Artikkelen er oppdatert. Korrigeringer i kursiv. 

I skrivende stund er vi ferdigspilt med runde 2 av U19 sesongen 2017. Allerede med 5 serierunder igjen er det relativt uproblematisk å spå både hvem som spiller finale og hvem som vinner. På seks spilte kamper har vi en gjennomsnittlig målforskjell på 44,2 poeng. Tar vi bort den ENE jevne kampen som ble spilt (Bulls-Domers 28-20) så er målforskjellen på 51,4 poeng. På 5 kamper. Selvsagt er dette beregnet utfra et noe begrenset tallmateriale rent statistisk, og vi vil nok få nyansert dette bildet noe ettersom sesongen skrider frem. Det er derimot ikke gitt at tallene vil jevne seg ut nevneverdig. Store tall var vi ikke ukjente med i fjorårets sesong heller. Men hittil har det vært verre enn på lenge.

U19 har gjennom flere år vist en nedadgående kurve i antall lag. Gjennom flere år har det blitt færre og færre klubber som har meldt på lag til U19. Dette bestemte forbundet seg for å gjøre noe med før sesongen 2016, da det ble avgjort at U19 fremover skulle spilles som 9-manns fotball. Isolert sett en logisk beslutning, om man ser på den historisk store tilvekst 9-manns har gitt i antall lag på lavere nivåer (U17 og U15 samt D2).

Men likefullt var det noe som skurret når det kom til å ta samme grep for U19. Delvis fordi U19 var av forbundet definert som «topp»idrett (som eneste serie utover Eliteserien) og en tilrettelegging for flere lag for kun å ha flere lag ikke harmonerte entydig med dette målet. Således ville nok en ren nivåinndeling vært å foretrekke, på linje med det vi har på senior, med 11-manns på toppen og 9-manns rett under. Men, som noen da sikkert tenkte, risikoen for at «alle» meldte på 9-manns var nok kraftig overhengende om man legger til grunn tilleggskravene et 11-manns lag gir en klubb i form av antall spillere, dommerkrav osv. Så den var nesten gitt.

Neste forslag: hva med å opprettholde 9-manns, og så nivåinndele lagene derfra? Argumentet der var nok på linje med at om man melder på 6 lag, vil to divisjoner på 3 lag hver bli fryktelig sårbart om et lag skulle trekke seg. Og det blir det jo.
Sett at man plutselig skulle få en massiv påmelding av lag og ende opp med hele 8 lag i serie (se nå bort fra at akkurat det ikke har skjedd siden 2009), kunne man hatt 2 divisjoner på 4 lag hver, og da snakker vi serie! Joda – men hvem skulle da vært lag nr 4 i den «øverste» divisjonen?

Tradisjonelt har U19 vært dominert av klubbene som også har lag i Eliteserien. Med andre ord ville nok Vikings, Trolls, 1814s storkosa seg med jevne(re) kamper dem imellom – men hvem skulle lag nr 4 ha vært? Hvilken klubb ved sine fulle fem ville gått inn i en slik (eller tilsvarende) divisjon med åpne øyne? Svaret ga nok seg selv, så løsningen ble å ikke ta stilling til noe. Flat serie der alle møter alle. Enkelt og greit. Og fullstendig ødeleggende.

Det paradoksale er at klubbene selv ikke har tatt innover seg at U19 nå skulle være et breddeprogram for amerikansk fotball i Norge. Et breddeprogram der en ny klubb kan konkurrere mot en etablert klubb på like vilkår. Der Gjøvik Swans nå kan få gleden av å tape mot både 1814s og Trolls med samlet målforskjell på 119-18. Sikkert kjempemotiverende for de spillerne på sikt. På begge sider.

Så nivået tatt i betraktning er det ingen overraskelse at klubber med noenlunde felles geografisk nedslagsfelt velger å slå seg sammen for å kunne jevne ut den reelle kvalitetsforskjellen det er mellom lagene på U19. Det er tvert i mot meget forståelig. Strength in numbers osv. Konsekvensen av dette er da blitt samarbeidsavtaler som ikke bare innebærer det tradisjonelle samarbeidet mellom 2 mindre klubber som stiller et større lag av normalstørrelse, nå er det både 3 og 4 klubber som samarbeider om å stille lag! Hvilket igjen er helt forståelig, om alternativet er å tape alle kamper med 100 poeng eller trekke laget halvveis og få saftig bot. Men når man da skaper et østlandsmonster som stiller til bortekamp i Bergensområdet med nesten 50 30 spillere så er det vanskelig å se hvordan dette bidrar til å gi oss flere lag i en U19 serie. Legger man til grunn et meget forsiktig anslag som tilsier at 10% av laget ble igjen hjemme så har man 55 33 spillere på roster. Hvilket i Norge er 3 2 lag. Kan man på forbundsnivå mene at dette bidrar til flere lag i U19 serie? Og hvis hensikten med 9-manns var at flere klubber skulle stille lag, hvorfor godkjenne samarbeidsavtaler og overganger mellom 4 klubber, der en av de 4 er Norges største klubb?!

Det er på tide å innse at U19 har løpt fra oss. Fra å være det eneste juniortilbudet i Norge (og internasjonalt i Europa) har vi nå fått vesentlig større og konkurransedyktige serier i særdeleshet på U17 og tendenser på U15. All ære til både klubber og forbund for det. U19 er i stor grad blitt redusert til lekestue for lagene der halve rosteren deltok i Eliteserie på vårparten. Med andre ord skal det godt gjøres å kalle dette for utviklende for de spillerne. Selv om vi gjerne forestiller oss at det kan motivere en ung backup å glede seg til høsten for litt spilletid.

Ei heller kan U19 lenger kalles en toppserie, da nivået i bånn rett og slett er for langt unna toppen – hvilket gir oss kun et definisjonsalternativ igjen: breddeidrett. Som tallene også har vist over flere år – ikke er det bredde lenger heller. Lagene er for få og nivået for spredt.

Så hva foreslår vi som et alternativ? Egentlig ingenting – utover å skifte fokuset på yngre nivåer. Men et forslag kan vurderes:
Forbundet og klubbene i Eliteserie og D1 skal i høst ta stilling til hvorvidt de øverste seniorseriene skal strekkes på begge sider av sommerferien for at serieoppsett skal fungere bedre med tanke på at det ikke går opp med antall dommere pr nå. Dette vil nok adresseres i en annen artikkel, men om man ser bort fra at det tilsvarer å rygge inn i fremtiden ser vi heller for oss en fremtid der de yngre nivåer spilles både vår og høst (verken U17 eller U15 er spesielt utfordret av være seg militærtjeneste eller flytting ifm studier), og der spillere over 17 heller tilbys en rekrutteringsserie på høsten lik hvordan klubbene gjør det den dag i dag med regionale serier, treningskamper, 8-manns ligaer og tilsvarende når vårsesongen er slutt. På våren har de allerede et tilbud. Det heter senior.

2017-sesongen vil gi oss svaret på det.

ORGANISASJONEN

• Eier: Stephen M. Ross
• GM: Chris Grier
• Hovedtrener: Adam Gase

Stadion: New Miami Stadium (76.100)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 10-6
• 2015: 6-10
• 2014: 8-8
• 2013: 8-8
• 2012: 7-9

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: TE Anthony Fasano, TE Julius Thomas, DE William Hayes, LB Lawrence Timmons, SS TJ McDonald, QB Jay Cutler, LB Rey Maualuga, G Ted Larsen, S Nate Allen

Nøkkelspillere ut: SS Bacarri Rambo, DE Dion Jordan, DE Mario Williams, TE Jordan Cameron

Dolphins fortsetter med nok et solid år i freeagent-markedet. Sant skal sies var det ingen fin roster HC Adam Gase overtok før sesongen 2016. Men GM Chris Grier har gjort en solid jobb med å kvitte seg med dyre veteraner mens de fyller på med talent i en av de bedre rostergjenoppbyggingene vi har sett på noen år. Dette blir forøvrig en retur for Fasano sin del, han spilte sist for Dolphins i 2012. Skal vi finne noe negativt må det være at offense har nok blitt tydelig prioritert over defense, i særdeleshet på LB og DB hvor det nok hadde gjort seg med en tilførsel eller to.

DRAFT 2017

1.runde: DE Charles Harris, Missouri

2.runde: LB Raekwon McMillan, Ohio State

3.runde: CB Cordrea Tankersley, Clemson

5.runde: OG Isaac Asiata, Utah

5.runde: DT Davon Dochaux, LSU

5.runde: S Nate Gerry, Nebraska

6.runde: DT Vincent Taylor, Oklahoma State

7.runde: WR Isaiah Ford, Virginia Tech

Ingen dårlig draft av Miami, men samtidig så kan man ikke unnlate å bemerke de spillerne som fremdeles var igjen på tavla da de plukka Charles Harris i første runde. Draften i øvrig bærer noe preg av at Dolphins har plukket etter «best available player»- prinsippet i motsetning til å fylle udekte behov. Intet feil i det, selvsagt – men stiller desto større krav til trenerapparatet å få nye spillere opp og gå kontra å drafte spillere man kan plugge rett inn i startoppstillingen. Smart på lang sikt – kjedelig på kort sikt.

Karakter: B

ANGREP

Ser man bort fra QB-situasjonen til Dolphins, ser det meget respektabelt ut på angrepssiden for Miami-laget. Selv om den slitne floskelen om «potensiale» har svevd rundt Dolphins i flere år, fikk vi vår første pekepinn på nøyaktig hvor godt dette laget kan fungere offensivt fremover. RB Jay Ajayi hadde et høyst respektabelt år i sitt første år som starter noensinne. Signeringene av TE Julius Thomas og TE Anthony Fasano vil nok også gjøre livet lettere for receiverne til Dolphins, som er en ung og meget solid lagdel hos Dolphins. Alt i alt kan de se ut som brikkene nå faller på plass for HC Adam Gase og OC Clyde Christensen.

