ORGANISASJONEN

• Eier: Mike Brown
• GM: Mike Brown
• Hovedtrener: Marvin Lewis

Stadion: Paul Brown Stadium (65.515)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 6-9-1
• 2015: 12-4
• 2014: 10-6
• 2013: 11-5
• 2012: 10-6

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: LB Kevin Minter, OT Andre Smith, DE Chris Smith

Nøkkelspillere ut: LB Rey Maualuga, CB Chyki Brown, K Zach Hocker, G Kevin Zeitler, T Andrew Whitworth, DT Domato Peko, RB Rex Burkhead, LB Marquis Flowers, CB Bene Benwikere, LB Karlos Dansby

DRAFT 2017

1. runde: WR John Ross, Washington
2. runde: RB Joe Mixon, Oklahoma
3. runde: DE Jordan Willis, Kansas State
4. runde: DE Carl Lawson, Auburn
4. runde: WR Josh Malone, Tennessee
4. runde: DT Ryan Glasgow, Michigan
5. runde: K Jake Elliott, Memphis
5. runde: C J. J. Dielman, Utah
6. runde: LB Jordan Evans, Oklahoma
6. runde: CB Brandon Wilson, Houston
7. runde: TE Mason Schreck, Buffalo

Det er liten tvil om at Bengals tok risiko under draften i Philadelphia, men belønningen er potensielt skyhøy. Receiver John Ross klokket inn på rekordraske 4,22 over 40 yards under vinterens combine, og danner potensielt et skremmende trehodet receivertroll med A.J. Green og Tyler Eifert, men Washington-produktet har slitt med skader både på college og i oppkjøringen til årets sesong, hvor han har blitt matchet særs forsiktig etter en skulderoperasjon.

Ekspertisen er skjønt enige i at Joe Mixon så definitivt var en av de beste running backene i årets draft, men er også skandalisert etter å ha slått en kvinnelig medstudent i ansiktet på en café i 2014. Mange lag valgte derfor å fjerne ham fra sine draft boards, men det forteller likevel mye om talentet Mixon når Bengals likevel valgte å drafte ham i andre runde.

Carl Lawson har i likhet med Ross slitt mye med skader opp gjennom college-karrieren, men den tidligere Auburn-spilleren bør gi god valuta for et fjerderundevalg og tilføre mer brodd til et pass rush som slet med å legge press på motstanderens quarterbacker i fjor, forutsatt at han er tilgjengelig. Josh Malone er nok et hurtigtog som kan gjøre det ganske så gøyalt å være Andy Dalton i 2017.

Karakter: A-

ANGREP

Marvin Lewis og koordinator Ken Zampese har lastet opp med fart, eksplosivitet og playmaker-ferdigheter siden fjorårsnedturen, hvor tigrene fra Ohio endte utenfor sluttspillet for første gang siden 2010. Dermed har de et vell av muligheter i planleggingen av angrepsspillet, men hvorvidt det kommer til å fungere, avhenger av en forholdsvis uprøvd offensiv linje, som har mistet to sentrale brikker i Kevin Zeitler og Andrew Whitworth.

Quarterbacks:

Andy Dalton går ikke bare under kallenavnet «Red Rifle»; han har også høyst ufrivillig endt opp som «median-quarterbacken» i ligaen i enkelte kretser. Den populære podcasten «Around the NFL» har i flere sesonger operert med «The Dalton Scale», hvor lag som har quarterbacker som er bedre enn Dalton regnes som godt stilt, mens dem som har quarterbacker dårligere enn 30-åringen har sitt å stri med. Hvor fortjent det stempelet er, er imidlertid diskutabelt, for det er liten tvil om at Bengals har en mann som er i stand til å ta dem til sluttspillet i den viktigste posisjonen på banen. Riktignok var fjoråret nokså magert mål i touchdown-pasninger (18), men Dalton passerte 4000 yards for andre gang i karrieren, og har også mer enn halvert antall interceptions de siste to sesongene.

Bengals er også velsignet med en backup som også er i stand til å vinne, dersom Dalton skulle gå ned med skade. AJ McCarron har prestert på store scener tidligere som del av tre Alabama-lag som har vunnet National Championship Game — to av dem som førstevalg.

Karakter: B

Running backs:

Jeremy Hill skjerpet ballsikkerheten mange hakk, og luket bort ødeleggende fumbles fra spillet sitt i 2016, men slet likevel med produksjonen og snittet på svake 3,8 yards per carry, som var marginalt bedre enn i et skuffende 2015. Giovani Bernard er tilbake etter at en korsbåndsskade satte ham ut av spill mot slutten av forrige sesong, men frem til det hadde også han ti middels fruktbare kamper bak seg. Duoen som ble draftet tilbake i 2013, har etter en løfterik innledning på sine proffkarrierer tilsynelatende stagnert.

Kanskje vil Joe Mixons ankomst gi dem det nødvendige sparket bak de trenger for å finne tilbake til gamle takter. Makter han å holde seg på den smale sti, noe som på ingen måte er noen garanti, kan Bengals ha funnet en komplett running back som ikke bare minner om Le’Veon Bell i spillestilen, men også utfordre Steelers-stjernens posisjon som den desidert beste i sin posisjon i AFC North.

Karakter: B

Receivere:

Bengals mistet både Mo Sanu og Marvin Jones foran fjorårssesongen, men var ikke akkurat dårlig stilt på receiverplass av den grunn. Med draftvalgene John Ross og Josh Malone kan de to hullene være tettet.

Enorme — i flere betydninger av ordet — A.J. Green er på sine beste dager like ustoppelig som en Julio Jones, Antonio Brown eller Odell Beckham jr.. På tross av at han mistet de siste seks kampene på grunn av hamstringskade, noterte han seg likevel for nesten 1000 yards (964) og 66 pasningsmottak. Med andre ord var grunnlaget lagt for en monstersesong.

En annen som også fikk en potensielt glimrende sesong spolert av skader var tight end Tyler Eifert, som har slitt med å holde seg på banen i sine tre av sine fire første NFL-sesonger. Men 13 touchdowns i 2015 vitner om en red zone-trussel av dimensjoner, så lenge han er frisk. Kan også skilte med å ha erfarne Brandon LaFell i bakhånd, som garantert kommer til å være et mål for Dalton også i år.

Karakter: A-

Offensiv linje:

Som nevnt ovenfor er det nok av playmakere i Bengals-laget. Spørsmålet er imidlertid om en åpenbart svekket offensiv linje kan gi Andy Dalton & Co. nok arbeidsro til å få fullt utløp for det offensive potensialet som ligger der. Dalton ble sacket 41 ganger forrige sesong — nest mest i ligaen etter Bills’ Tyrod Taylor, og det var bak en linje som mønstret Andrew Whitworth (Rams) og Kevin Zeitler (Browns), som har cashet inn i free agency. Dalton er ifølge Pro Football Focus topp ti i ligaen når det kommer til å kvitte seg med ballen raskt. Det er en egenskap han fort vekk kommer til å trenge bak det som ser ut til å bli en kvintett bestående av Cedric Ogbuehi, Clint Boling, Russell Bondine, Christian Westerman og Jake Fisher.

Karakter: C-

FORSVAR

Bengals-forsvaret spilte seg markant opp i siste halvdel av forrige sesong, da de murte såpass godt igjen at de slapp til motstanderne til tredje færrest poeng av samtlige lag. Det bør gi en solid porsjon selvtillit inn mot en ny sesong, hvor de også har vært forholdsvis gjerrige i oppkjøringen — med unntak av i 12-30 nederlaget mot Kansas City Chiefs i uke to av forsesongen.

Det er også en posisjonsgruppe som har blitt forynget siden den aldri så lille nedturen i 2016. Profilerte Domata Peko og Ray Maualuga hadde nærmere 300 grunnspillkamper til sammen for Bengals, men var ikke med i koordinator Paul Guenthers videre planer. I tillegg ble det med ett år i Cincinnati for 35 år gamle Karlos Dansby. 

Defensiv linje:

«Kontinuitet» er et beskrivende ord for store deler av Bengals-organisasjonen, og er definitivt også dekkende for den defensive linja. Riktignok er veteranen Domata Peko borte, men den mulige erstatteren Pat Sims har spilt åtte av ti NFL-sesonger i Cincinnati, kun avbrutt av to år i Raiders i 2013 og 2014.

På sikt er nok råsterke Andrew Billings tiltenkt å bli fabelaktige Geno Atkins makker i midten, men har en vei å gå etter at en svært forhåndshypet rookie-sesong endte med en kneskade på trening like før første pre-season-kamp.

Utvendig stiller Carlos Dunlap opp til venstre og Michael Johnson opp til høyre — begge aksler den tigerstripede drakta på niende året. Kanskje ikke like mye dybde som tidligere Bengals-utgaver, men likevel en potent og solid frontlinje.

Karakter: B+

Linebackere:

Temperamentsfulle Vontaze Burfict anket og slapp billigere unna etter først å ha blitt idømt fem kampers karantene for en ulovlig treffer på Chiefs’ Anthony Sherman. I stedet må han stå over tre kamper, og det bedrer Bengals’ utsikter på linebackerplass, selv om det på ingen måte er noen garanti at urokråka holder seg på matta i fortsettelsen.

Den famøse 26-åringen har vært involvert i en lang smørbrødliste av disiplinærsaker siden han entret ligaen i 2012, uten at bøter og utestengelser ser ut til å få ham til å justere spillet sitt. Samtidig er han en spiller som sprer frykt og usikkerhet blant sine motspillere, og er i så måte en viktig mann for dette Bengals-laget.

Med Burfict ute, får veteranen Vincent Rey trolig mer ansvar, noe han er godt vant med gjennom sju sesonger i Bengals. Rey har startet 37 av 98 kamper han har vært involvert i, de fleste av dem på grunn av skader og suspensjoner på Burfict.

Kevin Minter ble hentet i free agency etter fire år i Arizona Cardinals, og er tiltenkt rollen i midten, men Marquis Flowers ble noe overraskende tradet til New England Patriots like før sesongstart. Dermed blir det trolig mye spilletid på rookiene Jordan Evans og Carl Lawson og andreårsspilleren Nick Vigil.

Karakter: C+

Defensive backs:

Også bak i banen innleder Bengals sesongen uten sin mest erfarne spiller. Riktignok må Adam «Pacman» Jones bare stå over premieren mot Ravens før han er tilbake. Bengals har brukt flere førsterundevalg på cornerbacks de siste sesongene, men bare Dre Kirkpatrick har lyktes med å vinne en plass i startoppstillingen på heltid. Darqueze Dennard har fortsatt til gode å slå ut i full blomst, mens William Jackson III i rettferdighetens navn ikke fikk vist seg frem i sin første sesong på grunn av skade. Josh Shaw sørger for at dette er en posisjonsgruppe med bra dybde.

George Iloka er still going strong som free safety, mens Shawn Williams gjorde strong safety-posisjonen til sin forrige sesong, men er er man sårbare for skader.

Karakter: B

SPECIAL TEAMS

Alex Erickson kom nærmest fra ingensteds og begynte å levere kick off-returns på høyt statistisk nivå mot slutten av forrige sesong da han snittet på 27,9 yards per forsøk — mest i AFC. Adam Jones har nok sett sine beste dager som kick returner, men tar seg fortsatt av hovedtyngden av motstandernes punts, tross tungt ansvar i forsvar. Har fem punt returns til touchdowns, men den siste kom så langt tilbake i 2012. Joe Mixon kan ha noe å tilføre her, avhengig av hvor sentral han blir i angrepsspillet.

På kickerplassen var det lenge uavklart om Randy Bullock, som erstattet vrakede Mike Nugent på tampen av fjoråret, fikk fornyet tillit, eller om rookien Jake Elliott, som ble draftet i femte runde ville bli satset på fra start. Bullock fikk en ny toårskontrakt i vinter, men Elliott var samtidig den første kickeren som ble draftet. I oppkjøringen var det Bullock som leverte klart best av de to, og det ble utslagsgivende til slutt. Selv om det naturligvis er et prestisjenederlag for Bengals’ front office, bet de i det sure eplet og lot Elliott gå før han hadde prøvd seg i tellende kamper.

Kevin Huber klamrer seg til punter-posisjonen for niende året på rad. Han gjorde for øvrig noe så sjeldent for en punter som å gå viralt da han kaldt og rolig lurte ballen bak ryggen og kom seg unna et taklingsforsøk på ytterst elegant vis mot Washington Redskins i sesongoppkjøringen.

Karakter: C

VÅR VURDERING

Bengals er et lag bygget på kontinuitet og trofasthet til sine draftede spillere, snarere enn å gå bananas i free agency. Fjoråret var en skuffelse, mens denne sesongen vil vise om det bare var en glipp eller starten på en nedtur. Marvin Lewis har aldri vært redd for å ta krevende personligheter inn i varmen, og har ofte fått betalt for å vise dem tillit og gi dem ansvar. Joe Mixon er den siste i rekken, og har talentet til å være en pådriver for å ta Bengals tilbake i sluttspillet. Mannskapet ser på papiret sterkere ut enn divisjonsrivalene Ravens og Browns, men opp til Steelers skal det være et stykke. I så måte er en wild card-plass trolig det beste man kan håpe på i Cincinnati nå rett før sesongstart.

Plassering: Nummer 2 i AFC North med 9-7

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: Martha Firestone Ford
• GM: Bob Quinn
• Hovedtrener: Jim Caldwell

Stadion: Ford Field (65.000)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 9-7
• 2015: 7-9
• 2014: 11-5
• 2013: 7-9
• 2012: 4-12

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: OT Rick Wagner, DT Akeem Spence, DE Cornelius Washington, LB Paul Worrilow, CB DJ Hayden, TE Darren Fells, G TJ Lang, DT Jordan Hill, OT Greg Robinson

Nøkkelspillere ut: LB DeAndre Levy, OT Riley Reiff, G Larry Warford, DT Stefan Charles, WR Andre Roberts, DE Tyrunn Walker, S Rafael Bush, LB Jon Bostic, TE Clay Harbor, WR Anquan Boldin, CB Asa Jackson

DRAFT 2017

1. runde: LB Jarrad Davis, Florida
   2. runde: CB Teez Tabor, Florida
   3. runde: WR Kenny Golladay, Northern Illinois
   4. runde: LB Jalen Reeves-Maybin, Tennessee
   4. runde: TE Michael Robert, Toledo
   5. runde: CB Jamal Agnew, San Diego
   6. runde: DE Jeremiah Ledbetter, Arkansas
   6. runde: QB Brad Kaaya, Miami
   7. runde: DE Pat O’Connor, Eastern Michigan

Lions trengte sårt mer kvalitet på linebackerplass, og har forhåpentligvis fått det i Jarrad Davis, selv om avslutningen i Florida var preget av skader. Han er atletisk og anvendelig, og kan potensielt være på banen under samtlige tre downs. Davis har dessuten også høstet skryt i speiderkretser for sin personlighet i tillegg til åpenbare sportslige kvaliteter.

Teez Tabor beskrives som et førsterundetalent, men med tredjerunde-toppfart. Klokket inn på 4,75 under Floridas pro day i våres (løp 4,62 under combine), mens den magiske grensa sies å ligge på under 4,6 for en cornerback av toppklasse.

Kenny Golladay er en storvokst og godt voksen kar med sine 193 centimeter og snart 24 år, som imponerte i sine to første preseason-kamper, og ble hausset opp som en mulig «sleeper» i Fantasy. Fikk seg imidlertid en realitetsorientering mot topp motstand mot Stephon Gilmore og Patriots i generalprøven, og har en vei å gå, selv om han har gode muligheter til å bli en bidragsyter i årets Lions mannskap.

Jalen Reeves-Maybin gir mer dybde til et, som nevnt ovenfor, tynt linebacker-korps, mens Michael Robert kan være en mulig red zone-trussel. Jeremiah Ledbetter og Pat O’Connor er trolig et stykke unna, mens quarterback Brad Kaaya fikk bare en sommer i Detroit på å lære mest mulig av Matthew Stafford.

Karakter: B-

ANGREP

Alt starter med Matthew Stafford når koordinator Jim Bob Cooter skal videreutvikle Lions-angrepet, hvor det fortsatt er et «Megatron»-formet hull, mer enn ett år etter at Calvin Johnson jr. valgte å sette et tidlig karrierepunktum. Selv om det finnes flere spillere med Pro Bowl-potensial, er Staffords dagsform den store forskjellen på om det blir seier eller tap for laget fra bilbyen. Særlig ettersom løpespillet forblir et usikkerhetsmoment.

Quarterbacks:

Det var ikke lenge Oakland Raiders’ Derek Carr hadde retten til å kunne kalle seg historiens best betalte quarterback. 28. august skrev Matthew Stafford under på en forlengelse som gir ham eventyrlige 135 millioner dollar, eller drøyt 1,53 milliarder kroner etter gjeldende dollarkurs, de neste fem årene. Det forteller det meste om 29-åringens standing i Detroit, men også mye om hvilket ansvar som hviler på hans skuldre.

Stafford er ingen fantastisk quarterback, men alternativene kunne vært så mye, mye verre når man ser hvordan eksempelvis veldrevne organisasjoner som Houston Texans og Denver Broncos har slitt med å finne langvarige, gode løsninger i den viktigste posisjonen. Fra 2000 og frem til Stafford slo igjen for fullt i 2011, var Lions innom 12 forskjellige quarterbacker, noe som blant annet resulterte i skampletten 0-16 i 2008 som aldri lar seg vaske bort.

Siden den gang har Stafford tatt Lions til tre sluttspillopptredener, senest i fjor. Da startet det med meget respektable 9-4, men en skade i hånden på tampen var medvirkende til at det endte med 9-7 til slutt.

2016 var også hans sjette strake sesong med mer enn 4.000 passing yards, men det har gått gradvis nedover siden 2011 da han bikket 5.000 og samtidig ble kåret til årets comebackspiller i NFL. Dessuten er ikke størrelsesforholdet mellom touchdowns og interceptions altfor imponerende, selv om fjoråret ga det laveste antallet i sistnevnte kategori med ti.

Skulle Stafford bli skadet, er det all mulig grunn til å slå krisealarm i Michigan, for Lions har bare det fullstendig ubeskrevne bladet Jake Rudock å lene seg på, og man løper stor risiko ved å gå inn i sesongen med en backup som aldri har tatt en eneste NFL-snap. Brad Kaaya ble draftet sent, men klarte ikke den siste cuten, men får en ny sjanse i Carolina Panthers.

Karakter: B

Running backs:

Ameer Abdullah kom inn som et friskt pust i 2015, hvor han startet sesongen som tredjevalg, men avsluttet den som førstevalg. 2016 skulle brukes til å ta nye steg, men endte i stedet med skade allerede i andre kamp mot Tennessee Titans. 23-åringen virker å være i god rute foran 2017, men er det nok til å gi Lions et troverdig løpespill? Det spørsmålet kommer til å bli hengende i luften til Abdullah har fått prøvd seg mot motstandernes førstevalg i kamper som betyr noe.

Theo Riddick er også fortsatt i klubben, men er først og frems et våpen i pasningsspillet fra sitt utgangspunkt bak i banen. Hadde sitt beste år målt i antall touchdowns forrige sesong med seks (1+5), men yardsproduksjonen gikk markant ned.

Zach Zenner viste i de to siste kampene av grunnserien forrige sesong at han kan ha noe å bidra med på dette nivået, men Lions mangler staddig vekk en tydelig «bjellesau» langs bakken.

Karakter: D

Receivere:

Har, om mye går veien, en duo med Pro Bowl-potensial i Marvin Jones og Golden Tate. Sistnevnte passerte 1.000 receiving yards for andre gang på tre sesonger i Detroit, mens førstnevnte hadde sin beste sesong i karrieren mål i antall yards med 930 etter å ha krøpet ut av A.J. Greens skygge i Cincinnati. Rookie Kenny Golladay later til å ha gode muligheter til å få en fremskutt rolle i et ellers tynt og uerfarent receiver-korps.

Blant tight ends er det Eric Ebron som topper depth chart-et, noe som bare skulle mangle når du ble valgt som tiendemann totalt i draften i 2014. Selv om fjoråret bar bud om bedre tider, har 24-åringen ikke vært i nærheten av å leve opp til forventningene som ble stilt til ham i det han går inn i sitt fjerde år. Fattige sju touchdowns på tre sesonger, forteller om begrensede evner som playmaker i red zone. Den tidligere basketproffen Darren Fells, som kom sent i gang med NFL-karrieren, virker å være nærmest å gi Ebron konkurranse.

Karakter: C

Offensiv linje:

Lions har investert mye i den offensive linja de siste årene, men kan ikke sies å ha fått full valuta for pengene. Det er en åpenbar utfordring og svekkelse at left tackle Taylor Decker trolig mister store deler av sesongen som følge av en skulderoperasjon i sommer. Fjorårets førsterundevalg startet ikke bare 16 av 16 kamper, men var på banen ved samtlige snaps i 2016. Lyspunktet er at han er plassert på den såkalte PUP-listen, og ikke injured reserve, men det betyr samtidig at han er utelukket for spill de neste seks ukene.

Med Decker ute, byr det seg en ny sjanse for en av de siste årenes største «draft busts», Greg Robinson, som gikk fra å bli draftet som nummer to bak Jadeveon Clowney i 2014, til å bli tradet bort for et sjetterundevalg av LA Rams tre år senere.

På motsatt side har Riley Reiff forsvunnet til divisjonsrival Vikings, men her har Lions funnet en habil erstatter i Ricky Wagner fra Baltimore Ravens, som har fremstått som lagets beste linjemann i oppkjøringen.

Innvendig har også guard Larry Warford funnet seg et nytt hjem, i New Orleans. Tidligere Packer TJ Lang, som ble tatt ut til fjorårets Pro Bowl er imidlertid en forsterkning, og samtidig en svekkelse av en divisjonsrival.

Venstresiden er imidlertid en potensiell kjempesvakhet om Graham Glasgow tar oppstilling på guard-plass ved siden av Robinson.

Travis Swanson startet 12 kamper som center forrige sesong, og vil trolig også være førstevalg i år.

Karakter: C-

FORSVAR

Lions var midt på treet både målt i poeng per kamp og yards per kamp, men slapp motstanderne til flere poeng enn det angrepet klarte å score. Det er noe hovedtrener Jim Caldwell og koordinator Teryl Austin må til livs om det skal være håp om at Lions skal løse ny sluttspillbillett.

Defensiv linje:

Lions-fansen måtte vente lenge på gode nyheter Ziggy Ansah, men bare dager før seriestart ble lagets viktigste pass rusher omsider tatt av PUP-lista etter å ha vært ute siden juni under litt uklare omstendigheter. Samtidig gjenstår det å se hvorvidt mannen som skal angripe quarterbackenes blindside er i rute til åpningskampen mot Arizona Cardinals. Hvis ikke, går trolig Anthony Zettel inn og vikarierer.

På motsatt side vil trolig nykommeren Cornelius Washington fra Chicago Bears få startplassen med Kerri Hyder ute for sesongen.

Haloti Ngata holder det stadig gående som en av to defensive tackles, men var så definitivt over høyden da Baltimore Ravens lot ham gå etter 2014-sesongen. Jordan Hill kunne vært en alternativ makker til Ngata, men en bicepsskade utsetter Lions-debuten i minst ett år. Dermed er det mest nærliggende at A’Shawn Robinson får jobben i konkurranse med Akeem Spence.

Armonty Bryant (fire kamper) og Khyri Thornton (seks kamper) har fått en lengre vei frem mot en plass på laget etter å ha pådratt seg utestengelser for brudd på dopingreglementet.

Karakter: B-

Linebackere:

Dette var en problemposisjon for Lions i fjor, noe som ble ytterligere understreket i vårens draft.

DeAndre Levy var en av bærebjelkene i laget, men etter å ha vært tilgjengelig i bare seks av 32 kamper etter at han forlenget kontrakten foran 2015-sesongen, ble han frigitt i mars.

Det blir neppe noen tilvenningsperiode for førsterundevalget Jarrad Davis som kastet ut på dypt vann med en gang med håp om han kan svømme, som startende MLB. Han vil trolig bli flankert av iallfall mangeårig Lion Tahir Whitehead, så gjenstår det å se om en annen rookie, Jalen Reeves-Maybin, kan få mye spilletid i konkurranse med  Paul Worrilow. 

Karakter: C-

Defensive backs:

Det er iallfall ikke noe å si på bredden blant cornerbackene i Lions-stallen, men to av dem — Teez Tabor og Jamal Agnew — er nykommere og vil nok bli matchet forsiktig. Slik det ser ut nå, har Darius Slay og Nevin Lawson best utsikter til spilletid, mens Quandre Diggs og DJ Hayden konkurrerer om å spille nickel.

På safety-plass fortsetter Lions etter alle solemerker med fjorårets foretrukne duo, Glover Quin og Tavon Wilson.

Karakter: C+

SPECIAL TEAMS

Pålitelige Matt Prater går løs på sin fjerde sesong i Lions. Traff på syv av syv forsøk over 50 yards forrige sesong, men var mer varierende fra middels hold, og endte med en treffprosent på 86. Ble også tatt ut til Pro Bowl da Falcons’ Matt Bryant måtte melde avbud på grunn av Super Bowl.

Punter Sam Martin går inn i sesongen med en skade i foten, og dermed må Kasey Redfern steppe inn. Etter å ha vært innom fire andre NFL-lag de siste tre sesongene får han endelig sjansen til å vise seg frem, om enn på midlertidig basis.

Ameer Abdullah var NFLs mest produktive kick returner i 2015, men risikeres foreløpig ikke til den slags tjeneste etter ett år på sidelinja. I stedet ligger det an til at Dwayne Washington tar seg av kickoffs, mens Golden Tate tar seg av punts, noe han gjorde bra i Seattle Seahawks tidligere i karrieren.

Karakter: B

VÅR VURDERING

Detroit hadde unormalt mye stang-inn i 2016, nesten så mye at det umulig bare kan ha vært tilfeldigheter. Likevel har vi vondt for å se for oss at marginene er like mye på løvenes side i 2017, særlig med tanke på et forholdsvis tøft kampprogram, hvor man møter mange av de beste angrepslagene i NFL.

Plassering: Nummer 3 i NFC North med 6-10

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: Virginia Halas McCaskey
• GM: Ryan Pace
• Hovedtrener: John Fox

Stadion: Soldier Field (61.500)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 3-13
• 2015: 6-10
• 2014: 5-11
• 2013: 8-8
• 2012: 10-6

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: QB Mike Glennon, QB Mark Sanchez, WR Kendall Wright, WR Markus Wheaton, TE Dion Sims, OT Bradley Sowell, DE/DT Jaye Howard, NT John Jenkins, CB Prince Amukamara, CB Marcus Cooper, S Quintin Demps

Nøkkelspillere ut: QB Jay Cutler, QB Brian Hoyer, QB Matt Barkley, WR Alshon Jeffery, DE Cornelius Washington, G Ted Larsen, OT Mike Adams, RB Jeremy Langford

DRAFT 2017

1. runde: QB Mitchell Trubisky, North Carolina
   2. runde: TE Adam Shaheen, Ashland
   4. runde: S Eddie Jackson, Alabama
   4. runde: RB Tarik Cohen, North Carolina A&T
   5. runde: G Jordan Morgan, Kutztown

Ryan Pace forbløffet en hel fotballverden, etter sigende også sin egen hovedtrener, da han sendte Chicagos tredje-, fjerde og neste års tredjerundevalg til San Francisco for å bytte seg opp én plass i draften for å sikre seg Mitchell Trubisky. Hvorvidt 49ers og Trubisky hadde andre beilere blant andre lag, får vi trolig aldri noe klart svar på. Uansett: Bears tok ingen sjanser på å gå glipp av North Carolina-produktet, på tross av at de også investerte tungt i Mike Glennon fra Tampa Bay i free agency.

Tight end Adam Shaheen var også et valg som tok mange på senga, men den tidligere basketballspilleren er overraskende kvikk tross sine 198 centimeter og 126 kilo. Eddie Jackson er en safety med mye oppside, selv om han har hatt sin andel skader, mens Tarik Cohen er krydder til en allerede spennende gruppe running backs.

Karakter: C+

ANGREP

Fansen i Chicago har savnet en tydelig retning i hva John Fox og koordinator Dowell Loggains vil med Bears-angrepet, og det er det mulig å forstå. Alle var enige om at det var på tide å ta farvel med Jay Cutler-æraen på Soldier Field, men da det så ut som Mike Glennon var mannen å satse på, dro Ryan Pace opp Mitchell Trubisky av hatten.

Samtidig er de færreste overbevist av erstatterne som er hentet inn for å fylle tomrommet etter Alshon Jeffery, og om det er uklart hvem som skal kaste ballene, råder det enda mer usikkerhet rundt hvem som skal ta dem imot.

Det er imidlertid både potensial, kvalitet og bredde både blant running backs og den offensive linja, så en markant resultatforbedring fra fjoråret bør kunne kreves.

Quarterbacks:

Hvor lenge får Mike Glennon beholde startplassen han ble lovet da han ble hentet fra en tilværelse som backup for Jameis Winston i Tampa Bay? 27-åringen, som ikke har startet en NFL-kamp siden 2014, skrev i mars under en treårsavtale verdt 45 millioner dollar, hvorav 16 millioner er garantert i 2017. Det er enormt mye penger, om han skulle bli sittende på benken. Fra og med 2018 vil imidlertid ikke Bears skylde ham mer enn 2,5 millioner resten av kontraktsperioden, og det vil dermed være enkelt å kvitte seg med ham. Den tidligere Buccs-spilleren er imidlertid utnevnt til én av fem kapteiner i årets Bears-lag, noe som er en tydelig indikasjon på at Loggains og Fox verdsetter 27-åringens tilstedeværelse i garderoben.

Samtidig har Mitchell Trubisky skapt langt mer entusiasme og forventning enn forventet med sitt spill i oppkjøringen, og det skal neppe mange feiltrinn fra Glennon til før ropene om om et skifte kommer. Det vil iallfall ikke komme som noe sjokk om andrevalget fra årets draft er førstevalget innen sesongen er omme. Trubisky har iallfall de grunnleggende forutsetningene for å lykkes i NFL på sikt: Størrelsen, armstyrken og et bredt kastrepertoar.

Den gamle Jets-kjenningen Mark Sanchez er også med i 53-mannstroppen, etter at både Jay Cutler, Brian Hoyer og Matt Barkley har forsvunnet siden i fjor.

Karakter: C-

Running backs:

For et hardt prøvet Bears-lag, må Jordan Howard sies å ha vært et gedigent lyspunkt, for ikke å si en rookie-sensasjon. Bare Ezekiel Elliott, for et langt mer funksjonelt Cowboys-lag, noterte seg for flere yards enn Howards 1313. 5,2 yards per forsøk var også femte best i hele NFL, og han fikk seg også en tur til Pro Bowl, som erstatter for Arizonas David Johnson.

Jeremy Langford innledet forrige sesong som førstevalg, men skadet ankelen i tredje runde, og da Howard grep sjansen med begge hender, befant Langford seg plutselig i en backup-rolle. Nå er han ikke engang lenger en Bear, men å finne i Baltimore Ravens’ practice squad. Rookie Tarik Cohen hadde nemlig en så løfterik forsesong at han passerte Langford på dybdekartet, og er absolutt et navn å se opp for i fortsettelsen.

Dermed står Bears med en ung, spennende running back-duo som alle trolig vil prestere godt bak en meget god offensiv linje. Benny Cunningham og Taquan Mizzell utgjør dybden i posisjonen.

Karakter: B+

Receivere:

Alshon Jefferey forsvant til Philadelphia, og inn kom Kendall Wright og Markus Wheaton. Det peneste som kan sies om den nyankomne receiver-duoen, er at de fortsatt er relativ unge, men neppe i stand til å erstatte Jefferys produksjon, selv om han bare var på banen i 21 av 32 kamper de siste to sesongene.

En som brettet opp ermene og hevet seg til nye høyder i Jefferys skadefravær, var Cameron Meredith, som endte opp med meget respektable 66 pasningsmottak, 888 yards og fire touchdowns ved endt sesong. 24-åringen som kom med på laget som en udraftet free agent i 2015, var den mest åpenbare receiveren i startoppstillingen, men så røk korsbåndet i generalprøven mot Tennessee Titans, og 2017-sesongen var spolert før den hadde begynt.

Dermed hviler håpet på Kevin White, men det er mye å forvente. Bruddskader i leggen både i 2015 og 2016 har ført til at han bare har fått fire obligatoriske kamper for Bears siden han ble draftet som nummer sju totalt i 2015. Nå trenger de ham mer enn noensinne.

Victor Cruz skal ha stor honnør for å ha kjempet seg tilbake fra karrieretruende skadeproblemer, men fjoråret viste at han bare er en skygge av den spilleren han var før skademarerittet begynte i 2014, noe Bears også konkluderte med etter å ha gitt ham en sesongoppkjøring å overbevise på. Det var en sjanse mannen med de myke salsa-bevegelsene ikke tok vare på.

Dion Sims, Zach Miller og andrerundevalget Adam Shaheen kjemper om snaps som tight ends.

Karakter: D-

Offensiv linje:

Med Cody Whitehair som center og Kyle Long og en aldrende, men fortsatt god Josh Sitton guard-plass, har Bears en bra NFL-klasse.

Long mistet til sammen halve sesongen i fjor på grunn av diverse skader, men sønnen til hall-of-famer Howie Long, bør bli klar til premieren mot Atlanta Falcons. Hvis ikke flyttes Whitehair til guard, mens Hroniss Grasu vikarierer som center.

Left tackle Charles Leno og right tackle Bobby Massie holder ikke samme høye nivå som gutta på innsiden av seg, men er likevel tilstrekkelig gode til at konklusjonen blir at Bears har en offensiv linje i øvre sjikte.

Karakter: B

FORSVAR

Koordinator Vic Fangio har fordelen av at de fleste bidragsyterne fra forrige sesong, minus Cornelius Washington (Detroit Lions), returnerer i 2017. Bears, som praktiserer 3-4 som utgangsposisjon, og den defensive fronten, er forsvarets styrke. Unngår de like mange skader her, som de ble rammet av i fjor, bør det være gode utsikter for forbedring i 2017.

Defensiv linje:

Akiem Hicks var en åpenbaring etter at Bears hentet ham fra Patriots etter 2015-sesongen, og er bankers som left end. 27-åringen går inn i et kontraktsår, og tar han med seg storspillet fra i fjor inn i 2017, kan han kreve virkelig store penger i free agency. Ray Robertson-Harris, som så hele debutsesongen fra sidelinja, kan være et alternativ, om Hicks skulle bli skadet.

Forhåpentligvis får Bears også mer ut av nose tackle Eddie Goldman, som var strålende i debutsesongen i 2015, men som gikk glipp av ti kamper i fjor på grunn av ankeltrøbbel. John Jenkins kom ikke med i 53-mannstroppen, men får en sjanse til å jobbe seg inn i varmen igjen via Bears’ practice squad.

På right end-plass pågår det en nokså åpen fight om jobben mellom Mitch Unrein, som har forlenget kontrakten med to år, og tredjerundevalget fra 2016, Jonathan Bullard, som bør ha mye å revansjere etter en småskuffende rookie-sesong.

Karakter: B+

Linebackere:

Outside linebacker-trioen Pernell McPhee, Willie Young og Leonard Floyd ligger alle an til å få mye å gjøre i 2017. De to førstnevnte slet en del med skader i 2016, men holder de seg skadefrie, har Bears mange rotasjonsmuligheter og gode forutsetninger for å legge press på motstanderens quarterback fra flere hold. Sam Acho står også parat, om noe skulle skje. Lamarr Houston, som skadet kneet i andre kamp forrige sesong, pådro seg en ny skade i oppkjøringen. Det var ikke like alvorlig denne gangen, men nå hadde tålmodigheten med ham tatt slutt, og Houston ble plassert på injured reserve, hvor utfallet trolig blir at partene kommer til et forlik om å avslutte kontrakten.

I midten er Danny Trevathan og Jerrel Freeman førstevalg. Førstnevnte var en sentral del av et formidabelt Denver-forsvar som vant Super Bowl 50 før han fulgte etter gamlesjef John Fox til Chicago, men fikk debutsesongen delvis spolert av en kneskade. Freeman skapte seg et navn nord for grensa i CFL og Saskatchewan Roughriders, før han fikk sjansen i Colts i 2012.

Nick Kwiatkoski er nærmest å utfordre linebacker-duoen, og fikk også mye spilletid i fjor da Freeman var suspendert og Trevathan skadet. Christian Jones var mer eller mindre fast på laget i 2015, og har rikelig med erfaring.

Karakter: A-

Defensive backs:

Secondary-en var en akilleshæl forrige sesong, og selv om det har blitt gjort omfattende endringer, virker det fortsatt å være et problemområde.

Trioen Quinton Demps (Houston Texans), Prince Amukamara (Jacksonville Jaguars) og Marcus Cooper (Arizona Cardinals) ble alle hentet i free agency, og ser alle ut til å starte premieren mot Atlanta Falcons. Fellesnevneren er lang NFL-erfaring, så vil tiden sesongen vise hvor stor oppgraderingen er.

Adrian Amos, som hadde en god rookie-sesong i 2015, danner trolig safety-par med Demps, mens Amukamara og Cooper spiller corner, men her banker både Bryce Callahan og en Kyle Fuller på vei tilbake fra langtidsskade, på døra.

Safety Eddie Jackson, som ble draftet i fjerde runde, trenger heller ikke være veldig langt unna laget, men har noen spørsmålstegn heftende ved seg etter to alvorlige skader gjennom tiden sin i Alabama.

Karakter: C

SPECIAL TEAMS

Bears kvittet seg med en trofast tjener da kicker Robbie Gould fikk beskjed om at han ikke var ønsket med videre dager før sesongstart i fjor. Inn kom Connor Barth, men uten at det ga ønsket effekt. Den tidligere Chiefs-, Buccaneers- og Broncos-kickeren traff bare på 78 prosent av sine field goal-forsøk.

Da Buccaneers friga fjorårets andrerundevalg Roberto Aguayo tok Bears sjansen på å se hva han var god for, og dermed sto man oppi en ny kicker-duell tett oppunder premieren, men de valgte å fortsette med Barth, mens Aguayo må vente på neste NFL-åpning.

Punter Pat O’Donnell går løs på sin fjerde sesong i Bears på tross av at han var blant ligaens svakeste i netto yards per punt.

Når det kommer til returspillet virker det å være noe uavklart hvem som får ansvaret, men  Bryce Callahan, Deonte Thompson, Benny Cunningham, Cre’von LeBlanc og nykommerne Eddie Jackson og Tarik Cohen har alle muligheter her.

Karakter: C-

VÅR VURDERING

Chicago er et lag med åpenbare styrker, men også åpenbare svakheter. Uklarheten rundt quarterbacksituasjonen er uheldig. Det er naturligvis uunngåelig at Trubisky får jobben til slutt, men en bekmørk receiversituasjon gjør at det ikke virker hensiktsmessig å sende ham utpå ennå. Selv om kravene fra omgivelsene er høylytte, er han uansett ikke i stand til å ta Bears til noe sluttspill med de våpnene han er utstyrt med.

Dessuten støter laget på en brutal sesonginnledning med Falcons, Buccaneers, Steelers og Packers i sine fire første kamper. Det vil ikke sjokkere noen om de da står med null seirer og fire tap. Selv om programmet blir noe mer tilgivelig utover, kommer det til å kreve mye av spillere og trenere å få skuta på rett kjøl igjen.

Plassering: Nummer 4 i NFC North med 4-12

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: Rooney-familien
• GM: Kevin Colbert
• Hovedtrener: Mike Tomlin

Stadion: Heinz Field (68.400)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 11-5
• 2015: 10-6
• 2014: 11-5
• 2013: 8-8
• 2012: 8-8

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: WR Justin Hunter, RB Knile Davis, CB Coty Sensabaugh, DE Tyson Alualu, SS Daimion Stafford, CB Joe Haden, TE Vance McDonald

Nøkkelspillere ut: WR Markus Wheaton, WR Sammie Coates, ILB Lawrence Timmons, OLB Jarvis Jones, SS Sharmarko Thomas, CB Ross Cockrell

DRAFT 2017

1. runde: OLB T.J. Watt, Wisconsin
2. runde: WR JuJu Smith-Schuster, USC
3. runde: RB James Connor, Pittsburgh
3. runde: CB Cameron Sutton, Tennessee
4. runde: QB Joshua Dobbs, Tennessee
5. runde: DB Brian Allen, Utah
6. runde: LS Colin Holba, Louisville
7. runde: DE Keion Adams, Western Michigan

At Steelers er fornøyd med lagbyggingsjobben som gjøres, kom godt til uttrykk da GM Kevin Colbert i slutten av august forlenget kontrakten frem til draften i 2020. Hovedtrener Mike Tomlin har også kontrakt ut 2020, og de to later til å samarbeide godt. I slutten av april opplevde de dessuten det som kan vise seg å være samme lykketreff som det Houston Texans opplevde i 2011: Nemlig at en av brødrene Watt var tilgjengelig på et langt senere tidspunkt i draften enn forventet. Det skal godt gjøres om T.J. Watt er kapabel til å leve opp til hva storebror J.J. har utrettet så langt i sin profesjonelle karriere, men førsteinntrykket tyder på at Steelers har gjort et varp.

Det kan de også ha gjort med JuJu Smith-Schuster, for det sier sitt om USC-produktet at et ikke akkurat receiver-trengende Steelers valgte ham med sitt andrerundevalg. Running back James Conner har en sterk historie etter å blitt rammet av en form for lymfekreft i 2015, har lokal tilhørighet gjennom å være fra Pennsylvania og ha spilt for Pitt. og ved å ha imponert på banen i oppkjøringen.

Joshua Dobbs er et uviklingsprosjekt, som bør kunne suge til seg mye læring under Ben Roethlisbergers beskyttende vinger, mens Cameron Sutton, Brian Allen og Keion Adams (plassert på IR) alle kan bidra til å styrke bredden i forsvaret på lengre sikt.

Karakter: A

ANGREP

Koordinator Todd Haley har så mange våpen i arsenalet at det nesten blir en umulighet å ta ut alt av potensial som ligger der, men hierarkiet er for så vidt tydelig på alle plasser. I velmaktsdagene på 70-tallet, svar det forsvaret som var nøkkelen til fire Super Bowl-titler. Om de løfter Lombardi-troféet i Minneapolis første helgen i februar — noe det er gode muligheter for — vil det imidlertid trolig være på grunn av angrepsspill av ypperste merke.

Quarterbacks:

Tom Brady har rundet 40 og snakker fortsatt om å holde det gående i mange år fremover. Drew Brees er 38 og tenker i samme baner. Ben Roethlisberger er til sammenligning 35, og bare for ungsauen å regne til sammenligning, men har vesentlig kortere perspektiv på sin videre karriere.

Faktisk er det mye snakk om at 2017 kan bli hans siste sesong på toppnivå. Selv om han tidligere ikke akkurat har vært fremmed for å skape drama og mystikk rundt egen person, senest da han i et radiointervju etter tapet mot Patriots i AFC Championship ikke ville gi noen garantier for at han ville returnere foran årets sesong.

Han er imidlertid tilbake, og stadig vekk en del av eliten av NFL-quarterbacker, men han har også — på grunn av sin spillestil — måttet tåle mer juling og flere smeller enn sine kolleger på toppen av næringskjeden.

Det er ikke mye ved selve spillet hans som tyder på at han er på nedadgående kurve, men han har ikke spilt i samtlige 16 kamper av en sesong siden 2014, som statistisk sett kanskje var hans beste i karrieren.

Steelers er imidlertid avhengig av at han er tilgjengelig når sesongen skal avgjøres, for kvalitetsspranget ned til backup Landry Jones er gedigent. Den tidligere Tennessee-favoritten Joshua Dobbs er spennende på sikt, men kommer neppe til å se noen meningsfulle snaps i løpet av sitt første år i NFL.

Karakter: A-

Running backs:

Det skal godt gjøres ikke å lande på toppkarakter når running backen din heter Le’Veon Bell, men det er likevel faktorer som trekker ned. Én ting er at man etter intense forhandlinger ikke har kommet til enighet om en ny langtidskontrakt, som begge parter tilsynelatende ønsker, og at Bell kommer til å spille med franchise tag i 2017 etter å ha holdt seg unna alt av lagaktiviteter gjennom hele oppkjøringen. Langt mer bekymringsfullt er det at 25-åringen så langt ikke har klart og å styre klar av skader og suspensjoner, og senest rammet det på det mest ubeleilige tidspunktet: Tidlig i Championship-kampen mot Patriots, da oppgjøret sto på vippen. I stedet reiste vertene fra Foxborough i fra, og cruiset frem til Super Bowl.

På 12 kamper forrige sesong, maktet han imidlertid å samle sammen formidable 1268 yards langs bakken og 616 i luften med til sammen ni touchdowns i grunnserien. Det var tall bare en annen Fantasy-favoritt, Arizonas David Johnson, klarte å overgå, og han spilte samtlige 16.

Det er ikke den ting Bell ikke kan gjøre, men han utmerker seg først og fremst med sin tålmodighet og overblikk, hvor han venter lenge nok til å se åpningene som oppstår, men reagerer raskt nok til å unngå å bli taklet. Det fikk CBS-ekspert Phil Simms til å døpe ham «The Great Hesitator» under oppvisningen mot Miami Dolphins i Wild Card-runden.

Glemmer han støyen rundt den uavklarte kontraktssituasjonen og holder seg skadefri, kan han gå mot en grensesprengende sesong.

DeAngelo Williams vikarierte ofte på en overbevisende måte for Bell i to sesonger, men i en alder av 34 var det på tide for Steelers å komme seg videre. Dermed er det Fitzgerald Toussaint, Knile Davis, Terrell Watson og James Connor som skal kjempe om å avlaste den udiskutable eneren.

Karakter: A

Receivere:

Steelers’ tredje megastjerne, Antonio Brown, har i motsetning til Bell slått seg til ro i Pittsburgh i overskuelig fremtid etter å ha blitt den beste betalte receiveren i hele NFL. Det har han sågar også gjort seg fortjent til etter fire strake sesonger med mer enn 1.000 receiving yards og tre First Team All-Pro-uttak på rappen. På disse fire sesongene har han også notert seg for 43 touchdowns, og kniver først og fremst med Atlanta Falcons’ Julio Jones om retten til å kalle seg best i bransjen. Ikke verst for en mann som ble draftet som nummer 195 fra Central Michigan tilbake i 2010.

Men Roethlisbergers pasningsalternativer stopper så definitivt ikke med Brown og Bell. Høyreiste Martavis Bryant er tilbake etter å ha vært utestengt hele 2016 for gjentatte brudd på dopingreglene. Det er også en langt mer muskuløs utgave som kommer tilbake i spill, som også hevder at han har langt mer overskudd etter å ha kuttet ut marijuanarøyking og fastfoodspising til fordel for en sunnere livsstil. Det er i så fall veldig dårlig nytt for samtlige secondaries Steelers møter gjennom 17 uker. Darrius Heyward-Bey og Eli Rogers er også bidragsytere til en formidabel posisjonsgruppe.

Da spiller det mindre rolle at tight end Jesse James først og fremst benyttes som en ekstra linjespiller, selv om også han var mer involvert i pasningsspillet forrige sesong. Han kan vente seg konkurranse fra Vance McDonald som nylig kom som del av en byttehandel med 49ers.

Karakter: A+

Offensiv linje:

Det er vanskelig å skimte svakhetene i Steelers angrepsspill, og den offensive linjen er også helt i toppsjiktet. Alejandro Villanueva, Ramon Foster, Maurkice Pouncey, David DeCastro og Marcus Gilbert kan potensielt skåne Ben Roethlisberger for mye fysisk lidelse. Fortsetter de på samme nivå som de avsluttet fjoråret, vil de garantert ha en fornøyd quarterback bak seg.

Karakter: A-

FORSVAR

Keith Butler rykket opp i hierarkiet da legendariske Dick LeBeau måtte gå etter 2014-sesongen, og har etter hvert satt sitt tydelige stempel på Pittsburghs defensiv. Målet foran denne sesongen har vært enkelt, men samtidig fryktelig hårete: Bygge et forsvar som er i stand til å sette Tom Brady under så kraftig press at Patriots-ikonet bukker under. I AFC Championship var de milevis unna å makte det. Brady traff med 76 prosent av pasningene og samlet opp 384 passing yards og tre touchdowns i en knusende 36-17 seier.

Defensiv linje:

Steelers stiller i utgangspunktet opp i en 3-4 som utgangsformasjon. Forutsatt at de alle er skadefrie og tilgjengelige, består den fremre treeren av en egenutviklet trio. Førsterundevalget fra 2011, Cameron Heyward, stiller opp på venstresiden, fjorårets tredjerundevalg Javon Hargrave regjerer i midten, mens høyresiden tilhører andrerundevalget fra 2014, Stephon Tuitt. Heyward gikk imidlertid glipp av kamper for første gang i karrieren i fjor, ni i tallet. Tuitt var på banen i 14 kamper, mens Hargrave startet 13 av 15 kamper han tok del i.

L.T. Walton, Daniel McCullers og Tyson Alualu utgjør bredden i et pass rush som hadde 38 sacks i fjor. Det var så vidt innenfor topp ti i ligaen, men likevel ti færre enn i 2015.

Karakter: B+

Linebackere:

Her kan man trygt oppsummere med at det er kvalitet i massevis. Utvendig på venstresiden har Bud Dupree en meget solid backup i Artur Moats, mens evigunge James Harrison kjemper en høyinteressant kamp med T.J. Watt som right outside linebacker — en kamp 39 år gamle Harrison på et eller annet tidspunkt er nødt til å tape mot en rookie hvis etternavn forplikter.

I midten regjerer lynraske Ryan Shazier som både behersker forsvarsspill mot løp og pasninger. Han er med sine 185 centimeter og 104 kilo ikke spesielt stor, men kompenserer for det ved å være en strålende atlet. Vince Williams fremstår som det svake punktet ved siden av Shazier, men har tross alt klart å klore seg fast i fire sesonger allerede.

Karakter: A-

Defensive backs:

Steelers var raske på labben da divisjonsrival Browns friga Joe Haden, så er spørsmålet om 28-åringen kan blåse nytt liv i det en gang som var en så løfterik karriere, men hvor skader førte til stagnasjon. Det vil iallfall ikke skade å være del av et miljø hvor man kjemper om Super Bowl-titler enn mot 0-16, som var tilfelle i hans siste sesong i Cleveland. Uansett bør det være gode muligheter til å spille seg til fast plass i konkurranse med folk som Coty Sensabaugh. Fjorårets førsterundevalg, Artie Burns, skal imidlertid være bankers på laget. Rookie Cam Sutton kommer nok også til å få sine muligheter, særlig etter at Ross Cockrell ble tradet til Giants.

I år som i fjor, kommer Mike Mitchell og fjorårets beste Steelers-rookie, Sean Davis, til å danne safety-par, med Jordan Dangerfield og Robert Golden i bakhånd.

Dette er uansett Steelers presumptivt svakeste lagdel, som motstandernes quarterbacker kan utnytte, så lenge man klarer å holde et mer livlig pass rush på armlengdes avstand.

Karakter: C

SPECIAL TEAMS

Kicker Chris Boswell traff på 29 av 32 forsøk forrige sesong. De tre bommene kom alle fra mellom 40 og 49 yards. En treffprosent på 90,6 er uansett levelig, og ikke noen grunn for Steelers til å dra ut på jakt etter konkurrenter.

Den australske punteren Jordan Berry går inn i sin tredje sesong i Steelers-trøya etter å ha utkonkurrert landsmannen Brad Wing i 2015. Han var naturlig nok blant dem som hadde færrest forsøk, takket være at han spiller for et lag som fullfører de fleste angrep med poeng på tavla, men snittet på 42,6 yards per punt var blant de aller svakeste i ligaen.

I returspillet tar fortsatt Antonio Brown sin tørn når det kommer til punts, men i takt med sin stadig økende stjernestatus og viktighet for angrepsspillet, har han nok blitt mer forsiktig i tilnærmingen enn tidligere. Sammie Coates tok seg stort sett av avsparkene i fjor, men ble byttet bort til Browns rett før sesongstart, så dermed blir det trolig nyankomne Knile Davis som overtar ansvaret.

Karakter: C+

VÅR VURDERING

Steelers har definitivt alt som skal til for å gå hele veien, men det fordrer naturligvis at de slutter å rote seg bort i kamper de bør vinne, sikrer hjemmebanefordel og unngår en tur til Foxborough på vei mot Super Bowl. Mye av utfallet i AFC kan avgjøres av hvem som vinner når lagene møtes på Heinz Field 17. desember.

Patriots har fordelen av bedre coaching, bedre quarterbackspill og en strengere selvdisiplin, men ser man utelukkende på talent og bredde, er Steelers fullt på høyde. Mike Tomlin er utvilsomt en god motivator og en spillernes mann, men har mye å gå på når det kommer til å legge vanntette kampplaner og evnen til å endre kampbilder fra sidelinja. I stedet lener han seg mye på talentet i spillergruppa for å redde Steelers ut av kinkige situasjoner, men så har han også et materiale å jobbe med som er de færreste forunt.

Plassering: Nummer 1 i AFC North med 13-3

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: Steve Bisciotti
• GM: Ozzie Newsome
• Hovedtrener: John Harbaugh

Stadion: M&T Bank Stadium (71.008)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 8-8
• 2015: 5-11
• 2014: 10-6
• 2013: 8-8
• 2012: 10-6

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: SS Tony Jefferson, CB Brandon Carr, RB Danny Woodhead, WR Jeremy Maclin

Nøkkelspillere ut: OT Ricky Wagner, WR Steve Smith sr., TE Dennis Pitta, LB Elvis Dumervil, DT Timmy Jernigan, CB Shareece Wright, FS Kendrick Lewis, SS Matt Elam, CB Chris Lewis-Harris, CB Jumal Rolle, CB Jerraud Powers, G John Urschel, FB Kyle Juszczyk, WR Kamar Aiken

DRAFT 2017

1. runde: CB Marlon Humphrey, Alabama
2. runde: OLB Tyus Bowser, Houston
3. runde: DT Chris Wormley, Michigan
3. runde: DE Tim Williams, Alabama
4. runde: G Nico Siragusa, San Diego State
5. runde: OL Jermaine Eluemunor, Texas A&M
6. runde: S Chuck Clark, Virginia Tech

General Manager Ozzie Newsome og hovedtrener John Harbaugh tenkte gjenoppbygging av forsvaret først i årets draft ved å velge fire defensive spillere i løpet av de tre første rundene, og særlig Tyus Bowser og Tim Williams har imponert i oppkjøringen. Marlon Humphrey var rangert som en topp fem cornerback i draften, og endte med å bli den andre som gikk. I så måte må det forventes at han kommer til å bidra allerede i sin første sesong. De offensive linjemennene Jermaine Eluemunor og særlig Nico Siragusa har noen formidable konkurrenter foran seg i køen, men kan være fremtidens menn i Baltimore. Sistnevnte, som for øvrig ikke er i slekt med den tidligere Ravens-stjernen Tony Siragusa, må uansett se hele rookie-sesongen fra sidelinja etter å ha røket stort sett alt som er å ryke i det ene kneet under training camp.

Karakter: B

ANGREP

Det er en haug av spørsmålstegn rundt Ravens angrepsspill både langs bakken og i luften foran årets sesong. De har etterstrebet å dyrke løpespillet, men med varierende grad av suksess siden Ray Rice ble kastet ut av klubben og ligaen foran 2014-sesongen, og det ser ut som det kan komme til å fortsette i 2017. Dessuten demper det ikke usikkerheten at Joe Flacco har slitt med ryggen gjennom sommeren og ikke rukket særlig med relasjonsbygging med et receiverkorps som har gjennomgått flere utskiftninger. Med andre ord er det all mulig grunn til bekymring i Baltimore.

Quarterbacks:

Om helsa holder, har Joe Flacco bevist at han er i stand til å ta Ravens hele veien, som de gjorde det i 2012-sesongen. 32-åringen er riktignok en «Jekyll og Hyde»-type, som alltid har vært fantastisk i sluttspillsammenheng, men som har slitt med å løfte seg opp på samme skyhøye nivå for å komme seg dit. Likevel var fjoråret oppløftende, særlig tatt i betraktning av at han kom tilbake fra en svært alvorlig kneskade. 4.317 yards var både ny personlig- og ny franchise-rekord, og han har aldri tidligere hatt så mange completions og attempts (436/672). Samtidig er det liten tvil om at det har vært ødeleggende for forberedelsene at Flacco ikke har kastet en ball under training camp på grunn av en ryggskade. Dermed er det vanskelig å forutse hvor effektiv han og medspillerne hans vil være fra første stund, men alternativene er uansett mye dårligere.

Dekningen bak Flacco er nemlig ikke tillitsvekkende. Ryan Mallett har nesten fått ufortjent mange sjanser både i Texans og Ravens han ikke har klart å ta vare på, mye takket være at han har gått en god skole i New England. Thad Lewis og Josh Woodrum kjemper om den siste plassen. Ravens er ett av lagene som har vurdert å ta Colin Kaepernick tilbake i NFL-varmen, og man kan jo spørre seg hvorfor ikke, når man ser på kvaliteten bak Flacco.

Karakter: B-

Running backs:

Ravens har trolig høyere ambisjoner for løpespillet enn det spillermaterialet kan gi dem. Terrance West er vedtatt starter, men hadde ingen overveldende sesong i fjor. Kenneth Dixon viste at han kunne være en bidragsyter allerede i debutsesongen, men mister hele 2017 etter en meniskoperasjon, selv om han uansett ville vært utestengt i de fire første kampene på grunn av brudd på dopingreglene.

Danny Woodhead er en mønsterproff og en sveitserkniv av en running back, med sin styrke i pasningsspillet, men fikk mer eller mindre to av sine tre siste sesonger i Chargers ødelagt på grunn av skader. Det er med andre ord høyst usikkert hva den 173 centimeter høye tøffingen har igjen på tanken i en alder av 32. Javorious «Buck» Allen har bidratt i preseason, og får sannsynligvis også bidra med Dixon ute.

Karakter: C

Receivere:

Steve Smith sr. la opp etter siste kamp i grunnspillet forrige sesong, men Jeremy Maclin og Mike Wallace kan kanskje fylle noe av tomrommet, men bringer neppe med seg de samme beintøffe mentaliteten og lederegenskapene den tidligere Panthers-helten hadde.

Baltimore venter fortsatt på å få utbytte av førsterundevalget fra 2015, Breshad Perriman, som måtte vente helt til november 2016 før han fikk sin første NFL-start. Tidlig i august skadet han hamstringen under en stillestående treningsøvelse, og har ikke vært involvert i noen av preseason-kampene. Det skaper ikke akkurat grobunn for optimisme.

Om det er tynt på receiver-plass er det vel så dårlig stilt blant tight end-ene. Dennis Pitta er frigitt og Crockett Gilmore skadet. Per i dag er Nick Boyle øverst på depth chart-et. Han var utestengt i ti kamper forrige sesong på grunn av doping, og fikk med seg 24 receptions og 197 yards i de kampene han var involvert. Evigunge Benjamin Watson er med sine 37 år den eldste spilleren i årets Ravens-stall, men mistet hele fjoråret på grunn av en akillesskade, og har ennå til gode å gjøre sin Baltimore-debut. Det var en del «buzz» rundt Maxx Williams foran 2015-draften, men det stilnet raskt, og mannen med to x-er i fornavnet, er bare en backup enn så lenge.

Karakter: C

Offensiv linje:

Ozzie Newsome liker å bygge sine lag opp rundt sterke fronter på begge sider av ballen, og Ravens har tradisjonelt hatt solid linjespill. Det kan det fortsatt hende at de får også i år, men transaksjoner og skader gjør det hele vanskeligere. Bærebjelken er naturligvis right guard Marshal Yanda, som har seks strake Pro Bowl-opptredener bak seg. Fjorårets sjettevalg totalt i draften, Ronnie Stanley, fortsetter som left tackle, men deretter er mye nytt fra 2016.

Center Jeremy Zuttah ble opprinnelig tradet bort til 49ers i mars, men er tilbake i Ravens etter at han ikke kom med på laget i San Francisco. I mellomtiden hadde den tiltenkte erstatteren, John Urschel, valgt å legge opp. Det er imidlertid langt fra gitt at Zuttah får tilbake plassen, som i øyeblikket holdes av Ryan Jensen.

Mannen som ville startet som left guard, Alex Lewis, endte sesongen før den hadde startet etter en skulderoperasjon, noe som betyr at tackle James Hurst må flyttes inn. Austin Howard, som ble frigitt av Oakland Raiders tidligere i sommer, ble hentet inn som en nødløsning for trolig å spille right tackle.

Før den siste trimmingen av troppen, ble også Tony Bergstrom og Luke Bowanko hentet i byttehandler fra henholdsvis Cardinals og Jaguars for å bøte på skadeproblemene.

Karakter: C+

FORSVAR

Ravens har stolte defensive tradisjoner å holde i hevd, og nye årganger må finne seg i å leve med tyngende sammenligninger med den legendariske 2000-årgangen som stoppet alt og alle på vei mot lagets første Super Bowl-tittel. Det er selvfølgelig en umulig målestokk å leve opp til, men det er absolutt noe på gang på forsvarssiden i Baltimore etter en oppløftende oppkjøring. 19 motstander-poeng er anstendig i enhver NFL-kamp, i Ravens’ tilfelle er det summen av tre preseason-matcher. Koordinator Dean Pees har forsøkt å tøyle forhåndsforventningene, men det ser unektelig lovende ut.

Defensiv linje:

DT Brandon Williams, NT Michael Pierce og DE Brent Urban er kanskje ikke familiære navn for det brede NFL-publikum, men det er en trio som trolig vil gjøre det til et lite mareritt å løpe mot Ravens. Williams skrev under en lukrativ kontraktsforlengelse etter sesongen, og er veteranen og lederen i gruppa. Pierce kom inn i ligaen som en rookie free agent, men gjorde sakene sine så godt i en begrenset rolle at det er gjort mye større plass til ham i årets mannskap. Canadiske Urban har med sine 201 centimeter og store arbeidskapasitet også jobbet seg inn i varmen hos Pees.

Chris Wormley og Bronson Kaufusi står trolig fremst i køen til å fylle inn om det skulle behøves.

Karakter: B+

Linebackere:

Terrell Suggs holder det stadig gående som en viktig del av Ravens’ råsterke rush defense, og bidrar med lederegenskaper og «swagger». C.J. Mosley har tatt opp arven etter Ray Lewis og etablert seg som en av de aller beste middle linebackerne i NFL med sin skyhøye fotball-IQ. Ved siden av ham kjemper pusher Patrick Onwuasor Kamalai Correa om en startplass, mens Matthew Judon ikke kan ta noenting for gitt i kampen mot førsteårsspiller Tyus Bowser, som har vist lovende takter.

Ravens later til å ha god kvalitet og god dekning over hele fjøla, men tåler så definitivt ikke noen skade på Mosley etter at backup Albert McClellan røk korsbåndet nylig.

Karakter: A-

Defensive backs:

Fjorårets signering av den skjeggete veteranen Eric Weddle har blitt fulgt opp med nok en sterk tilvekst i Tony Jefferson fra Arizona Cardinals. Her har Ravens skaffet seg et safety-par av format, som innehar et vell av erfaring, kløkt, disiplin og spilleforståelse. Lardarius Webb er fortsatt på laget og gir utmerket cover. Det samme gjør Anthony Levine.

Cornerback var en prioritert posisjon både i draft og free agency. Mangeårig Cowboy Brandon Carr begynner å dra på årene, men har nok igjen på tanken til at han er tiltenkt en startplass sammen med Jimmy Smith. Marlon Humphreys bør — draftposisjonen tatt i betraktning — også bidra allerede fra start. Sheldon Price, Chuck Clark og Maurice Canady bidrar til dybden.

Karakter: B+

SPECIAL TEAMS

Det forteller noe om Ravens’ offensiv, men det sier kanskje enda mer om Justin Tucker at lagets kicker også er den største matchvinneren. Forrige sesong traff han på 38 av 39 trepoengere — deriblant 14 av 14 mellom 40-49 yards og 10 av 10 over 50 yards. Han har dessuten fortsatt til gode å bomme på et ekstrapoeng i løpet av fem fulle sesonger i NFL, og er også den mest presise kickeren i historien (min. 100 field goal-forsøk). Så god og viktig er han, at han trekker Ravens opp på toppkarakter under special teams.

Sam Koch har levert stabilt og godt punt-spill i 11 sesonger, og ble i 2015 belønnet med sitt første Pro Bowl-uttak, så ingen grunn til bekymring her.

Det er imidlertid ikke like rosenrødt når det kommer til kick returns, men ansvaret kommer trolig til å fordele seg mellom Michael Campanaro, Chris Moore, og Lardarius Webb.

Karakter: A

VÅR VURDERING

Hvor langt kan et godt forsvar ta et Baltimore Ravens-lag med åpenbare svakheter offensivt? Et stykke, men ikke langt nok i en divisjon hvor konkurransen har tilspisset seg siden i fjor, og hvor man også må ut mot motstandere fra et AFC South på vei opp (kanskje med unntak av Jacksonville Jaguars). Vanskelige bortekamper mot offensive slagferdige lag som Oakland Raiders og Green Bay Packers gjør det også vanskelig å tro at Ravens kan håpe på så mye mer enn en reprise av fjoråret, og bruke sesongen som en byggestein mot noe større i 2018.

Plassering: Nummer 3 i AFC North med 8-8

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: Jimmy Haslam
• GM: Sashi Brown
• Hovedtrener: Hue Jackson

Stadion: FirstEnergy Stadium (67.895)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 1-15
• 2015: 3-13
• 2014: 7-9
• 2013: 4-12
• 2012: 5-11

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: WR Kenny Britt, WR Sammie Coates, G Marcus Martin, CB Jason McCourty, C JC Tretter, G Kevin Zeitler, S Calvin Pryor

Nøkkelspillere ut: WR Terrelle Pryor, DE Stephen Paea, OT Austin Pasztor, FS Jordan Poyer, CB Joe Haden, DT Desmond Bryant

DRAFT 2017

1. runde: DE Myles Garrett, Texas A&M
1. runde: S Jabrill Peppers, Michigan
1. runde: TE David Njoku, Miami
2. runde: QB DeShone Kizer, Notre Dame
3. runde: DT Larry Ogunjobi, Charlotte
4. runde: CB Howard Wilson, Houston
5. runde: OT Roderick Johnson, Florida State
6. runde: DT Caleb Brantley, Florida
7. runde: K Zane Gonzalez, Arizona State
7. runde: RB Matt Dayes, NC State

Det var bred konsensus om at Browns sikret seg den aller beste spilleren i vårens draft i det fysiske unikumet Myles Garrett, som har alle forutsetninger for å bli en dominant pass rusher i mange år fremover. Cleveland dro til Philadelphia med mye draftkapital i bagasjen, og sikret seg også et ekstra førsterundevalg i 2018 da de gjennomførte en byttehandel med Houston Texans om 12. valget, men endte likevel med en meget spennende safety i Jabrill Peppers fra Michigan som nummer 25. Deretter sikret de seg enda et valg på tampen av første runde i en trade med Packers, som ga dem muligheten til å velge tight end David Njoku, som forventes å bli en bidragsyter allerede fra start.

DeShone Kizer sent i andre runde, må også sies å være god valuta, selv om det selvfølgelig vil henge over organisasjonen at de byttet bort muligheten til å velge Carson Wentz i 2016.

Karakter: A

ANGREP

26 quarterbacker har startet kamper for Browns gjenoppsto fra de døde i 1999. DeShone Kizer blir denne høsten den 27. Hue Jackson kommer sannsynligvis til å måtte bruke tid å få å forme et angrepsspill skreddersydd for Kizers kvaliteter, men førsteårsspilleren har iallfall gode forutsetninger for å utvikle seg bak en stødig offensiv linje, og har også fått smaken på å vinne i sesongoppkjøringen.

Quarterbacks:

Browns hadde mulighet til å sikre seg både Mitchell Trubisky (Chicago Bears), Deshaun Watson (Houston Texans) og Patrick Mahomes (Kansas City Chiefs), men falt ikke for fristelsen av å bruke ett av sine to første draftvalg på en quarterback.

I stedet gikk den tidligere Notre Dame-spilleren DeShone Kizer som nummer 52 totalt, og unngår dermed forventningspresset som hviler på høyere draftvalg, selv om han selv har hevdet å besitte Tom Bradys intellekt og Cam Newtons fysikk, og at bare han selv står i veien for å bli tidenes beste. Det er store ord og fagre løfter, som han neppe klarer å overholde. 21-åringen fra Toledo, Ohio har i det minste utkonkurrert Brock Osweiler, Cody Kessler og Kevin Hogan i kampen om startjobben i Cleveland, men det sier nødvendigvis ikke så mye. Osweiler hadde uansett dårlige odds for å lykkes, i og med at han hadde med seg et andrerundevalg i kofferten fra Texans, for at Browns skulle si seg villige til å overta lønnsforpliktelsene hans. Nå er han frigitt og står uten lag foran sesongstart.

Karakter: C-

Running backs:

Isaiah Crowell brukte fjoråret på å sementere statusen som Clevelands førstevalg på running back-plass, og forbedret seg på stort sett alle statistiske områder sammenlignet med sine to første sesonger i NFL da han snuste på 1.000 rushing yards (952), noterte seg for sju rushing touchdowns og snittet på anstendige 4,8 yards per forsøk. Han var også mer involvert i pasningsspillet enn tidligere, og dermed fikk Duke Johnson færre muligheter enn tidligere til å vise seg frem.

Syvenderundevalget Matt Dayes klarte også komme inn blant de 53 som kom med på laget, men Hue Jackson mangler nok de brikkene han ønsker seg for å kunne dyrke løpespillet i like stor grad som han ønsker.

Karakter: C

Receivere:

Terrelle Pryor var fjorårets store utropstegn i Cleveland, men den tidligere Raiders-quarterbacken, som har taklet overgangen til wide receivere på oppsiktsvekkende vis, takket nei til et mer lukrativt kontraktstilbud fra Browns og skrev i stedet under en ettårskontrakt med Washington Redskins. Han erstattes av erfarne Kenny Britt, som var en av få offensive spillere hos fjorårsutgaven av LA Rams som slapp fra det med æren i behold da han passerte 1.000 receiving yards (1002) for første gang på åtte sesonger i NFL.

Forhåpningene er absolutt fortsatt til stede for fjorårets førsterundevalg Corey Coleman, som slet med skader og led under en fullstendig håpløs quarterbacksituasjon i rookie-sesongen. Browns-fansen drømmer naturligvis om at den første receiveren som ble valgt i 2016-draften kan leve opp til sammenligningene med Odell Beckham jr., som ble gjort da Baylor-produktet entret ligaen.

Det virker også som de kan ha gjort en fornuftig, og billig byttehandel med divisjonsrival Steelers, som har en overflod av gode receivere da de sendte et sjettevalg i neste års draft i bytte mot Sammie Coates og et syvenderundevalg.

Arbeidshesten Gary Barnidge som kanskje var Browns sin beste spiller i 2015 er borte. Inn har David Njoku kommet, som en atletisk tight end med høyt makspotensial. Men ellers ser det tynt ut med alternativer for Kizer å kaste ballen til gjennom høsten, med mindre Josh Gordon skulle bli tatt i nåde av ligaadministrasjon etter å ha vært ute av gamet siden 2014.

Karakter: C

Offensiv linje:

Ikke alt er nattsvart i Cleveland, og ett av lyspunktene er den offensive linja, som definitivt er i ligaens toppsjikte. Pro Football Focus rangerer den sågar som den nest beste i hele NFL inn i den kommende sesongen. Browns mistet bærebjelkene Alex Mack (Falcons) og Mitchell Schwartz (Chiefs) foran 2016, men har brukte free agency godt på å styrke laget med center JC Tretter (Packers) og ikke minst guard Kevin Zeitler (Bengals), som også bidrar til å svekke en divisjonrival.

Førstereisgutt Kizer kunne heller ikke drømt om en bedre mann til å beskytte sin blindside enn smått legendariske Joe Thomas, som har blitt tatt ut til Pro Bowl i samtlige av sine ti NFL-sesonger, og stemt frem som First team All-Pro i sju av dem (senest i 2016).

Guard Joel Bitonio har også blitt belønnet med ny kontrakt, mens det er mer usikkerhet rundt right tackle-plassen, hvor Shon Coleman trolig kommer til å starte, etter at Browns tradet bort Cameron Irving til Kansas City Chiefs for et femterundevalg i neste års draft — med andre ord et kraftig verdifall for mannen som ble draftet som nummer 19 totalt for bare to år siden.

Karakter: A

FORSVAR

Som i angrep, er Browns-forsvaret best i front. Det bør man også være, skal man holde motstanderen til punts og field goals i stedet for touchdowns. Browns har ikke kommet lenger i den offensive utviklingen enn at håpet om seier først og fremst består i å holde scorene nede. Det har de iallfall lykkes godt med i oppkjøringen, så er spørsmålet om det har overføringsverdi når motstanderne stiller med sine førstevalg i alle posisjoner. Gregg Williams har erstattet Ray Horton og lagt om fra 3-4 til 4-3 som utgangsposisjon for forsvaret, noe som virker hensiktsmessig med tanke på at alternativene er flere og bedre blant de defensive linjespillerne.

Defensiv linje:

Browns har investert tungt i Myles Garrett, og det forventes at superatleten skal levere fra første stund, noe som selvfølgelig ikke er bare-bare når man kommer rett fra college, men Garrett har levd godt med massivt forventningspress allerede fra den dagen han ankom College Station for å spille for Texas A&M. Garrett var en dominant pass rusher på college, og har en vanvittig eksplosivitet, men har også forbedringspotensial når det kommer til det tekniske.

Han kommer til å danne makkerpar som defensive end med andreårsspiller Emmanuel Ogbah, som brukte forrige sommer så godt, at han spilte seg til fast plass allerede fra sesongåpningen og er selvskreven som left defensive end. Han kommer sannsynligvis bare til å bli bedre med Garrett på motsatt side, og sammen kan de skape rikelig med hodebry for motstandernes offensive linjer og påføre quarterbackene mye lidelse i mange, mange år fremover.

Også i midten er det solid med Danny Shelton, som tok forventede steg i 2016. Dekningen er også god, hvor Nate Orchard, Carl Nassib, Brandon Thompson og Larry Ogunjobi alle kan bidra. Dessuten har defensive tackle Trevon Coley overrasket så positivt i sommer at Cleveland sendte veteranen Desmond Bryant på dør.

Akkurat som den offensive linjen er Cleveland-angrepets store styrke, er den defensive linjen koordinator Gregg Williams beste våpen.

Karakter: B+

Linebackere:

Mange hevet øyenbrynene da et forhandlingstrøtt New England Patriots sendte allsidige Jamie Collins til Cleveland for en slikk og ingenting tidlig i forrige sesong. Browns klarte i motsetning til de regjerende mesterne å bli enige med Collins om en langtidskontrakt. Selv om det har versert rykter om 27-åringens fremferd, er det liten tvil om at han sammen med Garrett vil være en av hjørnesteinene i Cleveland-forsvaret i årene som kommer. Også taklingsmaskinen Christian Kirksey har forlenget med laget siden forrige sesong, og fremstår som en leder i forsvaret. Ellers er det mer usikkert hvem som skal bekle den tredje og midtre linebackerposisjonen i Gregg Williams sitt 4-3-forsvar. Tank Carder hadde jobbet seg inn i varmen i oppkjøringen etter først og fremst ha skapt seg en karriere gjennom special teams, men et avrevet korsbånd mot Giants i preseason setter en stopper for det. I mangel på tydelig konkurranse stiller en omskolert Joe Schobert sterkt. Han ble brukt som på utsiden i Ray Hortons 3-4-forsvar, men den rollen forsvant da den defensive koordinatoren fikk sparken etter sesongen.

Karakter: B-

Defensive backs:

Joe Haden — har så lenge han har vært skadefri — vært bærebjelken i Browns′ secondary siden han ble draftet som nummer sju i 2010. Likevel fikk han reisepass en drøy uke før sesongstart. Dermed blir det trolig Jason McCourty (ny fra Tennessee Titans) som får lederansvaret bak i banen.

Jamar Taylor og Briean Boddy-Calhoun virker mest aktuelle som øvrige cornerbacker, mens førsterundevalget Jabril Peppers bør gå rett inn på laget og danne safety-par med et annet tidligere førsterundevalg, Calvin Pryor, som Browns byttet til seg fra New York Jets. Likevel er det spørsmålstegn rundt allsidige Peppers, som både leverte fra seg en utvannet urinprøve under combine-helgen i Indianapolis og som også brukte lang tid på å få ordnet med kontrakten sin.

Karakter: C

SPECIAL TEAMS

Kicker Cody Parker var tryggheten selv på field goals opp til 40 yards forrige sesong, men traff bare på åtte av 13 forsøk fra 40 yards og oppover. Derfor hentet Browns også inn en utfordrer i rookien Zane Gonzalez, som ble draftet i den syvende runden av årets draft. Da stallen skulle slankes ned til 53 mann, var det Parker som fikk reisepass, og i motsetning til hos divisjonsrival Bengals, går de videre med kickeren de draftet i våres.

Den erfarne punteren Britton Colquitt går inn i sin niende NFL-sesong, den andre i Browns. 32-åringen, som var med på Denver Broncos-laget som vant Super Bowl 50, må sies å komme fra et punter-dynasti av en familie, hvor både far Craig, bror Dustin og fetter Jimmy alle har spilt eller spiller i NFL.

Allerede nevnte Jabrill Peppers utmerket seg i en haug av roller hos Michigan, deriblant som kick- og punt-returner, og kan fort ende opp med å gjøre det samme i Browns. Mario Alford, som ble forfremmet fra practice squad sent i forrige sesong, er et annet alternativ.

Karakter: C

VÅR VURDERING

Hue Jacksons Cleveland Browns er et langtidsprosjekt, som på langt nær er fullført. Ingen forventer at det skal skje denne sesongen heller, men 51-åringen kan heller ikke tillate seg noen reprise av fjoråret for å få lov til å fortsette på byggverket han startet på foran 2016-sesongen. Vi tror også på bedring, om enn ikke formidabel. Kampoppsettet har flere vinnbare kamper, særlig mot motstandere fra AFC South, men også NFC North. Dessuten lever kampene i deres egen divisjon sine egne liv i fysisk knallharde bataljer, hvor styrkeforholdet på papiret ikke nødvendigvis fortoner seg like ujevnt på banen, som i uke 17 forrige sesong da Browns var nær ved å stoppe divisjonsvinner Steelers, uka etter å ha tatt 2016 sin eneste vinst.

Plassering: 4. plass i AFC North med 4-12

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk