Nettavisen er i dag ute med en sak om Peyton Manning og påstandene om at han i 2011, etter 4 nakkeoperasjoner, skal ha brukt veksthormoner i rehabiliteringen av skaden. Saken er ikke ny, men timingen på artikkelen er heller ikke tilfeldig med tanke på at vi er inne i Super Bowl-helgen hvor Peyton Manning skal lede sitt Denver Broncos i Super Bowl 50 mot Carolina Panthers.
Om du ikke har fått med deg saken enda, så kom anklagene først ut gjennom en dokumentar kalt «The Dark Side» av Al Jazeera America og publisert gjennom en artikkel av Huffington Post. HP-artikkelens overskrift lyder: «Explosive Documentary Links Peyton Manning, Major Athletes to Doping Ring» og etterfølges av en lang artikkel hvor ingenting kobler Peyton Manning til denne dopingringen.
Jeg har ingen behov for å overbevise deg som leser om at Nettavisens journalist Roy Kvatningen tar feil og at Manning er uskyldig som en engel uten lyte, noe jeg heller ikke tror han er. Men jeg anser slike artikler som Kvatningen farer med i dag som en trussel både for sporten så mange nordmenn har blitt glad i de siste årene, men også etiske standarder innenfor journalistikken.
Mitt ønske her er kun å presentere den andre siden av saken både for å vise et slett research-arbeid fra Nettavisens side og for å vise at enhver sak har mange vinklinger og mange nyanser, noe Nettavisen ignorerer totalt i denne saken. I stedet hopper de til en konklusjon som enda ikke er gitt uten å gi leserne nok informasjon om saken til å gjøre seg opp sin egen mening.
I tillegg slenger jeg på en konspirasjonsteori på slutten i «god gammeldags Nettavisen-ånd» som et eksempel til skrekk og advarsel.
1. Lance Armstrong brukte doping systematisk i en årrekke noe som resulterte i 7 Tour de France-seiere på rad og er den største dopingskandalen i en sport som aldri ser ut til å kunne riste av seg dette negative rykte den har fått. Peyton Manning er beskyldt for å ha brukt hGH, et veksthormon, i sin rehabilitering av hans høyr
e arm etter at han måtte gjennom 4 nakkeoperasjoner i 2011. Lance Armstrong skal, ifølge Kvatningen, ha truet journalister og vitner til taushet og at Manning sendte to privatetterforskere for å snakke med Charlie Sly, mannen bak anklagene, mener Kvatningen var et forsøk på det samme, selv om artikkelen han henter stoffet sitt fra, og som du kan lese her, ikke gjør samme påstand i det hele tatt. Faktisk skriver Washington Post blant annet at:
«But by the time a police officer arrived a few minutes later, the investigators had allayed Randal and Judith’s (Sly) fears.»
Og at
«Manning’s investigators are satisfied Sly’s claims about the star quarterback are false.»
Dette er utelatt av Kvatningen fordi det ville ødelagt hans Hollywood-fremstilling av mørke menn i mørke frakker som skremmer gamle ektepar til taushet, den eneste linken til Lance Armstrong og det eneste «beviset» Kvatningen fremstiller så langt jeg kan se.
I tillegg; er det bare meg som ser et enormt gap mellom å bevisst dope seg frem til å vinne det største troféet innen sykkelsporten 7 år på rad og en som kanskje har brukt veksthormon for å lege en skade?
2. Charlie Sly, eller «nøkkelvitne» ifølge Kvatningen, har i ettertid trukket tilbake alle påstander han gjorde om Manning og har sagt at han fant alt på for å imponere det han trodde var en potensiell kunde. Én ting er sikkert; Sly lyver om noe, enten om påstanden eller at påstanden var funnet opp, noe som neppe setter han i en posisjon som «nøkkelvitne». Al Jazeera har påstått at de har ett vitne til, et de nekter å navngi, og jeg krever heller ikke at de navngir sine vitner. Men om vi tar Sly ut av saken, har Al Jazeera kun ett vitne som dekning for påstandene. I journalistikken kreves som regel to uavhengige vitner før man publiserer slike anklager.
3. I tillegg kan vi også nevne at Al Jazeera aldri har påstått at Manning har tatt hGH. Dette har de også selv gått ut i media og påpekt. De har kun dokumentert at hGH ble sendt til Peytons kone, Ashley i 2011. Så la oss se litt nærmere på dette:
4. Kvatningen skriver at pakkene ble sendt til Ashley, men skriver videre:
«Hva skal en frisk kvinne i 30-årene med veksthormoner? Hun har ikke behov for det.»
Det første problemet med denne logikken er at Kvatningen ikke er Ashleys lege og dermed ikke aner om hun var frisk i 2011. Han har heller ikke grunnlag for å bastant fastslå at Ashley aldri på noe tidspunkt har hatt behov for hGH. La oss utforske dette litt grundigere enn herr Kvatningen og spør om Ashely kan ha hatt behov for hGH.
Det vi vet er at hGH i noen tilfeller kan hjelpe med graviditet, nærmere bestemt med «oocyte maturation and improved egg quality». Ashley Manning fikk tvillinger 31.mars 2011. Noen som ser en kobling? Jeg slår på ingen måte fast at det var dette hGH ble brukt til – strengt tatt finnes det foreløpig ingen konkrete bevis for at det var hGH som ble sendt i det hele tatt – men jeg viser bare her at det er langt i fra utenkelig at om hGH ble sendt til Ashley, så var det faktisk hun som trengte det og brukte det slik som Kvatningen påstår.
Men, det som er enda verre, og som Kvatningen ikke engang har nevnt, er at Al Jazeera med denne dokumentaren har invadert privatlivet til Ashley Manning ved å offentliggjøre private anliggende mellom henne og hennes leger. Om Sly forteller sannheten om at Ashley mottok hGH i posten, er dette et lovbrudd ifølge amerikansk lov og et ganske alvorlig et, som Al Jazeera har bidratt til.
5. Videre påstår Kvatningen at Peyton Manning kunne ha hatt behov for å bruke hGH:
«Hva kan veksthormoner gjøre for en idrettsutøver i slutten av 30-årene? Jo, øke muskelmassen og redusere fettvevet.»
Kvatningen oppgir ingen kilde for sin påstand og det med god grunn fordi i 2010 ble det gjort en omfattende studie av effektene ved hGH-bruk, en studie som testet utøver i alderen 18 til 40 og slo fast følgende:
«Growth hormone didn’t improve strength, power or endurance, the researchers said. The only improvement was for sprinting on a bicycle, a 4 percent increase in sprint capacity compared to those who didn’t get the hormone.»
Med andre ord, den eneste dokumenterte effekten av hGH er at man løper raskere og jeg har aldri i mine 18 år med NFL hørt noen anklage Peyton Manning for å løpe fort. Dette ødelegger Kvatningens anklager mot Manning så det er en grunn til at det utelates.
6. Det mest naturlige og opplagte spørsmålet er utelatt: Om Peyton Manning tok hGH, ville det hjulpet rehabiliteringen hans?
Dette er et spørsmål som virker for meg helt opplagt, men som har fått lite oppmerksomhet og som ikke engang nevnes av Kvatningen. La oss anta at Peyton Manning faktisk brukte hGH i rehabiliteringen etter 4 nakkeoperasjoner. Ville det ha hjulpet han?
Som nevnt over finnes det ingen studie som sier at hGH hjelper med å bygge muskelmasse så langt det er meg bekjent. Men om vi også antar at hGH hjelper med å bygge muskler, ville det da hjulpet Manning? Nei, ifølge Dr. David Chao:
«There is no proven evidence it would have. Manning had cervical fusion and decompression surgery. As an orthopedic surgeon, there is no established benefit for HGH use here.
HGH is known to help with growth of muscle, bone and cartilage (primarily in kids). Peyton’s issue was radiculopathy where the nerve to the arm was compressed. There is no role for HGH in radiculopathy.»
– Dr. David Chao
Han får støtte av Christopher Mendias som også så dokumentaren og stiller følgende spørsmål: «Why would he use HGH for that?» med referanse til Peytons nakkeoperasjoner.
Christopher Mendias er verdt å lytte til: Han har studert veksthormoner i et tiår ved Universitet i Michigan og leder et prosjekt som studerer hvordan hGH han hjelpe rehabilitering av ACL-skader. Manning hadde ikke en ACL-skade, men et problem med nerver som lå i trykk i nakken. Med andre ord ville hGH hatt ingen effekt på skaden til Manning.
«Even if he did use it,» Mendias says, «it wouldn’t make sense for the injury he had. For having a bulging disc, I don’t think he’d benefit.»
«It’s the nerve causing the weakness,» he says. «Not the muscle itself.»
Så selv om Manning brukte hGH ville det ikke hatt noen effekt på rehabiliteringen ettersom dette ikke var et problem med muskelen, men med nervene.
Min egen konspirasjonsteori
Jeg lovte deg i innledningen en saftig konspirasjonsteori i rette Nettavisen-ånd, så den skal du få her.
Al Jazeera var desperate etter seertall og publiserte noe de visste ville skape PR, men som ikke nødvendigvis var sant.
For det første vet vi at Al Jazeera America har slitt med seertall i en årrekke og så sent som i fjor høst gikk det rykter om at de måtte kutte 1000 arbeidsplasser. En sjokkerende påstand om en av USAs elskede sportsstjerner garanterer mye PR, noe de også har fått.
For det andre kontaktet Al Jazeera Victor Conte – grunnlegger av BALCO og leder for en av de største dopingskandalene i USAs historie – for å få hjelp med dokumentaren.
«They wanted to do an explosive, huge story to gain viewership,» Conte said.
Nei, jeg syntes ikke jeg har en sterk begrunnelse for min konspirasjonsteori så jeg ville heller aldri skrevet en artikkel med slike påstander. Men jeg syntes allikevel jeg har langt bedre belegg for mine påstander enn det Kvatningen har for sine beskyldninger om Peyton Manning. Forskjellen er at jeg bruker min teori som et eksempel til skrekk og advarsel. Kvatningen publiserer sin teori som fakta for det norske folk og tjener penger på det.
Hvorfor Nettavisens journalistikk er et problem
Her er hele argumentet som denne saken bygger på:
HVIS Ashley Manning var pasient ved denne klinikken og HVIS hun fikk tilsendt hGH i posten, så KAN DET VÆRE at disse var tiltenkt Peyton, og om de var det, ville det ikke påvirket han på noen måte og i hvert fall ikke ført til bedre prestasjoner.
Det Nettavisen gjør i Kvatningens artikkel er et eneste stort hopp til en konklusjon som ikke er gjort enda, presenterer én side av en omfattende og nyansert sak og stiller så leserne sine spørsmålet om de støtter Nettavisens konklusjon eller, som eneste alternativ, mener dette er «et komplott». At 91% av over 4,000 svar er enig med Nettavisen vitner om at Nettavisen oppnådde det de ønsket, men det er nettopp dette som er så problematisk.
Vi hos Amerikansk Fotball ønsker å skape interesse, flere fans og flere spillere. Vi ønsker også å se på de vanskelige sidene av idretten, men da som del av en helhet – ikke som et hovedbilde med en massiv slagside slik Nettavisen tilsynelatende går i bresjen for. Dagens oppgulp fra Kvatningen faller inn under kategorien «søppeljournalistikk» og er et eksempel på artikkel som truer arbeidet vi bedriver, sporten vi elsker og etiske standarder i norsk journalistikk. Jeg kan garantere at dette ikke er det siste dere hører fra oss i denne saken.
Vi har fulgt Nettavisens mal for hvordan man lager avstemninger, og stiller derfor følgende spørsmål:
[yop_poll id=»58″]