I en nylig podcast har dommersituasjonen i Norge vært tatt opp. Den er et stort tema på ledermøtene hvert år. Sporten vår vokser, flere lag deltar, og dermed kreves det flere dommere. De siste årene har man balansert på kanten, det er så vidt at ikke opptil flere kamper har blitt avlyst på grunn av dommermangel. Det som har reddet situasjonen er at enten har lag trukket seg, eller at man har dømt kampen med for få dommere. I tillegg kommer det ofte høye ekstra utgifter når man noen ganger må fly inn dommere i siste liten når noen andre har trukket seg fra en kamp man var satt opp på, og det ikke fantes reserver i nærområdet.
Podcasten kan man høre her og liten diskusjon om serieoppsettet og dommersituasjonen i 2017 her.
Klubbenes krav
Amerikansk fotball er en krevende sport når det gjelder dommere. Selv på det laveste nivået trengs det 4 dommere. Og jo høyere nivå, jo flere dommere per kamp, opptil 8 som man nå noen steder har. I 1. div. senior og Eliteserien er det minimum 6, mens i sluttspillet 7.
For å sikre at antall dommere i Norge er nok til å dekke alle kampene setter kampreglementet krav til hvor mange dommere hver klubb må ha lisensiert per kalenderår.
For å kunne stille lag i seriesystemet må en klubb ha 3 lisensierte dommere for det første laget de har, pluss 2 til for hvert lag som deltar i seriespill samme halvår. For klubber som har lag med i Eliteserien eller 1.-divisjon senior er grunnkravet 4 lisensierte dommere istedenfor 3.
Eksempel:
Stiller en klubb et seniorlag i 2.-divisjon (vår) og et U19-lag (høst) trenger klubben 3 lisensierte dommere.
Stiller en klubb et seniorlag i Eliteserien (vår) og et U17-lag (vår) trenger klubben 6 lisensierte dommere.
I teorien skal dette holde, men i praksis er det flere problemer, som vi kommer tilbake til. Men ett av problemene er den store mengden dommere som gir seg etter kun 1-2 år.
Dermed er det ikke nok at hver klubb bare har et visst antall dommere, men også at de har noen som holder på over flere år. Så det er også satt krav at hver klubb skal ha ha dommere som ikke bare har laveste lisensnivå (D), men også har dommere som har klatret på dommerstigen, med unntak av nye klubber.
Straffen for å ikke overholde dommerkravet er bøter, trekk av poeng, eller å bli nektet seriespill. Disse sanksjonene har da også blitt brukt.
Tallenes tale for 2016, og hva trengs i 2017
Vår ’16:
- Antall grunnseriekamper: 87.
- 9,8 kamper per helg i snitt.
- 52,2 dommeroppdrag per helg i snitt.
Høst ’16:
- Antall grunnseriekamper: 52.
- 5,2 kamper per helg i snitt.
- 25 dommeroppdrag per helg i snitt.
Størst utfordring for å få nok dommere er merkelig nok på høsten. Da er det bare halvparten så mange dommeroppdrag per helg i snitt som på våren, men likevel vanskeligere å få nok dommere. Hvorfor det? Ett av problemene kan være at de som har blitt dommer for å hjelpe klubben sin, kanskje litt motvillig, dømte nok kamper på våren til at de ble godkjente, og nekter å dømme på høsten.
Antall lisensierte dommere i 2016 er 89 stykker, hvorav 46 er på laveste nivå. Dette inkluderer de som tok kurs for første gang i 2016 og de som tok kurs i 2015, men ikke dømte nok kamper til å rykke opp. Det kreves 5 dømte kamper for det. Men:
Bare 9 av de 46 dommerne dømte minst 5 kamper i 2016.
Det betyr at andelen urutinerte dommere vil fortsatt være meget høy.
Så hva gjorde at det gikk rundt (så vidt)? De erfarne, B og A, har høy belastning med 16,3 og 22,9 kamper i snitt. C og D har 8,7 og 3 i snitt… I tillegg er det noen enkeltpersoner som har hatt mulighet og lyst til å ta veldig mange kamper (over 40). Men hvor lenge varer dette?
89 dommere på 52 dommeroppdrag høres ikke ut som et problem, men det er det faktisk. Dette er fra en av lørdagene på våren:
- 27 oppdrag.
- 24 dommere dømte, 65 var utilgjengelige. (Altså det var kamper som gikk med færre dommere enn det det bør være på det nivået.)
- Av de 65:
- 23 hadde kamp selv (spillere/trenere).
- 13 forhåndsvarslet fravær.
- 29 stod som ledige, men: 7 jobbet, 5 var skadet, 3 på reise, 2 familierelatert, 12 svarte ikke.
Vår ’17: (Høst 17 er for tidlig å snakke om ennå, da påmeldingsfristen for lagene ikke er ute ennå, og serieoppsettet da følgelig ikke finnes.)
- Antall grunnseriekamper: 96.
- 10,3 kamper per helg i snitt.
- 56,4 dommeroppdrag per helg i snitt.
- Antall dommere hvis alle klubber overholder kravet: Minst 90.
Flere kamper per helg og flere dommeroppdrag per helg. Det gikk akkurat våren 2016, hva med våren 2017?
Utfordringene
- Antallet vi har er minstemål, og forutsetter at hver dommer dømmer et visst antall kamper. Selv om de gjør det er det sårbart om noen skulle bli syke eller ikke kan stille opp av andre grunner. Da blir det automatisk også verre hvis en merkbar andel av dommerne faktisk ikke dømmer et minimum av kamper.
- Ikke alle klubber klarer å sende nok folk på kurs. Av erfaring stryker en god del. En klubb uten dommere som har krav om 5 dommere bør sende minst 6, kanskje til og med 7.
- Mange holder på bare 1-2 år. Kan være flere årsaker til det:
- Man oppdager at det ikke er morsomt, eventuelt at man må legge ned mer tid enn man trodde.
- Man begynte fordi klubben manglet dommere. Nå har man dømt minste antall kamper, så nå er det noen andres tur.
- Mange er spillere/trenere, og er ikke tilgjengelige når de burde være det.
- Noen jobber i helgene.
Vi må få flere dommere som fortsetter over mange år, og som satser litt på dømmingen. Hva må til?
Mine tanker
Jeg har vært kursholder på nybegynnerkursene i en god del år, og har vært med på overgangen fra bare ei teoretisk helg til ei teoretisk helg + ei praktisk helg.
Innføringen av den praktiske helga mener jeg har hatt god effekt. Der får man ihvertfall litt innføring i hvordan det er å være på banen før man kommer til sin første kamp. Dog betyr det at når man skal bli dommer må man sette av to hele helger for kurs. Så kommer teoritesten som varer over ei uke.
En vanlig kritikk av dommerkursene er at det er veldig mye å lære og huske, og at det må legges ned mye tid. Noen ganger har spørsmålet om vi krever for mye etter nybegynnerkursene dukket opp.
Det er et interessant spørsmål det, men vi må tenke på hvilket minstenivå det bør være på en dommer før denne personen dømmer sine første kamper. I en tidligere spalte er det beskrevet litt om oppgavene til hver dommer under en kamp, og blant annet om at hver dommer har sine områder på banen de skal fokusere på. Man kan ikke forvente at en annen dommer også skal fokusere på den ferske dommerens områder samtidig som han eller hun skal følge med på sine.
Altså, en helt fersk dommer må kunne klare noen helt grunnleggende oppgaver i sine første kamper. Man kan ikke forvente at andre hjelper til på det. Dette går jo selvfølgelig på spillernes sikkerhet også.
Dermed kommer man fram til et minstekrav om hva en ny dommer bør beherske, og dette nivået bør et nybegynnerkurs etterstrebe å få fram. At amerikansk fotball er en komplisert sport hjelper heller ikke til. Å dømme amerikansk fotball er faktisk ikke for alle!
Nivået som DRU har sagt er minstekravet er også med hensyn på at ferske dommere kommer til å bli satt opp på høyeste nivå i U17 og U19 og til og med på seniorkamper.
Skulle man ha hatt mindre krav på nybegynnerkursene måtte vi etter min mening ha hatt mange flere kamper på lavere nivå som U15/U13, eventuelt lavere divisjoner i U17/U19. Dette har vi som kjent ikke.
Det er mye som skal gås gjennom, og da må man også forvente at helt grunnleggende kunnskaper om spillets gang er kjent.
Observasjoner jeg har gjort meg:
- Grunnkunnskapene om sporten når man kommer på dommerkurs er for lav for mange.
- Hva betyr 1&10? Hvorfor punter man på 4. forsøk? Hva er en punt? Hva er et field goal?
Dette er spørsmål som mange ikke vet svaret på når de kommer. Da er det lang avstand opp til det nivået som kreves etter kurset.
- Hva betyr 1&10? Hvorfor punter man på 4. forsøk? Hva er en punt? Hva er et field goal?
- Folk vet ikke hva de går til. Det er mye som kreves for å bestå. Selv etter to helger med kurs må det påregnes mye egne studier for å klare testen.
- Sliter man med å tilegne seg kunnskap ved å studere selv, ja da sliter man her også.
- Klubbene er opptatt av å få sendt noen på kurs slik at de oppfyller kravet, og sender folk som hverken har lyst, evne eller forutsetninger for å dømme aktivt.
- Er det nedprioritert å finne de rette folkene? «Tvinger» man noen på kurs når fristen nærmer seg?
- De som kun gjør det for at klubben ikke skal straffes dømmer gjerne kun det minste antall kamper de trenger, så er det stopp.
- Kun 9 av 46 D-dommere dømte nok kamper i 2016 til å automatisk rykke opp til C, det vil si 5 kamper.
- For å telle med på en klubbs dommerkvote må en dommer i 2017 dømme minst 3 kamper.
- Mange er både spiller og dommer samtidig. Naturlig nok prioriteres det å spille, dog en fordel er at man har ofte gode grunnkunnskaper når man kommer på kurs.
Jeg tror at mye er gjort om det legges ned mer arbeid i hvem de sender på kurs. Å sende folk som ikke er interesserte, eller som sjelden vil være tilgjengelig, til dette gjør til at det er en alt for stor omskiftning fra år til år, og at for få tilegner seg den erfaringen det trengs for å stige i gradene. Dette går egentlig mest utover lagene selv siden dommere med liten erfaring må dømme høyt oppe i systemet. Det er liten vits i å klage på for dårlige dommere hvis man ikke har tenkt over hvem man sender på kurs.
Man kan selvfølgelig spørre seg om det er andre grunner til at så mange velger å ikke fortsette, og det er nok flere svar enn at ikke rette personer ble sendt på kurs.
Burde DRU gjort noe mer for å holde på folk? Burde det vært en bedre oppfølging fra erfarne dommere osv?
Disse spørsmålene jobbes det med, og flere forslag har kommet. Men har du forslag så gjerne kom med dem. Sporten vår trenger at alle muligheter prøves.
Og forresten…. informasjon om vårens kurs er nå ute her.