På seniornivå har både Eliteserien, 1.divisjon og 2.divisjon nå gjennomført kamper. Det har gitt oss et par jevne kamper, samt en rekke ujevne kamper og et par walk-overs (og dobbelt så mange om vi snakker om hele 2022 og ikke bare høstsesongen). Det sistnevnte oppstår når et av lagene trekker seg fra kampen, noe som har skjedd i begge Ålesund Phoenix sine oppgjør så langt. Etter det Amerikansk Fotball erfarer vil det også være tilfelle i Kolbotn Hunters sitt kommende hjemmeoppgjør, hvor bortelaget Åsane Seahawks har varslet frafall.

Slike frafall gir åpenbart et dårligere tilbud til de lagene som står igjen. For Kolbotn Hunters sin del som rammes av to walk-overs i høst blir serietilbudet for dette halvåret redusert fra 3 kamper til 1 eneste en. Det er vanskelig å kalle noe slikt et seriespill. At sporten fortsatt primært satser på venner og kjente av spillerne som tilskuere er også ganske åpenbart når den offisielle websiden til forbundet hvor serieoppsett og kamparena foreligger ikke oppdateres i forkant av kampene – man vet jo at det er walkover og ikke faktisk blir kamp før avspark inntreffer.

Ser vi på de kampene som har blitt spilt er det kun Oslo Vikings som har hatt en forholdsvis stor spillerstall av det vi har kunnet observere hittil i høst. Når klubber i samtlige tre serier stiller til kampstart med rett rundt eller til og med under 20 spillere, er det bekymringsfullt. Norge er et langstrakt land med en tildels utfordrende geografi, men det er også tilfelle for hjemmelag som ikke har måttet ta buss, fly eller privatbiler på tvers av en tredjedel av landet.

Det henvises til flere mulige årsaker når vi spør litt rundt hva denne utviklingen skyldes. Nå har det riktignok i alle år vært lag med den nevnte utfordringen med liten spillerstall, men det er mer gjennomgående nå enn hva vi har sett før. Den mest nevnte årsaken vi hører er Covid19-etterdønninger. Idretten amerikansk fotball lå i stor grad brakk mens pandemien herjet som verst, noe som vil si halvannet til to år med svært begrenset aktivitet i klubbene – noen mer enn andre.

Ikke alle klubber er oppe og går igjen ennå heller. Noen er knapt noe mer enn en håndfull utøvere som ønsker å få sine lag tilbake i aktivitet, andre har greid å skrape sammen nok utøvere til å stille til seriestart i 2022. For mange av klubbene har rekruttering de siste par årene vært enda mer begrenset enn det normalt er. En klubb kan f.eks. rapportere at snittalderen i deres seniorlag har økt med ca. 3 år. Nå finnes det muligheter til at et par velvoksne karer som vil spille igjen etter eksempelvis 5 år borte fra sporten fint kan heve en snittalder, men denne gang antas det å være at man ikke har fått inn yngre spillere -som igjen har sammenheng med manglende rekruttering over tid på ungdomsnivåer- og dermed vil naturlig nok snittalderen øke.

Enkelte vi har snakket med har pekt i retning av lang tids slitasje med hvordan forbundet agerer rundt serieoppsett og forståelse for klubber som sliter i utgangspunktet. Nøyaktig hva som ligger i slike utsagn virker å variere; irritasjon over ulike krav til klubborganisasjoner som knapt er organisasjoner er nevnt noen ganger. Forbundets dilemma er naturligvis å finne et minste felles multiplum som gir et hensiktsmessig tilbud til alle, og det er ingen enkel oppgave.

En rekke klubber som har hatt lag i seriespill i løpet av de siste 5 årene stiller ikke til start i 2022; samtidig er det lite nytt blod å spore. Når det er sagt er det ikke noe nytt fenomen at klubber forsvinner ut av seriespill etter ett eller noen få års deltakelse. Den -etter norske forhold- raske veksten man hadde i antall klubber og lag for en del år tilbake kunne vært starten på en økende aktivitet som holdt seg ved like, men slik har det altså ikke blitt. Skal vi legge all skyld for det på pandemien, eller bør man heve blikket ytterligere? Det er nok fordelaktig å ikke la én mulig faktor bli sovepute for å se på -og korrigere- betydningen av andre.

Et klart relevant spørsmål i en idrett som er så liten men som samtidig har tilgang på flere årsverk i form av ansatte i sportens eget forbund, er hvordan disse ressursene brukes best mulig til fordel for vekst. Det er viktig at klubbene og deres frivillige involverer seg, og blir involvert, for å sørge for at dette er en medlemsstyrt utvikling. Det er en toveis-sak: En slik involvering forplikter også klubbene til å lojalt følge opp til alles felles beste. Dette i motsetning til en utvikling hvor eierskapet er begrenset til noen få ressurspersoner eller roller – noe som lett kan oppstå når fraværet av hørbare stemmer gir inntrykk av at kun noen få sitter med ansvaret for alle. Slik skal det ikke være, selv om det selvsagt er bra at noen tar ansvar og føler eierskap. Det beste for amerikansk fotball i Norge er imidlertid om alle føler eierskapet.

Det arbeidet som legges ned akkurat nå av forbund, landslag, klubber og enkeltpersoner i andre roller rundt sporten er essensielt. Det handler både om å holde aktivitet gående, rekruttere, utvide tilbudet og gjøre de rette grepene med et blikk på 2023, 2024, 2025 og enda lenger inn i fremtiden. Det er bekymringsfullt å se de små spillerstallene, men det finnes lysglimt: Talenter finnes på tvers av alle nivåene, og fortjener å få sjansen til å vokse der de er slik at norsk amerikansk fotball kan bli det vi alle drømmer om at det skal være: Noe enda bedre enn det er i dag!

Nyheten om at en av de aller viktigste personene i fremveksten av norsk amerikansk fotball har gått bort nådde oss i dag. Dommerguru, Oslo Trolls-spiller, forbunds-ildsjel; Eigil Norén rakk å inneha en rekke gode hatter innen sporten, såvel som utenfor.

Undertegnede hadde ikke mye med Eigil å gjøre utenfor banen, men han var sentral som den fremste dommeren innen sporten her til lands i mine år som spiller og ikke minst som ung og aspirerende trener. Samtidig var jeg klar over at han tidlig var en av de aller fremste for å få idretten vår satt inn i strukturerte rammer som styremedlem i forbundet. Det er ikke uten grunn at han allerede i 2002 ble valgt til det norske forbundets Hall of Fame, som den første.

Det er nok særlig fra dommergjerningen Eigil vil huskes innen miljøet, og da ikke bare for sin egen dømming hvor han var en lun og avbalansert hoveddommer som samtidig hadde den riktige pondusen til å sørge for perfekt kampflyt uansett hva slags lure idéer andre deltakere på kamparenaen kunne finne på. Det var en slags bestefarsaktig trygghet i Eigil som skapte rammer jeg sjelden har sett maken til, og som ligger der som et godt minne fra 1990- og 2000-tallet. Eigil dømte både nasjonalt og internasjonalt, stod for dommerutdanning, oversetting og fornorsking av regelbok, håndterte baneoppmerking og informasjon om dette til kultur- og idrettsdepartementet, dommertester, evaluering av innsats i kamper, og mye, mye mer.

Det begynner å bli noen år siden Eigil Norén la dommergjerningen på hylla selv, men han var slik jeg forstår det fortsatt nært knyttet til miljøet, slik mange av oss gjerne blir. Bildet øverst i dette minneordet tok jeg i forbindelse med NM-finalen i 2015, hvor Eigil nok en gang var med – såvidt jeg husker som del av evalueringsarbeidet rundt dommerinnsatsen på kampen. At han også tok seg tid til en prat med noen ivrige amatørmedia-sjeler i pausen var typisk Eigil slik jeg opplevde ham; han hadde tid til alt og alle og var som regel like blid og med en gjennomtenkt sofistikert kommentar liggende på lur om anledningen bydde seg. Både som del av Trolls alumni og ikke minst som en historiebærer innen dømming var hans blide åsyn et velkomment innslag når han dukket opp på tribunen eller andre football-relaterte sammenhenger. Jeg vil tro det samme gjaldt innenfor andre av hans interessefelt og ikke minst yrkesaktive liv.

Jeg skal på ingen måte påberope meg å være blant de i miljøet som tilbrakte mest tid med Eigil, men jeg vil samtidig være et eksempel på en av de mange i amerikansk fotball-miljøet som ble positivt påvirket av hans tilstedeværelse og stødige hånd for å bringe sporten fremover. Vi er mange som er i sjokk over nyheten om hans alt for tidlige bortgang, og vi er mange som sitter igjen med gode minner og vil rette en takk for å ha fått delt noen timer av livet i Eigils nærvær. Tusen takk, Eigil!

– Jarle Magnus Henriksen

I morgentimene i dag, søndag 5.september, passerte vi 1 million unike besøk på websiden vår AmFotball.com siden oppstarten for 7 år siden.

Det har gått 2.476 dager siden vi gikk på lufta, så snittet etter at dagen i dag er passert skal bli sånn ca. 404 unike besøk pr. dag hver dag i de 7 årene. Naturlig nok med et betydelig lavere antall i 2018 til tidligere i år hvor vi ikke publiserte i store perioder av den tiden, og tilsvarende høyere tall i vår mest aktive periode hittil; 2015-2017.

Å ha fokus på amerikansk fotball med hovedsaklig norsk språk er ingen stor industri, men noen nysgjerrige sjeler er det som tar turen innom. Vi benytter anledningen til å si tusen takk til deg som har vært innom oss en eller flere ganger siden oppstarten!

Hva kan du så forvente av oss? Hva kan AmFotball.com være i tiden som kommer? Jeg skal si noen ord om det i dette innlegget.

Først og fremst skal vi fortsatt være det vi har sagt at vi skal være siden oppstarten 25.november 2013:

Denne siden har som fokus å være en samleside for interessant informasjon om amerikansk fotball. Vi lager også våre egne saker i tillegg til å presentere andres. Vi følger de fleste ligaer og vil gi deg både resultater, kommentarer, informasjon om TV-dekning i Norge, historiske fakta, bakgrunnsinfo og ikke minst regler og taktikk!

Fra Om Siden

Fokuset er bredt, selv om sakene vi skriver til tider kan være snevre. Vi har plass til de aller fleste som vil publisere noe om sporten, og du er velkommen til å delta enten jevnlig eller helt ad hoc! Det er faktisk så enkelt å publisere på AmFotball.com nå at man strengt tatt ikke trenger en brukertilgang for å bidra; det holder å skrive noe inn på denne siden via nettleseren.

Det betyr også at vi har skribenter og bidragsytere hos oss som kan fokusere på det de vil fokusere på innen sporten. Eksempelvis har vi noen som kun fokuserer på å skrive om norsk amerikansk fotball, noen har fokus på historie, og atter andre ønsker kun å ha NFL på maten. Det er greit alt sammen. Det er totaliteten av det som gjør oss bra over tid.

Når vi nå har relansert, så er det justert på en god del ting. La meg nevne:

• Layout/utseende på websiden
• Endring av URL + justering av alle tilknyttede URLer på innlegg og undersider slik at det ikke er noen linker som er «brukket»
• Webhotell og leverandør av dette er skiftet ut
• SSL-sertifikat er på plass
• Websiden er betydelig raskere enn den var før
• Det meste av permanente sider er oppdatert innholdsmessig
• Menyer er justert, noen sider er byttet ut, noen har kommet til
• Det er laget i overkant av 20 nye saker de siste ukene i forkant av relansering

I tillegg til dette ligger fortsatt alt av tidligere innhold, nær 3.000 saker, tilgjengelig. Nesten alt kan finnes via undermenyene, og det som eventuelt ikke finnes frem enkelt nok der, kan søkes frem.

Vi kommer i tiden fremover til å ha et sterkere fokus på det audiovisuelle. Med det sikter jeg til video, men audio-delen er også viktig: Podkast er et format vi har kjørt ut en del innhold på tidligere, og det blir enda sterkere frontet i fortsettelsen. Vår nyeste episode ble publisert tidligere i dag, og den finner du her.

Vi kommer til å publisere jevnlig, men ikke med den frekvensen vi hadde tilbake i 2015-2017 hvor det i snitt gikk ut rundt 3 saker pr. dag. Der er vi ikke nå; noen saker i uka er mer sannsynlig som publiseringsfrekvens fremover.

Jeg håper du finner noe du liker her, og at du kanskje også vurderer å bidra selv. Nedenfor finner du en oversikt over de ferskeste sakene våre, og jeg håper både noe av det som er der og noe av det nye innholdet på underliggende sider faller i smak!

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å takke alle som har bidratt de siste par månedene; de som skriver saker, er med på podkast, er gjester på podkast, lager grafikk, tester i forkant av relansering – og deg som tar deg tid til å lese disse ordene. Tusen takk!

Vennlig hilsen

Jarle Magnus Henriksen
Redaktør, Amerikansk Fotball

Natt til fredag foregår årets første forsesongs-kamp, og da er også en nordmann å finne som deltaker med garantert spilletid. Vi snakker naturligvis om Kåre Babajide Vedvik, Stavanger-mannen som er å finne hos Baltimore Ravens. Der har han overbevist stort på treningsfeltet så langt som både kicker og punter, og det er begge de to rollene han fyller når Ravens møter Chicago Bears i årets Hall of Fame-kamp.

Kåre, som også har spilt idretten i Norge, er rookie i 2018 etter en solid karriere hos universitetslaget Marshall Thundering Herd hvor han var både kicker og punter. Det er ofte separate roller, men ekstraordinært allsidige og talentfulle spesialister får noen ganger muligheten til å gjøre begge deler. I NFL er det lite trolig at så skjer, selv i Kåre sitt tilfelle, men i forsesongen vil lagene gjerne teste nye spillere for å se hva de har – og dermed ser vi nok et unntak denne kampen; Vedvik vil høyst sannsynlig vise igjen i begge rollene denne uka.

Kåre Vedvik har etterhvert vakt oppmerksomhet også i norske medier, hvor de fleste landsdekkende mediene nå har skrevet noen linjer om ham i løpet av de siste 10 månedene eller så. Riktignok er ikke oppmerksomheten på samme nivå som når Håvard «Kickalicious» Rugland youtubet seg inn i NFL, men så er da også historien noe mer tradisjonell kontra den svært spesielle veien Rugland tok.

Også i USA har Kåre Vedvik fått en del spaltemeter, både før og etter at han signerte for Baltimore Ravens. Skriveriene før den tid handlet primært om hans 92-yards punt for Marshall forrige sesong, som var det lengste sparket på øverste universitetsnivå på svært mange år. Om han gjentar slike bedrifter i NFL gjenstår naturligvis å se, men med 66-yards field goal (og med lengden til å gå inn fra 70) på trening hos Ravens har flere enn bare Baltimore sin trenerstab fått øynene opp for nordmannen.

Kåre selv er ydmyk ovenfor oppgaven, og samtidig fokusert og innstilt på å yte sitt beste. Til oss sier han følgende nå i kveld:

Så langt har det vært en kjempe erfaring og utrolig lærerikt. Sitter med kjempe god smak i munnen, som gjør meg enda mer gira og motivert på at drømmen skal gå i oppfyllelse!

Nå er jeg klar for å spille min første NFL kamp, så beveger seg framover med kjempeskritt

I det hele tatt preges intervjuer med ham av en modenhet som lover godt for at han skal takle presset både på og utenfor banen. Natt til fredag norsk tid skrus lysene for alvor på, når realiteten med et NFL-lag som motstander materialiserer seg for første gang i en reell kampsituasjon. Det er en lang vei fra U19-kamp for AFC Show mot Vålerenga Trolls på ISS-banen i Stavanger til Canton, Ohio og kickoff for NFL sin forsesong 2018 – men der er altså Kåre nå!

For vår del har vi fulgt Kåre Vedvik lenge; første artikkel av Amerikansk Fotball hvor vi finner hans navn kom allerede romjulen 2013. Da var det allerede gått flere år siden Kåre først dukket opp i amerikansk fotball-øyemed. Undertegnede, som da var hovedtrener for AFC Show, så ham først på treningsfeltet på Lassa i 2011, hvor han sammen med en annen fremtidig utvekslingsstudent –Odin Olesen– slang seg med AFC Show sitt U19-lag som en introduksjon til sporten. Om jeg ikke husker feil var målet til Kåre da å bli receiver, og hans atletiske evner tilsa at det ikke var en umulighet. Han fikk faktisk også teste seg såvidt i den rollen hos Marshall under vår-trening for noen år siden, noe som sier sitt om at vi her snakker om en spiller som kan mer enn bare å tuppe ballen nedover banen.

Kåre dro videre til high school i Kansas under utvekslingsåret på videregående, og gjorde sine saker skarpt der – spesielt i etterkant av sesongen når det foregikk posisjonsrettede treningsleire som han deltok på. Vi røper ingen stor hemmelighet når vi forteller at trenerne på high school fort så at Vedvik kunne bidra raskere og bedre til laget som kicker, og det var da også den posisjonen han overbeviste på under såkalte kicking camps hvor han gjorde det han også har gjort seinere; beviste at han har en enorm rekkevidde på sparkene. Dermed ble flere universitetslag interessert i nordmannen, og med idretts-stipend på høyeste universitetsnivå var det bare å glede seg til fortsettelsen!

I mellomtiden rakk Vedvik også hjem til Norge og både en U19-sesong og den påfølgende seniorsesongen for Stavanger-baserte AFC Show, forløperen til det nå Sandnes-baserte laget Lura Bulls. Kåre var blant annet med når AFC Show spilte treningskamp mot Helsinki Wolverines i Finland, i tillegg til flere kamper i den norske serien. Det er «en av våre egne» vi snakker om her altså; en som har brukt egne penger på å spille sporten, som har sittet på fly, i biler og busser for å reise på kryss og tvers av Norge for å spille amerikansk fotball, som har hjerte for idretten i seg selv, og som så siden har gått gradene til det ypperste nivået gjennom solid innsats. Derfor er det også litt ekstra grunn til å krysse fingrene for at Kåre Vedvik lykkes!

Karrieren hos Marshall, samt et sterkt fokus på posisjonsrettet trening også utenfor lagets regi -f.eks. på våren og sommeren mellom universitetssesongene- har lagt det grunnlaget som gjør at Kåre Vedvik nå befinner seg under kontrakt med et NFL-lag. Selv om Stavanger-regionen har fostret flere gode kickere som har vært signert hos NFL-lag (Atle Larsen hos Arizona Cardinals og Rhein Fire i NFL Europe og Håvard Rugland hos Detroit Lions er de andre), skal vi ikke la det være tvil om at det er i USA at kunnskapen som sikret den rette teknikken for å lykkes med å nå dette nivået, er lært. Så gjenstår det å se om Kåre Vedvik er den første av de tre nevnte herrer som ender opp med å vise igjen under den reelle sesongen; både Larsen og Rugland sin fremdrift stoppet opp før de kom så langt. Det samme gjaldt østlendingene Finn Seemann og Bernt Rognstad, som vi har omtalt i dyptpløyende artikler tidligere, mens stjerne-eksempelet på en norsk kicker som lykkes er han som allerede er å finne i Canton, Ohio (hjemstedet til Pro Football Hall of Fame, slik Hall of Fame-kampen gir deg en indikasjon om..) i byste-form: Jan Stenerud. Stenerud sin historie skal vi ikke gjenta i denne artikkelen, men du finner den her.

Hovedtrener John Harbaugh hos Baltimore Ravens er full av lovord om nordmannen og det han har levert hittil:

Head coach John Harbaugh was asked about Kaare after practice today and how he’s been assessed so far.

“Pretty impressive, all he does is come out here and impress,” Harbaugh said. “He had a little wind at his back (laughter). He just kicks them straight, he’s a very talented guy. I’m expecting either he beats Tucker out or someone trades us a draft pick for him.”
– Fra denne artikkelen hos Baltimore Beatdown.

Kan Kåre Vedvik lykkes? Svaret på det får vi ikke denne uka. Uansett om han skulle gjøre en god eller dårlig figur, så har talentet blitt så tydelig vist på treningsfeltet at han med stor sannsynlighet får muligheten et annet sted om han ikke lykkes i å ta plassen til Justin Tucker eller Sam Koch som kicker og punter hos Baltimore Ravens. Tucker og Koch er begge blant NFLs klart beste på sine felt, men la oss samtidig ikke glemme at Tucker selv var en udraftet rookie når han tok plassen fra en kicker med en Pro Bowl bak seg knapt ett år før… Stalltipset er allikevel at de nevnte herrer beholder jobbene sine, men samtidig at Kåre Vedvik har en god mulighet til å finne fast jobb i NFL allikevel.

For Kåre er Hall of Fame-kampen torsdag et utstillingsvindu av dimensjoner, la det ikke være tvil om det, men det er ikke det eneste. Om han lykkes særdeles godt i denne ene kampen, så skal vi også huske at selv vellykkede field goals (som Håvard Rugland stod for i sin store sjanse for Detroit Lions) ikke er hele resepten på om man sikrer seg en lang karriere på dette nivået. Trenerne ser på teknikk, kraft, allsidighet (hvor Kåre har et stort fortrinn kontra mange andre), og ikke minst hvem personen er. Det sistnevnte kan man sikkert diskutere når man ser på utenomsportslige problemer for en del spillere i NFL, men det vi sikter til her er evnen til å takle presset, håndtere seg bra i et profesjonelt miljø, og ikke minst å ikke være en distraksjon. Det er ingen NFL-lag som ønsker å bruke tid på noe slags sirkus rundt en kicker; han skal møte på jobb og få jobben gjort. Intet mer, intet mindre.

Vi gleder oss til å følge Kåre i fortsettelsen, og natt til fredag norsk tid er altså en stor milepæl i hans reise innen amerikansk fotball. Om selve NFL-reisen både begynner og ender i Canton, Ohio, så ville ikke akkurat det vært feil – forutsatt at det ikke skjer på samme dato

Det hører med til historien at arrangørene vektla betydningen av Norges QB Wilhelm Arnes Domaas når de siktet til Norge som små favoritter i bronsefinalen, og at det var en forutsetning at han spilte hele kampen. Det gjorde han ikke; han var slik vi forstår det ute med skade (men i uniform og løp også ut som førstemann når angrepet ble annonsert før kampstart) og dermed var det Oskar Jensen Bakkeli som kjempet på QB-plassen hele kampen for Norges del. Han viste selv lovende takter, men brakte nok ikke helt de samme egenskapene med seg som en frisk Domaas gjør pr. dags dato.

Sist de to lagene møttes på det som var tilsvarende aldersnivå, U16, ble det en knapp 7-6 seier til Sverige. Vi tør påstå at begge de lagene som spilte 7-6 i 2008 hadde tapt klart for dagens utgave av Norge. To tap til tross i årets Nordiske Mesterskap; det var mye positivt å spore i dette norske landslaget.

Gårsdagens kamp

Svenskene tok en tidlig ledelse; så vidt vi registrerte scorte de via et løp på ca. 60 yards fra QBen allerede på sitt første offensive spill. Det skulle ikke bli noen umiddelbar scoringseksplosjon av den grunn, men stod 12-0 til pause. Som det resultatet tilsier stengte svenskene ned Norges angrepsspill langt mer effektivt enn det Danmark klarte et par dager før. Det hører med til historien at Norge allikevel beveget ballen fra tid til annen, men poengene uteble.

Slik skulle det også bli i kampens andre halvdel, hvor Norge riktignok besøkte redzone flere ganger, men ikke maktet å få uttelling. Samtidig økte Sverige ledelsen til tydelige 40-0 før det stoppet opp og var klart for å blåse av for aller siste gang.

Som i semifinalen ble det kåret en MVP (Most Valuable Player / Mest Verdifulle Spiller) på begge lag. For Sveriges del tilfalt den receiveren Victor Wikström, mens det for Norge var den meget solide cornerbacken Per Gaarden som fikk æren ved denne anledningen!

Svenskene har forøvrig også skrevet et kampreferat, og det finner du her:

Sveriges kross gav NM-brons

Også de danske arrangørene har laget et kampreferat, og det har du her:

Sverige vandt overbevisende 40-0 over Norge

Veien fremover for Norge

Det norske laget kan alt i alt ta med seg en rekke positive ting fra dette Nordiske Mesterskapet. Gårsdagens kamp viser samtidig at det er langt igjen til en eventuell Nordisk eller Europeisk tittel. Det finnes ikke en eneste spiller som har noen grunn til å vokse ut av sitt eget skinn mentalt. Ja; det var en rekke gode prestasjoner, men samtlige har mer å jobbe med. At man er best i Norge på sitt alderstrinn (eller noe nivå, for den saks skyld) er identisk med å være best i en av verdens aller minste andedammer for amerikansk fotball. Spillere som blir høye på seg selv har ved flere tilfeller tidligere år vært en utfordring for et landslag som trenger den stammen de har for å kunne være konkurransedyktige. Hvem de spillerne var i fortiden? Det er irrelevant, for de er forsvunnet i historiens haug av navn man glemmer innen sporten nå. Dét er derimot ikke irrelevant, og et siste hint å ta med seg: I amerikansk fotball er ingen større enn laget.

Derfor er også kulturen som utvikler seg i denne troppen så viktig for om det gode arbeidet man har lagt ned så langt, lykkes. Man har trenerstaben, talentet og organisasjonen til å skape noe virkelig bra også for tiden som kommer. Om informasjonsflyten og kommunikasjonen rundt landslaget er bra til alle involverte, og spillerstallen fokuserer godt på amerikansk fotball i årene som kommer, så er det fremtidens toppspillere, trenere og ledere i norsk amerikansk fotball vi sitter og kikker på i noen av deres tidligste klare fotavtrykk innen sporten.

Finland tok tittelen, alle jobber med utvikling

I finalen beviste også Finland at fredagens semifinale inneholdt mesterskapets to beste lag. Finnene vant 31-12 over Danmark, og om noe kunne det vært klarere snarere enn jevnere. Både for Finland og Sverige tør vi påstå at baneforholdene var fordelaktige for de to lagene lørdag, men samtidig tror vi neppe banen hadde noe å si for hvem som til syvende og sist vant de to finalekampene. Finland og Sverige hadde begge en kamp dagen før finalene, og det var ikke i nærheten av nok til å utjevne forskjellene ned til Danmark og Norge.

U17 er selvsagt et utviklingsnivå hvor man gjerne vil bygge for fremtiden snarere enn noe annet. Men: Det gjelder vinnerlagene også. I Sverige heter f.eks. laget ULU, som står for Utviklingslaget for ungdom (grovt oversatt). Også svenskene rullerte på sine spillere underveis i kampene de spilte i Nordisk, så det er ikke der forskjellen ligger

Vi gleder oss til å følge Norge i fortsettelsen. Et godt grunnlag er lagt, og dette ser -tross måltavla i Bronsefinalen- lovende ut!

Det endte 23-28 for Norges del, og da altså med motstanderen Danmark som vinner i semifinalen i Nordisk Mesterskap. Allikevel satt vi i store deler av kampen med inntrykket av at dette var Norges kveld. Danskene sleit med samspillet og en god del egne avgjørelser, samtidig som de hadde gode prestasjoner de også. Det var ikke tilfeldig at de scorte poengene de gjorde. I sluttminuttene scorte Norge en viktig touchdown, stoppet danskene, og fikk en siste mulighet til å kapre seieren. Det var fingertupper unna!

For oss som kjenner den norske landslagshistorien var det Norges evne til å finne vei i vellinga i angrepsspillet som gjorde sterkest inntrykk. Bak en meget skarp QB Wilhelm Arnes Domaas og en offensiv linje som gjorde mye bra totalt sett, så var dette nye takter. Også en rekke spillere på andre posisjoner viste svært spennende egenskaper. Med unntak av seniorlandslagets klare seier mot Nederland i C-EM 2007 (27-0) kan vi ikke huske at noe norsk landslag de siste 20 år har evnet å drive ballen og sette poeng på tavla slik denne U17-gjengen gjorde.

Når man i tillegg evner å vokse seg inn i kampen defensivt, samt utnytte danske tabber på special teams i tillegg til en fenomenal retur av Ole Benjamin Tobiassen hele veien til touchdown, ja – da smaker det fugl!

I tillegg til åpenbart talent hos spillerstallen, viste også trenerstabens jobb igjen. Greit nok, man vil alltids kunne finne noe å hente noe på (clock management i slutten av kampen, f.eks.), men i undertegnedes øyne var dette noe av det ypperste vi har sett i landslagssammenheng. Så kan man henge med hodet om at det ble tap, men her kan man værsågod få se litt bak selve sluttresultatet og heve det hodet igjen!

Om det er noen vi håper er skuffet over dette tapet, så er det ikke fansen og det norske am.fotball-miljøet, men laget selv. Ikke fordi de ikke skal være stolte av hva de sammen har skapt på kort tid, men fordi dette er en ny generasjon landslagsspillere som med rette kan sette målene høyere basert på det de viste i går. Sammen med trenerstaben kan de gjerne tenke at dette var en mulighet som glapp, og at de lørdag skal vise hvor skapet skal stå mot laget som taper dagens kamp mellom Sverige og Finland. Det er ingen grunn til at det norske laget ikke skal se på det lørdagens oppgjør som en vinnbar kamp – de har vist at både evner og vilje er der!

Det danske forbundet har lagt ut et kampreferat fra gårsdagens kamp, og det finner du her:

Danmark starter NM med flot sejr mod Norge

PS! Norge har forøvrig slått Danmark på juniorlandslagsnivå (U19) tidligere, men 6-2 seieren i Roskilde i 1998 er både en aldri så liten stund siden, og vi (undertegnede var playcaller for Norges offense den dagen) kan med hånden på hjertet si at det vi så i går var mer imponerende lagspill – og ikke minst mer velcoachet. Bra jobba Norge/Noreg!

Hei du som leser Amerikansk Fotball sine artikler, ser våre videoer og hører på podkasten vår! Siste kamp i Norges vårsesong er nå ferdigspilt, og det er ikke nye seriekamper før slutten av august. Vi tar ikke ferie her hos oss av den grunn, men vi vil allikevel benytte anledningen til å takke for våren!

Det gjelder spillere, trenere, dommere, andre ressurspersoner, og ikke minst – de som følger med uten å ha noen spesifikk rolle annet enn tilskuer eller supporter! Vi vil spesielt takke både de som leser artiklene våre, samt de som velger å kommentere, sende inn mail eller meldinger og gi tips, innspill, og hva det måtte være!

Vi ser stadig vekk et engasjement knyttet opp mot «det nære», det vil si det som foregår her i Norge. Noen vil høre mer om seg selv, noen vil fremheve andre, noen vil at sakene skal skrives annerledes, og noen vil bare påpeke hvor flott de synes det er at noen tar seg tid til å omtale norsk amerikansk fotball kontinuerlig slik vi gjør her hos Amerikansk Fotball. Uansett hvilke(n) kategori(er) du tilhører vil vi takke for at du er engasjert! Noen ganger får du se at vi justerer, og noen ganger er det nok ikke så lett å legge merke til at det skjer endringer – men vit at ditt innspill uansett da har vært en del av vurderingsgrunnlaget vårt!

Amerikansk Fotball stopper ikke opp nå selv om den norske sesongen er over for denne gang. Vi publiserer artikler utover hele sommeren og -naturligvis- høsten. Bli gjerne med oss på den ferden også!

Vårt fokus skifter nå gradvis mot NFL, college-fotballen, high school og så de norske høstseriene og landslagsaktivitetene som foregår i siste halvdel av året. Før den tid har vi riktignok noen artikler igjen om NM-finalen (‘Etter runden’, highlight-film og flere intervjuer, eksempelvis), så det kan du forvente å se de nærmeste dagene.

Om du selv skulle kjenne skrivekløen melde seg, eller kan bidra på andre felt som video, bilder, illustrasjoner, grafikk, webdesign…gi oss en lyd! Vi har plass til flere bidragsytere

Takk for følget og ha en fortsatt god sommer!

I dag 8.august er det 10 år siden Roger Goodell offisielt overtok som den øverste administrative lederen for verdens definitivt beste liga i amerikansk fotball, NFL.

Goodell, som i løpet av den tiden har prestert å bli en av sportsverdenens mest kritiserte mennesker, har også ført NFL et gigantisk skritt videre i løpet av den tiden. Vi snakker da ut fra et økonomisk og markedsføringsmessig perspektiv. Det er ingen tvil om at NFL var et mega-navn også før Roger Goodell overtok, men det blir egentlig bare desto mer imponerende å se resultatene nå, 10 år etter at han tok over stolen etter Paul Tagliabue.

Hva snakker vi om? En utvikling fra årlige inntekter på 51 milliarder norske kroner i 2006 til 111 milliarder i 2015. Om man lurer på hvorfor Goodell har blitt værende i sin posisjon på tross av at det har stormet ganske heftig i en rekke saker, så har du svaret der: Bunnlinja.

• Hva er verdien av Roger Goodell?

Bunnlinja påvirkes naturlig nok av hvordan folk oppfatter NFL. Der er det naturligvis flere problemstillinger, men det er samtidig tatt grep under Goodells regime som har gitt mange som ikke er blodfans av sine enkelte lag et inntrykk av at NFL tar affære når det oppstår uønskede situasjoner. Så kan man være uenig i flere av de beslutningene; essensen er imidlertid at det tas grep med gode intensjoner for ligaen som helhet, ikke feilstegene som vi som følger ligaen med subjektive argusøyne henger oss opp i. Fasiten for Roger Goodells arbeidsgivere, som er eierne av lagene, er fortsatt bunnlinjen.

Eller… 

…?

Vi skal allikevel ikke glemme de mange slagene som har stått. Deflategate er ferskest i minnet. Bountygate er heller ikke langt unna hukommelsen. Spygate huskes trolig også. Lockouten av spillere i 2011 har kanskje falt mer i bakhodet hos mange, mens lockouten av dommere i 2012 vekker mer humring enn noe annet for de fleste – fordi man husker dommerne som dukket opp istedenfor den vanlige gjengen.

Også copyright m.v. har blitt et stort tema for NFL under Goodell. Med fremveksten av medier på nett og sosiale medier, sider som Youtube og lignende, så er kanskje ikke det så rart. NFL er blant de fremste i rekken av selskaper som er aggressive voktere av hvordan film, bilder og annet om dem selv benyttes.

• NFL og kampen om absolutt kontroll

De siste årene har også konsekvensene av amerikansk fotball, og da særlig NFL, for spilleres videre liv vært et stort fokus. Om det er noe som er påtvunget NFL som et fokus, eller om nåværende administrasjon har åpnet døren for noe som tidligere har vært oversett – det er det noe annerledes nyanserte synspunkter på i ligaens indre gemakker enn sett utenfra.

• NRK omtaler NFL: 96% av spillerne med sjelden hjerneskade

I tillegg har det vært en stor mengde suspensjoner av spillere av forskjellige årsaker. Paradokset er at mange av grepene som er tatt for å motarbeide doping og uønsket atferd -som de fleste med vettet i behold ser som gode intensjoner- møter mye motstand i en rekke av de enkelte tilfellene. Slik blir det gjerne når fans og de enkelte lagene fokuserer på «sine» spillere. Spørsmålet er selvsagt også om de gode intensjonene håndteres på en riktig måte for ligaen.

• SI.com: Inside a Roger Goodell Discipline Hearing

Det betyr ikke at hver avgjørelse er riktig (og spesielt prosessene for disiplinære avgjørelser fortjener en grundig gjennomgang!), men det er regnskapet totalt sett som gir svaret for eierne når man har et større blikk på det hele. Svaret for dem ligger altså i bunnlinja.

Kommer Goodell til å sitte 10 nye år?

Neppe. Til det er han trolig for omstridt. Ikke bare er det mange tøffe og omdiskuterte avgjørelser som er tatt, de har også etterlatt et inntrykk av en leder som er sterkt mislikt av det generelle publikum. Det har nok eierne notert seg. Man kan også tenke seg at det koster betraktelig med energi for Roger Goodell å være såpass i vinden som han har vært. Klart; det hjelper med en årlig lønn på rundt 315 millioner kroner!

Om vi ser på tidligere innehavere av stillingen som commissioner for NFL, så satt Paul Tagliabue i 17 år. Legendariske Pete Rozelle satt i 29 år før ham igjen. Bert Bell satt i 14 år (og det hadde nok vært langt flere om han ikke døde av et hjerteattakk). Den første som var i stillingen, Elmer Layden, satt derimot i knappe 5 år.

Det er nærliggende å tro at Goodell går fra stillingen i løpet av de nærmeste årene. Om 3 år er han 60, så om vinden ikke har blåst ham fra toppen før den tid, så er det kanskje et greit tidspunkt å overlate roret til nye krefter. Nettopp det sistnevnte er det verdt å dvele ved. Hvem er neste person i sjefsstolen, og hvilke kvaliteter og verdier vil den personen bringe med seg? Det vet vi ikke, men vi vet følgende: Å heve de økonomiske resultatene like kraftig som Goodell har gjort på 10 år, det skal særdeles mye til.

• SI.com: Redskins veteran Kedric Golston on Roger Goodell

At NFL ikke markerer 10-årsjubileumet spesielt kraftig gir en viss indikasjon om at selv om Goodell fortsatt har eiernes støtte, så er man bevisst på at han ikke er en figur som de ønsker mer oppmerksomhet rundt. Hvordan historien bedømmer Roger Goodell er allikevel et mer omfattende spørsmål som vi ikke har fasiten på ennå, men som nok vil trekke frem langt mer enn de mindre (og brorparten av dem vil med tidens tann utvilsomt fremstå som ‘mindre’) sakene som har gitt Goodell et image-problem i samtiden.

Vi gratulerer med 10 år på tronen, noterer oss hvor NFL er i dag, og ser frem til fortsettelsen – med eller uten Roger Goodell!

Sommeren har fortsatt mange uker igjen før vi bikker mot det som kan kalles høst, men høstsesongen nærmer seg likefullt. For oss hos Amerikansk Fotball betyr det også en vurdering av hva vi skal legge ned kreftene rundt når vi kommer til slutten av august og frem til november.

Derfor spør vi deg: Hva er DU interessert i å følge av de nasjonale seriene til høsten? Det foregår seriespill for både U15, U19 og damer. Det er derfor de vi spør om. Vi kommer i tillegg utvilsomt til å følge NFL, CFL (som er godt i gang), college-fotballen og tildels high school-fotball, men det er norsk amerikansk fotball vi spør etter i avstemningen nedenfor. Gi oss ditt synspunkt!

[yop_poll id=»64″]