Vi skriver 6. februar i dag, hvilket betyr at vi markerer samenes nasjonaldag i denne delen av verden. I Nord-Amerika anslås det i dag at det bor cirka 30 000 samisk-amerikanere, men vi har dessverre ikke klart å finne noen som har gjort et merkbart innhogg i fotballens verden. Nord-Amerika har dog også sine egne urfolk, og i den anledning bestemte vi oss for å se på den største av dem alle – Jim Thorpe.
Jim Thorpe ble født i mai 1887 i Oklahoma. Han tilhørte Sac and Fox-stammen og hadde også navnet Wa-Tho-Huk, som oversatt betyr lysende sti. Thorpe var, og forblir, en av de største atletene i amerikansk idrettshistorie. I 1907 begynte han ved Carlisle Indian Industrial School, et universitet spesielt laget for indianere. I utgangspunktet var Thorpe en friidrettsutøver, men han ønsket å prøve seg på skolens fotballag og fikk etter hvert lov til det. Treneren til Carlisle på dette tidspunktet var ingen ringere enn Pop Warner, kanskje fotballhistoriens mest banebrytende trener. Thorpe var den ledende spilleren på laget og hadde rollen som både running back og defensive back i tillegg til at han tok seg av alle former for spark. I 1911 hadde Thorpe æren av å score samtlige 18 poeng da Carlisle stod for en av tidenes overraskelser med en seier 18-15 over det daværende storlaget Harvard. Året etter var han kaptein på Carlisle da de blant annet slo et Army-lag med den fremtidige presidenten Dwight D. Eisenhower på laget.
I 1912 vant han også gull i femkamp og tikamp under OL i Stockholm. Medaljene ble dog senere fratatt ham etter at det ble avslørt at han hadde spilt halvprofesjonell baseball noen år tidligere og dermed ikke var som en amatørutøver å regne. Senere skulle han spille både profesjonell baseball og basketball, i tillegg til, så klart, fotball.
Thorpe var en superstjerne uten like. Da han ble hentet inn til Canton Bulldogs i 1915 steg tilskuertallene fra 1200 til 6000 og senere til stadionkapasiteten på 8000. Bulldogs var et av de dominerende lagene i Ohio rundt den tiden, og et sentralt lag i opprettelsen av NFL i 1920. Jim Thorpe var også sentral der, og var ligaens president ansikt utad i NFLs første år. Senere endte Thorpe opp med å spille noen år for Oorang Indians, et lag som bestod utelukkende av indianere. Til tross for at Thorpe var NFLs første virkelige superstjerne og det største navnet innen amerikansk idrett på 10- og 20-tallet klarte han dog aldri å vinne et NFL-mesterskap.
Historien til Thorpe er også ikke bare rosenrød. Han opplevde mye ufin rasistisk behandling i løpet av karrieren. Medieomtalen av Thorpe, spesielt i løpet av collegetiden og da han spilte for Oorang Indians, spilte ofte på hans bakgrunn og fremstilte ham som en villmann i opposisjon til hvit kultur. Kanskje var dette bare et uttrykk for hans samtid, men samtidig er det usikkert hvor mye lengre vi er kommet i dag med tanke på diskusjonen som til stadighet går rundt laget i Washington og andre urfolksmaskotter som benyttes.
Thorpes liv endte også i en personlig tragedie. Han utviklet alkoholisme og døde i fattigdom i en alder av 65.
Etter Jim Thrope har det vært få urfolksamerikanere i NFL å se opp til. Joe Kapp, som ledet Minnesota Vikings til Super Bowl IV, er et hederlig unntak, men han ble aldri en stor stjerne i NFL. Ting ser dog ut til å forandre seg i positiv retning i nyere tid, med et par merkbare stjerner i ligaen i år. Sam Bradford, som satte en rekord for høyeste fullføringsprosent på pasninger i en sesong i år, er en Cherokee gjennom sin tippoldemor. Samtidig er årets offensive rookie, Dak Prescott, Choctaw-Apache gjennom sin bestefar. For en folkegruppe som ofte blir marginalisert og glemt i det amerikanske samfunnet er det positivt å ha en god rollemodell å kunne se opp til. Jim Thorpe var det for 100 år siden, og nå har Bradford og Prescott muligheten til å være det i vår tid.