Quarterbacks

Når Miami skal nevnes sammen med quarterbacker så kommer man aldri unna å nevne Dan Marino. Sånn. Da var det gjort.

Ryan Tannehill er som kjent ute for sesongen med kneskade, og inn som erstatter kommer nypensjonerte (men ikke så pensjonerte likevel) Jay Cutler. Den tidligere Denver- og Chicago- QB’n med 139 kamper spilt fra start hadde sitt beste år i karrieren under Gase da sistnevnte var OC for Bears i 2015. Selv om OC Christensen påstår at konkurransen er vidåpen på QB-posisjonen, og at Matt Moore pr nå står oppført som QB1 og tilsynelatende har alle muligheter til å ta over laget, tror vi at starting QB for Dolphins 2017 kommer til å hete Jay Cutler.

Karakter: C

Running backs

Britiskfødte Jay Ajayi overrasket de fleste, inklusive oss her på AmFotball.com, med fjorårets sesong. Det tidligere femterundevalget fra 2015 ramlet mer eller mindre inn i startoppstillingen etter at Dolphins mistet Lamar Miller til Texans og ikke lyktes med å signere CJ Anderson bort fra Denver. Men innimellom skal man ha flaks også. I sin første sesong som starter rushet Ajayi for nesten 1.300 yards, med et snitt på høyst respektable 4,9 yards pr løp. Vi ser for oss at disse tallene kun vil øke i 2017.

Bak Ajayi derimot ser det tynnere ut. Damien Williams hadde kun noen få innhopp og avsluttet sesongen med 35 forsøk. Bak han finner vi den tidligere Alabama-stjernen Kenyan Drake som vi ser for oss blir den primære backupen til Ajayi på sikt. Likevel er det litt i tynneste laget for denne posisjonen.

Karakter: B-

Receivere

Som nevnt under den offensive innledningen så bør receivergruppa til Dolphins snart regnes som en av NFLs bedre. De er unge, de er dyktige, og nå med ytterligere stabilitet ser starterrekka meget solid ut. Lagets ubestridte stjerne på WR må sies å være Jarvis Landry. Den tidligere lagkameraten til Odell Beckham Jr fra LSU kommer rett fra to sesonger med over 1.100 mottaksyards fra sin faste posisjon i slot’en. På wideout finner vi DeVante Parker og Kenny Stills. Stills i særdeleshet er en konstant trussel med sin fart som til enhver tid evner å true dypt (4’38» på 40yds), mens Parker bidrar med størrelse.

På TE ser det også bra ut. Dolphins har hentet inn Julius Thomas fra Jaguars, som med sine 120kg fordelt på 1,96m gir Cutler en stor kropp å sikte etter i red zone. Ved siden av han har Dolphins hentet inn Anthony Fasano. Han gjør ikke all verden av mottak men veier opp for dette ved å bidra sterkt i løpespillet der han er en solid blokker.

Karakter: A-

Offensiv linje

Den offensive linjen til Dolphins gjorde det bra i 2016-sesongen, med det 9. beste løpeangrepet i ligaen. Med nyervervelsen Ted Larsen inn på LG flytter dette fjorårets starter på LG, Laremy Tunsil ut på LT. Dette var hans naturlige posisjon under college-karrieren på Ole Miss, der han blant annet gjorde seg bemerket ved å fullstendig nøytralisere årets førstevalg i draften, Myles Garrett, når Ole Miss møtte Texas A&M i 2015. Tunsil har nå et år på baken i ligaen og er nok klar for å overta denne rollen som beskytter av ryggen til Cutler. Mike Pouncey fortsetter på C, det samme gjør Jermon Bushrod og Ja’Wuan James på henholdsvis RG og RT.

Likevel, det som har hindret Dolphins’ offensive linje i å briljere tidligere er overdreven rotasjon på spillerne grunnet skader. Men om starterne holder seg skadefrie tror vi på en enhet som vil dra god nytte av kontinuiteten fra i fjor.

Karakter: B

FORSVAR

Fjorårets defensive coordinator, Vance Joseph, forsvant til Denver Broncos under offseason for å ta over hovedtrenerjobben der. I hans gamle jobb hos Dolphins finner vi nå Matt Burke i hans første defensive koordinatorjobb i NFL, etter en lang karriere som posisjonstrener for hovedsakelig linebackere, senest for Dolphins. Dette er gode nyheter for kontinuiteten, og nå som Mario Williams er borte og William Hayes er inne sammen med førsterundevalget Charles Harris, kan vi nok se et enda tydeligere skifte mot Wide-9 forsvaret til å komplettere den tradisjonelle 4-3 Over vi så mye av i fjor.

Likevel håper vi å se et sterkere forsvar i 2017. Det er for mange dyktige spillere på dette forsvaret til å sveve i den statistiske nedre halvdel av ligaen.

Defensiv linje

Jada, den defensive linjen til Dolphins består av særs solide spillere, som Ndamukong Suh og Cameron Wake. Disse kommer vi tilbake til. Først skal vi ta for oss stjerna fra sesong 2 «All Or Nothing», Amazons svar på HBOs «Hard Knocks», nemlig den tidligere Rams-spilleren William Hayes som nå spiller for Dolphins. Hayes er en karakter av rang, som blant annet 1) ikke tror på at dinosaurer har eksistert, 2) ikke utelukker at havfruer er virkelige, 3) benekter månelandingen men 4) tror på utenomjordisk liv. Og synes det virker fett å reise til Mars. Sett bort fra det er han en en dyktig spiller på fotballbanen også, selv om det naturlig nok ikke er like lett å få oppmerksomhet når man spilte på samme linje som Aaron Donald. Han vil nok dele sin plass med Andre Branch avhengig av situasjon.

Cameron Wake blir ikke yngre, men selv i en alder av 35 hadde han et av sine bedre år i fjor med 11,5 sacks, og vi ser ingen grunn til at det tar slutt med det første, selv om Charles Harris nok ble draftet for å engang ta over hans rolle som speed rusher på heltid på sikt.

Linjas ubestridte stjerne er nok fortsatt Ndamukong Suh. Ligaens sannsynligvis beste 3-tech DT har fortsatt tilgode å vise seg frem i antall sacks, men man kan egentlig ikke forvente at det blir de store tallene når man konstant drar både double-teams og triple-teams. Da bør det heller forventes større produksjon av de rundt.

Karakter: A-

Linebackere

Kiko Alonso er tilbake som starter. På de andre starterposisjonene vil finne Lawrence Timmons som er kommet over fra Pittsburgh, samt enten Mike Hull eller Rey Maualuga på MLB.

Timmons kan se ut å bli en joker her. Veteranen på vei inn i sin 11. sesong har under hele sin solide karriere fungert som inside linebacker i Steelers’ beryktede 3-4 system. Selv om det ikke er noen grunn til å tvile på hans evner på en fotballbane kan det fort bli mye uvant mark å dekke som outside linebacker i et 4-3.

På MLB hadde vi håpet å se rookien Raekwon McMillan. Bortsett fra at navnet indikerer at han skulle vært en skotsk hiphopper (ja, han er faktisk oppkalt etter Raekwon fra Wu-Tang Clan) kom 20-åringen rett fra en solid karriere for Ohio State til profflivet. Dessverre så skadet han kneet under sesongoppkjøringen og er ute for sesongen.

I hans plass vil vi finne enten Mike Hull eller den tidligere Bengals-veteranen Rey Maualuga. Hull tilbragte størstedelen av fjorårssesongen på practice squad etter en meget solid collegekarriere for Penn State («Linebacker U»). Rey Maualuga har tilbragt 8 år i samme posisjon hos Cincinnati Bengals før han kom til Dolphins før årets sesong.

Karakter: C+

Defensive Backs

Byron Maxwell og fjorårsrookien Xavien Howard er tilbake som starting CB på hver sin side. Det samme er Reshad Jones på FS, mens på SS finner vi for året to nye navn. TJ McDonald er prosjektert som starter på strong safety, men først skal han gjennom 8 kampers utestengelse grunnet det som tyder på misbruk av rusmidler.  I hans fravær vil vi finne nok en ny spiller for Dolphins, nemlig Nate Allen som er kommet over fra Raiders. Ingen imponerende tall fra han men blir nok ikke dårligere enn fjorårets starter, Isa Abdud-Quddus. 

Utover starterne finner vi en gjeng relativt ukjente backups, men som alltid er det spennende med rookies, og i år er Cordrea Tankersley et navn å følge med på. Vi forventer ingen startingrolle for han, men tatt i betraktning at han er tilnærmet identisk bygget som både Maxwell og Howard kan vi nok se for oss at han går inn i lineupen om en av disse må ut med skade.

Karakter: C+

SPECIAL TEAMS

2017 markerer tredje året til kicker Andrew Franks. Etter at begge startet som rookies i 2015 har ikke Dolphins funnet noen større grunn til å bytte de ut enda. Påfallende nok, da Franks befinner seg helt i bånn i både antall FG-forsøk, og tilsvarende i vellykkede FG-forsøk. Men det kan det være flere anledninger til, utover kickeren. På punter kommer det inn en helt splitter ny rookie – Matt Haack.

Jakeem Grant og Kenyan Drake kom inn som rookier i fjor og fikk returansvar på både kickoff og punt. Dette må sies å ha vært solide valg, da Dolphins konsekvent befinner seg i topp 10 på returyards, og er også blant få lag som faktisk returnerte både punt og kick til TD.

Karakter: B+

VÅR VURDERING

Med Ryan Tannehill ute er det et noe større usikkerhetsmoment rundt Dolphins. Cutler er nok blant de bedre erstatterne de kunne funnet, men han har ingen god historikk – med unntak av det ene året i Chicago (2015). Hvem var OC da? jo – Adam Gase. Kombinert med at Dolphins har opprettholdt det offensive fokuset i free agency, i stedet for å hente inn noen defensive stjerner der vi mener behovet var større, tror vi at Dolphins opprettholder en grei stim men tar et lite steg tilbake sett opp mot 2016.

Plassering: 2.plass i AFC East med 9-5

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Vi ser nærmere på Buffalo Bills!

ORGANISASJONEN

• Eier: Terry og Kim Pegula
• GM: Brandon Beane
• Hovedtrener: Sean McDermott

Stadion: Ralph Wilson Stadium (73.967)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 7-9
• 2015: 8-8
• 2014: 9-7
• 2013: 6-10
• 2012: 6-10

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: FB Mike Tolbert, FB Patrick DiMArco, SS Micah Hyde, CB E.J. Gaines, QB T.J. Yates, K Steven Hauschka, WR Jordan Matthews

Nøkkelspillere ut: WR Marquise Goodwin, CB Stephon Gilmore, SS Bacarri Rambo, LB Reggie Ragland, LB Zach Brown, WR Sammy Watkins, CB Ronald Darby, QB Cardale Jones, RB Mike Gillislee, QB Cardale Jones, QB EJ Manuel, WR Robert Woods

Fra utsiden så kan det rett og slett se ut som de satser på en full rebuild de nærmeste årene. Borte er -samtlige- starting WRs. Borte er begge starting CBs. Borte er mannen med nest flest taklinger i hele NFL. Tilbake har de fått ikke én, men to fullbacks i en æra der mange klubber ikke har FB overhodet på roster, samt en solid safety i Micah Hyde og en veterankicker fra andre siden av landet, Steven Hauschka fra Seahawks. WR Jordan Matthews fra Philadelphia er óg en god signering.

DRAFT 2017

1.runde: CB Tre´Davious White, LSU

2.runde: WR Zay Jones, East Carolina

2.runde: G Dion Dawkins, Temple

5.runde: LB Matt Milano, Boston College

5.runde: RB Jonathan Williams, Arkansas

5.runde: QB Nathan Peterman, Pittsburgh

6.runde: LB Tanner Vallejo, Boise State

Vi ga Bills en solid karakter i fjor, men når 2 av 4 toppvalg er borte allerede året etter blir man litt skeptisk på generelt grunnlag for denne draften også. Det er også forrige GM, Doug Whaley som sto for årets draft ettersom han ble sparket først etter draften (neida, ikke dysfunksjonelt i det hele tatt), men vi skal forsøke å forholde oss objektive her:

Bills hadde egentlig 10.valg i draften men traded ned til 27. med Kansas City (og får førsterunden til KC til neste år). Alt i alt et solid valg med Tre’Davious White fra LSU. Han vil nok ikke erstatte Stephon Gilmore umiddelbart men er en corner med stor rekkevidde som gir god fleksibilitet defensivt for HC McDermott. Zay Jones kan nok ventes å ses i startoppstillingen fra sesongstart, mens G Dion Dawkins var en av få gjenværende offensive linjemenn med potensiale til å starte umiddelbart i tredje runde. Han spilte guard i college men ventes å konkurrere også om en tackleplass.

Karakter: B

ANGREP

Den for Buffalo nye offensive koordinatoren, Rick Dennison, er en erfaren trener. Etter å ha spilt for Broncos i 9 sesonger på 80-tallet har han nå vært coach i NFL i over 20 år, hovedsaklig som OC. Han var også med å vinne Super Bowl med Broncos i 2015. Men denne gang har han ingen Peyton Manning – men derimot en av ligaens mest eksplosive atleter på QB. Kan Dennison være den som endelig får forløst potensialet til Tyrod Taylor?

Quarterbacks

Nevnte Tyrod Taylor har i utgangspunktet «alt» for å lykkes. Med en fantastisk dyp-ball, kombinert med en enorm eksplosivitet og fart burde Taylor egentlig vært langt forbi Russel Wilson på kastestatistikkene allerede. Men han har vært frustrerende dårlig på det som refereres til «quick rhythm passing game», altså korte, timingbasert pasninger for å ta seg sakte nedover banen i stedet for langæ ballær på vingane. Med andre ord, akkurat den type lavrisiko pasningsspill feige NFL-trenere er veldig glade i.

Sånt sett er det synd for Taylor at det var netopp dét Bills kjørte mye av i fjor, og med Gary Kubiaks bestekompis på OC kan vi nok (dessverre) forvente mer av det samme. Det som derimot taler til Taylors fordel, blir et økt fokus på soneløp og playaction av løpene, der forsvaret rett og slett ikke kan tillate seg å se bort fra muligheten til Taylor å løpe. Dette kan slå veldig positivt ut for angrepet til Bills.

Backup-plassen innehas av TJ Yates som kommer over fra Miami. Han er rake motsetningen til Tyrod. De beholder i tillegg en tredje QB, Nathan Peterman

Karakter: C+

Running backs

Til tross for at mange spillere er blitt borte før årets sesong, har Bills lykkes i å beholde en av sine største offensive stjerner, nemlig RB LeSean McCoy. McCoy produserte godt i 2016, med godt over 1200 yards på bakken og et snitt på over 5 yards pr spill. Meget akseptabelt.   Men det det skal bli spennende å se hvordan McCoy responderer på regimeskifte og et løpeangrep som i større grad baserer seg på tålmodighet i å la blokkene utvikle seg for så å eksplodere når åpningen åpenbarer seg. De fysiske aspektene ved dette er null problem for McCoy. Den taktiske biten av spillet hans vet vi mindre om, men vi tror dette kommer til å passe McCoy utmerket.

Bak McCoy finner vi nå litt forandringer fra i fjor. Gillislee er borte, på RB2 finner vi fjorårsrookien Jonathan Williams. Han er en større og tyngre løper som baserer seg mer på en fysisk nord-sør løpestil som vi tror kompletterer McCoy sin åleglatte løping godt.

På FB finner vi nå noen av ligaens beste. Både Patrick DiMarco og Mike Tolbert er vel meritterte og begge bringer med seg solid erfaring. Begge har også erfart å tape Super Bowl med hvert sitt lag så vi tror ikke at motivasjonen dempes nevneverdig for noen av de, selv om de stadig blir eldre. Men nå er det nå engang fullbacks vi snakker om.

Karakter: A-

Receivere

Det er en ting at lag tidvis mister noen stjerner her og der når de blir superstjerner og koster for mye. Men for Bills sin del så har de altså mistet alle 3 starterne fra i fjor. Hvilket er…. spesielt. De har hentet inn en solid erstatter i Jordan Matthews fra Eagles. Utover han forventes Bills å starte rookien Zay Jones, samt Andre Holmes som kommer fra Oakland. Bak de finner vi bl.a Brandon Tate og Corey Brown, i tillegg til flere no-names. Mye avhenger av at Jones presterer tidlig. Hvilket dessverre ikke er så enkelt for rookie receivere som det engang var.

Bills ser ok ut på TE, forutsatt at Charles Clay holder seg frisk. Bills har også Nick O’Leary og Logan Thomas på TE-posisjonene.

Karakter: C-

Offensiv linje

Bills har forsøkt å etablere seg som et «løpelag» en god stund, og i den grad de har lykkes i det, er det nettopp takket være den offensive linjen, og i særdeleshet trioen innerst som består av LG Richie Incognito, C Eric Wood og RG John Miller. Det er i all hovedsak deres fortjeneste at Buffalo har hatt ligaens beste løpeangrep de to siste årene. Forhåpentligvis fortsetter de den gode trenden med ny OC. På LT og RT finner vi henholdsvis Cordy Glenn og Jordan Mills. De har også god dybde på reservene, der Ryan Groy peker seg ut. Vi tror de fortsetter den gode trenden i 2017.

Karakter: A-

FORSVAR

Stort sett alt man var bekymret for i fjor endte opp med å materialisere seg. Ryan-brødrene sin defense var for kompleks, det ble for mye justeringer og rett og slett for mye tenking. Den nye DC´n heter Lezlie Frazier og har vært både HC for Vikings og DC for Tampa Bay de siste årene. Forvent Bills å gå tilbake til en 4-3 type defense som vi tror passer spillergruppa bedre enn de siste års 3-4.

Defensiv linje

Om den offensive linjen sannsynligvis er Buffalo sin beste lagposisjon, er nok ikke den defensive linjen så fryktelig langt bak. På DT finner vi (igjen) Kyle Williams og Marcell Dareus. To fantastisk dyktige tackles som nå kan fokusere på å gjøre de kan best. Angripe gaps og skape masse pressure opp i midten.

På DE finner vi fjorårsrookien Shaq Lawson som hadde en fin førstesesong i 2016, som ble avkortet pga skade. På motsatt side finner vi igjen fra i fjor Jerry Hughes som også har jevnt over solide tall.

Vi tror på en oppsving for d-linegutta til Bills i 2017. Ikke minst når de er også er noen dyktige motivatorer.

Karakter: A

Linebackere

Dessverre fikk vi ikke sett så mye til Reggie Ragland i 2016- Førstevalget i draften tok kneet før sesongen og har i ettertid blitt traded til Chiefs. Tilbake finner vi evigunge Lorenzo Alexander som nå går inn i sin 11.sesong, som i en alder av 34 hadde nest nest flest sacks i 2016 med 12.5 (3 bak Vic Beasley og kun 1 sack mindre enn Von Miller)- så han er solid. Vi forventer oss noe reduksjon i produksjonen hans med den nye defensive oppstillingen men et solid bidrag kan fremdeles forventes.

Preston Brown er fortsatt starter på MLB, (Zach Brown er forsvunnet til Redskins) mens den siste LB-plassen opptas av Ramon Humber. Med tanke på hvor mye tid NFL-lag tilbringer i Nickle (altså med kun 2 linebackere) så har han ikke all verden av stats å vise til. Men det han viser er helt ok.

Karakter: B-

Defensive Backs

Hoppsann… Fra å ha to av de beste cornerne i ligaen har de nå en rookie og en tidligere Ravens-backup. Her er det nok flere som lurer på hva som skjedde, men uansett:

Tre’Davious White får sin ilddåp om kort tid, og Bills slipper å lure altfor lenge på hvorvidt draften var vellykket eller ei. Han har de fysiske forutsetningene, men både han og Shareece Wright må nok forvente å bli bombardert av samtlige QB’s de kommer til å møte. Til deres fordel: De har en god passrush som kommer til å avhjelpe.

På SS finner vi den tidligere Packers-kjempen Micah Hyde som vi tror vil gjøre en solid jobb, selv om det er noe spenningsmomenter knyttet til taktikkskiftet. Starting FS forventes å være Jordan Poyer. Han er kommet over fra Browns, men har ikke spilt en full sesong siden 2014.

Karakter: D

SPECIAL TEAMS

Punter Colton Schmidt hadde vi forventninger til i fjor, men viste ikke mer enn å være en middelmådig punter i 2016. K Dan Carpenter er ute, og inn kommer K Steven Hauschka fra Seahawks. En solid kicker som likevel klarer å bomme fra de merkeligste steder. Han ble forøvrig erstattet i Seattle av Blair Walsh som missa på 3 av 3 FGs i NFC Wild Card i fjor. Så det sier kanskje sitt… Men holder han seg unna å prøve å takle folk så går det nok helt ok.

På returnere ser det nokså opplagt ut – Brandon Tate med hjelp av Walter Powell. Tate gjorde det, som resten av special teams ikke helt supert i fjor og vi forventer heller ingen bedring med det første.

Karakter: D-

VÅR VURDERING

Man kan ofte høre om hvor synd det er på Browns-fans, aldri vinner de noe, osvosv. Jeg tror det må være minst like frustrerende å være Bills-fan, om ikke mer. Bills har jo faktisk hatt potensialet til å vinne mange kamper i flere år, med opptil flere superstjerner på laget som de attpåtil klarer å beholde fra år til år. Men for 2017 har de nok mistet mer enn de har fått, og vi ser ikke for oss at det gjør ting lettere for Buffalo. De får trøste seg at det blir hvertfall 2 seire mot Jets.

Plassering: 3.plass i AFC East med 5-11

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: Woody Johnson
• GM: Mike Maccagnan
• Hovedtrener: Todd Bowles

Stadion: MetLife Stadium (82.566)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 5-11
• 2015: 10-6
• 2013: 4-12
• 2013: 6-10
• 2012: 6-10

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: QB Josh McCown, CB Morris Claiborne, T Kelvin Beachum, WR Jermaine Kearse, LB Demario Davis, DE Kony Ealy, K Chandler Catanzaro

Nøkkelspillere ut: QB Ryan Fitzpatrick, WR Eric Decker, WR Brandon Marshall, C Nick Mangold, DL Sheldon Richardson, T Breno Giacomini,  TE Kellen Davis, TE Jace Amaro, T Ryan Clady, LB David Harris, CB Darrelle Revis, FS Marcus Gilchrist, SS Calvin Pryor, K Nick Folk

Altså… At lag innimellom må kvitte seg med startere, og viktige sådan, er intet nytt. Men dette er mer enn det. Av 11 offensive startere er 8 igjen. Defensivt ser det noe bedre ut, men over halvparten av fjorårets startellever er borte. De har klart å holde på sin beryktede defensive linje, med unntak av Richardson som ble traded til Seahawks mot helten av NFC-finalen i 2014, Jermaine Kearse. Richardson fant aldri plassen sin på en stappet defensiv linje, og ble således spilt på OLB i visse situasjoner. Hvilket sier sitt når hans nye lag ser han som DT primært…

DRAFT 2017

1.runde: S Jamal Adams, LSU

2.runde: S Marcus Maye, Florida

3.runde: WR Ardarius Stewart, Alabama

4.runde: WR Chad Hansen, California

5.runde: TE Jordan Leggett, Clemson

5.runde: DE Dylan Donahue, West Georgia

6.runde: RB Elijah McGuire, Louisiana-Lafayette

6.runde: CB Jeremy Clark, Michigan

6.runde: CB Derrick Jones, Ole Miss

Det kan se ut som om Jets for 2017 kommer til å starte to rookies på hver sin safetyplass. Jamal Adams er en allsidig safety uten særlige svakheter i spillet sitt. Maye er noe mer upolert men er en smart spiller med god forståelse for spillet. Det vil bli spennende å følge deres utvikling videre. Ingen av receiverne ser ut å skulle starte med det første, mens Leggett kan få sjansen tidlig ettersom starting TE Austin Seferian-Jenkins er suspendert de første to kampene.

Karakter: A-

ANGREP

Tja. Hvor begynner man? De har i det minste beholdt Matt Forte. Og LG James Carpenter. RG Brian Winters er også tilbake. Så om de skal løpe innside sone så er det i minste noen som har prøvd dette sammen tidligere. Alle andre er nye for i år. Og da mener vi alle. Til og med den offensive koordinatoren er ny – John Morton heter han. Etter en lengre karriere i all hovedsak tilbragt som posisjonstrener for WR får han nå sin første OC-jobb i NFL. Så det kan bli spennende. Eller interessant. Eller begge deler.

Quarterbacks

Positive: Bryce Petty og Christian Hackenberg er tilbake. Negative? Ingen av de starter. Den gleden går i år til NFL’s største klubb….fan – Josh McCown! 38-åringen, som nå går inn i sitt 16.år som proff i sin 11. klubb holder det fremdeles gående. McCown er en helt ok starter som gir klubben et veldig forutsigbart sett med egenskaper, med lite fra eller til. McCown har de siste årene blitt hentet for å forberede en ung og fremadstormende QB, men i dette tilfellet ser vi ikke helt hvem det skulle vært. Petty er inne i sitt tredje år som proff uten å ha imponert nevneverdig hittil, i tillegg er han kneskadet. Hackenberg derimot ser kneskadet ut, men er det ikke.

Karakter: D

Running backs

Løpeangrepet til Jets var et over gjennomsnittet helt ok angrep i 2016- Mange hadde sett for seg at Matt Forte skulle bli bjellekua på RB, men han endte opp med å dele carries med Bilal Powell, og sammen sto de for brorparten av løpene i fjor og kunne vise til helt ok tall. Begge er tilbake, men med det som ser ut som en redusert offensiv linje kombinert med tilsynelatende ingen dype receivertrusler så tror vi på en litt tøffere sesong for disse to i 2017. Det ville kanskje gjort seg med en litt større og kraftigere løpertype bak de igjen, men 6.rundevalget for i år, Elijah McGuire blir nok mer av det samme. Men alt i alt OK dybde og talent.

Jets stiller også med fullback, Julian Howsare.

Karakter: B+

Receivere

Fjorårsrookien Jalin Marshall er blant få navn vi kjenner igjen fra i fjor. Han hadde hele 14 mottak i 2016. Ved siden av han kan det hende vi får se Robby Anderson, som går inn i sitt andre år på WR. Han hadde nesten 600 mottaksyards i fjor, hvilket kanskje ikke høres ut som all verden men det var i konkurranse med Eric Decker og Brandon Marshall. Så det trenger ikke å være dårlig.

Fra Seattle kommer Jermaine Kearse. En spennende spiller som er en minst like dyktig runblocker som han er pasningsmottaker. Dette er en egenskap som Jets vil sette pris på. Kan tidvis droppe de enkleste baller for så å kommer med noen helt absurde mottak som demonstrert her:

Ellers er det flere ukjente navn som KAN ende opp med å gjøre det bra. Vi nevner i særdeleshet rookiene Chad Hansen og ArDarius Stewart.

På TE har vi superatleten Austin Sefaris-Jenkins, som får sin start i uke 3. Bak han finner vi Eric Tomlinson og rookien Jordan Leggett. Let’s hope he can leg it.

Karakter: C-

Offensiv linje

Her også ser det nytt og spennende ut. Spennende i denne forstand er en eufemisme lik den du fikk av bestemor etter å ha vært hos frisøren under verste fjortisperioden.

Av spillere som er igjen fra i fjor, er begge guarder James Carpenter og Brian Winters. Solide runblockere begge to. På C starter Wesley Johnson som fikk flere kamper fra start i fjor, og bør således vite hva han går til. Det samme gjelder RT, Ben Ijalana. Det nye navnet for Jets sin del blir starter på LT, Kelvin Beachum som tilbragte fjorårsesongen hos Jaguars etter flere år i Pittsburgh. Så det kunne vært verre, men det kunne også vært bra mye bedre. Vi må innrømme at vi ikke helt ser hvordan Jets skal score i år, hvilket med litt godvilje kan bekreftes når man ser på årets preseason.

Karakter: C-

FORSVAR

Den defensive lagdelen hos Jets har vært solid i flere år. De var rangert som det 6.beste forsvaret totalt i tillatte yards, og var spesielt gode mot pass. De slet litt mer mot løpespill, men alt i alt så har det vært bra. Alt starter som kjent «up front» og langs den defensive linjen ser det solid ut i år også.

Defensiv linje

3 mann starter her i 3’er fronten til Jets, og i år som fjor var det primært Leonard Williams, Muhammad Wilkerson og Steve McLendon. Alle velvoksne menn på godt over 130 bevegelige kilo. Muhammad Wilkerson i særdeleshet er en vanvittig atlet, og holder han seg skadefri, hvilket han stort sett har gjort de siste årene, er det ingen grunn til bekymring.

i tillegg til de nevnte kommer også Kony Ealy inn etter et kort opphold hos Patriots i forsesongen, der de fant ut at han ikke passet inn. Sånn spillmessig altså. Hvordan han skal passe bedre inn hos Jets med sin enda mer rendyrkede 3-4 er et lite spørsmålstegn. Vi trekker dog et lite halvpoeng på totalen ettersom Sheldon Richardson er borte.

Karakter: A

Linebackere

Darron Lee var rookie i fjor, og gjorde det tilsynelatende såpass bra at han oppnår starterstatus for 2017. En eksepsjonell atlet som nå har et års erfaring som proff. Ved siden av han finner vi Demario Davis som hadde tilsvarende rolle hos Browns i fjor, og gjorde sakene sine bra. Begge disse blir å finne på inside linebacker.

På utsiden knytter det seg større usikkerhet. Jordan Jenkins kan være potensielt starter på den ene siden, det samme kan Lorenzo Mauldin, Josh Martin og rookien Dylan Donahue. Freddie Bishop var et navn vi hadde litt forhåpninger til i fjor, men fikk kun 4 kamper i fjor derav 3 fra start. Så noe usikkerhet er det. Det som derimot ikke er usikkert er kvaliteten på den nye OLB-coachen: det er ingen ringere enn Hall Of Fame-spilleren Kevin Greene. Han er tilbake som coach etter noen års pause, der han sist hadde samme rolle i Green Bay der han bidro sterkt til Clay Matthews utvikling. Så kan man lure hvor Clay fikk inspirasjonen til sveisen sin fra.

Karakter: B

Defensive Backs

Dette var et usikkerhetsmoment i fjor, og det er ikke veldig mye bedre i år. Men oppsiden er større. Borte er Darrelle Revis, men igjen finner vi Buster Skrine som startet 14 kamper i 2016. På motsatt side finner vi Cowboys-helten Morris Claiborne. Jevnt over regnet som Cowboys’ beste corner (uten at det sier så mye) så tror vi han fint vil klare å fylle skoene til en aldrende Revis. I tillegg har de Daryl Roberts og Juston Burris som begge nå har en sesong under beltet. Dessverre for oss alle ble Armagedon Draught kuttet. 

På safety ser det ut som om Jets kommer til å starte rookies på begge sider. SS Jamal Adams har potensialet til å komme inn og dominere allerede fra første kamp. På FS finner vi den noe mer forsiktige men «spillsmarte» Marcus Maye, og sammen har de potensialet til å bli en fin duo for Jets å bygge rundt på sikt. Men tiden vil vise – rookier er alltid et usikkerhetsmoment. To av de er dobbelt så usikkert.

Karakter: B-

SPECIAL TEAMS

Special Teams har ikke vært en styrke de siste årene. De ligger nesten nederst på puntstatistikkene, og har symptomatisk nok valgt å beholde fjorårets punter, australieren Lachlan Edwards.

K Nick Folk er borte, som erstatter har de hentet inn Chandler Catanzaro fra Arizona. En helt ok kicker som i 2015 traff på over 90% av både fieldgoals og ekstrapoengforsøk. Uansett en oppgradering fra Folk.

Returnerne, som gjorde en god jobb i fjor er selvsagt blitt byttet ut med noen som vi er vesentlig mer usikre på. Her vet vi faktisk ikke hvem som er tiltenkt. Og det sier sitt det også.

Karakter: D+

VÅR VURDERING

Nei… Dette blir nok ikke året til Jets, og det er nok heller ikke tilfeldig. Der de fleste lag kanskje ville forsøkt et noe mer glidende generasjonsskifte har GM Maccagnan valgt å rive av plasteret i et rykk og dratt med seg både hår og underhud. Tilbake sitter et åpent sår og drømmer om en mer lysende fremtid. Skjønt, dette var samme prosess Raiders var gjennom for noen år siden, og det ser vesentlig mer lovende ut for de nå enn kun for noen få år siden. Så vi får håper det samme skjer med Jets. Men det blir ikke i 2017.

Plassering: 4.plass i AFC East med 3-13

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: Robert Kraft
• GM: Bill Belichick
• Hovedtrener: Bill Belichick

Stadion: Gillette Stadium (68.756)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 14-2
• 2015: 12-4
• 2014: 12-4
• 2013: 12-4
• 2012: 12-4

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: RB Rex Burkhead, CB Stephon Gilmore, WR Brandin Cooks, TE Dwayne Allen, OLB David Harris, WR Philip Dorsett, DE Lawrence Guy

Nøkkelspillere ut: TE Martellus Bennett, DE Chris Long, CB Logan Ryan, LB Barkevious Mingo, T Sebastian Vollmer, RB LeGarrette Blount, LB/DE Rob Ninkovich, QB Jacoby Brissett

Darth Hoodie opprettholder sin strategi når det kommer til friagentmarkedet. Han går usentimentalt til verks med aldrende veteraner (Vollmer), slipper spillere som fremstår som tilsynelatende superviktige (Blount – 18 TD’s i 2016), holder stålkontroll på salary cap’en, samtidig som han fyller på med en og annen høyprofilert spiller på plasser der behovet finnes (Gilmore).

Hva gjelder nyankomne spillere er det alltid spennende når det kommer til BB.
Spenning knyttes opp mot Rex Burkhead – den tidligere college-stjernen fra Nebraska ble benyttet primært benyttet som special-teams spiller for Bengals, der han havnet i skyggen av Jeremy Hill. Men Belichick har funnet frem til juveler tidligere – kanskje han har sett noe der som ikke Bengals så?

Brandin Cooks derimot, tror jeg de fleste gleder seg til å se i Patriots – det tidligere førsterundevalget fra Oregon State er en fantastisk atlet, som endelig gir Belichick den ultimate speedsteren de ikke har hatt til disposisjon de siste årene. I en alder av kun 23 har han allerede rukket å få 3 sesonger under beltet, og dette attpåtil i et av de mest høytflyvende angrepslagene i NFL, New Orleans Saints

DRAFT 2017

3.runde: DE Derek Rivers, Youngstown State

3.runde: OT Antonio Garcia, Troy

4.runde: DE Deatrich Wise, Arkansas

6.runde: OT Conor McDermott, UCLA

Og det var det. Patriots satt kun igjen med fire rene draftvalg i 2017. Hovedårsaken til dette var deres store aktivitet i freeagent-markedet der mange av årets nye spillere (Cooks, Ealy,  Allen) var trades som involverte draftvalg. Skal man det i betraktning burde selvsagt draftkarakteren vært skyhøy, men nå er det nå engang draften alene som skal vurderes.

Patriots fyller opp der de mister spillere, hvilket er bra, og Rivers alene kan vise seg å være en skikkelig steal på sikt. Dessverre så mister han sesongen etter å ha skadet kneet under treningsleir.

Karakter: B+

ANGREP

Tom Brady. Trenger man egentlig si noe mer? Bill Belichick har etterhvert bygget seg opp et rykte som en defensiv mesterhjerne men står ikke tilbake for offensive prestasjoner de siste årene (rank #4 og #6 de siste 2 årene). I tillegg nyter New England fruktene av stødig kontinuitet på trenersiden. Offensiv koordinator Josh McDaniels er tilbake (14.året hos Patriots), og med NFLs sannynligvis beste OL-coach Dante Scarnecchia (33(!) år hos Patriots) lover det også godt for rookiene på OT. Vi forventer et topp-10 angrep også i 2017

Quarterbacks

Som vi skrev ifjor: «Tom Brady er en garantist for fantastisk spill på denne posisjonen, og hjertet i et angrep som er nesten ustoppelig år etter år».

Mannen nærmer seg 40 og ser bare bedre og bedre ut (på alle mulige måter). Tom Brady er selve personifiseringen av drømmen til alle nåværende coacher «hadde jeg visst da det jeg vet nå hadde jeg dominert som spiller». Vel – nå er han der. Både mentalt og fysisk. Og han dominerer som spiller. Og han har gjort det en god stund. Og han ser heller ikke ut til å stoppe med det første. Så et tips til alle som vil spille lenge: Hold dere unna tomater.

New England beholder sine ene backup fra fjoråret, Jimmy Garoppolo er tilbake. Jacoby Brissett har de traded bort til Colts. Men med mindre et visst sted fryser over, eller den greske guden blir skadet så vi får nok en regelendring, så kommer nok ikke Garoppolo til å se banen noe særlig i sesongen som kommer.

Karakter: A+

Running backs

Av fjorårets 19 rushing TD’s så er mannen som sto for 18 av de, LeGarrette Blount forsvunnet til Eagles. Men tilbake er helten fra Super Bowl, Dion Lewis, som sammen med en liten armada av RB’s så ser Patriots ut til å ta running back-by-committee begrepet til sitt ytterpunkt. I tillegg til Lewis, finner vi igjen James White fra fjorårets roster. Nyanskaffelsene Rex Burkhead (Bengals) og Mike Gillislee (Bills) vil også være med å konkurrere om plass på laget.

Av årets running backs ser det ikke ut som det er hentet inn en spillertype til å ta over «big bruiser»-rollen til Blount. Der kan det se ut som de i større grad vil lene seg på sin ene fullback, veteranen James Devellin.

Alt i alt- solid dybde, men ikke så mye mer enn det.

Karakter: C+

Receivere

Receivergruppa til Patriots har i alle år vært en solid gjeng, hvor kanskje ikke de største fysiske attributtene har vært å finne, men som veier opp for dette med uslitelig arbeidsvilje og suveren teknikk. Så hjelper det selvsagt med en viss QB også.

Av 11 receivere på roster finner vi igjen fjorårets startere, med unntak av Julian Edelman som tok korsbåndet i preseason, Danny Amendola og Chris Hogan. I tillegg blir supertalentet Brandin Cooks å finne i startoppstillingen til New England. Han bringer med seg en fart Patriots ikke har hatt på flere år (40yd på 4’33» på combine i 2014) og med det en helt ny dimensjon i pasningsspillet. Vi bør også se Malcolm Mitchell få en større rolle i 2017. Tapet av Edelman kan nok innledningsvis fremstå som et stort tap, men med Amendola som er en rimelig identisk spillertype dekke opp for Edelman i hans fravær tror ikke vi at Patriots vil merke så mye til det. I siste lita har Patriots også valgt å hente inn enda en speedster, nemlig Philip Dorsett fra Colts.

Legg også til NFLs beste TE Rob Gronkowski og nyanskaffelsen Dwayne Allen så blir det etterhvert veldig tydelig hvilken utfordring motstanderne vil få når det kommer til å «pick their poison». Det blir ikke lett å stoppe luftangrepet til Patriots i 2017.

Karakter: A

Offensiv linje

Fra et dårlig år i 2015 ble det veldig tydelig hvilken effekt returen til OL-coachen Dante Scarnecchia hadde på den offensive linjen i 2016. Fra å være den 7. dårligste linja i 2015 endte det opp med en topp 10 plassering for 2016. De beholder stort sett hele linja fra i fjor, og fra veteranen Nate Solder på LT til All-Pro Marcus Cannon på RT er det nå mye solid rutine å finne. Om det er en posisjon der kontinuitet er nøkkelen til suksess, så er det på den offensive linjen. Og der er Patriots meget godt stilt.

Karakter: B+

FORSVAR

Som tidligere nevnt, er det stort sett vært den defensive siden av ballen som har vært Belichicks hjertebarn, og det er der han tilbragte store deler av karrieren før han ble hovedtrener kun noen få århundrer siden. Det er tidvis fantastisk komplekse schemes de kjører, som stiller store krav til spillerne. Men gud bedre som det funker. Ingen slapp inn færre poeng enn New England i fjor.

Defensiv linje

I motsetning til i fjor, har Patriots lykkes i å beholde flere av fjorårets startere. Malcom Brown (Hook’em ‘Horns!) og Alan Branch er tilbake i midten, med seg har de Trey Flowers på end som gjorde det bra i sin første sesong som starter. Flinke gutter men litt tynt bak derigjen. Lawrence Guy er helt ok men vil nok ikke bidra mye til å få opp sacktallene.

Karakter: B-

Linebackere

Om det defensive schemet til Patriots stiller store krav til spillerne, er det nok ingen som har større krav til seg en starting middle linebacker Dont’a Hightower. 6-års veteranen har stålkontroll i midten og blir, på linje med kapteinen på andre siden av ballen, kun bedre med årene. Rundt han derimot ser det litt annerledes ut. Borte er Barkevious Mingo og Rob Ninkovich (og også Jamie Collins, selv om han forsvant midtveis i 2016 til Browns).

Shea McClellin forventes ta den ene OLB posisjonen (som han forsvåvidt hadde i fjor). På den andre siden finner vi superveteranen David Harris som går inn i sin 11. sesong. Så dette er solide spillere, men om de kan kompensere for tapet av Ninkovich og Mingo gjenstår å se.

Patriots har fremdeles god dybde på backups, med Kyle Van Noy som returnerer blandt flere.

Karakter: B+

Defensive Backs

Patriots har hatt en solid defensiv backfield de siste årene, og dette endrer seg ikke i år. Logan Ryan er borte på CB, men nyankomne Stephen Gilmore kommer til å gå inn i startoppstillingen som en oppgradering fra Ryan etter vår mening. På den andre CB-plassen finner vi helten fra Super Bowl 49 (vel å merke om man ikke er Seahawks-fan), Malcolm Butler. Butler forsøkte å krangle seg til vesentlig høyere lønn før sesongen, uten at han fikk noe særlig mer enn en RFA-tender i «gave» fra Belichick. Interessant aspekt der, var bl.a at Patriots under forhandlinger tilsynelatende ga uttrykk for at de «aldri» kom til å betale en CB mer enn 10 millioner dollar i året- da kan det tenkes at «noen» ble passe overrasket når Stephen Gilmore fikk en 5-års kontrakt verdt 65 millioner over 5 år… Men, med Belichick ved roret så tror vi ikke lagkjemien vil bære nevneverdig preg av slike tarvelige uvesentligheter. Er jo bare penger det er snakk om.

På safety-posisjonene finner vi det evig-unge tandemet bestående av Devin McCourty og Patrick Chung. Disse har spilt sammen lenge og utgjør sammen med Duron Harmon en stabil defensiv backfield som er få lag forunt. Når disse i tillegg får operere i sin «big nickel» er Patriots på sitt beste. De kunne dog godt få litt mer hjelp av den defensive fronten.

Karakter: A

SPECIAL TEAMS

Bill Belichick setter mye fokus på special teams. Årets roster er intet unntak.

I år som i fjor er kicker-posisjonen solid med Stephen Gostkowski på plass. Han går nå mot sin 12. sesong og bør med dette være den absolutte veteranen på Patriots sin roster.

Punter Ryan Allen er fremdeles ikke blant de sterkeste punterne i NFL. Men det å sparke ballen bort er kun en del – Patriots er konsekvent blant topp 5 i yards tillatt returnert på punt (nest best i 2016) – og da har det ikke så fryktelig mye å si om man sparker ballen 44 yards kontra 49 yards i snitt.

På kickoff retur finner vi Danny Amendola og… Danny Amendola. Vanligvis ville Edelman ha tatt hånd om den andre KR-spoten og puntretur, men hvem som tar over i hans fravær er pr nå uklart. Matthew Slater kan være et aktuelt navn. Returlagene til Patriots har vært solide, men har ikke demonstrert de beste evnene når det kommer til yards returnert. Dette er selvsagt en laginnsats som ikke utelukkende skal legges på de som tar i mot, men skal Patriots virkelig dominere må nok disse tallene opp for 2017.

Karakter: B-

VÅR VURDERING

Det har vært enkelt å være Patriots-supporter de siste årene. Og ja, det er lett å få assosiasjoner til ufordragelige Rosenborg-supportere på slutten av 90-tallet. Men man kan kun respektere organisasjonen og jobben de gjør. År etter år etter år konkurrerer de helt i toppen, og dette er ikke tilfeldig. I et moderne NFL med såpass skiftende rostere og ikke minst taktiske tendenser og regelendringer som foretas år etter år, viser Belichick og Patriots seg som en oase av stabilitet kombinert med innsikt og fleksibilitet som gjør de til contenders år etter år.

Så skal jeg droppe å si noe om at de spiller i NFLs svakeste divisjon.

Plassering: 1.plass i AFC East med 13-3

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Leo, som begynte sin karriere i Hamar Ruins allerede som 11-åring, har allerede rukket å opparbeide seg en solid CV som fotballspiller i løpet av sine 21 første leveår. Etter flere år i Hamar Ruins reiste han som 16-åring over til Texas for å spille 1 år på High School for Lehman Lobos. Karrieren fortsatte så videre i Eidsvoll 1814s, der han de siste årene har markert seg som en solid spiller på Eidsvoll sin defensive linje. Prestasjonene der ledet så videre til seniorlandslaget der han ble tatt ut allerede som 19-åring.

Leo har markert seg med sin ekstreme fysikk, der han med sine 115 kg fordelt på 194 cm utvilsomt vil bidra i Carlstad Crusaders’ satsing mot Europa i NEFL (Northern European Football League) i tillegg til nytt hjemlig nasjonalt mesterskap. Crusaders bekrefter at han skal være med på første kampen i NEFL som spilles førstkommende lørdag 1.april mot Copenhagen Towers i København.

I en kommentar til Amfotball.com uttaler tidligere hovedtrener i Eidsvoll 1814s, Greg Kleidon, følgende:

«I am extremely proud of Leo for following his dreams and his passion to play football at the highest level possible. This is a big step up. The Swedish league is extremely competitive and the Crusaders have a huge game schedule when you add the Northern European League in the mix, so he is going to have the chance to really push himself in a way he hasn’t been pushed before. The Crusaders are a fantastic club with an amazing staff and they really do things right there. This is a great opportunity for him to continue his journey, and for him to really learn a lot. He’s going to get the chance to grow his football knowledge and I couldn’t be happier for him. Leo is a special talent and I think he needs the type of system he will have in Karlstad to really reach his full potential. I’m excited to follow him and watch him grow through this experience. »

Vi ønsker Leo Krafft lykke til.

Etter en lang og god karriere som RB for både Buffalo Bills og Seattle Seahawks, ga han seg som spiller etter sesongen 2015. Etter dette har han bemerket seg på flere områder, som klesdesigner, akvarieentusiast og nå også som villmarksmenneske.

Marshawn Lynch, kjent for de fleste som en som nektet å la meget motvillig lot seg intervjue under karrieren, har vist en helt annen side av seg selv etter at han ble pensjonist. Nylig deltok han i en episode med «Running Wild with Bear Grylls», eller som han selv sa, «Running Scared!».

Hvordan det gikk med bygutten fra nordre Oakland, California med den unike personligheten i den korsikanske villmarka? Vel, ta en titt og se selv!

Savner du podden? Det gjør vi også. Derfor er det vår glede å meddele at vi snart er tilbake igjen!

Vi kommer til å fortsette vår dekning av norske serier og NFL, kanskje til og med litt NCAA om vi føler for det. Vi kommer også til å fortsette å involvere det mangfoldige persongalleriet som utgjør amerikansk fotball i Norge.

Samtidig så passer det seg nå å spørre; hva snakker vi for lite om? Hva bruker vi for mye tid på? Hva har vi ikke prata om i det HELE tatt?

I den forbindelse ønsker vi innspill om hva DU som lytter ønsker at tar opp nå gjennom årets podcastsesong, eventuelt om du eller noen du kjenner ønsker å dele av dine synspunkter innenfor et eller flere emner relatert til amerikansk fotball.

Legg igjen en kommentar, eller send oss en pm her på siden – så tar vi det derfra.

Det ble en ensidig affære på Vigernesjordet i dag. Årets utgave av BVHIF Ironmen består i år av spillere fra 3 klubber: nevnte BVHIF Ironmen, Drammen Warriors og Tønsberg Raiders hadde allerede i februar i år bestemt seg for å samarbeide i årets U-19 sesong. Og det syntes. Der Lillestrøm kun hadde 5 spillere på sidelinjen, hadde Ironmen ganske mange fler. Slikt gir gjerne utslag på et kampresultat.

Ironmen åpnet ballet med scoringer på sine 2 første driver, der de viste med all tydelighet at det er Tønsberg sin spillebok som benyttes offensivt. Forståelig nok, da klubben har hatt stor suksess med denne i år på både U17 og senior. Anført av tredjeårs QB Edin Kucukovic får de til å spinne rundt for de fleste forsvarspillere med sine særdeles godt gjennomførte fakes og misdirections. Undertegnede ønsker å påpeke at unge Kucukovic viser en imponerende ro i pocket (i den grad man har pocket på 9-manns) og progresserer rolig gjennom sine reads, tilsynelatende upåvirket av det som skjer rundt han. Selv om jeg tidligere har hatt gleden av å se han på årets U17, tåler det å gjentas: Han er en spiller å følge med på.

På sin tredje offensive drive drev Starfighters ballen godt nedover banen, mye takket være godt samspill mellom Starfighters sin QB Odin Solum og WR Sebastian Tuhus, der driven glapp på 4. og 1 på BVHIF sin 25 yd linje etter en incomplete pass. Utover dette ble det ikke produsert mye offensivt av Lillestrøm, og etterhvert som kampen skred frem ble det veldig tydelig hvem som var det dominerende laget i dag.

Det blir spennende å følge med på BVHIF/ Tønsberg/ Drammen fremover. De beveget ballen godt og var markante på defense. Det kommer nok en større utfordring til helgen da de møter et revansjesugent Domers i Trondheim.

At det begynner trått for Lillestrøm var litt ventet. Ny coaching staff og ny playbook er vanskelig nok, og spesielt utfordrende blir det med U19 som starter så raskt etter sommerferien. Så dette vil nok bli bedre etterhvert. For Starfighters sin del får vi håpe at det kommer til noen flere spillere, det kan bli en lang sesong om det ikke gjør det. Det er noen enkeltspillere som uthever seg, spesielt defensivt finner vi #85 Sivert Ursin som er av de mer taklingsvillige spillerne vi har sett på lenge.

Uansett så gleder vi oss over at høstsesongen er i gang.
SLUTTRESULTAT: LAFK – BVHIF: 0-61

ORGANISASJONEN

• Eier: Green Bay Packers, Inc (360.584 aksjeeiere – av en befolkning på 105.000)
• GM: Ted Thompson
• Hovedtrener: Mike McCarthy

Stadion: Lambeau Field (80.735)

Resultater siste 5 år:

• 2015: 10-6
• 2014: 12-4
• 2013: 8-7-1
• 2012: 11-5
• 2011: 15-1

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: TE Jared Cook, OLB Lerentee McCray

Nøkkelspillere ut: CB Casey Hayward, NT BJ Raji, OLB Mike Neal, ILB Nate Palmer, WR James Jones, FB John Kuhn, TE Andrew Quarless

Green Bay har siden tidlig 90-tall vært et av ligaens stødigste lag i positiv forstand- men stødig blir for til kjedelig når det kommer til aktivitetsnivået under off-season. Packers har i alle år satset mer på utvikling av egne spillere og belønne disse med videreførte kontrakter, enn å hente inn free agents med store navn. Dette har nådd et ytterpunkt under GM Ted Thompson, noe som etterhvert har blitt en kilde til irritasjon hos både fans og hovedtrener Mike McCarthy.

At GB velger å hente inn en ny TE er forståelig, Richard Rodgers og Andrew Quarless presterte greit i 2015, men ikke mer enn at det ble vesentlig vanskeligere å være TE i Green Bay etter at WR Jordy Nelson måtte stå over 2015-sesongen med skade. At valget falt på Jared Cook kan nok virke overraskende på noen, ettersom markedet hadde en del solide free agents på TE i år (Martellus Bennett, Vernon Davis, Ladarius Green, Coby Fleener, Jermaine Gresham m.fl.), men årsaken ligger nok i de fysiske forutsetningene til Cook.

Det ble veldig tydelig i Jordy Nelson sitt fravær at Green Bay manglet eksplosivitet og fart offensivt på utsiden, og det er nok derfor de har valgt å hente inn Jared Cook. Cook er en überatletisk TE som vil gi et våpen motstanderlagene blir nødt å ta høyde for. Sånn blir det gjerne når du er 195cm høy, veier 120kg og løper 40 yds på 4.5 sek. Jared har prestert greit gjennom karrieren, men hadde noe lav produksjon i fjor for St. Louis Los Angeles Rams. Han er en solid atlet som forsvaret ikke kan glemme bort, og dette vil nok gjøre livet litt lettere for Packers sine WR.

Det er dog med noe vemod vi vinker farvel til noen gamle travere, i særdelshet FB John Kuhn og NT BJ Raji. 7-års veteranen BJ Raji har tatt et sabbatsår på ubestemt tid, mens John Kuhn har signert for New Orleans Saints.

DRAFT 2016

1.runde: NT Kenny Clark, UCLA

2.runde: OT Jason Spriggs, Indiana

3.runde: OLB Kyler Fackrell, Utah State

4.runde: ILB Blake Martinez, Stanford

4.runde: DE Dean Lowry, Northwestern

5.runde: WR Trevor Davis, Cal

6.runde: OT Kyle Murphy, Stanford

Green Bay oppfører seg i draften som i free agency. De har aldri vært et av franchisene som velger «flashy» under draften, og årets draft følger denne linjen fullt ut. Substans over stil.

En av årsakene til dette er selvsagt at resultatene deres år etter år tilsier at de stort sett velger i nedre del av første runde, men er også en videreføring av det Green Bay helt siden Ron Wolf tok over som GM i 1991 introduserte det som siden er blitt benevnt «The Packer Way». I draftsammenheng betyr dette at de forsøker å sikre seg best «value» for hver draftede spiller. De velger den beste spilleren tilgjengelig på den plasseringen de har i draften – og forhåpentligvis fyller dette et behov for laget. Om ikke umiddelbart så ser man for seg at dette vil dekke et behov på sikt. Valget av Aaron Rodgers i første runde i 2005, mens de fremdeles hadde legendariske Brett Favre på QB er et typisk eksempel på dette. Man vil sjelden se Green Bay trade seg langt opp i draften som enkelte andre lag (*host*Rams*host*), men å benytte seg av en og annen compensatory pick og trikse og mikse med lenger ned i rundene er de gjerne åpne for.

Vi ser likevel et betydelig fokus på den defensive fronten i denne draften, (4 av 7 draft picks) noe som også har vært et behov. Forhåpentligvis vil en ny Nose Tackle og ILB bidra til at Clay Matthews III igjen kan fokusere på å holde seg på sin naturlige OLB posisjon i stedet for å bli kastet frem og tilbake mellom OLB og ILB, der han på sistnevnte har vist seg å være noe ujevn i prestasjonene.

Vi forholder oss forsiktig avventende da det avhenger litt av hvor Packers velger å benytte Kenny Clark. Vi tror han kan bli noe liten (dog sterk) som en 3-4 NT, når han stort sett har vært benyttet som 1-tech i en 4-3 på college. Vi velger likevel å stole på GM Ted Thompson sine vurderinger – skal man vurdere prestasjoner over tid har han historisk prestert meget godt i draften. Valget av to offensive tackles ser vi også som et smart valg for fremtiden.

Karakter: B

ANGREP

Den offensive produksjonen vi så for oss i 2015 ble det intet av. Skader på nøkkelspillere og en Eddie Lacy totalt ute av form gjorde sitt til at Green Bay sitt angrepsspill var en skuffelse i fjor. Vi tror derimot at Green Bay vil dominere offensivt i 2016.

Aaron Rodgers er å regne som en av NFLs beste QBs, og om alt går som det skal får han også tilbake WR Jordy Nelson fra skade. Dette tror vi vil gi et enormt løft for både Aaron og laget foran sesongen 2016. WR Randall Cobb er forhåpentligvis kvitt en del av skulderplagene han slet med i år, og RB Eddie Lacy og den mest omtalte vektreduksjonen siden slankeoperasjonen til Moskva-Marit, ser ut å være nærmere matchvekta han hadde når han ble draftet i 2013. Dette tror vi vil bidra til bedre produksjon enn vi har sett de siste årene fra han.

Packers returnerer også samtlige startere på en allerede meget solid offensiv linje, og tidligere nevnte TE Jared Cook vil også bidra med sitt for å løfte angrepet til Green Bay til nye høyder. Uansett – cluet blir å holde seg skadefri.

