Etter runden: NM-finalen 2017

NM-finalen – selve rosinen i pølsa for 2017-sesongen stod på programmet i helgen som gikk. Ingenting annet. Hvem skulle vinne det 32dre Norgesmesterskapet for senior herrer? Det fikk vi endelig svaret på!

I ‘Etter runden’ oppsummerer vi den norske serierunden og helgen som nettopp er forbi, ser på resultatene, og ikke minst sammenligner med hva vi trodde i forkant. Denne gang: NM-finalen!

12.SERIERUNDE, LØRDAG 8.JULI 2017

 

NM-FINALEN

Foto: Max Emanuelson

Hvem: Oslo Vikings vs. Eidsvoll 1814s
Hvor og når: Lørdag 8.juli kl. 18:30, Bislett stadion (Oslo)
Score: Vikings 51 – 1814s 7
Scoren vi tippet i forkant: Vikings 38 – 1814s 28

Om kampen: For første gang siden 1957 befant amerikansk fotball seg på Bislett stadion, og den gamle og ærverdige stadionen tok godt i mot et publikum som med fordel kunne vært større for å fylle arenaen. 1.400ish tilskuere så plutselig ut som et par hundre når man befant seg på en stadion med kapasitet på i overkant av 15.000. Til gjengjeld gir en fullverdig stadion god gjenlyd, noe supporterne til begge lag fikk vist. Hvor mange som forlot stadion med hørselsskader på grunn av kubjeller er uvisst, men det ble nok betydelig færre enn det kunne blitt om kampens gang hadde blitt annerledes enn de første minuttene viste.

Det var nemlig Eidsvoll 1814s som åpnet best. Etter noen korte løp kom en uventet langpasning til Tor Erik Borgeteien Stensjøen som brant Eivind Rølles for noe som skulle vise seg å være kampens aller største spill for Eidsvoll. Heldigvis visste man ikke det der og da. Kun en lang arm fra nevnte Rølles forhindret touchdown, men noen få spill etterpå sørget RB Michael Hall for at det ble nettopp seks poeng. Stensjøen sørget som vanlig for ekstrapoeng, og 0-7 til dagens bortelag; Eidsvoll 1814s.

Oslo Vikings fikk ballen, og så i første omgang lite gira ut på å gi svar på tiltale. De følte seg frem, og så egentlig ganske keitete ut i prosessen. På dette tidspunktet luktet det av et 1814s som kunne sikre seieren. Det ville imidlertid ikke Oslo Vikings sitt forsvar være med på, og stengte etterhvert ned Eidsvoll sitt angrep. Det ble lite plass i løpespillet, noe som utover i kampen -også før stillingen tilsa at det var en nødvendighet- førte Eidsvoll lengre og lengre vekk fra det de er mest kjent for; et løpespill med en mindre porsjon pasninger.

Oslo Vikings begynte etterhvert å komme inn i kampen, og tidlig i 2.periode sikret de seg plass på resultattavla via et field goal av Vegard Tysse.

Eidsvoll 1814s fortsatte å slite angrepsmessig, og et forsvar ledet an av navn som Aleksander Andric, Andreas Lid og Kim Erik Schaanning med en haug andre forsvarere inne på taklingene i tillegg, sørget for at baneposisjonen stadig gikk i Oslo Vikings sin favør. At Eidsvoll var såpass nervøse for å sparke ballen til Erik Ford at man heller godtok en dårligere baneposisjon enn man potensielt kunne fått (tanken er naturligvis at Ford uansett hadde gitt dem dårligere baneposisjon, så…potato potatoe om man resonnerer slik), gjorde også sitt.

Dermed gikk det som det måtte gå, og et løp fra FB Jesper Haug Jørgensen sørget for at Vikings gikk opp i ledelsen for første gang for dagen. Ekstrapoenget fra Vegard Tysse satt som det ofte gjør, og 10-7.

Senere i 2.periode, på et spill hvor det fort kunne vært dømt false start på running backen, fant QB Mehmet Sezer en stadig farlig Erik Ford for en nydelig touchdown hvor pasningen kastes inn i et område med to forsvarere. Det er bare det at begge var snaut på etterskudd mot Ford, og ballen presist lagt akkurat der den måtte ligge, og 17-7 til et Vikings som på det tidspunktet hadde snudd kampen så klart i sin favør at man lurte på hvordan i huleste Eidsvoll skulle snu den tilbake.

Det kunne man tenke lenge på, for det var tid for halvtidspause etter et i overkant optimistisk field goal-forsøk fra Oslo Vikings sin side.

Nikolas Esiew. Foto: Max Emanuelson

Andre halvdel begynte der første hadde sluttet. Oslo Vikings fikk ballen, og gjorde kort prosess. Mehmet Sezer fant Erik Ford på en langpasning, nok en gang med to forsvarsspillere halsende etter seg, og etter en utrolig flott atletisk prestasjon var nevnte Ford i endzone. 24-7, og vi ante konturene av hvordan dette ville kunne ende.

Eidsvoll 1814s var fortsatt i en situasjon hvor de kunne henge med, men intensiteten laget har vist i siste halvdel av sesongen og som har vært en viktig driver for gode prestasjoner, så ut til å mangle. Man var ikke helt seg selv, så det ut som. Det gjenspeilet seg i en lang rekke regelbrudd, mentale feil, og ikke minst – taktiske grep som var et godt stykke fra det løpsorienterte laget vi har sett det meste av sesongen. Nå er det selvsagt ikke slik at man bare går vekk fra et godt løpespill uten videre; om det ikke fungerer fordi det er stengt ned av et svært godt forsvar, så må man jo prøve noe annet for å enten lykkes med dette andre som ny taktikk, eller for å åpne opp igjen for løpespillet gjennom å få forsvaret vekk fra boksen ved line of scrimmage. Uansett tankene bak, så lyktes det ikke. Eidsvoll truet sjelden lenge om gangen, og ballen gikk forholdsvis raskt tilbake til et Oslo Vikings som takket, bukket, og visste hva de skulle gjøre med den.

I tur og orden ble det to nye touchdowns av Jesper Haug Jørgensen, inkludert en av dagens nydeligste prestasjoner på et løp hvor han egentlig burde vært stengt ned av Kris Ceballos ved line of scrimmage før Michael Hall & co. ikke ga jernet på lik linje med det de normalt gjør. Haug Jørgensen sin innsats var det ingenting å si på, og han viser stadig takter som lover godt for fremtiden – og nåtiden!

I tur og orden ja…det var flere enn Haug Jørgensen som tegnet seg på scoringslista. WR Nikolas Esiew fikk tilsendt en flott pasning fra Mehmet Sezer ned midten for mottak i endzone, og Erik Ford syntes man burde score touchdown i forsvar også. Dermed interception av Eivind Brekke sitt kast, og Ford tok den ballen hele veien inn for seks poeng.

Etterhvert som 3.periode hadde gått over i 4.periode ballet det hele på seg til de grader at man ble litt matt. Vikings storspilte, men samtidig var det vel strengt tatt ikke noen skarp prestasjon av et Eidsvoll 1814s som etterhvert hadde flere startere hinkende rundt på sidelinjen – og det syntes i prestasjonene på banen. En enslig Eidsvoll-drive etter Ford sin interception-retur banket på døren til endzone etter en kreativ retur-løsning mellom Michael Hall og Arne August Skovseth Søgaard, men symptomatisk nok endte det hele i en interception på fjerde forsøk. Når tiden til slutt løp ut var det et resignert 1814s som holdt i ballen og innså at det ble sølv denne gangen også – slik det har blitt for Eidsvoll 1814s helt siden de sist vant gull. Det var i 2013, og da teller vi hele 4 sølv på rad. Det er i seg selv en bra prestasjon som vitner om et lag med evner til å holde jevnt høyt nivå, men i 1814s samler man ikke på sølv så da er dette bare nok et år å sette strek over mens man jobber utrettelig mot neste gull-år. Det spørs om ikke Oslo Vikings har som mål å sørge for at dét blir lenge til.

Andreas Lid og Jesper Haug Jørgensen. Foto: Max Emanuelson

Spillerbørs:

  • 3 stjerner: #5 WR/CB/KR/PR/P Erik Ford, Oslo Vikings. Antallet posisjoner listet opp sier sitt om hvor viktig Erik Ford er for Oslo Vikings og hvor mye tillit han får når det teller som mest. Den tilliten tok han vare på, og viste hvorfor han er den kanskje fremste hjemmegrodde spilleren akkurat nå. 3 TDs, hvorav 2 på mottak og 1 på interception returnert hele veien. Setter tonen, setter nivået.
    onepixel
  • 2 stjerner: #44 LB Andreas Lid, Oslo Vikings. Leder laget i taklinger gjennom sesongen, og viser seg som en leder i leveranse av varene også i finalen. En rekke sentrale taklinger blant et tosifret antall totalt. Er på merkelig vis undervurdert, og det er det ingen grunn til!
    onepixel
  • 1 stjerne: #22 RB Jesper Haug Jørgensen, Oslo Vikings. 3 TDs, hvorav både den første som får ned pulsen og setter i gang kverna hos Norges beste lag, samt en fantastisk prestasjon hvor han snurrer gjennom og løper over et Eidsvoll 1814s som får erfare at Haug Jørgensen er en spiller på vei inn i sine beste år. På vegne av de andre lagene: Skrekk og gru (som AG3’en og grunnutrustningen min hadde som kallenavn i Forsvaret, by the way)…
    onepixel

Hva vi lærte om lagene: Oslo Vikings har vært Norges beste lag fra startskuddet for sesongen 30.april, slik de også var det de siste rundene av fjoråret. Forskjellen er at de i år har distansert motstanderne ved nær sagt enhver anledning -med semifinalen som eneste virkelige unntak- og få kamper har vært et mer tydelig eksempel på det enn finalen. Det var på en måte ikke spesielt god reklamer for norsk amerikansk fotball at den første TV-sendte kampen ender i en blowout, men til gjengjeld fikk kameraene til TV2 Sportskanalen med seg en rekke solide enkeltprestasjoner som var god reklame for norsk amerikansk fotball.

Hvem skal tukte Oslo Vikings? Det bildet ser ikke så klart ut akkurat nå, gitt. Men vi skal altså ikke lenger tilbake enn ett år og et par måneder, og de tapte 41-21 og var 0-2 i Eliteserien. I oversatt betydning slik at alle forstår det: Det handler om å være skjerpet, henge med, ikke gi seg, og legge ned innsatsen for å være best, så kan man bli best. For Oslo Vikings betyr det at man ikke kan hvile så altfor lenge på laurbærene. Om ikke særdeles mange av spillerne legger opp, så har man fortsatt gode år igjen med nåværende generasjon. U17-laget har talenter, men ikke den største stallen. U19 er for første gang siden 1993 (?) ikke på banen i et seriespill høsten; det er verdt å notere seg. Det gjelder å fylle på, så unngår man å gå i samme fella som andre lag, og en selv om vi ser et godt stykke tilbake i tid, har gått i når noen gode år er forbi.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Eidsvoll 1814s gikk inn i sesongen med en rekke usikkerhetsmomenter og et ganske betydelig frafall av gode spillere fra fjoråret. Slik sett var det en seier bare å komme til finalen. Det er åpenbart ikke sånn man føler det med 51 ubesvarte poeng i baken over 3 av kampens fire perioder, og da attpåtil med «hele» landet som tilskuere – ihvertfall ikke i en klubb med de tradisjonene Eidsvoll har. 1814s hadde elementene i laget til å kunne gjøre dette spennende, noe kampens innledning da også viste. Men: Man har for få bein å stå på. Og det er rett og slett helt konkret. Vi sa i ‘Før runden‘ at man er svært sårbare hvis det blir en skade på en av nøkkelspillerne Michael Hall, Arne August Skovseth Søgaard eller Joacim Eliassen. Det ble skade på sistnevnte, og det gjorde absolutt ikke dette laget bedre. At det var avgjørende for kampen er det selvsagt ingen som hevder. Essensen i situasjonen kan imidlertid hevdes å være med å avgjøre: Det er noen virkelig skarpe spillere på dette laget, men de er for få, og stallen har ikke god nok bredde. Da er det svært positivt å se alle unggutta som er på vei opp via juniorprogrammet. Det er bare at man ikke kan lene seg på dem i en NM-finale for herrer ennå.

 

Erik Ford. Foto: Henning Ringlund

Rundens MVP offense: #5 WR Erik Ford, Oslo Vikings. 2 TDs som receiver, i tillegg til 1 som CB og all ugagnen han gjorde på special teams også. Om vi kun ser på produksjonen i angrepsspillet, så ser vi en spiller som krever oppmerksomheten til forsvaret, får det, og allikevel produserer noen høydepunkter av høy kvalitet. Vi snakker om en såpass høy kvalitet at det skulle vært spennende å se det i en høyere liga også. NEFL, kanskje…?

 

Rundens MVP defense: #44 LB Andreas Lid, Oslo Vikings. Ser ut som en linebacker, spiller som en linebacker. Taklingsmonster som fortsetter å forsyne seg med det som etterhvert blir smuler av et angrepsspill – mye på grunn av nettopp spillet til Lid og hans kumpaner i Vikings sitt solide forsvar.

 

Rundens «se opp for» spiller: #60 RT Alexander Menzel, Oslo Vikings. Det er kanskje litt spesielt å snakke om å «se opp for» en All-Star spiller, han er beviselig observert allerede. Men: Menzel leder an med svært få feil, mange gode vinkler, og en stadig vilje til å holde blokkene gående utover i spillene. Flere av de store løpespillene, som f.eks. Vegard Tysse sitt lengste løp for dagen, skyldes blant annet svært gode vinkler med påfølgende eskortering av en forsvarsspiller ut av spillets gang fra Menzel sin side. Alexander Menzel er en solid representant for en offensiv linje som naturligvis har noe av æren for det som har vært en massiv produksjon både i 2017-sesongen generelt, og i finalen spesielt.

 

 

PS! Tusen takk til Henning Ringlund og Max Emanuelson for de flotte bildene fra NM-finalen! Det er fantastisk at vi har ildsjeler som dem som en viktig del av amerikansk fotball-miljøet!

Subscribe
Notify of

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 Comments
Oldest
Newest Most Voted
Inline Feedbacks
View all comments
0
Would love your thoughts, please comment.x
()
x