Det er min overbevisning at angrepsspill er enklere i nimannsfotball enn i ordinær fotball med elleve spillere. Årsaken til dette er enkel: Siden banen er like stor som i ellevemannsfotball, må hver enkelt forsvarsspiller dekke større rom på hvert eneste spill. Når det er sagt, er det også fordeler og ulemper ved nimannsfotball for angrepets del.
Pasningsspill
Det er enkelt å overføre pasningskonsepter fra ellevemannsfotball til nimannsfotball. Siden det i begge formene av sporten er fem berettigede mottakere (ekskludert quarterback), kan man uten kreative krumspring innføre kjente og kjære pasningskonsepter fra fullversjonen av sporten. Det er imidlertid ett problem: Den offensive linjen mangler to spillere.
Siden det i nimannsfotball er færre spillere på den offensive linjen, er lommen til quarterbacken i utgangspunktet mindre. Det betyr at veien er kortere for en edge rusher til quarterbacken. Konsekvensen er at quarterbacken har mindre tid tilgjengelig i lommen enn hen ville ha hatt i ellevemannsfotball.
Slik jeg ser det, er det i realiteten to måter å bøte på dette problemet:
- Man kan ha større splits (rom) mellom linjespillerne.
- Man kan benytte tight ends og backer som en del av pasningsbeskyttelsen.
Om man utvider splitten mellom linjespillerne, forlenger man avstanden mellom edge rusheren og quarterbacken, hvilket utvider tiden quarterbacken har til rådighet. Store splits motvirker også at forsvarsspillere krysser og bytter gapansvar. På denne måten blir det mer forutsigbart for den offensive linjen hvem hver enkelt linjespiller skal blokkere på hvert enkelt pasningsspill. En mulig ulempe ved store splits er samtidig at hver enkelt linjespiller blir mer isolert én-mot-én. Med andre ord: Det blir vanskeligere for linjespillerne å hjelpe hverandre. Dette kan være en ulempe dersom noen av linjespillerne er svake ledd i angrepet.
I diagrammet nedenfor, har jeg kombinert pasningskonseptet Flood med to kjappe ruter til baksiden av konseptet. Om man som trener i nimannsfotball opplever at quarterbacken alltid har for dårlig tid til å kaste, kan en mulig løsning være å droppe femstegsdropp, for heller kun å ha kjappe pasninger i nimannsplaybooken?
Dersom man i stedet velger å bruke tight ends og backer som en del av pasningsbeskyttelsen, frasier laget seg samtidig muligheten til å (umiddelbart) benytte alle fem berettigede mottakere som pasningsmottakere. Som trener trenger man ikke nødvendigvis å finne opp kruttet på egen hånd av den grunn, da det for eksempel er mange veletablerte pasningskonsepter som legger til grunn at backen først skal blokkere en eventuell blitzer, for deretter å løpe en pasningsrute dersom blitzeren ikke kommer (check release). Jeg opplever det som en større begrensning med tanke på hvilke konsepter man kan benytte om man velger å bruke tight ends i pasningsbeskyttelsen.
Løpespill
Det at den offensive linjen mangler to spillere i nimannsfotball, påvirker nok løpespillet i vel så stor grad som pasningsspillet. Dette kommer først og fremst til uttrykk ved at svært mange løpespill angriper utsiden. Årsaken til dette er enkel: Med færre spillere på den offensive linjen, er det mer plass å angripe til utsiden. Når det er sagt, fører også det reduserte antallet spillere til mer taktisk hodebry for angrepstreneren med tanke på hvordan hen skal få blokkeringsreglene til å fungere.
Ett eksempel på at færre linjespillere fører til økt hodebry finner sted i Power, som baserer seg på et gapblokkeringssystem. I ellevemannsfotball skal bakside (heretter: BS) guard bruke pullteknikk, for deretter å blokkere frontside (heretter: FS) linebacker. BS tackle utfører på sin side en hingeblokkering for å fylle rommet etter BS guard, før hen senere blokkerer utsidetrusselen. Spilleren som har ansvar for hingeblokkering prioriterer å eliminere innsidetrusler først og utsidetrusler senere.
I nimannsfotball har man kun én offensiv linjespiller på siden av center. Jeg har alltid referert til denne posisjonen som guard, men realiteten er at spilleren er en hybrid mellom en guard og tackle. Siden det finnes kun én linjespiller på siden av center, finnes det ingen offensive linjespillere som kan utføre en hingeblokkering. Konsekvensen er at angrepet er svært sårbar mot blitz i ett av baksidegapene i nimannsfotball. Dette kan bøtes på ved å bruke en tight end som tackle på baksiden av spillet. Det er i utgangspunktet ikke behov for en tight end på forsiden av Power, men det vil forenkle fullbackens jobb om man har en utvidet defensiv edge (enten ved bruk av tight end eller økte splits).
Et annet populært løpespill i amerikansk fotball er Zone Read. Også dette spillet er vanskeligere å gjennomføre i nimannsfotball på grunn av det reduserte antallet spillere. Her oppstår samme problematikk som i pasningsspill: Færre offensive linjemenn betyr en kortere vei for edge rusheren. I Zone Read fører dette til at det er vanskeligere for quarterbacken å lese en defensive edge, da QB vil ha kortere tid til å ta det korrekte valget, samt at timingen i spillet endres. Dette kan enkelt løses på minst to måter:
- Man kan ha større splits mellom de offensive linjespillerne.
- Man kan stille opp med en tight end til den siden som leses.
Med økte splits mellom de offensive linjespillerne, dyttes den defensive edgen nærmere sidelinjen. Dette øker tiden quarterbacken har til å gjøre korrekt read og gjør spillets timing mer likt det den ville ha vært i ellevemannsfotball. Med en tight end kan den defensive edgen ytterligere forlenges mot sidelinjen, og dermed blir nimannsversjonen av Zone Read lik ellevemannsversjonen – i alle fall på den siden av spillet som leses.
En annen fordel ved å spille med tight end til den siden som leses når man skal gjennomføre Zone Read, er at det tillater at man leser samme side som running backen angriper. I 10-personell Zone Read, må man i mange tilfeller lese BS edge rusher fordi en FS edge rusher ville ha vært posisjonert til å håndtere både QB og RB. Dermed pålegges RB i 10-personell Zone Read å løpe til motsatt side av spilleren som leses. Når read i Zone Read må være til motsatt side av running backens løpebane, blir quarterbackens løp kun en forbedret bootleg. Diagrammet under viser også hvordan det ofte vil være vanskelig for read-side guard å kombinasjonsblokkere med center. Når man legger til grunn at read-side guard i utgangspunktet bør spille med bred splitt for å forenkle quarterbackens read, forsterkes utfordringen med å nå frem til den defensive linjespilleren som står oppstilt ovenfor center.
Dersom et lag i stedet benytter en tight end, kan man i realiteten «få» en ekstra blokker til FS ved at angrepet slipper å blokkere en FS forsvarsspiller fordi hen leses av quarterbacken. Denne løsningen forbedrer dramatisk vinklene den offensive linjen har å jobbe med:
Konklusjon
Selv om det i utgangspunktet bør finnes mange muligheter til å score poeng i nimannsfotball, er det noen unike trekk ved nimannsversjonen av amerikansk fotball som bør tas høyde for. For angrepets del er det viktig å være klar over at hver enkelt forsvarsspiller må forsvare et større område i nimannsfotball enn i ellevemannsfotball, og at de største områdene finnes til utsiden. Det at den offensive linjen «mangler» to spillere i nimannsfotball byr på noen utfordringer i både løpe- og pasningsspillet. En del av disse utfordringene kan bøtes på ved hjelp av økte splits og bruk av tight end.
Har du tenkt over noen unike trekk ved angrepsspill i nimannsfotball som ikke er nevnt her, eller er du uenig i mine betraktninger? Bidra i så fall gjerne til diskusjonen.