I dag gjennomgår vi…1.divisjon 2014!

Sesongen 2014 er over, fasiten er gitt. De norske lagene er nå i off-season i kjølvannet av en 1.divisjonssesong som ble svært jevn og til tider uforutsigbar, inklusive en høydramatisk NM-finale som levde opp til de aller flestes forventning om hva en finale skal være på banen. Så gjenstår det riktignok å prestere på et høyere nivå utenfor banen, ref. hva som skjer i et land som Polen (noe vi skal komme tilbake til), slik at publikum i større grad skjønner at det finnes idrettslige prestasjoner verdt å ta nærmere i øyesyn!

I denne artikkelen tar vi et tilbakeblikk på sesongen, hvor vi også kikker innom våre spådommer gitt før sesongen. Du finner det sistnevnte her.

Lagene som spilte i år var:

• Eidsvoll 1814’s (7-2): Vi var forberedt på at Eidsvoll 1814’s hadde et sterkt lag, men at de skulle være såpass dominerende gjennom sesongen var likevel overraskende. Det ble ett overraskende tap for Vålerenga Trolls i tillegg til tap i finalen, men utover det virket de å ha god kontroll på alle andre kamper.
  Styrker: Det var som forventet definitivt power-running spillet. Men i dette lå lagspillet, koordineringen og samspillet. Defense var også solid, spesielt på run stopping.
  Sårbarhet: Kanskje det svakeste leddet i 1814’s var pass coverage på defense. Gode pasningslag gjorde det forsåvidt ganske ok mot Eidsvoll (Trolls slo dem, Domers gjorde seg ikke bort, Vikings tapte stort). Det var også slik 1814’s tapte finalen. Det er kanskje ikke så rart når Eidsvoll ikke hadde det farligste pasningsangrepet å øve mot heller. Men disse begrensningene i pasningsangrepet ble gjort godt opp for gjennom gode oppsatte play-action spill hvor favorittreceiverne (Søgaard, Hoel) som oftest var ledige.
  Øyeblikkene: Det var flere spillere som virkelig gjorde seg synlig på dette Eidsvoll laget, og øverst på tronen finner vi Kristin James 7 TDs i en og samme kamp, og Riley «The Man of Steel» Bowen sine stopp på 4th down. Geir Kristian Hoel sine nådeløse løp. Eidsvoll sin offensive linje sin dominanse som kanskje aller best kom til syne i kampene mot Nidaros Domers og Oslo Vikings, og spesielt har vi trukket fram left guard Jan-Henrik Bogen som kombinerer størrelse, bevegelighet og fotballforståelse på en nesten unorsk måte. Og ikke minst cornerback Thomas Jansrud sitt spill mot Vålerenga Trolls i siste kamp. Men vi skal også trekke fram to fantastisk timete og vellykkete trickspill.

  

• Kristiansand Gladiators (7-2): Ikke lenger tapende NM-finalist. Denne gangen NORGES BESTE LAG!!! Og det vel fortjent. De var langt nede midtveis med tap mot Eidsvoll 1814’s og Lura Bulls i Kristiansand. Men så skjedde det noe med laget: de vant resten av kampene sine, overbeviste mot Oslo Vikings og avgjorde med god margin mot Lura Bulls i returoppgjøret. Trenden fortsatte helt til finalen hvor hentet inn 9 poeng på ett quarter og vant NM på en helt utrolig måte.
  Styrker: Først og fremst evnen til å sette inn et ekstra gir da det trengtes, virkelig – som lag – å «go the distance, the whole nine yards, win the game of inches» osv. Lagmessig visste vi at run defenset til Kristiansand var solid, spesielt anført av defensiv linje men det var litt overraskende at dette ikke ble avgjørende før mot slutten av sesongen, og spesielt finalen. Videre var run offense temmelig solid, bak en, som oftest, knallhard Mike Garza, selv om Garza hadde noen avgjørende feil i løpet av sesongen. Vi skal heller ikke glemme Gladiators special teams, som var solid gjennom hele året. Justin Richard var sannsynligvis den beste long-snapperen i landet der han snappet og spurtet ned banen. Gladiators så svært få returer mot seg på punt.
  Sårbarhet: Vi spådde offense som en sårbarhet, ettersom laget manglet playmakere. Og lenge så det ut til at vi fikk rett. Vi ble ikke overbevist over 30 scorete poeng mot underdogs Domers eller Trolls i sine respektive første kamper, for mot lagene Gladiators virkelig skulle slå, 1814’s og Bulls, ble det til sammen en enslig TD å se tilbake på totalt. Likevel endret dette seg underveis i sesongen, spesielt tilveksten med Marcial Williamson løste opp en del og ble avgjørende for NM tittelen i seg selv.
  Øyeblikkene: NM finalen uten tvil og spesielt Marcial Williamson sin touchdown catch 8 sekunder før slutt som avgjorde kampen. Men det var flere nøkkel-øyeblikk i denne kampen: Benjamin Øien sin toetip catch som satte opp TD’en, Mike Garza sin første TD hvor han brøytet seg gjennom det som var av Eidsvoll spillere, til Tony Flaens spill på defense der han gang på gang dominerte i backfield. Og ikke minst unge og talentfulle Vetle Pedersen Fosser som stoppet Kristin James ved flere anledninger egenhendig i finalen.

  

• Lura Bulls (4-4): Vi fikk ganske så rett om dette laget. De viste mye potensiale, men slet med samspillet og var svært skadeutsatte. Alt slo til. Lura Bulls vil bli husket for todeling av sesongen: En for de fire første kampene, en for de fire siste kampene. Det skal sies at Lura Bulls sine 4 første seire inneholdt tre kamper avgjort med en TD’s differanse; så nærme var Bulls en 1-6 sesong. Både Oslo Vikings, Nidaros Domers og Lura Bulls var marginer unna fra å slå Stavangerlaget. Men samtidig kan man si at tapene mot Trolls og Eidsvoll godt kunne gått andre veien om Bulls hadde greid å holde toppnivået sitt. Det var ingen tvil om at tapet av Reed Gottula etter tre kamper var avgjørende. Men når alt dette er sagt, var Bulls bare en touchdown unna en NM-finale!
  Styrker: Ingen lag i Norge var betydelig bedre enn Bulls dette året. Semifinaletapet mot Gladiators kunne gått andre veien, med 1 TDs tapmargin. Enkeltspillernivået var upåklagelig, med Jonathan Evans som motoren på både offense og defense, fram til «The Terminator» ble skadet før Trolls kampen. I Gottula sitt fravær ble Simon Sommerfeld svært viktig for angrepet, mye på grunn av hans evne til å kunne gjøre ting på egenhånd. Forøvrig var nok Lura Bulls sitt defense, på sitt beste og skadefritt, muligens det beste i Norge, selv om de var noe sårbar mot pasningstunge lag.
  Sårbarhet: Samspillet i laget ble aldri helt det som skulle til. Skader gjorde også sitt for å ødelegge for stavangerlaget, da spillere måtte ta nye posisjoner. Og selvfølgelig tapet av sentrale skikkelser som Gottula underveis i sesongen virket å være avgjørende.
  Øyeblikkene: Det største øyeblikket var nok uten tvil Eric Badens force fumble på 1 yardlinjen på kampens siste spill i seieren mot Kristiansand Gladiators. Det er ikke så ofte kan man peke på en persons innsats som avgjør en kamp på den måten. Utover dette var Jonathan Evans sine solide løp og stopp av løp kilde til flere gode øyeblikk, og til slutt Simon Sommerfelds løp som etterhvert ble svært så viktig.

  

• Nidaros Domers: (1-6) Vi forutså at Nidaros Domers ville være noe svakere enn tidligere sesonger, og det føler jeg vi fikk rett i selv om Trondheimslaget viste god moral og optimisme, noe som er en styrke i seg selv. At angrepet skulle være lagets store styrke var ganske så tydelig. Vi hadde kanskje forventet mer ut av forsvaret, de slet med å demme opp for noen lag denne sesongen. Domers var heller ikke spesielt nær lagene over seg heller. Greit nok, de slo Trolls med 3 poengs margin, og tapte mot Bulls med 6 poeng. Men utover dette var tapene mot Kristiansand, Eidsvoll og Oslo Vikings ganske så solide.
  Styrker: Vi sa på forhånd at Dustin Hawke kom til å være den viktigste enkeltspilleren på noe lag denne sesongen, og det mener vi var riktig. Utover sesongen tok Hawke mer og mer ansvar både på bakken og gjennom luften, og med en selvofrende spillestil sto han opp for trønderlaget. Det hjalp at receiverne Nicolai Nørstrud og Johan Magnusson steppet opp, samt å ha en såpass dominerende runningback i Sondre Vik Furuseth.
  Sårbarhet: Vi tvilte på Domers defense, og det stemte nok bra. Domers slet med å demme opp for alle lag de spilte mot. De var på ingen måte uten dyktige spillere; eksempelvis viste Øyvind Rein og Kristian Bjørnsen at de kan hamle opp med landets beste spillere. Men som en enhet ble de litt for svake i samtlige nivåer av forsvaret.
  Øyeblikkene: Uten tvil seieren mot Vålerenga Trolls og Dustin Hawkes selvofrende spillestil i den kampen. Men vi skal heller ikke glemme spillet mot Lura Bulls, spesielt i første omgang, førsteomgangen mot Oslo Vikings i Trondheim, og måten den forholdsvis jevne kampen mot Eidsvoll 1814’s der de evnet, bedre enn de fleste, å stagnere Kristin James. Men det holdt ikke i hele kamper…

