17 lag vet allerede at det ikke blir Lombardi-jakt i år, mens tre til vil starte offseasonen sin snart. I AFC vil to av Chargers, Bills, Titans og Ravens måtte innse at det ikke blir sluttspill, mens i NFC er det slutt for enten Seahawks eller Falcons.

Offseason betyr gjerne forandringer, og som alltid er det spesielt tre plasser som får veldig mye oppmerksomhet – head coach, general manager og quarterback.

Head Coach

På head coach-posisjonen har allerede Giants gjort endringer. Ben McAdoo forsvant tidlig i desember. Steve Spagnuolo har vært midlertidig trener der ut sesongen, men er ikke forventet å beholde rollen permanent. Med en ny GM, Dave Gettleman, på plass, har Giants dog posisjonert seg sånn at de kan begynne HC-jakten allerede på mandag og har dermed et lite forsprang på eventuelle andre lag som skal sparke GMen sin.

I Colts er Chuck Pagano forventet å forsvinne ut i år, men han har strengt tatt vært en kandidat tidligere år også. Uansett, etter å ha fått en «stay of execution» to ganger vil det nok fort vise seg at alle gode ting nødvendigvis ikke er tre. Pagano bør være ferdig nå, selv om han kanskje kan peke på mangelen på Andrew Luck som en unnskyldning for årets problemer.

Det ser stygt ut for Marvin Lewis i Bengals. Tidligere i måneden ble det rapportert at Lewis og Bengals ville gå hver sine veier etter 15 sesonger, 4 divisjonstitler, 7 sluttspillopptredener og 0 seire i sluttspillet. Etter det har Lewis brukt veldig mye tid på å forklare at den rapporten var falsk, men det ser uansett ut som at Lewis’ dager i Bengals er talte. Lewis blir uansett en het kandidat rundt om i ligaen både som defensiv koordinator og som general manager skulle han forlate Cincy.

I Bears forventes det at John Fox er ferdig. Fox har ikke klart å gå over 6 seire på en sesong etter tre sesonger i Chicago. Sånt beholder man ikke jobben av. I år vant han riktignok North-divisjonen, men beklageligvis feil North-divisjon. Fox ledet Bears til fire seire mot AFC North, men bare én enslig seier i sin egen conference. Uansett, med en ung QB, to gode RBs og et spennende forsvar er det en veldig spennende situasjon i Chicago akkurat nå, og hvis Fox får fyken kan Bears fort være det mest ettertraktede stedet å søke ny jobb.

Det er også meget mulig tid for forandring i Lions. Jim Caldwell klarte ikke å ta Lions til sluttspillet i år. Dermed er det blitt fire sesonger med to wild card-opptredener som begge har endt i tap, og tre sesonger på rad nå der Lions har ligget og vaket rundt 8-8. Caldwells Lions er omtrent like spennende som hans ansiktsuttrykk. De er ikke dårlige, de er ikke gode, de er bare «meh». Mange trenere har levd lenge på å være meh, men det kan kanskje begynne å se stygt ut for Caldwell.

I Titans sier mange at Mike Mularkeys «exotic smashmouth» har gått ut på dato, og selv om han har overgått forventningene i sine to og et halvt år i Nashville kan det fort være at eierskapet vil se seg om etter en mer sexy trener til neste år. Tre tap på rad gjør at sluttspillplassen til Tennessee er utsatt, og hvis den ryker ryker fort Mularkey. Det at Marcus Mariotas spill har sluttet å utvikle seg og tatt et kraftig steg tilbake hjelper ikke akkurat Mularkey heller.

Et annet sted der en ung og lovende quarterback har tatt et steg tilbake er i Raiders. Jack Del Rios menn var en av de store Super Bowl-favorittene i år, men så skulle det ikke være. Del Rio kan nok leve på fjorårssesongen og det at det er den offensive koordinatoren som får mesteparten av skylden i Oakland, men jobben hans er ikke helt trygg.

Raiders’ divisjonsrivaler i Broncos er også en av kandidatene til å bytte trener. Denver er ikke vant med tapssesonger, og Vance Joseph er ikke en populær mann blant fansen på Mile High. Men å sparke noen etter bare ett år er alltid drastisk, og Joseph har ikke akkurat blitt plassert i en perfekt situasjon QB-messig. Mest sannsynlig vil han få lov til å fortsette et år til av Broncos’ mektige GM John Elway.

Texans har hatt en særdeles skuffende sesong i år, selv om det nok i stor grad skyldes skader. Men GM Ricky Smith og HC Bill O’Brien er etter sigende ikke særlig glade i hverandre. Smith skal ha forsøkt å skyve O’Brien ut før. Vil årets skuffende dårlige sesong gi Smith nok skyts til at han klarer å vinne maktkampen mot O’Brien? De seneste ryktene fra Houston er at det vil komme en forandring, men om det blir O’Brien eller Smith som må ta sin «ten-gallon hat» og gå er foreløpig uvisst. Neste sesong er forøvrig den siste av O’Briens kontrakt, kanskje ender han opp med å være HC på lånt tid.

I Browns begynner trenerskifte snart å bli et folkekrav, men det ser ikke ut til å komme. Hue Jackson står i fare for å bygge på en 1-15-sesong med en 0-16-sesong, men Browns-eier Jimmy Haslam insisterer på at Jacksons posisjon er trygg. Uansett, det bør være en diskusjon rundt Jackson denne offseasonen, for det han har levert til nå holder ikke.

Browns’ divisjonsrivaler Ravens kan potensielt også gjøre et trenerskifte, hvis forholdene er riktige. Hvis Ravens ikke tar seg til sluttspillet har de gått tre sesonger uten sluttspill på rad. Da kan det være slutt for John Harbaugh. Det er en long-shot, men ikke umulig.

I Cardinals er det ingen som ønsker å sparke Bruce Arians, men ryktene vil ha det til at han vurderer å legge opp. Han er 65 år gammel og han er trener for et lag som ser mer og mer ut som at de er på vei inn i rebuild-modus i en divisjon som ser mer og mer ut som at den er på vei til å bli vanskelig å konkurrere i for Cardinals de kommende årene. Har han virkelig ork og lyst til å ta et år til? Hvis Arians legger opp må Cardinals ut og finne seg en ny trener.

Cardinals’ divisjonsrivaler Seahawks kan også potensielt måtte se seg om etter en ny trener. Pete Carroll er 66 år og den eldste treneren i ligaen. Noen mediefolk spekulerer i om han vurderer å legge opp. Det er nok mest sannsynlig bare tomme spekulasjoner, men de er verdt å nevne.

I Redskins er det ikke slik at Jay Gruden vurderer å legge opp, men han er en av favorittene til å ta jobben i Bengals dersom den blir ledig. Gruden var offensiv koordinator i Bengals tidligere. Kanskje frister det mer for Gruden å dra tilbake til Andy Dalton enn å være i en ustabil Redskins-situasjon der han ikke en gang vet hvem QBen er til neste år. Ellers er det også en aldri så liten mulighet for at Redskins gjør det enkelt for seg selv og sparker Gruden, men det ville vært overilt.

Cowboys‘ hovedtrener Jason Garrett var NFLs Coach of the Year i fjor, mens han i år er en outsider til å få sparken. Det svinger fort i NFL. Skulle Jerry Jones velge å gå bort fra Garrett vil faktisk Garrett være en av kandidatene til ny jobb i Cowboys’ rivaler Giants, der Garrett var backup-quarterback i fire sesonger på starten av årtusenet.

I Jets er det blitt tre sesonger uten sluttspill for Todd Bowles. Det er ikke en lovende start på en ung hovedtrenerkarriere, men han har heller ikke hatt all verden å jobbe med. Går man tilbake til starten av sesongen og forventningene til Jets kan man jo også trygt si at laget har overgått forventningene som var til dem i år. Bowles har dog fått en ny kontrakt i New York, og vil derfor være der i 2018 også.

Til slutt var det lenge spekulasjon om at Jay Grudens bror Jon Gruden ville bli ny hovedtrener i Buccaneers. Dirk Koetter har ikke klart å bygge på den lovende førstesesongen og mange i media har forventet et trenerbytte. Den siste nyheten fra Tampa Bay er dog at Koetter blir værende et år til.

Men når noen skal ut må også noen inn. Blant årets heteste kandidater finner vi et vell av koordinatorer, college-trenere og tidligere NFL-trenere. Blant de mer populære kandidatene er det en del navn som dukker opp hvert år, og noen som er heller nye.

Matt Patricia har blitt nevnt i flere offseasoner på rad nå. Patriots’ defensive koordinator har vært ansvarlig for forsvaret i lagets to siste Super Bowl-seire og har med det allerede en god CV. Bill Belichicks coaching-tre har dog et litt frynsete rykte, og Patricias forsvar stratet årets sesong ukarakteristisk svakt. Allikevel er det ikke overraskende om han er å finne som hovedtrener et sted i 2018.

Patricias motstykke Josh McDaniels er også et hett alternativ. McDaniels var ingen suksess da han styrte Denver Broncos i to sesongeri 2009 og 2010, men kanskje vil han gjøre det bedre i et forsøk nr. 2? McDaniels har vært offensiv koordinator i Patriots siden 2012. Giants har blitt koblet til de to Patriots-koordinatorene.

Et annet populært navn i år er Dave Toub, special teams-koordinatoren i Chiefs. Toub har hatt mange gode år i Chiefs, og før det var han koordinator i Bears da Devin Hester slo alle mulige return-rekorder. Å hyre inn en special teams-koordinator til en head coaching-jobb er litt ukonvensjonelt, men det er blitt gjort før. Sist gang det skjedde var forøvrig med en annen Andy Reid-disippel, da John Harbaugh gikk fra å være Reids special teams-koordinator i Eagles til å bli hovedtrener i Ravens. Fem år senere hadde Harbaugh ledet Ravens til en Super Bowl-seier. Toub har forøvrig koblinger til både Browns’ GM John Dorsey og Colts’ GM Chris Ballard. Begge lagene kan ende opp med å være på trenerjakt denne sesongen.

I tillegg til Toub er også Chiefs’ offensive koordinator Matt Nagy en populær mann blant trener-prognostikatorene. Da Chiefs-angrepet stagnerte tidligere i sesongen var det Nagy som fikk det på rett vei igjen etter at Reid overlot ansvaret til ham.

Ut over dette er det et vell av defensive koordinatorer som gjør rundene i media for tiden. Steve Wilks i Panthers, Mike Vrabel i Texans, George Edwards i Vikings og Kris Richard i Seahawks er alle gode kandidater for en ny jobb neste år. Ingen av dem har tidligere vært hovedtrener.

Quarterbacks

Årets QB-karusell ser ut til å bli en av de villeste på mange, mange år. Det er mange rimelig ålreite QBs som fort kan befinne seg i en ny by til neste år, og mange lag som også er interesserte i en ny mann under center.

Kirk Cousins er juvelen alle vil ha akkurat nå. Etter to franchise tags på rad må Redskins ut med $34,5 millioner for å tagge Cousins en tredje gang. Det kommer ikke til å skje. Cousins vil teste free agent-markedet, og mange quarterback-sultne lag vil nok være villige til å betale mye for å få tak i ham.

Tyrod Taylor er ikke en populær mann blant Bills-ledelsen, selv om han kanskje tar laget til sin første sluttspillopptreden på denne siden av tusenårsskiftet. Taylor er en trygg og risikofri QB, men kanskje uten X-faktoren som lar ham vinne kamper. I et lag med et allerede godt bygget opp aparat rundt QBen kan Taylor være en veldig god løsning.

Alex Smith er på mange måter identisk med Taylor, bare litt eldre og litt bedre. Han er en mobil quarterback som er trygg med ballen og ikke tar unødvendig risiko, dog med det forbehold at han i år positivt viste seg fram fra en langt mer aggressiv side. Til tross for hans gode sesong er dog Smiths kontrakt kombinert med Chiefs’ nye QB Patrick Mahomes nok til at han ikke vil være i KC i 2018. Chiefs vil forsøke å trade bort Smith denne offseasonen, men vil noen være villig til å kjøpe?

Sam Bradford, Teddy Bridgewater og Case Keenum har alle vist nok til at de er interessante QBs for flere lag. Vikings kan ikke beholde alle tre, spesielt siden samtlige er på utgående kontrakter i år, så noen må bort. Mest sannsynlig vil Vikings beholde Bridgewater, mens Bradford og Keenum vil ut som free agents, men man kan aldri vite hvilken vei det går.

Eli Manning er meget mulig ferdig i New York etter den enorme fadesen der han ble benket tidligere i sesongen og fikk start-streaken sin ødelagt. Etter det har det nærmest vært et krav at han skal bli gjenforent med Tom Coughlin i Jacksonville. Får vi se Manning i en kledelig gull/svart hjelm neste år?

Josh McCown fyller 39 før neste sesong og mistet slutten på årets sesong på grunn av skade, men han spilte godt nok for Jets til at noen vil ta en sjanse på McCown neste år. Det er ikke utenkelig at han blir værende i New York, men det er også fullt mulig at McCown snart vil befinne seg i sitt ellevte NFL-lag i karrieren. McCown kan være en veldig god veteran-QB for et lag i en overgangsfase som trenger en mann for et par år mens de trener opp en unggutt.

Drew Brees og Jimmy Garoppolo er til slutt to store navn som begge er free agents i årets offseason, men de kommer ikke til å forlate lagene sine. I 49ers er jobben med å sikre Garoppolo for fremtiden allerede i gang, og hvis de ikke klarer å få til en langtidsavtale vil de bruke franchise tagen på ham. Brees på sin side er gammel og antakeligvis lite villig til å måtte flytte til et nytt lag. Fans som drømmer om Brees eller Garoppolo må nok se andre steder.

General Manager

På GM-plassen har allerede Browns og Giants gjort sine bytter. Giants har som nevnt fått inn Gettleman, mens Browns har John Dorsey som sin nye GM. Også her vil det kunne komme endringer i de kommende dagene.

I Texans er fremtiden til Rick Smith som nevnt usikker. Det foregår en maktkamp mellom Rick Smith og Bill O’Brien, og mest sannsynlig må én av dem gå. Det kan fort bli Smith som taper den kampen.

Packers befinner seg på utsiden av sluttspillet for første gang siden 2008, og det har ført til at knivene kvesses i vanligvis så sindige Wisconsin. Spesielt er den defensive koordinatoren Dom Capers en skyteskive for media og fans, men det er også de som ønsker å se GM Ted Thompson gå for hans dårlige håndtering av Dom Capers, som har vært ansett som en klamp om foten i Green Bay i en årrekke nå. Det er hovedtrener Mike McCarthy som bestemmer hvem som er koordinatorer i laget, og dermed er ikke Capers egentlig Thompsons ansvar, men det igjen har fått media til å spørre – hvis Thompson ikke evner å tvinge frem en endring på defensiv koordinator, har han da egentlig noen verdi i Packers’ front office?

Redskins har teknisk sett ikke en General Manager etter at Scott McCloughan fikk sparken i mars, men Redskins’ president og tidligere GM Bruce Allen har fungert som GM i år. Allen er ikke en populær mann blant fansen, spesielt ettersom det ser mer og mer ut som at laget ikke klarer å beholde Kirk Cousins på en langtidskontrakt, men det ville allikevel vært overraskende om vi fikk se Allen forsvinne fra Redskins. At de dog kan finne på å hente inn en ny faktisk GM er ikke utenkelig.

Offseason-kalenderen

Offseason er ikke bare en tid for nye trenere, spillere og GMer. Det er en tid der veldig mye business gjøres i NFL. Her er en oversikt over noen av de viktigste datoene.

Januar

20. januar: East-West Shrine Game.

20. januar: NFLPA Collegiate Bowl

27. januar: Senior Bowl

College-håpefulle får vist seg frem for NFL-speidere i oppvisningskamper mot slutten av januar. NFL-stjerner som Steve Atwater, Steve Smith Sr. og Jimmy Garoppolo kan takke East-West Shrine Game for at de dukket opp på radaren til mange etter college, mens Dan Marino, Derrick Brooks, Philip Rivers og Matt Forte er et utvalg av spillere som storspilte i Senior Bowl.

Februar

20. februar: Lag kan begynne å gi ut franchise tags.

27. februar: Scouting Combine begynner.

Etter Super Bowl begynner free agent-perioden så smått, samtidig som det fortsatt er draften man ser mest frem mot, da spesielt med Scouting Combine som den store hendelsen der draft-håpefulle får vist seg frem for speidere.

Mars

5. mars: Scouting Combine avsluttes.

6. mars: Kl. 22 norsk tid går fristen for å gi ut franchise tag til spillere.

12. mars: «Legal tampering» – Lag kan lovlig snakke med agenten til spillere som vil bli unrestricted free agents om to dager. Ingen kontrakter kan gis ut eller kommes til enighet om.

14. mars: Kl. 22 norsk tid er NFLs nyttår. Da går kontraktene til spillere ut. Spillere som ikke har fått ny kontrakt eller er blitt franchise taget er nå free agents. Spillere som kun har tre sesonger i ligaen og som har fått et minstetilbud fra laget sitt vil være restricted free agents, andre er unrestricted. Alle lag må nå også være under salary capen for 2018. Lag kan nå fritt kontakte free agents. Lag kan nå trade spillere.

25. mars: Ligamøtet begynner.

28. mars: Ligamøtet slutter.

I mars begynner det nye ligaåret, og også free agency-perioden. De første free agentene vil bli signert allerede i midten av mars. Vi får også ligamøtet. En ting som nok media vil at skal diskuteres i år er touchback-regelen. Ellers, hvordan er forholdet mellom Jerry Jones og de andre eierne?

April

2. april: Lag med ny head coach kan starte offseason workout.

16. april: Lag med gammel head coach kan starte offseason workout.

26. april: NFL-draften begynner.

28. april: NFL-daften slutter.

Draften! Verdens største idrettsbegivenhet der det ikke utføres noen form for idrett går i år av stabelen i Dallas, Texas! Alle hjerter gleder seg.

Mai

4. mai: Rookie minicamps.

11. mai: Rookie minicamps.

21. mai: Vårmøtet begynner.

23. mai: Vårmøtet sluter.

I mai kan lagene ha en tredagers minicamp med rookiene, enten 4. til 7. mai eller 11. til 14. mai. Det er også et nytt eiermøte med flere regelendringer og andre ting å diskutere. Mai er generelt ikke kjempespennende i NFL-verdenen.

Juni

Juni er et eneste langt ork for NFL-fans. Det er noen viktige frister for å få kontraktene til ulike typer free agents på plass, samt noen kontraktsfrister som er vesentlige for salary cap, men det skjer sjelden noe særlig spennende i juni.

