Spiller Norge et skittent politisk spill med representanter hos både IFAF og skygge-IFAF? Om man ser på oversikter over personell i styrer og komitéer hos de to, så kan det se slik ut. Om vi graver hakket dypere, så ser vi egentlig bare enda et uttrykk for den manglende redelighet som har preget konflikten.
Aller først litt bakgrunn:
Det hersker, som det har gjort noen år nå, kaos innen internasjonal amerikansk fotball. Vi snakker overordnede organisasjoner, og vi snakker det internasjonale forbundet – IFAF. For noen år siden ble den daværende presidenten i IFAF –Tommy Wiking– sykmeldt, for deretter å trekke seg ut. Eller det vil si: Slik ble det oppfattet. Etter en tid ble nettopp dette siste mye av kimen til konflikt, og et sentralt element til at man nå har to separate enheter som begge kaller seg IFAF og krever å bli trodd på at de er den rettmessige International Federation of American Football. Kapring og personlig sikring av sosiale medier-konti som man skulle hatt et mer profesjonelt forhold til, bidro tidlig til å forpurre bildet og skape forvirring.
I dag snakker man gjerne, inkludert de involverte selv, om et IFAF New York og et IFAF Paris. Norge er med i det rettmessige IFAF, altså IFAF New York, sammen med en rekke andre land. Men: En god del land sverger til Tommy Wiking sitt skygge-forbund, IFAF Paris. Uansett hva man måtte mene om rettmessig eller ei, så er sistnevnte fortsatt en aktør som velter rundt og skaper konflikter og politiske situasjoner internasjonalt. Og så kan man, om man tilhører den leiren, si ganske nøyaktig det samme om IFAF New York.
Norges rolle
Amerikansk fotball er en svært liten idrett i Norge. Allikevel har vi prestert å være godt synlige som del av IFAF i en årrekke. I fjor ble sågar en av forbundets ansatte, Marie Solhaug, valgt inn i styret i IFAF. Solhaug har snart 15 års erfaring fra forbundsarbeid, inkludert mange års deltakelse på den internasjonale arenaen. Hun satt i verv i det norske forbundet i lang tid før hun ble ansatt i en administrativ stilling i det norske forbundet for noen år siden. Som ansatt kan man ikke inneha verv i samme (eller overordnede) organisasjonsledd. Det er åpenbart enkelt å se for seg hvordan IFAF er et overordnet organisasjonsledd for et nasjonalt forbund i samme idrett, men det er vurdert dithen at den regelen gjelder på nasjonalt nivå og ikke opp mot arbeid i internasjonale organisasjoner.
Men…det er en nordmann i Wiking sitt forbund også!
Om man kikker på skygge-IFAF sine websider, som er kontrollert av Tommy Wiking og hans kumpaner, så kommer man over en liste med komitéer og utvalg som tilsammen utgjør organisasjonen hans. Her står de forskjellige representantene oppført ved navn og samtidig nasjon. Det sistnevnte gir selvfølgelig et klart inntrykk av hvilke land som tilhører Wiking-fraksjonen. Og: Om man finner frem til «den etiske komiteen», så finner man en norsk representant!
Espen Lund heter han, og da kan man begynne å stusse. For det første; hvorfor jobber Norge for begge IFAFene? For det andre; hvem er Espen Lund? Det er et vanlig norsk navn, så man kanskje stille spørsmål til om det er en reell person. Vi har undersøkt; det er det.
Espen Lund er faktisk litt av en tungvekter innen idrettspolitisk arbeide sett fra et lilleputt-forbund som norsk amerikansk fotball sitt ståsted. Men: Han har ingen bakgrunn fra norsk amerikansk fotball! Hvordan kan han da representere Norge?
…og det er ikke riktig
Saken er at han gjør ikke det. Vi har snakket med både det norske forbundet og Espen Lund selv. Lund, som har omfattende bakgrunn fra internasjonalt idrettsarbeid primært knyttet til kickboksing, har riktignok truffet på Tommy Wiking på et tidspunkt og blitt vervet til å sitte i den nevnte komitéen, men ble i kjølvannet også kontaktet av det norske forbundet som ga ham informasjon om den konfliktfylte situasjonen han tråkket inn i. I følge Lund selv valgte han da å trekke seg, og er i praksis ikke en del av skygge-IFAF selv om navnet hans fortsatt står oppført når dette publiseres.
Om noe gir dette snarere et innblikk i hvilken redelighet og hvor gyldig informasjon man kan forvente å finne hos IFAF Paris. Det rekrutteres altså inn vilkårlige (og med det mener vi folk uten erfaring med idretten i sitt eget land, og som ikke på noe vis representerer sitt eget lands forbund) personer til utvalg og komitéer, og disses nasjonalitet brukes til å gi et inntrykk av at man har en bredere base av nasjoner bak seg enn man egentlig har.
Videre kan vi beviselig ikke stole på at de som står oppført i utvalg og komitéer faktisk er der. Informasjonen er utdatert og upålitelig. Vi har sjekket dette ene tilfellet som treffer Norge spesielt – hva med alle de andre personene som er oppført? Fant vi det ene unntaket, eller eksisterer det en rekke slike tilfeller? Det har vi ikke fasiten på, utover at vi noterer oss at den manglende knytningen til idretten i nasjonen som er oppført gjør det til en misvisende og manipulerende opplysning å i det hele tatt føre opp nasjonalitet bak personene som er oppført.
Fasiten for Norges del er klokkeklar: Det norske forbundet forholder seg til IFAF New York.