  

• Oslo Vikings: (3-5) Dette er vel laget vi bommet mest på. Vi hadde virkelig innbilt oss at Vikings var i stand til å vinne mesterskap: Med trener med erfaring fra toppen i Europa, to importer fra 2012 sesongen som tok dem hele veien forrige gang, laget med flest spillere på landslaget, Norges mestvinnende juniorprogram de siste årene, lå det meste tilrette for gode resultater. Slik gikk det ikke. Vikings var merkbart dårligere enn Eidsvoll og Kristiansand, jevngode med Lura Bulls, og bedre enn Nidaros Domers og Vålerenga Trolls. Slik blir det 4.plasser av. Og semifinalekampen mot Eidsvoll 1814’s bekreftet akkurat dette. Vikings er nok skuffet, men få klubber i Norge har et bedre utgangspunkt for forbedring.
  Styrker: Da pasningsangrepet endelig satt, så satt det virkelig bra. Vikings kunne score fra hvor som helst på banen, og kombinasjonen Mann / Ford var livsfarlig. Da David Saul også kom inn, ble dette bare forsterket. I et slik angrep passet runningbacktyper som Lorenzo Proctor og Vegard Tysse svært bra.
  Sårbarheter: Defense var svært så passive første halvdel av sesongen. Det kom seg utover i sesongen. Men det var vondt å se på at Vikingstrenerne tok grep etter grep, uten å mestre å stoppe motstanderen. En form for maktesløshet. Interceptionstatistikken til Derek Mann var også usedvanlig høy, og gjorde det vanskelig for hele laget.
  Øyeblikkene: Uten tvil de to kampene mot Nidaros Domers, der Vikings virkelig spilte toppfotball med gode prestasjoner på begge sider av banen. Det var også her pasningene til Ford viste seg hvor farlig de kunne være. Kampen mot Vålerenga Trolls var kanskje det største enkeltøyeblikket, mest på grunn av kampens rammer: 16.mai kamp «Friday Night Lights» med over 700 tilskuere til stede på Frogner, hvor tilskuerne fikk se en svært jevn og god fotballkamp med hjemmeseier. Det må ha vært en solid og god følelse!

  

• Vålerenga Trolls (2-5): Vålerenga Trolls var tilbake i toppserien med ny motivasjon og styrke. Vi ønsket dem velkommen tilbake der de hørte hjemme og plasserte dem på bunn. Slik gikk det ikke, og totalt sett må serien sees på som en opptur for dette laget. Det ble to (i utgangspunktet usannsynlige) seire mot Eidsvoll 1814’s og Lura Bulls. Og det kunne fort vært to seire til, mot Nidaros Domers og Oslo Vikings, om vinden hadde blåst ørlite forskjellig. For et lag som skulle greie seg uten importer må dette sies å være en liten prestasjon. Nå skal det sies at Scott Boer er en import som har blitt værende, og fortsatt god nok til å være en meget solid QB denne sesongen.
  Styrke: Vi var forsiktig med å spå styrker på Trolls før sesongen. Det var to elementer vi trakk fram, og begge ble avgjørende: Det ene var stallstørrelsen som gjorde laget mindre utsatt for skader og frafall. Trolls manglet rundt 15 spillere totalt da de slo Eidsvoll 1814’s i siste kamp. Det andre var pasningsangrepet som var «lovende». Det var langt mer enn lovende; det svært så solid. Petter Thorp og Haakon Rønning var to spesielt spennende receivere som gjorde mye bra. Begge er høye og med god fart. Og Scott Boer var dyktig til å nå dem. Runningback Eirik Arnesen tegnet seg også opp som en svært viktig spiller denne sesongen.
  Sårbarhet: Defense var generelt sett den store verkebyllen for laget og vi spådde at mye kom til å henge på skuldrene til Enersen og Nygaard. Nye spillere plukket derimot opp tråden og gjorde defense mindre sårbar, men totalt sett slapp defense inn for mange poeng til å hevde seg høyere oppe på tabellen.
  Øyeblikkene: Aller mest var det Eirik Arnesens ping-pong spill inn i endzone i ekstraomgang som avgjorde kampen mot Eidsvoll 1814’s. Defense slapp inn for mange poeng denne sesongen, men spillet deres mot Lura Bulls i Oslo var avgjørende for å sikre seieren. Og ikke minst Tron Christian Enersens stopp av Jonathan Evans på 4. og kort mot Lura Bulls i Stavanger var ingenting annet enn magisk.

