Knute Rockne etterlot seg en status som trenerlegende, men også en del andre kuriositeter. Det er laget frimerke med hans portrett, det finnes omfattende litteratur, Rockne Bowl-kamper, en småby i Texas som har navn etter ham – men også et bilmerke! En av de få bilene som fortsatt eksisterer av produksjonen fra 1932 og 1933 ble nylig solgt på Finn.no.
Bilen, som er en Rockne 1932-modell sedan type 75, har en lang norsk historie bak seg. Rockne var et bilmerke heleid av Studebaker-konsernet, og blir av den grunn ofte kalt Studebaker Rockne. Bilen som nylig ble solgt på Finn.no var blant de første av i alt ca. 90 Rockne-biler som har rullet rundt på norske veier når den ble førstegangsregistrert 8.september 1932. Siden den gang har den kjørt mange kilometer primært i Hedmark hvor den gikk som drosje -slik en del av Rockne bilene gjorde- med base i Kirkenær.
Den opprinnelige eieren hadde bilen fra 1932 og frem til den i 1971 ble solgt til en eier som fikk restaurert den og satt den i god original stand flere tiår etter det igjen. Deretter har den hatt ytterligere en eier før den ble solgt nå i begynnelsen av mai til det som blir bilens fjerde eier.
Hva er historien bak Knute Rockne og Studebaker?
Vi rekker ikke komme inn på alle detaljene i denne artikkelen, men kortversjonen er at Knute Rockne -som vi har skrevet en omfattende biografi om her– var hovedtrener for Notre Dame. Notre Dame-universitetet er lokalisert i South Bend, Indiana. Der hadde også bilprodusenten Studebaker sitt hovedkontor. De hadde opprinnelig begynt sin virksomhet med produksjon av hestevogner, og for de som kan sin Rokne/Rockne-historie begynner egentlig koblingen allerede der; det var det samme som bragte Rockne-familien til USA på grunn av faren Lars K. Rokne sitt yrke. Det var nettopp hestevogner han laget.
En av de som var høyt oppe i systemet hos Studebaker var Albert R. Erskine, konsernsjefen. Han hadde ledet virksomheten siden 1915 og var en foregangsmann med fokus på utvikling av billige men fremtidsrettede biler. Erskine satt i styret til University of Notre Dame, og hadde en glødende interesse for amerikansk fotball. Dermed ble det også en kobling mellom Knute Rockne -selve gallionsfiguren for Notre Dame sin fremvekst som fotballstorhet- og Studebaker. Rockne ble blant annet brukt som talsmann og ambassadør for bilprodusenten utover på 20-tallet og tidlig på 30-tallet.
Etterhvert kom også tanken om å produsere en økonomisk og god bil som gjorde nytte av Knute Rockne sitt svært kjente navn og gode rykte. Det ble opprettet et eget selskap, Rockne Motors Corporation, og Knute Rockne selv var tiltenkt en stilling av betydning i den videre satsningen til Studebaker.
De første prototypene eksisterte allerede når Knute Rockne satte seg på et fly til Hollywood 31.mars 1931 i det som ble hans tragiske siste reise når flyet krasjet på et jorde i Kansas samme dag. På bordet hos Studebaker lå en signert jobbkontrakt, og Rockne skulle begynne offisielt i stillingen som salgsdirektør et par uker seinere. De lærde strides om han skulle ha det som en sidegeskjeft (95% sannsynlig) ved siden av trenergjerningen eller om han var på vei over i et nytt yrke fullt og helt; han hadde hatt lite med utviklingen av selve bilen å gjøre men skulle uansett ha en klarere knytning i tiden fremover.
Slik gikk det altså ikke, men Rockne-bilen rullet ut av samlebåndene i tre fabrikker i henholdsvis USA og Canada fra desember 1931 og til produksjonen ble avsluttet ca. halvannet år etterpå. Det ble totalt to årsmodeller (med flere varianter innenfor det igjen) i løpet av den produksjonen: 1932 og 1933.
Norsk produksjon av Rockne-bilene
Noen av bilene rullet imidlertid ikke rett av samlebåndet og ut til det amerikanske markedet; 91 av dem ble «flatpakket» og sendt til Norge for montering på Skabo Jernbanevognfabrikk på Skøyen i Oslo. Med unntak av noen som ble brukt som deler for de andre, ble brorparten av de 91 satt sammen til kjøreferdige utgaver hos Skabo. Bildet ovenfor viser en ferdig montert Rockne-drosje fra denne fabrikken. Dermed ble bilen i seg selv en del av norsk bilhistorie i tillegg til det faktum at merket er oppkalt etter en norsk-amerikaner. Noen få av disse bilene eksisterer fortsatt, og den som ble solgt på Finn.no nylig er en av disse.
Disse bilene er svært sjeldne, og av de 5 norskregistrerte Rockne-bilene som står med skiltene på og dermed kan kjøres på norske veier uten videre er det en gjennomsnittlig tid mellom i dag og siste eierskifte på 16 år. Det betyr at det gjerne kan gå 15-25 år mellom hver gang en Rockne-bil i god stand kommer på markedet i Norge. Også utenfor landets grenser er bilmerket en raritet på markedet, og såvidt vi har greid å skaffe oss oversikt på er det pr. akkurat nå 3 andre Rockne-biler til salgs i verden.
Bilene som ble satt sammen på Skabo finner man igjen i Norge og Sverige, biler i andre deler av verden er overveiende fra produksjonen i USA og Canada. Også på det norske markedet er det flere av bilene som egentlig er bruktimportert og dermed ikke fra Skabo; dette gjelder flere av de 5 bilene som står oppført hos bilregisteret i dag, men altså ikke den som nylig lå ute til salgs på Finn.no.
Bra biler, men kort produksjon – hvorfor?
Rockne-bilene i seg selv solgte egentlig ganske bra, og var Studebakers mestselgende modell i de årene den var fersk på markedet. Rockne Six-bilen (som den først ble markedsført som før knytningen til Studebaker ble markert sterkere utover i 1933) hadde et godt rykte på seg når den kom på markedet, og ikke minst ble motoren som man utviklet for bilen en slager som ble gjenbrukt i diverse modeller – faktisk helt frem til 1960.
Når det kun ble to år med modeller produsert, så skyldes det primært en forferdelig timing kombinert med at Albert R. Erskine og resten av ledelsen i Studebaker var for fremoverlente når lavkonjunkturen og børskrakket inntraff kun få år etter at bilmarkedet hadde begynt å bli mettet (antall nye biler produsert overgikk antallet kjøp av nye biler). 1929 var et virkelig topp-år i både amerikansk bilproduksjon og økonomi før børskrakket mot slutten av året.
Rockne-bilen i seg selv gjorde det altså bra i markedet, men Studebaker gikk totalt sett i dundrende minus både på grunn av et større oppkjøp og de totale salgstallene. De tok ikke hensyn til de økonomiske svingningene tidsnok, og hele Studebaker-konsernet gikk mot konkursens rand. Albert R. Erskine hadde på tross av faresignal våget å satse på grep han hadde tro på og en oppgangstid som ikke kom på nær så raskt som han satset alt på. Erskine endte da også opp med å begå selvmord i 1933 etter at konsernet hadde falt overende økonomisk.
From 1929 to 1932, sales of new automobiles fell by 75 percent—and automobile companies had a combined loss of $191 million in 1932 ($2.9 billion in today’s money), or 25 percent of industry sales. This compared with profits of $413 million in 1929, or 14 percent of industry sales
BCG.com: How Automakers Accelerated Out of the Great Depression (2010)
Man kan spekulere i årsaken til sendrektighet i de økonomiske justeringene hos Studebaker. Depresjonen på slutten av 1920- og begynnelsen av 1930-tallet var unik, men Erskine og Studebaker hadde kommet seg helskinnet gjennom svingninger tidligere og det er ikke umulig at de både hadde den historien med seg som selvtillits-bagasje samt at det i et samtidsperspektiv var lettere å tenke «nå må det jo snart ta slutt og bli oppgangstider» enn det etterpåklokskapens skinnende lys forteller om realitetene. Litt som en pandemi, med andre ord.
Stor interesse på Voss
Det eksisterer fortsatt noen få av disse bilene med Rockne-navnet rundt om i verden. Det antas å være rundt 230 av dem i fungerende stand på verdensbasis, hvorav mesteparten i USA. De resterende er spredt rundt på kloden, med Canada og Australia etterfulgt av Norge som der det er flest. Det antas å være opp mot 10 eksemplarer i Norge. De fleste av disse er 1933-modeller og/eller type 65; kun et par er type 75 etter de opplysningene vi har skaffet oss. En av 1933-bilene tilhører sågar en Rockne-slektning på Voss, og har vært med i bl.a. en dokumentar NRK laget om Knute Rockne for en del år tilbake, samt i avisartikler så nylig som i mars i år.
Avisa Hordaland, med tilhørighet til Voss, var da også raskt ute med en artikkel om bilen, og etter det Amerikansk Fotball erfarer var det interesse og initiativer på Voss for å få bilen dit. Selger var, som den opprinnelige eieren av bilen, bosatt i Hedmark og bilen har hatt tilhold der det meste av sin levetid. Knut(e) Ro(c)kne var som kjent opprinnelig fra Voss og emigrerte derfra til Chicago som barn. Etter det vi erfarer finnes det allerede et par eksemplarer av Rockne-bilen i begrenset stand på Voss i tillegg til den tidligere omtalte 1933-utgaven som er i god stand.
Så…hvem kjøpte bilen, og hva skjer med den nå?
Bilen som inntil nylig lå ute på Finn.no har som nevnt vært lokalisert i Hedmark. Det blir den ikke nå. Oppmerksomheten fra lokalmedia i Voss ga naturligvis en viss interesse og mulighet for at Rockne-bilen skulle havne der, men det gikk ikke slik denne gang. Bilen endte nemlig med å bli solgt til entusiaster i amerikansk fotball-miljøet; nærmere bestemt til oss i Amerikansk Fotball!
Norsk amerikansk fotball har sin hovedtyngde på Østlandet, og både ut fra det og AmFotball.com sine tanker om bruk av bilen var det aktuelt å ha den lokalisert i Oslo eller ihvertfall på det sentrale Østland.
Slik blir det ikke de kommende årene; vi har inngått en avtale med Rogaland Bilmuseum om å ha bilen der. Det vil i løpet av den nærmeste måneden bli laget en utstilling som fremhever både bilens egen historie, Knute Rockne-knytningen, og ikke minst den norske historien rundt Skabo Jernbanevognfabrikk som Rockne-bilene i Norge er en sentral del av.
Amerikansk Fotball kommer til å bidra med kunnskap om Knute Rockne-delen av historien, samt ikke minst amerikansk fotball-relaterte effekter fra tidsperioden på 1930-tallet.
Rogaland Bilmuseum er en bilsamling med tilhold i landlige omgivelser på Særheim mellom Klepp Stasjon og Bryne på Jæren. Museet er drevet av organisasjonen Gammelbilens Venner, og har en omfattende bilsamling som har vært satt opp som et museum siden 1994. Blant andre kuriositeter har de f.eks. en av de 5 gjenlevende Troll-bilene.
Fra og med nå vil du altså også kunne finne en Rockne 1932-modell når du besøker Rogaland Bilmuseum, og om kort tid også med tilhørende informasjon om Knute Rockne og hvordan et bilmerke, Norge, og en trenerlegende i amerikansk fotball er tett knyttet sammen!
Vi er svært fornøyde med både å ha fått tak i bilen, men også ikke minst å ha fått til et samarbeid med Rogaland Bilmuseum. Amerikansk Fotball-redaksjonen er på ingen måte eksperter på veteranbiler, og det å knytte bilen til et kyndig miljø som Gammelbilens Venner representerer i kombinasjon med muligheten til å dele dette fantastiske klenodiet med allmennheten gjennom utstilling på et relevant museum tror vi at er en god vei videre for å sikre at bilen -og historien den representerer- blir godt ivaretatt.