Vi gjør oppmerksom på at dette, inklusive segment i podkast linket til under denne setningen, var Aprilspøken vår i 2016!
Amerikansk fotball har vært i klar vekst i Norge de siste 5 årene. Nå har vi passert en magisk grense, eller det som har vist seg å være en forbløffende irriterende grense å passere.
Det er nemlig slik at når en idrettsgren under Norges Idrettsforbund sine vinger passerer 1.500 aktive medlemmer 2 år på rad, så dukker det opp formelle myndighetskrav som man ellers ikke har måttet forholde seg til frem til man har passert 1.500.
Den magiske grensen ble passert for første gang i fjor, og er allerede passert igjen nå i år. Med 2 slike år på rad dukker det opp et krav om språkbruk som vi innen amerikansk fotball i Norge ikke har måttet forholde oss til før nå som 2016-sesongen står for døren. Fra nå av må forbundet og klubbene forholde seg til at maksimalt 75% av språkbruken i offisiell kommunikasjon kan være på bokmål, mens de resterende prosentene må være på nynorsk.
Den grunnleggende tanken fra Kultur- og Idrettsdepartementets side synes å være at idretten skal kunne vokse til en viss størrelse, og deretter er det forventet større seriøsitet og bedre administrasjon. En del av dette er også å hensynta landets to norske skriftmål. Det er verdt å merke seg at kravet ikke gjelder samisk språk, selv om Norges to offisielle språk faktisk er norsk og samisk, ikke bokmål og nynorsk.
Det som er videre interessant og tildels paradoksalt basert på det vi nettopp skreiv i avsnittet ovenfor, er at dette ikke bare dreier seg om den skriftlige kommunikasjonen på forbundet (og klubbenes) websider, mail, brev, reglement og lignende, men også i det formelle på banen. I vår idrett er det av Kultur- og Idrettsdepartementet definert til å gjelde formidling av dommeravgjørelser.
Det vil si at faguttrykk som dommerne bruker skal formidles på nynorsk i 1 av 4 kamper. Det gjelder alle seriespill, inklusive aldersbestemte serier. Som et eksempel kan vi nevne at fumble for lengst er oversatt til ‘fommel’ her til lands. Dette er likt på nynorsk, men ikke grammatisk, og dette blir noe dommerne må håndtere.
- Bokmål: En fommel, fommelen, flere fomler, flere som fomlet ballen
- Nynorsk: Ein fommel, fommelen, fleire fomlar, fleire fomlararar
Et ord som ikke er fullt så likt, er pass interference, som i sin tid ble oversatt til pasningsinterferens på bokmål. Kultur- og Idrettsdepartementets språkutval/språkutvalg (KI-S/S) har ikke godtatt dette på nynorsk, fordi det ligger for tett opp til engelsk. Det blir dermed ganske annerledes:
- Bokmål: En pasningsinterferens, pasningsinterferensen, flere pasningsinterferenser
- Nynorsk: Ein mottakshindring, mottakshindringa, fleire mottakshindringar
Dette har Dommer- og regelutvalget (DRU) i forbundet reagert sterkt på, og i et skarpt brev til Kultur- og Idrettsdepartementets språkutval/språkutvalg (KI-S/S) har de kommentert at sistnevnte ikke har den faglige kompetansen til å velge et slikt begrep. Det har så langt ikke kommet noe svar fra KI-S/S utover et brev som informerer om en saksbehandlingstid på 90 dager.
Fra forbundshold er man allikevel beredt på, også for DRU sitt vedkommende, å måtte forholde seg til de kravene som også andre særforbund innen Norges Idrettsforbund må forholde seg til. I en skriftlig kommentar til Amerikansk Fotball uttaler forbundets generalsekretær Tone Sparby følgende:
Dette er eit betydeleg steg for oss å ta, ikkje minst administrativt. Me vurderer nå den språklege kompetansen til våre idrettskonsulentar, og -uten å hengje ut nokon- blant anna om det må innleias utanforstående konsulentar som gjer dagleg språkvask på alle av Marie [idrettskonsulent, red.anm.] sine utgåande epost.
Som vi kan se er nynorsk en utfordring på flere nivåer i forbundet.
Rent praktisk vil det bli satt opp to dommercrew, eller dommarleikslag som de blir hetende for sikkerhets skyld, bestående av dommere som best er egnet til å formidle dommeravgjørelser på nynorsk. Disse vil rullere på å dømme 25% av årets kamper, slik at de andre dommerne kan fortsette å dømme på bokmål. I følge våre kilder vil dette bety en ekstra økonomisk utfordring for forbundet, da majoriteten av disse dommerne må flys eller busses inn til kampene fra grisgrendte strøk – i noen tilfeller er det sågar snakk om opptil flere fergeturer for å i det hele tatt få dem til ein lufthamn.
Hvilke kamper som dømmes på nynorsk har vært et diskusjonstema hos forbundet. For å ikke diskriminere gjennom at det kun er i utkantstrøk som Trondheim, Bergen, Haugesund, Stavanger og Kristiansand at kamper dømmes på nynorsk, vil det bli foretatt en loddtrekning for å finne frem til hvilke kamper innen de forskjellige seriene som skal dømmes på nynorsk.
Språkdiskrimineringskonsulent Ahmed Johan Fløgstad fra Kultur- og Idrettsdepartementet kommer til å være vår idretts kontakt knyttet til det hele, og det er varslet at han vil være tilstede på 25% av de 25% av kampene som dømmes på nynorsk for å observere, skrive rapport og ikke minst veilede dommarleikslagene.
Fløgstad kommer også til å bruke tid på gjennomgang av alle klubbenes websider, samt forbundets nylig omdøpte vevsider, for å sørge for at prosentandelen nynorsk ivaretas også der. Det er verdt å merke seg at prosenten måles ut fra volumet av norsk språk på sidene, noe som vil si at sider skrevet utelukkende på engelsk omgår kravet.
Vi her hos Amerikansk Fotball er særdeles lykkelige over å ikke være en del av hverken klubbene eller forbundet, og dermed unngå et slikt krav, som i våre øyne synes urimelig. Vi har forståelse for kravet, men mener at det ville være mer hensiktsmessig hvis det slår ut kun hos forbundet, og da basert på budsjettmessige tall som indikerer størrelse; ikke antallet aktive medlemmer innen idretten. Som kjent er det langt flere utøvere på et amerikansk fotball-lag enn f.eks. et basketball-lag eller i individuelle idretter, og amerikansk fotball får dermed dette kravet rettet mot seg når vi er langt mindre i antall klubber og profesjonalitet i forbundet enn f.eks. Noregs Korgballforbund eller Noregs Friidrettsforbund i sin tid opplevde.
Men, som man sier på utenlandsk: C’est la vie!