Oppsummeringsmessig så vi for oss at ligaen skulle ende slik:

1. Oslo Vikings (6-1)

2. Eidsvoll 1814’s (5-2)

3. Kristiansand Gladiators (4-3)

4. Lura Bulls (4-3)

———————————————–

5. Nidaros Domers (2-5)

6. Vålerenga Trolls (0-7)

Den endte opp slik:

1. Eidsvoll 1814’s (6-1)

2. Kristiansand Gladiators (5-2)

3. Lura Bulls(4-3)

4. Oslo Vikings (3-4)

———————————————–

5. Vålerenga Trolls (2-5)

6. Nidaros Domers (1-6)

Her er regnskap over hva vi trodde underveis:

• Oslo Vikings vinner første kamp mot Eidsvoll på hjemmebane, hvor Coach Buffum ikke helt vet hva som møter ham. Men i returmøtet tar Eidsvoll hevn. Vikings vinner resten av kampene.
  Svar: Nei, Eidsvoll var altfor solide i samtlige oppgjør og vant med klar margin over Vikings. Men like overraskende var det solide tapet mot Kristiansand Gladiators. Vikings hadde en god sjans å slå Lura Bulls i Stavanger, men maktet ikke det heller. Vi bommet bra på Vikings gitt.
• Eidsvoll 1814s taper første oppgjør mot Vikings og vinner neste. Men merk bortekamp i Kristiansand 11.mai; da snubler de mot sørlendingene.
  Svar: Eidsvoll snublet ikke i en eneste kamp før de møtte Vålerenga Trolls i i siste seriekamp. Langt mer solid enn opprinnelig forventet, til tross for at de baserte seg på en oppskfrift alle lagene hadde sett året før. At det ikke ble NM seier i år var, når alt kom til alt, forskjellen på en inch den ene eller andre veien…. så lite skulle bety så mye.
• Lura Bulls vinner oppskriftsmessig mot Domers og Trolls x 2, og utveksler hver sin seier med Kristiansand.
  Svar: NESTEN riktig, foruten det overraskende tapet borte mot Vålerenga Trolls. Ellers var alt spot-on. Tok en bedre plassering enn forventet.
• Kristiansand Gladiators snubler i en kamp mot en antatt dårligere motstander, sannsynligvis bortekampen mot Domers 27.april, men overrasker og slår tilbake med seier mot Eidsvoll på hjemmebane 11.mai. Utveksler en seier hver mot «team to beat» Lura. Bedre poengforskjell skiller Gladiators over Bulls pga solid forsvar.
  Svar: Gladiators «snublet» ikke i noen kamp, og de slo heller ikke Eidsvoll (før det virkelig gjaldt) og endte opp med en seier mer enn vi trodde. Kom, som forventet, over Bulls på tabellen. Nådde, og vant, NM finalen, noe vi ikke hadde spådd. Ikke ekstremt overrasket, men det var to andre lag vi hadde sett for oss skulle være bedre.
• Nidaros Domers slår Vålerenga Trolls samt en heldig seier mot et annet lag, antagelig mot Kristiansand på hjemmebane den 27.april.
  Svar: Det ble ingen «heldige» seire, bare en forventet seier mot Trolls. At Domers endte sist på tabellen var dårligere enn vi hadde forventet fra et tilsynelatende mer erfarent lag enn det Trolls var.
• Vålerenga Trolls Tror de går seiersløse gjennom sesongen, men kan slå Domers på Jordal den 1.juni når rookiene begynner å bli varme i trøyen, og trønderstudentene er opptatt med eksamen. Time will show. Nok til å gjøre sesongen til en opptur.
  Svar: De gjorde spådommene til skamme og slo både Bulls og 1814’s. Og kunne potensielt hatt to seire til…. ettersom vi spådde dem til 0-7 og sisteplass var 2-5 og 5.plass veldig mye bedre.

SEMIFINALER:

• Eidsvoll 1814’s – Oslo Vikings 62-25.
  Vår spådom: Vikings – Bulls 28-20.
• Kristansand Gladiators – Lura Bulls 14-6.
  Vår spådom: 1814’s – Gladiators 10-7.

 

FINALE:

• Eidsvoll 1814’s – Kristiansand Gladiators 21-24.*
  Vårt tips: Oslo Vikings – Eidsvoll 1814’s 33-21

 

Hva trodde vi skulle skje for at prognosen IKKE skulle inntreffe?

• Skade på nøkkelpersoner som Kristin James (Eidsvoll) eller Dustin Hawke (Domers) vil sette disse to lagene langt bak.
  Svar: Kristin James gikk ned med skade midtveis i sesongen. Eidsvoll vant mot Kristiansand Gladiators selvom. Dustin Hawke holdt seg stort sett frisk selv om han utsatte seg for mye fare med en selvofrende spillestil.
• QB Derek Mann hos Vikings greier ikke utnytte fordelen og styrkene rundt seg, eller Oslo Vikings sitt offense setter standarden for sent i sesongen. Oslo Vikings kan fort falle ned på en 4. plass.
  Svar: Dette inntraff 100%. Oslo Vikings sitt angrep kom ikke i gang før i kamp 3. Og selv etter dette var det svært volatilt. Og Vikings falt ned på en 4.plass.
• Kristiansand Gladiators evner å holde fokus fra begynnelse til slutt i sesongen, og greier å ta ut eget potensiale på banen, i hvert spill, der det skal og på den måten presterer bedre enn hva tidligere sesonger har vært tilfelle. Da ser vi Gladiators blant topp 3 lagene.
  Svar: Fra kamp 4 var det nettopp dette som skjedde. Og Gladiators endte opp som #2, og vant finalen.
• Lura Bulls får laget til å klikke fra første sekund, profilene innfrir forventningene, laget greier å holde eget forventningspress nede, og en tynn offensiv linje greier å holde stand gjennom hele sesongen. Bulls kan da være blant topp 2 lagene.
  Svar: Dette skjedde ikke. Det vil si, de fleste innfridde i utgangspunktet men frafallet underveis av nøkkelpersonell ble for tungt for resten av laget å bære. Og Bulls endte, som forventet, under topp 2 lagene.
• Nidaros Domers takler store omskiftninger i laget, offensiv linje greier å gi Dustin Hawke tid, og receiverne innfrir som i tidligere sesonger. Domers kaprer fjerdeplassen etter en heldig seier mot Lura eller Kristiansand (eller Eidsvoll!).
  Svar: Dette skjedde heller ikke, men ikke på grunn av offensive linjen men gjerne heller fordi laget slapp inn for mange poeng selv om angrepet presterte bra. Domers var tross alt bare en kamp unna sluttspillplassering til slutt (mot Oslo Vikings i siste kamp).
• LAG KLUDRER DET TIL UTENFOR BANEN OG GIR FORBUNDET PÅSKUDD TIL Å TREKKE NOEN POENG, SEIRE ELLER TILDELE TAP! LES KAMPREGLEMENTET FOLKENS!!!
  Svar: Selvfølgelig skjedde dette, men langt mindre enn tidligere. Man merket nok at Bergen Storm ikke spilte i år, ja.

Hendelser vi garanterer kommer til å inntreffe i årets sesong:

• En dårlig snap på punt kommer til å avgjøre utfallet av en kamp.
  Svar: Tja, Trolls sitt tap mot Lura, og Lura sitt tap mot Trolls begynte hvertfall med dette.

• Tre eller flere kamper vil være avgjort innen en field goals forskjell.
  Svar: Kampene var jevne, men bare to kamper ble avgjort med så tett målforskjell (Vålerenga Trolls vs Nidaros Domers 18-21, og Eidsvoll 1814s vs Vålerenga Trolls 27-28).

• Antall field goals truffet vil fortsatt være under 50%.
  Svar: Dette er vi usikker på. Mellom Oslo Vikings og Vålerenga Trolls den 16. mai ble det sparket 10 for 10 av PAT og FG.

• Completion rate på QB’ene vil være over 50%, i snitt.
  Svar: Det var det sannsynligvis, hvor Dustin Hawke (Domers) og Scott Boer (Trolls) trakk opp snittet betydelig, med Derek Mann (Vikings) på en god tredjeplass. Eivind Brekke (1814’s) og Dimitar Sevdin (Gladiators) var svært variable og endte nok rundt 50% completion rate, mens det er vanskelig å si hvor Bulls kombinasjonen Reed Gottula / Simon Sommerfeld / Pål Dannevig endte. Det var ikke for mange pasninger på det laget totalt sett.

• Minst ett lag må finne erstatter til sin 1.string QB. Kristiansand og Nidaros får håpe det ikke blir dem.
  Svar: Det ble Lura Bulls, da Reed Gottula måtte dra tilbake til USA, og ble erstattet av Simon Sommerfeld og Pål Dannevig. Vålerenga Trolls Scott Boer ble forøvrig erstattet i tre kamper totalt på grunn av skade, hvor Atle Haaland og Kasper Tveter overtok. Alle lag hadde minst to quarterbacks under center gjennom sesongen, med unntak av Eidsvoll 1814’s.

• Hatoppgjør nummer to i årets liga blir mellom Lura Bulls og Kristiansand Gladiators. De får vi to av.
  Svar: Det ble hatoppgjør, men vi fikk tre av disse oppgjørene. Harde, tette og gjevne, hvor Lura Bulls vant den første, mens Gladiators tok hevn i de to siste.

• Hatoppgjør nummer en blir mellom Oslo Vikings og Eidsvoll 1814’s. De får vi tre av.
  Svar:Vi fikk tre av disse oppgjørene også ja. Eidsvoll var rimelig dominerende i samtlige.

• Importene kommer fortsatt til å dominere norsk 1.divisjon.
  Svar: Absolutt, så betydelig. Spesielt Kristin James, Riley Bowen (begge 1814’s), Jonathan Evans (Bulls), Cody Smith (Gladiators) og Dustin Hawke (Domers) var svært dominerende i år. Finalen ble avgjort på et nydelig kast fra Dimitar Sevdin til Marcial Williamson, begge dual passport importer for Gladiators. Forøvrig; Kristiansand Gladiators stilte på det meste med 6 importer på banen samtidig.
  Når dette er sagt var det svært mange norske spillere som sto fram som særdeles viktige for sine egne lag, f.eks Hoel, Nørstrud, Enersen og Flaen.

• Kristin James (1814’s) blir mestcorende enkeltspiller.
  Svar: Åja! Ingen andre var i nærheten i gang. To kamper med 5 TD’s, en kamp med 7 TD’s, scoret i alle kampene han spilte i.

• Eric Ford (Vikings) blir mestscorende norske spiller.
  Svar: Vi har ikke telt opp med det er godt mulig dette stemmer. Geir Kristian Hoel (1814’s) var i så fall i nærheten, sammen med Petter Thorp, Haakon Rønning (begge Trolls) og Nicolai Nøstrud (Domers).

• Minst ett lag vil bli trukket i seriepoeng på grunn av å ikke ha imøtekommet kampreglementet.
  Svar: Det var allerede gitt. Både Gladiators og Bulls var trukket ett poeng før serien begynte på grunn av manglende dommere.

• Som en avsluttende kommentar vil vi si at denne sesongen, mer enn noen, vil vinneren av årets liga være det laget som greier å utvikle seg best i løpet av sesongen, fremfor de som stagnerer eller faller fra. Vi tror dette er Oslo Vikings.
  Svar: Vi fikk rett på kommentaren. Men det ble ikke Oslo Vikings, det ble Kristiansand Gladiators. Deres utvikling fra halveis gjennom sesongen var formidabel. Og alt ble bevist med et 9-poengs comeback med 4 minutter igjen på klokken i NM finalen i 30 varmegrader og steikende sol.

Takk til alle lagene, alle spillere, alle trenere, alt støttepersonell, alle fans. Det har vært en fantastisk sesong vi har vært heldig å få lov å dekke. Vi gleder oss til neste år 🙂