Juli

16. juli: Kl. 22 norsk tid: Franchise tag-spillere må ha fått en ny langtidskontrakt, eller spille 2018-sesongen med franchise tag.

Midten av juli: Training camp!

Ah, juli! Det er varmt ute, folk har ferie, Norge slapper av og i NFL begynner training camp. Dette er tiden du kan sitte inne hele dagen med noe kaldt å drikke og bare se spillere kaste ball i en evighet, mens NFL Network loser deg fra training camp til training camp og Twitter tar av med videoer av rookie-spillere som gjør syke catches og som definitivt er på vei til å bli den neste store. Juli er tiden for sommerflørter, og i NFL-sammenheng betyr det at du kommer til å lese mye om forskjellige udraftede rookies som en eller annen tvilsom journalist mener virkelig kommer til å ta ligaen med storm. To måneder senere kommer fyren til å være bort og du vil ha glemt navnet hans. Uansett, training camp er bra saker.

August

2. august: Hall of Fame Game i Canton i Ohio.

2. august: Hall of Fame-innlemmelsene.

Starten av august: Preseason begynner.

Fotball på TV! Et halvt år er over, du kom deg gjennom det i år igjen! Det er fotball på TV, og det er mulighet til å få et første blikk på årets lag. Det er fortsatt en måned til meningsfylt fotball, men pytt, hvem bryr seg om det i august?

September

1. september: Kl. 22 norsk tid: Lagene må være på 53 spillere. Skadede spillere må på IR eller PUP.

6. september: Avspark for 2018-sesongen. Offseason er over.

(Artikkelen er basert på en tidligere tekst av samme skribent)

Spørsmålet nå er hvorfor noen har tatt seg bryet med å lage denne falske nyheten. Er dette en del av kampanjen for å få Redskins til å endre navn, eller er det noen med mer kyniske og ondartede planer som står bak dette? Å lage nettsider som utgir seg for å være andre nettsider er en vanlig taktikk blant svindlere på nettet, men det er litt vanskelig å se nøyaktig hvordan de forsøker å svindle noen med dette. Uansett er det altså greit å være klar over nøyaktig hva man ser på når man ser sider på nettet.

De med interesse for gamle spill noterer seg forøvrig kanskje at Washington Redhawks var navnet på et av lagene man kunne spille mot i Xbox-spillet Blitz: The League. Vi tror dog neppe at denne annonseringen betyr at vi kan se frem til en gjenoppliving av den spillserien.

Kontroversen rundt Washingtons lagnavn vil altså fortsette en stund fremover, med mye sinne og følelser på begge sider av debatten. Men hvis det skulle komme en endring en dag ville kanskje ikke Redhawks være det verste navnet?

Vi har forøvrig valgt å ikke linke direkte til noen av de falske nyhetssidene eller til washingtonredhawks.com herfra, fordi vi ikke ønsker å spre falske nyheter.

Tittle ble født i Øst-Texas, på grensen til Louisiana, i 1926. Etter en lovende high school-karriere var han en ettersøkt mann blant mange universiteter, men valgte til slutt å spille for Lousiana State (LSU). I LSU i 1944 ble Tittle en umiddelbar starter, ettersom det var vanskelig å finne spillere i løpet av krigen, og over fire år ved skolen satte han flere pasningsrekorder som skulle var i lang tid.

Tittle ble opprinnelig draftet til Detroit Lions med det sjette valget i 1948-draften, men han valgte i stedet å reise til Baltimore for å spille for laget Baltimore Colts i den nyoppstartede AAFC-ligaen. Tittle var en umiddelbar suksess i AAFC og ble kåret til årets rookie i sin første sesong, men dessverre for Tittle var ikke laget eller ligaen av helt samme kvalitet. I 1950 ble AAFC lagt ned og Baltimore Colts flyttet over i NFL, der de spilte en sesong før laget falt sammen. Da Tittle plutselig stod uten et lag ble han på nytt erklært for NFL-draften, og denne gangen ble han valgt av San Francisco 49ers med deres tredjevalg.

I San Francisco ble Tittle en superstjerne. Tittle utgjorde sammen med halfbackene Hugh McElhenny og John Henry Johnson og fullbacken Joe Perry «The Million Dollar Backfield». Nå var det riktignok ingen som ble millionærer på fotball på 50-tallet, men navnet var nå uansett stilig. The Million Dollar Backfield er ansett for å være en av tidenes beste bakfelt-grupper, og samtlige fire medlemmer er Hall of Famere i dag. Ut av T-formasjonen stod Tittle oppstilt under center, med Perry rett bak og McElhenny og Johnson på hver side av Perry. Formasjonen er ikke videre normal i dag, men på 50-tallet var den det mest moderne du kunne finne. Med trusselen fra tre strålende backer i bakfeltet åpnet det seg ofte pasningsmuligheter som Tittle kunne utnytte, og gjennom hele 50-tallet hadde 49ers et av de sterkeste angrepene i NFL. Dessverre var ikke forsvaret like godt, og dermed ble det aldri noen nasjonale mesterskap på Tittle.

I 1961 ønsket 49ers å satse på en yngre quarterback, og Tittle ble dermed sendt av gårde til New York Giants. Det ble 4 sesonger i New York på Tittle, og han viste der at han fortsatt hadde evnene inne. To ganger kastet han over 3 000 yards, et veldig imponerende tall i datidens fotball. I 1963 kastet han også 36 touchdowns, og tangerte med det en rekord som stod helt til 1984. Så god var Tittle i New York at da han avsluttet karrieren etter fire år ble draktnummeret hans, 14, fredet av Giants.

Tittle er forøvrig en av bare 8 spillere som har kastet hele 7 touchdowns i løpet av en og samme kamp. Han var også den første til å kaste 7 touchdowns uten å kaste en interception, noe Peyton Manning og Nick Foles senere har gjort etter ham.

Etter at fotballkarrieren tok slutt jobbet Tittle en stund for 49ers og senere Giants som trener. Han flyttet senere ut til California der han startet opp et forsikringsselskap.

I en sesong som så langt har vært særdeles skuffende for både 49ers og Giants kan det være godt å minnes en gammel klubblegende for de to lagene. Vi kondolerer også overfor Tittles familie.

ORGANISASJONEN

• Eier: Tom Benson
  
• GM: Mickey Loomis
  
• Hovedtrener: Sean Payton
  

Stadion: Mercedes-Benz Superdome (73.208)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 7-9
• 2015: 7-9
• 2014: 7-9
• 2013: 11-5
• 2012: 7-9

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: OG Larry Warford, RB Adrian Peterson, WR Ted Ginn, LB Manti Te’o, DE Alex Okafor, LB A.J. Klein

Nøkkelspillere ut: WR Brandin Cooks, OG Jahri Evans, S Jairus Byrd, DE Paul Kruger, OG Tim Lelito, RB Tim Hightower, CB B.W. Webb, S Roman Harper

Brandin Cooks er borte, og med det også et viktig mål i New Orleans’ pasningsangrep. Cooks gikk over 1.100 yards de siste to sesongene. Er det en ting som er sikkert, dog, så er det at Drew Brees er flink til å spre ballen rundt og bruke receiverne sine omtrent uansett hvem de er, så ikke bli overrasket om New Orleans klarer å erstatte Cooks uten videre problemer.

Divisjonsrivalene Carolina Panthers og Atlanta Falcons har vunnet en MVP til hver sin quarterback de to siste årene, samtidig som divisjonens beste quarterback, Drew Brees, aldri har blitt belønnet med en MVP. Løsningen på denne urettferdigheten var å hente inn en gammel MVP-vinner i Adrian Peterson. Peterson er åpenbart et stort og spennende navn, men han er også gammel og langt unna god form. I fjor var han regelrett horribel før han ble skadet. Håpet i New Orleans er at han skal få en ny var.

Det som er et langt sikrere kort for å oppgradere løpespillet er Larry Warford, som kommer inn fra Detroit Lions. Warford har vært en god guard for Detroit i fire år og er en kraftig oppgradering for New Orleans’ offensive linje. Warford er en oppgradering over Jahri Evans, som nå forsvinner ut.

Journeymannen Ted Ginn har funnet seg et nytt hjem i New Orleans, hans sjette lag i karrieren. Ginn er en middelmådig receiver, men en god returner og vi kan forvente at han vil være en bidragsyter både i angrep og på special teams.

Til slutt er det kanskje overraskende lite som er blitt gjort med forsvaret til New Orleans. Alex Okafor kommer inn på den defensive linjen for å hjelpe New Orleans’ pass rush, mens Manti Te’o og A.J. Klein vil være backups som inside-linebackere, men ingen av disse er særlig spennende navn. En god del forsvarsspillere er dog sendt på dør, med Jairus Byrd og Paul Kruger som to startere fra i fjor som nå er borte.

DRAFT 2017

1.runde: CB Marshon Lattimore, Ohio State

1.runde: OT Ryan Ramczyk, Wisconsin

2.runde: S Marcus Williams, Utah

3.runde: RB Alvin Kamara, Tennessee

3.runde: LB Alex Anzalone, Florida

3.runde: DE Trey Hendrickson, Florida Atlantic

6.runde: DE Al-Quadin Muhammad, Miami

New Orleans hadde to valg i første runde etter at de byttet Brandin Cooks bort til New England Patriots. De ble brukt på å styrke både forsvar og angrep. Cornerbacken Lattimore er the real deal. Han har enormt med atletisk talent og har potensiale til å bli en av de ledende forsvarsspillerne i ligaen. Han spiller med stor fysikalitet og kan slå deg både med hurtighet og styrke. Han kan følge receivere over banen og han kan ødelegge ruten deres i press coverage. Det eneste urovekkende med ham er at han kun har ett år som starter i college bak seg, men det var til gjengjeld et så godt år at han skaper mye optimisme i New Orleans. Ramczyk er litt i samme båt. Han er et lovende talent, men han har litt begrenset med college-tid bak seg. Ramczyk spilte andredivisjons-college før han forflyttet til Wisconsin, og har kun fjoråret bak seg der han har spilt FBS-fotball.

Saints hadde fire valg til i de tre første rundene, hvilket absolutt ikke er en dårlig posisjon å være i. De brukte tre valg på å styrke samtlige lagdeler i forsvaret, der kanskje spesielt Alex Anzalone på linebacker så langt har sett mest spennende ut. Anzalone har sett veldig god ut i pass coverage på treningsfeltet, og har spilt godt nok til å vinne starterjobben som weakside linebacker.

Ellers er Alvin Kamara en veldig spennende running back med potensiale til å kunne være en feature back i New Orleans’ angrep om noen år, men han er ikke helt der riktig ennå og vil nok få begrensede snaps bak Mark Ingram og Adrian Peterson i år.

Alt i alt er dette en oppløftende draft for New Orleans, som skaffet seg mange tidlige valg og brukte dem på spennende spillere, men man kan spørre seg om ikke de burde gått litt kraftigere inn for å oppgradere forsvaret. Angrepet kommer til å gjøre det bra så lenge Sean Payton og Drew Brees styrer skuten, men forsvaret trenger hjelp. Marshon Lattimore er et veldig bra valg sånn sett, men var Ryan Ramczyk virkelig nødvendig på den offensive linjen? Ramczyk ville jo muligens en gang ikke startet på tackle i år hvis ikke Terron Armstead hadde blitt skadet. Sånn sett er han jo kanskje nå et nødvendig valg, men han var jo ikke det da draften ble gjennomført.

Samtlige syv draftvalg endte opp på årets første 53-manns-roster.

Karakter: B

ANGREP

Offensivt har Saints vært blant de beste lagene i NFL i en årrekke. Sean Payton er kanskje ligaens sterkeste offensive hjerne, mens den fremtidige Hall of Fameren Drew Brees har vært blant NFLs elite i mange år. Det begynner dog å nærme seg slutten for Brees, som nå er blitt 38 år gammel. Det kan se ut som at New Orleans prøver en siste gang å bygge opp et angrep rundt Brees før de må begynne å se seg om etter en ny quarterback, etter å ha oppgradert angrepet med spillere som Adrian Peterson på running back og talentfulle Larry Warford på den offensive linjen. Angrepet vil nok produsere godt i år også, men er det nok til å ta Saints hele veien?

Quarterbacks

Drew Brees har hatt en eventyrlig karriere i Saints og lenge vært blant de beste quarterbackene i ligaen. Dessverre har han måtte leve litt i skyggen av det altomslukende Peyton–Brady-hysteriet, men når man ser tilbake på det vil man nok se at han hadde en karriere som ikke stod tilbake for mange. En stat som kanskje ikke får så mye oppmerksomhet som den burde ha fått er følgende – kun ni ganger har en quarterback kastet over 5.000 yards i en sesong, Drew Brees står for fem av disse sesongene, ingen andre har gjort det mer enn én gang.

Brees er en smart pocket passer som er veldig flink til å spre ballen rundt i Sean Paytons innovative angrepssystem. I fjor hadde han, for tredje gang i karrieren, to forskjellige spillere som gikk over 1.000 mottaksyards. Han kommer ikke til å slå noen på bakgrunn av løpsspillet sitt, dog. Men når han kaster så godt som han fortsatt gjør så har ikke det så mye å si.

Bak Brees er Chase Daniel hjemme i New Orleans igjen. Daniel var backup for Brees i fire år før han dro til Kansas City for å backe opp Alex Smith, og i fjor til Philadelphia for å endelig være en starter før Carson Wentz stjal den jobben. Brees har vist at han er en veldig funksjonabel og stødig backup, og en Saints kan stole på dersom Brees skulle måtte stå over en kamp. Ikke at det nødvendigvis er noe de behøver å bry seg om, Brees har bare gått glipp av to kamper siden han kom til New Orleans. Det er en god quarterback-situasjon i New Orleans akkurat nå. Så god at de tar sjansen på å starte sesongen med bare to quarterbacker på rosteren.

Karakter: A

Running backs

Mark Ingram hadde endelig sin første fulle sesong som starter uten å bli skadet i New Orleans i fjor, og fikk med det også sin første sesong over 1.000 yards. Ingram er i utgangspunktet en power back, men han er også overraskende god til å ta imot ballen når han løper ut fra running back-posisjonen. Han er altså en potensiell every down back for New Orleans om det skulle trenges.

Hvorvidt Ingram trenger å være en every down back er det delte meninger om, dog. Bak seg har han nemlig MVP fra 2012, Adrian Peterson. Peterson er 32 år gammel og et godt stykke forbi best før-datoen til running backs, og han kommer til New Orleans etter en gyselig sesong i Minnesota Vikings der han løp for 1,9 yards per løp over 3 kamper før han ble skadet. Mange spør seg derfor med rette om Peterson har noe særlig å stille opp med i NFL lenger, samtidig som alle vet at dersom Peterson klarer å vise noe som bare likner på den formen han var i for noen år siden så er han en uhyre god running back. Sånn sett er Peterson en ganske grei innhenting for New Orleans. Hvis han ikke fungerer har de fortsatt Ingram, og hvis han fungerer, så, vel, da har de ligaens klart beste running back-duo.

Rookien Alvin Kamara er arvingen i New Orleans, men han vil nok ikke se så mye spilletid i år, med mindre Adrian Peterson skulle være så ferdig som fotballspiller at Kamara må inn som hoved-backup. Ellers er John Kuhn borte, så New Orleans går inn i årets sesong uten en fullback.

Karakter: B

Receivere

Brandin Cooks er borte, og blir nå erstattet av Ted Ginn. Det er vanskelig å si at det er noe særlig til oppgradering for New Orleans. Ted Ginn har gjort en karriere ut av å være en middelmådig receiver som er en flink returner, mens Cooks har vært hovedmålet til Brees de siste to årene. Men samtidig, Brees har vist i en årrekke at han kan gjøre det meste med begrensede receivere, og det kan bli interessant å se hva han kan få ut av Ginn. 

Ellers finner vi Michael Thomas, som hadde en veldig lovende rookiesesong, i New Orleans. Thomas kommer nå til å være hovedmålet i pasningsspillet, en rolle han bør kunne trives i.

Mannen vi finner på slot receiver-posisjonen er Willie Snead. Snead har hatt god produksjon som slot receiver i to år og bør kunne fortsette å gjøre det i år. Dessverre går han glipp av årets tre første kamper på grunn av en suspensjon.

På tight end finner vi fortsatt Coby Fleener. Fleener kom til New Orleans i fjor og fortsatte akkurat der han slapp i Indianapolis, som en særdeles middelmådig tight end.

Stort sett er det ingenting i denne gruppen som er fryktelig spennende foruten Thomas, som var eksplosiv og god i rookiesesongen i fjor, men det har ikke så mye å si. Vi kan forvente at New Orleans kommer til å få god produksjon ut av receiverne sine allikevel, takket være systemet og quarterbacken de har. Det behøver dog allikevel ikke å bety at vi trenger å være kjempeimponerte over årets Saints-receivere.

Karakter: C

Offensiv linje

Vi finner to endringer på den offensive linjen i år. Larry Warford har kommet inn etter fire gode år i Detroit, og vil spille RG, mens rookien Ryan Ramczyk vil spille LT, i hvert fall frem til Terron Armstead er frisk igjen. Ellers fortsetter LG Andrus Peat, RT Zach Strief og C Max Unger. Unger har slitt med en skade og ikke vært aktiv i preseason, men bør være klar for Uke 1. Dette var en god linje i fjor, som bør bli bedre av at Warford kommer inn og styrker høyresiden. Spørsmålet er om Ramczyk klarer å starte som LT i NFL fra dag én, men det vil fremtiden vise. Hvis ikke bør Armstead etter hvert være klar igjen.

Karakter: B

FORSVAR

Dennis Allen går inn i sitt tredje år som defensiv koordinator i New Orleans. I hans første år var Saints sist i ligaen i poengforsvar, året etter var de nest sist. Så det går i hvert fall fremover, kan man si. Det er ingen hemmelighet at forsvaret har slitt i New Orleans, men kan ting se bedre ut i år?

Defensiv linje

Saints spiller med et 4-3-forsvar. Cameron Jordan og nyervervelsen Alex Okafor spiller ends, og begge er gode pass rushere. Jordan er vel fort det nærmeste man kan kalle noen en stjerne i et ganske beskjedent forsvar, mens Okafor forhåpentligvis vil hjelpe et pass rush som har slitt en del. Internt har Saints fått problemer etter at den talentfulle tacklen Nick Fairley fikk hjerteproblemer. Fairley er ute for hele 2017 og potensielt er karrieren hans over. Dette betyr at de nå må lene seg på Tyeler Davison og Sheldon Rankins. Rankins var ikke overbevisende før han ble skadet i rookiesesongen sin i fjor. Davison var svak i fjor. Det er ikke mye som inspirerer til optimisme internt på denne linjen.

Karakter: C

Linebackere

Saints har mange potensielle valg på linebacker, uten at noen av dem står frem som ubestridte lyspunkt. Stephone Anthony har hatt enkelte lyspunkt etter at han ble draftet for to år siden, men han har vært varierende i spillet. Hau’oli Kikaha har mye potensiale, men karrieren hans har ikke startet bra etter at korsbåndet hans røk og han gikk glipp av fjorårssesongen. Nyervervelsene A.J. Klein og Manti Te’o har hatt skuffende NFL-karrierer, selv om sistnevnte har sett positiv ut i preseason. Craig Robertson var ikke god på linebacker i fjor, og rookien Alex Anzalone ser ut som et spennende draftvalg, men han er fortsatt bare en rookie. Stort sett ser det ikke bra ut.

Karakter: C

Defensive Backs

Årets startere på safety blir Kenny Vaccaro og Vonn Bell. Vaccaro har hatt en NFL-karriere med veldig mye opp-og-ned, mens Bell var en veldig lovende rookie i fjor. De bør kunne danne et greit safetypar. På cornerback finner man førsterundevalget Marshon Lattimore, som det selvsagt er håp for at skal kunne gå inn og dominere fra starten av. Ken Crawley, Delvin Breaux og P.J. Williams vil også figurere på cornerback. Williams har nesten ikke spilt etter at han kom inn i ligaen i 2015 grunnet skadeplager, mens Breaux er tilbake etter skade i 2016 og en god rookiesesong i 2015.

Karakter: C+

SPECIAL TEAMS

Will Lutz hadde en god rookiesesong i fjor som kicker, og vil nok håpe på å fortsette i samme spor. Han viste seg å være rimelig treffsikker, samtidig som han traff på et field goal på hele 57 yards, ikke dårlig for en rookie.

Punteren Thomas Morstead har vært i Saints i en årrekke, og stort sett vært i det øvre sjiktet av puntere.

Som returner i år finner vi Ted Ginn. Ginn er en god returner, og kan bli spennende å følge. Saints har vanligvis et angrep som er godt nok til at det ikke trenger så mye hjelp fra returnspillet, men det skader jo aldri.

Ellers har forøvrig Jon Dorenbos tatt turen til New Orleans fra Philadelphia for å være long snapper. Dorenbos er kanskje den mest markante long snapperen i ligaen ettersom han hadde stor suksess som magiker på TV-showet America’s Got Talent. Dorenbos har også et eget show i Las Vegas når NFL er inne i sin offseason, men kanskje kan vi nå få se ham gjøre litt voodo-inspirert gatemagi på New Orleans’ berømte Canal Street?

Karakter: B+

VÅR VURDERING

Saints fortsetter å bygge angrep, uten at det egentlig ser ut som at de trenger det. For all del, det er ikke galt å ha et godt angrep, men det er et veldig ubalansert lag vi finner i New Orleans nå. Dette forsvaret er ikke godt nok til å holde stand og kommer til å være en klamp om foten for New Orleans atter en gang. Det ville ikke overraske om Drew Brees kaster for 5.000 yards enda en gang, men det ville også ikke overraske om Saints fortsatt ikke går til sluttspillet av den grunn.

Plassering: 4.plass i NFC South med 5-11

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier Malcolm Glazer
  
• GM: Jason Licht
  
• Hovedtrener: Dirk Koetter
  

Stadion: Raymond James Stadium (65.890)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 9-7
• 2015: 6-10
• 2014: 2-14
• 2013: 4-12
• 2012: 7-9

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: WR DeSean Jackson, S T.J. Ward, CB Robert McClain, DT Chris Baker, QB Ryan Fitzpatrick, K Nick Folk

Nøkkelspillere ut: S Bradley McDougald, WR Vincent Jackson, LB Daryl Smith, DT Akeem Spence, CB Alterraun Verner, QB Mike Glennon, WR Russel Shepard, OT Gosder Cherilus, K Roberto Aguayo

DRAFT 2017

1.runde: TE O.J. Howard, Alabama

2.runde: S Justin Evans, Texas A&M

3.runde: WR Chris Godwin, Penn State

3.runde: LB Kendell Beckwith, LSU

5.runde: RB Jeremy McNichols, Boise State

7.runde: DT Stevie Tu’ikolovatu, USC

Buccaneers valgte å forbedre angrepet i år ved å hente inn O.J. Howard fra Alabama. Som tight end i Alabama har Howard vist at han kan være et farlig våpen i luften som en moderne mismatch-tight end, samtidig som han er en god blokker. Howard har potensiale til å gå inn og være en bidragsyter for Tampa Bay fra dag én, og han kan være med på å heve både pasningsspillet og løpespillet.

Justin Evans er en free safety, men han takler som en linebacker. Safety var et logisk valg for Tampa Bay i andre runde etter at Bradley McDougald forsvant i offseason, og Evans vil kunne være en god bidragsyter i årets sesong.

I tredje runde fikk Tampa Bay forsterket begge sider av ballen, med Chris Godwin, som er en habil dyp-trussel, og Kendell Beckwith, en linebacker som falt i draften etter at korsbåndet hans røk i november i fjor. Beckwith kan fort ende opp som en av de store stealsene i årets draft, da han allerede er klar for spill igjen etter korsbåndskaden og har sett god ut i preseason.

4 av 6 spillere kom meg på årets første 53-manns-roster. Jeremy McNichols ble litt overraskende droppet fra laget, mens Stevie Tu’ikolovatu dessverre endte opp på injured reserve.

Karakter A-

ANGREP

Angrepet har fått en ansiktsløft med DeSean Jackson og O.J. Howard, samtidig som Jameis Winston fortsetter å forbedre spillet sitt. Det er potensiale for et veldig spennende luftangrep i Tampa Bay i år. Running backen Doug Martin har også sett skarp ut i årets preseason, men han vil ikke kunne starte årets sesong ettersom han fortsatt må sone en suspensjon i årets tre første kamper. Hvordan løpespillet til Tampa Bay blir seende ut når Martin kommer tilbake er litt usikkert.

Quarterbacks

Jameis Winston går inn i sitt tredje år i ligaen, og han har tatt tydelige steg i sine to første år. En god rookiesesong ble etterfulgt av en lovende andreårssesong der Winston økte treffsikkerheten og kastet flere touchdowns, men der han også kastet flere interceptions. Akkurat antallet interceptions er litt urovekkende for Winston. Han hadde den fjerde høyeste interception-prosentandelen i ligaen i fjor. Hvis ikke han klarer å få ned antallet interceptions han kaster vil han aldri kunne bli den stjerne-quarterbacken de håper på i Tampa Bay.

Apropos interceptions, Winstons backup i år er Ryan Fitzpatrick, som altså hadde den høyeste interception-prosentandelen av alle i fjor. Fitzpatrick sluttet egentlig å være en ordentlig starter i ligaen etter at han ble droppet av Buffalo Bills i 2012, men han har grunnet skader klart å spille urovekkende mange kamper i årene etter. Vil historien gjenta seg, slik at vi får se Fitzpatrick ta over Tampa Bay i år? Vi får håpe for Tampa Bay og Jameis Winstons del at svaret på det er nei. Fitzpatrick er forøvrig også etter sigende en veldig intelligent mann, og også en tidligere Harvard-student. Vi er ikke helt sikker på hvor relevant akkurat det er for fotballegenskapene hans, men vi tar det med her ettersom det tilsynelatende alltid må nevnes når man snakker om ham.

Karakter: B-

Running backs

Doug Martin er litt sånn en boom or bust-spiller. På fem sesonger i ligaen har han bare klart å spille 16 kamper to ganger. De to sesongene, 2012 og 2015, har han gjort ting meget bra, men de gangene han av forskjellige grunner ikke har kunnet gjennomføre en hel sesong har han vært heller skuffende. I år vil han garantert ikke spille 16 kamper, ettersom han må stå over årets tre første kamper med suspensjon. Martin, som har økenavnet The Muscle Hamster (et navn han selv etter sigende ikke er noen fan av), er kjent for å være liten, men veldig sterk og rask.

I Martins fravær vil Jacquizz Rodgers og Charles Sims dele på jobben med å flytte ballen for Tampa Bay. Rodgers er, akkurat som Martin, en liten running back som allikevel har klart å ta rollen som en every down back i NFL. Sims er en receiving back som vil kunne være et godt våpen på passing downs. Det er usikkert hvordan Tampa Bays running back-konstellasjon vil se ut når Martin kommer tilbake. Meget mulig avhenger det av hvor godt Rodgers gjør ting i Martins fravær. Martin har uansett et ganske mye høyere tak enn Rodgers, og for Tampa Bays del bør de håpe at han kommer tilbake etter suspensjonen klar for å spille fotball.

Alan Cross er med som fullback, til tross for at Buccaneers bare bruker fullback på ca. 10% av snapsene sine. Cross er heldigvis også en bidragsyter på special teams, hvis ikke hadde han nok ikke vært verdt en plass på rosteren.

Karakter C+

Receivere

Mike Evans er blitt en av ligaens virkelige elite-receivere. Han er en svær og rask fyr som kan komme seg vekk fra en defensiv back både ved hjelp av hurtighet og styrke, og han er den naturlige lederen i Tampa Bays angrep. Det som kanskje er mest interessant med Evans er dog at han bare er 24 år gammel og på vei inn i sin fjerde sesong, han har altså fortsatt mulighet til å utvikle potensialet sitt enda mer. Evans har hatt litt skadetrøbbel i årets preseason, men han skal være klar for Uke 1 av årets sesong.

I år får Evans selskap av DeSean Jackson i Tampa Bays receivergruppe. Veteranen Jackson fyller 31 år i løpet av sesongen, men han har fortsatt inne en del av den hurtigheten som gjorde ham til en probowler og all pro for Philadelphia Eagles i starten av karrieren. Jackson fyller rollen som Vincent Jackson hadde, som en rask trussel på vertikale ruter.

Selv om mye vil handle om Evans og Jackson vil Tampa Bay også stille med Adam Humphries som deres slot receiver. Humphries gjorde en god jobb ut av sloten i fjor, og er i utgangspunktet den eneste på Tampa Bays lagoppstilling som kan fungere godt som en slot receiver. Derfor er det bekymringsverdig at han pådro seg en hofteskade i årets preseason. En skade der vil tvinge Tampa Bay til å gjøre endringer på hvilke spill de kan kjøre.

På tight end finner vi Cameron Brate og rookien O.J. Howard. Brate hadde en god sesong i fjor, da han klarte å spille seg inn i en permanent starter-rolle på laget og endte sesongen med nest flest catches og yards på laget etter Evans. Howard er et førsterundevalg og vil også være en stor del av årets angrep. Han er et stort mål i pasningsspillet og en habil løpsblokker, men han er ikke forventet å overta plassen til Brate. I stedet kan vi forvente å se Tampa Bay spille ganske ofte med to tight ends på banen. Dersom Humphries skulle være lenge ute med skade kan det tvinge Tampa Bay til å kjøre veldig mange dobbel-tight end-set, eventuelt å bruke en av tight endene som en slot receiver.

Cameron Brate er forøvrig også en tidligere Harvard-student, uten at det nevnes i nærheten av like ofte som det gjøres for Ryan Fitzpatrick.

Karakter: A-

Offensiv linje

Tampa Bays offensive linje er uforandret, men allikevel forbedret, fra i fjor. J.R. Sweezy, som gikk glipp av hele fjorårssesongen med skade er endelig tilbake og trer dermed inn på RG. Det skyver RG Ali Marpet over på C, mens fjorårets C Joe Hawley nå blir en backup. De tre resterende posisjonene, RT Demar Dotson, LG Kevin Pamphile og LT Donovan Smith er uforandret fra i fjor. Tampa Bays offensive linje er stort sett rimelig middelmådig. Dette er nå en relativt ung linje forutenom RT Demar Dotson. Det er allikevel mye spilleerfaring hos Tampa Bays offensive linje, kanskje spesielt hos J.R. Sweezy, som var med på å vinne Super Bowl med Seattle Seahawks for noen år siden.

Tampa Bays offensive linje er ikke særskilt god, men den er ikke til hinder for laget heller. Både i pasningsbeskyttelse og i løpeblokking er Tampa Bay rimelig middelmådige. Middelmådighet er ikke nødvendigvis et problem, men det er ikke en kilde til optimisme heller.

Karakter C+

FORSVAR

Den defensive koordinatoren Mike Smith er på vei inn i sitt andre år i Tampa Bay. I fjor produserte forsvaret hans ganske midt på treet i de fleste kategorier, forutenom en ting – Tampa Bay var særdeles gode til å skape turnovers. Hele 17 interceptions og 12 fumble recoveries var nok til at Tampa Bay hadde 3. flest takeaways i sesongen. Akkurat det er jo aldri galt, da. Men høye turnovertall viser seg ofte å være veldig vanskelig å opprettholde over flere sesonger, så det kan bli spennende å se hva som vil skje her i år. Forsvaret er i hvert fall noenlunde uforandret fra i fjor, så potensialet bør ligge der.

Defensiv linje

Gerald McCoy er kanskje det største navnet i Tampa Bays forsvar. Han spiller DT i Tampa Bays 4-3-forsvar, og er en av de beste defensive tacklesene i ligaen. Med eksplosivitet, hurtighet og styrke har han evnen til å slå de fleste offensive linjemenn. Sammen med seg internt på linjen vil McCoy i år ha Chris Baker. Baker har gode evner både som run stopper og pass rusher og for aller første gang har Tampa Bay faktisk en god spiller på intern linjemann sammen med McCoy. De to kan forhåpentligvis produsere mye morsomt sammen i år.

På endposisjonen finner vi Robert Ayers og William Gholston, i år som i fjor. Disse gir Tampa Bay akspetabelt spill på linjen uten å være kjempespennende spillere. Ayers er en 32 år gammel pass rusher med sine beste år bak seg, mens Gholston er en særdeles middelmådig spiller. Tampa Bay har derimot en veldig interessant backup på endposisjonen i Noah Spence. Spence var et andrerundevalg i fjor og er et veldig lovende pass rush-talent, noe han også beviste i løpet av sesongen i fjor. Forvent å se mye av Spence på passing downs i år, der han bør klare å plukke opp en del sacks. Jacquies Smith kan også være en spennende spiller dersom han blir frisk i år. Smith gikk glipp av nesten hele sesongen i fjor da han skadet kneet i åpningskampen, og han begynte årets preseason på PUP-listen. Smith er dog en habil pass rusher når han er frisk.

Karakter: B-

Linebackere

Veteranen Daryl Smith er borte etter kun ett år i Tampa Bay. Smith, som var en all pro for Jacksonville Jaguars tilbake i 2011, viste i fjor at han ikke hadde så mye igjen i tanken og det er nok like greit at Tampa Bay nå finner andre til å spille på plassen hans. Den jobben var tiltenkt fjorårets sjetterundevalg Devante Bond, men ser nå ut som at den kan gå til Kendell Beckwith. Beckwith er en rookie som falt i draften grunnet en skade, men han har blitt frisk på rekordtid og sett skarp ut i årets preseason. Hvis han kan opprettholde formen kan han bli en veldig spennende spiller for årets Buccaneers.

Kwon Alexander og Lavonte David er de to andre linebackerne man finner blant Tampa Bays startere. Begge er hurtige og gode spillere som er i stand til å beskytte mot det meste som kommer over midten, uten at de helt har klart å ta steget opp blant de ypperste linebackerne i ligaen.

Karakter: C+

Defensive Backs

Bradley McDougald er borte, og for å fylle opp på safetyposisjonen hentet Tampa Bay inn T.J. Ward og draftet Justin Evans. Evans har i preseason konkurrert med Keith Tandy og Chris Conte om de to safetyposisjonene, mens Ward kom inn etter at preseason var over. Tandy har fem sesonger i Tampa Bay bak seg, men han har stort sett vært en backup hele tiden. Chris Conte startet som free safety i fjor, men han var ikke videre oppløftende i spillet. Justin Evans er den spilleren med det største og mest spennende taket. Han har muligheten til å dekke et stort område som dyp safety, samtidig som at han ikke er redd for å krype opp i boksen og gjøre tacklinger om han må. Det er dog ikke sikkert at Evans er klar for NFL-nivået riktig ennå. Ward var en del av Denvers legendariske No Fly Zone, og selv om han har slitt litt med skader og alder er han en som kan komme inn og heve secondaryen til Tampa Bay hvis han er frisk.

Cornerback, derimot, er ikke et problem. Vernon Hargreaves og Brent Grimes er en meget habil duo. Grimes begynner riktignok å bli gammel, og man vet aldri når neste gang er at hans kjære kone går på en Twittertirade som får han fryst ut av laget, men så lenge Grimes klarer å holde både helsen og sosiale media i orden bør ting være på stell for Tampa Bays cornerbacks. Robert McClain er også ny av året i Tampa Bay, men han har god kjennskap til defensiv koordinator Mike Smith fra deres tid sammen i Atlanta Falcons. McClain vil kunne tre inn i en rolle som nickelback og slot corner.

Karakter: C+

SPECIAL TEAMS

Rian Lindell, Patrick Murray, Connor Barth, Roberto Aguayo og nå altså Nick Folk. På fem sesonger har Tampa Bay hatt fem forskjellige kickere. Buccaneers skifter kicker oftere enn andre skifter sokker (og Browns skifter quarterback). Nick Folk vant kickerjobben ganske enkelt fra Roberto Aguayo, så gikk han hen og bommet på det første sparket han hadde etter det. Nervene til Tampa Bays fans ble heldigvis litt roet ned da han var perfekt i Uke 3. Kan Tampa Bay endelig igjen ha en funksjonabel kicker som de kan beholde i mer enn én sesong?

Bryan Anger er fortsatt punter, og han kommer fortsatt til å være solid uten å være så veldig mye mer.

Adam Humphries var blant de bedre punt returnerne i ligaen i fjor, uten å være helt i toppen. Han vil nok fortsette i punt return-rollen i år. Ryan Smith på sin side var skuffende som kick returner, men når Tampa Bay ikke har gjort så mye for å oppgradere returnerposisjonen kan det se ut som at Smith får et år til som kick returner. Rookien Justin Evans kan potensielt være en utfordrer på denne posisjonen.

Karakter: C

VÅR VURDERING

Tampa Bay har stort sett klart å beholde det laget som overrasket i fjor, og de håper nok at de skal klare å bygge videre på fjoråret i år. I det som tegner til å bli en uhyre spennende og jevn NFC South i år er det absolutt ikke umulig at de vinner hele divisjonen, men vi klarer ikke å tippe dem helt til topps. Tampa Bays suksess i år avhenger av hvordan de klarer å håndtere turnoverstatistikken. De trenger å få antallet interceptions ned, samtidig som de opprettholder antallet takeaways forsvaret deres produserte i fjor. Historien viser at det generelt er vanskelig både å holde antallet takeaways høyt over tid og å presse ned antallet giveaways fra en quarterback. Sånn sett er det en ganske formidabel oppgave Tampa Bay har foran seg, og vi tror de vil komme litt til kort.

Plassering: 3.plass i NFC South med 7-9

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: Bob McNair
• GM: Rick Smith
• Hovedtrener: Bill O’Brien

Stadion: NRG Stadium (71.795)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 9-7
• 2015: 9-7
• 2014: 9-7
• 2013: 2-14
• 2012: 12-4

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: S Marcus Gilchrist, OT Breno Giacomini, KR Jordan Todman

Nøkkelspillere ut: QB Brock Osweiler, CB A.J. Bouye, S Quintin Demps, NT Vince Wilfork, OG Oday Aboushi, LB John Simon

Det er ikke så mye spennende som er kommet inn i Houston. Marcus Gilchrist og Breno Giacomini er kommet inn for å gi dybde på sine posijoner. Jordan Todman kom inn midt i preseason for å være kick returner. Han er en running back, men vil nok se lite spilletid utenfor special teams.

Når det kommer til spillere som har forlatt Houston er det vanskelig å la være å snakke om Brock Osweiler. Da han kom til Houston i fjor omtalte vi ham som «middelmådig» og med en utvikling som «gikk litt i gal retning». Et år senere kan det se ut som at vi overvurderte Osweiler en smule. Houston bestemte seg i hvert fall for at de ikke ønsket å se mer av Osweiler etter én sesong og endte opp med å betale Cleveland Browns draftvalg for at de skulle overta Osweilers høye kontrakt.

Ellers er forsvaret tom for et par sentrale spillere. A.J. Bouye og Quintin Demps utgjøre to av starterne i Houstons secondary i fjor, og spesielt Bouye gjorde ting veldig godt. Vince Wilfork er også borte og etterlater seg et stort hull å fylle. Wilfork er, etter 13 sesonger i ligaen, ferdig med fotball.

DRAFT 2017

1.runde: QB Deshaun Watson, Clemson

2.runde: LB Zach Cunningham, Vanderbilt

3.runde: RB D’Onta Foreman, Texas

4.runde: OT Julién Davenport, Bucknell

4.runde: DT Carlos Watkins, Clemson

5.runde: CB Treston Decoud, Oregon State

7.runde: C Kyle Fuller, Baylor

Med Deshaun Watson håper Houston Texans at de endelig kan ha en franchise quarterback i laget. Omkvedet i Houston blant både fans og media de siste årene er noe sånt som at laget «har så langt bare manglet en quarterback og så vil laget være klart for Super Bowl, og med Matt Schaub, Ryan Fitzpatrick, Brian Hoyer, Ryan Mallett, Brock Osweiler, Deshaun Watson på plass er det endelig Houstons tur!» Nå er det faktisk reellt grunnlag for å være optimistisk på Watsons vegne og ikke rettferdig å sammenlikne ham med tidligere feilslag, men det er viktig å huske på at det har vært veldig kort vei fra frelserstatus til skraphaugen i Houston de siste årene. I Watson får Houston en quarterback som har bevist at han kan være en god og stødig pocket passer, men som samtidig har hurtigheten til å løpe med ballen hvis det blir behov for det. Han vil trenge litt tid på å tilvenne seg spillet i NFL og vil starte sesongen som backup, men det er ikke umulig at vi får se Watson på banen før sesongen er over. Men er Watson mannen Texans egentlig ville ha? Rapportene før draften sa at hovedtrener Bill O’Brien var veldig imponert av Patrick Mahomes, men han ble snappet rett foran nesen på Texans, som dermed måtte bytte seg oppover for å få Watson. Hvem som til slutt vil vise seg å være det beste valget av Mahomes og Watson vil tiden vise.

Zach Cunningham kommer inn for å spille ILB, og spillet hans i årets preseason har vært oppløftende. Han vil starte sesongen som en backup, men med tanke på at 30 år gamle Brian Cushing kun har klart å spille 16 kamper én gang de siste 5 årene er det absolutt ikke umulig for Cunningham å få seg noen starts i løpet av sesongen.

D’onta Foreman er mannen som var involvert i kanskje den mest ubehagelige videoen fra hele årets draft. Da Rich Eisen skulle intervjue ham etter at han hadde blitt draftet valgte Eisen å bruke mesteparten av tiden på å snakke om Foremans døde sønn, foran Foreman og hans tydelig ukomfortable familie. Foreman har også ikke hatt en så veldig heldig offseason. Han var overvektig og ute av form da han møtte opp til Houstons første minicamp, og han presterte i juli å bli arrestert for besittelse av våpen og marijuana. Foreman kan potensielt bli en god power back i NFL, men det krever mye arbeid, og han har ikke akkurat startet godt.

Stort sett var dette en litt skuffende draft for Texans. De fylte sitt antatt største behov ved å drafte en QB, men fikk de den quarterbacken de ville ha? De har også ikke fått noen spillere som er klare til å gå inn og starte fra første kamp, men de har noen interessante spillere som kan bli gode om en stund. Dette var en draft som kan vise seg å være god i fremtiden, men akkurat nå er det mye mer potensiale enn det er faktiske beviste ferdigheter i Houstons draftklasse.

Samtlige syv draftvalg klarte å spille seg inn på Houstons første 53-manns-roster for sesongen.

Karakter: C+

ANGREP

Angrepet til Houston spiller definitivt fortsatt annenfiolin på laget. Det eksisterer en del lyspunkt, og da spesielt DeAndre Hopkins. Hopkins hadde riktignok en litt skuffende 2016-sesong med «bare» 954 yards, men han har tidligere bevist at han kan produsere godt nær sagt uansett hvem som kaster til ham. Hopkins har gode muligheter til å komme seg over 1 000 yards igjen i år og atter en gang være en stjerne i laget. Ellers er Lamar Miller fortsatt på running back. Han hadde et godt år i 2016, men han måtte også tåle mye juling. Hvor langt dette Texans-angrepet kan gå avhenger dog mest av spillet de kan få på quarterbackposisjonen, der vi vil se Tom Savage eller Deshaun Watson spille. 

Quarterbacks

Tom Savage er nominelt Houstons starting quarterback, men han lever på lånt tid. Tom Savage er en akseptabel backup, men han er ikke en starter og han er i hvert fall ikke en franchise quarterback i NFL. Spørsmålet er bare hvor lenge han kan holde unna får Houston velger å bruke Deshaun Watson. I utgangspunktet kunne Watson ha godt av å bruke litt tid på å få utvikle seg på treningsfeltet, men dersom det skulle begynne å butte imot for Houston vil nok kravene om å få se Watson på banen begynne å komme. Vil Bill O’Brien klare å ha nok is i magen til å vente med å starte Watson til han er klar? Skal man tolke uttalelsene fra Texans-leiren riktig kan det virke som om O’Brien nesten mener at Watson er klar allerede. Det har i hvertfall vært veldig mange lovord etter treninger og preseason-kamper. Det kan altså gå veldig kort tid før vi får se Watson på banen. Kanskje kan han gjøre ting bra, men dersom han skulle feile ville han ikke bli den første rookien til å slite i grunnspillet etter å ha vært lovende i preseason.

Houston valgte å kun ta med seg to quarterbacks inn i årets sesong. Veteranen Brandon Weeden kom seg ikke inn på laget etter årets preseason.

Karakter: C-

Running backs

Lamar Miller går inn i sin andre sesong i Houston, og han er etter rapportene å dømme full av optimisme. Han hadde en veldig aktiv første sesong i Houston, der han fikk en mye større arbeidsmengde enn han hadde hatt før. Miller hadde over 19 løp per kamp i fjor, mens det høyeste snittet han hadde i Miami var 13,5. Miller måtte sånn sett også tåle mye i fjor og han gikk glipp av to kamper på grunn av skade. I år vil arbeidsmengden til Miller forhåpentligvis reduseres litt, da Houston ønsker å utvide rollen til backupen Alfred Blue, samtidig som de draftet D’Onta Foreman for å komme inn og gi Miller hvile.

Skal Houstons angrep gå noe sted i år er de også nødt til å sørge for at de ikke sliter ut Miller. Miller stod for 1261 yards fra scrimmage i fjor, altså mer enn en fjerdedel av Houstons totale antall yards. Erfaring tilsier at det er langt vanskeligere å samle den typen yards når man ligger i sykesengen.

Houston er forøvrig også avhengig av mer scoringsproduksjon fra running backene sine i år. Det er alltid fint med yards, men i fjor hadde de bare 8 rushing touchdowns, og når det kommer til stykket er det jo de som teller. En økning i rushing touchdowns er altså av absolutt nødvendighet for Houston i år.

Jay Prosch går inn i sitt fjerde år som Houstons fullback. Han er en populær mann hos texanerne, som ga ham en ny treårskontrakt før sesongen startet.

Karakter: B

Receivere

DeAndre Hopkins er fortsatt den store stjernen i Houstons angrep, og selv om sesongen hans i fjor kanskje ikke var så bra som han hadde håpet er han fortsatt en spiller motstandernes forsvar må respektere, men ut over Hopkins er det litt tynt i Houstons receivergruppe. Will Fuller hadde en lovende start på karrieren i fjor, da han gikk over 100 yards i sine to første kamper, men så sa det plutselig stopp for fartsmonsteret Fuller som ikke gikk over 100 i resten av sesongen. I år vil Fuller uansett garantert ikke starte skarpt, han er nemlig skadet frem til november. Dermed vil Houston måtte stole på Braxton Miller, som hadde en relativt uinspirerende rookiesesong, og Jaelen Strong, som har mye potensiale men lite produksjon, og som også er idømt én kamps karantene på starten av sesongen for marijuanabruk.

C.J. Fiedorowicz går inn i sitt fjerde år som tight end i ligaen. I fjor var Fiedorowicz endelig mer involvert i Houstons pasningsspill etter at han stort sett hadde blitt brukt som en blokker i løpsspillet før det. Slik situasjonen er med receivere i Houston i år må nok fort Fiedorowicz finne seg i å ta imot noen baller i år også.

Karakter: B-

Offensiv linje

RT Derek Newton hadde en marerittskade i kneet i uke 7 i fjor som førte til at han mistet resten av sesongen. Det ser ut som at han også vil gå glipp av hele årets sesong som en følge av skaden. Han er for tiden PUP-listet, men det er ikke mye optimisme i Houston for at han skal klare å komme tilbake i år. På LT har Duane Brown vært en holdout gjennom hele preseason fordi han ønsker en ny kontrakt. Dermed kan det se ut som at Newtons erstatter i fjor Chris Clark blir flyttet fra RT til LT, mens unge Kendall Lamm, som stort sett har vært en backup så langt i karrieren, kommer inn på RT. Rookien Julién Davenport er ikke klar til å starte i NFL ennå. Houston går altså inn i sesongen med to heller svake tackles, i hvert fall frem til Duane Brown eller Derek Newton eventuelt kommer tilbake. Det er ikke akkurat en optimal situasjon å være i.

På guards finner vi Xavier Su’a-Filo og Jeff Allen, de samme som i fjor. De gjorde en akseptabel jobb i fjor, men vil ha langt dårligere arbeidsforhold med årets tackles.

Til slutt har Nick Martin tatt over starterjobben til Greg Mancz på center. Nick Martin var et andrerundevalg i draften i fjor og tiltenkt jobben som starting center, men en skade tvang ham til å gå glipp av hele sesongen. Nå er Martin frisk igjen, og er dermed foretrukket over Mancz.

Karakter: C

FORSVAR

Forsvaret er og forblir hjertet til Houston, slik det har vært i mange år. Ledet an av den fremtidige Hall of Fameren J.J. Watt har Houston lenge vært et av ligaens beste forsvar, men i fjor klarte de også den imponerende bragden å fortsette å være et godt forsvar selv etter at Watt forsvant med skade. I år har forsvaret mistet et par sentrale spillere som det ikke nødvendigvis er gjort en så god jobb for å erstatte, og Houston vil være nødt til å ha en frisk Watt om de skal være like dominerende i år.

Defensiv linje

Houston bruker et 3-4-forsvar. I fjor måtte denne gruppen stort sett klare seg uten J.J. Watt, som skadet seg etter bare 3 kamper. I år er han tilbake og klar for å jakte sin fjerde tittel som årets defensive spiller, noe ingen andre har klart å nå før. Hvis Watt er skadefri og klar for årets sesong har Houston en spiller som er en konstant trussel mot motstanderlagets angrep. Watt er en fantastisk pass rusher som også kan være en faktor som run stopper. Han spiller i følge dybdekartet venstre defensive end, men Watt kan stille seg opp både som tackle og på høyresiden av forsvaret dersom det skulle kreves. Det eksisterer absolutt ingen tvil om at en skadefri og frisk Watt er i en klasse for seg selv defensivt. Det eneste spørsmålet er om han er frisk og klar etter fjorårets skade.

Vince Wilfork har lagt opp, noe som betyr at D.J. Reader vil få spilletid som nose tackle. Reader fikk en del spilletid som rookie i fjor og så ut som at han var klar til å kunne være en starter. Den siste endposisjonen vil bli delt av Christian Covington og Joel Heath. Heath var, som Reader, en rookie som viste prov på gode ting i fjor. Alle tre, Reader, Covington og Heath, er unge og lovende spillere som vil ha meget godt av å spille på en linje der det aller meste av oppmerksomheten vil rettes mot J.J. Watt.

Akkurat som i fjor må vi konkludere med at Watt nesten hever nesten linja til karakteren A alene, men dessverre er det han har rundt seg ikke nok til at man kan forsvare en A.

Karakter: B+

Linebackere

Houston har en veldig solid linebackergruppe, som er intakt fra i fjor. Whitney Mercilus og Jadeveon Clowney fortsetter å være pass rushing-trusler på utsiden, en rolle begge er meget gode i. Clowney hadde i fjor et aldri så lite gjennombrudd da han endelig viste at han kunne forsvare litt av hypen han kom inn i ligaen med. Kanskje var det overgangen fra defensive end til linebacker som var utslagsgivende.

På innsiden er Benardrick McKinney og Brian Cushing fortsatt startere. McKinney går inn i sitt tredje år i ligaen og han begynner å etablere seg som en stødig innside-backer. Cushing har vært en viktig brikke i Houstons forsvar i en årrekke, men han har store problemer med å holde seg skadefri. Skulle han bli skadet igjen i år vil rookien Zach Cunningham få spilletid i Houstons forsvar.

Karakter: A-

Defensive Backs

A.J. Bouye var et funn på cornerback for Texans i fjor, men han er borte før årets sesong. Dermed blir starterne på cornerback Jonathan Joseph og Kevin Johnson. Jonathan Joseph er en etablert cornerback i ligaen og vil fortsatt være viktig for å ta motstandernes stjernereceiver ut av kampen. Kevin Johnson har stort sett vært nickelback for Houston etter at han ble tatt i første runde i draften i 2015. I år får han altså en utvidet rolle, og det kan bli interessant å se hvordan han vil løse den nye oppgaven. Kareem Jackson er også med i årets cornerback-gruppe.

På safety er Quintin Demps borte, og dermed blir Corey Moore årets strong safety. Moore var udraftet for to år siden, men han har jobbet seg oppover dybdekartet i Houston og befinner seg nå helt på toppen. Demps hadde kanskje den beste sesongen i karrieren i fjor, så det er relativt store sko Moore nå må fylle. Alltid solide Andre Hal vil fortsette i jobben på free safety, mens Marcus Gilchrist er kommet inn fra Jets for å være dybde i Houstons DB-gruppe.

Karakter: B

SPECIAL TEAMS

Nick Novak hadde ikke den beste sesongen i fjor, og derfor er han nå borte. Ka’imi Fairbairn kommer inn som kicker, og ser ut som at han kan gjøre ting ganske bra. Fairbairn var i Texans i fjor også, men endte opp med å tilbringe hele sesongen på injured reserve.

Shane Lechler er en av tidenes beste puntere, men han har nå rukket å bli 41 år gammel. Hvor mye lenger kan han punte ballen før alderdommen tvinger ham til å si stopp?

Med Will Fullers skade mangler Houston et viktig våpen på returløp. Det er kanskje derfor de har valgt å hente inn Jordan Todman, da han vil være et viktig våpen på kick returns. Tyler Ervin var en habil returner i fjor og vil fortsette i den rollen i år også.

Karakter: C+

VÅR VURDERING

Vi er i overkant kritiske mot Houstons angrep i år, samtidig som vi stort sett mener at forsvaret står på stedet hvil. Allikevel velger vi altså å sette Houston som divisjonsmestere i årets AFC South. Vi gjør dette fordi vi mener det for tiden kun er Tennessee Titans som er en reell utfordrer for Houston i år. Jacksonville Jaguars vil være forbedret fra i fjor, men de var for langt bak i utgangspunktet til at det vil hjelpe, mens Indianapolis Colts har tatt et steg frem, men også to steg tilbake med alle skadeproblemene til Andrew Luck. Tennessee Titans er på papiret skummelt gode, kanskje spesielt offensivt, men vi har våre tvil om at de har erfaringen og rutinen til å vinne et divisjonsrace mot Houston. Dermed blir det Houston Texans som, på bakgrunn av deres sterke forsvar, vinner AFC South i 2017.

Plassering: 1.plass i AFC South med 11-5

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Depth chart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: Jim Irsay
• GM: Chris Ballard
• Hovedtrener: Chuck Pagano

Stadion: Lucas Oil Stadium (62.421)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 8-8
• 2015: 8-8
• 2014: 11-5
• 2013: 11-5
• 2012: 11-5

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: DT Jonathan Hankins, WR Kamar Aiken, LB Jabaal Sheard, LB John Simon, LB Jon Bostic, DE Margus Hunt, C Brian Schwenke, DT Al Woods

Nøkkelspillere ut: LB Robert Mathis, S Mike Adams, WR Phillip Dorsett, TE Dwayne Allen, LB D’Qwell Jackson, P Pat McAfee, DE Kendall Langford, LB Erik Walden, DE Arthur Jones, LB Trent Cole, OT Joe Reitz, OG Hugh Thornton, NT Zach Kerr, CB Patrick Robinson

Etter fem år bak roret som General Manager var det over for Ryan Grigson etter 2016-sesongen. For å erstatte Grigson valgte Colts-eier Jim Irsay å gi Chris Ballard fra det vellykkede Kansas City-systemet en sjanse som General Manager. I hans første offseason har Ballard vært aktiv, spesielt med å hente inn spillere til forsvarets front seven. Det er allikevel ikke særlig store navn Ballard har valgt å hente inn, men det behøver ikke nødvendigvis å være en dårlig ting. For oss nordeuropeere kan det være litt artig å merke seg at estiske Margus Hunt nå er i Colts. Han ble dessverre aldri en særlig suksess i Cincinnati, men kanskje kan ha få karrieren tilbake på rett spor etter å ha flyttet seg to timer vestover langs I-74-veien. Ellers kan Kamar Aiken være et spennende våpen for Andrew Luck dersom han finner tilbake til de taktene han viste i 2015.

Av spillere ut er det noen store bidragsytere som har forsvunnet, slik som Robert Mathis (lagt opp), Mike Adams (Carolina Panthers), Dwayne Allen (New England Patriots) Erik Walden (Tennessee Titans) og D’Qwell Jackson (Free Agent), og den alltid populære Pat McAfee (lagt opp). Etter åtte år i laget og ligaen valgte McAfee å legge opp og gå inn i en karriere i sportsmedia. Med sin merkbare og store personlighet var McAfee viktig i Colts-garderoben og en av de mest merkbare punterne noensinne, i tillegg til å faktisk være en meget god punter. Nå er det Rigoberto Sanchez som får i oppgave å ta over for McAfee.

DRAFT 2017

1.runde: S Malik Hooker, Ohio State

2.runde: CB Quincy Wilson, Florida

3.runde: LB Tarell Basham, Ohio

4.runde: OT Zach Banner, USC

4.runde: RB Marlon Mack, South Florida

4.runde: DT Grover Stewart, Albany State

5.runde: CB Nate Hairston, Temple

5.runde: LB Anthony Walker Jr., Northwestern

Colts valgte å ta en sjanse på Malik Hooker da han falt helt til nr. 15 i draften. Noe av det Hooker har vist i college har vært imponerende bra, og som prospekt er han en av de mest spennende safetyene på mange år. Hooker er en klassisk ballhawk som allerede (og kanskje noe prematurt) må tåle Ed Reed-sammenlikninger. Dessverre er også Hooker skadeplaget. Han kunne ikke delta i årets combine grunnet operasjoner han måtte ha etter fjorårets sesong og spørsmålet nå er hvor frisk Hooker er.

Utenom Hooker har både Quincy Wilson og Tarell Basham potensiale til å være startere eller store bidragsytere allerede fra Uke 1 i årets sesong. Wilson kan være en god corner i press-man-coverage, mens Basham nok stort sett vil se banen i pass rush-situasjoner.

Stort sett merker man seg at Ballard har fokusert på å forsterke forsvaret i hans første offseason i Indianapolis. Det er en tydelig beskjed som sendes om at laget ikke lenger skal være avhengig av at Andrew Luck må gjøre alt alene. De har fortsatt et stykke å gå før forsvaret er der det skal være, men det er absolutt grunnlag for optimisme for det nye styret i Colts.

Samtlige åtte spillere som ble draftet kom seg inn på årets første 53-manns-roster, men Zach Banner ble droppet dagen etter at rosteren ble annonsert.

Karakter: A-

ANGREP

Colts hadde i fjor igjen et godt angrep som i hovedsak var bygd opp rundt kastearmen til Andrew Luck, og det meste tyder på at vi vil se mer av det samme i år. Det er ingen hemmelighet at det ikke akkurat har vært angrepet som har vært hovedårsaken til at laget har slitt de siste årene. I lagets åtte tap i fjor tillot de i snitt 30,25 poeng for motstanderen. Det sier seg selv at med sånne tall er det vanskelig å vinne kamper.

En ting Colts kunne vært tjent med er dog litt mer balanse mellom pasning og løp. Nå klarte riktignok Frank Gore så vidt å komme seg over 1.000 yards i fjor, mens Robert Turbin var effektiv i short yardage goal-to-go-situasjoner, men det er fortsatt i lufta Colts er farligst. Det ser ikke ut til at vi skal forvente så veldig mye mer av løpsspillet i år heller, med mindre rookien Marlon Mack viser seg å være årets store overraskelse.

Quarterbacks

Andrew Luck mottok en monsterkontrakt før fjorårets sesong og viste seg stort sett verdig pengene han mottok etter nok et godt år. Luck kan nå sies å ha etablert seg som en av de ypperste quarterbackene i ligaen, selv om han fortsatt kanskje ikke helt har tatt steget opp til det forjettede «elite»-nivået der hans litt eldre kollegaer som Aaron Rodgers, Tom Brady og Drew Brees vanligvis har blitt plassert.

Det burde i utgangspunktet ikke være noen grunn til bekymring for Colts akkurat når det kommer til quarterback, men et stort usikkerhetsmoment før sesongen er allikevel Lucks helsetilstand. Luck måtte ha kirurgi etter 2016-sesongen på grunn av en skadet skulder han har slitt med de siste årene og startet årets preseason på PUP-listen. Luck kom seg av PUP-listen like før sesongstart, men det ser ikke ut til at han vil være klar til å starte i Uke 1. Det er usikkert når han er tilbake, men hvis Colts må starte Scott Tolzien over en lengre periode kan laget like gjerne gi opp sesongen før den har begynt. På den annen side, skulle det vise seg at Lucks operasjon har vært vellykket og at han kommer tilbake enda bedre enn han var kan ting begynne å se riktig så bra ut i Indianapolis.

Uansett, usikkerheten rundt Lucks helse og mangelen på en bedre erstatter enn særdeles forglemmelige Tolzien gjør at det ikke blir helt toppscore for Colts i årets vurdering av quarterbackposisjonen. Forøvrig er Jacoby Brissett også å finne her, etter at Colts gjorde en byttehandel med New England Patriots. Brissett er nok en potensiell backup for fremtiden.

Karakter: B+

Running backs

Frank Gore er langt forbi best før-datoen til running backs, men viser fortsatt ingen tegn på at han har tenkt å gi seg eller sakke av med det første. I fjor rushet han for 1.025 yards, i det som var hans niende sesong over 1.000 på tolv forsøk, og det begynner vel å bli tydelig at Gore er en av disse som klarer å holde det gående mye lenger enn man skulle tro. Allikevel, hvert år vil det være aktuelt å spørre seg hvor mye han har igjen i tanken, spesielt ettersom Gore ikke akkurat har hatt mye hjelp i Colts’ bakfelt. Robert Turbin viste seg riktignok å være en habil short-yardage back i fjor og vil nok fortsette i den rollen i år også, men utover det var det ikke mye annet å rope hurra for.

Colts forsøkte derfor å forsterke bakfeltet ved å hente inn Christine Michael, som i noen år nå har hatt statusen «lovende» uten helt å slå til, men en skade på hans første trening med Colts førte til at Michael vil starte årets sesong på injured reserve. Dermed vil Gores hovedbackup være Marlon Mack, rookien og fjerderundevalget fra South Florida. Mack er en spennende running back, kanskje spesielt når han får muligheten til å løpe på utsiden av tacklene og han får muligheten til å juke og cutte seg forbi forsvarere. I South Florida var han en konstant «home run threat», altså en back med potensiale til å løpe inn en touchdown fra hvor som helst på banen. Mack har også vist seg som en habil mottaker, og det er ikke utenkelig at vi vil kunne se ham i bakfeltet på pasningsdowns, eventuelt at han vil tidvis bli brukt som slot receiver. Hvis Mack kan bli så god som de håper i Indianapolis vil laget endelig kunne ha en ordentlig RB-komité til å hjelpe Luck, men så får vi se da, om det blir noe ut av potensialet eller ikke.

Karakter: C-

Receivere

T.Y. Hilton er blant NFLs mest oversette stjerner. Hilton ledet faktisk ligaen i mottaksyards i fjor og var nr. 3 i mottaksyards per kamp, men han får allikevel ikke så mye oppmerksomhet av fans og media. Mangelen på oppmerksomhet er dog egentlig ikke et problem så lenge han fortsetter å produsere, noe vi nok kan forvente at han vil gjøre i år igjen. Hilton er spesielt en stor trussel på dype pasninger, og vil nok fortsette i det sporet i år igjen, samtidig som man ikke skal undervurdere hans evner på korte ruter også.

Sammen med Hilton vil man finne Donte Moncrief i år igjen. I Moncrief har Andrew Luck et stort og sterkt mål å kaste mot. Spesielt i red zone er Moncrief faktisk blant de mest effektive i ligaen, og dermed utfyller han Colts-angrepet ved å gjøre en jobb på det ene stedet der Hilton er rimelig svak. Kamar Aiken har også kommet inn i denne gruppen etter å ha vært i Baltimore de siste 4 årene. Aiken så ut som han kunne bli god da han måtte starte for Baltimore i 2015, men året etter klarte han ikke helt å leve opp til forventningene. Hvis Aiken kan finne tilbake til 2015-formen kan han være et veldig spennende tilskudd til receivergruppen.

Blant tight ends er Dwayne Allen borte i år, og dermed er det Jack Doyle som nå er hoved-tight end i Colts. Doyle hadde et meget godt år i fjor da han tok over plassen som ble ledig da Coby Fleener forsvant. Doyle har veldig gode hender og vil nok i stor grad bli brukt på korte pasninger over midten, i klassisk tight end-stil. Ellers skulle Erik Swoope få jobben som tight end nr. 2, men han er nå skadet. Den tidligere basketspilleren Swoope har vært en relativt produktiv rolle i Colts de siste årene. Brandon Williams er også med som en blocking tight end.

Generelt sett er det en god receivergruppe i Indianapolis, med Hilton som den klart viktigste spilleren. Med en Hilton som kan strekke forsvaret og en Moncrief eller Doyle som kan være stødige pasningsmottakere på kortere ruter har Colts i år igjen oppskriften på et godt luftangrep.

Karakter: B+

Offensiv linje

Chris Ballard har valgt å beholde den offensive linjen uforandret fra i fjor. Det vil si at Anthony Castonzo er på left tackle, Jack Mewhort på left guard, Ryan Kelly på center, Joe Haeg på right guard og Le’Raven Clark fortsetter som right tackle der han kom inn og avsluttet sesongen i fjor. Denzelle Good, som kan spille både tackle og guard, vil nok være første backup, mens Brian Schwenke, som kom inn fra Tennessee i årets offseason, kan ta over både på center og guard. En skade på Kelly gjør at Schwenke må starte på center frem til Kelly er klar igjen.

I utgangspunktet kan det virke litt underlig at den offensive linjen fortsetter uten endringer. Andrew Luck hadde ikke de beste arbeidsforholdene i fjor, da han måtte tåle hele 41 sacks. Det var i det store og hele ganske middels-til-under-middels over hele linja for Colts i fjor, kanskje med unntak av på left tackle, der Anthony Castonzo er en habil tackle uten å være blant de aller beste. Men til tross for dette er det grunnlag for optimisme. For det første bringer Colts nå inn en kontinuitet på den offensive linjen som ikke har vært der før. Faktisk har Luck så langt i NFL-karrieren hatt en ny linjesammensetning foran seg i gjennomsnitt i annenhver kamp. Hvis Colts endelig har funnet en linje som kan jobbe sammen og som de kan bygge opp rundt vil det ha mye å si. Videre har Colts stort sett en ganske ung offensiv linje, og det er logisk å anta at prestasjonene langs linja vil heve seg etterhvert som spillerne får mer erfaring. Til slutt er det mye optimisme rundt Le’Raven Clark på right tackle. Clark kom inn og spilte right tackle i de tre siste kampene av hans rookiesesong i fjor, og gjorde jobben sin bra. Hvis Colts har fått to stødige tackles i Castonzo og Clark, samtidig som centeren Kelly fortsetter å gjøre fremskritt i sitt andre år i ligaen, vil dette fort kunne bli en slagkraftig linje. Skjønt, hvis utviklingen ikke kommer for ungguttene slik Colts håper kan det bli et nytt år med frustrerende arbeidsforhold for Luck og Gore i Colts’ bakfelt.

Karakter: C+

FORSVAR

Forsvaret har vært svakheten til Indianapolis en god stund nå, noe Chris Ballard har tatt høyde for både i free agency og i draften. Ballard forsøker å bygge et funksjonabelt forsvar i Indianapolis, noe som sammen med det gode angrepet bør være nok til å få laget tilbake inn i sluttspillet, men hvor langt er han kommet i byggeprosessen? Spillere som Jonathan Hankins og Jabaal Sheard er kommet inn. De er habile spillere som kan fylle hull uten å være superstjerner, og akkurat det er egentlig et lite problem. Dette er et forsvar fullstendig blottet for store profiler. Det er ingen spiller her man kan forvente at skal gjøre det helt spesielle. Vontae Davis er det nærmeste vi kommer en slik stjerne, men han var skuffende i fjor.

Defensiv linje

Indianapolis bruker tre defensive linjemenn i sitt baseforsvar. På venstre defensive end er Henry Anderson tilbake. Anderson var et tredjerundevalg i 2015 som kom rett inn på Indianapolis’ defensive linje og gjorde sine ting bra, spesielt som løpsforsvarer, før en korsbåndskade i Uke 9 satte en stopper for rookie-sesongen. I fjor var Anderson fortsatt plaget av skaden og hadde ikke et stort bidrag til Indianapolis’ sesong, men i år håper han at han vil kunne være tilbake. Det er i så fall gode nyheter for et forsvar som slet med å stoppe motstanderens løp i fjor. Anderson bør dog bli flinkere i pass rushet sitt.

På den andre enden finner vi Jonathan Hankins, som er kommet inn fra New York Giants. Også Hankins jobber med å komme seg tilbake etter en skade i 2015. Hankins spilte riktignok 16 kamper i fjor, men han klarte ikke helt å finne tilbake til den formen han hadde før han ble skadet. Han har dog vist at han kan være en god run-stopper og samtidig et overraskende tilskudd til et pass rush. I 2014 samlet han opp imponerende 7 sacks fra innsiden av den defensive linjen. Hankins må forøvrig også klare overgangen fra New Yorks 4-3-forsvar til et 3-4-forsvar hvis han skal være effektiv i år. Hankins var opprinnelig tiltenkt rollen som nose tackle, men den går nå til en annen nyervervelse, Al Woods, som har vært stødig i årets preseason.

Ellers vil Hassan Ridgeway rotere inn en del. Ridgeway deltok ikke i deler av offseason-programmet til Indianapolis i år, da han jobbet med å komme seg tilbake etter en skulderoperasjon. I rookiesesongen hans i fjor var Ridgeway habil, men ikke stort mer enn det. Estiske Margus Hunt, som stort sett har vært skuffende etter at han ble tatt av Cincinnati Bengals i 2013, er også med her. Det er artig for oss nordeuropeere.

Stort sett er den defensive linja til Indianapolis solid, uten å være flashy. Starterne Anderson, Hankins og Woods er solide spillere som dersom de er friske bør kunne heve nivået til denne lagdelen fra i fjor.

Karakter: B

Linebackere

Linebackergruppen har gått gjennom et aldri så lite generasjonsskifte på fryktelig kort tid. Robert Mathis, Erik Walden, D’Qwell Jackson og Trent Cole er borte. De tre førstnevnte startet 12+ kamper hver i fjor, samtlige med unntak av Walden har minst én pro bowl i beltet. Det er mye erfaring som er blitt borte i løpet av en offseason her.

For å spille utside-backer har Indianapolis hentet inn John Simon fra Houston Texans og Jabaal Sheard fra New England Patriots. Begge disse kommer fra en situasjon der de viste tidvis prov på at de kunne være habile pass rushere, samtidig som at de ikke klarte å spille seg inn i en starterrolle i deres respektive forsvar. At Indianapolis, som slet med å produsere et pass rush i fjor, skal klare å gjøre det så mye bedre med castoffs fra andre lag i år er heller tvilsomt. Alternativt må Indianapolis få produksjon fra rookien Tarell Basham. Basham er et tredjerundevalg som nok vil få en del spilletid rotert inn på linebacker i år. Begravet langt nede på Indianapolis’ dybdekart finner vi forøvrig Barkevious Mingo, som ble valgt som nr. 6 i den etterhvert notorisk dårlige 2013-draften. Mingo har vært en skuffelse i NFL, men vil kunne få noen snaps som pass rusher i år.

På innsiden er Jon Bostic tatt turen inn fra Detoirt Lions. Han konkurrerer om snaps  med Antonio Morrison og Anthony Walker Jr. Walker er en rookie og et femterundevalg som har hatt en god training camp og dermed spilt seg inn i starterdiskusjonen. I det store og hele er innside-backer et problem for Indianapolis, og dette er et forsvar som fort kan finne ut at de vil slite med å forsvare seg over midten.

Indianapolis har altså nesten fullstendig overhalt linebackergruppen sin, men da for det meste ved å hente inn backups og å bruke sene draftvalg. Det gir ikke mye grunnlag for optimisme, men kanskje har Indanapolis’ speidere sett noe i disse spillerne som resten av oss ikke har sett?

Karakter: D+

Defensive Backs

Vontae Davis spilte fjorårssesongen med en skade som holdt ham delvis tilbake, og vil også gå glipp av starten av årets sesong med skade. Men hvis han kan komme seg over denne skaden kan han fort bli et farlig våpen på cornerback igjen. Den andre cornerbackposisjonen vil bli bekledd av Rashaan Melvin eller rookien Quincy Wilson. Håpet til Indianapolis bør være at Wilson klarer å spille seg inn på starterposisjonen raskt, da han definitivt er den med mest potensiale av de to.

På safety er Indianapolis i en relativt god situasjon. Darius Butler gikk fra å være cornerback til safety i fjor, og gjorde sine ting bra. Nå får han konkurranse om plassen fra rookien Malik Hooker, som har potensiale til å bli en dominerende defensive back i NFL. Det er alltid bra å befinne seg i en situasjon der man har konkurranse mellom en god veteran og en veldig lovende rookie. På strong safety finner vi Matthias Farley, som nok er det svakeste leddet i Indianapolis defensive back-gruppe. Håpet til Indianapolis er dog at Clayton Geathers vil klare å bli frisk igjen. Han starter sesongen på PUP-listen, hvilket betyr at han ikke vil kunne spille før tidligst i Uke 7.

Karakter: B

SPECIAL TEAMS

Adam Vinatieri er fortsatt i Indianapolis, og er med det fortsatt et veldig trygt kort på kickerposisjonen. Dersom Vinatieri en dag faktisk legger opp vil han nok klare å ta seg inn i Hall of Fame uten store problemer, men før den tid fortsetter han å være en av ligaens beste kickere i en alder av nesten 45.

Punter av året er ny, dog. Rigoberto Sanchez er hentet inn for å erstatte den populære punteren Pat McAfee. Sanchez vil gjøre både punts og kickoffs.

Chester Rogers og Quan Bray vil begge kunne delta som returnere i fjor, uten at noen av dem er kjempespennende som returnmenn. Hvis Indianapolis skal flytte ballen i år er det nok hovedsakelig angrepet og ikke special teams som må gjøre det.

Karakter: B

VÅR VURDERING

Det lukter veldig som en oppbyggingssesong for dette Colts-laget. Det er lovende at den nye GMen Chris Ballard har valgt å fokusere på forsvaret, men det er fortsatt en del å ta tak i der før man kan friskmelde laget. AFC South har lenge vært en rimelig svak divisjon, der tilstedeværelsen av Andrew Luck alene har vært nok til å gjøre Colts til favoritter, men det føles ikke lenger som at Luck alene er nok, spesielt etter fremskrittene Houston Texans og Tennessee Titans har gjort. Faren nå er egentlig at Indianapolis holder på å kaste bort toppårene til Luck med å bygge dårlige lag rundt ham.

Plassering: 3.plass i AFC South med 5-11

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: Arthur Blank
• GM: Thomas Dimitroff
• Hovedtrener: Dan Quinn

Stadion: Mercedes-Benz Stadium (71.000)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 11-5
• 2015: 8-8
• 2014: 6-10
• 2013: 4-12
• 2012: 13-3

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: DT Dontari Poe, DE Jack Crawford, WR Andre Roberts, FB Derrick Coleman

Nøkkelspillere ut: OG Chris Chester, FB Patrick DiMarco, TE Jacob Tamme, DT Jonathan Babineaux, DE Tyson Jackson, DE Dwight Freeney, WR Aldrick Robinson, KR Eric Weems, 

Chris Chester legger opp etter 11 sesonger i NFL. Han spilte sine to siste sesonger i Atlanta og startet samtlige kamper på RG for dem. Chester var uansett gammel og sliten etter mange år, så å erstatte ham bør ikke være så vanskelig. Falcons signerte første Hugh Thornton for å spille guard, men så valgte også Thornton å legge opp, og dermed vil guardposisjonen i år bli bekledd av en tidligere backup.

Patrick DiMarco, en av de mest markante fullbackene i ligaen de siste årene, har dratt til Buffalo. For å erstatte ham kommer Derrick Coleman inn. Coleman huskes kanskje best for hendelsen i 2015 der han krasjet med en annen bil etter å ha røyket syntetisk marijuana. Han har ikke vært i ligaen siden da og må derfor sone en karantene på fire kamper før han får lov til å spille i år.

Den største signeringen i år er dog på den defensive linjen, der Dontari Poe kommer inn for å spille tackle. Poe har vært en av ligaens mest markante defensive linjespillere de siste årene og var en populær spiller blant fansen i Kansas City. Han har dog også slitt med en ryggskade de siste årene, og det er frykt for at skaden skal holde Poe tilbake. Forøvrig er Poe også en habil backup-quarterback dersom noe skulle skje med Matt Ryan.

Jack Crawford vil også bringe rutine inn på den defensive linjen, en linje som gjennomgår litt omveltninger ettersom Jonathan Babineaux, Tyson Jackson og Dwight Freeney – samtlige spillere med en god del snaps i fjor – har forsvunnet ut.

Til slutt har Eric Weems forsvunnet. Dette er nok mye av grunnen til at Andre Roberts er signert, ettersom Roberts kan være en returner, altså den rollen Weems hadde i laget.

DRAFT 2017

1.runde: DE Takkarist McKinley, UCLA

3.runde: LB Duke Riley, LSU

4.runde: OG Sean Harlow, Oregon State

5.runde: S Damontae Kazee, San Diego State

5.runde: RB Brian Hill, Wyoming

5.runde: TE Eric Saubert, Drake

Atlanta byttet bort første, tredje og syvenderundevalget sitt for å flytte seg opp fem plasser og ta Takkarist McKinley, før de så byttet vekk andrerundevalget sitt for å få tilbake to senere valg. Resultatet er en draftrunde med veldig mange mid-round-valg, men lite annet.

McKinley fikk en god del oppmerksomhet allerede i løpet av draften, da han gikk på scenen med et bilde av sin døde bestemor og holdt en veldig emosjonell tale om hvordan han hadde lovet henne på dødsleiet at han skulle komme seg til NFL og at nå hadde han klart det. Så ble han intervjuet av Deion Sanders og skapte litt furore da han brukte et ord man vanligvis ikke bruker på amerikansk TV («fucking», altså), men han slapp heldigvis unna en bot for det.

McKinley har fortsatt å få oppmerksomhet senere, men da for spillet på banen. I preseason har han vært meget god på treningsfeltet er rapportene fra Atlanta. McKinley er en pass rusher som bruker både hurtighet og styrke for å komme seg til quarterbacken, samtidig som han også kan fungere som en run stopper. Han har en veldig høy motor og spiller med intensitet på hver eneste snap.

Når Atlanta var så nære en Super Bowl-seier som de var i fjor handlet årets offseason i stor grad om å fylle de hullene de opplevde at de hadde. Med tanke på overhalingen som er blitt gjort på den defensive linjen er det klart at Atlanta mente at det var her de trengte å gjøre den største endringen. Man kan dog spørre seg hva de tenker om guardposisjonen. Sean Harlow kom inn i fjerde runde, men han er ikke klar til å starte nå. Atlanta mener antakeligvis at de har en løsning i laget på guard, men for utenforstående fremstår det underlig å gi opp så mye for McKinley og så ignorere den offensive linjen frem til fjerde runde. Skal det være verdt det må i så fall McKinley være en virkelig god spiller.

Samtlige draftvalg kom seg inn på 53-manns-rosteren, selv om Brian Hill og Eric Saubert hadde svake preseasons. Kanskje er de to inne litt på nåde?

Karakter: C

ANGREP

Kyle Shanahan er borte, etter to gode år i Atlanta. Den nye offensive koordinatoren heter Steve Sarkisian. Sarkisian var offensiv koordinator for Alabama i fjor, og har vært hovedtrener for USC og Washington før det. Dette er Sarkisians første koordinatorjobb i NFL, dog han hadde en kort runde som quarterback-trener i Oakland Raiders i 2004. Både Sarkisian og Atlantas hovedtrener Dan Quinn har en bakgrunn som assistenter for Pete Carroll, dog ikke på samme tid. Sarkisian vil ikke ha tid til å implementere en egen playbook i årets Falcons, og vil dermed fortsatt være avhengig av Shanahans gamle playbook, men hvis trenden hans fra college er en indikator kommer Sarkisian til å lene seg litt mer på running backene enn forgjengeren gjorde. Sarkisians angrep i college har brukt en god del løp og også involvert running backene mye i pasningsspillet. Kyle Shanahans playbook med flere løp, altså. Det var kanskje situasjoner i fjor der noen vil mene at Shanahan kunne callet flere løpsspill i stedet for pasninger, uten at vi kommer på noen akkurat nå. Og så får vi også se om løpstrenden fortsetter nå som han har ligaens regjerende MVP, Matt Ryan, til å kaste ballen for seg.

Quarterbacks

I 1999 vant Kurt Warner NFLs MVP-pris og Super Bowl i samme sesong. I de påfølgende 17 sesongene har ingen MVP klart å vinne Super Bowl. Matt Ryan er den som har vært definitivt nærmest å kopiere bragden, men han kom til slutt til kort. Det skal også en del til for at han vil få flere sjanser. Siden MVP-prisen startet opp i 1957 har kun ni mann vunnet den mer enn én gang, og det er lite ved Ryans karriere som tilsier at han vil bli tiendemann. Fjoråret fremstår i stor grad som en klassisk «outlier», en sesong der alt klaffer og man plutselig får langt bedre resultater enn man noen gang har fått før. Det vil si, Ryan har vært en veldig god quarterback i mange år, men han har aldri vært i nærheten av den elite-produksjonen han hadde i 2016 før. Det er ikke akkurat lovende at han må bytte til en ny offensiv koordinator i år, heller. Konvensjonell NFL-visdom tilsier at han vil oppleve et tilbakesteg i år. Men for all del, det kan også være at han evner å opprettholde nivået fra i fjor og fortsetter MVP-formen, det ville ikke en gang vært det mest usannsynlige til å skje på en fotballbane i 2017, vi sier bare at vi ikke ville regnet med det.

Bak Matt Ryan finner vi to blad Matt, Schaub. Schaub er gammel og veldig langt unna pro bowl-formen han hadde med Houston Texans for fem år siden, men han er fortsatt en helt dugelig backup.

Med norske øyne har også quarterbackposisjonen i Atlanta vært artig å følge i år, ettersom udraftede Alek Torgersen har fått muligheten til å spille for dem i løpet av årets preseason. Han klarte dessverre ikke å ta seg inn i årets 53-manns-roster.

Uansett om Ryan tar et tilbakesteg eller ikke i år er Atlanta i gode hender på quarterbackposisjonen. En litt dårligere variant av det Ryan var i 2016 er fortsatt en veldig god quarterback.

Karakter: A-

Running backs

Devonta Freeman og Tevin Coleman var et særdeles godt tospann for Atlanta i fjor. Til sammen løp de inn over 1.500 yards og 19 touchdowns, og de ser klare ut til å gjenta bedriften i år. Freeman er hovedvåpenet i løpespillet og vil antakeligvis få ca. to tredjedeler av løpene dem imellom, mens Coleman tar resten. Coleman er en veldig kompetent backup, mens Freeman kunne vært en feature back på en majoritet av lagene i NFL. En fordel med en slik arbeidsfordeling mellom backene er at det holder dem friske og uthvilte, noe som er positivt dersom man for eksempel trenger en frisk back på slutten av kampen for å kontrollere klokka og beskytte en ledelse.

En kilde til bekymring for Falcons er at Patrick DiMarco nå er borte. Atlanta bruker fullbacks en del, og DiMarco har vært blant de beste fullbackene i ligaen. Nå ser det ut til at fullbacken blir Derrick Coleman, som ikke har vært i ligaen siden han ble arrestert i 2015 og som må stå over årets fire første kamper.

Karakter: B+

Receivere

Med fare for å bli bannlyst fra å noen gang kunne reise inn i Allegheny County igjen – Julio Jones er den beste wide receiveren i NFL i dag. Det er ingenting som Julio Jones ikke kan gjøre, han er høy, rask og sterk samtidig som han er teknisk veldig dreven. Han er den komplette receiver og han ville kunne gått inn på et hvilket som helst lag i NFL og gjort laget bedre. Det er ingen tvil om at Jones, så lenge han ikke blir skadet, kommer til å ha en ny monstersesong for Atlanta.

Spørsmålet er dog hvem andre som skal ta imot ballen i Atlanta. Mohamed Sanu kom inn fra Cincinnati Bengals i fjor for å spille slot receiver og var stort sett middelmådig. Taylor Gabriel hadde en veldig god avslutning på sesongen som flanker i fjor, men den udraftede fjerdeårsspilleren har ikke så veldig mye annet å bygge på av historie i ligaen. Dersom Gabriel fortsetter i samme spor som i fjor vil han være et veldig bra tillegg til Jones i pasningsangrepet, men et halvt år med produksjon er litt snaut med bakgrunn for å slå fast noe om en receiver. Atlanta har dog ikke gjort noe for å oppgradere receivergruppa si – free agenten Andre Roberts er kommet til Atlanta hovedsakelig for å være returner – så de må jo tilsynelatende være fornøyd med det de har.

På tight end vil vi få se Austin Hooper. Hooper hadde en grei sesong som rookie tight end i fjor og vil nok bygge på den nå som han er den klare starteren i laget. Han kan bli en spennende spiller å følge, og det er ikke umulig at han får et aldri så lite breakthrough i år.

Karakter: B-

Offensiv linje

Atlantas offensive linje var god i fjor, mye takket være overgangen til Alex Mack, en av ligaens beste centere. Mack er tilbake i år igjen og vil være hjernen i det som bør være en god linje i år igjen. Linjen er ellers nesten uforandret. Jake Matthews, sønnen til NFL-legenden Bruce Matthews, hadde en god sesong på left tackle og fortsetter der. Andy Levitre er fortsatt LG, posisjonen han har hatt de siste to årene i Atlanta, mens Ryan Schraeder fortsetter på RT. Den eneste forskjellen fra i fjor er at Chris Chester har lagt opp, så der trer enten Ben Garland eller Wes Schweitzer inn. Både Garland og Schweitzer har vært backups som har fått se minimalt med spilletid i Atlanta de siste årene. Heldigvis var nok Chester det svakeste leddet på en ellers god linje, så de bør kunne klare å holde nivået oppe selv etter at Chester er borte.

Atlantas offensive linje gikk forøvrig gjennom hele sesongen i fjor uten endringer i startere. Det er aldri galt å ha kontinuitet i linjen, og hvis de klarer å være like friske og stabile i år vil det bare være positivt. Den offensive linjen var en viktig del av at Atlanta hadde den offensive eksplosjonen de hadde i fjor.

Karakter: B+

FORSVAR

Dan Quinn ble hentet inn som hovedtrener etter 2014-sesongen fordi Atlanta da hadde det dårligste forsvaret i ligaen. Tanken var at Quinn ville få orden på forsvaret samtidig som det gode angrepet kunne fortsette i samme spor. Siden den gang har Atlanta fått et av de beste angrepene i ligaen, mens forsvaret – Quinns spesialfelt – bare i beste fall er middelmådig, og da er man egentlig snill i omtalen. I fjor scoret Atlanta 540 poeng, klart flest i ligaen (de var det eneste laget som gikk over 500 poeng). Samtidig tillot forsvaret 406 poeng, 6. flest i ligaen. «Defense wins championships,» heter det jo, og, vel, så langt har i hvert fall ikke Atlanta vunnet noen Super Bowl championships. Men, er det grunnlag for optimisme i Atlanta i år?

Defensiv linje

Den defensive linjen fikk seg en overhaling i årets offseason. Dontari Poe er årets store signering, og 157-kilos-mannen skal nå spille DT i et 4-3-forsvar etter å ha vært NT i et 3-4-forsvar i Kansas City Chiefs. Poe gjør det man forventer av en stor tackle, han tvinger frem dobbeltblokker, er vanskelig å flytte bakover og plugger opp rushing lanes, men samtidig har Poe tidvis en veldig god evne til å komme seg raskt forbi på innsiden av linjen i pass rush. En pass rusher som kommer seg fri opp midten er jo som kjent en seier for forsvaret så å si alltid. Poe er allikevel en gamble for Falcons på et vis. Som de fleste menn på hans størrelse har han en del ryggproblemer, noe som også har påvirket produksjonen hans i Kansas City de siste årene. I Falcons, hvor han altså skal spille 4-3 DT og ikke NT, har han blitt bedt om å gå ned i vekt, noe han da også har klart i løpet av årets offseason. Håpet i Atlanta er at Poe nå når han er en mindre DT vil kunne klare å komme seg over ryggproblemene.

Sammen med Poe er også Jack Crawford kommet inn for å spille pass rusher. Crawford har stort sett vært en backup som er blitt rotert inn på DE på passing downs for Dallas Cowboys og Oakland Raiders, og når han har vært inne har han vært en effektiv pass rusher. Vi kan forvente at han vil gjøre mye av det samme for Atlanta i år.

Det siste nye ansiktet på den defensive linjen er Takkarist McKinley. Førsterundevalget fra årets draft er hentet inn for å sacke quarterbacks, og vi kan forvente å se ham gjøre en del av det i år. McKinley er en end med veldig høy arbeidsmoral, mye styrke og god hurtighet.

Ellers er Brooks Reed og Courtney Upshaw fortsatt å finne på defensiv end i Atlanta. Disse vil være startere i følge dybdekartet, men de bringer ikke mye når det kommer til pass rush. Pass rush har vært et stort problem i Atlanta de siste årene, og skal de få skikk på dette trenger de nok å rotere inn Crawford og McKinley ofte.

Den siste starteren her er DT Grady Jarrett. Jarrett er ung og har sett lovende ut som DT så langt. Nå som han har fått Poe ved siden av seg, som vil ta mye av oppmerksomheten fra motstandernes offensive linje, kan Jarrett fort ha en god sesong på DT i år.

Karakter: C+

Linebackere

Det er litt ironisk at vi snakker om at Atlanta har et pass rushing-problem når NFLs sack-leder i fjor, Vic Beasley, spiller for laget. Beasley hadde en monstersesong som andreårsspiller i fjor der han samlet opp 15,5 sacks etter en litt beskjeden rookiesesong. Problemet er bare at Beasley er den eneste gode pass rusheren på dette laget, og skulle noe skje med ham kan det se meget stygt ut. Foruten Beasley finner vi Deion Jones og De’Vondre Campbell som startere. Begge var rookier i fjor, og selv om de har en del potensiale var det også tydelig at de slet en del i fjor, spesielt Campbell. Deion Jones har dog mye potensiale spesielt som pasningsforsvarer. Faktisk var det ingen linebacker i ligaen som forsvarte flere pasninger enn Jones i fjor.

Duke Riley ble også hentet inn i årets draft for å spille linebacker. Riley vil i stor grad hjelpe run stoppingen til Atlanta i år, da han ikke har mye pass rush å skryte av. Han er dog en solid takler, med god spilleforståelse. Hvis ikke Campbell forbedrer spillet sitt kan han fort se at Riley tar over starterjobben i Atlanta.

Karakter: C+

Defensive Backs

Atlanta ga opp mange yards i luften i fjor, uten at det nødvendigvis behøver å være denne gruppens feil. Lag med et skrantende pass rush slipper ofte mye til i luften. Når man legger til at Atlanta har et godt angrep og derfor ofte spilte med en ledelse er det kanskje ikke så rart at det ble kastet en del mot dem.

Atlantas secondary er uforandret fra i fjor, med de samme fire starterne og den samme nickelbacken.

Desmond Trufant er tilbake, etter at han gikk ned med skade i fjor. Da Trufant forsvant var det mange som forventet at Atlanta skulle få problemer, men de klarte seg godt allikevel. Uansett, det er nok for det beste at han er tilbake. Han er ikke blant de ypperste i ligaen, men han er en god cornerback som hever forsvaret.

Sammen med Trufant finner vi Robert Alford og Brian Poole. Alford vil starte på cornerback, mens Poole vil komme inn som nickelback når det trengs. Ingen av disse er kjempespennende backs, men helt habile spillere.

