Vi har tidligere skrevet om Jonas Hagerup og Olav Rohneback som var henholdsvis første og andre nordmann bekreftet til den nyoppstartede European League of Football. Nå er tredje nordmann bekreftet!

Denne gangen kommer det i forbindelse med at Leipzig Kings har sluppet sin 53-manns roster, som er å finnes både på ligaens hjemmeside og på klubbens egen wikipedia side. Det er her vi finner et tredje norsk navn – den offensive linjespilleren Per Kristian (PK) Molberg. Han har sin norske erfaring hos Oslo Vikings og har spilt både U19, D2 og i Eliteserien for de. Han har også vært Norgesmester for samme lag. I tillegg til erfaringen fra Norge har også vært i USA og samlet erfaring hos City College of San Francisco.

Molberg er på ligaens hjemmeside oppført med en høyde på 198cm og en vekt på 135kg, noe som gjør han til klubbens tredje høyeste spiller bak landsmannen Jonas Hagerup med 199cm og en lokal tysker med navn Max Bruder oppført med en høyde på 213cm. Molberg tildelt draktnummer #76.

Det blir spennende å se fremover om Molberg og Hagerup vil starte side om side og utgjøre en norsk duo på den offensive linjen til Leipzig, eller om de vil konkurrere om den samme plassen og den ene være 2. string for den andre. Det er heller ikke lenge til vi for svar på dette for Kings spiller sin første kamp på bortebane i Berlin allerede den 20. juni. Alle kampene skal streames og i tillegg til nevnte Molberg med #76 vil de øvrige norske spillerne være å finne som #72 (Hagerup) og #40 (Rohneback). Mer informasjon om ligaen finner dere i saken under.

Det er den tidligere Oslo Vikings spilleren Jonas Hagerup som er førstemann ut. Han er kjent i Norge som en viktig del av Oslo-lagets offensive linje i mange år og var på vårt All-star lag i både 2016 og 2018. Han blir i 2021 å finne på rosteren til det tyske laget Leipzig Kings, som annonserte dette på sin Instagram konto fredag.

Leipzig Kings er en av klubbene i EFL som er helt nystartet i forbindelse med første sesong av ligaen og vi har tidligere fundert rundt hvor de skulle hente spillere fra. Når man går igjennom klubbens Instagram er det derimot tydelig at de har vært aktive med å hente inn utenlandske spillere. I tillegg til Hagerup fra Norge finner vi spillere fra både Japan, Spania, Nederland, Storbritannia, Frankrike og New Zealand. Erfaringen disse spillerne sitter på vil nok komme godt med for en klubb som aldri tidligere har spilt en kamp.

Første sjanse til å se Hagerup i aksjon for sin nye klubb blir i Leipzigs serieåpning på bortebane mot Berlin Thunder den 19. Juni. Alle EFL kampene vil bli streamet og være tilgjengelig på ligaens hjemmeside. Vi ønsker han lykke til!

Som tidligere nevnt vil vi i tillegg til vår egen ranking, fremover publisere lesernes ranking. Dette er den første i serien og her kan dere se hva våre lesere har stemt frem som Norges beste seniorlag før seriestart i 2021.

I bunnen av vår egen pre-season ranking var det et skjema hvor våre lesere kunne sende inn sin egen ranking av alle de 12 norske klubbene som skal stille til seriestart senere i år. Kun det beste laget fra hver klubb kan havne på rankingen, så alle andrelag er altså eksludert.

Måten vi har gjort rankingen på er at hvis man plasserer et lag som #1 gir det laget 12 poeng, nr #2 gir 11 poeng osv helt ned til #12 som gir 1 poeng. Deretter var det bare å summere opp alle poengene klubbene har fått fra alle skjemaene som var innsendt og det gjorde at vi kom frem til følgende som lesernes pre-season ranking 2021:

Lesernes pre-season ranking 2021

Unranked: Haugesund Hurricanes og Åsane Seahawks

Med 12 lag og bare 10 plasser på rankingen er det alltid to lag som vil falle utenfor. Våre lesere stemte Haugesund Hurricanes og Åsane Seahawks til de to nederste plassene, og de er dermed Unranked. I vår ranking var Haugesund unranked og Åsane som #9.

#10 – Lura Bulls
(Vår plassering: Unranked)

#9 – Gjøvik Swans
(Vår plassering: #10)

#8 – Tønsberg Raiders
(Vår plassering: #8)

#7 – Lillestrøm Starfighters
(Vår Plassering: #7)

#6 – NTNUI Nidaros Domers
(Vår Plassering: #6)

#5 – Olavs Menn
(Vår Plassering: #5)

#4 – Vålerenga Trolls
(Vår Plassering: #4)

#3 – Eidsvoll 1814’s
(Vår Plassering: #2)

#2 – Kristiansand Gladiators
(Vår Plassering: #3)

#1 – Oslo Vikings
(Vår Plassering: #1)

Som dere ser er våre lesere stort sett enige med vår rangering, og det er kun tre endringer fra hva vi selv publiserte. Den første er at Lura Bulls kjemper seg inn på rankingen og dytter Åsane Seahawks ut. De dytter samtidig Gjøvik Swans opp en plass. Den siste er at Eidsvoll 1814’s og Kristiansand Gladiators bytter plass. Våre lesere er dermed enige med oss om at Oslo Vikings er laget å slå om man vil hevde seg i toppen i år.

Med seriestart forskjøvet til høsten blir det spennende å se hvem som får mest rett – våre lesere eller våre eksperter. Det blir også spennende å se om noen av våre lesere eller eksperter gjettet 100% riktig. Vi lagrer alle skjemaene som har kommet inn og tar de opp igjen etter sesongen for å sjekke det. Men da gjenstår det egentlig bare å glede seg til seriestart!

Det var på et møte på torsdag 15.04 hvor forbundet informerte de aktuelle klubbene om avgjørelsen. Forbundet begrunner den på Facebook med lokale restriksjoner mot trening i Oslo og deler av Viken, samt at det pr. i dag ikke er lov for klubber å krysse kommunegrensen for konkurranse.

For å sikre at de aktuelle spillerene, altså ungdom som fyller enten 16 eller 17 i år, får et tilbud har forbundet gjort to endringer. Den første er å utvide årets U15 serie som skal spilles til høsten fra U15 til U16. Det er altså åpnet for et ekstra alderstrinn, men det er ikke fjernet noen årskull. Dette betyr at serien i år vil være for spillere som fyller mellom 13 og 16 år i løpet av året.

For de siste spillerne, altså spillere som fyller 17 i år vil tilbudet komme i form av seniorfotball. Disse spillerne har vanligvis ikke lov til å spille senior, men forbundet har midlertidig senket aldersgrensen for å gi disse et tilbud. Åpningen gjelder derimot kun i 2. divisjon og 1. divisjon, men ikke i Eliteserien.

Forbundet informerer samtidig at de åpner for nye samarbeid og utlån av spillere på tvers av klubbgrenser uten gebyrer, slik at spillerne selv skal kunne bestemme for hvilken klubb de ønsker å konkurrere. Dette vil nok hovedsakelig være aktuelt for 17 åringene, ettersom alle klubbene som var påmeldt U17 i år også er påmeldt U15, som da blir til U16. Likevel er dette avgjørede for de eldste spillere fra f.eks BVH Ironmen som ikke har noe eget seniorlag, men det kan også være aktuelt for spillere som ønsker å spille D1, det klubben deres f.eks bare stiller i D2 eller motsatt.

Forbundet er samtidig nøye med å presisere at dette er et særskilt vedtak som gjøres for å sørge for et aktivitetstilbud i 2021 for alle årskull i forbundet. De er nøye på at dette vedtaket ikke skal skape noen presedens, og at vi forhåpentligvis er tilbake til det vanlige oppsettet i 2022.

På juniornivå i Norge i dag finnes det tre nasjonale serier – U19, U17 og U15, hvor man i sistnevnte kan konkurrere i fra det året man fyller 13 år. Alle disse seriene er tacklefotball slik man kjenner det med stort sett de samme reglene som man følger ellers i Europa, som er basert på NCAA-regelverket fra den amerikanske college-ligaen. Det er kun i U15 det finnes noen regeljusteringer av sikkerhetsårsaker og de består i av å fjerne sparkespill samt et forbud mot blokkeringer under livet.

For spillere under 13 år finnes det per i dag ikke et seriespill i Norge. Tilbudet eksisterer i form av en «jamboree»-ordning hvor klubber som har aktive spillere i aldersgruppen møter opp, før spillerne blir delt i blandede lag på tvers av klubb som så spiller kamper mot hverandre. Dette konseptet er relativt nytt da det generelt har vært få aktive spillere i Norge i denne aldersgruppen, og derfor har heller ikke et tilbud vært prioritert. Dette har dog endret seg de siste årene da forbundet NAIF har et ønske om mer aktivitet i aldersgruppen 13 år og yngre. «Jamboree»-konseptet som nevnt har slik vi har forstått det ingen nedre aldersgrense.

I nabolandet vårt Sverige har de en helt annen historie for tacklefotball for yngre spillere. Vi har snakket med Leo Billgren, hovedtrener for Kristiansand Gladiators og U19-landslaget og med over 20 års erfaring som trener i Sverige, og han forteller oss at det faktisk var et forbud mot tacklefotball for spillere under 14 år fremt til slutten av 90-tallet. Når dette forbudet ble opphevet førte dette til at «alle» klubbene skulle begynne å tilby tackle for aldersgruppen og det ble tilbudt tacklefotball for yngre og yngre aldersgrupper.

I Sverige i dag konkurreres det i tillegg til aldersgruppene vi kjenner igjen fra Norge også i tacklefotball for aldersgruppene U13, U11 og U9. Billgren er tydelig på at det er mye positivt med å begynne å spille tidlig, og at mye av suksessen Sverige har hatt i amerikansk fotball internasjonalt kan spores tilbake til at spillerne begynner tidlig med idretten – langt tidligere enn i f.eks Norge. Men han er likevel skeptisk til tacklefotball for såpass unge spillere, og nevner blant annet at han ikke hadde ønsket for egne barn at de begynte med fullkontakt så tidlig. Dette kommer vi tilbake til senere.

I vår idretts hjemland, USA, kan man begynne enda tidligere. Pop Warner Little Scholars er den største organisasjonen for barnefotball i USA, og den laveste aldersgruppen hvor de organiserer fullkontakt tacklefotball kalles Tiny-Mite og er for spillere fra 5 til 7 år. De spiller også med stort sett de samme reglene som voksne, med unntak av at sparkespill som kickoff og punt er fjernet. Hvert lag har også lov to trenere på banen, og de noterer ikke noe resultat og kårer ingen vinner.

En person kjent med dette konseptet er Greg Kleidon – tidligere hovedtrener for Sand Falcons, Eidsvoll 1814s og assisterende hovedtrener for U17 landslaget – og han er ikke positiv. Han vokste opp i USA og begynte selv med tacklefotball når han var 9 år gammel, og beskrev sitt første møte med idretten som noe han helst vil glemme og nesten fikk han til å slutte med idretten der og da. Kleidon er svært negativ til at barn skal begynne med fullkontakt så tidlig.

En tredje person vi har snakket med er Truls Bråthen – av mange sett på som gudfaren til juniorfotball i Norge da var med å opprette junioravdelingen til Vålerenga Trolls på 90-tallet som den første norske klubben med juniorlag. Han har selv vært trener for spillere ned til 9-års alderen i Norge med fullkontakt tackle, men også han er skeptisk. Det er enkelte spillere i denne aldersgruppen som kunne ha spilt tackle, men andre har fremdeles mye å gå på når det kommer til å utvikle god motorikk.

I følge Bråthen er det fremdeles mange som sliter med grunnleggende motorikk som å løpe riktig, ta imot ball og ikke minst kunne beskytte seg selv. Fra 10-11 års alderen mener Bråthen at disse tingene begynner å falle på plass og her mener han det er mulig å spille tacklefotball – dersom man gjør en individuell vurdering av spillerne, har gode trenere og et høyt fokus på sikkerheten. Det er også veldig viktig i denne aldersgruppen hvor det kan være såpass store fysiske forskjeller at man klarer å passe på at de største og beste spillerne ikke er til fare for andre, samtidig som man gir de den utviklingen de trenger.

Dette med sikkerheten er et viktig tema når det kommer til idretten vår, og også noe det har vært et økende fokus på de siste årene. Amerikansk fotball har samtidig fått et økende dårlig rykte og mange forelde er redde for å la barna sine begynne med amerikansk fotball. Da er det interessant å se at undersøkelser i USA viser at amerikansk fotball for barn fra 5- til 15-års alderen har 12% færre skader per spiller enn organisert soccer i samme aldersgruppe. Idretten har også 50% færre skader enn det å sykle og hele 74% færre skader enn skateboarding. Antall skader øker i idretten etterhvert som man blir eldre og tallene er ikke like gode for high-school, college og ikke minst NFL, men de yngste utøverne holder seg relativt skadefri.

Dette er noe Leo Billgren også kjenner seg igjen i for han forteller at det er ekstremt lite skader i den svenske U13 serien. Han mener årsaken ligger i at spillerne aldri kommer opp i noe særlig høy fart, noe som gjør at det ikke blir noen harde treff og dermed lite skader. Dette bygges igjen opp av studier gjort av USA Football som viser til at over 90% av spillere ikke fikk noen skader som hindret deltagelse. De vanligste skadene var forøvrig blåmerker etterfulgt av forstuelser. Men hva er da årsaken til at trenere med lang erfaring fra idretten som nevnte Greg Kleidon og Leo Billgren er så skeptiske? Det handler selvfølgelig om hodeskader!

Hodeskader i amerikansk fotball ble virkelig satt på agendaen av den nigeriansk-amerikanske nevropatalogen Bennet Omalu sammen med kollegaer ved Department of Pathology ved University of Pittsburgh når de i 2005 publiserte en rapport som dokumenterte sykdommen CTE (Chronic Traumatic Encephalopathy) hos en tidligere NFL-spiller. Dette ble etterfulgt av flere rapporter de kommende årene som bekreftet disse funnene, og fant nye funn i andre tidligere spillere. CTE er en nevrodegenerativ sykdom som knyttes til gjentatte slag mot hodet, og fører til atferdsproblemer, humørsvingninger og problemer med å tenkte. Den forverres over tid og kan føre til demens.

CTE linkes til gjentatte hjernerystelser, og det har lenge vært en antagelse at yngre spillere er mer utsatt for hjernerystelser enn eldre. Det har derimot ikke vært noe ordentlige studier for dette før Virgina Tech i Januar 2020 publiserte en rapport basert på en undersøkelse hvor de hadde sett på nettopp dette. De gjorde undersøkelser i aldersgruppen 9 til 14 år hos flere fotballag rundt om i USA, hvor spillerne fikk sensorer i hjelmene for å måle kraften de ble utsatt for over 4 sesonger – både trening og kamp. Funnene deres gjorde at de kunne bekrefte at yngre spillere i gjennomsnitt er mer utsatt for hjenerystelser ved lavere kraft enn spillere på high-school eller college nivå.

Det er likevel viktig å nevne at hjernerystelser i aldersgruppen er veldig sjeldne, ettersom yngre spillere selvfølgelig kolliderer med langt mindre kraft enn de eldre. Likevel er det en viktig tanke å ta med seg at det kreves langt mindre kraft for at det skal resultere i en hjernerystelse til yngre spillerne er.

Det har også blitt gjort undersøkelser rundt langtidsvirkningene av å spille amerikansk fotball fra ung alder. Forskere fra Boston University’s CTE Center studerte 214 tidligere amerikanske fotball spillere med varierende lengde på karrieren, og resultatene var skremmende.

«The study showed that participation in youth football before age 12 increased the risk of problems with behavioral regulation, apathy, and executive functioning by two-fold and increased the risk of clinically elevated depression scores by three-fold.«

Alosco, M., Kasimis, A., Stamm, J. et al. Age of first exposure to American football and long-term neuropsychiatric and cognitive outcomes. Transl Psychiatry 7, e1236 (2017).

Det ble undersøkt andre aldersinndelinger enn over/under 12 år også, men forskerne fant at 12 var det som ga de mest robuste funnene, grunnet at hjernen hos gutter gjennomgår en nøkkelperiode for utvikling og modning i alderen 10-12 år. Leder av studien var også klar på hva han mente i sin konklusjon:

“This study adds to growing research suggesting that incurring repeated head impacts through tackle football before the age of 12 can lead to a greater risk for short- and long-term neurological consequences”.

Michael Alosco, Boston University School of Medicine.

En viktig ting å ta hensyn til i studien over er at den har blitt gjort på tidligere spillere i USA. Gjennomsnittsalderen på deltagerne var 51 år, noe som betyr at når de spilte juniorfotball fantes ikke den samme kunnskapen rundt dette som i dag. Det har de siste årene vært stort fokus på dette, og både regelendringer og endringer i spillestil har blitt gjort for å gjøre idretten tryggere, og spesielt med tanke på hodeskader. I tillegg har utviklingen av beskyttelsesutstyr vært enorm og en hjelm i dag kan ikke sammenlignes med det man spilte med for 30 år siden. Det er derfor nesten garantert at om man gjør lignende undersøkelser om 30-40 år med deltagere som spiller juniorfotball i dag, så vil resultatene forbedre seg drastisk.

Jeg har snakket med flere trenere i Norge de siste ukene og spurt de når de mener at det er riktig at vi skal begynne med tacklefotball i Norge og det er en bred enighet om at vi ikke ønsker dette for barn på samme måte som i USA eller i Sverige. Truls Bråthen mener som nevnt at fra 10-11 års alderen er mulig, dersom man har høyt fokus på sikkerhet og utvikling. Greg Kleidon mener at man kan begynne å introdusere spillere for pads og hjelm fra de fyller 12 år, men da kun i form av å vende seg til utstyret, takle på puter og trene teknikk. Han ønsker ikke fullkontakt før de fyller 13, som etter hans erfaring er da spillerne er godt nok utviklet og gode nok til å ta coaching til at det er forsvarlig.

Leo Billgren er åpen på at han har endret mening, og at han før var tilhenger av U9 og U11 seriene i Sverige, men at han i dag med den økte kunnskapen vi har fått ikke ville ønsket at hans egne barn skulle være med. Han syntes nå at fra året man fyller 12 år er riktig, og viser til forskningen vi har nevnt over om at hjernen er mye i utvikling frem til dette.

Billgren forteller samtidig at i Sverige har U9 og U11 seriene fortsatt stor støtte, og at flertallet mener at det er positivt så lenge man har høyt fokus på sikkerheten. Han nevner samtidig at de signalene han har fått fra Norge tyder på at selv om de ikke er noen aktivitet for denne aldersgruppen i Norge i dag, så tror han ikke at det hadde vært noen motstand fra forbundets side dersom noen ønsket å starte det opp. Og dette bringer oss tilbake til det som egentlig er hovedpoenget her:

Det er ingen tvil om at amerikansk fotball har vært forbundet med skader både i hode og kropp, men idretten har gjennomgått en enorm endring de siste årene med økt kunnskap. Ting vi i dag vet er farlige er fjernet fra idretten i form av endringer i regler og spillestil, og det gjøres fremdeles kontinuerlige endringer for å gjøre idretten sikrere. Men likevel vet vi igjennom forskning at yngre spillere er spesielt utsatt, og da spesielt spillere under 12år. Selv om det er gjort mange endringer for å gjøre idretten tryggere, er det vanskelig å vite med sikkerhet at disse endringene faktisk vil eliminere problemet. Da kommer vi til spørsmålet rundt hvilke forhåndsregler vi ønsker å ta som idrett, for vi kan ikke vite med sikkerhet før om mange år enda.

Hva mener du? Burde vi forby tacklefotball under en viss alder i Norge, eller holder det å fortsette arbeidet med å gjøre idretten så sikker som mulig?

Si din mening i kommentarfeltet!

Frem til slutten av 90-tallet fantes det på tnfj.com power-rankinger av spillere på de ulike posisjonene i Norge. Dette er noe vi nå har bestemt å ta opp igjen, og fra og med årets sesong vil vi publisere jevnlige rankinger av Norges beste spillere.

Vi har valgt å ikke publisere noen pre-season ranking for spillere ettersom det ikke ble spilt noe seriespill i fjor. Det betyr at den første rankingen vil publiseres noen uker etter seriestart. Vi vil rangere de 5 beste spillerne på hver posisjonsgruppe, som f.eks Offensiv Linje eller Defensive Backs, men vi vil ikke bryte det ned til enkeltposisjoner som Guard, Center og Safety. Spillere fra alle de norske seniorseriene er aktuelle, så det er ikke kun en ranking over de beste spillerne i Eliteserien. Til det har vi allerede Eliteserien All-stars som vi vil fortsette å publisere årlig med de kriteriene som gjelder der.

Måten rankingen vil bli gjennomført på er en blanding av våre eksperter som følger norsk amerikansk fotball tett, og hva dere lesere mener. Allerede fra i dag vil det være mulig å nominere spillere, og det kan gjøres i skjemaet nederst på siden. Antall nominasjoner en spiller får vil være med på å bestemme hvem som får plass på listen og ikke, så vi anbefaler dere å nominere alle spillere dere syntes fortjener en plass.

Dere har lov til å nominere så mange spillere dere ønsker, men for å unngå at samme person nominerer samme spiller mange ganger vil vi kun godta nominasjoner under fullt navn, og klubb. Dersom du ikke tilhører noen norsk klubb skriver du bare det. Det er lov å nominere spillere fra egen klubb, men du har ikke lov til å nominere deg selv.

Vi håper dette kan bli et positivt innslag til norsk amerikansk fotball fremover, men ønsker å understreke at det er avhengig av at også leserne tar dette litt seriøst. Ikke nominer hele rosteren til laget ditt fordi du tror det øker sjansene for en av dem til å havne på listen. Ikke få alle dine venner og familie til å gå inn å nominer deg fordi du selv har lyst til å havne på listen. Ta det litt seriøst og nominer de spillerne du faktisk mener fortjener en plass så blir dette veldig bra.

Endelig er vi tilbake! Og endelig er vår ranking av norske seniorlag tilbake. Dette er noe vi ikke har gjort siden 2017-sesongen, men fra årets sesong vil vi igjen rangere de beste lagene i Norge. Dette blir årets første ranking, men vi vil publisere ukentlig igjennom hele sesongen i etterkant av hver eneste serierunde helt frem til NM finalen!

En ranking vil alltid være subjektiv, men for å ikke gjøre den personlig vil jeg ikke være alene om dette. Jeg har satt sammen en ranking-komite bestående av flere personer som følger norsk amerikansk fotball tett. Disse vil hver uke sende meg det de mener er riktig ranking, og jeg vil deretter flette dette sammen til en consensus som er den som blir publisert. For å sikre at medlemmene av komiteen ikke skal bli påvirket vil de ulike medlemmene være anonyme, og de kjenner heller ikke identiteten til hverandre. På den måten føler jeg at vi sikrer at rankingen vi publiserer hver uke holder høy kvalitet og speiler det faktiske styrkeforholdet mellom lagene. Det er et par ledige plasser i komiteen og om du føler du er kvalifisert for dette kan jeg kontaktes på harald@amfotball.com.

Denne rankingen vil gå på tvers av divisjoner, og teoretisk sett kan lag rangeres over lag som spiller i en høyere divisjon eller motsatt. De ulike medlemmene i komiteen har bevisst ikke fått noen faste kriterier å forholde seg til slik at de kan lage sine egne. Det eneste som er ekskludert fra rankingen er andrelag. Årsaken til dette er at disse kan variere såpass mye i kvalitet fra uke til uke avhengig av hvilke spillere de har med seg fra førstelaget. Vi velger derfor å rangere kun hovedlagene i de forskjellige klubbene. Det er totalt 12 klubber som er planlagt å delta i årets seniorserie, og av disse vil vi hver uke publisere topp 10!

Noe vi ikke har gjort tidligere, men som er nytt av året er at vi i tillegg til vår ranking har bestemt at vi skal begynne med: Lesernes ranking! I bunnen av alle våre rankinger er det et skjema hvor du som leser kan rangere lagene, slik du mener den burde være. Hver eneste uke vil vi publisere en consensus over lesernes ranking, i tillegg til vår egen.

Med det sagt gjenstår det egentlig bare å presentere årets første ranking av norske seniorlag:

Pre-season ranking 2021

Unranked: Haugesund Hurricanes og Lura Bulls

Med 12 lag og bare 10 plasser på rankingen er det alltid to lag som vil falle utenfor. I vår pre-season ranking var dette de to vestlandslagene Haugesund Hurricanes og Lura Bulls.

#10 – Gjøvik Swans
(Plassering i 2019: #3 i 2. divisjon avd. Nord)

Gjøvik Swans har fått æren av å være det første rangerte laget i 2021 når de tar tiende plassen på vår liste. Sist gang klubben var i aksjon i 2019 endte det med tre seiere og to tap og plasserte seg med det som nr. 3 av 6 lag i 2. divisjon avd Nord. De to tapene var riktignok knepne (48-37 mot Oslo Vikings 2, og 36-34 mot Lillestrøm Starfighters), og de endte med å slå serievinner NTNUI Nidaros Domers på bortebane i sesongens siste kamp så laget var nærmere toppen enn tabellen viste. I år har avd. Nord blitt til avd. Øst og Gjøvik er så «heldige» at de i denne divisjonen er det eneste laget som faktisk er et førstelag. De øvrige lagene i divisjonen er andrelagene til Eliteserieklubbene Eidsvoll 1814s, Oslo Vikings og Kristiansand Gladiators.

Det er forsåvidt ikke noe nytt for Swans å måle krefter mot andrelag, dette gjorde de som nevnt over også i 2019, samt at de i 2018 spilte i 1. divisjon med blant annet Kristiansand Gladiators førstelag. Uansett er nok dette første gang for en norsk klubb at hele sesongen består i å møte Eliteserielagenes andrelag. Det er vanskelig å si så mye om resultatene da det avhenger mye av hva slags tropp disse andrelagene stiller med, men vi tror Swans vil hevde seg og fremstå som et habilt lag. Muligens det beste førstelaget i 2. divisjon i år, men det gjenstår å se.

#10 – Åsane Seahawks
(Plassering i 2019: #5 i 2. divisjon avd. Vest)

Laget var, som alle andre på listen, sist i seriespill i 2019 før coronaåret 2020 gjorde at all senioraktivitet ble avlyst. Den gangen endte de sesongen sist av fem lag i 2. divisjon avdeling Vest, med bare en seier og fire tap. Seieren kom i serieåpningen mot Kolbotn Hunters med sifrene 14-12, men det var ikke mange lyspunkter etter det.

I 2021 skal Åsane konkurrere i 2. divisjon avd. Vest igjen, men denne gangen mot de to urangerte lagene Lura Bulls og Haugesund Hurricanes. I 2019 stilte ikke Bulls lag, men flere av spillerne deres var med på å forsterke Hurricanes det året. Det vil ikke være tilfellet i år og vi tror derfor at Åsane vil ende på topp. Åsane er tross alt en klubb med lang historie og vi trenger ikke dra lenger tilbake enn til 2018 sesongen før klubben plasserte seg som #2 i Eliteserien og spilte NM finale mot Oslo Vikings. Det er mye som taler til deres fordel, og det hadde vært bra for idretten at Åsane begynte ferden mot toppen igjen. Det trengs et topplag i Norges nest største by!

#8 – Tønsberg Raiders
(Plassering i 2019: #2 i 2. divisjon avd. Vest)

Tønsberg Raiders har sammen med Lillestrøm Starfighters vært kjernen i Norsk 2. divisjon i mange år, som de eneste to klubbene som har deltatt i divisjonen hvert eneste år siden 2013. I år vil derimot dette komme til en slutt da klubben har bestemt seg for å ta et steg opp og vil (forsåvidt sammen med Lillestrøm ) konkurrere i 1. divisjon i år.

I 2019 endte Tønsberg på 2. plass i 2. divisjon avd. Vest med seier i samtlige kamper med unntak av mot serievinner Sand Falcons. De scorte også over 40 poeng i alle sine seiere (40-34, 44-20 og 42-14) så de er godt kjent med hvordan man kommer seg inn i målsonen. Dette er nyttig kunnskap i årets 1. divisjon som i tillegg til nevnte Lillestrøm Starfighters vil bestå av de to tidligere Eliteserieklubbene NTNUI Nidaros Domers og Olavs Menn. Vi tror denne motstanden vil vise seg for stor for Vestfoldklubben og har derfor rangert de sist av klubbene i D1.

#7 – Lillestrøm Starfighters
(Plassering i 2019: #2 i 2. divisjon avd. Nord)

Som nevnt over tar Lillestrøm Starfighters også steget opp til 1. divisjon i år etter å ha vært et fast innslag i D2 siden 2013. I motsetning til Tønsberg har Lillestrøm derimot et langt mer stabilt juniorprogram som kan fore seniorlaget med erfarne spillere hvert eneste år. I tillegg har de i år inngått et samarbeid med Kolbotn Hunters som vil bidra med noen ekstra spillere, da Kolbotn ikke stiller noe eget lag i år.

Sist gang Lillestrøm var i aksjon endte de som #2 av 6 i 2. divisjon avd. Nord med fire seiere og kun ett tap. Tapet kom mot seriemester NTNUI Nidaros Domers som de også vil møte i 1. divisjon i år, men med sifrene 18-26 var det langt fra en overkjøring. Vi tror Lillestrøm vil være med å kjempe i divisjonen i år, og selv om noen spillere fra Kolbotn trolig vil komme godt med vil det nok bli vanskelig å matche klubbene med erfaring fra Eliteserien.

#6 – NTNUI Nidaros Domers
(Plassering i 2019: #1 i 2. divisjon avd. Nord)

NTNUI Nidaros Domers var et fast innslag i Norges øverste divisjon frem til 2016, da de tok steget ned til 1. divisjon. I 2017 var klubben helt fraværende på seniornivå, før de dukket opp igjen i 2. divisjon i 2018 og toppet tabellen som ubeseiret. Toppet tabellen gjorde de også i 2019, den gang tabellen for 2. divisjon avd. Nord, men ikke lenger ubeseiret da de måtte se seg slått på hjemmebane av Gjøvik Swans i sesongens siste kamp. Med slike resultater var det naturlig for Domers å ta steget opp til 1. divisjon igjen og vi tror det er her de hører hjemme for nå.

Ideelt sett skulle vi gjerne sett de returnere til Eliteserien, og om de plasserer seg topp 2 i årets 1. divisjon vil de få mulighet til å måle krefter mot et Eliteserielag i NM-sluttspillet. Jeg tror det blir for mye å håpe på en overraskelse der, men jeg tror uansett Domers vil konkurrere i toppen av årets 1. divisjon.

#5 – Olavs Menn
(Plassering i 2019: #5 i Eliteserien)

Siden Olavs Menn entret seriespill i 2014 har det egentlig bare gått én vei. De begynte i 2. divisjon hvor de var i to sesonger før de i 2016 tok steget opp i den nyopprettede 1. divisjon. Der endte de som #3 i sin første sesong, #2 i sin andre, før de ble #1 og seriemestere i sin tredje i 2018. Det resulterte i en invitasjon til Eliteserien som de aksepterte og spilte sin første sesong der i 2019, hvor de til tross for å gå seiersløse i grunnspillet spilte jevne kamper som 23-28 mot Eidsvoll 1814s og 21-27 mot Kristiansand Gladiators. I NM-sluttspillet kom også klubbens første seier i Norges øverste divisjon når de slo Vålerenga Trolls 63-34 i kvartfinalen, før de ble slått ut i semifinalen av kommende Norgesmester Oslo Vikings.

I år har Olavs Menn for første gang tatt et skritt tilbake og blir å finne i 1. divisjon i 2021. Vi håper dette er et kort og midlertidig skritt tilbake for å samle krefter etter Covid, og at de fremdeles har ambisjoner om Eliteserien. Vi forventer uansett at Olavs Menn med sin erfaring fra Eliteserien friskt i minne vil ende som seriemestere for 1. divisjon i 2021 og hvis et lag fra D1 skal klare å overraske i NM-sluttspillet vil det være Olavs Menn.

#4 – Vålerenga Trolls
(Plassering i 2019: #4 i Eliteserien)

Da har vi endelig kommet til Eliteserielagene og her starter det med Norges eldste klubb – Vålerenga Trolls. Til tross for lang historie og 10 NM gull i beltet har Trolls siden rebrandingen av Norges øverste divisjon til Eliteserien i 2015 vært å finne mot bunnen av tabellen hvert eneste år. Til tross for et sterkt juniorprogram har Trolls slitt med resultatene på øverste nivå de siste årene og deres siste besøk i NM-finalen var i 2005. De er også eneste klubben i Eliteserien som aktivt har tatt motstand fra å bruke importspillere de siste årene, og heller gått 100% inn for lokalt talent på banen. Le’Von Warr returner som hovedtrener.

Det er vanskelig å skulle rangere klubber etter et år uten aktivitet, men det har ikke vært noen informasjon som tyder på at Trolls kommer til å bryte trendene i år, og da er det vanskelig å plassere de noe annet sted enn her. Den siste kampen Trolls spilte var som tidligere nevnt NM-kvartfinalen de tapte mot Olavs Menn tilbake i 2019 og slik vi ser årets sesong kan det fort bli et returoppgjør mot de i NM-kvartfinalen mot slutten av året.

#3 – Kristiansand Gladiators
(Plassering i 2019: #3 i Eliteserien)

Kristiansand Gladiators har vært litt opp og ned i divisjonssystemet de siste årene. De spilte i tre NM-finaler på rad fra 2012-2014 hvor de vant den siste, men året etter forsvant klubben helt ut av divisjonssystemet. Siden det har de kjempet seg oppover igjennom divisjonssystemet fra 2. divisjon og frem til de returnerte til Eliteserien i 2019. Sistnevnte var med svensken Leo Billgren som hovedtrener og han returnerer også i år.

Gladiators siste kamp var når de ble knust 68-13 av Eidsvoll i semifinalen 2019, og det er nok noe som ikke frister til gjentagelse. Klubben har igjennom forsesongen gjort flere grep for å hindre deette, og grep i form av en haug med spillere som er hentet inn enten fra utlandet, eller rekruttert over fra andre norske klubber. Dette er forøvrig noe vi har sett tidligere fra Gladiators, for også forrige gang klubben konkurrerte om NM titler var det med en større mengde innleid personell. Den gang resulterte det i en Norgesmester-tittel, men med ettersmaken av å måtte trekke seg fra seriespill som regjerende Norgesmestere året etter. Forhåpentligvis har de lært av sine feil slik at vi unngår en slik situasjon igjen, og vi tror at de vil være med å konkurrere i toppen av Eliteserien i år. Om det resulterer i et NM gull gjenstår å se, men vi tror ihvertfall det er muligheter for en finalebillett.

#2 – Eidsvoll 1814’s
(Plassering i 2019: NM Finalist, #2 i Eliteserien)

Siden 2014 har Eidsvoll 1814’s deltatt i 5 av 6 NM-finaler, men gått tapende ut av samtlige. Dette var også tilfellet i 2019 hvor de endte året med et 06-26 tap mot Oslo Vikings i NM-finalen, etter en særdeles overbevisende semifinale hvor de knuste Kristiansand Gladiators 68-13. Sistnevnte er et heller uvanlig resultat for Eliteserien å være, som de siste årene har vært en veldig jevn toppserie i Europeisk sammenheng. Det tror vi den vil være i år også og vi forventer at Eidsvoll vil være med å kjempe om en plass i NM-finalen. Motstanden de møter på veien vil nok være hakket skarpere enn i 2019, og nevnte Gladiators er nok spesielt ivrige på revansj etter siste møte.

Eidsvoll er også vant til å styrke klubben sin både på spiller- og trenersiden i form av importer, men trolig mye grunnet situasjonen med Covid er det så vidt vi vet ingen planer om dette i år. Dette er situasjonen Kristoffer Ceballos, som har lang erfaring i organisasjonen, vil møte når han nå går inn i sin første sesong som hovedtrener for 1814s på Norges øverste nivå. Til tross for at de kommer fra det klart minste stedet av Eliteserieklubbene er Eidsvoll alltid et lag man må ta hensyn til, og kanskje forholdene endelig ligger til rette for en ny Norgesmestertittel?

#1 – Oslo Vikings
(Plassering i 2019: Norgesmester, #1 i Eliteserien)

Oslo Vikings har vært Norges beste lag de siste årene og vant i 2019 sin fjerde strake NM-finale. Laget klør i fingrene etter seriestart og på et møte mellom klubbene rundt hvor lang tid man trengte fra myndighetene åpnet for at man kunne trene ordentlig, til det var mulig å begynne med kamper var flertallet av klubbene enige om at man trengte 8 uker, mens Oslo Vikings mente de skulle klare seg med 2.

Laget hadde en solid sesong i 2019 hvor de gikk ubeseiret igjennom både grunnspillet og sluttspillet og med kun ett tilfelle hvor motstanderlaget var innenfor en scoring ved kampslutt (Forøvrig 28-21 mot Eidsvoll 1814s). Laget tok også 11 av de 25 plassene på vårt All-star lag i 2019 og har i tillegg et solid juniorprogram. Trenerduoen bestående av Hovedtrener Derek Mann og tre ganger All-star trener defensive coordinator Jesse Alderfer returner også, noe som bidrar til stabiliteten som Oslo Vikings har vært gode på. Vi tror Oslo Vikings også i år må regnes som det beste laget i Norge, men vi er ikke like sikre på at det vil bli en ny sesong som ubeseiret. Uansett er våre eksperter enige om at Oslo Vikings er vårt #1 rangerte lag før årets sesong.

Er du uenig med vår rangering? Eller mener du den er helt korrekt? Gi din mening under, og vær med i neste utgave av Lesernes ranking!

Hvordan vi gikk fram:

For å sikre at utvelgelsen ikke ble alt for subjektiv måtte vi forbi våre egne meninger. Derfor spurte vi i år som i fjor alle hovedtrenerne på Eliteserie-lagene om hvem de ville nominere. Alle trenerne kunne nominere 25 navn (11 offense, 11 defense, 2 special teams og 1 coach). De kunne ikke nominere navn fra sitt eget lag. Prosessen har vært noenlunde demokratisk hvor de med flest nominasjoner har fått sin plass. De gangene to eller flere spillere har hatt likt antall nominasjoner til en posisjon har vi tatt en avgjørelse utifra hvem vi mener har gjort det best sportslig i årets sesong. En spiller kunne maksimalt få fire nominasjoner (fra de fire andre klubbene, ettersom det ikke er tillatt å nominere fra sin egen klubb). I år var det fire spillere som ble nominert av alle de fire andre klubbene og dermed var garantert en plass på All-Star laget.

For å gjenta oss selv; sluttresultatet vi har kommet frem til er summen av hva trenerne for ALLE Eliteserie-lagene mener er de beste spillerne, kombinert med det vi selv har sett der det har vært nødvendig. De som er plukket ut har derfor god grunn til å føle seg trygge på at de forsvarer plassene på All-Star laget. Det finnes naturlig nok flere spillere som har gjort det bra, men vi har ikke satt opp noen ‘honorable mentions’-liste: Kun de som er stemt frem til All-Star laget er å finne her. Det betyr også at det er noen som mangler og som fint kunne forsvart en plass på laget, men faktum er at de da ikke har fått like mange stemmer som de som har fått en plass.

Noen spillere kan være på litt uvante posisjoner kontra det de spiller på til vanlig. Et typisk eksempel vil kunne være en safety som er på cornerback. Slike justeringer skyldes i tilfelle at det har kommet flere stemmer på spesifikke spillere, og gjerne definert som ‘DB’ fremfor FS eller CB.

I noen tilfeller er spillere flyttet litt rundt til det som for dem er sekundære posisjoner; dette gjelder først og fremst når det er flere som har fått stemmer på samme posisjon hvor den ene spilleren kun er aktuell for én posisjon, mens den andre fint kan passe på begge/flere posisjoner.

Vi har unngått å ha spillere satt opp på begge sider av ballen; en spiller er på All-Star laget enten som offense, defense eller special teams. Dette skyldes at vi vil fremheve så mange spillere som mulig blant de 24 plassene på laget, og samtidig at vi vil ta hensyn til de stemmene som har kommet inn på en god måte.

Da gjenstår det bare å presentere årets utgave av ELITESERIEN ALL-STARS:

Offense:

Offense sine 11 utkårede er:

• WR: Arne August Skovseth Søgaard, Eidsvoll 1814s
• WR: Petter Thorp, Oslo Vikings
• WR: Brage Harby, Vålerenga Trolls
• FB: Jesper Haug Jørgensen, Oslo Vikings
• RB: Joacim Junhov-Rindberg, Olavs Menn
• QB: Dennis Isberg, Kristiansand Gladiators
• LT: Gjermund Vigemyr, Kristiansand Gladiators
• LG: Carl Peter Liholt, Olavs Menn
• C: Trygve Langballe, Oslo Vikings
• RG: Magnus Kinne, Oslo Vikings
• RT: Magnus Moe, Eidsvoll 1814’s

Spillere merket med fet skrift mottok samtlige fire nominasjoner som var mulig å få.

Årets offense er ledet av Kristiansand Gladiators QB Dennis Isberg, som sammen med LT Gjermund Vigemyr markerer klubbens retur til All-Star laget hvor de har vært fraværende siden 2014. Av hans pasningsmottakere må vi spesielt trekke frem Eidsvollspiller Arne August Skovseth Søgaard. Han har fått en plass på All-Star laget for femte gang, og er den eneste i Norge som er femdobbel All-Star (fire ganger som Receiver/WB og en som returner).

Petter Thorp er også en gjenganger og er All-Star for tredje gang, men første gang for Oslo Vikings. De to forrige gangene, 2014 og 2017, var begge for Vålerenga Trolls.

Magnus Kinne og Jesper Haug Jørgensen er de eneste to spillerne som forsvarer plassen sin fra i fjor, mens Trygve Langballe gjenerobrer plassen han hadde i 2017.

Joacim Junhov-Rindberg og Carl Peter Liholt blir forøvrig historiske (sammen med en defensiv spiller som kommer under) som de første All-Star spillerne i Olavs Menns historie. Klubben er i sin første sesong i Eliteserien og har derfor ikke hatt mulighet til å ha All-Star spillere tidligere.

Defense:

Defense sine 11 utkårede er:

• DL: Vidar Gjermstad, Oslo Vikings
• DL: Joacim Eliassen, Eidsvoll 1814’s
• DL: Kasper Skjelbred Knudsen, Kristiansand Gladiators
• DL: Petter Alexander Holth Langdalen, Oslo Vikings
• LB Kim Erik Schaanning, Oslo Vikings
• LB: Michael Hall, Eidsvoll 1814’s
• LB: Kay Daniel Stokke Tobiassen, Kristiansand Gladiators
• LB: Jørgen Sørå Gulbrandsen, Vålerenga Trolls
• S: Thor Campe, Olavs Menn
• CB: Sigurd Håkonsen Grov, Eidsvoll 1814’s
• CB: Sergio Vizzuett, Oslo Vikings

Spillere merket med fet skrift mottok samtlige fire nominasjoner som var mulig å få.

På grunn av nominasjonene som kom inn i år ender vi opp med en noe -for tiden- utradisjonell 4-4 front. Den er ledet av Linebackerne Kay Daniel Stokke Tobiassen og Kim Erik Schaanning, som sammen med DL Vidar Gjermstad ble nominert av hovedtrenere fra alle fire motstanderlag. Hverken Tobiassen eller Gjermstad har vært All-Star spillere tidligere, mens Schaanning er det for fjerde gang (tredje gang på rad som LB. I 2016 var han All-Star K/P)

Nevnte Schaanning forsvarer samtidig All-Star plassen sin fra i fjor. Det gjør også LB Michael Hall og DL Joacim Eliassen.

Jørgen Sørå Gulbrandsen var forøvrig også på All-Star laget i fjor, men da som Runningback. Han mottok en stemme på RB også i år, men han fikk flere på defense.

Special Teams:

Her er de to utvalgte Special Teams spillerne:

• Kicker/Punter: Magnus Meyer, Oslo Vikings
• Returner: Per Gaarden, Oslo Vikings

Oslo Vikings kapret begge Special Teams posisjonene i år. Magnus Meyer er All-Star for første gang og tar Kicker/Punter plassen, mens Per Gaarden tar plassen som returner. Gaarden var også All-Star i fjor, men da som Cornerback for Eidsvoll 1814’s.

Trener:

• Jesse Alderfer, Defensive Coordinator, Oslo Vikings

Som tidligere år var det flere gode forslag.  I vår oppfordring til lagenes hovedtrenere om å sende inn nominasjoner, presiserer vi at man for trenernominasjonen kan velge en hovedtrener, koordinator eller annen assistenttrener. At de som mottar mailen leser den, blir tydelig bevist når nominasjonene kommer på akkurat dette punktet. I år var det ingen hovedtrener som ble kåret All-Star, men Vikings Defensive Coordinator Jesse Alderfer.

Dette er faktisk tredje gang at Alderfer er trener for All-Star laget, og han er den eneste personen som har innehatt posisjonen mer enn en gang.

Avslutning:

Da gjenstår det bare å gratulere de 25 utnevnte med en plass på Eliteseriens All-Star lag 2019. Vi ønsker samtidig å si tusen takk for all vilje og hjelp fra årets hovedtrenere i Eliteserien: Derek Mann, Michael Hall, Leo Billgren, Le’von Warr og Travis Cornwell. De har brukt tiden sin på å gjøre seriøse vurderinger av andre lags spillere og All-Star laget ville ikke vært mulig uten deres innsats. Tusen takk!

Tidligere årganger av Eliteserien All-Stars:

• Eliteserien All-Stars 2018
• Eliteserien All-Stars 2017
• Eliteserien All-Stars 2016
• Eliteserien All-Stars 2015
• Eliteserien All-Stars 2014

Et ungdomslandslag for alle?

Hei landslagledelse og forbund.

Jeg henvender meg til dere som en far til en utøver som vokser opp i en husstand med
gjennomsnittlig norsk inntekt. Vår største utfordring er at vi er bosatt på Vestlandet. Min
sønn reiser denne våren fire ganger til det sentrale Østlandet for å spille kamp, til høsten blir
det ytterligere 3 bortekamper. Dette gir en kostnad på ca 7000,- før kontingent,
treningsavgift, lisens, matpenger på reise etc regnes med. En sesong kommer fort opp i
12000, av dette går kun ca 1400 til Åsane Seahawks, som er idrettslaget han representerer.

Nå ser jeg at årets Try-Out til landslaget igjen legges til Østlandet, og påny får utøvere
utenfor landsdelen økonomiske utfordringer med reise, overnatting, kostpenger etc. Skulle
utøverne så bli tatt ut til Nordisk mesterskap får de selvfølgelig også den kostnaden det
Medfører.

Ettersom jeg i en årrekke også har trent utøvere i Amerikansk fotball ønsker jeg å dele min
visjon om idrett med forbundsledelsen. For meg har amerikansk fotball stått for inkludering
og like muligheter, der prestasjonen på banen, og ikke foreldrenes inntekt, avgjør hvor langt
du når i din idrett.

Det finnes flere svært gode utøvere på Vestlandet i dag, men vi vet alt nå at flere av dem
ikke vil være å finne på Try-out den 17 og 18 August. Årsaken til det er ofte familieøkonomi, reisebudsjettet er tomt.

Som far, idrettsleder og engasjert fan av Amerikansk fotball er det uforståelig at det ikke i
større grad tilrettelegges for amerikansk fotball utenfor Oslo og omegn. Om Norge skal ha et
landslag i amerikansk fotball bør hele landet få en lik mulighet til deltagelse.

Mitt konkrete forslag til forbundet blir derfor å åpne for regionale Try-outs. Ganske enkelt
fordi det er billigere å sende en landslagstrener til Bergen eller Trondheim, fremfor å sende
10 utøvere til Oslo.

Christian Detjen (Åsane Seahawks)
også undertegnet: Cato Wallin (Lura Bulls)

Hvis forbundet og/eller landslagsledelsen ønsker å komme med et tilsvar ber vi de om å ta kontakt med oss så vi kan få det publisert.

Hvis det er noen andre i miljøet som ønsker å komme med tilsvar eller synspunkter er det også bare å ta kontakt. Vi ønsker samtidig å minne alle på muligheten om å sende inn åpne brev eller leserinnlegg til oss for å sette fokus på en sak dere mener er viktig!

Olavs Menn (0 – 5) vs. Kristiansand Gladiators (2 – 2)

v/ Leo Billgren

Årets sista bortamatch, för regular season, väntar på lördag då Gladiators reser österut för att ta sig an Sarpsborg Olavs Menn. En match som har ganska små effekter på en sannolik sluttabell, men som ändå kommer bli både intensiv och sevärd. Gladiators ska göra allt för att ta årets första seger på bortaplan!

Förra Matchen

Vi vann till slut tämligen komfortabelt matchen mot Vålerenga, men fram till halvtid var det en jämn kamp mot ett hårt kämpande Trolls som för dagen var decimerade och inte orkade hela vägen till målsnöret. Vi lyckades med mycket av det vi hade satt upp som mål inför matchen; defensivt fick vi till en bättre pass-rush än tidigare och offensivt kunde vi ta tunga yards med vårt running-game för första gången i år. Givetvis finns det fortsatt saker att förbättra i vårt spel och det har vi jobbat med under bye-week och denna vecka.

Motståndet

Sarpsborg är förvisso utan seger hittills i Elitserien, men det betyder inte att de är en ofarlig motståndare. Med tanke på tighta och lite oturliga, förluster mot både Eidsvoll och Vålerenga så är vi förvarnade att de kommer bjuda upp till tufft motstånd. Av tradition är dessutom Sarpsborg starka på hemmaplan, inte minst bevisat av en klar seger i förra årets match hos Olavs Menn då Gladiators fick resa hem med en solklar förlust i bagaget.

Spelmässigt har Sarpsborg sina styrkor i det fysiska spelet och i sin offensiva execution. De har ett offense olikt alla andra i Elitserien och det sätter vårt försvar på prov både fysiskt och mentalt. Det gäller att alla elva på defense spelar sitt ansvar och litar på sina lagkamrater. Vi måste se upp lite extra med deras QB Tor Kampe som spelat på mycket hög nivå sedan han tog över positionen.

För vårt offense blir det en utmaning att hantera de många blitzar och stunts Sarpsborg gillar att skicka från sin 33-look. I första matchen mot dem hade vi en bra dag offensivt men var inte helt nöjda och tror vi kan eliminera en del misstag och vara bättre förberedda nu när vi har film på dem. Å andra sidan kommer såklart Sarpsborg komma ut med en smart och genomarbetad gameplan defensivt, som lär ge oss nya utmaningar.

Matchen

Vi kommer till Sarpsborg med en frisk och spelsugen trupp som kommer ge 100% för att ta årets första bortaseger. Sarpsborg kommer kriga stenhårt för att ta sin första seger för året – det är upplagt för en fin match mellan två talangfulla lag som vill etablera sig i Elitserien och skapa medvind inför slutspelet. Allt talar för en jämn match med två väldigt olika spelstil.

Våra fokusområden inför matchen::

• Behålla balans och oförutsägbarhet i vår playselection offensivt,
• Spela assignment-football mot Sarpsborgs alla misdirections och fakes.
• Fortsätta den uppåtgående trenden på special-teams.

Spelarsituationen

Vi är friska och utvilade efter en vältajmad bye-week. Vi kommer tack vare några tillskott ha årets största roster med oss till match! Truppens enda skada är på vår startande RB som tyvärr är ute för säsongen sedan tidigare.

Til slutt kan vi presentere Gladiators starting Offense og Defense for kampen: