Dette er andre skriv i serien «Til den ferske treneren».
Første skriv (treningsplanlegging)
Tredje skriv (veien videre)
Den tredje linken kommer etter hvert som siste innlegg publiseres.
Om øvelser
Det er et problem når de offensive linjespillerne ikke vet hvem de skal blokkere under Outside Zone, når cornerbacken ikke bruker trygg og effektiv taklingsteknikk og når wide receiveren bare tar imot ballen halvparten av gangene den kastes til hen.
En øvelse, eller en drill som det heter på amerikanisert norsk, er til for å lære bort grunnleggende teknikker eller for å løse problemer som oppstår i kampsituasjoner. Derfor må en trener først identifisere hvilke problemer det er spillerne til laget står ovenfor. Jeg opplever det som en vanlig feil at uerfarne trenere søker opp øvelser på YouTube (eksempelsøk: «DB Drills»), for så å overføre disse øvelsene til eget treningsfelt uten en kritisk tanke rundt hvorvidt øvelsene løser de problemene du og ditt lag faktisk har. Du er avhengig av å vite hva du vil oppnå for å vite hva problemet er. Øvelsene du finner på YouTube er nemlig stort sett tilpasset en taktikk ditt lag sannsynligvis ikke har.
Her er et litt annerledes trenerseminar som diskuterer hvordan en trener implementerer en taktikk. I løpet av foredraget forklarer treneren som holder kurset hvordan han bryter et spill inn i ulike teknikker og situasjoner som spillerne må mestre. En øvelse bør i størst mulig grad simulere en kampsituasjon. Når du først har designet et spill (play) eller har fått i oppgave å implementere ett, er det din oppgave som trener å forstå hva det er som skal til for at spillet skal fungere.
Jeg oppfordrer deg til å se trenerseminaret (link i forrige avsnitt). Deretter kan du lage deg en oversikt over hvilke situasjoner spillerne dine møter på i ett av spillene deres. Når du først har skaffet deg oversikt over de vanligste situasjonene som vil oppstå med akkurat deres taktikk, kan du lage drills som lar dere øve på nettopp disse situasjonene.
Om kontakt på trening
De fleste utøvere som oppsøker amerikansk fotball er nok i noen grad tiltrukket av det å gi og få juling. De fleste lag har også noen få spillere som kanskje er noe i overkant glad i det overnevnte aspektet ved sporten, og for å parafrasere en trenerpodkast: Disse spillerne er svært nyttige for et lag, men samtidig er det også veldig bra for samfunnet at det ikke er for mange av dem.
Til forferdelse for de få, bør ikke hele amerikansk fotballtreninger være fullkontakttreninger. I stedet bør enhver øvelse utføres i et forutbestemt tempo og med et avklart kontaktnivå. Det vil eksempelvis svært ofte være hensiktsmessig å utføre i redusert tempo det man holder på å lære. Når man reduserer antall ganger spillerne er i fullkontaktkollisjoner i løpet av en trening, reduseres også skaderisikoen. Bonusen er at treningskvaliteten i sin helhet ofte øker når færre står skadet på sidelinjen.
Jeg tror også at det er enklere for ferske spillere å tilnærme seg sporten når ikke alt vi gjør er fullkontakt. Kanskje kan det være lurt at dere som klubb har en trener som tar seg av nye spillere etter hvert som de dukker opp på trening? Klubben opptrer ansvarlig når en fersk spiller får lære grunnleggende teknikker før hen utsettes for fullkontakt, da den ferske utøveren ikke har noen forutsetninger for å forsvare seg.
Et siste tips om kontakt på trening: Det kan være en god idé at hen som er på sin tredje trening ikke havner i alt for mange én mot én-situasjoner mot utøveren som elsker fullkontakt over alt på denne jord.