Lars Helle skriver i “Skandale-ligaen” 26.08.15 om amerikansk fotball, og nærmere bestemt proffligaen NFL i USA. Hva som er formålet med innlegget vet han kun selv, men som tilhenger av sporten, samt mye annen sport, reagerer jeg på hvordan amerikansk fotball her ble fremstilt, og feilene i innlegget.
“Som i så mange andre kraftidretter er mange av spillerne rekruttert fra tøffe omgivelser. De har vokst opp med gatens lov som rettesnor, før de plutselig blir styrtrike og dessuten skal håndtere sju måneder i året uten obligatoriske kamper. Slikt blir det fyllekjøring, vold, rasisme og dop av. NFL har ikke vist særlig vilje til å ta et oppgjør med kulturen.”
At mange av spillerne er fra tøffe omgivelser er jeg usikker på om Helle har dekning for å si, men vi lar det ligge. At de plutselig blir styrtrike gjelder i beste fall et stort mindretall av spillerne i ligaen, og at det blir fyllekjøring, vold, rasisme og dop av slikt er i beste fall spekulativt, og i verste fall løgn. Alt lagene gjør for å forberede spillerne på proff-tilværelsen mistenker jeg også at Helle ikke har satt seg spesielt godt inn i.
I NFL er det til enhver tid minimum 63 spillere i stallen til et lag, med 32 lag blir dette 2016 spillere. Hvor mange av disse mishandler sine kjære eller familiemedlemmer? Sannsynligvis ikke flere enn i resten av befolkningen. Det er ingenting som tyder på at det er mer arrestasjoner blant spillere i NFL enn resten av befolkningen. Faktisk viser en studie at NFL-spillere ble vesentlig mindre arrestert enn resten av befolkningen mellom 2000 og 2013.
Er Premier League en “skandale-liga”? Med logikken og oppskriften Helle bruker kan man fint kalle det det. “Premier Leaguespillere i rasisme-orgie”, eller hva med alt John Terry har gjort? Eksemplene er mange, men dere tar kanskje poenget.
Har egentlig Helle empiri og forskning nok fra sosiologien til å si at de som kommer fra fattigdom og inn i rikdom er mer tilbøyelig til å begå lovbrudd enn de fra middelklassen? For hver Ray Rice finnes det en Tim Tebow som oppfører seg eksemplarisk og vel så det. For hver Adrian Peterson finnes det en Jamaal Charles. Richie Incognito er fra gode kår, men det stoppet ikke han i å være sterkt delaktig i en av de største skandalene i ligaen de siste årene, som jeg er overrasket over at Helle ikke nevner. Nådde den aldri blikkene rettet mot skandaler som befinner seg norsk media?
Videre nevner han at NFL var tvunget til å gjøre noe både med hodeskader og holdningen til domestic violence. Det kan så være, men er dette egentlig forskjellig fra andre store idretter? Det måtte gå ut over England og deres medfølgende mediahysteri i VM før målkamera ble innført i fotball. Er myndighetene i sykling og friidrett veldig endringsvillige og fremtidsrettet? At ligaen legger lokk på hodeskader var kanskje tilfellet tidligere, men dette stemmer ikke idag. Om man sammenligner NFL med tilsvarende organer tror jeg Helle ville blitt overrasket over hvem som er mest progressiv, transparent og lydhør av de.
Igjen, jeg vet ikke hva Helles motivasjon er for innlegget, men jeg er av den oppfatning at som journalist bør man gjøre mer enn å velge ut noen isolerte saker, og deretter fremstille dette som en sannhet eller en trend. Journalister bør etter mitt syn etterstrebe å belyse fler sider av saken, istedenfor å dra lettvinte konklusjoner og bygge opp om fordommer, i dette tilfellet om amerikansk idrettskultur. Det er helt sikkert mange i USA som ler av hvordan folk flest i Europa aksepterer at fotballklubber blir kjøpt opp av kriminelle(Portsmouth, Chelsea), politikere som lever i eksil(Thaksin Shinawatras oppkjøp av Man City), eller representanter for tvilsomme regimer(PSG, City), og lar seg sponse av disse(Barcelona, Atletico Madrid). Imidlertid vet de fleste av oss dette ikke er representativt for alt og alle, og den samme holdningen burde vi ha til hvordan det er i andre kulturer og sporter også. Dette starter med medias fremstilling.
Jesper Hagen
Skribent for nettstedet Amerikansk Fotball
Denne saken ble sendt inn som et leserinnlegg til Stavanger Aftenblad for en uke siden, men foreløpig uten noen form for respons eller publisering. Vi har derfor valgt å publisere den her, da sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, fortjener et motsvar til en fordomsfull og ensidig fremstilling som forteller mer om Helles fordommer enn den gjør om NFL.