Nylig annonserte Viasat at de ville utvide tilbudet i amerikansk fotball på deres sportskanaler gjennom en avtale der de vil vise den kommende sesongen av den kontroversielle ligaen Legends Football League (LFL), ofte kalt undertøysligaen. For Viasat som kommersiell aktør er dette antakeligvis en ganske enkel avgjørelse. Oppmerksomheten rundt amerikansk fotball i Norge er ikke stor nok til at de vil motta noe særlig kritikk for avgjørelsen, samtidig som de får et nytt produkt som nok antakeligvis kommer til å finne et nisjepublikum. Jeg vil her fortelle hvorfor jeg likevel ikke kommer til å se på og også hvorfor jeg mener Viasat fortjener å kritiseres for at de viser denne ligaen.
En kvinnes rett til å velge
Aller først vil jeg poengtere at jeg støtter enhver kvinnes rett til å velge hva hun ønsker å gjøre med livet sitt og at jeg mener at det er en åpenbar og selvinnlysende menneskerett å få ta sine egne avgjørelser. Jeg er heller ikke arrogant nok til at jeg tror at jeg som en norsk mann med begrenset verdenserfaring er i noen slags posisjon der jeg vet nok til å kunne ta gode avgjørelser på vegne av mennesker på andre siden av atlanterhavet. Jeg ønsker altså ikke å kritisere spillerne i LFL eller deres valg om å delta i ligaen. Det er selve ligaen og Viasats avgjørelse om å vise den frem jeg er svært skeptisk til.
Hva er LFL?
LFL har sitt utspring i en rekke betal-TV-sendinger som ble sendt i løpet av pausene av Super Bowl i løpet av starten av årtusenet der modeller kledd i undertøy spilte fotball. I 2009 ble en egen liga formet for denne typen fotball, med navnet Lingerie Football League. Denne ligaen skiftet igjen navn til Legends Football League i 2013 i et forsøk på å gjøre ligaen mer familievennlig.
Ligaen styres nær sagt egenhendig av grunnleggeren og adm. dir. Mitch Mortaza. De ulike lagene er ikke uavhengige franchises, men styrt direkte av Mortaza. Han styrer også over regelavgjørelser og til og med spilleruttak. Tidligere spillere har fortalt at Mortazas fokus har vært på spilleres utseende og ikke deres evner som fotballspillere. Ligaen er for tiden involvert i et søksmål der en rekke tidligere spillere har saksøkt ligaen for å bryte Californias arbeiderlover. Dette dreier seg om at ligaen har definert samtlige spillere som uavhengige enkeltpersonsforetak i stedet for ansatte slik at ligaen kan betale ut lavere lønninger og samtidig ikke være ansvarlig for spillernes helseforsikringer. Søksmålet hevder at denne definisjonen er ulovlig. Så vidt meg bekjent er det ikke fattet noen endelig avgjørelse i dette søksmålet.
Det skal handle om sporten
Jeg er i overkant glad i amerikansk fotball, i alle dens herlige former og varianter. Uansett hvilket nivå spillet er på er det alltid artig og interessant å følge med på og å være en del av, men – og det er et viktig men – det er sporten og spillet som skal være i hovedfokus. Selv i NFL, der det er mye utenomsportslig sirkus som danner rammene rundt kampen, er det til syvende og sist sporten som er det viktigste. Kan man virkelig si at det er sporten som er hovedfokus i LFL? Utøverne som deltar i LFL spiller definitivt fotball, og de utsetter seg for akkurat den samme fysiske påkjenningen som alle andre som driver med sporten (og det uten at ligaen på noe vis dekker spillernes helseforsikring), men det er aldri sporten som er i fokus når ligaen promoteres.
Et søk på Google images illustrerer poenget ganske tydelig. Dersom man søker på Women’s Football Alliance (linje 1 i bildet over) eller Independent Women’s Football League (linje 2), to av de største halvprofesjonelle ligaene for kvinner i USA, får man bilder der fokuset er på spillere som spiller fotball. Et søk på Legends Football League (linje 3) gir bilder med et langt mer seksualisert fokus. Fotballen er underordnet, mens spesielt bilder bakfra er populære. På det nest siste bildet er til og med spillernes overkropp klippet bort, slik at alt man ser er halvnakne rumper.
Verdien av å kunne kjenne seg igjen i sine helter
Jeg er ingen liten mann, med mine ca. 140 kg kjøtt på kroppen. Å være en del av miljøet rundt amerikansk fotball er sånn sett en ganske fantastisk opplevelse. Vi sier ofte at vi har rom for alle kroppstyper i sporten vår, og det stemmer virkelig også. I amerikansk fotball kan man være en sentral spiller selv med stor vekt. Som mann slipper jeg unna det verste kroppspresset i samfunnet, men jeg kan allikevel iblant kjenne på følelsen av et negativt selvbilde forbundet med vekta. Å kunne se store og respekterte navn som Fridge Perry, Jonathan Ogden, Vince Wilfork eller Dontari Poe hjelper på. Å vite at det viktigste er evnene dine og ikke hvordan du ser ut gir støtte til selvtilliten. Når LFL er standarden for kvinnelig amerikansk fotball, hvor skal da kvinner og jenter med noen ekstra kilo finne sine helter? Beskjeden fra LFL er jo at evnene dine er uviktige sammenliknet med det at du ser bra ut mens du spiller.
Amerikansk fotballs omdømme
Grunnet LFLs noe sensasjonelle fremtoning er ligaen et yndet tema å skrive om fra tid til annen for tabloide media i Norge og andre land. Som et resultat er LFL dessverre for mange det eneste eksempelet på kvinnelig amerikansk fotball de kjenner til. Faktum er at det finnes flere gode halvprofesjonelle og amatørligaer for kvinner i USA og resten av verden, blant dem nevnte Women’s Football Alliance og Independent Women’s Football League, og også vår egen Dameserien. Disse ligaene er dessverre ukjente for de aller fleste som ikke er inne i selve sporten. I USA, der sporten er en kulturell bauta, er ikke dette et stort problem – enhver amerikaner kjenner sporten og hva den står for. Men i Norge er dette potensielt katastrofalt for omdømmet til en ung idrettsgren som jobber med å etablere seg for alvor. Det er vanskelig for amerikansk fotball å skulle bli tatt seriøst av utenforstående i landet hvis deres eneste møte med sporten er gjennom LFL. Nettopp derfor mener jeg det er viktig at de som bryr seg om amerikansk fotball viser at sporten vår er langt mer enn det LFL prøver å redusere den til, at vi er som vi alltid sier en sport der alle er velkommen, uansett kroppsfasong og uansett kjønn.
Korrigeringer ønskes
Jeg er klar over ironien i at jeg sitter her som enda en bedrevitende mann som skal sitte og uttale meg om temaer der man er avhengig av å ha kjent opplevelsen av det å være kvinne for å kunne fullstendig forstå problemstillingen. Samtidig mener jeg at denne saken er et tema som kan være av betydning for alle som er interessert i amerikansk fotball. Jeg håper derfor at både kvinner og menn, uavhengig av hva de føler om LFL, vil kommentere og komme med utfyllende eller korrigerende informasjon der det er ting jeg ikke oppfatter eller forstår riktig.