Til slutt vil Ricardo Allen og Keanu Neal være safeties. Allen er ikke stort mer enn habil, men Keanu Neal var en rookie i fjor som viste mye spennende potensiale. Han er veldig god i pasningsforsvar. Han har også vist at han er en allsidig spiller som kan fungere både når han blir trukket opp i boksen som en linebacker, fra dyp safety-rollen og i en slot corner-rolle.

Karakter: C+

SPECIAL TEAMS

Matt Bryant er en solid kicker som kan skaffe deg poengene du trenger, så lenge du ikke lar sacks og holding-penalties ta deg ut av kicking range. Matt Bosher er også en velfungerende punter og blant de bedre i ligaen.

Som returner er Andre Roberts kommet inn. Roberts er litt sånn hit-or-miss som returner. Han kan ha noen riktig dårlige returns, men han kan også skape noen skikkelig gode plays i returnspillet.

Karakter: B+

VÅR VURDERING

Atlanta var gode i fjor, spesielt offensivt. De har brikkene på plass til å fortsette i samme stil i år, med gode lagdeler overalt i angrepet. Men hvor mye vil det ha å si at angrepet i år styres av et nytt ansikt? Var Kyle Shanahan arkitekten bak suksessen i fjor, eller var det bare det at spillerne var så gode? Uansett, skal Atlanta komme seg tilbake til Super Bowl i år må det være på bakgrunn av angrepet, for dette forsvaret er fortsatt bare i beste fall middelmådig. Vi tror det kan bli et tilfelle av klassisk Super Bowl-hangover for Atlanta, uten at det kommer til å gå rett vest, og setter dem på en 2. plass i divisjonen. Wild Card er dog fortsatt definitivt en mulighet.

Plassering: 2.plass i NFC South med 9-7

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: Shahid Khan
• GM: David Caldwell
• Hovedtrener: Doug Marrone

Stadion: EverBank Field (67.246)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 3-13
• 2015: 5-11
• 2014: 3-13
• 2013: 4-12
• 2012: 2-14

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: DT Calais Campbell, S Barry Church, CB A.J. Bouye, OG Earl Watford, TE Mychal Rivera

Nøkkelspillere ut: OT Kelvin Beachum, S Johnathan Cyprien, TE Julius Thomas, DE Tyson Alualu, CB Prince Amukamara, RB Denard Robinson, WR Bryan Walters, CB Davon House, OG Luke Joeckel, DE Roy Miller, DE Jared Odrick, LB Dan Skuta, DT Sen’Derrick Marks, 

Jaguars har mistet en del viktige bidragsytere, men de har også fått to relativt gode spillere i Calais Campbell og Barry Church inn på laget. Den kanskje særeste offseasonhistorien i år er dog den rundt Jaguars og Brandon Albert. Albert ble hentet inn fra Miami Dolphins i et bytte med Julius Thomas. Albert valgte så ved starten av årets preseason å legge opp, før han en uke senere ombestemte seg og returnerte til Jacksonville. Da var ikke Jaguars lenger interessert i å ha Albert på laget, og fire dager senere droppet de ham.

DRAFT 2017

1.runde: RB Leonard Fournette, LSU

2.runde: OT Cam Robinson, Alabama

3.runde: DE Dawuane Smoot, Illinois

4.runde: WR Dede Westbrook, Oklahoma

5.runde: LB Blair Brown, Ohio

7.runde: CB Jalen Myrick, Minnesota

7.runde: FB Marquez Williams, Miami (FL)

Jacksonville valgte å bruke fjerdevalget sitt i årets draft på Leonard Fournette. Moderne NFL-visdom tilsier at hvis du skal bruke et så høyt valg på en running back bør han helst være noe helt spesielt, men så har jo da også Fournette vist at han kan være nettopp noe spesielt. Fournette er et fysisk monster med en kraft og hurtighet som gjør at han har potensiale til å bli den neste store running backen i NFL. Dersom Jaguars har draftet en ung Adrian Peterson er det klart at han var verdt fjerdevalget, men samtidig, dersom han skulle vise seg å aldri slå til ville han definitivt ikke være den første store college-backen som ikke klarer å slå gjennom i NFL.

Ellers valgte Jaguars å drafte Cam Robinson som en spiller de kunne utvikle på left tackle bak veteranen Branden Albert. Etter at Albert så valgte å legge opp må Robinson nå starte som left tackle. Vil han være klar til det?

Resten av draften er brukt på utviklingsspillere som antakeligvis ikke vil se så mye spilletid i 2017, men som har en del spennende utviklingspotensiale. Dede Westbrook kan dog være en spennende returner for Jacksonville i år.

Jaguars tok med seg 6 av 7 spillere på årets 53-manns-roster. Marquez Williams klarte ikke å spille seg inn der.

Karakter: B

ANGREP

Nathaniel Hackett er blitt forfremmet fra quarterbacktrener til offensiv koordinator, og han kan vel sies å nå ha en ganske formidabel jobb foran seg. Kan han få fart på karrieren til Blake Bortles igjen, og skape en rytme i et svakt Jacksonville-lag? Og hva kan han gjøre med unge Leonard Fournette? Det er mange spørsmål og foreløpig få svar i Jacksonville for tiden. En ting er sikkert, angrepet har en del talentfulle spillere, men vil de klare å utnytte talentet?

Quarterbacks

Ting skifter fort i NFL. For et år siden var Blake Bortles en av de mest spennende og lovende unge quarterbacktalentene i ligaen. Nå er han en mann som må spille for NFL-karrieren i det som fort kan bli hans siste sesong som en starter i ligaen. Nå skal det sies at vi aldri var like høye på Bortles som mange andre i fjor, da vi ga quarterbackene til Jacksonville en beskjeden C+-karakter. Allikevel har det vært forunderlig å se på Bortles’ fall det siste året.

Problemet til Jacksonville er at de har ikke så veldig mye å satse på bak Bortles. Chad Henne har allerede bevist at han ikke er en dugelig starter i NFL, mens Brandon Allen er en unggutt med veldig begrenset potensiale. Det eneste håpet for Jacksonville er egentlig at de skal klare å få noe ut av Bortles, men det begynner å se mørkt ut for ham. Etter tre år i ligaen har han enda ikke klart å gå en sesong med treffsikkerhet over 60%, han klarer ikke å få ned antallet interceptions, og han er fortsatt svak på tredje forsøk. I årets preseason har han også sett regelrett svak ut, med upresise og ukloke pasninger. Det ser rett og slett ikke bra ut.

Det har også stormet en del rundt denne posisjonen i årets preseason, men til slutt endte altså Bortles opp med å få en sjanse til som starter, muligens hans siste sjanse.

Karakter: D+

Running backs

Leonard Fournette kommer inn i et forsøk på å heve det som var en heller skuffende running back-gruppe i fjor. Chris Ivory var middelmådig for Jacksonville helt frem til han ble skadet, mens T.J. Yeldon tok et steg tilbake etter en lovende rookiesesong året før. Både Ivory og Yeldon vil være med i år også, men de vil nok måtte finne seg i å spille annenfiolin til Fournette. Corey Grant er også med i denne gruppen. Han har ikke gjort stort i løpet av sine to første år i ligaen, men i år hadde han et imponerende touchdownløp på 79 yards i preseason og viste dermed at han har visse kvaliteter.

Fournette er også en av de få kildene til optimisme i et ganske svakt Jaguars-angrep. Han har vist i college at han er en rask og sterk running back som potensielt kan bli en superstjerne i ligaen. Det er selvsagt positivt, det, men han har ikke akkurat fått det beste utgangspunktet for en rookie. Med en quarterback som Blake Bortles under center er det ikke akkurat som at Jaguars er så truende i luften. Dermed kan motstanderlagene fokusere på å fylle opp boksen sin for å stoppe Fournette. Med en rimelig middelmådig offensiv linje foran seg kan nok Fournette fort finne ut at det kan bli vanskelig å komme seg noen vei i hans første sesong.

Tommy Bohanon er også med som fullback. Bohanon var fullback for Ivory i Jets for to år siden, men gikk hele fjoråret uten å spille fotball.

Karakter: B

Receivere

Receivergruppen forholder seg noenlunde uendret fra i fjor. Allen Robinson er fortsatt nr. 1, mens Allen Hurns og Marqise Lee er de to neste. Etter at både Robinson og Hurns gikk over 1000 yards i 2015, hadde Robinson en skuffende sesong i fjor, mens Hurns stort sett var skadet. Håpet i Jacksonville er at disse to vil finne tilbake til formen, samtidig som at Lee, som endelig klarte å holde seg skadefri i fjor og dermed hadde en grei sesong, vil fortsette å produsere godt. Vi vil nok se Robinson i en flankerposisjon, mens Hurns vil spille en del slot receiver. Lee er en ganske allsidig spiller som både kan angripe forsvar dypt og med korte ruter fra slot-posisjonen. Lee har dog slitt med skader i preseason, noe som er en kilde til bekymring.

Rookien Dede Westbrook har også hatt en ok preseason og vil nok få en del spilletid som receiver i år. Han er dog først og fremst tiltenkt returnerrollen i år, og hans innhopp som receiver vil nok være sporadiske. En annen rookie, udraftede Keelan Cole, har også hatt en spennende preseason der han har klart å samle opp en god del oppmerksomhet. Veteranen Arrelious Benn er også med i receivergruppen. Dette er hans andre år i Jacksonville etter at han kom til laget i fjor. Før det gikk han tre år uten å være i NFL grunnet skader. Han skal ha for å være utholdende i motgang.

På tight end er Julius Thomas borte. Thomas klarte aldri helt å slå til Jacksonville og gjenskape de tallene han hadde i Denver. Inn for Thomas skulle egentlig Mychal Rivera komme, men han er nå på injured reserve. Dermed er det veteranen Mercedes Lewis som nå starter i sin tolvte sesong i Jacksonville, men han vil nok fortsatt hovedsakelig bli brukt som en blokker og kun sporadisk som en del av pasningsspillet. Ben Koyack og Neal Sterling spiler også tight end her.

Det er allikevel en OK receivergruppe på gang i Jacksonville. Spesielt har de tre wide receiverne Robinson, Hurns og Lee vist at de kan være spennende våpen i Jacksonville-angrepet.

Karakter: B

Offensiv linje

Jacksonville har slitt på den offensive linjen, spesielt på venstresiden. I fjor forsøkte de å fikse venstresiden ved å flytte LT Luke Joeckel til LG, mens Kelvin Beachum ble hentet inn for å spille LT. Før årets sesong er både Joeckel og Beachum borte fra laget, og det sier vel akkurat sitt om hvordan det gikk med dem. Inn på LT kommer rookien Cam Robinson. Robinson er et lovende talent, og mange ble overrasket da han falt helt til andre runde i draften, men samtidig var han ikke egentlig tiltenkt en starterrolle i år, han fikk den fordi Branden Albert valgte å legge opp. Nå må han altså produsere raskt i en av de mest krevende og viktige posisjonene på en fotballbane.

På LG finner vi Patrick Omameh, som også spilte LG i store deler av fjorårssesongen. Resten av linja er også uendret fra i fjor, med Brandon Linder på C, AJ Cann på RG og Jermey Parnell på RT. For andre året på rad prøver altså Jacksonville å rette opp i en linje som sliter ved å gjøre utskiftninger på venstresiden. Det funket dårlig i fjor, og det har ikke sett så bra ut i årets preseason heller. Den offensive linjen kan fort være et problem for Jacksonville i år igjen. I så fall vil det bli en lang og trist sesong for fansen i Nord-Florida.

Karakter: C-

FORSVAR

Mens angrepet til Jacksonville fikk mye oppmerksomhet i draften, har forsvaret fått seg en ansiktsløft gjennom free agency. Spesielt Calais Campbell (fra Arizona), Barry Church (fra Dallas) og A.J. Bouye (fra Houston) er spillere som vil kunne komme inn og heve laget, dersom de klarer å matche tidligere produksjon. Stort sett har Jacksonville et habilt forsvar, uten at det er et toppforsvar. Det bør være godt nok til å holde Jacksonville inne i de fleste kamper, men uten en kvalitetsheving fra angrepet er det tvilsomt at det vil være nok til å ta laget særlig langt.

Defensiv linje

Jacksonville opererer med et 4-3-forsvar. For andre året på rad har de valgt å hente inn et stort navn til linja. I fjor kom Malik Jackson fra Denver og gjorde det bra, i år er det Calais Campbell som er hentet inn fra Arizona. Campbell har rukket å bli 31 år, og er ingen unggutt lenger, men han har hatt noen veldig gode sesonger i Arizona bak seg og han var en All Pro så sent som i fjor. I Campbell får Jacksonville potensielt en god pass rusher på DE.

Nevnte Jackson vil fortsette på DT og vil være viktig både i løpsforsvaret og i å legge press på motstanderens pocket. Sammen med Jackson vil vi nok for det meste finne Abry Jones, som nok er det svakeste leddet langs Jakcsonvilles defensive linje. Til slutt finner vi Yannick Ngakoue på defensive end. Ngakoue var et tredjerunde valg i fjorårets draft og hadde en imponerende god rookie-sesong, der han samlet opp hele 8 sacks. Håpet til Jacksonville er at Ngakoue vil fortsette der han slapp i fjor og dermed utgjøre et godt pass rush sammen med Campbell på utsiden av den defensive linjen.

Ellers er Stefan Charles hentet inn fra Detroit for å være en backup, mens Dante Fowler Jr. er nå så godt som en bekreftet draft-bust for Jaguars. Fowler, som ble tatt som nr. 3 i 2015-draften, mistet hele rookie-sesongen sin etter en korsbåndskade. Han deltok i 2016 uten å være en stor faktor, men før årets sesong ble han siktet for overfall og tyveri etter en fysisk konflikt med en mann i Tampa. Han kan potensielt ende opp i fengsel i et år.

Karakter: B

Linebackere

Paul Posluszny gjør seg klar for sin syvende sesong i Jacksonville og sin ellevte sesong i NFL totalt, men for veteranen vil det allikevel være mye nytt i år. Posluszny er nemlig flyttet fra inside linebacker til outside linebacker, en rolle det skal bli veldig spennende å se hvordan han vil mestre. Grunnen til at han er flyttet på er antakeligvis fordi Jakcsonville ønsker å se mer av Myles Jack. Jack ble valgt i andre runde av draften i fjor og fikk begrenset med spilletid på inside linebacker, der han var backup for Posluszny. At han nå i år tvinger frem en posisjonsendring for Posluszny lover jo godt for Jacks fremtid. Det er tydelig at trenerstaben i Jacksonville mener at de har noe spennende på gang med Jack.

Telvin Smith er også fortsatt i Jacksonville, og vil være starter på den siste utside-backer-posisjonen. Smith er en meget god run-stopper og vil nok være viktig for Jacksonville i denne rollen i år også. Han er dog en litt typisk 4-3-OLB i den forstand at han ikke har så mye å komme med når det kommer til pass rush.

I det store og hele er Jack, Posluszny og Smith en spennende trio. Dette er en gruppe som er sterk mot løpespill og som bør kunne ha god kontroll på pasninger over midten. Hvis Jacksonville samtidig kan klare å generere et godt pass rush fra sin defensive linje vil de kunne ha en god front-7 i år.

Rookien Blair Brown befinner seg også i linebackergruppen. Han kan bli en spennende mann å følge om noen år.

Karakter: B+

Defensive Backs

Tashaun Gipson ble hentet inn fra Cleveland før fjoråret, og hadde en skuffende sesong. Dette var Gipson også klar på selv, da han kom med kommentarer om at han var skuffet over rollen han ble plassert i i Jacksonville etter sesongen. Gipson, som var en ball hawk i Cleveland, mente at han ble tvunget av trenerne i Jacksonville til å spille dyp-safety uten mulighet til å angripe pasninger. Hvorvidt han vil få muligheten til å skape turnovers i år vil fremtiden vise.

I tillegg til Gipson vil nå Barry Church spille safety i Jacksonville. Church er en særdeles god safety mot løpsspill, en av de beste i ligaen, faktisk, men han har måttet tåle mye kritikk opp gjennom årene for hans evner som pasningsforsvarer. Han vil allikevel kunne utgjøre en potensielt spennende safety-duo sasmmen med Gipson, der Church vil kunne trekke opp i boksen mot løpsspill, mens en forhåpentligvis mer fristilt Gipson vil kunne jakte ned pasninger.

På cornerback finner vi Jalen Ramsey og nyinnhentede A.J. Bouye. Ramsey gjorde tvilerne til skamme i fjor da han hadde en meget god rookiesesong. Vi vil nok kunne forvente at han vil fortsette i det samme sporet i år to. A.J. Bouye er en spennende gamble for Jacksonville. Bouye kom til Houston Texans som en udraftet spiller i 2013 og har stort sett vært et ukjent navn i NFL frem til i fjor høst, da skader tvang ham inn i startoppstillingen til Texans. Der gjorde Bouye ting meget bra, og da offseason kom var Jacksonville klare til å gi ham $67,5 millioner over 5 år for hans tjenester. Det er mye penger for en spiller som egentlig bare har litt over en halvsesong med produksjon bak seg. Det var riktignok en god halvsesong, men Jacksonville gambler uansett på at Bouye skal være mer enn en one hit wonder.

Skulle Bouye ikke fungere i Jacksonville vil laget måtte stole på rookien Jalen Myrick, eventuelt på Aaron Colvin dersom han kommer seg tilbake i form igjen etter skade.

Karakter: B

SPECIAL TEAMS

Brad Nortman og Jason Myers er fortsatt punter og kicker i Jacksonville. Nortman er forsåvidt grei nok, men Myers har ikke hatt den beste starten på karrieren. Dan Carpenter er derfor blitt hentet inn for å konkurrere med Myers om plassen.

Rookien Dede Westbrook er en potensiell returner, Marqise Lee likeså. Rashad Greene kunne vært god i returnspillet, men han er nå på injured reserve. Westbrook har potensiale til å kunne bli en spennende returner.

Karakter: C-

VÅR VURDERING

Jacksonville er ikke så dårlige som man egentlig skulle tro. Der de ble i overkant overvurdert i fjor blir de i år tilsvarende nedvurdert av store deler av media. Det er vel kanskje en naturlig reaksjon etter at Super Bowl-snakk endte med 3-13. Vi tror ikke Jacksonville er gode nok til å unngå sisteplass i divisjonen i år, men vi tror de vil gjøre det bedre enn 3-13. De har også fortsatt på mange måter et spennende lag, med interessante unge playmakere i mange posisjoner. Men så lenge det er såpass store mangler i de to viktigste lagdelene, quarterback og offensiv linje, så vil ikke dette laget klare å gå langt.

Plassering: 4.plass i AFC South med 4-12

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

ORGANISASJONEN

• Eier: KSA Industries (Arvingene etter Bud Adams)
• GM: Jon Robinson
• Hovedtrener: Mike Mularkey

Stadion: Nissan Stadium (69.143)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 9-7
• 2015: 3-13
• 2014: 2-14
• 2013: 7-9
• 2012: 6-10

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: WR Eric Decker, NT Sylvester Williams, LB Erik Walden, CB Logan Ryan, S Johnathan Cyprien

Nøkkelspillere ut: WR Kendall Wright, CB Jason McCourty, TE Anthony Fasano, NT Al Woods, S Rashad Johnson, S Daimion Stafford, ILB Sean Spence, C Brian Schwenke, OG Chance Warmack, OT Byron Bell 

Det ble heller korte opphold i Tennessee for Rashad Johnson og Sean Spence, som er på vei ut etter kun et år i laget. Ellers noterer vi oss at Jason McCourty, som startet som cornerback i store deler av fjorårssesongen er borte. Logan Ryan, som var viktig som slot corner for New England Patriots i fjor, kommer inn for å fylle hullet på cornerbackposisjonen. Det er også verdt å merke seg at de tre offensive linjespillerne Schwenke, Warmack og Bell var viktige spillere på Tennessees offensive linje i 2015, mens de var backups eller skadelistede i 2016. Ettersom Tennessees linje hadde en markant forbedring i spillet fra 2015 til 2016 er det kanskje ikke så rart at disse tre nå er borte.

Det største navnet i Tennessees offseason er nok dog Eric Decker. Decker har blitt 30 år gammel og gikk glipp av mesteparten av fjoråret med en skulderskade, men hvis han fortsatt er frisk er han en receiver som har potensiale til å gå over 1.000 yards og tosifret antall touchdowns. Decker er forøvrig også gift med countrymusikkstjernen Jessie James Decker, så det burde ikke være vanskelig for familien Decker å finne seg til rette i Nashville.

DRAFT 2017

1.runde: WR Corey Davis, Western Michigan

1.runde: CB Adoree’ Jackson, USC

3.runde: WR Taywan Taylor, Western Kentucky

3.runde: TE Jonnu Smith, Florida International

5.runde: LB Jayon Brown, UCLA

6.runde: OG Corey Levin, Chattanooga

7.runde: LB Josh Carraway, Texas Christian

7.runde: OT Brad Seaton, Villanova

7.runde: RB Khalfani Muhammad, California

Det er aldri galt å ha to valg i draftens første runde, noe Tennessee hadde i år etter at de byttet bort førstevalget i draften i fjor til Los Angeles Rams. Med valget de fikk fra Rams tok Tennessee Corey Davis, mens de med sitt eget valg litt senere tok mannen med navnet som alltid ser ut som at det er skrevet av noen som ikke vet hvordan man får en aksent over en é, Adoree’ Jackson. For Titans var det egentlig en no-brainer å gå for en wide receiver, da dette kanskje var den posisjonen der laget hadde størst mangler, men det var ikke sikkert hvem de kom til å gå for. De falt altså til slutt på Davis, som har potensiale til å virkelig bli en stjerne i ligaen. Han er stor, sterk og rask, med gode hender og gode ruter. Dessverre har han også skadeproblemer. Han var skadet før draften, og han ble skadet igjen i årets preseason. Kan han overkomme skadeproblemene og bli en faktor for Tennessee i årets sesong?

Adoree’ Jackson fyller også et behov for Tennessee, etter at Jason McCourty og Brice McCain forsvant i årets offseason. Jackson har veldig god hurtighet og bør være i stand til å holde tritt med de fleste spillere, men han er kanskje litt liten og vil kunne slite med å dekke større receivere. I det moderne NFL, der kortvokste slot receivere blir mer og mer vanlig, er det dog kanskje ikke et problem.

Apropos slot receivere, Taywan Taylor ble tatt i den tredje runden nettopp for å spille den posisjonen. Han vil potensielt kunne bli god der, og han har sett skarp ut i årets offseason, men han vil nok mest sannsynlig være en backup for Eric Decker i år. Neste år kan Taylor være et spennende navn å følge med på.

Resten av draften ble brukt på å skaffe backups i posisjoner der Tennessee allerede er veldig sterke, langs den offensive linjen og i defensiv front seven. Og det er kanskje like greit, for Tennessee er et lag som ikke har så mange svakheter i år. De fant potensielle løsninger på det som egentlig var deres eneste to problemområder med deres to første valg og bygde for fremtiden med resten av draften, slik det skal være for et godt lag.

7 av 9 valg spilte seg inn på årets 53-manns-roster. De to siste, Brad Seaton og Khalfani Muhammad, kom seg ikke med.

Karakter: A-

ANGREP

Hovedtrener Mike Mularkey ble latterliggjort i fjor da han lanserte Tennessees exotic smashmouth-angrep. «Hvem spiller smashmouth-fotball i 2016, og hvordan kan du gjøre det mest tradisjonelle angrepssystemet i fotball eksotisk?» var omkvedet. Et år senere er det ikke så mange som ler lenger. Bak en av ligaens beste offensive linjer løp Tennessee over motstanderne i fjor i kamp etter kamp. De endte til slutt opp med tredje flest rushing yards i ligaen. DeMarco Murray gjenopplivet karrieren med en pro bowl-sesong, mens rookien Derrick Henry var en veldig habil og spennende change-of-pace-back. Men Tennessee var mer enn bare løp i 2016, da Marcus Mariota etterhvert etablerte seg som en av ligaens mest lovende unge quarterbacks, med en god og trygg sesong. I år har Tennessee skaffet Mariota flere offensive våpen å kaste til, de lover en utvidet rolle for Henry samtidig som Murray får holde på som i fjor, og de har beholdt samtlige spillere på deres fantastiske offensive linje. Kan Tennessees exotic smashmouth virkelig produsere en «All Star»-performance? Tja, «I’m a believer».

Quarterbacks

Marcus Mariota hadde et aldri så lite gjennombrudd i fjor. Sesongen startet riktignok litt ustødig, men etter en overkjøring av Miami Dolphins i Uke 5 så han seg aldri tilbake på vei til en sterk sesong. Mariota viste seg i sitt andre år frem som en stødig quarterback som gjør gode og trygge valg. Han har også evnene til å vinne yards både i luften og langs bakken og det begynner å bli ganske tydelig at han har potensiale til å kunne bli en god franchise quarterback som Tennessee kan vinne mye med. Det er kun et problem, og det er Mariotas helse. I fjor sørget en skade i leggbenet for at Mariota avsluttet sesongen på sykehuset. I rookiesesongen året før mistet han årets 4 siste kamper etter en kneskade. Før han ble draftet slet han med en skulderskade. En ny skade hvert år har altså vært mantraet for Mariota så langt, og i NFL hjelper det ikke om du er aldri så god på quarterback hvis du aldri kan ta banen.

Hvis Mariota skulle bli skadet i år igjen er det Matt Cassel som fortsatt bekler backuprollen i Tennessee. Cassel har rukket å bli 35 år gammel, og har ikke akkurat gjort særlig mye å bli begeistret for siden 2010. Han er nok fortsatt en funksjonabel backup-veteran, men dersom Tennessee må starte ham over flere kamper kan det fort bli stygt. Cassel har en lei tendens til å produsere turnovers, noe Mariota på veldig kort tid er blitt flink til å unngå. Det kommer ikke til å holde i lengden. Skal Tennessee vinne noe i år må førsteprioritet være å sørge for å holde Mariota frisk.

Tennessee går forøvrig inn i sesongen med kun to quarterbacks på rosteren. Alex Tanney er på injured reserve, men han er ikke tilgjengelig for retur i år.

Karakter: B-

Running backs

DeMarco Murrays vonde år i Philadelphia føles som at det aldri skjedde. I fjor var han tilbake i storform med 1 287 rushing yards, mer enn noen annen i AFC. Men det var i fjor, og man lever ikke lenge i NFL på gamle meritter. Kan Murray opprettholde produksjonen i år, eller vil han falle sammen igjen slik han gjorde i 2015? En ting som tilsier at Murray skal kunne klare å holde det gående er at han nå får dele bakfeltet med en annen god running back, Derrick Henry. Da Murray kom til Philadelphia i 2015 hadde han nettopp løpt 392 ganger for Dallas året før. I fjor delte Murray på jobben med Henry, og dermed endte han opp med å løpe bare 293 ganger. En reduksjon i arbeidsmengden på ca. 25% betyr altså at det er større sjans for at Murray vil klare å holde ting gående litt bedre i år. Rapportene fra Tennessee sier også at Henry vil få en ende mer utvidet rolle i angrepet, selv om Murray fortsatt vil være starteren. Uansett, med Murray og Henry som kan avløse hverandre kan Tennessee potensielt ha et slagkraftig og friskt løpespill i år igjen.

Bak Murray og Henry finner vi David Fluellen, som har til gode å ta en snap i NFL. Han har vært på Tennessees practice squad de sist to årene, men er i år klar for å starte sesongen. Vil han klare å ta vare på sjansen?

Jalston Fowler er fullback, slik han har vært de siste to årene. Han har stort sett vært anonym, men funksjonabel, som fullback.

Karakter: A

Receivere

Tennessee har gått aggressivt ut for å forbedre receivergruppa i årets offseason. I draften ble Corey Davis tatt, og i Davis får Tennessee en stor og rask receiver som de kan bruke i på split end. Davis vil, så lenge han er frisk, gå rett inn som starter for Tennessee og potensielt være hovedmålet i pasningsspillet. Rishard Matthews, som hadde et aldri så lite gjennombrudd i flankerrollen for Tennessee i fjor, er fortsatt med i laget, men det er mulig han vil få litt mindre oppmerksomhet i pasningsspillet i år ettersom Tennessees receivergruppe er blitt oppgradert. Eric Decker er en meget god veteran som vil gå inn og bekle slot-posisjonen. Vi kan forvente at disse tre, så lenge de er friske, vil starte for Tennessee i år. Titans er altså i en situasjon der Matthews, deres ledende receiver i fjor, nå er den minst spennende starteren. Det er absolutt ikke en dårlig situasjon å være i.

I tillegg til disse finner vi rookien Taywan Taylor og veteranen Harry Douglas i Tennessees stall. Tajae Sharpe, som spilte seg til en starterrolle som rookie i fjorårets preseason, har hatt en langt mindre hyggelig preseason i år, preget av skader og rettslig trøbbel. Sharpe befinner seg nå på injured reserve.

På tight end finner vi fortsatt Delanie Walker, som altså har spilt seg til pro bowl de to siste sesongene. Walker går fra en situasjon der han var ansett for å være det eneste trygge luftvåpenet til å ha en fullstendig funksjonabel receivergruppe rundt seg. Det lover godt for 33-åringen, som nok ikke hadde klart å være hovedmålet i Tennessee-angrepet særlig mye lenger. Walker har også fått selskap i form av rookien Jonnu Smith. Smith er en tight end av den nye skolen, en rask og svær spiller som skaper matchupvansker for forsvaret der han enten løper fra linebackerne eller over defensive backene. Smith har dog ikke de stødigste hendene, og trenger å jobbe med mottaksevnene før han kan bli et trygt våpen i Tennessees angrep.

Karakter: B-

Offensiv linje

Tennessees offensive linje var kanskje den vakreste solskinnshistorien i fjor. Denne lagdelen ble sett på som et stort problem før sesongen (vi ga dem karakteren D+ i vår forhåndsartikkel i fjor), men de viste seg å være en av de beste linjene i ligaen. Spesielt de to tacklene var av høyeste kvalitet, men også spillet fra de interne linjemennene var godt. Tennessee har beholdt alle fem startere fra i fjor, og hvis de fortsetter der de slapp vil Tennessee ha et godt angrep i år. Spesielt RT Jack Conklin hadde en særdeles imponerende rookiesesong, og hvis ikke det hadde vært for at du får litt mer oppmerksomhet når du spiller RB og QB for Cowboys enn RT for Titans så hadde han kanskje fått litt mer oppmerksomhet i rookie of the year-diskusjonen. På LT hadde Taylor Lewan en pro bowl-sesong, mens LG Quinton Spain, RG Josh Kline og C Ben Jones utgjør resten av linjen. Rookien Corey Levin er tatt inn for å være backup på guard- og center-plassen, men han vil nok ikke se banen i år så lenge starterne holder seg friske.

Karakter: A

FORSVAR

Akkurat som med angrepet er Tennessees forsvar fundert i godt spill langs line of scrimmage. Tennessee har et sterkt pass rush som genererte hele 40 sacks i fjor, 6. flest i ligaen. Tennessee spiller i utgangspunktet et 3-4-forsvar, og er i stand til å generere sacks fra begge utside-linebacker-posisjonene, der vi finner Brian Orakpo og Derrick Morgan. Tennessee har også jobbet med å forbedre spillet fra deres defensive backer i årets offseason, etter en del tvilsomt spill der i fjor. Om de har klart å ta de nødvendige stegene for å heve spillet i de bakre rekker vil tiden vise.

Defensiv linje

Den defensive linjen er ledet av Jurrell Casey, som vil være en farlig faktor i Tennessees pass rush fra høyresiden. På venstre end finner vi DaQuan Jones, som ikke er mye til pass rusher, men derimot en  god run-stopper. På nose tackle er Al Woods borte, mens Sylvester Williams er hentet inn fra Denver Broncos. Broncos ønsket etter sigende å gi Williams en ny kontrakt, men Titans tilbød mer penger, og derfor er Williams nå i Nashville. Williams har vært ankeret på linjen til Denver de siste to årene og stort sett gjort ting bra, selv om han ikke har vært det mest synlige navnet i et stjernespekket forsvar. Stort sett er dette en defensiv linje som har potensiale til å gjøre ting bra, uten å kanskje være kjempespennende.

Austin Johnson, Tennessees andrerundevalg i fjor, klarte ikke å spille seg inn på nose tackle-posisjonen som nå bekles av Sylvester Williams. Han vil tre inn i en backuprolle. Vi finner også fortsatt veteranen Karl Klug blant Tennessees backups. Klug er en pass rush-spesialist, men han er også på vei tilbake fra en skade og det er uvisst hvor klar han er for årets sesong.

Karakter: C+

Linebackere

Derrick Morgan og Brian Orakpo utgjør en veldig farlig passrush-duo som utside-backere i Tennessee. Morgan stod for 9 sacks i fjor, mens Orakpo hadde 10,5. Hvis de kan fortsette i samme spor i år vil Tennesse potensielt kunne ta lange steg mot å blande seg inn i sluttspilldiskusjonen. På innsiden finner vi fortsatt Avery Williamson og Wesley Woodyard. Altså er kjernen av linebackere uendret fra i fjor. Dette var en gruppe som gjorde ting bra i fjor, og som vil kunne håpe å fortsette i samme spor.

Erik Walden er kommet inn fra Indianapolis før årets sesong. I fjor hadde Walden 11 sacks på utside-posisjonen for Colts, og han kan dermed fort bli enda et farlig våpen i et godt pass rush. Hvordan Titans har tenkt å rotere Morgan, Orakpo og Walden får tiden vise, men mest sannsynlig vil Walden være en backup som allikevel får se en grei mengde med spilletid. Rookien Josh Carraway kommer også inn i en meget god situasjon i Tennessee. Han står med 17,5 sacks over de to siste college-sesongene, men vil nok ikke se mye spilletid i år. Men han har nå muligheten til å kunne lære av veteraner som Morgan, Orakpo og Walden, noe som bør være positivt.

Karakter: B-

Defensive Backs

Tennessees defensive backer var dette lagets akilleshæl i fjor, noe som synes gjennom de grepene laget har gjort i årets offseason. Jason McCourty og Rashad Johnson er borte. Johnson, som ble hentet inn før i fjor for å stramme opp Tennessees backgruppe, fikk ikke en lang karriere i laget. Han er blitt erstattet av Johnathan Cyprien fra Jacksonville. Cyprien vil danne et safetytandem med Kevin Byard, som var heller svak i fjor. Cyprien selv er en oppgradering fra Rashad Johnson, så lenge han kan klare overgangen fra Jacksonville til Tennessee.

På cornerback er Logan Ryan hentet inn fra New England for å spille slot corner, mens LeShaun Sims og Brice McCain også vil se mye spilletid. Sims var en rookie i fjor, som ikke fikk spille så mye, mens McCain ble hentet inn til Tennessee i fjor og var heller svak. Rookien Adoree’ Jackson vil også kunne få mye spilletid, men han vil kanskje i hovedsak kjempe med Ryan om en plass på laget.

Stort sett er Cyprien og Ryan oppgraderinger fra i fjor, og Adoree’ Jackson er et spennende prospekt, men Tennessees secondary er ikke helt friskmeldt riktig ennå, og i et ellers sterkt lag kan de fort ende opp med å bli lagets akilleshæl.

Karakter: C-

SPECIAL TEAMS

Ryan Succop hadde en ny god sesong i fjor, da han bommet på kun to field goals hele året. Han er trygg på å treffe mål, men han er dessverre også litt begrenset i lengden. Tennessee kan ikke prøve å sparke så veldig lengre en 50 yards før det hele blir meningsløst.

Veteranen Brett Kern er tilbake som punter i år. Kern i seg selv er en god punter, men det er et vedvarende problem at lag samler opp mange return yards mot Tennessee. Noe må gjøres med måten Tennessee beskytter seg mot returns på.

Rookien Adoree’ Jackson var returner i college i fjor, og vil nok få en del snaps som returner i år også. Titans hentet også inn Eric Weems før sesongen for å prøve ham som returner, men han klarte ikke å spille seg inn på 53-manns-rosteren. Titans holder dog døren åpen for å hente Weems tilbake senere om de skulle trenge ham.

Karakter: C+

VÅR VURDERING

Tennessee har satt sammen et meget godt og lovende ungt lag. Offensivt har de potensiale til å gjøre mye spennende, spesielt nå som de har playmakere i alle ledd, mens defensivt har de en god front seven og en defensiv backgruppe som er overlevelig, men som trenger litt arbeid. Vi er allikevel ikke helt klare for å gi dem seieren i AFC South i år. Divisjonen, som er blitt langt bedre enn den var for få år siden, vil kunne bli jevn i år, men vi tror at når alt kommer til stykket vil Tennessee mangle den siste stjernefaktoren som bærer dem helt til topps. Sluttspillkampen vil de for alvor kunne være med i, dog, og hvis de ikke vinner divisjonen har de gode muligheter på et wild card.

Plassering: 2.plass i AFC South med 10-6

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk