Visste du at det er lov å…

…snappe ballen for hvem som helst?

Ballen må selvfølgelig ligge mellom midtsonemerkene når den snappes, men det finnes ingen regler som sier noe om hvem som har lov å snappe den. Reglene bryr seg altså ikke om hvilket nummer denne spilleren har, eller om han spiller center, tight end eller noe annet. Regel 7-1-4-a.

…ikke snappe ballen mellom beina?

Reglene sier at ballen må snappes bakover, men ikke at den trenger å snappes mellom beina. Den kan altså godt snappes f eks skrått til siden – det teller også som bakover. Men man må huske at ballen må snappes i én jevn bevegelse bakover og at man ikke får løfte opp ballen før bakoverbevegelsen starter, heller ikke bevege den forover eller stå og holde på ballen etter bakoverbevegelsen har stoppet. Regel 2-27-8, 7-1-3-a,

…sparke ballen fra en tee etter en safety?

Etter en safety er det laget som ga opp poengene som skal sparke til det laget som fikk to poeng. Ofte ser man at ballen puntes på et frispak etter safety. Det er fullt lovlig etter en safety, men det er ikke påkrevet. Mange vet ikke at det sparkende laget velger selv og man kan godt velge å sparke ballen fra en tee, som på et vanlig avspark. Man trenger ikke melde til dommerne hva man velger, det er bare å kjøre på. Regel 2-16-5-b.

…ta en kort lagtimeout?

Lengden på en lagtimeout er vanligvis maksimalt 1:30. Selve timeouten er på 60 sekunder. Så gir hoveddommeren varsel om at ballen erklæres klar for spill om 5 sekunder, og så starter spilleklokken på 25 sekunder (60+5+25) og da kan ballen snappes. Men laget som tar en lagtimeout kan velge å korte ned timeouten til en 30-sekunderstimeout. Da kortes de første 60 sekundene til 30. Totalt blir en sådan timeout på maksimalt 60 sekunder (30+5+25) og ballen kan da snappes etter 35 sekunder. Dette kan være et klokt taktisk valg når man kun ønsker å stoppe klokken uten å ha en huddle med coachen eller å gi motstandere ekstra tid til å snakke sammen.

Det er hovedtreneren på det lag som tar timeouten som kan velge dette. Dersom denne ønsker en 30-sekunderstimeout må han umiddelbart etter dommerne godkjenner timeouten gi tegn om dette til dommerne. Tegnet er å berøre sine egne skuldre med hendene (ser ut som dommertegn 16 i regelboken), men det er smart å si noe også.

Visste du forresten at det angripende laget ikke kan snappe ballen før det forsvarende laget er klart til å spille etter en timeout, selv om det er blåst klar for spill? Men går spilleklokken ut når man venter på det forsvarende laget, så er det dem som straffes for forsinkelse av spillet. Regel 3-3-7-a, 3-3-7-c, 3-4-2-b-3.

…stille opp med hvilke nummer som helst på scrimmagelinjen?

Som regel må det angripende laget ha fem spillere på linjen med nummer fra 50 til 79 (tre spillere om man spiller 9-mannsfotball). Men det finnes én situasjon der man kan stille opp med spillere med hvilke nummer som helst – og det er når man stiller opp i det som heter scrimmagesparkformasjon. Hva slags formasjon er dette? For det første må det stå en spiller minst 7 yards dypt bak scrimmagelinjen, for det andre må det ikke være noen som står i en posisjon for en hånd-til-hånd-snap. Og til sist, men helt avgjørende – det må være tydelig at det kan komme til å bli en punt eller et field goal-forsøk (men det trenger ikke faktisk bli et spark). Om man oppfyller de tre kravene så kan man bruke hvilke spillere som helst på linjen.

Men man må notere seg at når man har stilt opp på en sådan måte, så kan man ikke skifte til en formasjon som gjør at en spiller som stilte opp med «feil» nummer som en indre linjespiller (på linjen, men ikke ytterst) plutselig ender opp lengst ut på linjen (som en «end»). Vanskelig å forstå det siste? Bare still opp i en scrimmagesparkformasjon med hvilke nummer som helst og la vær å skifte, så er du trygg. Husk også at en spiller som står på linjen, men ikke lengst ut på en av endene, aldri kan være en berettiget mottager av en foroverpasning uansett hvilket nummer han har. Regel 7-1-4-a-3, 7-1-4-a-5.

…stille opp i angrep med spillere med nummer 50 – 79 hvor som helst?

Regelen vi nettopp så på omhandlet muligheten til å stille opp med hvilke nummer som helst på scrimmagelinjen, et unntak fra det vanlige kravet om å ha minst 5 spillere (3 i 9-mannsfotball) nummerert 50 – 79. Vanligvis fins det altså et minstekrav, men finnes det noen øvre begrensning på hvor mange spillere med 50 – 79 man kan stille opp med? Selvfølgelig kan man ikke stille med fler enn 11 (eller 9) spillere, men kan man stille opp med f eks nummer 50 som running back? Det kan man godt, faktisk er det helt lovlig stille opp med kun spillere mellom 50 – 79, uansett posisjon.

Men er det smart? Nei, som regel ikke. Husk at en spiller på det angripende laget som er nummerert 50 – 79 ikke er en berettiget pasningsmottaker uansett hvor han stiller opp. Det betyr at han ikke en gang lovlig kan berøre en foroverpasning. Og dersom en pasning ble kastet forbi den nøytrale sone under spillet, så kan han heller ikke løpe mer enn 3 yards forbi den nøytrale sone før ballen er kastet. Men om du vil ha litt ekstra tyngde på et løp opp i midten, og din nummer 70 er den tyngste du har, så kan du godt sette ham inn som full back og mose på! Du kan også kaste en bakoverpasning til ham, en sådan kan hvem som helst ta. Regel 7-1-4-a-3.

Dette var den siste av to deler i denne korte artikkelserien. Den første finner du her. Dommerspalten fortsetter dog som vanlig, og vi oppfordrer Amerikansk Fotballs lesere til å sende inn forslag på temaer eller regler man ønsker å lære mer om!

Visste du at det er lov å…

… spenne beinkrok på ballfører?

Det er ulovlig å spenne beinkrok – men ikke mot ballfører! Det er nok dårlig teknikk, men ulovlig er det ikke. Hva er da beinkrok? Beinkrok er å «med vilje å bruke nedre delen av beinet eller foten for å hindre en motstander under knærne». Husk! Selv om det ikke er ulovlig å spenne beinkrok på ballfører, så er det ikke lov å sparke en motstander noe sted. Skulle du gjøre det, eller om du spenner beinkrok på noen som ikke er ballfører, så koster det 15 yards. Men du får skynde deg, det snakkes om å fjerne dette unntaket neste sesong. Regel 2-28, 9-1-2-c.

… velge å sparke ballen om du vinner myntkastet, men at det er dumt?

Vinneren av et myntkast kan velge ett av følgende valg: Starte som sparkende lag, starte som mottakende lag, ta førstevalget i andre omgang i stedet for nå i den første eller velge side. Det andre laget får resterende valg som fortsatt er mulige. Om laget som vinner ikke velger å forskyve sitt valg til andre omgang, så får også det tapende laget det første valget i andre omgang.

Så om du vinner myntkastet og velger å starte som sparkende lag, så vil det tapende laget automatisk bli det mottakende laget. De tapende laget får da også velge først i andre omgang og velger selvfølgelig å starte som mottakende lag, og vips; Med ditt ukloke valg har du gitt bort en gratisdrive til dine motstandere!

Tanken med å velge å sparke er som regel at om jeg sparker av i første, så sparker du av i andre, og da starter jeg som angripende lag i den andre omgangen. Men som vi har sett her, det er ikke sånn det fungerer. Regel 3-1-1.

…velge hvor på banen ballen skal plasseres?

Dette er dog en sannhet med en stor modifikasjon. Som oftest kan man ikke velge hvor ballen skal ligge – dommerne plasserer ballen i henhold til reglene, og der blir det! Men i noen situasjoner kan laget som skal starte spillet velge hvor mellom midtsonemerkene («hashmarks») ballen skal ligge.

Når har man denne muligheten? Laget som skal starte spillet kan velge sideveis plassering på et frispark (kick-off), første spill etter en touchback, på et ekstrapoengsforsøk, etter et mislykket field goal-forsøk der ballen plasseres på 20-yardlinjen og første snap i en ekstraperiode.

Det er viktig å sørge for at man forteller dommerne dette før hoveddommer har erklært ballen klar for spill. Er det blåst klart for spill så kan ballen ikke flyttes med mindre man tar en timeout (og man ikke selv har begått et regelbrudd etter ballen ble erklært klar for spill). Regel 3-1-3-d, 6-1-2-a, 8-3-2-c, 8-4-2-b-1-a, 8-6-2.

…velge yardlinje på et ekstrapoeng?

Det finnes faktisk en situasjon der det angripende laget kan velge yardlinje nesten helt fritt! På et ekstrapoengforsøk kan det angripende laget velge både sideveis plassering mellom midtsonemerkene OG på hvilken yardlinje ballen skal ligge! Men, og det er et stort men, ballen kan ikke flyttes lenger forover enn 3-yardlinjen (eller der ballen havner etter en straffeutmåling mot det forsvarende laget), men den kan flyttes lenger bak!

Hvorfor skulle man ønske å flytte ballen lenger bort fra mållinjen? Det kan for eksempel være at man skal gå for to og ønsker å gi sine pasningsmottakere mer rom. Det kan også være at man skal gjenta ekstrapoengforsøket etter et regelbrudd av det forsvarende laget, men man ønsker å snappe ballen og sparke fra samme sted som man har trent på på hver trening. Men som vi har sett tidligere, det er opp til laget å si fra til dommerne før det er for sent – dommerne spør ikke om dette. Regel 8-3-2-c, 8-3-3-b-2.

I del 2, som kommer neste uke, ser vi på flere «ukjente» regler!

Det kan ofte oppstå en situasjon der det angripende laget utfører spillerbytter samtidig som de ønsker å snappe ballen fortest mulig, enten for å minimere tidsbruk eller for å forsøke å «fange» motstanderne med feil spillere på banen. Det finnes mange regler rundt spillerbytter, men det er spesielt regel 3-5-2-e som kommer til anvendelse i en sånn situasjon: Om det angripende laget bytter én eller flere spillere (eller later som) og så skynder seg til linjen for å snappe ballen uten å gi det forsvarende laget en mulighet å «matche» byttet, så skal dommerne stoppe det angripende laget fra å snappe ballen til det at det forsvarende laget har fått en mulighet til å reagere på byttet og fått eventuelle innbyttere på plass.

Noe forenklet kan man si at om en innbytter går inn i en huddle, så vil dommerne oftest ikke blande seg. Men om innbytteren f eks går inn og stiller opp rett i en formasjon, så skal det forsvarende laget ha en mulighet å matche byttet dersom de så ønsker.

Når dette skjer, så vil hoveddommeren signalisere til en annen dommer, vanligvis umpire, at han skal bevege seg raskt til ballen og stå over eller ved siden av den for å forhindre snappen. Hoveddommers tegn for dette er at armene strekkes ut til siden horisontalt med hendene knyttet (på bildet lenger opp ser du NFL-hoveddommer Ronald Tolbert gi akkurat dette tegnet). Når en dommer står i en sådan posisjon ved ballen så betyr det at det ikke er lov å snappe ballen. Ballen kan snappes når dommeren har forlatt ballen og har kommet seg i nærheten av sin vanlige posisjon.

Det forsvarende laget har ca tre sekunder på seg på å starte sitt bytte. Reagerer dem ikke raskt nok så vil dommeren forlate ballen og la det angripende laget snappe den. Starter byttet innen de tre sekundene, så gir man dem i tillegg tiden dem trenger for å få innbytterne i posisjon på banen, men det forsvarende laget kan ikke bruke mer tid enn nødvendig på dette.

Verken spillklokken eller kampklokken stoppes på grunn av dette. Dersom spillklokken går ned til null vil et lag straffes for forsinkelse av spillet. Dersom det forsvarende laget brukte uforholdsmessig lang tid på å få innbytteren/ne i posisjon, så vil dem straffes. Dersom det ikke var tilfelle så vil det angripende laget straffes. Dette gjelder selv om en dommer står over ballen når spillklokken går til null uten at det forsvarende laget ønsker å bytte. Skjer dette en andre gang vil straffen være 15 yards for usportslig oppførsel.

Det hjelper ikke å snappe ballen raskere enn dommeren kan komme seg i posisjon over/ved den – har dommerne bestemt at det forsvarende laget skal få en mulighet til å matche byttet, så vil spillet blåses av dersom ballen snappes før dommeren rekker frem. Første gangen dette skjer utmåles ingen straff, kun en advarsel. Men om det skjer en andre gang i samme kamp så vil det straffes med 15 yards for usportslig oppførsel.

Oppsummering:

• Om det angripende laget bytter sent, så får det forsvarende laget en mulighet å matche byttet.
• Når en dommer står ved/over ballen (eller er på vei til den) er det ikke lov å snappe den.
• Det forsvarende laget har ca tre sekunder på seg å starte byttet. Bytter dem, så gis dem rimelig tid til å få innbytterne i posisjon.
• Spillklokken stoppes ikke. Går den til 0 er det forsinkelse av spillet. Straffen går mot det forsvarende laget kun dersom dem brukte for lang tid til å få innbytterne på plass, ellers går den mot det angripende laget. Dette er en risiko det angripende laget tar når dem velger å bytte sent.
• Når dommeren har forlatt ballen og gått mot sin posisjon, og kommet seg unna spillerne så at han ikke fanges midt inne i spillet, så kan ballen snappes.
• Dersom det angripende laget ikke bytter, eller f eks bytter raskt etter spillet er over og så huddler, så får det forsvarende laget ikke tid til bytter bortsett fra de åtte til tolv sekunder det vanligvis går fra ballen er død til den er klar for spill (selv i no-huddle/hurry-up). Ved spill opp i midten som dør rett foran umpire kan ballen bli klar for spill raskere.

Uansett når eller hvorfor, så er poenget å minimere tiden mellom det at ballen døde til den settes i spill igjen. Ballen kan ikke settes i spill før den er «klar for spill» i henhold til reglene (regel 2-2-4). Noe forenklet kan vi si at ballen erklæres klar for spill på to måter: Dersom det er en situasjon der spillklokken settes til 25 sekunder, så er ballen klar for spill når en dommer har plassert ballen på bakken og hoveddommeren blåser i fløyta og samtidig viser dommertegnet for «klar for spill» eller tegnet for «start klokken». Eksempel på situasjoner der spillklokken settes til 25 sekunder er etter avbrudd i spillet grunnet f eks et regelbrudd, en lag- eller skadetimeout, en skåring, en besittelsesendring, slutten på en periode og lignende.

I andre situasjoner settes spillklokken til 40 sekunder og starter med en gang når ballen blir død. Dette er etter normale spillsituasjoner som f eks at en ballfører blir taklet inne på banen, løper ut over sidelinjen eller at det kastes en mislykket pasning. Nå man benytter en 40-sekunders spillklokke er ballen klar for spill når en dommer har plassert ballen på punktet der den skal spilles fra og har beveget seg bort fra ballen til sin posisjon – her benytter man ikke en klar for spill-fløyte eller dommertegn.

Regel 3-4-2-a sier at dommerne skal være konsekvente i å erklære ballen klar for spill. Hva betyr da dette? Hvor fort etter ballen er død kan lagene forvente at ballen er klar for spill? I situasjoner der 25-sekundersklokke benyttes har dette ikke like mye å si – det har vært et avbrudd i spillet og kampklokken står stille. Ballen vil bli erklært klar for spill når det som var grunnen til avbruddet er håndtert. Men det er mer interessant når flyten i kampen ikke blir avbrutt og 40-sekundersklokke benyttes.

Reglene slår ikke fast nøyaktig hva som er «konsekvent», men i praksis kan lagene forvente at det vil ta et sted mellom åtte og tolv sekunder (32 til 28 sekunder igjen på spillklokken) før ballen er plassert og den er klar for spill. Dette kan gå noe fortere dersom f eks ballen løpes rett opp i midten og spillet slutter rett foran umpire (umpire er den dommer som stort sett alltid plasserer ballen på punktet den skal spilles fra).

Det er fremfor alt to konsekvenser av dette:

• Det angripende laget kan ikke forvente, og heller ikke kreve, at ballen skal være klar for spill tidligere enn ca åtte til tolv sekunder etter den døde. Dette gjelder uansett kampsituasjon.
• Det forsvarende laget kan forvente å få denne tiden til eventuelle spillerbytter. Samtidig må dem være klare på at ballen ofte vil være klar for spill raskere enn dette dersom ballen dør i nærheten av umpire. Om ikke det angripende laget bytter har ikke det forsvarende laget krav på å få bytte heller (mer om dette i neste ukes spalte).

Regel 3-2-4-b-3 sier at det skal være minst 20 sekunder igjen på 40-sekunderklokka når ballen gjøres klar for spill. Dersom dommerne må bruke mer enn 20 sekunder på å plassere ballen, så setter dommerne umiddelbart spillklokken til 25 sekunder uten å blåse av. Dersom nødvendig kan også spillet og kampklokken stoppes, f eks om ballguttene er usedvanlig trege med å få inn en ny ball. Dersom kampklokka gikk ved stoppet så startes den igjen når ballen erklæres klar for spill.

Det kan også nevnes at å snappe (eller sparke ved et frispark) ballen før den er klar for spill straffes med 5 yards for forsinkelse av spillet.

Oppsummering:

• Etter et avbrudd i spillet benyttes 25 sekunder på spillklokken etter ballen er plassert. Hoveddommer signaliserer da med fløyte og tegn at ballen er klar for spill og de 25 sekundene telles fra signalet.
• Uten avbrudd i spillet settes spillklokken til 40 sekunder og starter med én gang ballen er død. Ballen er klar for spill når en dommer har plassert ballen på punktet der den skal spilles fra og har gått fra den til sin posisjon (fløyte eller tegn benyttes ikke).
• Ballen skal plasseres og gjøres klar for spill konsekvent gjennom kampen så at begge lag har en formening om hva som kan forventes. Dette betyr i praksis 8 til 12 sekunder etter den er død, uansett om det angripende laget spiller no-huddle eller ikke. Et vanlig unntak er korte spill opp i midten som dør i nærheten av umpire, der kan ballen være klar for spill tidligere.
• Benyttes mer enn 20 av 40 sekunder på spillklokken for å plassere ballen, så vil spillklokken settes til 25 sekunder. Dersom nødvendig kan dommerne stoppe spillet og klokka for å håndtere situasjonen.

Når man er i hurry-up eller no-huddle-modus prøver man ofte å minimere antall bytter for å holde et høyere tempo. Men hvilke regler gjelder dersom det angripende laget både vil snappe ballen raskt og bytte spillere? Det ser vi på i neste ukes utgave av dommerspalten.