Med 12 lag i 2.divisjon, og potensielt ytterligere økning av det antallet med Grenland Grizzlies som banker på døren i tillegg til Kristiansand Gladiators som trolig også må innom 2.divisjon før eventuell retur oppover i systemet, så er det et spørsmål om når vi får et nytt Eliteserie-lag. Det er ikke automatisk opprykk dit nå for tiden, og selv om de beste lagene i 2.divisjon skulle ha ambisjoner om opprykk, så vil det være avhengig av fornuften i det hele. Det sistnevnte er nesten like diffust som det høres ut.
I denne artikkelen skal vi både kikke på noen av kriteriene som kan komme til å ligge til grunn, samt gi noen råd til fremadstormende klubber som gjerne vil vinne et Norgesmesterskap på seniornivå.
Ligasystemet
Når kladden til denne artikkelen ble skrevet tidlig i 2014, for deretter å bli lagt vekk i over 1 år, så var situasjonen at man hadde en 2.divisjon og en 1.divisjon. I dag har sistnevnte nytt navn i form av ‘Eliteserien’, og signalene er tydelige om at det i 2016 kommer en 1.divisjon mellom Eliteserien og 2.divisjon.
Samtidig er situasjonen den at det kun er 5 lag i dagens Eliteserie, etter at det for et par år siden var 7. Før 2014-sesongen trakk Bergen Storm seg, og før 2015-sesongen trakk Kristiansand Gladiators seg. Disse lagene har ikke blitt erstattet. Det kan det være flere årsaker til; den aller fremste er at det ikke er selvsagte arvtakere. Den andre er at begge har trukket seg på et tidspunkt hvor det å få inn et av de eksisterende lagene fra nivået under, også ville bety betydelige endringer i serieoppsettet for flere enn bare daværende 1.divisjon (nåværende Eliteserien).
At det blir betydelige endringer i serieoppsett av at lag trekker seg er det lite man kan gjøre noe med; når slike situasjoner oppstår relativt tett på sesongstart, må det gjerne bli slik. Nå er ikke nivået i den norske Eliteserien verdens høyeste, men det er faktisk blitt såpass høyt at det er ikke bare-bare for et suksessrikt lag i 2.divisjon å ta steget opp. Tanken bak 1.divisjon er tildels tuftet på den erkjennelsen. Man ønsker, som i eksempelvis Sverige, å ha et nivå mellom de helt nystartede og de lagene som er veletablerte og hvor en stor del av deltakerne satser grundig på idretten sin.
1.divisjon er ment å være dette nivået, hvor lag som har ambisjoner og som har gjort det bra i 2.divisjon, kan spille mot likesinnede og kjempe kvaliteten opp til et nivå som gjør dem bedre forberedt på en eventuell tilværelse i Eliteserien.
Økonomi
Dette er et tilbakevendende punkt uansett om man er i Eliteserien, 2.divisjon eller bare på juniornivå. Det er ingen norske klubber som får penger slengt i fanget, selv om det kan se slik ut utenfra i noen tilfeller. For alle ligger det beinhard jobbing bak, enten inntekten kommer via sponsorer, dugnadsarbeid eller treningsavgifter.
I norsk Eliteserie er det nå svært vanlig å hente inn importspillere og/eller trenere. Dette er en stor utgiftspost, og det må man være forberedt på å ta. I tillegg er det slik at importene som regel er ganske unge menn som man har et stort ansvar for. De er langt hjemmefra, og selv om de gir uttrykk for at mye er greit, så skal man ikke se vekk fra at det er en stor fordel å legge sjela ned i få dem til å føle seg velkomne, samt å sikre at de (familie, kjæreste) som de kommuniserer med hjemme i USA/Canada/Storbritannia/Where-ever også opplever det slik. Tenk derfor igjennom ikke bare det økonomiske scenariet, men det menneskelige som gjør at du ivaretar personen(e) det er snakk om på best mulig måte. Da får klubben en importspiller som yter sitt beste.
Reisevirksomhet er en annen del av det økonomiske, men det er det strengt tatt også i alle seriespill i Norge. Eliteserien utmerker seg ikke nevneverdig der i dag, selv om det trolig er det nivået som først vil utvides med antall kamper i seriespillet, og dermed også antallet bortekamper.
Det finnes naturligvis flere budsjettposter på både inntekts- og utgiftssiden. Hvilken utstyrspark man ønsker å ha kan være et eksempel. Vi oppfatter imidlertid ikke noen andre poster enn først og fremst importer/betalte trenere som en utgift som i stor grad kan knyttes til Eliteserien kontra andre nivåer, og går dermed ikke dypere inn i de andre postene i dette innlegget. Generell klubbdrift skal vi imidlertid komme tilbake til i senere artikler.
Organisasjon
Her sikter vi til både det sportslige apparatet, men også det administrative og -ikke minst- det arrangementsrettede. Har klubben nok dommere? Er det kaos ved hver hjemmekamp fordi chain crew ikke møter på tiden, han som skulle filme ikke dukket opp før i andre omgang, banen ikke ble merket ferdig fordi de som fikk ansvaret gikk etter halve tida, og det å få noen til å stille som kampansvarlig er en kamp i seg selv hver gang? Da er dét ting å få korrigert før man tenker på sportslig opprykk!
Administrativt: Sørg for at dere har en god forståelse for hvilke krav som eksisterer til dere som klubb både på og av banen. Det nytter ikke å vinne 40-0 i hver kamp hvis man allikevel taper samtlige kamper på grunn av ulisensierte spillere. Slike ting betyr noe; gjør det riktig, vær trygge på det.
I Kampreglementet er det definert en rekke krav til det å ha lag i øverste serie på seniornivå. Det er også definert inn krav for at man skulle ha importspillere. For å drive en amerikansk fotball-klubb i Norge er Kampreglementet et særdeles sentralt dokument å kjenne til. Det gjelder ikke bare på Eliteserie-nivå, men det er verdt å være klar over at kravene skjerpes betraktelig på spesielt arrangementssiden når man klatrer opp i Eliteserien.
Det skal også nevnes at det er en fordel å være svært proaktiv opp mot mer erfarne klubber og ikke minst forbundet når det gjelder å få kontroll på, og kunnskap om, det administrative. Vi skulle nok gjerne sett at forbundet tok en enda mer service-rettet rolle rundt klubbene, men dét kan ikke være ditt -som klubb- utgangspunkt: Ditt utgangspunkt må være at du/dere er ansvarlige for å skaffe dere alt av informasjon som behøves for å gjøre egen rolle korrekt. Spør og grav til den store gullmedaljen – og lytt til «erfarne fjellfolk»!
Sportslig: Har dere en trenerSTAB? En ildsjel med peiling er flott som trener så lenge han er der, men på det tidspunktet hvor tiden, lysten eller kompetansen ikke lenger strekker til så er laget svært sårbart hvis det ikke er en stab på 4-6 trenere som står klare til å sikre kontinuitet i det som er skapt. Sørg for å ha en gruppe rundt laget, sørg for at hovedtrener har en form for kontrakt, og sørg for at hierarkiet i trenerstaben er styrt på en slik måte at alle vet hvilke oppgaver de har ansvaret for. Da er det også mye lettere å vite hvilke grep man må ta når en (eller flere) av dem forsvinner ut.
En ting er å vite hvilket ansvar folk har og hva som skal gjøres; en annen ting er å dokumentere det. Erfaringsoverføring er noe vi innen vår idrett kunne vært langt bedre på, både innad i egen klubb og på tvers. Sørg for at mest mulig av det man gjør regelmessig, og de rollene man har, er beskrevet skriftlig. Sørg også for å ta vare på kontaktinformasjon til de som tidligere har gjennomført arrangementer og hatt roller i klubben. Kombinasjonen av skriftlig dokumentasjon av hva som er gjort, og muligheten til å stille spørsmål til de som har utført oppgaver tidligere, er en enorm styrke for å sikre både at man gjentar det som er gjort bra, og forbedrer der hvor man kan ta andre grep eller unngå å gå i samme feller som er gått i tidligere.
Sportslige resultater
Laget har sannsynligvis vunnet 2.divisjon eller snuser på tittelen der før man begynner å tenke på spill i Eliteserien. Men hva forteller egentlig én bra sesong på et lavt nivå om kontinuitet i laget og mulighetene for å vokse til Eliteserie-kvalitet? Ingenting! Skal du ta laget ditt opp i Eliteserien, så bør du minimum ha gjort følgende:
- Vunnet mesterskapet på nivået under et par år i løpet av de 3-4 årene før du rykker opp.
- Ha spilt privatkamper/treningskamper og scrimmager mot lag som er bedre enn ditt eget. Laget bør ha minimum 1 scrimmage og 1 treningskamp mot lag fra et høyere nivå det året dere søker opprykk etter å ha vunnet på nåværende nivå, og dere bør ikke se fortapt ut mot den motstanden. Fullt av seiere i egen serie, og holder følge med bedre lag i treningskamper? Da kan det være på tide.
Vi nevnte i avsnittet om ‘organisasjon’ at man bør være proaktiv opp mot erfarne klubber. Det er fordi det foreligger mye kunnskap hos dem til hvordan man både kan overleve og bli bedre som klubb innen amerikansk fotball i Norge. Det samme gjelder deres kompetanse på det sportslige. Det ligger mye læring på kort tid i å opprette et samarbeid i form av ihvertfall felles treninger eller treningsleir med et lag som allerede er i Eliteserien.
Det vil også kunne være nyttig å samarbeide med andre lag på samme nivå fordi man kan kombinere spillerstallene og trenerressursene til å skape bedre treningsopplegg. Vi vil nok allikevel først og fremst anbefale å finne frem til organisasjoner som har mer omfattende (= flere erfarne personer…) trenerkompetanse enn det de fleste lag i 2.divisjon kan rutte med.
Spillerstall
Antall, treningskultur og dybde. Det er stikkordene vi sverger til. Antall og dybde hører forsåvidt sammen, men om du tenker etter vil du nok fort skjønne at dybde og treningskultur hører vel så mye sammen. Det nytter ikke å ha 7 dyktige mann som starter på både offense og defense i 9-mannsfotball, hvis man vil hevde seg i Eliteserien. Du trenger for det første spillere som får konsentrert seg om å spille enten offense eller defense i tillegg til special teams, og du trenger en spillerstall som er stor nok til at alle får puste ut når motstanderne puster ut.
I tillegg er det slik at hvis spillerstallen er stor nok til at man kan kutte de som har holdninger man ikke vil se i spillergruppa, så vil man i mye større grad kunne skape en sunn treningskultur hvor de som er der vil det samme, og vet at de må gi jernet for å sikre spilletid.
Det er også en fordel å gjøre seg godt kjent med spillerstallens sammensetning på andre vis. Hvilke planer og ønsker har spillerne? Kan man stole på at alle 35 blir med på en økt satsing? Hvem mister man ved å satse, og hvem mister man ved ikke å satse? Hvor lenge ser nøkkelspillerne for seg å drive på med dette? Slike spørsmål er det faktisk mulig å stille de det gjelder, og få en del tilbakemeldinger på. Hvis det viser seg at QBen som du har store drømmer for som fremtidig landslags-mann, og linebackeren som egentlig gjør over halvparten av taklingene hos laget ditt, begge skal flytte til Danmark for å studere om halvannet år – ja, da vil det kanskje ha noe å si for planene rundt både Eliteserie-satsing og -egentlig aller mest- prioritering av interne ressurser og spilletid.
Å kjøre en workshop en dag for å få oversikt på hva spillerne ønsker og ser for seg, kan gi verdifulle innspill til hvordan man bør gå videre. Vi kan også, basert på egen erfaring, anbefale bruk av verktøy som SurveyMonkey for å få både kvalitative og kvantitative svar som gir indikasjoner om dette samt mye annet. Om man bruker samme skjema i etterkant av hver sesong vil man dessuten kunne følge sin egen progresjon/regresjon i spillerstallens øyne, og det kan være veldig nyttig for korrigering av egen ferd mot et fremtidig NM-gull!
Ettervekst
Hvorvidt et seniorlag varer over tid, har i stor grad med rekruttering i egen region å gjøre. Da snakker vi ikke om de 23- og 24-åringene, for ikke å glemme den tidligere styrkeløfteren på 33, man får inn. De er greie nok de, men først og fremst for et lag i 2.divisjon hvor behovet for å utvikle dem til et høyt nivå ikke er like stort og tidkrevende som i Eliteserien. Nei; vi tenker på spillere som kommer inn i stallen til seniorlaget med erfaring. Det er ikke stappfullt av erfarne spillere i Norge, så de må man i stor grad utvikle seg.
Vi skal legge til at et av kravene for å ha importspillere, er å ha lag påmeldt (og som fullfører) i en av juniorfotballens serier. Som ambisiøs klubb med mål om å ha et seniorlag i Eliteserien, bør man helst ha et lag på enten U17 eller U19, da disse nivåene også gir mulighet til at spillerne går derfra og videre til seniorlaget. Aller helst bør man ha begge nivåene, men realiteten er at flere av dagens Eliteserie-lag ikke har det i dag, og greier seg fint.
Vi tror at over tid vil det å ha både U15, U17 og U19, være en faktor som skiller Eliteserie-lag fra lag på lavere divisjonsnivå. Enten som del av egen organisasjon, eller hvor man er det naturlige neste steget på seniornivå. Vi skal ikke være altfor bastante på dette, da det kan tenkes en situasjon som ligner mer på den man har i Sverige, hvor det å rekruttere spillere på tvers av klubbgrenser ikke er like mye tabu som det er i Norge.
I Norge har det sistnevnte lenge vært, og er fortsatt, opplest og vedtatt som en uting. Det skyldes at idretten er veldig liten her til lands, inklusive klubborganisasjonene. Det betyr at de som er de flinkeste spillerne og mest aktuelle å rekruttere, også gjerne er identiske med de som holder sitt eget lag på banen og sin egen klubb flytende via verv og innsats som juniortrenere eller organisatorer. Vi tror at dette med at å rekruttere aktivt fra andre klubber er en uting, er en sunn tankemåte i Norge i mange år fremover også, for å sikre vekst ikke bare for egen klubb – men for sporten som helhet. Det er liten nytteverdi i å ha tidenes sterkeste lag av norske spillere hvis de ikke har noen motstandere å spille mot fordi deres tidligere klubber alle er rekruttert i fillebiter…
En annen måte å tenke ettervekst på, har i Norge vært farmeravtale og 2.lag. Det sistnevnte har dukket opp igjen i 2015, etter mange års fravær. Både Oslo Vikings og Vålerenga Trolls har tidligere hatt 2.lag. En mindre ressurskrevende måte å sikre innbyttere, benkeslitere og unge talenter spilletid på, har vært at man har en farmerlagsavtale mellom et lag i Eliteserien og et lag i 2.divisjon. Dette har vært ganske utbredt de siste årene, og kan bety bedre treningsleire på grunn av et høyere antall spillere, bedre trenerressurser og økt konkurranse/motivasjon. Det kan også bety bredere stall for begge lagene på kampdag, samt mer spilletid på lavere nivå for de som ikke hadde fått så mye spilletid hos Eliteserie-laget, og det kan bety at noen talenter fra 2.divisjon får testet seg på et høyere nivå enn de ellers ville fått muligheten til.
Utlånsavtaler er en annen måte som også benyttes, og som på mange måter gir samme effekt som farmeravtale, men da mer enveis: Typisk at spillere fra en klubb som enten ikke deltar i seriespill, eller som er på et lavere nivå, får spille for et lag på høyere nivå – men uten en tilsvarende mulighet for det andre laget i avtalen.
Slike løsninger med økt spilletid, gir muligheter for økt læring. Tanken er, som med repetisjoner på trening, at antallet erfaringer man får på banen, øker muligheten til å bli bedre som spiller. Om flere av dine backups har det, vil flere av dem være bedre forberedt på å ta steget inn som starter når det er behov for det, eller når de har fortjent plassen på grunn av kvalitet og innsats.
Det er flere elementer når det gjelder ettervekst også; det handler om å bygge fremtidige organisatorer, trenere og styremedlemmer, for å nevne noe. Dette har vi tildels adressert under avsnittet om organisasjon, men samtidig kan det være lurt å ikke glemme det som en del av det man trenger å ha en «next man up»-tankegang rundt.
Konklusjon
Av dagens 2.divisjonslag er det flere som er spennende med tanke på et fremtidig steg til Eliteserie-status. Vi er imidlertid usikre på om det er noen som er i nærheten av å være klare for å ta steget her og nå. Det er betydelige mangler på erfaring i kombinasjon med at flere av elementene ovenfor mangler, som gjør at vi ikke er helt trygge på at noen er klare til å ta steget.
I neste uke kommer vi tilbake med et innlegg hvor vi vurderer dette sistnevnte!