Hei, Hei alle sammen. Jeg tenkte å snakke om et tema som kanskje ikke treffer alle, men noe som jeg tror alle kan lære av.
Det korte svaret på innledningsspørsmålet er nei. Jeg vil starte med å si at jeg har hatt denne tanken selv mange ganger, og hadde nok sluttet for lenge siden hvis det ikke var for noen av de erfaringene og tipsene jeg kommer med her. Jeg kommer også til å fortelle om når det er greit å slutte å spille.
Er det slik at du ikke føler deg god nok, så spør deg selv hva det er du leter etter? For min egen del så var det når jeg kom tilbake til Lillestrøm Starfighters for et par år siden at jeg følte selv at jeg ble god. Da mener jeg at jeg klarte mer jevnlig å prestere på treninger og i kamper både på forsvar og angrep. Før var det kanskje en takling i ny og ne, ellers så var jeg bare en kropp eller «statue» i veien og «var» på banen.
Hva var det da som gjorde at jeg ble mer enn en «statue»? Nå når jeg ser tilbake så er det en god blanding av flere ting, som jeg kommer til å nevne komme inn på her.
La oss går rett på sak – og dette tror jeg de fleste både spillere og trenere kommer til å kjenne seg igjen i. Ta offseason på alvor!
Etter endt sesong har man en følelse på hva man kan jobbe med: Om det er å bli sterkere, jobbe med noe konkret som kondisen eller om det er noe teknisk spesifikt til din posisjon.
Min anbefaling er å sette seg ned skriv en liste med små mål som man kan oppnå gjennom sommeren eller vinteren. Det er viktig å sette seg mål som er oppnåelig og ha i tankene at det kommer til å være dager det er gørr kjedelig å trene.
For min del så var dette å få PT hjelp, så en shout out til Dennis Kahn. Det var ikke det at jeg trengte å bli sterkere, jeg trengte å se hvor sterk jeg egentlig var og kunne bli. Jeg har alltid vært en av de største gjennom min karriere, utenom det første året. Men i hodet var jeg ikke det. Da hjalp det å ha en nøytral tredjepart som kunne vise meg hvor mye styrke jeg egentlig hadde, og kunne oppnå. Samtidig hjalp PT til å skape treningsrutiner når jeg ikke hadde fotballen for å holde kroppen i gang.
Det er ikke slik at PT nødvendigvis er løsningen for deg, det er tross alt en KR-kostnad å tenke på. Heldigvis finnes det andre muligheter som kan sørge for å hjelpe når fantasien og kreativiteten setter grensene. Fjellturer, svømming, sirkel-trening hjemme eller i hagen med familie eller venner, kaste ball, osv. Er det slik at du ikke vet hva du kan jobbe med for å bli 1% bedre, da er løsningen enkel; spør! Bruk gjengen i laget som ressurs – de er også i offseason.
Dette tipset er uavhengig av offseason eller sesong. Gå til den treneren du har mest kontakt med ila trening eller kamp og spør; hva kan jeg bli flinkere til, hva kunne jeg ha gjort annerledes i denne situasjonen. Det som også er «gull» i vår digitale verden er at det er mulig å filme seg selv: På trening for å få et overordnet blikk på hva man gjør, kamper blir filmet og dette er et perfekt verktøy for å se på hva man gjorde på ulike spill og driller. Dette er viktig verktøy jeg mener alle lag og spillere burde bruke for å bli et bedre lag og spiller.
Når en kommer til i selve sesongen, så kan også spørre trenere hvorfor så mye som mulig. Spør hvorfor vi gjør denne øvelsen, hvilke situasjoner kan jeg bruke dette, hva er viktig å huske på når man gjennomfører dette i praksis. Det gjorde jeg mye, det ble en egen greie av det til slutt og det var ikke en komplett trening hvis det ikke hadde blitt stilt minst ett eller flere spørsmål. Ved å spørre får man svar og en helhetlig forståelse av spill og til selve idretten noe som du kommer til å tjene på senere.
Det viktigste spørsmålet du må stille deg selv er, «Syns jeg dette er gøy?»
Når det er sagt: Det viktigste spørsmålet du må stille deg selv er, «Syns jeg dette er gøy?» Hvis svaret er ja så må man aldri gi seg uten en kamp. Som jeg har nevnt i en artikkel tidligere, så er det aller viktigste for å lykkes med denne sporten å ha det gøy. Har man det ikke gøy, og en er sikker på det, da er det legitimt å vurdere å slutte – dette handler om ærlighet overfor en selv.
Til slutt tenkte jeg å si litt om hva som funket for meg i tillegg til å ha fokus på offseason: Før jeg startet med Football hadde jeg drevet med karate i Skedsmo Karate Klubb der lærte jeg mye om viktigheten av kroppskontroll og bevegelse, som er velkjent i fotball gjennom «low man wins». Det å forstå og ha dette i bakhodet når jeg begynte med fotball var definitivt et pluss for å jobbe med forståelsen av spill og utførelse. Jeg har alltid vært flink til å ta til meg spill, øvelser og teknikker. Kombinert med over gjennomsnittet høy fotball IQ (om jeg kan være ærlig), gjorde at jeg som oftest var på riktig sted til riktig tid.
Jeg oppnådde denne «tilstanden» ved å stille spørsmål, i tillegg til å se på når en utførelse ble gjort perfekt. Jeg lærer best ved å se, så dette var viktige faktorer som hjalp meg til å få til det tekniske.
Viljen til å ikke gi meg har nok også påvirket at jeg spiller den dag i dag, den samme indre viljen må du også finne; finn din «hvorfor». For meg var det fordi jeg ville ikke skuffe medspillere og trenere, men viktigst av alt var at jeg hadde venner på laget som jeg var stolt av å være en del av. Jeg var meg selv, jeg hadde noen å dele den samme interessen med, og jeg følte at jeg hørte hjemme et sted. Og så er jeg skrudd sammen sånn at jeg aldri, og kommer aldri til, å stoppe å stille spørsmål. Det er sånn jeg lærer, det er sånn jeg klarer å få følelsen for spillet, det er sånn jeg husker ting.
Til slutt vil jeg bare si; om du er en som kan kjenne seg igjen i dette jeg har skrevet her, stå på og ikke mist motet. Trenger du noen å snakke med så er jeg tilgjengelig, eller også en trener du stoler på. Ikke nøl med å sende melding på Facebook eller i kommentarfeltet.
Hold ut, ha hodet hevet og strekk deg etter å bli 1% bedre så løser det meste seg.