Quarterbacks

Sorry alle Tom Brady-fans; Aaron Rodgers er ligaens beste quarterback. Under fjorårssesongen, som på alle måter var å regne som nedtur, endte Aaron Rodgers fremdeles som den åttende beste QB sesongen 2015 til tross for alle skader på nøkkelspillere. Aaron er kort og godt et mareritt for defensive koordinatorer, både med hva han presterer innenfor og utenfor pocket.

Innenfor pocket er han både treffsikker og sterk, men der de fleste lag må velge mellom en mobil eller presis QB innehar Aaron Rodgers begge disse egenskaper, noe motstanderlag må ta høyde for når han blir presset ut av pocket. Han er flink til å kjøpe seg tid, god til å løpe med ball når han bestemmer seg for det (350 yards i fjor) og har en av ligaens sterkeste armer, noe denne 61-yards Hail Mary mot Detroit Lions i fjor er et solid eksempel på.

Green Bay har også en spennende backup i fjorårets draftvalg fra 5.runde, Brett Hundley. Han har mange av de samme egenskapene som Aaron Rodgers i at han er mobil og treffsikker, og tok flere skolerekorder betreffende både Total Offense (egne løp + kast) samt flest touchdownpasninger fra de 3 årene han tilbragte på UCLA. Tidligere backup QB Scott Tolzien har gått videre til Indianapolis Colts, så konkurransen om den tredje reserveplassen for 2016 blir mellom førsteårsspillerne Marquise Williams og Joe Callahan.

Karakter: A

Running backs

Eddie Lacy og James Starks. Torden og lyn. Den ene løper over folk mens den andre løper rundt. I 2013 kombinerte disse to for over 1.600 yards på bakken, hvilket er solide tall i Green Bay sitt pasningsbaserte West Coast offensive system. For 2015 kombinerte disse to for kun 1.350 yards. Når i tillegg din egen QB har 50% mer yards per løp enn deg selv så er det på tide å våkne, Eddie Lacy – og det tror vi han har. Etter bilder å dømme starter han årets treningsleir vesentlig lettere enn han var i fjor, og vi tror det vil gi resultater tilsvarende det vi så for 3 sesonger siden.

James Starks er tilbake, det er også backup John Crockett. FB John Kuhn er ikke lenger med Packers, men laget har hentet inn den 121 kg tunge førsteårsspilleren Alstevis Squirewell for å erstatte han. I tillegg er Brandon Ross og Brandon Burks med og konkurrerer om en plass på laget.

Karakter: B

Receivere

Jordy Nelson er tilbake. Sånn nesten. Han har ikke vært med fullt ut i camp, men at de velger å fase han rolig tilbake er forståelig. Om han fortsetter der han slapp før skaden gjenstår å se, men holder han seg på banen vil dette bidra særdeles positivt for Green Bay offensivt. Forvent en solid Randall Cobb på WR2, men på WR3 er konkurransen noe mer åpen. Davante Adams er nok en favoritt til å vinne den jobben før vi går inn i camp, men har vært ustabil prestasjonene.

Vi er derimot spente på draftvalget Trevor Davis som kan vise seg å være av solid verdi for Packers med en spenstig kombinasjon av fart og akselerasjon. Mye tyder på at øvrige WR vil bli Jeff Janis og Ty Montgomery da disse også bidrar på special teams. Packers har med seg 12 WR til camp så vi forventer god konkurranse om plassene.

Av tight ends har Green Bay tidligere nevnte Jared Cook, samt lagets tredje beste receiver i 2015, Richard Rodgers. Lenger ned på listen finner vi mindre kjente navn som Justin Perillo, Kennard Backman, Mitchell Henry og Casey Pierce

Karakter: B-

Offensiv linje

Ingenting gjenspeiler klubbmentaliteten til Packers i like stor grad som den offensive linjen. Solide. Stødige. Og dyktige. Kun Dallas Cowboys kan vise til en bedre offensiv linje i NFC.
Starting tackles David Bakhtiari og Bryan Bulaga har vært solide over flere år, de samme kan nevnes om guardene TJ Lang og Josh Sitton. Starting center er nok det minst kjente navnet av de alle, Corey Linsley. I tillegg til å være solide enkeltspillere, har den offensive linjen til Packers (med startere) spilt flest snaps sammen av alle offensive linjer over de siste årene i NFL. Dette er en stor fordel å ta med seg inn i sesongen 2016.

Draftvalgene av OT Jason Spriggs og Kyle Murphy er nok også smart og vil bidra til kontinuiteten når en eller flere av linjegutta forsvinner i Free Agency til neste år.

Karakter: A

FORSVAR

Packers sitt forsvar har vært noe opp og ned de siste årene. På trenersiden kan de vise til solid kontinuitet (noen som merker en trend her?) med defensiv kooordinator Dom Capers tilbake i jobben for 8.året på rad. Utfordringen har vært å skaffe riktig spiller til riktig posisjon. Vi vet at Packers kommer med et aggressivt 3-4 forsvar basert på sone-blitzen med solide playmakere på spesielt OLB-posisjonene, der evigunge Julius Peppers og Clay Matthews III dominerer.

Defensiv linje

På den defensive linjen ser det ut som de får tilbake samtlige startere, med unntak av tidligere nevnte B.J Raji. Både Mike Pennel og Letroy Guijon returnerer, men det kan se ut som Guijon, som fjoråret spilte DE/DT (aldri helt godt å vite med disse 3-frontene) tar steget inn og overtar plassen på NT etter Raji, og DE plassen overtas av Mike Pennel som var backup/ situasjonsspiller på NT i fjor. Mye rokkering, men som alltid med Packers: Stabilitet! Vi er spente på hvordan Packers velger å plassere sine nye rookies, men både Kenny Clark og Dean Lowry har de fysiske forutsetningene til å kunne bidra fra dag 1.

Karakter: B-

Linebackere

Linebackerne er de absolutt viktigste spillerne i den type 3-4 forsvar som DC Dom Capers foretrekker, og Green Bay har en solid samling av de. De absolutte stjernene er som nevnt, Clay Matthews på ROLB og Julius Peppers på LOLB. Tilsammen har de hatt 35 sacks siden Peppers kom til Green Bay før 2014-sesongen, der Matthews i tillegg spilte store deler av sesongen 2015 på ILB. Så forutsatt at de begge får holde seg på sine respektive plasser så kan dette bli nok et år der begge blir valgt til Pro Bowl, slik de ble i fjor. På innsiden ser det ut som starterne blir Sam Barrington og fjorårsrookien Jake Ryan. Barrington var skadet store deler av 2015, så det er dessverre lite av det vi kan kalle «starting experience» på innsiden for Green Bay, noe som også trekker ned totalvurderingen. Rookie Blake Martinez tror vi har en større mulighet å påvirke på special teams for kommende sesong.

Karakter: B

Defensive Backs

Packers sine DB’s er solide, men ikke flashy. Som tidligere nevnt så er det linebackerne som er stjernene i et 3-4 forsvar, men Packers kan i tillegg vise til solide forsvarere på defense. I særdeleshet krever det ekstra tilstedeværelse av begge safetyer i den type defense (Troy Polamalu, anyone?!), og både FS Ha Ha Clinton-Dix og veteranen på SS Morgan Burnett er solide spillere som absolutt har funnet seg til rette i denne type defense. Clinton-Dix ledet laget i antall taklinger i 2015, med 100 totalt (derav 83 solo).

På cornerback finner vi rutinerte Sam Shields, samt Damarious Randall. Randall ble draftet i første runde i 2015 etter å ha spilt safety på college, og vi tror han vil finne seg enda bedre til rette på CB i år.  I tillegg finner vi backup S Micah Hyde som er en stor bidragsyter på Special Teams, men som også forventes å konkurrere om plassen på nickelback etter at Casey Hayward forsvant.

Karakter: B+

SPECIAL TEAMS

Kicker Mason Crosby er en solid kicker som satte 100% av ekstrapoengforsøkene i fjor. Treffsikkerheten på fieldgoalforsøk generelt er på snitt med resten av ligaen. Hans svakeste rekkevidde er 40-49 yards (8 av 11 forsøk satt) men er overraskende sterk mellom 50 og 59 yards. Fra 40 og inn setter han alt som er – og det er trygt og forutsigbart for en hovedtrener.

På punter har vi Tim Mashtay, og punt returner finner vi (tror vi) Micah Hyde, som også returnerer kickoffs sammen WR Jeff Janis.

Special teams har tatt et solid hopp siden sesongen 2014 der de tapte NFC-finalen mot Seahawks på et ekstremt forutsigbart onsidespark, men det er fortsatt en del å hente. Hyde svinger for mye i prestasjonene, og foruten stødigheten til Crosby er det fortsatt en stund til Packers sitt special teams kommer på nivå med sitt eget angrep og forsvar.

Karakter: C

VÅR VURDERING

Stødige, solide, Green Bay Packers. Alt avhenger av (som med resten av ligaen) at de holder seg relativt skadefrie. Klarer det dette tror vi Green Bay vil gjøre det meget godt. Packers har mange gode spillere, men det mangler litt i dybden. Etter en helhetsvurdering av serieoppsettet tror vi at Green Bay Packers har en god mulighet å komme seg til Super Bowl for sesongen 2016. Og det begynner å bli på høy tid. Aaron Rodgers blir ikke yngre, og det er tross alt 6 år siden sist. Vi tror 2016 blir året.

Plassering: 1.plass i NFC North med 13-3

Oppdatering 08.09.2016:

Denne artikkelen er noen uker gammel nå, og det har skjedd litt siden sist: Her er de viktigste endringene hos Packers i det tidsrommet:

• OL: Josh Sitton ble kuttet til manges store overraskelse.
• Special Teams: P Tim Mashtay er kuttet, samme med LS Jesse Schmitt
  

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk