Olavs Menn sin CB er i Bergen i noen dager og lurer på muligheten for å ta en økt med dere

Meldingen tikker inn på vår facebookside kl 10.07 Lørdag 8.april. Avsender er Uno Brevik Olsen som skal tilbringe noen dager av påskeuken på rett side av fjellet, men som likevel kan tenke seg litt aktivitet.  Det blir ingen trening på Uno denne gangen. To dager tidligere har trenerne permittert utøverne og gitt troppen en velfortjent friuke. Restitusjon er viktig for slitne muskler på vei mot en ny sesong.

Kommunikasjonen kunne stoppet der, hadde det ikke vært fordi at meldingen var så utrolig hyggelig at jeg takket for kontakten. Det ble sendt noen meldinger mellom Hordaland og Østfold og en ide begynte å ta form:  Kunne vi gjøre noe mere ut av dette?

Idretten er ikke større enn at vi må stå sammen og stille opp for hverandre. En utøver i Div 2 kan få prøve seg for en klubb på et høyere nivå og måle avstanden. En elitespiller er kanskje jevnlig i et område der det trenes på lavere nivå, og han kan være en ressurs på treningsfeltet. En erfaren linjemann jeg kjenner er opprinnelig fra Ålesund og bruker en del tid der (Hører du Edwin?).

Argumentet som taler imot ideen om hospitering er selvfølgelig risikoen for at  klubbene rekrutterer utøvere fra naboen, hvilket ikke er greit.  Derfor foreslåes to enkle regler:

1. Utøvere må hospitere i klubber som spiller i en annen divisjon enn deres egen. Om de er konkurrenter i samme del av divisjonssystemet kan hospitering kun skje via forespørsel i offseason.

2. Det må være 90 minutters reise hver vei for at hospitering gjelder. Vi antar at 3 timers reisetid til trening er for lenge til at oppholdet frister som en  permanent løsning. Det betyr også at utøvere fra f.eks 1814s, Falcons og Starfighters ikke kan hospitere hos hverandre. Det samme gjelder Seahawks/Storm, Olavs Menn/Kings, og følgelig kan heller ikke Trolls utøvere være på “reise” til sin egen midlertidige bane på Frogner. Som Vestlending har jeg ikke helt oversikten på reisetid mellom klubbene ellers østpå, men dere ser tegningen.

   Om tanken er å bytte klubb, så er det utenfor hva denne artikkelen handler om. Overganger handler om åpenhet til egen organisasjon og formaliteter reguleres i tråd med reglene fastsatt i KR.

Dette er hva vi ser for oss slik at hospitering kan foregå på en ryddig måte og erfaringen kan utveksles i football-Norge.  Som en start har Olavs Menn og Åsane Seahawks alt godkjent en slik forsøksordning, nå ber vi andre klubber som tenner på ideen om å melde seg på. Dette kan gjøres i kommentarfeltet og så oppsummerer vi hvem som er med senere.

Vi minner om  at det er Sportslig leder eller Styrets leder som har fullmakt til godkjenne en avtale om hospitering slik den er beskrevet over. Det blir spennende å se hvem som tenner på ideen, og hvem velger å stenge for en slik utveksling

Med sportslig hilsen fra Uno og Trygve

Pengene!
Etter tre skeptiske artikler er det tid for å presentere noe som fungerer. I postene under finnes det flere muligheter til å få penger inn i kassen. Noen av de kan til og med leveres med garanti  

Verktøyet du trenger du for å få oversikt over de økonomiske mulighetene er følgende:

• En kalender
• En merkepenn

Grovt oppdelt er støtteordninger fordelt via offentlige støtteordninger, NIF, og private aktører.

KOMMUNENE:

Kommunene tilbyr ulike ordninger for idrett, men det er store variasjoner fra sted til sted. Det som ikke er en lovpålagt ytelse er avhengig av kommuneøkonomi og det sittende kommunestyrets prioriteringer.

Eksempler på hva kommuner Norge støtter idrettslag med:

• Barne og Ungdomsmidler
• Talentutviklingsmidler
• Toppsatsing, nasjonalt eller internasjonalt
• Refusjon ved husleie, dvs leie av innendørshaller, og mulig gressbaner der dette er aktuellt

Ta derfor kontakt med din kommune for å høre hva de kan hjelpe med!

PRIVATE AKTØRER, STIFTELSER OG LEGATER:

Din lokale bank har noen penger de må kvitte seg med. Godt mulig forsikringsselskapet og kraftleverandøren også har det. Og andre store aktører i området. Det er en del av bedriftens vedtekter, og med jevne mellomrom vurderes søknader som kommer inn til allmennyttige formål. 

Start med å lete på nettsidene deres om hva de skriver om samfunnsansvar og noter ned søknadsfristene.

Merk at de aller fleste ikke gir støtte til reiser eller ordinær drift, men ønsker å bidra til nye tiltak i de geografiske strøk de anser som deres kjerneområde. Ofte vektlegges noen verdier høyere enn andre. Det kan for eksempel være: “Positivitet, Inkludering, Barne og Ungdomsarbeid og Nærmiljøtiltak”. De fleste klubbene innen amerikansk fotball kan trygt krysse av på alle disse i en søkeprosess.

Det er og fullt mulig å søke på samme prosjekt hos flere aktører. Får du gjennomslag hos mer enn en, dobles også midlene. Banker og forsikringsselskap kan økonomi. Og uten at jeg har noen dokumentasjon for påstanden, tror jeg at det kan være smart å be om et delbeløp dersom de i søknaden ønsker å se tiltakets budsjett.

Om det for eksempel søkes om midler til beskyttelsesutstyr for oppstart av aktivitet for en U15 gruppe og det søkes om 20 sett kan dette utgjøre ca 40 000 i oppstartsmidler.  En søknad der 10 000 dekkes av den nye gruppens kontingenter, 10 000 av klubbens egenandel og 20 000 via støtte, høres helt klart mer spiselig ut enn en henvendelse der 100% av utgiftene tilfaller den aktuelle bedriften.

Husk også at utgiftene til innkjøpet kan minskes ytterligere da både momskompensasjon og støtte til utstyrsmidler igjen reduserer de faktiske utgifter. Mer informasjon om dette kommer senere i artikkelen.  

Eksempler på private aktører:

Gjensidigestiftelsen: Norges største stiftelse. Donerte 500 millioner kroner i 2016 til ulike tiltak. Deres motto er: “Et sunnere, tryggere og mer aktivt Norge”
Les mer her: http://www.gjensidigestiftelsen.no/

Sparebankstiftelsen: Stiftelsen eier rundt 10% av aksjene i DNB og det er her pengene hentes fra. Siden oppstarten i 2002 har stiftelsen delt ut ca. 4 milliarder kroner b.l.a innen idrett. Og her skriver de:

Vi vil støtte prosjekter som skaper gode møteplasser i nærmiljøet, med mål om å øke det lokale samholdet. Vi støtter også prosjekter som legger til rette for økt fysisk aktivitet blant barn og unge.

For klubber i nord: SNN-fondet er Sparebanken Nord. De har også idrett som et av sine satsningsfelt. Du kan søke støtte med opp til 50% av prosjektets utgifter.
Les mer her: http://snnsamfunn.no/snn-fondet/om-snn-fondet

Vestlendingene har sin egen versjon av det samme. Sparebanken Vest har søknadsfrist 1.mars hvert år, og informasjonen finner du her: https://www.spv.no/om-oss/lokalt-engasjement/allmennyttige-midler

Veien går videre til Sparebanken Møre, Midt Norge, Sør, Øst osv. osv. Det finnes i tillegg en hel rekke lokale sparebanker som ønsker å støtte sitt nærmiljø, som Fana Sparebank som holder til i … ja, Fana. Det er bare å begynne å lete

Würthfondet: Deler ut gaver to ganger i året til idrett, motorsport og kultur. Summene varierer fra 2 til 20 000 kr og hovedfokus er på nærmiljøet. Les mer på https://www.wuerth.no/wurth/om-oss/wrthfondet/


Legater:

Her er legatboken/siden et nyttig verktøy. Mange av disse legatene ble startet lenge før vår tid; både språk og prioriteringer bærer preg av tiden som har gått. Mange legater er små, og styres fra et støvete advokatkontor der en aldrende forretningsfører forvalter fondet på fjerde generasjon.

De færreste har med i vedtektene at idrett er en prioritet, men det er mulig å finne legater som støtter “God folkehelse”, eller “En sunn sjel i et sunt legeme.” Nå, 100 år etter dette ble definert i vedtektene, kan idrett klart knyttes opp mot giverens opprinnelige ønske.

Mange legater er også svært lokale, og kan være øremerket en landsdel, eller en kommune. Befinner ditt idrettslag seg i rett region øker brått sjansen for positiv tilbakemelding.

Major og Advokat Eivind Eckbos Legat er et legat som støtter idrett. Det ble opprettet i 1923, og i 2016 delte de ut nær 9.5 millioner til ulike tiltak. Mer info om søkeprosessen finnes her: https://www.eckbos-legat.no/Soeke-om-stoette

For å bla, lete og studere de ulike viderverdigheter i legatenes verden kan du jobbe deg gjennom databasen her, men trekk en kopp kaffe først, og sett av tid: http://www.legatsiden.no/index.htm

LNU

Dette er en paraplyorganisasjon for Norges Barne og Ungdomsorganisasjoner. For idrettslag som trenger ekstra støtte til arbeid med inkludering og mangfold bør LNU sin støtteordning sjekkes ut. Her kan det søkes om inntil 75 000 kr for aktuelle prosjekter som setter fokus på mangfold, holdninger og deltakelse. Prosjektene skal utvikles og gjennomføres i samarbeid med barn og unge. Søknadsfrist er hvert år 1 juni. Les mer om støtteordningen her: http://www.lnu.no/stotteordnin…/lnu-mangfold-og-inkludering/

NIF OG NORSK TIPPING:

Det er en grunn til at oddsen i Norsk tipping er lavere enn hos private aktører. Årsaken til det finner du under!

Lokale Aktivitetsmidler (LA-Midler)
Dette er støtte til idrettslag som har aktive medlemmer i alderen 6-19 år. Midlene fordeles fra NIF til de enkelte Idrettsråd som så behandler idrettslagets søknad. Målet er å stimulere til økt aktivitet blant unge, og klubber som er registrert som Rene Idrettslag blir bedt om å opplyse om dette. Søknadsfrist er en gang i året, og forutsetter at idrettslagene har meldt inn sine medlemstall fra året før.
I 2016 ble det delt ut i overkant av 315 millioner kroner.  
Mer om ordningen finnes her:
https://www.idrettsforbundet.no/klubbguiden/stotteordninger/lokale-aktivitetsmidler-lam/

Utstyrsrefusjon:
Dette er spillemidler som kommer til NIF via Norsk Tipping og som brukes til å dekke inn utgifter idrettslag har hatt til innkjøp av nytt utstyr. Det er det enkelte særforbund, i vårt tilfelle NAIF, som har utarbeidet regler for hva som godkjennes for refusjon.
For amerikansk fotball er dette:

• Tacklebager
• Målstenger med padding
• Lagspakker med sikkerhetsutstyr til Amerikansk fotball

En “lagpakke” er i dette tilfellet hjelm og pads kjøpt inn i sett, og det må komme frem av dokumentasjonen. Om støtten er 40% vil det klart lønne seg å bestille begge deler da skulderbeskyttelsen nesten er gratis etter refusjon er utbetalt.
Det ligger ca. 30 millioner i potten, og refusjon kan variere ut fra antallet søkere.  
Søknadsfrist er høst/tidlig vinter og alle idrettslag får dette på mail. Søknad sendes via sportsadmin, det kan være litt kronglete, så en veilederen finnes her:
https://itinfo.nif.no/Spillemidler_til_utstyr#For_klubb

Inkluderingsmidler:
Idrettsrådet får overført midler fra NIF øremerket inkludering. Dette kan være unge flyktninger, asylsøkere eller barn og ungdom i familier med lav betalingsevne. Det antas at 92.000 barn og unge lever under fattigdomsgrensen i Norge. Dette er ungdom som også skal inkluderes i idrett. Her har idrettslagene et ansvar for å tilrettelegge for aktivitet, men også her har vi støttespillere. Ta kontakt med Idrettsrådet i ditt fylke for råd om veien videre. Hver søknad behandles individuelt.

Extrastiftelsen:
Mer Norsk Tipping. Dette er midler som kommer fra spillet Ekstra og som fordeles av stiftelsen som består av bl.a. Kreftforeningen, Blindeforbundet og Nasjonalforeningen for Folkehelse. De er opptatt av frivillighet og helse, og idrett kan knyttes opp til begge disse kriteriene.
Mer informasjon finner du her: https://www.extrastiftelsen.no/

Grasrotmidler:
Dette er jobben du gjør én gang og får betalt for tre ganger i året inntil kulturdepartementet eventuelt velger å legge ned ordningen en gang i fremtiden. Grasrotandelen oppsto egentlig som erstatning for tapte inntekter da 20.000 spilleautomater ble forbudt tilbake i 2003. Kort fortalt kan tipperen selv velge hvem som får 5% av innsatsen uten at en eventuell premie påvirkes. Velger spilleren ditt idrettslag blir det en femmer for hver hundrelapp som brukes på Oddsen, Tippekupongen, Lotto og Vikinglotto. Hestespill er ikke en del av ordningen.

For et idrettslag som ikke har knyttet seg til Grasrotandelen bør det være grei skuring å samle en 60-70 glade givere som en start. Utbetaling kommer tre ganger i året (første uken i Januar, Mai og September)  og det er ingen føringer på hvordan pengene kan brukes.

Og best av alt: Det er ca 2 millioner personlige spillerkort registrert i Norsk Tipping, og nesten halvparten av disse har ikke knyttet tippekortet sitt til en organisasjon. Her er det muligheter!

For å komme i gang følger Idrettslaget denne linken: https://www.norsk-tipping.no/grasrotandelen/for-lag-og-foreninger

Og er du en tipper som vil støtte ditt lag følger du denne linken:
https://www.norsk-tipping.no/grasrotandelen

Momskompensasjon:
Dette er gratis penger som kun trenger et godkjent regnskap fra årsmøtet før du søker. Moms i seg selv er innviklet, varer og tjenester er pålagt 25 %, MVA, mat og drikke er 15%, kino, overnattinger er 10%. Ordningen om Momskompensasjon er derimot forenklet. Idrettslaget søker på hele beløpet de omsetter for, men utbetaling er redusert til max 7%.

NIF skriver:

“Ved utregning av momskompensasjonen benyttes en beregningsmodell der maksimal kompensasjon vil være basert på 35% av totale driftskostnader korrigert for evt. fradrag multiplisert med en faktor på 0,2. Dvs. at maksimal kompensasjonsbeløp er 7% av søkergrunnlaget (ref. forskriftens § 10). Beregningsmodellen som benyttes for utregning av kompensasjon tar hensyn til at en del av driftskostnadene ikke er mva-belagt (bl.a. lønnskostnader).”

Forstå det den som kan. Uansett, potten som settes av til momskompensasjon deles på antall godkjente søkere. Er ditt lag medlem i NIF og har et regnskap fra forrige år som er godkjent av revisor er du med i løpet. De 7% må dere regne med blir redusert til 5-6%, men det er OK. Med en million i omsetning kan dere da få 50-70.000 inn på konto i desember. Og hva annet kan et idrettslag ønske seg til jul ?

Søknadsfristen er 15.august

Post-3 midler:  
Kulturdepartementet, som også er departementet for idrett tildeler hvert år midler til Norges 54 ulike særforbund. Pengene skal sikre at en andel av spillemidlene til NIF går direkte til aktivitetstiltak for barn, ungdom og breddeidrett slik at flere rekrutteres til aktivitet i idrettsbevegelsen. Målet er definert slik:

1. Bidra til et godt tilbud til barn (6-12 år) i den frivillige, medlemsbaserte idretten.
2. Bidra til et godt tilbud for ungdom (13-19 år) i den frivillige, medlemsbaserte idretten.
3. Bidra til gode rammebetingelser for de lokale idrettslagene.

Det er en hovedprioritering å styrke satsingen på ungdomsidrett. I Idrettspolitisk dokument 2015-2019 er det en klar politisk føring å iverksette tiltak for å begrense frafallet i ungdomsgruppen. Videre heter det:

Departementet forutsetter at norsk idrett prioriterer oppfølging av disse føringene i 2017. Midlene på post 3 skal bidra til lokale aktivitetstilbud for målgruppene. Særforbundene skal sette i gang tiltak som utvikler og understøtter lagenes aktivitetstilbud. Tiltak for å bedre kjønnsbalansen blant medlemmer og aktive bør prioriteres. Det bør også prioriteres tiltak rettet mot utøvere med nedsatt funksjonsevne.

Slik vi forstår det ut fra Norges Idrettsforbunds årsmelding er NAIF sin andel i 2017 rundt 1,8 millioner kroner. Nå er det flere idretter enn amerikansk fotball som organiseres gjennom NAIF; den klart største aktiviteten finner vi i Cheerleading og Cheerdans.

Klubber som ønsker hjelp med sin ungdomssatsing kan ta kontakt med særforbundet og høre hva de kan bidra med, basert på retningslinjene over.

Idrettsskoler
Alle idrettslag tilknyttet NIF kan søke opp oppstartsstøtte til Idrettsskole. Prosjektet kan være en del av rekrutteringen til klubbens ungdomslag. Aktiviteten kan avholdes i idrettslagets vanlige treningstider, eller i samarbeid med f.eks en skole. Det siste er jo genialt – å få betalt for å ha amerikansk fotball som fast aktivitet på skoler i nærmiljøet.

Støtten ligger på mellom 11 og 16.000 beroende på antall deltagere. Merk at deltakerne må introduseres for minst 2 idretter, men vektleggingen behøver ikke være likt fordelt.
Idrettslaget kan ta samme kontingent av utøvere på idrettskolen som er fastsatt på organisasjonens årsmøte.

Mer info her: https://www.idrettsforbundet.no/tema/ungdomsidrett/idrettsskoler-for-ungdom/

UNDER KAMPENE:

Billettsalg:
Min klubb tar inngangspenger på seniorkamper. Jeg står ofte selv i billettluken og har observert tilskuere rygge ut av området og stille seg på andre siden av banen av spare-hensyn. De kan ta seg en bolle. Her får de 3 timers action for en femtilapp. Bussen til sentrum koster seksti, og turen tar 15 minutter. På gode dager får vi dekket inn utgiftene til dommere og medic. Det er penger å ta med.

Kiosk:
Det er idrettslag i vår idrett som kan dra inn 10 000-15.000 på en kamp i Norge. Det er to årsaker til det: De har vært flink til å skape et engasjement rundt kampene, og de har jobbet godt med sponsorer som gjør at kiosken stort sett ikke har utgifter. Slikt blir det overskudd av, og hjelpemannskapene rundt kampene får ikke alltid den oppmerksomhet de fortjener. Så altfor ofte er det de samme ansiktene som står der kamp etter kamp, bidrar til at økonomien går rundt og sørger for at de øvrige tilskuerne kan meske seg med kalde og varme fristelser. Og det er godt jobbet!

Bama er en nyttig aktør for idrettslag. De refunderer 60% av prisen på frukt, grønt, Bendit-produkter og juce. Fruktsalat med yoghurt selger bra på varme dager, og med 60 kick-back kan juce selges med god fortjeneste til samme pris som i vanlig butikk. Mer om Bama avtalen finnes her: http://www.eatmovesleep.no/idrettsfrukt/

Merk at de fleste butikker også godtar retur av tørrvarer og brus/juce, faren for å «brenne inne» med usolgte produkter begrenser seg til fersk og kjølevarer p.g.a. mattilsynets strenge krav til oppbevaring.

Sluttord:

Dette er den siste av fire artikler om klubbøkonomi. Håper deler av dette kan brukes slik at ditt idrettslag får en bedre økonomisk hverdag, for aktivitet koster, det er en utfordring for oss alle.

Et kort tilbakeblikk:

Sponsorer er det vi alle drømmer om, men trenger dette å være den store aktøren som ikke vet hvor han skal gjøre av pengene? Små aktører kan også utgjøre store forskjeller: Jakten på pengene del 1 av 4

Dugnad er svært viktig for den sportslige satsingen, om medlemmene ønsker å bidra til at denne gjennomføres. Artikkelen om fallgruvene rundt dugnadsarbeidet er tilgjengelig her: Jakten på pengene del 2 av 4

Salg er også en fantastisk kilde til inntekter, OM det finnes et marked for produktet. Om ikke kan pengene fort bli låst opp i et varelager klubben ikke blir kvitt. Noen av de fellene kan du lese mer om her: Jakten på pengene del 3 av 4

Er det noe som savnes?
Har du tips og råd som ikke er med i artikkelserien?
Bidra gjerne i kommentarfeltet slik at vår felles økonomiske hverdag kan bli bedre! Det er avgjørende for at de sportslige resultatene kan utvikles, nasjonalt som internasjonalt

Fair Play?

I år 67 deltok den romerske keiser Nero i antikkens OL. Han kjørte hestespann. Selv om han falt av og nær ble trampet ihel ble han dømt først i mål. Neros fryktbaserte ledelse påvirket dommeren og taperen kunne juble over sin nyvunne olivenkvist.
Historiene om juks er mange og fargerike: Maratonløpere under en presenning på et lasteplan, boksere med jernbeslag i hanskene, Tour de France ryttere observert på toget til Paris, sabotasje på utstyr, noen ganger overfall på motstanderen dager før konkurranse.

I dopingens spede barndom styrket utøvere seg på en blanding av konjakk og strykin før og under tevlingene. Senere skulle metodene bli langt verre, de som har vært med lenge nok forveksler fremdeles Frankenstein med Øst-tyske kvinnelige kulestøtere. Begge parter ble skapt i laboratoriet.

I amerikansk fotball, både hjemme og ute, har vi hatt vår del av utøvere som har blitt fristet av snarveien til prestasjoner, og det i så stor grad at vi kommer dårlig ut på statistikkene. I tillegg har vi noen som ikke jukset, men som hadde manglende kunnskap om regelverket.
Som en liten idrett i mengden av aktivitetstilbud er det langt fra noen fordel å lede på negativ statistikk. Den premieres kun med sunn skepsis fra foreldre og manglende rekruttering i junior programmet.

Ren trening. Like muligheter.

Visjonen over tilhører Antidoping Norge (ADNO), vår vaktbikkje og samarbeidspartner arbeider uavhengig fra både Norges Idrettsforbund og øvrige myndigheter. De jobber ikke bare for ren idrett, men også for et samfunn uten doping og prestasjonsfremmende midler.

Det siste er særdeles viktig: Det er enkelt å ta avstand fra dopdealeren som selger rus i mørke bakgater til de få ulykkelige. Mindre fokus har det vært på selgeren som tilbyr skjønnhet og en snarvei til de mange. Hvilken 16 åring vil ikke raskt bedre sine atletiske ferdigheter, få litt mere muskelmasse, og en stram og attraktiv kropp som er konkurransedyktig opp mot de kulørte magasiners motebilde?

Markedet er altså enormt, og selgeren selv vandrer ofte glad rundt i idrettsmiljø, i klubbene, på treningssentrene og i vennegjengen. Og gjør han ikke det, så er også han på nett.

Et søk på “Legal Anabolic Steroids” ga 12 800 000 treff på 0,47 sekunder. Over 12,8 mill. treff !  Ordet “legal” er kreativ markedsføring der både kjøper og selger er kjent med virkeligheten.

WADA reaksjon ved første gangs brudd på anabol doping er inntil fire års utestengelse, i tillegg til de problemer utøveren ellers måtte få ved å rote til den naturlige hormonbalansen.

Nå kan vi selvsagt ikke vite med sikkerhet om alle disse nettsteder virkelig selger det som står på pakningsvedlegget, men det bør være uproblematisk å være enige om at uansett hva som lander i postkassen, så skal det ikke inn i kroppen.

Medisinsk fritak

En rekke legemidler inneholder virkestoffer oppført på WADA dopingliste, asmapreparater og hostemedisin er av de vanligste, men det betyr ikke at utøvere skal nektes adekvat behandling under sykdom. Utøvere som har fått resepter utskrevet av lege kan selv sjekke produktet opp mot felleskatalogen.no. Dersom legemidlet er merket grønt i søk, er jobben gjort.

Ved gul eller rød merking har ADNO utarbeidet regler for medisinsk fritak. Noen legemidler skal det søkes medisinsk fritak for før konkurranse, i andre tilfeller skal det ikke sendes inn dokumentasjon før ADNO eventuelt ber om det. Det kan høres ut som en jungel, men en enkel ABC til regelverket finnes her:

• Medisinsk fritak

Det er verd å merke seg at det stilles særskilte krav til toppidrettsutøvere. Dette har imidlertid ingen innvirkning for utøvere i amerikansk fotball da våre ligaer, eliteserien inkludert, ikke regnes som nasjonal toppidrett.

Rent Særforbund, Rent Idrettslag og Ren Utøver

God kunnskap forebygger doping. Kompetansen som forebygger unødvendige positive dopingtester og negative presseoppslag kan organisasjonen enkelt få ved å følge sertifiseringen som ADNO har utarbeidet for både særforbund, idrettslag og den enkelte utøver.
For et idrettslag som sertifiserer seg for første gang tar prosessen rundt 90 minutter.

Klubbens utpekte dopingansvarlig kan ha følgende oppgaver:

• Fronte klubbens antidopingarbeid
• Motta og ha oversikt over utøvernes diplom i Ren Utøver
• Melde fra til ADNO om når og hvor det er kamper
• Kommunisere med ADNO ved mistanke om doping i eget idrettslag. Organisasjonen stiller opp preventivt like mye som de møter for testing. Foredragene er gratis.  
• Jobbe for et aktivt standpunkt mot partydop i ungdomsgruppene
  

Å gjennomføre Ren Utøver tar ca 30 minutter og er fordelt på modulene:

• Medisinsk fritak
• Regelbrudd
• Dopingkontrollen
• Kosttilskudd
• Helsekonsekvenser
• Meldeplikt
• Dopinglisten

Ved å gjennomføre kurset unngås nybegynnertabber som en av våre utøvere sto for. Alt da dopingkontrollører dukket opp på bortekamp løp han glad og fornøyd i garderoben og tisset i en tom brusflaske. Det var bra ment, men 3 dl urin blandet med en slant Cola Zero er ikke i tråd med kravet om et sterilt glass med ubrutt forsegling, som forklares i mondul 3. Ferdig tisset ble det en sen kveld før vår unge utøver igjen klarte å kvittere, denne gang i en beholder som var i tråd med kravet.

Tall som Teller

Pr 31.03.17 er det 18 særforbund som har valgt i sertifisere seg gjennom ADNO, og lagt opp en handlingsplan mot doping blant medlemsklubbene. Vårt eget særforbund NAIF er overraskende nok ikke på listen, selv om det ble kommunisert til klubbene høsten 2015. Vi håper NAIF også snart er representert på listen over sertifiserte særforbund.

Samtidig er det 1062 idrettslag som har registrert seg som Rent Idrettslag. Disse lagene kan markedsføre seg med ADNO sin Rent Idrettslag logo, og mulig det også drypper noen ekstra kroner i kassen. Ved søknad om kommunale aktivitetsmidler krysses det av for om idrettslaget har en antidoping politikk eller ikke, og sunne holdninger belønnes økonomisk. Av de 1062 idrettslagene er det 8 Amerikanske Fotballklubber. 5 av dem gjennomførte sertifisering for mer enn 3 år siden, og må re-sertifiseres for fortsatt stå på listen.

Re-sertifisering og nye registreringer gjøres her:

• Rent Idrettslag

15 135 utøvere i Norge har gjennomført alle 7 modulene i Ren Utøver. Av disse er imponerende nok  1730 lisensiert gjennom NAIF. Statistikken sier ingenting om hvilken gren av forbundet utøverne kommer fra, men åpenbart har det vært stort fokus på gjennomføring av kurs i 2017, hvilket er gledelig. Er det flere som ønsker å lære mer om antidopingarbeidet kan det gjøres her:

• Ren Utøver

Juks i idrett kommer også til å være et tema i fremtiden, og metodene endres stadig. Vi kommer kanskje aldri dit at vi kan være 100% sikker på at alle respekterer reglene for for et “gentlemen’s game,” men vi kan med enkle midler forhindre at utøvere ikke blir tatt p.g.a. uvitenhet.

Juksemakeren derimot, må enten forholde seg til prinsippet om å konkurrere på like vilkår, eller velge å stå utenfor idrettsfamilien. Ren idrett gir like muligheter, alternativet er ikke til å leve med.

• Jakten på Pengene del 1 av 4
• Jakten på Pengene del 2 av 4

I denne bolken ser vi nærmere på den aktøren som ikke tilhører organisasjonen, og som vi kan kalle ‘Den tredje aktøren‘.

Spam?

Noen ganger i uken kommer mail fra fremmede. De tilbyr som regel fantastiske muligheter for vårt idrettslag. De har ingen kjennskap til organisasjonen, og de er heller ikke interessert i å lære mere om den. Det handler om profitt. Ordene som leses er nøye valgt og går ofte igjen. “Lettsolgte populære produkter til markedets beste pris”. Summen vi kan sitte igjen med er i fremhevet skrift. Dessverre er regelen fortsatt den samme: Er det for godt til å være sant, så er det sikkert det.

Den tredje aktør jobber med import. Av sparehensyn (eller mangel på konkurransedyktighet), hopper han over kostnaden det medfører å selge via detaljvarehandelen, og velger frivillige organisasjoner for å få produktet ut til kunden.

Og mulighetene er mange: Forbruksartikler som toalettpapir, tørkeruller, shampo og deodoranter bruker vi alle. Huseiere trenger gjerne tørr ved, hagegjødsel, friske blomster til 17-mai, en værhane på garasjetaket, og muligens et skilt ved døren der det fremgår at selgere er uønsket.

En håndballklubb i mitt nærområde har løst dugnadssalget på en glimrende måte. De har opprettet et kundearkiv på de som tidligere har kjøpt en sekk toalettpapir eller tørkepapir. En gang hver tredje måned ringer det en høflig ungdom som ganske enkelt spør om de vil ha levert en pakke til på døren. Det er et ja/nei spørsmål. Etter dette vet idrettslaget nøyaktig hvilket kvanta de trenger, og hvor det skal leveres.

Vi begynte dessverre i feil ende, med bestillingen. En diger lastebil rygget pipende mot klubbhuset inngangsparti, og pall på pall med øst-europeisk toalettpapir ble stuet inn i garderobene til selv dusjen var fylt opp. Ulempen var at ingen av de 600 sekkene vi ervervet oss hadde eiere, Hver utøver fikk i oppgave å selge 10 sekker hver til 300 NOK pr sekk. Overskuddet var estimert til 90.000.

Vi syntes ideen var strålende, men trolig vil vi aldri gjøre det slik igjen. Mulig noen av våre utøvere fremdeles har toalettpapir stablet i entreen, under vasken, eller på dertil egnede steder. Det har aldri helt passet å spørre om det.

Reduseres utøvere til dørselgere?

Jeg er ikke imot salgsdugnader, men det krever både planlegging, og en nøktern holdning til hvor mye en privatperson kan selge av et produkt. Om vi bruker ti sekker toalettpapir som et eksempel, så kan en utøver kjøpe en selv, foreldre tar gjerne en sekk, og lever bestemor tar hun gjerne to. Jevnaldrende venner er trolig lite interessert i å kjøpe store kvanta som likevel er billigere på Rema 1000, og der stopper det.  
Utøveren kan da “brenne inne” med de fem siste sekkene eller begynne å ringe på dørene i nabolaget. De fleste vil helt sikkert velge å beholde de selv ettersom dørsalg i dag oppleves som sosialt nedverdigende. Det er er forbeholdt barn som selger lodd, stort sett alle andre vil bli avvist. Dørselgerens tid er ugjenkallelig forbi.

Når jeg satt og skrev notater til denne artikkelen ringte telefonen. Det var fra en mulig sponsor som leverte ulike helsekostprodukter. De hadde samarbeid med flere store klubber, deriblant Barcelona og AC Milan. Jeg var skeptisk, men hadde heller ikke råd til å si nei. Det eneste krav jeg hadde til å møte aktøren, var at det ikke handlet om salgsdugnader. Dette ble bekreftet.

Noen dager etterpå møttes vi på en liten kafe i Bergen og over kaffekoppen fikk jeg presentert en rekke ulike produkter som sikkert var veldig bra, men hva hadde dette egentlig med oss å gjøre?

“Jo,” sier smartingen: “Om dere ser verdien av å ha en sunn tropp med god helse, så kan dere kjøpe dette til en rabattert pris, og gi det til utøvere. Da har jeg mine ord i behold når jeg sa det ikke omhandlet dugnadssalg.”

Jøss! Noen er mer kreative enn andre.

Selger OG sponsor?

Det er jo også en ide. En bedrift overfører et visst beløp til klubben mot at klubben forplikter seg til kun å benytte deres tjenester.

En aktør innen transport bød 20.000 direkte på konto mot av vi kun kjørte med dem. Jeg hentet inn pris på deres tjenester og regnet ut kostnad pr kilometer og målte dette opp mot konkurrerende selskaper. Svaret var nesten lystig. Hadde vi takket ja til sponsoratet hadde vi endt opp med en ekstra kostnad langt større enn summen de tilbød oss.

Etter litt funderinger velger jeg å dele en mail fra 2015 med dere. Den er anonymisert, men bedriften er aktiv også i dag, og reklamerer med Norges beste dugnad. Dette kom altså på mail:

Hei Trygve! Jeg har vært i kontakt med 

E (utøver1) og S (utøver2) som har bedt meg om å 

kontakte deg vedrørende sponsing og dugnad for idrettslaget. Vi 

vil gjerne se på muligheten til å få til et samarbeid med dere.

I disse dager inngår vi samarbeid med utvalgte 

klubber i hele Norge som vi både vil sponse og samarbeid med ved 

gjennomføring av dugnad. Vi vil sponse dere med et fast beløp i 

året, samt gi dere ekstra gode betingelser på dugnad vi tilbyr. 

Vedlagt kan du se mer informasjon om dugnaden vår, jeg har også 

lagt ved Lynkurs med gode tips og råd til hvordan dugnaden kan 

gjennomføres på best mulig måte.

Vi kan tilby dere følgende: –

30 000,- kroner i rene sponsormidler – 50,- kroner per pakke dere 

selger av sokkene våre – Eksklusivitet på salg av våre produkter 

i «deres» område

Vi ønsker: – Logo på drakt – 2 dugnader i året;

og salg av totalt 2500 produkter per år Deres fortjeneste ved 

inngåelse av 3 års kontrakt: – 90 000,- kroner i sponsing (30

000,- per år) – 375 000,- kroner i dugnadsinntekt ( 125 000,-

kroner per år) – Totalt 465 000,- kroner (Vi kan selvsagt også se 

på andre modeller for et samarbeid; for eksempel ved at dere selger 

et mindre antall produkter og en lavere sum med sponsormidler) Vi 

har en enkel og lønnsom dugnad med høy fortjeneste. Produktene er 

av høy kvalitet og vi matcher de billigste kjedene på pris.

Vi er også stolt samarbeidspartner av Sykehusklovnene. Dere kan selvsagt 

også gjøre andre dugnader selv om vi samarbeider. Håper vi kan se 

på muligheten til å få til et samarbeid.

Med vennlig hilsen 

XXXX XXXXX  Daglig leder Mobil: +47 XXXXXX

Det er ikke hver dag et lite idrettslag opplever at 465.000,- NOK dropper inn på mailboksen. For godt til å være sant? Ja dessverre. Og legg merke til ordene i mailen: Enkel og lønnsom dugnad med høy fortjeneste, produkter av høy kvalitet som matcher på pris.

Det som IKKE kommer frem i mailen er at sponsorpengene først innbetales etter at klubben har solgt ut alle de 2500 produktene. Når vi tar med at et produkt i virkeligheten er en 10-pakning med svarte herresokker så snakker vi om kvantum av betydning. I løpet av tre år skulle vi forplikte oss til å selge 75 000 par med svarte herresokker. Det betyr, at alle menn over 16 år, i en by på størrelse med Trondheim kunne blitt kledd i et par hver.

Her er det bare en vinner, og det er den tredje aktøren. Nå mp han selvfølgelig kjøpe inn produktet, men hans andel etter vårt salg ville blitt 375 000 pr år eller 1 125 000 totalt på tre år. Og i tillegg sin bedrift logo på våre så stolte drakter. Smart.

Kort tid etter vårt avslag haglet det med tilbud om svarte sokker på min facebook. En annen klubb slengte seg på, og fikk dessverre en tung dugnad.

Fremtidige dugnader

Salg kommer nok også i fremtiden til å være viktig for klubbøkonomien. Et godt forarbeid sikrer også at den blir vellykket. Trenger vi klubber “Den tredje aktøren?” Trolig ikke. Kan de hoppe over detaljistleddet kan vi hoppe over grossisten. De fleste av oss handler alt med utenlandske produsenter av f.eks utstyr, drakter o.l.

Vi ser også at stadig flere ønsker å bruke idrettslag og organisasjoner til å selge produktene sine, det er fullt mulig å stille krav om bedre pris slik konkurransen er mellom aktørene i dag. Ingen har monopol på hverken toalettpapir, bilruter, kaker, nips, hagegjødsel, sokker, og gud-vet-hva de ønsker å distribuere. Om flere klubber i samme landsdel går sammen i en slik salgsdugnad er mulighetene for bedre betingelser større, enten man velger å forhandle med  grossist eller direkte fra produsent.  

Hvor mye kan vi selge? Håndballaget som er nevnt ovenfor er et eksempel til etterfølgelse. De vet hva de har solgt før de bestiller. Oppskriften er enkel, ryddig og ingen blir presset til å beholde produkter de ikke selv får solgt ut.  Og det er godt solgt  

Det er noe trygt med dugnad, den har alltid vært der. Norsk, traust og til å stole på. Det er et årlig vårtegn, når alle småbarnsfedrene i borettslaget ditt samler seg med piasava- og malerkoster. Gaten skal feies, lekeplassen renoveres.

Idretten, og spesielt football, med sine utgifter, er også sugen på noen runder med dugnad, men her er motivasjonen en helt annen enn rene gater og nysmurte lekestativ. Det handler om klubbens økonomiske muskler for videre satsing, og de fleste klubber med bevissthet rundt økonomi, legger nok noen kommende dugnadstimer inn i budsjettet for neste års aktivitet.

Inntektspotensialet er heller ikke ille. Om 40 personer setter av 3 lørdager i et kalenderår og jobber en tradisjonell arbeidsdag, 8 timer som lønnes med kr 150, så utgjør dette 144.000 i klubbkassen. Pent.
Omregnet kan dette utgjøre:

• En import i 4 måneder (lønn 20.000 x 4 + fly 20.000 + arbeidsgiveravgift)
• 3 borteturer på 1.000 km med sjåfør og overnatting en helg (ca 90.000) + dommerutgifter og medic på kampene laget har hjemme.
• Innkjøp av utstyrsett (pads/hjelm) til ca 30 utøvere.

Dugnadsinnsatsen i idrettslagene i offseason har altså mye å si for den sportslige satsingen det kommende året. Derfor burde også dugnad vært en prioritert oppgave for alle klubbens medlemmer.

Så alle mann mann i arbeid?

Drømmedugnaden er et oppdrag alle kan mestre og gjennomføre, uten spesialkompetanse, som bæring, maling eller lettere forefallende arbeid. Helst samtidig. Vi liker tanken på fellesskap og solidaritet, vi driver tross alt lagidrett. En låve eller sveitservilla som skal skrapes og males, været er bra og vi griller med gode venner etterpå.

Men de fleste dugnadsansvarlige i klubbene vil trolig riste på hodet av ordene ovenfor. For så enkelt er det jo ikke. Dugnadsansvarlig har to muligheter til å kommunisere med en større gruppe; på treningsfeltet eller på klubbens eminente kommunikasjonsverktøy, også kjent som Facebook.
Det siste er ofte en dårlig ide ettersom responsen gjerne uteblir.

Mange utøvere kjenner sikkert også igjen denne situasjonen, med den litt slitne dugnadsansvarlige som gjentatte helger hopper inn i forumet ditt for å tigge om litt av helgen, den du faktisk har fortjent etter lange arbeidsdager, treninger med laget på kveldstid, foruten egentrening, sur samboer og mulig barnegråt nattestid. Dugnadsansvarlig gir seg ikke, han har alt huket fatt i de 6-7 som alltid stiller, og som nå med rette blir misbrukt for sin godvilje, men han trenger fremdeles noen til. Etterhvert bærer det preg av trygling før han avslutter småforbannet fordi det er han som må ta den “I-siste-liten-telefonen” til oppdragsgiver å fortelle at klubben likevel ikke var til å stole på.
Alternativt tar han en dårlig beslutning og sender ut den faste kjernen til et oppdrag de vet de ikke kommer til å klare når de ser en sliten låve tårne seg opp på andre siden av «pottitåkeren.»

Klubbens økonomi er ikke min sak, jeg er bare en footballspiller…

Det er en forståelig tanke. De færreste tar et standpunkt til fellesutgifter når man bestemmer seg for å melde seg inn i et idrettslag. Det er egen aktivitet og samholdet på banen som frister, ikke det å stå vakt på et russetreff midt i svarte natten.

Likevel, det er utøverne som eier og styrer klubben. På generalforsamlingen har alle over 15 år uttale-, stemme- og valgrett. De tar stilling til idrettslagets vei videre, vedtar sportslig plan, godkjenner eller forkaster både fjorårets regnskap og det kommende års budsjett, de velger klubbleder og styremedlemmene. Man blir ikke mere innblandet enn det. Godkjennes et budsjett der fremtidig dugnad er en del av middelet mot sportslig mål, så ligger det i kortene at noen fridager ryker.

Idrettslagenes tvilsomme dugnadskontrakter:

Etter noen sesonger slik, lærer selv administrasjonen. Det legges inn i kontrakten at dugnad er en del av aktiviteten, og foruten kontingent på kr xxxx inngår det også at antall dugnadstimer som settes til xx timer pr utøver. Eventuelt, tar noen med, kan utøver kjøpe seg fri fra dugnadsdelen for et beløp fastsatt i nevnte kontrakt.

Ideen er ikke dum. Administrasjonen vet at idrettslagets medlemmer utenfor banen er sammensatt. Laget består av alt fra den godt betalte oljearbeideren til nudlespisende studenter med voksende gjeld i lånekassen. Kontrakten sikrer alle medlemmer lik belastning i dugnadsarbeidet og på noe snurrig vis reddes også samhold og solidaritet.

For liker ingen å se glade fjes fra Øl- og Pølsefestivalen på Sørum mens den samme trofaste lille gjengen henger i låveveggen og skraper gammel maling for harde juling. Det er bare ett problem: Kontrakten klubben har lagt frem er ulovlig !

Retningslinjene fra NIF:

• Dugnad – en veileder

Norges Idrettsforbund er klar på at dugnad drives etter et frivillighetsprinsipp der ingen kan tvinges til å delta. Derimot kan det gis lettelser i kostnader til de som velger å delta på inntektsgivende arbeid til idrettslaget.
Smak på den, for dette kaster om på hvordan vi tradisjonelt har tenkt.

Løsningen?

Glem dugnaden slik vi tradisjonelt tenker på den. Idrettslagets kostnader er reelle, det kommer vi ikke bort fra. Kostnadene øker fra x tusen til y tusen pr sesong for de som vil spille, MEN det er mulig å jobbe ned deler av disse pengene. Klubben kan fremdeles lete dugnader til det begrensede utvalg som ønsker å bruke sin fritid på å få ned kostnadene.

Nå kan ikke Styret i klubben over natten bare øke kontingenten. Den fastsettes av medlemmene på den årlige generalforsamlingen og gjelder først fra kalenderåret etter vedtak er fattet. Men det er fullt ut mulig å ta inn kontingent og sende ut faktura på kostnadsdekning for utgiftene klubben har ved å frakte den enkelte utøver hit eller dit.

Denne modellen gjør jobben til dugnadsansvarlig lettere, og de som ønsker å jobbe ned kostnaden vet at det er de som må stille om penger skal spares.

Resten kan slappe av i helgene, oppfylle forpliktelsene til sambo og barn, besøke foreldre og med god samvittighet dra på festival i Sørum uten å kjenne på det minste stikk av dårlig samvittighet

Penger er ikke alt sies det, men i den virkelige verden er det fremdeles eneste gangbare valuta. Ethvert idrettslag fantaserer nok om den dagen klubbkassen fyller seg selv og drømmene som i årevis er satt på vent, kan virkeliggjøres uten at man trenger å ligge våken nattestid, grublende på hvor neste dose hard cash kommer fra.

Idrettslag har noen særordninger, på godt og vondt. Vi har også en gjeng halsende smartinger etter oss som vil gjøre business med det frivillige arbeid, og vi har de som så gjerne vil bidra, om vi bare orker å vente litt til. Disse kommer vi tilbake til i en senere artikkel.

Jeg skal forsøke å dele litt av mine erfaringer i noen artikler. Det må innrømmes, det har vært mange dårlige valg, men trolig også noen gode. Å gi råd videre blir derfor som å male over de dårlige sidene og forsøke å selge det ut på nytt, men håpet er at også dårlige erfaringer kan være nyttige for andre, og kanskje aller mest for de klubber som er i startfasen nå.

Tema som berøres i artikkelserien er sponsing, dugnadsarbeid, støtteordninger og private aktørers samfunnsansvar.

Jeg velger å starte med det aller vanskeligste:

1. Den «store» sponsoren:

Om man finner en sponsor som betaler ut et beløp som endrer hverdagen, har man enten vært heldig, eller har gode bekjentskaper i nevnte bedrift. Å oppsøke den lokale avdelingen i en landsdekkende kjede vil nesten alltid være bortkastet tid, da sponsing styres fra hovedkontoret som enten ligger sentralt i Oslo, eller i Leiden, Nederland. Dette er bedrifter som lett bruker hundretusener i tvsendt reklame, primetime, men som nødig gir slipp på en plastpose uten å kreve deg for en krone ekstra.

Og hvorfor skulle de? De er ikke interessert i den idretten du brenner for, uansett hvor mange gode historier du har om unge talenter som har våknet fra dvalen for så å bli skikkelig gode utøvere med tro på seg selv.

Sponsoren er opptatt av profilering som kan fremme deres bedrift, noe få amerikanske footballteam i Norge kan bidra med i dag.

Velger du likevel et fremstøt i den retningen, ta med ungdomsarbeidet i presentasjonen din. Å støtte det lokale ungdomsarbeidet gir i det minste goodwill blant foreldre.
Dette vet også bedriften.

Derimot har lokale bedrifter ofte satt av 1-2% av overskuddet til sponsormidler, men merker gjerne dette til aktører det er naturlig å sammenligne seg med. Bilverksteder støtter gjerne den lokale helten i rallycross, dyrebutikken velger «kattens vern,» mens leketøysbutikken gjerne ligger inn et bidrag til sykehusets barneavdeling regnet ut fra siste års omsetning.
Selvfølgelig finnes det unntak og muligheter for å få tak i rene penger, men det vil som regel være et tilskudd til klubbens øvrige inntekter, og ikke en tung aktør som løfter klubben bort fra en trang idretthverdag der sportslige ambisjoner må samsvare med pengestrømmen.

Likevel er det håp, for varer og tjenester kan være langt lettere å få tilgang til, og om man er litt kreativ kan det også utgjøre penger i kassen, eller spare klubben for utgifter som igjen kan øremerkes aktivitet.

Hos oss arrangeres det julebord. Det er alkoholfritt da vi er et idrettslag, og de yngre medlemmene også er med. Det lokale kulturkontoret støtter arrangementer for ungdom og gir oss nøkler og fritt leide til lokaler i bruker til både julebord og Super Bowl. Det beste er at det er gratis.

I år fikk vi også, etter en del mas, ut matvarer for 6500,- hos en lokal kjøpmann, selv om han er en del av en kjede. Blomster fikk vi av det lokale gartneriet. Matlaging var gjort på dugnad der 5-6 foreldre deltok. Pris pr hode var satt til kr 300,- noe som skulle dekke mat, duker, idrettslagets prisutdeling osv. Sponsingen ga et overskudd på ca 18 000 kr som gikk inn i budsjettet for 2017.

Tilhengeren vår ble reparert gratis på verksted, det tok litt lengre tid enn for andre kunder, de jobbet på den i ledige stunder, og gjorde en god jobb. Nå er den prydet med et klistremerke som viser at akkurat vi er fornøyde kunder hos dem.

Vi har til og med klart å grine til oss en premie vi vant fra et forsikringsselskap, men som vi aldri fikk. Etter noen runder på mobilen fikk jeg forsikringer om at de skulle ordne opp. Dagen etter ble det klart at jeg hadde ringt feil selskap, men med lignende navn. Det vi skulle til hadde opphørt å eksistere. Telefonsamtalen som fulgte var ikke min stolteste, men poenget er at det er utrolig hva som er mulig å få til.

Kick-Back

Kick-Back er et populært begrep. I korte trekk går det ut på at en kundegruppe, i vårt tilfelle medlemsmassen, handler og klubben får tilbakebetalt en viss prosentsats av det totale beløpet. Ideen er god. Problemet er at det sjeldent fungerer.

For mange år siden fikk vi en dugnad vi ikke hadde bedt om. En mamma kom slepende med 1000-vis av visittkort tilhørende en aktør innen bilglass. Ideen var som følger: Vi skulle skrive idrettslagets navn på baksiden og dele ut til medlemsmassen, som igjen skulle spamme sitt nærmiljø. Dersom en bilrute i fremtiden virkelig gikk i stykker, og den uheldige gikk rundt med vårt kort i lommen, ville idrettslaget få kr 300,- i bonus fra firmaet. Fingrene fikk skrivekrampe. Vi delte ut bunker av visittkort. Idiotisk ? Ja, helt enig. Og vi fikk selvfølgelig aldri en krone.

Vi har prøvd å få en kjøreskole til å sponse junior-teamet. Syntes det var en god ide, de aller fleste skal jo ta lappen, i mitt hode var dette det perfekte stedet å få ut 20 000 til nye drakter. Kjøreskolen derimot, var godt forberedt og hadde et mottilbud. Om vi overstyrte våre ungdommer inn på nettopp deres kjøreskole for å ta trafikalt grunnkurs, ja da skulle vi få en bit av kaken. Forslaget var moralsk forkastelig og ble avvist før vi forlot lokalet.

I februar sto jeg og hang over disken med den lokale pizzamannen og prøvde å få en rabatt for alle våre medlemmer. Han tilhører ikke en kjede, dette er en lokal bedrift vi har sansen for og ønsker å støtte. Han kom selvfølgelig inn på kick-back prinsippet. Det tror jeg du bare kan glemme, sa jeg. Ingen drar til deg for å være snill mot oss. Han smilte å lente seg lengre over disken: Og det tror jeg du kan ha rett i, sa han. For ett halvt år siden var
NN-Idrettslaget inne og fikk en slik avtale. De hadde fått laget en App til alle sine 600 medlemmer, når de handlet med den ville idrettslaget få tilbake 15 % av beløpet. Og vet du hva? Jeg har ikke sett den siden!

Konklusjonen blir da at ingen far eller mor kjører en omvei til butikken for at idrettslaget til guttungen skal tjene 30 spenn.

Likevel har ikke vi lært. Vi har valgt å knytte til oss en sportsutstyr leverandør som vil gi oss
10 % på omsetning gjort av våre medlemmer. Rett nok får medlemmet også 10% slik at fortjenesten denne gangen deles likt. Om det fungerer vet jeg i skrivende stund ikke, men for å si det slik, pengene er ikke regnet med i budsjettet

Vi vet mange klubber har kick-back på fangear satt ut til eksterne aktører, og tjener litt på det. Men det er en gisselsituasjon der kunden ikke har andre steder å handle dersom de skal kle seg i klubbenes så stolte farger.

Det kan derfor se ut som om utbetalingene fra idrettens egne støtteordninger fremdeles er de som akselererer mest mynt i kassen når man forsøker å organisere en idrett som sjeldent er å se i media.

Vi tror mange klubber har erfaringer å dele rundt dette teamet, så slå dere gjerne løs i kommentatorfeltet slik at vi alle kan få gode tips i det videre sponsorarbeidet.

Del 2 vil omhandle Dugnad & Solidaritet