Som vanlig er det viktige og mindre viktige endringer. La oss begynne med de som kan betraktes som viktige.

• Knebeskytteren må nå (igjen) dekke kneet. Etter noen år hvor kravet var at knebeskytteren kun var tilstede, har nå kravet blitt at den faktisk skal dekke kneet igjen. Det andre er uforandret, det vil si at den må være minst en halv tomme tykk og at den må være dekket av buksa.
  • Hva er så straffen hvis en spiller ikke har korrekt utstyr?
    Hvis utstyret ble ulovlig under spillet kan spilleren fortsette å spille hvis han rekker å ordne det før neste snapp (unntak ved hjelm av). Men hvis det ikke skjedde under spillet skal spilleren sendes av banen, og kan ikke spille før utstyret er ordnet på. Spilleren må stå over minst ett spill om ikke laget hans tar en timeout. Dette gjelder for alt av utstyrsfeil/ulovlig utstyr.
• Utstyr kan ikke modifiseres slik at sikkerheten blir dårligere for den som bruker utstyret. Denne nye regelen skal forhindre at en spiller forandrer på det profesjonelt lagede utstyret han bruker. For eksempel kan man ikke fjerne noe fra skulderbeskyttelsen, gjøre padding mindre og lignende.
• Leaping-regelen har blitt skjerpet inn. Leaping vil si at en forsvarsspiller tar fart og hopper opp, eller hopper over en motspiller med føttene først, for å prøve å blokke et Field Goal (også ekstrapoengsforsøk).
  Tidligere var det et regelbrudd kun hvis spilleren landet på en annen spiller, nå er det altså automatisk et regelbrudd bare hoppingen skjer.
  • Regelen gjelder ikke for en forsvarspiller som var oppstilt innen 1 yard fra den nøytrale sonen.
  • Det vil si at regelen i praksis blir gjeldende for linebackere og safetyer som kommer løpende og hopper.
• Det er også en liten innskjerpelse for det sparkende laget på frispark. Etter at hoveddommeren har blåst klart for spill må alle spillerne holde seg bak frisparklinja si. Unntak vil gjelde for innbyttere på vei inn. Regelen er til for å forhindre at det sparkende laget lurer det mottakende laget til å tro at ballen er sparket gjennom å for eksempel løpe over frisparklinjen før sparket, returnere før ballen er sparket, og så eventuelt sparke ballen rett etterpå.
• Et norsk regel har også forandret seg og vil ha praktisk betydning. Tidligere kunne man i U17 og Dameserien benytte seg av komposittballer, men fra og med i år er det nå slutt på det. Det må nå være lærballer.
• Det er kommet en presisering om at det er lov å bruke teknologi som video og datamaskiner i lagområdet, men at det ikke er lov å kommunisere med noen utenfor stadion for å få hjelp med coaching under kampen.

Etter bildet kommer noen av de mindre viktige regelendringene.

Det er egentlig mange endringer til i år, men de fleste er «under panseret», og vil ikke merkes av verken spillere, trenere eller publikum. Noen av dem inkluderer:

• Det er satt krav til minimumshøyde under taket på innendørs stadioner.
• Det er kommet inn regler for åpning og lukking av flyttbare tak på stadioner.
• Det er lov med reklame på målstengerpaddingen.
• Å spille med ulovlige knotter gir ikke automatisk utvisning lenger.
• Hva som skal skje hvis en dommer blåser av spillet for tidlig på en punt.
• Norsk regel: Antall tillatte ikke-spillende personer i lagområdet har økt fra 15 til 20.

Situasjon 1

Fjerde forsøk, og Lag A skal prøve å punte, men snappen går over hodet på den tiltenkte punteren. Han sparker så den sprettende ballen mens den er i hans egen målsone, og ballen går så ut over sidelinja på ca. 1-yardlinja.

Å sparke en løs ball er alltid et regelbrudd, og siden det skjer i målsonen er resultatet en safety hvis straffen aksepteres. Aksepteres ikke straffen får Lag B ballen der den gikk ut over sidelinja siden Lag A ikke klarte nytt første forsøk på sitt fjerde forsøk.
Lag B velger hva de ønsker. Hva de ønsker kan være påvirket av tid og skår i kampen. Derfor vil dommere spørre dem om hva de ønsker i denne situasjonen, det er ikke sikkert en safety og 2 poeng er det de trenger.

Situasjon 2

Lag B gjør en interception og spilleren faller umiddelbart til bakken slik at spillet blir dødt. En frustrert receiver gir corneren så en kraftig dytt.

Tidligere ble dette straffet som er personlig regelbrudd – unødvendig røffing. Som fortalt i en tidligere spalte kan en spiller gjøre mange personlige regelbrudd under en kamp uten å bli utvist. (Det spilleren gjør her er heller ikke grovt nok til utvisning i seg selv.) Men slike situasjoner ville man ha slutt på, og for noen få år siden ble derfor slike regelbrudd etter spillet omdefinert til å være en usportslig oppførsel, og da er man automatisk utvist hvis man gjør sin andre.

Situasjon 3

Touchdown. Deretter velger spilleren som skårte å feire på en usportslig måte. Dermed blir det flagg for usportslig oppførsel. Ikke noe nytt eller spesielt med denne situasjonen, men den er tatt med for å minne om forskjeller mellom oss (IFAF/NCAA) og NFL. Som kanskje flere har fått med seg så vil det i NFL lempes betraktelig på reglene rundt det med feiring fra og med neste sesong. Da er det lett å tro at det man vil se på TV fra og med i høst også vil være lov hos oss….. Ikke regn med det!

Avslutning

Dommerspalten har akkurat fylt 2 år, og dette feires med jordbær og vaniljesaus når dette skrives!

For den som vil friske opp litt, eventuelt lese noen man ikke har lest før, så vil man finne en oversikt over alle spaltene her.

Å administrere en straff

Når det oppdages regelbrudd så må dette administreres. Enten før spillet skal starte hvis det skjer før snappen, eller etter spillet er over hvis det skjer under eller etter spillet. Når man ser dommere snakke sammen er det ikke bare for å fortelle hva slags regelbrudd man har oppdaget, men også hvilke muligheter det er. Det vil si om hva som blir resultatet om det forulempende laget velger å akseptere straffen, eller resultatet om de velger å avslå straffen. Og noen ganger kan valget være åpenbart, andre ganger ikke. Her er litt fra reglene om dette:

• En straff er fullført når den er akseptert, avslått, eller kansellert, eller hvis valget er åpenbart for hoveddommeren.
  • Noen ganger vil man se at hoveddommeren annonserer resultatet nesten umiddelbart etter å ha bli fortalt hva regelbruddet er, fordi man ikke trenger å spørre laget hva de velger. Det er åpenbart.
  • Andre ganger tar det noe tid før annonseringen starter fordi det forulempede laget må spørres først (i praksis er det hovedtreneren som spørres).
    • Og i noen av disse tilfellene vil du se hoveddommeren gi et såkalt «prelim», et tegn på hva slags regelbrudd det var, men uten å annonsere noe. Det er fordi at man antar dette kan ta litt tid, slik at man velger å indikere hva regelbruddet var til seerne.
• Alle straffer kan bli avslått, men en spiller som har gjort noe som medfører utvisning er utvist selv om yardstraffen avslås.

Men før man spør hovedtreneren om hva han velger må dommerne selv ha det klart for seg. Dette går vanligvis ganske fort, og er en del av at de snakker sammen. Nå er det slik at det hører med til sjeldenhetene at trenere kan straffeutmåling godt nok til at man bare kan si til dem hva slags regelbrudd det var, og så få vite hva de ønsker.
Så når man presenterer alternativene hovedtreneren har å velge mellom kan det være noe slikt:

«Vil du ha 2&20 eller 3&10?»

(Dette kunne ha vært en offensiv holding på andre forsøk hvor resultatet av spillet var en ufullstendig pasning.)

Frispark utenfor spillefeltet

Et regelbrudd som dukker opp nå og da, og som har en litt spesiell utmåling er frispark utenfor spillefeltet. Dette regelbruddet skjer på avspark når ballen går utover sidelinjen uberørt av det mottakende laget. (Gjelder ikke i målsonen, da er det ikke regelbrudd, men en touchback.)

Om dette skjer har det mottakende laget 3 valg:

• Enten velge omspark med 5 yards straff.
• Eller få ballen 5 yards fra der den gikk ut. 1&10 til mottakende lag.
• Eller få ballen 30 yards fra der det ble sparket fra. 1&10 til mottakende lag.

Det er sjelden det velges omspark. Det mottakende laget vil heller ha ballen. Siden det vanligvis sparkes fra 35-yardlinjen gir dette følgende 2 muligheter:

• Om ballen gikk ut på det mottakende lagets 31-yardlinje eller før, velger de å få ballen 5 yards fra der den gikk ut, altså minimum fra egen 36-yardlinje.
• Om ballen gikk ut lenger ned enn på det mottakende lagets 30-yardlinje velger de å få ballen 30 yards fra der det ble sparket, altså på egen 35-yardlinje.

Åpenbart, eller nei, det var det ikke

Tjuvstart (på det angripende laget) er vel alltid åpenbart at forsvarslaget aksepterer straffen på, er det ikke det da? Man ser jo aldri at dommere spør forsvarslaget om de vil akseptere den straffen.
Men er det egentlig alltid slik? Finnes det situasjoner hvor forsvarslaget faktisk kan tenke seg å avslå straffen? Prøv og kom på noen før du leser videre.

På følgende situasjoner kan det tenkes at de velger å avslå straffen:

• På et field goal-forsøk. Hvis ballen ligger ut mot hash’en og er ganske nærme målsonen kan det være ønskelig for det angripende laget å få flyttet ballen lenger bakover slik at vinkelen blir bedre for sparkeren. Dermed kan det også hende at de med vilje gjør en tjuvstart, en innbyttefeil, eller en forsinkelse av spillet.
  Det samme gjelder på ekstrapoengforsøk.
• Når det angripende laget må punte. De er for langt unna for å prøve et field goal, men såpass nærme at sjansen er stor for at det blir en touchback. Ved å prøve å komme seg litt tilbake kan det blir enklere å få ballen død nære mållinjen til det forsvarende laget.

Å tenke over at man må spørre det forsvarende laget om de vil akseptere eller avslå en straff, som man anser som åpenbart at de vil akseptere i absolutt flesteparten av tilfellene, i noen spesielle tilfeller er ikke alltid like lett å huske på under kampen.

Regler angående kne-spill

Det er i og for seg ikke egne regler for slike spill. De behandles som et vanlig forsøk. Dog har det kommet en presisering til oss dommere i år om hva vi skal gjøre hvis et lag sier til oss dommere og motstandere at de tar et kne, men likevel kjører et normalt spill; nemlig at det skal tolkes som usportslig oppførsel og 15 yards straff. Dette er ikke en ny regel, men en tolkningspresisering gjort i dommerteknikkboka.

Følgende må man tenke på hvis et lag tar et kne:

• Å si at man tar et kne gir ikke laget ekstra beskyttelse. Men i utgangspunktet er spillet fort over, og da har uansett spillerne beskyttelse som etter et vanlig spill. Man må altså tenke på at man ikke kommer med en sen takling eller lignende.
• Det forsvarende laget har rett til å spille som om det er et vanlig spill, det er fullt mulig at snappen er dårlig eventuelt overleveringen til QBen er dårlig slik at det blir en løs ball. Ergo må fortsatt spillerne på det angripende laget være i stand til å forsvare seg.
• Ofte kan det hende at det forsvarende laget ligger under med bare én skår, eventuelt fordi skårforskjellen er viktig i Norge kan det også være viktig for det forsvarende laget å skåre selv om de ikke kan vinne kampen. Dette forsterker bare forrige punkt om at det forsvarende laget har rett til å spille som om det er et vanlig spill.
• Dog, hvis det forsvarende laget verken kan vinne, eller bryr seg om skårforskjellen, forventes det at det forsvarende laget ikke gjør noe overilt. Men som sagt, de har ikke krav på seg om at de må stå passive og se på.

Man kan oppleve å se at dommerne stiller seg opp noe nærmere spillerne enn de vanligvis gjør. Dette for å kunne blåse av spillet og være i nærheten hvis det skulle bli noe «grums» mellom spillerne.

Siden et kne-spill handler om å få tiden til å gå er det klokkereglene som er viktige å tenke på. Her listes opp noen av dem som vil ha innvirkning på spillvalgene når man ønsker å bruke mest mulig tid:

• Klokka stoppes hvis en pasning blir ufullstendig.
  • Derfor velger da lag å springe med ballen.
• Klokka stoppes hvis ballbærer går ut av banen. Den starter igjen på klart for spill hvis det er 2 minutter eller mer igjen av omgangen, eller på snappen hvis det er mindre enn 2 minutter igjen.
  • Derfor velger da lag å springe med ballen og sørge for at de blir taklet inne på banen.
• Klokka stoppes hvis det angripende laget får et nytt første forsøk, og starter igjen på klart for spill hvis man ble taklet inne på banen.
• Klokka stoppes alltid etter fjerde forsøk, uansett hvem som får første forsøk etterpå.
• Klokka stoppes når et lag tar en timeout, og vil alltid starte på snappen etterpå.

La oss også friske opp reglene for spillklokka:

• Den er på 40 sekunder når det ikke er stopp i spillet (type regelbrudd, skader, timeout) og starter med en gang forrige spill ble dødt.
• Den er på 25 sekunder når det har vært stopp i spillet, og starter på hoveddommers tegn.

Etter bildet ser vi på hvor mye tid et lag kan få til å gå.

Kne-spill og tid

Vi tar et par eksempler for å illustrere dette:

Spørsmål 1: Det er 1.31 igjen av fjerde periode, det angripende laget har klart å få et nytt første forsøk, og det forsvarende laget har akkurat brukt sin siste timeout for å stoppe klokka. Kan det angripende laget kjøre ut kampklokka ved å ta kne-spill?

Svar 1: Siden det har vært en timeout starter klokka på snappen. Et kne-spill vil ta ca. 1 sekund, altså det er dødt på 1.30. Da starter spillklokka (40 sek). Det er andre forsøk, og neste snapp må skje før 0.50. La oss si det skjer på 0.51 for å være sikre på at de ikke får et regelbrudd for forsinkelse av spillet (som vil medføre at klokka starter på snapp igjen). Andre forsøk er da ferdig 0.50, og med 40 sekunder spillklokke igjen betyr det at de vil snappe på 0.11. Tredje forsøk er da ferdig 0.10 og de slipper å snappe igjen.
Så ja, det angripende laget kan kjøre ut kampklokka ved å ta kne-spill i denne situasjonen.

Spørsmål 2: Hva om det i forrige eksempel ikke var første forsøk, men andre forsøk?

Svar 2: Nei, da går det ikke. Klokka stopper alltid etter fjerde forsøk, så den stopper da på 0.10, og ballen går over til det andre laget. På 10 sekunder er det mulig å få til flere spill og skåre.

Som vi ser av det ovenstående så kan vi som en tommelfingerregel si at spillklokke + spill tar 40 sekunder.
Så har det angripende laget 2 forsøk på å ta kne på (2.-3.) så kan de altså få tiden til å gå ut hvis det er maks 1.20 igjen. Og hvis de har 3 forsøk (1.-2.-3) så kan de få tiden til å gå ut hvis det er maks 2.00 igjen. 1 forsøk igjen (3.) så maks 40 sekunder igjen.
Forutsetningen ovenfor er at det forsvarende laget har brukt opp alle sine timeouter.
Det er ikke tatt hensyn til spesielle situasjoner som for eksempel at QBen på fjerde forsøk kan prøve å bruke så mye tid som mulig ved å springe rundt i bakfeltet, og trekke seg mer og mer tilbake før han legger seg ned.

Faktorene som spiller inn er altså antall timeouter igjen på det forsvarende laget, antall forsøk tilgjengelig og hvor mye tid igjen. Det går an å sette opp en tabell over de forskjellige mulighetene. Det gjør vi ikke her, men man kan lage denne selv med opplysningene ovenfor.

Noen spesielle regler på sparkespill

• På avspark («kick off») har man at det sparkende laget ikke får lov til å berøre ballen før den enten har gått 10 yards eller har berørt en motspiller.
• På en punt som krysser den nøytrale sonen har man at det sparkende laget ikke får lov til å berøre ballen før den er blitt berørt av en motspiller.
• I begge tilfeller får ikke det sparkende laget lov til å løpe med ballen selv om de får tak i den når de har lov til å ta den.
  • Dette gjelder så lenge det fortsatt var et sparkespill når de fikk tak i ballen.
  • Hadde derimot det mottakende laget hatt kontroll på ballen først, og så fomlet den, kan hvem som helst løpe med den. Da er det nemlig blitt et løpespill ut av det.

La oss se på det første klippet som er et avspark. Klippet er gjengitt med tillatelse fra forbundet.



Her går ballen tydelig mer enn 10 yards slik at det sparkende laget har lov til å berøre og ta i mot ballen. Noe de gjør. Siden det fortsatt er et sparkespill er spillet automatisk dødt der de får kontroll på ballen. Neste spill ville vært hvitt lags ball, 1&10 fra ca. B-48 hadde det ikke vært for at de ble flagget for offside. I stedet ble det omspark, og da gikk det ikke så bra for det hvite laget.
Verdt å merke seg på slike korte avspark er at det lett kan bli sparkemottaksinterference hvis en spiller på det mottakende laget er i posisjon til å ta ballen og blir forstyrret i forsøket. Det var det ikke her.

Her er det andre klippet, som er en punt. Klippet er gjengitt med tillatelse fra forbundet.



Her blir punten berørt av det mottakende laget, og dermed er det fri ball. En spiller på det sparkende laget får kontroll på ballen, og da er spillet dødt. Spillerne løper videre, men blir etter hvert avblåst. Neste spill er hvitt lags ball, 1&10 fra ca. B-33.
Her legger vi også merke til at en trener fra det grønne laget er godt utenfor sitt trenerområde og er i veien for en dommer. Dette er meget farlig da en dommer som løper med fokus på banen ikke alltid vil se denne personen. Dette er usportslig oppførsel for sidelinjeinterference og skal straffes med 15 yards.
Trenerområdet er 6 fot fra sidelinjen, og mellom 25-yardene. Lagområdet er deretter bak trenerområdet.

Dommerportrett

Navn: Anders Wallacher Haukås.
Alder: 34 år.
Spillererfaring: Ubesvart.
Begynte å dømme år: 2004.

Hva fikk deg til å begynne å dømme:

Da jeg kom til at jeg måtte gi meg som spiller hadde jeg fortsatt lyst å være en del av fotballmiljøet og bidra med det jeg kunne til fotballen i Bergen. På den tiden hadde vi også et godt dommermiljø i Bergen, med blant andre Atle Mølholm som nøt stor respekt, så det var veldig kjekt å bli en del av det miljøet.

Antall seniorfinaler nasjonalt:

Jeg ble tatt ut som sidedommer i finalen i 2010. Det var en veldig kjekk opplevelse. Det er alltid noe ekstra med finaler.

Høydepunkter i karrieren:

Det tror jeg må være da jeg kom meg opp på A-lisensnivå.

Andre «Memorable moments»:

Jeg har vært med på 3 juniorfinaler også, som var veldig kjekt. Jeg var også leder for DRU ett år og det var hyggelig å kunne bidra til en godt gjennomført sesong. Ellers er det jo mange små «moments» i løpet av en sesong som man kanskje ikke husker i detalj i ettertid, men som sammen gjør det å dømme fotball til en veldig kjekk opplevelse.

Oppnådde mål som du tidligere har satt deg:

Å oppnå A-lisens samt å bli tatt ut til en finale.

Mål du fortsatt har:

Akkurat nå er det å komme tilbake etter å ha hatt en pause i fjor. Det høres nok ut som en floskel, men målet er alltid å være en dommer de andre i crewet stoler på, og en spillere og trenere respekterer, selv om man ikke alltid er enige. Det er noe man alltid må jobbe med og aldri blir ferdig med. Jeg håper også å kunne bidra til å utvikle et nytt, stabilt dommermiljø i Bergen.

Noe annet du har lyst til å si:

Det blir nok det samme alle som har blitt intervjuet tidligere har svart: Jeg vil anbefale alle å bli dommer, gjerne etter endt spillerkarriere. Du vil bli del av et fantastisk miljø, du vil få mange utfordringer, men også mange gode kollegaer som støtter deg og hjelper deg å bli bedre. Og ikke minst; du vil få en mye større respekt for dommere, både i denne og andre idretter.

Jeg ba dere gjøre dere opp en mening ved å kun se på klippet én gang, og ikke bruke for lang tid. Dette for å simulere hvordan det vil være for en dommer. Men å ta en avgjørelse fra klipp 1 er svært vanskelig, vinkelen er jo helt feil sammenlignet med de to dommerne som faktisk står og ser nedover den nøytrale sonen. I klipp 2 ser vi i det minste nesten nedover den nøytrale sonen slik dommerne gjør. Dog er kameraet på den andre siden av situasjonen.

Før vi går gjennom hvert klipp vil jeg repetere de reglene som trengs for å ta en avgjørelse på disse klippene, og legge til et par detaljer som ikke ble nevnt forrige gang. Vil man lese regelteksten i detalj selv så finner man de i IFAF-R-7-1.

• Tjuvstart er når en spiller på det angripende laget før snappen beveger seg på en brå måte som ligner på at spillet starter. Dette inkluderer for eksempel en såkalt begrenset linjemann som har gått ned i 3- eller 4-punkts-stance og som løfter hånda fra bakken.
• Offside er når en spiller på det forsvarende laget enten er i den nøytrale sonen i det snappen går, eller hvis spilleren er i den nøytrale sonen før snappen og en offensiv linjemann som er truet av forsvarsspilleren beveger seg, eller hvis en forsvarsspiller før snappen har kommet helt forbi den nøytrale sonen.
  • Det er altså ikke et regelbrudd hvis en forsvarsspiller er i den nøytrale sonen før snappen uten at en angrepsspiller beveger seg.
  • Det er også begrensning på hvilke angrepsspillere som skal anses som truet av en forsvarsspiller i den nøytrale sonen:
    • Hvis forsvarsspilleren kommer inn i den nøytrale sonen rett ovenfor en offensiv linjemann så er den linjemannen og de to ved siden av definert som truet.
    • Hvis forsvarsspilleren kommer inn i den nøytrale sonen mellom to offensive linjemenn så er det de to linjemennene som er definert som truet.

What’s your call 1:

I skrivende stund har 40 stykker stemt, hvor 17 stykker mener tjuvstart og 23 stykker mener offside.

Beveger en angrepsspiller på seg på en brå måte før snappen? Ja, helt tydelig. Blant annet venstre guard A55.
Beveger en forsvarsspiller seg inn i den nøytrale sonen før snappen? Ja, selv om vinkelen ikke gir 100 % svar så kan vi med stor sikkerhet si at B82 gjør det, og han er i en posisjon til å true A55.
Så, hvis A55 går først så er det tjuvstart, men hvis B82 går først, kommer inn i den nøytrale sonen, og så beveger A55 seg som en reaksjon på det, så er det offside.

Selv med å stoppe og starte klippet er det nesten helt umulig å avgjøre hvem som beveger seg først, og enklere er det heller ikke på banen. Hva gjør man da?

Jo, kan man ikke avgjøre hvem som var først så skal det bedømmes som tjuvstart. Angrepsspillerene vet snapcounten, og det er det angripende laget sitt ansvar å stå stille til snappen går. Korrekt bedømmelse på klipp 1 er altså tjuvstart.

Whats your call 2:

I skrivende stund har 36 stykker stemt, hvor 9 stykker mener tjuvstart og 27 stykker mener offside.

Her er det tydelig at det er forsvarsspilleren som beveger seg først, og at han kommer inn i den nøytrale sonen før snappen. Men hvilke spillere er det som er definert som truet her? Jo, kun venstre guard! (Venstre receiver er også definert som linjespiller, men ikke som en begrenset linjespiller.) Det er kun begrensede linjespillere som er dekt av regelen om å være truet. Angrepsspilleren som beveger seg er ikke en linjemann, han er en (slot) back. Altså er det en tjuvstart siden backen beveger seg på en brå måte før snappen.
Korrekt bedømmelse på klipp 2 er også tjuvstart.

Seriestart!

Til helga starter den norske serien endelig! Dommerspalten ønsker velkommen forslag om temaer å skrive om, gjerne fra situasjoner i norske kamper.
Tar du bilder hvor dommere er med, og du vil dele dem med andre? Gjerne send dem, og de vil sannsynligvis komme i en dommerspalte.

What’s your call 1?

Reglene er i og for seg enkle. Det angripende laget har ikke lov til å gjøre brå bevegelser før snappen, da er det en tjuvstart («false start»). Og det forsvarende laget har ikke lov til å være i den nøytrale sonen når snappen starter, eller før snappen være i den nøytrale sonen slik at det truer en angrepsspiller som da beveger seg, da er det en offside.

Jaja, tenker du, det er jo enkelt, den som gjør noe ulovlig først skal straffes, men er det alltid like enkelt å avgjøre? Prøv deg på den nedenfor, med følgende utfordring: Se klippet bare én gang, og ikke bruk for lang tid på å ta en avgjørelse.



Klippet er gjengitt med tillatelse av forbundet.
[yop_poll id=»93″]

What’s your call 2?

Som nevnt i teksten ovenfor, hvis en angrepsspiller brått beveger seg før snappen, er det en tjuvstart, men hvis han eller hun var truet av en forsvarsspiller i den nøytrale sonen er det en offside. Hva så med denne, og igjen, se klippet bare én gang, og ikke bruk for lang tid på å ta en avgjørelse.



Klippet er gjengitt med tillatelse av forbundet.
[yop_poll id=»94″]

Smakebitene fra dommertesten

Spørsmålene repeteres, og besvares etter hvert spørsmål.

Spørsmål 1:
A 3&10 på B-35. Foroverpasningen blir brutt på B-5, og returnert helt til Lag As målsone. Rett før pasningen ble brutt ble A65 flagget for «hands to the face». Under returløpet flagges en trener på Lag B da hun kommer utenfor trenerområdet slik at sidedommeren må løpe rundt henne.

Svar: A65s regelbrudd er et personlig regelbrudd. Personlige regelbrudd (PER) av lag under et spill hvor det andre laget skårer en touchdown kan enten måles ut på ekstrapoengforsøket eller på det påfølgende avsparket. En trener som er utenfor området sitt og som hindrer en dommer (med eller uten kontakt) er et regelbrudd for usportslig oppførsel (SIU). Dette regelbruddet behandles som et dødballsregelbrudd, altså man tenker seg at det skjedde etter spillet. Straffen er 15 yards og kan også enten måles ut på ekstrapoengforsøket eller det påfølgende avsparket. Her er det da også veldig viktig rekkefølgen man spør trenerne om hvordan de vil måle ut straffene. Først må Lag B spørres hvor de vil ha straffen for det personlige regelbruddet utmålt, så må Lag A spørres om hvor de vil ha straffen for den usportslige oppførselen utmålt.
Neste spill:
Enten ekstrapoengforsøk fra A-3. Begge straffene på avsparket, som da fortsatt blir på 35.
Eller ekstrapoengforsøk fra A-1,5. PER nå, SIU på avsparket, som nå blir på 20.
Eller ekstrapoengforsøk fra A-18. SIU nå, og PER på avsparket, som da blir på 50.
Eller ekstrapoengforsøk fra A-16,5. Begge nå. Avsparket som normalt på 35.

Spørsmål 2:
A 1&10 på A-40. A80 stiller opp på scrimmagelinjen som en split end ca. 10 yards til høyre for tackle A75. Lag A kjører en sweep mot høyre. Ballfører A32 løper på utsiden av A80. A80 blokkerer B55 under livet og forfra (mellom «klokken 10-2»). Blokkeringen er innover mot punktet der ballen ble snappet fra. Ballfører var på A-42 ved tidspunktet for blokkeringen. Ballfører A32 tråkker på sidelinjen på A-46.

Svar: Ingen regelbrudd for ulovlig lav blokkering. Siden ballføreren tydelig har krysset den nøytrale sonen, kan en spiller som sto utenfor takleboksen blokke lavt tilbake mot ballens opprinnelige posisjon hvis det gjøres forfra, og ikke fra siden.
Neste spill: A 2&4 på A-46. 40 sekunders spillklokke som startet når spillet ble dødt, og kampklokka starter når ballen blir lagt på korrekt plass.

Spørsmål 3:
A 2&8 på A-17. A88 tar imot en lovlig foroverpasning på A-23, og avanserer til A-29 der han fomler. B42 gjenerobrer og avanserer til A-3 hvor han fomler i det han blir truffet. Ballen ruller så inn i pylonen. B92 ble flagget for blokkering under livet under B42s løp, og Lag A hadde to spillere i bevegelse ved snappen.

Svar: Her har vi regelbrudd av begge lag, og da er hovedregelen at straffene slår ut hverandre og forsøket spilles om igjen. Men i de tilfellene hvor det laget som sist hadde ballen ikke gjorde regelbrudd før de fikk ballen siste gang («clean hands»), kan de velge å avslå at straffene slår ut hverandre, og avslå straffen for det andre lagets regelbrudd mot at de måler ut straff for sitt eget regelbrudd. I de aller fleste tilfeller vil de det, men ikke her! Om Lag B velger dette velger nemlig Lag A å avslå straffen for Lag Bs regelbrudd, og da vil resultatet av spillet stå, som er en touchback til Lag A. Lag B velger derfor at straffene skal slå hverandre ut. Et omspill er bedre enn en touchback for Lag A.
Neste spill: A 2&8 på A-17. 25 sekunders spillklokke som starter når hoveddommeren blåser klart for spill, og kampklokka starter også da.

Spørsmål 4:
7-mannscrew. En pasningsmottaker er i bevegelse før snappen. Ved snappen er han omtrent bak eller litt utenfor tight end-en. Det er også en annen mottakere godt utenfor tight end-en på den siden. Hvem sin nøkkel er backen som er i bevegelse?

1. Alltid bakdommeren.
2. Alltid dypdommeren på den siden pasningsmottakeren er ved snappen.
3. Alltid vingdommeren på den siden pasningsmottakeren er ved snappen.
4. Bakdommeren bestemmer.

Svar: Alternativ A. Før hver snapp vil vingene og de dype dommerne identifisere nøklene sine, det vil si de pasningsmottakerne på det angripende laget som de skal passe på ved starten av spillet. Reglene for dette varierer med hvor mange dommere det er. I dette tilfellet er spilleren i bevegelse bakdommeren sin nøkkel.

Aller først: Har DU lyst til at dommerspalten skal ta opp noe spesielt? Det være seg regler, spesielle situasjoner eller noe annet som er relatert til fotball og dømming. I så fall er du velkommen til å komme med forslag!
Når den norske serien nå snart sparkes i gang vil det kanskje bli situasjoner som man kan ta opp her.

Dommerrelaterte temaer:

8 dommere på banen samtidig

De beste college-conferences bruker nå 8 dommere. Dette har vært mulig i IFAF noen år også, men ikke så mye i bruk. Ikke har man nok ressurser (dommere og økonomi) til at dette blir vanlig her i Norge med det første heller, men vi skal ikke se bort i fra at dette prøves ut i for eksempel sluttspillet.

Den åttende dommeren kalles senterdommer («centre judge») og står i det offensive bakfeltet tvers over posisjonen til hoveddommeren (på samme sted som umpiren i NFL). Et ekstra par øyne til å følge med det som skjer rundt scrimmagelinjen er til god hjelp for umpiren og hoveddommeren. Det er tross alt der de fleste spillerne er, og hvor mesteparten av action’en skjer under et forsøk. I tillegg vil senterdommeren hjelpe til med å spotte ballen klar til neste forsøk, måle ut straffer og ballhåndtering. Alt i alt skal dette gi en mer effektiv administrasjon av kampen.

Nytt av året er at om man er 6 eller 7 dommere, kan man ofre en av de dype dommerne, og sette ham/hun som en senterdommer i stedet.

Videogjennomgang under kampen («Instant replay»)

I Norge har regelen om videogjennomgang under kampen vært ignorert da den har vært den samme som i USA, og egentlig ikke mulig å få til i praksis. IFAF har nå sin egen versjon som er lettere å bruke i praksis, og regelen er nå mulig i Norge. Dog forventes det ikke at den kommer til å bli brukt med det første. Ingen klubber har nok utstyr som kreves til å få det til under kampen, og i tillegg må DRU utdanne og sette opp godkjente videodommere.

Men en gang i framtiden er vi kanskje der at det kan brukes nå og da. Eventuelt kan man begynne å prøve det ut på ei helg hvor det er få kamper, og hvor flere kan stille opp for å få nødvendig utstyr på plass. NM-finalen kanskje?

Annet småplukk fra dommerverden

Siden ingen norske klubblag deltar i internasjonale turneringer blir det svært lite med internasjonale kamper på norske dommere. Og når NEFL spiller kampene sine velger man å bruke kun dommere fra hjemmelagets land.
Dog er det U19-EM i Danmark i sommer, og det er håp om at Norge skal sende 2-3 dommere dit. Og Norge skal også delta i juniornordisk igjen, og det betyr nok at 2-3 norske dommere får dømt der på høsten.

Få treningskamper mellom lag betyr også at kun et fåtall av dommerne får «banket rust» før serien starter. Synd, siden man trenger en kamp for å komme skikkelig i gang når det er flere måneder siden sist.

Den nye teknikkboken har akkurat kommet. Den inneholder noen forandringer, men siden den kom såpass seint antar jeg at vi kommer til å bruke den gamle i år, med unntak av muligens Eliteserien og 1. div. herrer. Ikke så mye andre enn dommere vil merke, men tidtakeransvaret for kampklokka under en kamp har skiftet dommer. Det betyr at under kamper hvor det ikke er synlig kampklokke må trenere/spillere henvende seg til en annen dommer enn før.

Når denne spalten publiseres er det siste innspurt i omtestperioden for den teoretiske prøven. Det er alltids noen som ikke skårer høyt nok på første forsøk, men høyt nok til at de kan få omtest. Hva man presterer på denne teoritesten vil være avgjørende for hvilket lisensnivå en dommer får, og da også hvor stort kamphonoraret blir. At omtestperioden ennå ikke er over er også grunnen til at svarene på de spørsmålene leserne fikk en smakebit på forrige gang ikke kommer i dag.

Lyst til å lese deg opp på tidligere spalter? Du finner en oversikt her!

Også i år var det en gjestekursholder fra USA. Alex Kemp var her for andre gang. Første gang i 2012, da med fokus på hoveddommere siden han den gang var hoveddommer i BIG10. I mellomtiden har Alex blitt NFL-dommer, og i NFL er han sidedommer (som var hans opprinnelige posisjon da han begynte i college). Dermed var årets seminar fokusert mye på de dype dommerne.

Utdrag fra årets A/B-prøve kommer etter bildene. Svarene kommer senere.

UTDRAG FRA ÅRETS A/B-prøve

Spørsmål 1:
A 3&10 på B-35. Foroverpasningen blir brutt på B-5, og returnert helt til Lag As målsone. Rett før pasningen ble brutt ble A65 flagget for «hands to the face». Under returløpet flagges en trener på Lag B da hun kommer utenfor trenerområdet slik at sidedommeren må løpe rundt henne.

Spørsmål 2:
A 1&10 på A-40. A80 stiller opp på scrimmagelinjen som en split end ca. 10 yards til høyre for tackle A75. Lag A kjører en sweep mot høyre. Ballfører A32 løper på utsiden av A80. A80 blokkerer B55 under livet og forfra (mellom «klokken 10-2»). Blokkeringen er innover mot punktet der ballen ble snappet fra. Ballfører var på A-42 ved tidspunktet for blokkeringen. Ballfører A32 tråkker på sidelinjen på A-46.

Spørsmål 3:
A 2&8 på A-17. A88 tar imot en lovlig foroverpasning på A-23, og avanserer til A-29 der han fomler. B42 gjenerobrer og avanserer til A-3 hvor han fomler i det han blir truffet. Ballen ruller så inn i pylonen. B92 ble flagget for blokkering under livet under B42s løp, og Lag A hadde to spillere i bevegelse ved snappen.

Spørsmål 4:
7-mannscrew. En pasningsmottaker er i bevegelse før snappen. Ved snappen er han omtrent bak eller litt utenfor tight end-en. Det er også en annen mottakere godt utenfor tight end-en på den siden. Hvem sin nøkkel er backen som er i bevegelse?

1. Alltid bakdommeren.
2. Alltid dypdommeren på den siden pasningsmottakeren er ved snappen.
3. Alltid vingdommeren på den siden pasningsmottakeren er ved snappen.
4. Bakdommeren bestemmer.

Spørsmålene gjentas fra forrige gang, og svarene er skrevet under hvert spørsmål.

Quiz 1:

A 4&7 @ B-12. Det er seint i kampen og Lag A ligger under med mer enn 3 poeng så de velger å gå for det. QBen får god beskyttelse i «pocketen» og står og leter etter en ledig mottaker. Ingen mottakere er ledige blant annet fordi receiver A80 blir holdt av en forsvarsspiller. Holdingen starter på B-10 og varer til B-7. A80 kommer seg løs og er ledig for å ta i mot en pasning på B-3.
a) QBen velger å ikke kaste ballen og blir «sacket» på B-16.
b) QBen kaster ballen mot A80. Ballen lander i bakken på B-5 urørt av noen spillere.
c) QBen kaster ballen, men ballen sneier bort i hånda til en forsvarsspiller på B-13. A80 må da komme mot ballen, men blir kontaktet av en forsvarsspiller som ikke bryr seg om ballen på B-5, og denne kontakten gjør at A80 ikke klarer å ta ballen før den lander i bakken.

Man skulle kanskje tro at resultatet på a) og b) (og c)) burde bli det samme, men det blir det ikke! Det er nemlig viktig om en framoverpasning krysser den nøytrale sonen eller ikke. I a) er det ingen framoverpasning. I b) har vi en framoverpasning som krysser den nøytrale sonen. I c) har vi IKKE en framoverpasning som krysser den nøytrale sonen. Dette høres kanskje merkelig ut, men definisjonen av at en pasning krysser den nøytrale sonen er at pasningen er uberørt før den berører noe forbi den nøytrale sonen. Dermed har vi faktisk i c) IKKE en framoverpasning som krysser den nøytrale sonen, selv om ballen tydelig lander forbi den nøytrale sonen.
Om en framoverpasning krysser den nøytrale sonen eller ikke har stor innvirkning på straffen for defensiv holding her.
Hvis pasningen krysser den nøytrale sonen inkluderer straffen automatisk første forsøk. Dette gjelder hvis regelbruddet også skjer forbi den nøytrale sonen, og ballen ikke er blitt berørt ennå.
Hvis pasningen ikke krysser den nøytrale sonen er det ikke automatisk nytt første forsøk.
I tillegg forsvinner reglene om pasningsinterferens så snart pasningen er berørt.

a) Neste spill: A 4&1 @ B-6. Regelbrudd for defensiv holding, men som ikke gir automatisk nytt første forsøk.
Straffen på 10 yards skal måles ut fra forrige punkt, men siden det er mindre enn 20 yards til mållinja skal straffen kun måles ut halve distansen til mållinja. Ergo legges ballen ned på B-6, og da er ikke ballen forbi linjen som må nås («line to gain»).

b) Neste spill: A 1&M @ B-6. Regelbrudd for defensiv holding som gir automatisk nytt første forsøk.
Straffen på 10 yards skal måles ut fra forrige punkt, og det blir halve distansen til mållinja. Ergo legges ballen ned på B-6. Her er alle kravene for automatisk nytt første forsøk oppfylte.

c) Neste spill: A 4&1 @ B-6. Regelbrudd for defensiv holding, men som ikke gir automatisk nytt første forsøk. Det er heller ikke pasningsinterferens siden ballen ikke var uberørt når kontakten oppsto. Kontakten er dermed lovlig (så fremt det ikke var et annet type regelbrudd).

Quiz 2:

A 2&15 @ A-40. QBen får god beskyttelse i «pocketen» og står og leter etter en ledig mottaker. Ingen forsvarsspillere klarer å true QBen med en «sack», men QBen finner heller ingen ledige mottakere. Etter en liten stund kaster QBen ballen langt utover sidelinja. QBen var fortsatt i «pocketen» og ingen var i nærheten til å takle ham.

Neste spill: A 3&15 @ A-40. Ingen regelbrudd. Ufullstendig pasning.
Forsettelig bortkasting («Intentional grounding») er et regelbrudd som kan begås når QBen holder på å bli sacket, altså at QBen kaster bort ballen for å unngå sacken. I dette eksempelet er ikke QBen truet, og da har han full rett til å bare kaste bort ballen, og kaste bort et forsøk.
Er QBen truet må han som kjent enten kaste ballen i nærheten av en lovlig mottaker, eller komme seg utenfor takleboksen og kaste ballen forbi den nøytrale sonen, for å unngå regelbrudd.

Quiz 3:

A 4&3 @ B-25. Det er seint i kampen og Lag A ligger under med mer enn 3 poeng så de velger å gå for det. QBen står i «pocketen» og speider etter en ledig mottaker, men finner ingen. Han begynner derfor å løpe med ballen mens han fortsatt speider etter en ledig mottaker. QBen har ikke kontroll på hvor han er og kaster ballen til en ledig mottaker i målsonen som tar i mot ballen. Da QBen kastet ballen var han på
a) B-15.
b) B-18.

I begge tilfellene er det en ulovlig framoverpasning siden den kastes forbi den nøytrale sonen. Straffen for en slik ulovlig framoverpasning er 5 yards fra regelbruddspunktet og tap av forsøk («loss of down»). Tap av forsøk betyr tap av retten til å gjenta forsøket.

a) Neste spill: A 1&10 @ B-20.

Etter straffen på 5 yards fra regelbruddspunktet (B-15) er ballen på B-20, men da er ballen fortsatt forbi linjen som må nås («line to gain») slik at Lag A har oppnådd nytt første forsøk.

b) Neste spill: B 1&10 @ B-23.

Etter straffen på 5 yards fra regelbruddspunktet (B-18) er ballen på B-23, men da er ballen fortsatt IKKE forbi linjen som må nås («line to gain») slik at Lag A IKKE har oppnådd nytt første forsøk. Og siden det var fjerde forsøk som ikke skal gjentas går ballen over til Lag B.