ORGANISASJONEN

• Eier: Virginia Halas McCaskey
• GM: Ryan Pace
• Hovedtrener: John Fox

Stadion: Soldier Field (61.500)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 3-13
• 2015: 6-10
• 2014: 5-11
• 2013: 8-8
• 2012: 10-6

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: QB Mike Glennon, QB Mark Sanchez, WR Kendall Wright, WR Markus Wheaton, TE Dion Sims, OT Bradley Sowell, DE/DT Jaye Howard, NT John Jenkins, CB Prince Amukamara, CB Marcus Cooper, S Quintin Demps

Nøkkelspillere ut: QB Jay Cutler, QB Brian Hoyer, QB Matt Barkley, WR Alshon Jeffery, DE Cornelius Washington, G Ted Larsen, OT Mike Adams, RB Jeremy Langford

DRAFT 2017

1. runde: QB Mitchell Trubisky, North Carolina
   2. runde: TE Adam Shaheen, Ashland
   4. runde: S Eddie Jackson, Alabama
   4. runde: RB Tarik Cohen, North Carolina A&T
   5. runde: G Jordan Morgan, Kutztown

Ryan Pace forbløffet en hel fotballverden, etter sigende også sin egen hovedtrener, da han sendte Chicagos tredje-, fjerde og neste års tredjerundevalg til San Francisco for å bytte seg opp én plass i draften for å sikre seg Mitchell Trubisky. Hvorvidt 49ers og Trubisky hadde andre beilere blant andre lag, får vi trolig aldri noe klart svar på. Uansett: Bears tok ingen sjanser på å gå glipp av North Carolina-produktet, på tross av at de også investerte tungt i Mike Glennon fra Tampa Bay i free agency.

Tight end Adam Shaheen var også et valg som tok mange på senga, men den tidligere basketballspilleren er overraskende kvikk tross sine 198 centimeter og 126 kilo. Eddie Jackson er en safety med mye oppside, selv om han har hatt sin andel skader, mens Tarik Cohen er krydder til en allerede spennende gruppe running backs.

Karakter: C+

ANGREP

Fansen i Chicago har savnet en tydelig retning i hva John Fox og koordinator Dowell Loggains vil med Bears-angrepet, og det er det mulig å forstå. Alle var enige om at det var på tide å ta farvel med Jay Cutler-æraen på Soldier Field, men da det så ut som Mike Glennon var mannen å satse på, dro Ryan Pace opp Mitchell Trubisky av hatten.

Samtidig er de færreste overbevist av erstatterne som er hentet inn for å fylle tomrommet etter Alshon Jeffery, og om det er uklart hvem som skal kaste ballene, råder det enda mer usikkerhet rundt hvem som skal ta dem imot.

Det er imidlertid både potensial, kvalitet og bredde både blant running backs og den offensive linja, så en markant resultatforbedring fra fjoråret bør kunne kreves.

Quarterbacks:

Hvor lenge får Mike Glennon beholde startplassen han ble lovet da han ble hentet fra en tilværelse som backup for Jameis Winston i Tampa Bay? 27-åringen, som ikke har startet en NFL-kamp siden 2014, skrev i mars under en treårsavtale verdt 45 millioner dollar, hvorav 16 millioner er garantert i 2017. Det er enormt mye penger, om han skulle bli sittende på benken. Fra og med 2018 vil imidlertid ikke Bears skylde ham mer enn 2,5 millioner resten av kontraktsperioden, og det vil dermed være enkelt å kvitte seg med ham. Den tidligere Buccs-spilleren er imidlertid utnevnt til én av fem kapteiner i årets Bears-lag, noe som er en tydelig indikasjon på at Loggains og Fox verdsetter 27-åringens tilstedeværelse i garderoben.

Samtidig har Mitchell Trubisky skapt langt mer entusiasme og forventning enn forventet med sitt spill i oppkjøringen, og det skal neppe mange feiltrinn fra Glennon til før ropene om om et skifte kommer. Det vil iallfall ikke komme som noe sjokk om andrevalget fra årets draft er førstevalget innen sesongen er omme. Trubisky har iallfall de grunnleggende forutsetningene for å lykkes i NFL på sikt: Størrelsen, armstyrken og et bredt kastrepertoar.

Den gamle Jets-kjenningen Mark Sanchez er også med i 53-mannstroppen, etter at både Jay Cutler, Brian Hoyer og Matt Barkley har forsvunnet siden i fjor.

Karakter: C-

Running backs:

For et hardt prøvet Bears-lag, må Jordan Howard sies å ha vært et gedigent lyspunkt, for ikke å si en rookie-sensasjon. Bare Ezekiel Elliott, for et langt mer funksjonelt Cowboys-lag, noterte seg for flere yards enn Howards 1313. 5,2 yards per forsøk var også femte best i hele NFL, og han fikk seg også en tur til Pro Bowl, som erstatter for Arizonas David Johnson.

Jeremy Langford innledet forrige sesong som førstevalg, men skadet ankelen i tredje runde, og da Howard grep sjansen med begge hender, befant Langford seg plutselig i en backup-rolle. Nå er han ikke engang lenger en Bear, men å finne i Baltimore Ravens’ practice squad. Rookie Tarik Cohen hadde nemlig en så løfterik forsesong at han passerte Langford på dybdekartet, og er absolutt et navn å se opp for i fortsettelsen.

Dermed står Bears med en ung, spennende running back-duo som alle trolig vil prestere godt bak en meget god offensiv linje. Benny Cunningham og Taquan Mizzell utgjør dybden i posisjonen.

Karakter: B+

Receivere:

Alshon Jefferey forsvant til Philadelphia, og inn kom Kendall Wright og Markus Wheaton. Det peneste som kan sies om den nyankomne receiver-duoen, er at de fortsatt er relativ unge, men neppe i stand til å erstatte Jefferys produksjon, selv om han bare var på banen i 21 av 32 kamper de siste to sesongene.

En som brettet opp ermene og hevet seg til nye høyder i Jefferys skadefravær, var Cameron Meredith, som endte opp med meget respektable 66 pasningsmottak, 888 yards og fire touchdowns ved endt sesong. 24-åringen som kom med på laget som en udraftet free agent i 2015, var den mest åpenbare receiveren i startoppstillingen, men så røk korsbåndet i generalprøven mot Tennessee Titans, og 2017-sesongen var spolert før den hadde begynt.

Dermed hviler håpet på Kevin White, men det er mye å forvente. Bruddskader i leggen både i 2015 og 2016 har ført til at han bare har fått fire obligatoriske kamper for Bears siden han ble draftet som nummer sju totalt i 2015. Nå trenger de ham mer enn noensinne.

Victor Cruz skal ha stor honnør for å ha kjempet seg tilbake fra karrieretruende skadeproblemer, men fjoråret viste at han bare er en skygge av den spilleren han var før skademarerittet begynte i 2014, noe Bears også konkluderte med etter å ha gitt ham en sesongoppkjøring å overbevise på. Det var en sjanse mannen med de myke salsa-bevegelsene ikke tok vare på.

Dion Sims, Zach Miller og andrerundevalget Adam Shaheen kjemper om snaps som tight ends.

Karakter: D-

Offensiv linje:

Med Cody Whitehair som center og Kyle Long og en aldrende, men fortsatt god Josh Sitton guard-plass, har Bears en bra NFL-klasse.

Long mistet til sammen halve sesongen i fjor på grunn av diverse skader, men sønnen til hall-of-famer Howie Long, bør bli klar til premieren mot Atlanta Falcons. Hvis ikke flyttes Whitehair til guard, mens Hroniss Grasu vikarierer som center.

Left tackle Charles Leno og right tackle Bobby Massie holder ikke samme høye nivå som gutta på innsiden av seg, men er likevel tilstrekkelig gode til at konklusjonen blir at Bears har en offensiv linje i øvre sjikte.

Karakter: B

FORSVAR

Koordinator Vic Fangio har fordelen av at de fleste bidragsyterne fra forrige sesong, minus Cornelius Washington (Detroit Lions), returnerer i 2017. Bears, som praktiserer 3-4 som utgangsposisjon, og den defensive fronten, er forsvarets styrke. Unngår de like mange skader her, som de ble rammet av i fjor, bør det være gode utsikter for forbedring i 2017.

Defensiv linje:

Akiem Hicks var en åpenbaring etter at Bears hentet ham fra Patriots etter 2015-sesongen, og er bankers som left end. 27-åringen går inn i et kontraktsår, og tar han med seg storspillet fra i fjor inn i 2017, kan han kreve virkelig store penger i free agency. Ray Robertson-Harris, som så hele debutsesongen fra sidelinja, kan være et alternativ, om Hicks skulle bli skadet.

Forhåpentligvis får Bears også mer ut av nose tackle Eddie Goldman, som var strålende i debutsesongen i 2015, men som gikk glipp av ti kamper i fjor på grunn av ankeltrøbbel. John Jenkins kom ikke med i 53-mannstroppen, men får en sjanse til å jobbe seg inn i varmen igjen via Bears’ practice squad.

På right end-plass pågår det en nokså åpen fight om jobben mellom Mitch Unrein, som har forlenget kontrakten med to år, og tredjerundevalget fra 2016, Jonathan Bullard, som bør ha mye å revansjere etter en småskuffende rookie-sesong.

Karakter: B+

Linebackere:

Outside linebacker-trioen Pernell McPhee, Willie Young og Leonard Floyd ligger alle an til å få mye å gjøre i 2017. De to førstnevnte slet en del med skader i 2016, men holder de seg skadefrie, har Bears mange rotasjonsmuligheter og gode forutsetninger for å legge press på motstanderens quarterback fra flere hold. Sam Acho står også parat, om noe skulle skje. Lamarr Houston, som skadet kneet i andre kamp forrige sesong, pådro seg en ny skade i oppkjøringen. Det var ikke like alvorlig denne gangen, men nå hadde tålmodigheten med ham tatt slutt, og Houston ble plassert på injured reserve, hvor utfallet trolig blir at partene kommer til et forlik om å avslutte kontrakten.

I midten er Danny Trevathan og Jerrel Freeman førstevalg. Førstnevnte var en sentral del av et formidabelt Denver-forsvar som vant Super Bowl 50 før han fulgte etter gamlesjef John Fox til Chicago, men fikk debutsesongen delvis spolert av en kneskade. Freeman skapte seg et navn nord for grensa i CFL og Saskatchewan Roughriders, før han fikk sjansen i Colts i 2012.

Nick Kwiatkoski er nærmest å utfordre linebacker-duoen, og fikk også mye spilletid i fjor da Freeman var suspendert og Trevathan skadet. Christian Jones var mer eller mindre fast på laget i 2015, og har rikelig med erfaring.

Karakter: A-

Defensive backs:

Secondary-en var en akilleshæl forrige sesong, og selv om det har blitt gjort omfattende endringer, virker det fortsatt å være et problemområde.

Trioen Quinton Demps (Houston Texans), Prince Amukamara (Jacksonville Jaguars) og Marcus Cooper (Arizona Cardinals) ble alle hentet i free agency, og ser alle ut til å starte premieren mot Atlanta Falcons. Fellesnevneren er lang NFL-erfaring, så vil tiden sesongen vise hvor stor oppgraderingen er.

Adrian Amos, som hadde en god rookie-sesong i 2015, danner trolig safety-par med Demps, mens Amukamara og Cooper spiller corner, men her banker både Bryce Callahan og en Kyle Fuller på vei tilbake fra langtidsskade, på døra.

Safety Eddie Jackson, som ble draftet i fjerde runde, trenger heller ikke være veldig langt unna laget, men har noen spørsmålstegn heftende ved seg etter to alvorlige skader gjennom tiden sin i Alabama.

Karakter: C

SPECIAL TEAMS

Bears kvittet seg med en trofast tjener da kicker Robbie Gould fikk beskjed om at han ikke var ønsket med videre dager før sesongstart i fjor. Inn kom Connor Barth, men uten at det ga ønsket effekt. Den tidligere Chiefs-, Buccaneers- og Broncos-kickeren traff bare på 78 prosent av sine field goal-forsøk.

Da Buccaneers friga fjorårets andrerundevalg Roberto Aguayo tok Bears sjansen på å se hva han var god for, og dermed sto man oppi en ny kicker-duell tett oppunder premieren, men de valgte å fortsette med Barth, mens Aguayo må vente på neste NFL-åpning.

Punter Pat O’Donnell går løs på sin fjerde sesong i Bears på tross av at han var blant ligaens svakeste i netto yards per punt.

Når det kommer til returspillet virker det å være noe uavklart hvem som får ansvaret, men  Bryce Callahan, Deonte Thompson, Benny Cunningham, Cre’von LeBlanc og nykommerne Eddie Jackson og Tarik Cohen har alle muligheter her.

Karakter: C-

VÅR VURDERING

Chicago er et lag med åpenbare styrker, men også åpenbare svakheter. Uklarheten rundt quarterbacksituasjonen er uheldig. Det er naturligvis uunngåelig at Trubisky får jobben til slutt, men en bekmørk receiversituasjon gjør at det ikke virker hensiktsmessig å sende ham utpå ennå. Selv om kravene fra omgivelsene er høylytte, er han uansett ikke i stand til å ta Bears til noe sluttspill med de våpnene han er utstyrt med.

Dessuten støter laget på en brutal sesonginnledning med Falcons, Buccaneers, Steelers og Packers i sine fire første kamper. Det vil ikke sjokkere noen om de da står med null seirer og fire tap. Selv om programmet blir noe mer tilgivelig utover, kommer det til å kreve mye av spillere og trenere å få skuta på rett kjøl igjen.

Plassering: Nummer 4 i NFC North med 4-12

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Tommie Harris spilte 8 sesonger som defensive tackle i NFL, brorparten av dem for Chicago Bears. 3 av sesongene ble han valgt til Pro Bowl, så Harris var ingen hvem som helst i sine velmaktsdager. I en svært god artikkel hos The Players Tribune forteller han om sitt aller største tap. Hint: Det kom ikke på fotballbanen. Det kom i 2012, og på hjemmebane.

Artikkelen er verdt å få med seg, og du finner den her:

https://www.theplayerstribune.com/tommie-harris-bears-wife-death/

I 1985 var Chicago Bears et fantastisk lag med et enormt imponerende forsvar. Men; de gjorde mer det året enn bare å spille bra fotball på veien mot en dominerende Super Bowl-seier. De sørget nemlig også for å spille inn en sang for deretter å lage en musikkvideo til den. Javel, hva så? Vel; singelen solgte en halv million kopier, og videoen går ennå – til stor glede for alle som vil ha noe å le av utenom det Chicago Bears presterer på banen nå til dags.

• Video: Chicago Bears @ San Francisco 49ers 1985
• Kamp: NFC Championship 1985
• Det har ikke gått så bra for «The Fridge»…
• Buddy Ryan er gått bort

Sports Illustrated har skrevet en grundig sak som tar for seg ’85-utgaven av Chicago Bears med all deres konfliktfylte interne dialog, og ikke minst – musikkvideoen og det den førte med seg. Du finner saken her:

Sports Illustrated: Surviving The Shuffle

Wide receiver Sam Hurd hadde sikret seg en ganske så habil NFL-karriere, og etter en årrekke hos Dallas Cowboys gikk turen i 2011 videre til Chicago Bears. Det skulle bli med under en sesong der, før turen gikk videre inn i retts-systemet og deretter til en lang fengselsstraff.

Sam Hurd viste seg nemlig å ikke bare være en mottaker av pasninger, men også en leverandør av narkotika. I en omfattende operasjon som krysset delstatsgrenser endte han opp med å bli arrestert, tiltalt og til slutt dømt for sin lysskye virksomhet.

Historien om Sam Hurd ble omfattende dokumentert i media mens den pågikk. Hurd har etterhvert blitt et stadig svakere minne mens NFL har gått videre. Men han er der ennå. I fengsel, altså; ikke i NFL. Sports Illustrated var blant dem som fulgte saken nøye, noe som også reflekterer seg i denne omfattende saken som de publiserte for 3 år siden, og som gir deg meget god innsikt i hvorfor Sam Hurd er bak lås og slå – og vil være det i mange av de kommende årene:

Sports Illustrated: Breaking Real Bad

• Forrige ukes power ranking finner du her
• NFL preview 2016 fra før sesongen finner du her

32: San Francisco 49ers

Selv om det finnes lag med færre seire enn 49ers klarer jeg ikke flytte dette laget lengre opp. Mye arbeid gjenstår før de kan begynne å konkurrere i toppen av egen divisjon.

31: Chicago Bears

Imponerende seier mot Minnesota til tross, dette laget er ikke spesielt skummelt.

30: Cleveland Browns

Irriterende nok for Browns-fans (hvis det finnes noen) er at laget spiller helt OK fotball – de bare klarer ikke å ha nok flaks til å dra iland seire. Det hjelper selvfølgelig ikke å ha brukt noe som føles som 10 forskjellige quarterbacks i løpet av første halvdel i sesongen heller.

29: Jacksonville Jaguars

Dette var et lag mange, inkludert meg, hadde større forhåpninger til før sesongen, mye grunnet oppgraderingene de gjorde i forsvar. Sålangt har det ikke betalt seg, og Jaguars er sist i det som kan sies å være en av de dårligste divisjonene i NFL.

28: Los Angeles Rams

Vinner de 8 kamper bør Jeff Fisher være storfornøyd. Og hvor er egentlig Jared Goff?

27: New York Jets

Todd Bowles begynner å miste taket her, og Jets har havnet langt bak i både divisjon og wild card løp. På tide å begynne å tenke på neste år (se Petty, Bryce, QB).

26: Tennessee Titans

DeMarco Murray har fått en liten gjenoppstandelse i Tennessee, men secondaryen er fortsatt et rot. Mariota sliter en del med turnovers, men det ser ut til at han kan bli en meget habil quarterback i denne ligaen.

25: Tampa Bay Buccaneers

Det føles rett å sette disse to lagene så nært, når begge lagene hentet QBer i samme draft. Min følelse er at forsvaret til Bucs er en smule bedre, samt at de har flere playmakere i angrep, og de er derfor et bedre lag totalt sett.

24: Arizona Cardinals

Mye har gått galt for denne gjengen i år, men merkelig nok er de bare 2 kamper bak Seattle i divisjonen. Og som Saints viste forrige uke, det er mulig å slå Seahawks. Så spørs det om Arizona kan skjerpe seg nok i siste halvdel av årets sesong.

23: Carolina Panthers

Det blir svært spennende å se om Panthers makter å komme seg til sluttspillet etter den katastrofale starten på årets sesong. Heldigvis for de er NFC South ikke den mest solide divisjonen i årets NFL, dog samtlige lag her spiller underholdende fotball for tiden.

22: Buffalo Bills

Ble Bills snytt av dommerne på mandag? Uansett hva du mener om avgjørelsene, Buffalo har tapt 3 på rad og begynner å havne på etterskudd når det kommer til kampen om wild card fra AFC.

21: Miami Dolphins

Stille og rolig har Dolphins kommet seg opp på andreplass i AFC East med 4 seire. Fortsatt et lite stykke unna wild card, men vi ser tendenser, spesielt i løpespillet.

20: Pittsburgh Steelers

Langt fall for Steelers, men de så fryktelig tafatte ut mot Ravens på søndag.

19: Indianapolis Colts

Colts har til tider sett helt forferdelige ut i år. Forsvaret har vært fullt av hull, den offensive linja sliter både med løp og pasninger, og bortsett fra lyspunkter her og der er det ikke mye som stemmer i dette laget. Flaks for Indianapolis spiller de i AFC South, en divisjon de fort kan vinne på 9-7. Og klarer de holde Andrew Luck oppreist er det gode sjanser for det.

18: San Diego Chargers

San Diego har like mange tap og seire som Buffalo (4-5), men de har vært mye mer uheldig i enkelte av tapene sine. Det har blitt en greie for Chargers å rote bort kampene i 4. kvarter i år, men likevel henger de med i sluttspillkampen. Dersom de kan stabilisere skuta kan de om ikke annet stikke kjepper i hjulene for andre lag.

17: Green Bay Packers

Tja, hva skal man si? To tap på rappen og tredjeplass i divisjonen. Green Bay har talent og personale til å komme seg ut av sumpa, men det krever at de tar seg sammen og begynner å spille konsekvent fotball basert på sine sterke sider.

16: Minnesota Vikings

Vikings startet sesongen fantastisk, og var det siste ubeseirede laget i NFL. Nå har de tapt 3 på rad, og det virker som om ligaen har skjønt både hvordan man scorer poeng på de, og hvordan man stopper angrepet. Det hjelper selvfølgelig ikke at den offensive linja består av backups, men forsvaret har og slitt de senere ukene. Vikings sitter fortsatt på topp i NFC North, men plasseringen deres på denne rankingen står i fare dersom de fortsetter å tape.

15: Philadelphia Eagles

Darren Sproles ble erklært som starting RB for Eagles tidligere denne uken.

Hypen rundt Carson Wentz var stor ettersom Eagles karret seg til 3-0 og tidlig ledelse i divisjonen. De har etter dette falt ganske kraftig tilbake til jorda og bare vunnet 1 av siste 5. På grunn av tingenes tilstand i NFC er de fortsatt ikke langt bak i løpet mot et wild card, så det er litt for tidlig å avskrive dette laget.

14: Cincinnati Bengals

Bye week holder Tigrene i ro. Tyler Eifert er tilbake, så kanskje det blir lettere å score poeng for Andy Dalton og co.

13: Detroit Lions

Solid seier for Løvene borte mot Minnesota. Outsider til sluttspillplass.

12: Houston Texans

Bye week gjør ingenting for deres plassering.

11: Baltimore Ravens

Ravens har på ingen måte imponert noen i år. De har slitt med å kaste ball, front-7 har opptrådt ujevnt og de har ingen overbevisende seire under beltet, kanskje med unntak av kampen mot Pittsburgh sist helg (der Roethlisberger ikke var i nærheten av 100%). Det later til at AFC North blir en jevn divisjon, og det forundrer meg ikke om vinneren ender opp 8-8 eller 9-7. For øyeblikket er Baltimore bedre enn Pittsburgh, men ikke med spesielt mye.

10: Washington

For øyeblikket ligger Washington på tredjeplass i NFC East, men de er penslet inn som 6. seed dersom sluttspillet skulle startet denne uka. De er heller ikke langt bak New York for 2. plass i divisjonen, pluss at de eier en tie-breaker mot Giants, som kan bli meget viktig når plasseringene skal avgjøres i slutten av sesongen.

9: New Orleans Saints

Helt sykt at de har kommet seg så langt opp uten noe som ligner et forsvar.

8: New York Giants

Foreløpig det eneste laget som har slått Dallas. Giants brukte fryktelig mye penger på å hente forsvarsspillere før sesongen, og det virker som om det til en viss grad har båret frukter. De ligger godt ann til å kapre en sluttspillplassering dersom de fortsetter det gode spillet, og de har heller ingen avskrekkende motstandere igjen på papiret, dog de avslutter sesongen med 2 bortekamper mot divisjonsrivaler.

7: Denver Broncos

Tapte greit mot Oakland, og maktet ikke vise like mye her som tidligere i sesongen. Forsvaret er fortsatt meget godt, men Talib ute, og både Derek Wolfe og Brandon Marshall på skadelisten så er dybden i laget noe å sette spørsmålstegn ved. Hvis TJ Ward må gjør alt selv så blir dette en lang høst.

6: Seattle Seahawks

Tape mot New Orleans, vinne mot Buffalo. Seahawks leder NFC West, men spiller svært ujevnt fra kamp til kamp, så det er vanskelig å spå hvilken versjon av laget som faktisk stiller opp.

5: Atlanta Falcons

Vi husker vel alle Atlanta som startet knallbra i fjor og vant 5 på rad før de tapte 8 av de siste 11, og misset sluttspillet. Nå sitter de på førsteplass i NFC South, og de er faktisk bare en halv kamp bak Seattle i kampen om bye week i sluttspillet. Selv om forsvaret har vært littt porøst til tider (og de faktisk tapte mot Seattle tidligere) så spiller de jevnt over bedre fotball enn Seahawks, og de scorer mer poeng. Derfor får de plasseringen over.

4: Kansas City Chiefs

Sliteseier mot det som skulle vært enkel motstand i form av Jacksonville. Men det finnes ingen gratisseire i NFL. Alex Smith kommer tilbake fra hjernerystelse i uke 10, og det bør hjelpe angrepsspillet.

3: Oakland Raiders

De som har fulgt NFL-oppdateringene våre de siste årene vet hvor godt jeg liker nåværende versjon av Oakland, og mot Denver på søndag fikk de virkelig vist seg fram. En meget solid kamp både i forsvar og angrep, selv om pasningspillet var begrenset. Oakland viste hvordan man kan slå Denver, og befestet seg selv som et av de beste lagene i AFC. Michael Crabtree har opplevd en renessanse der ute, og dette laget må man absolutt se opp for de kommende ukene.

2: Dallas Cowboys

Oppskriftsmessig seier mot Cleveland i helgen. Dallas troner fortsatt alene på toppen i NFC, uten noen reelle trusler. De har noen svakheter i laget, men den offensive linja gjør livet svært enkelt for rookiene Elliott (RB) og Prescott (QB). Det gjenstår en god del kamper for dette laget, men de har den lengste seiersrekken i ligaen per nå (7 kamper), og bortsett fra gjenstående divisjonsoppgjør er det ingen kamper som skiller seg ut som spesielt farlige.

1: New England Patriots

Det er ingen lag i NFL som er komplette. Til og med de 5-6 beste på denne listen har feil og mangler, og det inkluderer både nummer 2 og 1. Likevel virker New England som det laget med flest alternativer i lomma dersom noe uforutsigbart skulle oppstå. De har relativt god dybde, en solid og erfaren trenerstab, og 39 år gamle Tom Brady har virkelig vist seg fram siden han kom tilbake fra suspensjon. Hvis man ser på gjenstående kamper har nok Patriots en noe tøffere veg enn det Dallas har, blant annet en tur til Denver i midten av desember. Men per nå er dette det beste laget i NFL.

Det er mange navn på listen over kandidater og mange av dem er gjengangere som går igjen fra tidligere år, men vi skal fokusere på de som er helt ferske, altså de som nå er kandidater i deres første lovlige kandidatår. For å kunne bli en kandidat må man ha vært ute av ligaen i 5 år, det er altså de spillerne som la opp etter 2011-sesongen som er førsteårskandidatene i år.

Da vi gikk gjennom førsteårskandidatene i fjor trakk vi frem tre spillere vi mente hadde gode sjanser til å komme seg inn på første forsøk, Alan Faneca, Brett Favre og Terrell Owens, og disse tre ble også de eneste førsteårskandidatene blant de 15 finalistene i januar, før Brett Favre til slutt gikk hele veien og ble valgt inn i Hall of Fame. Treffer vi like godt med spådommene i år?

Brian Dawkins, Safety

Philadelphia Eagles (1996-2008), Denver Broncos (2009-2011)

Brian Dawkins, med kallenavnet Weapon X, er en av de beste safetyene som noensinne har spilt i NFL. Han var en ball-hawking safety som var en konstant trussel mot motstandernes pasningsangrep, samtidig som han hadde guts og størrelse nok til å trekke opp i boksen og hjelpe til med å stenge ned løpsspillet. Fra han kom til laget og gjennom 13 sesonger var han hjørnesteinen i et forsvar som var med på å gjøre Eagles til et ledende lag i NFL og som spilte seg til fire conference championship-kamper på rad på tidlig 2000-tall.

Dawkins er en legende i Philadelphia, der han anses for å være en av de beste spillerne noensinne i en Eagles-uniform. Da Chuck Bednarik, en annen stor Eagles-legende, gikk bort i fjor holdt en radiokanal i Philadelphia en avstemning med spørsmålet om hvem som var den beste nålevende Eagles-spilleren. Dawkins fikk to tredjedeler av stemmene. Etter at Dawkins la opp for godt ble draktnummeret hans, 20, fredet av Eagles. Dawkins er forøvrig også tilbake i Philadelphia nå, hvor han jobber som en del av trenerstaben til Eagles.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Dawkins vil nok ende opp i Hall of Fame til slutt, men det er ikke så lett å se for seg at han kommer inn i år. Det er noen gode safeties som venter på å komme inn – Steve Atwater, John Lynch, Darren Woodson – og det er vanskelig for Dawkins å snike seg forbi dem i køen. I tillegg er det to safeties som er klare for Hall of Fame om noen år – Ed Reed og Troy Polamalu – som fort kan finne på å gå forbi Dawkins i køen. Det kan altså ta en stund før fansen i Philadelphia får se Dawkins i Hall of Fame.

Chad Johnson, Wide Receiver

Cincinnati Bengals (2001-2010), New England Patriots (2011)

På 2000-tallet har det ikke akkurat vært mangel på NFL-stjerner med navnet C. Johnson, så det er kanskje ikke så rart at de alle endte opp med kallenavn. Men der Chris Johnson bare hadde kallenavnet CJ2K og Calvin Johnson hadde Megatron gikk Chad Johnson så langt at han faktisk gikk til lovlig endring av navnet sitt, fra Chad Johnson til Chad Ochocinco. De som hadde spansk på ungdomskolen vil kanskje legge merke til at ocho cinco betyr åtte fem, og fra der er det ikke så vanskelig å gjette seg til hva draktnummeret til Johnson var. Denne navneendringen illustrerer meget god hvem Chad Johnson også var. For fansen var han en karismatisk showman med sans for det dramatiske, for media var han en evigvarende kilde til sitater og hendelser som genererte klikk, for motstanderfansen var han en selvsentrert klovn som ødela integriteten til ligaen og spillet.

Det er lett å glemme oppi sirkuset rundt Chad Johnson at han også var en meget god wide receiver. Gjennom flere sesonger i Cincinnati var han blant NFLs ypperste receivere og i Cincinnati vil han bli husket som en av de beste til noensinne å ha spilt for Bengals. Dessverre er det ikke fotballspilleren Johnson som vil bli husket best, ei heller er det showet rundt Johnson som huskes, men heller måten karrieren hans ble avsluttet på. Johnson skulle egentlig spille 2012-sesongen for Miami Dolphins, men i august det året ble han arrestert for konemishandling. Johnson forsøkte flere ganger etter dette å komme seg tilbake inn i ligaen, men han var uønsket av samtlige lag.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Ser man utelukkende på spilleren Chad Johnson er han i grenseland. God nok til å en dag komme inn, men ikke på første forsøk. Hans evigvarende showmanship gjør selvsagt at han er en spiller som huskes bedre enn mange andre spillere som også er i grenseland, men måten han forlot ligaen på vil samtidig kanskje være det som gjør at han aldri kommer inn.

Olin Kreutz, Center

Chicago Bears (1998-2010), New Orleans Saints (2011)

På starten av årtusenet var Olin Kreutz den beste centeren i NFL. Gjennom flere år hjalp han Bears-angrepet før det hele kulminerte i 2006 da Bears med et habilt angrep spilte seg hele veien til Super Bowl. Gjennom karrieren var Kreutz en selvskreven del av Bears-angrepet. Han har nest flest kamper for Bears (etter longsnapperen Patrick Mannelly) og nest flest startede kamper for Bears i historien (etter Walter Payton). Dersom Kreutz skulle bli valgt inn i Hall of Fame vil han også bli historiens første Hawaii-fødte spiller i Hall of Fame.

Sjanser for å komme inn i år: Små. Kreutz var en meget god linjemann og den beste centeren i ligaen i mange år, men center er ikke akkurat en glamorøs posisjon som gir deg mye oppmerksomhet når folk skal velge medlemmer i Hall of Fame.

Derrick Mason, Wide Receiver

Tennessee Titans (1997-2004), Baltimore Ravens (2005-2010), New York Jets (2011), Houston Texans (2011)

Derrick Mason er en interessant spiller på denne listen. Som wide receiver hadde han en lang og god og produktiv karriere, men i utgangspunktet burde den ikke være god nok til å ta ham hele veien til Hall of Fame. Samtidig var han også i mange år en habil return specialist, men på ingen måte noen stjerne blant returnere. Kanskje vil allikevel kombinasjonen av de to være nok til å få ham inn i Hall of Fame. Mason vil huskes med glade både blant Titans- og Ravens-fans, men han vil ikke skrives inn i historiebøkene som en av de aller største.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Det ville overraske om Mason noen gang kommer inn i Hall of Fame. Skulle han gjøre det på første forsøk ville det vært en sensasjon. Antakeligvis ender det med et par nominasjoner uten noen finaler før han går i glemselen.

Donovan McNabb, Quarterback

Philadelphia Eagles (1999-2009), Washington Redskins (2010), Minnesota Vikings (2011)

McNabb kom til Philadelphia samme året som Andy Reid tok over som hovedtrener i laget, og sammen skulle de bli et av de bedre trener/quarterback-parene i nyere tid. Etter et rolig førsteår ble McNabb raskt en stor helt i Philadelphia. I 2000 var han en MVP-kandidat i ligaen samtidig som laget tok seg til sluttspillet for første gang på fire år. I de fire påfølgende sesongene ledet han Eagles til fire conference-finaler på rad, og til slutt hele veien til Super Bowl XXXIX. Dessverre for McNabb kan dette med heltestatus ofte være en flyktig ting. Eagles tapte en jevn og spennende Super Bowl og i tiden etter kampen dukket det opp et ennå ubekreftet rykte om at McNabb ikke hadde taklet presset og kastet opp på banen i løpet av kampen. McNabb fikk skylden for tapet og ble raskt mer upopulær enn selv julenissen i Philadelphia.

Det er kanskje urettferdig, men det er en realitet at man ikke alltid blir husket slik man skulle ønske. Donovan McNabb var en av tidenes beste dual-threat quarterbacks og han var med på å gjøre Eagles til et dominerende lag på starten av årtusenet, men han klarte aldri å ta laget hele veien til et Lombardi-trofé, og for mange er det det eneste han vil bli husket for.

Sjanser for å komme inn i år: Små. Når alt kommer til alt hadde McNabb en god karriere i Philadelphia, og hvis man er nødt til å lede Eagles til en Super Bowl-tittel for å komme inn i Hall of Fame er det strengt tatt umulig å komme seg inn. Samtidig er det vanskelig å se at han skal klare det på første forsøk, spesielt når quarterbacker som Kurt Warner, Steve McNair og en annen kontroversiell Eagle, Randall Cunningham, venter på å komme seg inn.

Joey Porter, Linebacker

Pittsburgh Steelers (1999-2006), Miami Dolphins (2007-2009), Arizona Cardinals (2010-2011)

Joey Porter var en viktig spiller på linebackerposisjonen da Pittsburgh Steelers på 2000-tallet bygde seg opp til å bli et av de ledende lagene i NFL igjen. Porter var en hardtslående og dominerende outside linebacker som bidro aller mest i Pittsburghs pass rush. I løpet av tiden i Steelers rakk han også å få med seg en Super Bowl-ring i Super Bowl XL, men selv om hans største suksess kom i Steelers var hans individuelt beste sesong faktisk mens han var i Dolphins, da han i 2008 ledet hele AFC i sacks med 17,5 sacks for sesongen.

Porter er i dag linebacker-trener i Steelers. De som så sluttspillkampen mellom Steelers og Bengals i januar husker kanskje at han ble involvert i en krangel med Bengalsspillere i de dramatiske sluttsekundene av kampen. Denne hendelsen har ført til at NFL i år har innført en regel, den såkalte Joey Porter-regelen, som gjør det forbudt for alle assistenttrenere å gå inn på banen på noe tidspunkt i løpet av kampen.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Porter var god over veldig lang tid, men aldri dominerende, og selv om han var viktig for Steelers er han ikke det første navnet man nevner når man begynner å tenke på sentrale Steelers-forsvarere på 2000-tallet.

Bob Sanders, Safety

Indianapolis Colts (2004-2010), San Diego Chargers (2011)

Bob Sanders er historien om spilleren som kunne ha blitt en av tidenes største, men som på grunn av skader aldri vil bli mer enn en fotnote. Sanders var en liten fyr på kun 5 fot og 8 tommer (eller 173 cm om du skal være sånn europeisk), men han spilte med en utrolig fysikalitet og var aldri i nærheten av å gi seg i en takling. I rookiesesongen viste han prov på at han kunne bli en god spiller, men dessverre var han også skadeplaget gjennom sesongen. Året etter hadde han en god sesong som endte med en pro bowl-utmerkelse. Dessverre førte en kneskade til at han måtte stå over store deler av 2006-sesongen. Colts slet gjennom hele sesongen med et svakt forsvar, men i sluttspillet kom Sanders tilbake fra skade, ryddet opp i forsvaret og tok Colts til seier i Super Bowl XLI. Gjennom hele sluttspillet var Sanders ansvarlig for flere viktige spill, og i selve Super Bowl toppet han det hele med å skape to turnovers i kampen. Året etter hadde han sin absolutt beste sesong da han ble den fjerde safetyen i historien til å bli kåret til årets defensive spiller i NFL, men så tok det brått slutt. De siste fire årene hans i ligaen var preget av endeløse skadeproblemer. Gjennom to sesonger og ett sluttspill fikk NFL se en dominerende safety, men ut over det fikk man bare et eneste «hva om?»-spørsmål.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Bob Sanders er den defensive versjonen av Terrell Davis. Når han var frisk var han fantastisk, men han var alt for ofte skadet. Og akkurat som at John Elway ikke hadde vunnet sine Super Bowls uten Terrell Davis hadde ikke Peyton Manning vunnet Super Bowl XLI uten Bob Sanders. Terrell Davis venter fortsatt på å komme inn i Hall of Fame, så da må nok Bob Sanders vente en stund han også. Det er rett og slett vanskelig å komme seg inn når man har så få sesonger i ligaen å vise til.

Jason Taylor, Defensive End

Miami Dolphins (1997-2007, 2009, 2011), Washington Redskins (2008), New York Jets (2010)

Jason Taylor er en av tidenes beste pass rushere, noe tallene også viser. Kun fem spillere er foran Taylor på listen over de med flest sacks i NFL-historien. Gjennom femten år i ligaen samlet Taylor til slutt opp 139,5 sacks. Taylor var egentlig litt liten for en defensive end, men han kompenserte for det ved hurtighet og god teknikk og endte karrieren kanskje som den beste forsvarsspilleren i Miami gjennom historien. Han var en dominerende spiller gjennom hele det forrige tiåret og hans største sesong var nok 2006, da han ble kåret til årets defensive spiller i ligaen.

Foruten å være en god spiller på banen var Taylor også en god spiller av banen. I 2004 startet han opp en veldedighetsorganisasjon for å hjelpe vanskeligstilte barn i Miami å lære å lese gjennom leseprogram etter endt skoletid. Organisasjonen har vært særdeles vellykket og i 2007 ble Taylor gitt Walter Patyon Man of the Year Award av NFL, en pris som gis til spillere som gjør gode ting både på og av banen.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Jason Taylor hører hjemme i Hall of Fame, det er det få som vil være uenige om, men kommer han inn allerede i år? Karrieren hans er ganske lik Kevin Greenes karriere. Greene måtte vente 11 år før han kom inn i Hall of Fame, så da er det ikke utenkelig at Taylor må vente litt han også.

LaDainian Tomlinson, Running Back

San Diego Chargers (2001-2009), New York Jets (2010-2011)

LaDainian Tomlinson ble tatt av San Diego som nr. 5 i 2001-draften og var en umiddelbar suksess. I NFL-debuten rushet han for 113 yards og 2 touchdowns på vei mot det som skulle bli hans første av 8 strake sesonger med over 1000 rushing yards. Tomlinson var på mange måter et unikum på running back-posisjonen, i det at han så å si ikke hadde noen svakheter i spillet. Han hadde cutsene til å komme seg vekk fra en forsvarer, hurtigheten til å komme seg forbi og styrken til å komme seg gjennom taklinger. Samtidig var han en god mottaker og dermed en trussel også i San Diegos pasningsspill. Han var utvilsomt den beste running backen i hans samtid og han vil nok også huskes som en av de ypperste running backene gjennom tidene.

Man kan også ikke snakke om Tomlinson uten å nevne 2006. Hans 31 touchdowns var mer enn noen annen spiller har gjort i en sesong noensinne. Hans 28 rushing touchdowns var en rekord. Han var årets MVP. Han hadde det som mange vil mene var tidenes beste enkeltsesong av en enkeltspiller i NFL noensinne.

Sjanser for å komme inn i år: Meget gode. LaDainian Tomlinson er en av de store navnene på en av de mest populære posisjonene i NFL. Han hadde en elektrisk karriere med en av de største sesongene noensinne. Tomlinson bør komme til Hall of Fame allerede på første forsøk.

Hines Ward, Wide Receiver

Pittsburgh Steelers (1998-2011)

Hines Ward, et tredjerundevalg, var ingen umiddelbar suksess i NFL. Han startet karrieren langt nede på Steelers’ depth chart og var en veldig liten faktor i den første sesongen. Med tiden skulle han bygge seg opp en eventyrlig karriere og bli en av de mest populære spillerne på et lag som ikke akkurat har en mangel på klubblegender. Gjennom fjorten sesonger i Pittsburgh ble han den mest produktive wide receiveren i lagets historie, med hans absolutt største øyeblikk i Super Bowl XL da han var mottakeren på trick-spillet der wide receiveren Antwaan Randle El kastet en pasning for en touchdown på 43 yards. Ward samlet opp til sammen 123 yards i løpet av kampen og ble kåret til Super Bowls MVP.

I tillegg til å være en meget god mottaker ble Hines Ward også kjent for å være en god blokker, på både godt og vondt. Mange motstandere opp gjennom årene har anklaget Ward for å være ufin og i overkant skitten i måten han blokker på. Blant fansen i Pittsburgh som legger sin stolthet i å være et arbeiderklasselag har det dog aldri vært noen som har hatt problemer med Wards spillestil.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Hines Ward er en meget populær mann i et av NFLs mest populære lag. Det bør hjelpe ham å komme inn. Samtidig er det en del andre receivere som også venter på å komme inn og som kanskje bør slippe inn før ham, sånn som Terrell Owens og Isaac Bruce.

ORGANISASJONEN

• Eier: Virginia Halas McCaskey
• GM: Ryan Pace
• Hovedtrener: John Fox

Stadion: Soldier Field (61.500)

Resultater siste 5 år:

• 2015: 6-10
• 2014: 5-11
• 2013: 8-8
• 2012: 10-6
• 2011: 8-8

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: ILB Danny Trevathan, RT Bobby Massie, ILB Jerrell Freeman, DE Akiem Hicks, QB Brian Hoyer, G Ted Larsen, G Shelly Smith, LT Mike Adams, FB Darrell Young, CB Brandon Boykin, TE Tony Moeaki, C Khaled Holmes, G Amini Silatolu, CB Sherrick McMannis, CB Tracy Porter, QB Connor Shaw

Nøkkelspillere ut: RB Matt Forte, TE Martellus Bennett, SS Antrel Rolle, DE Jarvis Jenkins, ILB Shea McClellin, G Matt Slauson, G Jermon Bushrod, CB Alan Ducasse, G Vladimir Ducasse, G Patrick Omameh, ILB Laroy Reynolds, C Will Montgomery

Der divisjonsrivalene Packers og Vikings har hatt en rolig off-season på signeringsfronten, har Bears veid opp for dette og vel så det. GM Ryan Pace har vært særdeles aktiv i markedet og hentet inn et tosifret antall spillere, derav flere forventes å gå rett inn i startelleveren på begge sider av ballen. Offensivt forventes G Ted Larsen å gå inn på center, og Bobby Massie på høyre tackle.

De defensive tilskuddene har vært solide, fremst ved signeringen av Danny Trevathan fra Denver Broncos. Trevathan, sammen med linebackerkollega Freeman samt Hicks på DE forventes alle å starte for Bears denne sesongen. At det har vært et stort fokus på defensive signeringer er ikke tilfeldig. Etter at HC John Fox tok over laget før sesongen i fjor startet også overgangen fra 4-3 forsvaret som Chicago tradisjonelt har kjørt, til en 3-4 defense under DC Vic Fangios ledelse. Spilllerne de nå har signert vil passe vesentlig bedre i denne type defense, og selv om Bears hadde et særdeles godt pasningsforsvar i 2015, havnet de på en middelmådig 23. plass på run defense i fjor. Tilskuddene på front 7 vil bidra til å rette opp dette for 2016.

DRAFT 2016

1.runde: OLB Leonard Floyd, Georgia

2.runde: G Cody Whitehair, Kansas State

3.runde: DT Jonathan Bullard, Florida

4.runde: ILB Nick Kwiatkoski, West Virginia

4.runde: S Deon Bush, Miami

4.runde: CB Deiondre’ Hall, Northern Iowa

5.runde: RB Jordan Howard, Indiana

6.runde: FS DeAndre Houston-Carson, William & Mary

7.runde: WR Daniel Braverman, Western Michigan

I tråd med aktiviteten i free agent-markedet, lå fokuset til GM Pace i år også på den defensive siden av ballen. 6 av 9 draft picks ble brukt på forsvarsspillere, og OLB Leonard Floyd ble den niende spilleren valgt i årets draft. Floyd har et særdeles eksplosivt førstesteg og er overraskende bevegelig til å være 1,98m lang. Han er nok fortsatt litt udisplinert i teknikken og noe tynn med sine «kun» 110kg, så vi ser for oss at han det første året sitt i ligaen i hovedsak vil bli benyttet på passing downs, forutsatt at Bears får igjen Pernell McPhee til sesongstart. En utvidet skadesituasjon der kan få han i aktivitet tidligere enn det.

Cody Whitehair ser ut til å gå rett inn som starter på Bears sin offensive linje. Han har opparbeidet seg solid erfaring under tiden på college, både som LT, RT og LG, og det er på sistnevnte posisjon vi forventer å se han, noe forårsaket av litt korte armer til å spille tackle i NFL. Unnskyld, «suboptimal armlengde» skulle man kanskje skrive.

At DT Jonathan Bullard falt til 3. runde var nok overraskende for flere. En særdeles atletisk defensiv tackle som sannsynligvis vil bli benyttet som end i 3-4 forsvaret til Vic Fangio.

Karakter: B

ANGREP

Det mest spennende for årets sesong er hvordan Bears kommer til å se ut offensivt, da med tanke på hvilket offensive system de kommer til å kjøre med. Borte er fjorårets offensive «guru» og koordinator Adam Gase, og den nye OC er Dowell Loggains. Loggains, som fungerte som QB coach for Bears i 2015, er et uskrevet blad. Han har kun 9 års erfaring som trener, hovedsaklig som QB coach, og to år som offensiv koordinator for Tennessee Titans, de årene Jake Locker og Ryan Fitzpatrick var startere. Det gikk vel….»så där». Det mest interessante aspektet av CV’n til Loggains er 4 år med collegeerfaring på Arkansas som QB og holder, samt at han startet 2 år på high school-fotballens øverste nivå i Texas – med en høyde på 1,65.

Det lille vi vet (pun intended) er at han fokuserer i større grad på løpespillet enn hans forgjenger, hvilket kan love godt for Jeremy Langford som skal ta over etter Matt Forte på RB.

Quarterbacks

Jay Cutler har nå startet på QB for Bears i snart 8 år. Han har gjennom karrieren opparbeidet seg flere klubbrekorder som Bears-spiller, i kategoriene antall seire, pasningsforsøk, fullførte pasninger, yards og touchdowns.

2015 var et solid år for Cutler, der han gikk fra å ha ledet ligaen i interceptions i 2014 til å ha spilt 6 kamper uten en eneste interception i 2015. Mye av «credden» til dette havnet hos fjorårets OC Adam Gase, som nå er HC hos Miami Dolphins. Uavhengig av årsak er det likefullt det som har kjennetegnet Cutler gjennom karrieren: Sterk variasjon i prestasjonene. Det er ingenting i veien med armen hans, som regnes blant de sterkeste i NFL, samt at han innehar en lynkjapp release. Han kan tidvis klemme gjennom de vanskeligste av pasninger, og samtidig misse fullstendig på åpne reads. Og sånn har han stort sett alltid vært.

I en alder av 33 går han nå inn i sitt 11. år i NFL, og det er vanskelig å se for seg at han kommer til å ta kjempestore steg fremover som quarterback ved dette stadiet i karrieren. Det meste vi kan håpe på er mer av det vi så i fjor. Det vil si færre «heltekast» og en mer konservativ tilnærming. Kjedelig men effektivt.

På backup har Chicago for sesongen hentet inn Brian Hoyer, som har 2 år med startererfaring fra både Houston og Cleveland, samt Connor Shaw som ligner veldig på Hoyer i både utseende og spillestil. Shaw og Hoyer spilte forøvrig i Cleveland samtidig i 2014, sammen med en viss Johnny Manziel, der de hadde OC Loggains som QB coach. Så helt tilfeldige er nok ikke disse signeringene.

Karakter: C

Running backs

Matt Forte er borte, og Jeremy Langford forventes å være starting RB for Bears. Han ble draftet av Chicago i fjor fra Michigan State, der han var backup for Le’Veon Bell i 2 år. Han kan vise til gode stats fra college, og har de fysiske forutsetningene for å gjøre det bra i proffligaen. Han vil nok ikke være like delaktig i pasningsspillet som vi har vært vant å se Forte.

Førstereserven Ka’Deem Carey derimot vil nok være en større bidragsyter der, men kan også bidra med fysiske løp der det trengs. RB3 Jacquizz Rodgers er en sleip fartsdemon på 1.68 som er vanskelig å få tak i når han først kommer ut i åpne landskap, samme type spiller som Darren Sproles.

På fullback finner vi Paul Lasike samt nysigneringen Darrel Young. Ikke bli overrasket om vi også i år, i god gammel Bears-tradisjon ser et og annet innhopp fra DL Mitch Unrein på FB. 

Karakter: C

Receivere

Er dette året vi endelig får se Kevin White på banen? Fjorårets 7.valg i draften skadet benet sitt før sesongen, og måtte stå over hele året. Den 1.91 høye receiveren, som løp 40yd på 4.35 er nå (tilsynelatende) tilbake for fullt og det blir spennende å se hvordan han presterer.

Alshon Jeffery er forhåpentligvis også tilbake for fullt. Han spilte kun i 9 kamper i 2015, men klarte fortsatt 54 mottak for 4 TDs. Han har slitt med lårskader før training camp, men er en meget habil og viktig receiver for Bears når han er skadefri.

Slotreceiver hos Bears er Eddie Royal. Ikke de samme fysiske forutsetningene som hans tidligere nevnte kollegaer, men en solid ruteløper med gode hender. Bidrar på special teams, hvilket også Marc Mariani gjør på den fjerde receiverplassen.

TE Zach Miller ble en solid bidragsyter for Bears i fjor, og ble belønnet med ny 2-års kontrakt. Det blir spennende å se om han fortsetter den gode utviklingen.

Karakter: B

Offensiv linje

Den offensive linjen har vært utsatt for mye utskifting siden fjoråret – vi tror det er til det bedre. Linja til Bears var blant de beste i ligaen i run blocking i 2015, men slet mye med å gi Cutler tid nok til å kaste. Kyle Long er tilbake på sin naturlige høyre guard posisjon etter å ha spilt høyre tackle forrige sesong, med nysigneringen Bobby Massie inn på RT. På center finner vi Massies lagkamerat fra Arizona, Ted Larsen.

Larsen har spilt guard de 6 årene han har vært i ligaen, men har erfaring som center fra college (der han forøvrig startet på d-line i 2 år). Rookien Cody Whitehair forventes å starte på venstre guard, en rolle som egentlig var tiltenkt Manny Ramirez som pensjonerte seg før sesongen. Det er alltid et spørsmålstegn ved rookies første året på linja, men han har som nevnt solid collegeerfaring så det kan også gå bra. Venstre tackle besettes av Charles Leno som spilte alle kamper for Chicago i fjor.

Karakter: C

FORSVAR

Bears har gått fra en 4-3 til en 3-4 defense med ankomsten til HC John Fox og DC Vic Fangio. Dette har betydd at en betydelig andel spillere er blitt skiftet ut, og forsvaret til Bears kommer til å se annerledes ut i år enn det gjorde i fjor. Om de klarer å opprettholde sitt solide pasningsforsvar samtidig med at de blir bedre på å stoppe løpespill, kan det være en habil defensiv ellever som løper ut på Soldier Field fra september av.

Defensiv linje

Allerede her ser det veldig annerledes ut i år. Nysigneringen Akiem Hicks fra New England forventes å bidra fra dag 1. Han er en klassisk 3-4 DE med størrelse og vekt til å holde både en og to gaps.

NT Eddie Goldman rakk kun 12 kamper som rookie for Bears i fjor, da han måtte avslutte sesongen tidlig pga skader.  Likefullt rakk han 4.5 sacks på den tiden, hvilket var 4. beste av alle rookies i 2015, og er absolutt en spiller å følge tett de neste årene.

DE Mitch Unrein ankom rett før sesongstart i fjor, men var ikke starter. Han har erfaring fra samme defense i Denver, men har ikke spilt en full sesong siden 2013. Holder han seg skadefri bør han være en solid bidragsyter, selv om det ikke blir de helt store tallene. Og uansett er det alltid moro å se en d-line spiller hos Bears spille fullback!

Han backes i øvrig opp av rookien Jonathan Bullard, som er en annen type spiller som vi gleder oss til å se.

Karakter: B-

Linebackere

Som på den defensive linjen har det skjedd mye endringer på linebackerrekka til Bears. Av starting 4 fra i fjor er det kun LOLB Pernell McPhee som er igjen, forutsatt at han blir spilleklar overhodet. Om han blir spilleklar vil han starte på venstre utside. Han bidro med 6 sacks etter at han ankom Chicago i fjor. Om han ikke blir klar ser vi for oss at Lamar Houston starter, med rookien Leonard Floyd inne på situasjonsbaserte spill.

Begge linebackerne på innsiden er nye for Bears i år. En av årets mest ettertraktede free agents, Superbowl-vinner Danny Trevathan blir gjenforent med HC John Fox etter å ha spilt for han i flere år i Denver. Ikke forvent mange eksotiske utslag på statistikken utover en voldsom mengde taklinger, da han først og fremst er en dominerende spiller innenfor boksen.

Den andre ILB er Jerrell Freeman som kom fra Colts i vår. På linje med Trevathan er det ikke de store statistiske utslagene utover taklinger i bøtter og spann, men han har bidratt med både sacks og interceptions under tiden i Indianapolis.

På den siste utsideplassen, finner vi ROLB Willie Young. Før sesongen i fjor ble han fremst benyttet som defensiv end i en 4-3, der han produserte solid i 2014 med 10 sacks. Dette blir hans første år som starter i en 3-4 defense, og basert fra tallene hans i fjor blir nok ikke produksjonen like høy, men fortsatt solid.

Utover disse er det god dybde på linebackere i Chicago. Både Jonathan Anderson, samt rookiene Nick Kwiatkoski, Jarrett Grace og Roy Robertson-Harris er unge, lovende spillere, som vi forventer å se på special teams i første omgang.

Karakter: B+

Defensive Backs

Har det skjedd litt her også? Absolutt. Her har det vært et aldri så lite generasjonsskifte. Og årets DB-gjeng er unge. Veldig unge.

Høyre cornerback Kyle Fuller er den eneste starteren som returnerer fra 2015. De øvrige forventede starterne har vært i Chicago i et eller flere år, men ikke som startere.

FS Adrian Amos har lagt bak seg rookieåret sitt, der han fløy rundt ball og var med på det han kunne av taklinger. Han er fysisk, hardtreffende safety av den gamle skolen. SS Harold Jones-Quartey, også rookie i 2015, vil få muligheten til sin første sesong som starter. Spørsmålet blir hvor lenge han får holde på plassen da fjerderundevalget Deon Bush lusker i kulissene. Vi tror Bears vil se han på banen heller før enn senere. I så fall vil Bush i kombinasjon med Amos utgjøre en særdeles hardstlående safetycombo.

Den siste CB på venstre siden er Tracy Porter. Han vil være for veteran å regne i DB-rommet, med sine 9 års erfaring. Han gjorde en grei innsats for Chicago i fjor.

Årets defensive backfield er unge, kanskje i overkant unge. Men der de i fjor snittet over 30 år er nok dette til det bedre, og i kombinasjon med oppgraderingene foran kan nok dette bidra til flere defensive turnovers enn de middelmådige 15 Bears klarte i 2015. Likevel savnes det dybde og playmakere på denne lagdelen til å gjøre det helt store utslaget for 2016.

Karakter: D+

SPECIAL TEAMS

Evigunge Robbie Gould går nå inn i sitt 12. år i NFL, og alderen begynner å merkes. Selv om han er den 10. mest treffsikre kickeren i NFLs historie, har vi sett en dropp i treffsikkerheten de siste årene. Ikke hjelper det med notorisk dårlige forhold på Soldier Field heller.

Marc Mariani og Deonte Thompson returnerer både kickoff og punt, men ingen av de har overprestert de siste årene. De er begge dyktige på å skaffe yards på kickreturn, men ingen av de har løpt inn en retur for TD de siste 5 årene på verken punt eller kickoff.

Karakter: C-

VÅR VURDERING

Vi tror dessverre ikke på en stor endring hos Bears i 2016 heller. De er kun kommet halvveis i den defensive runddansen et taktisk skifte innebærer, og Jay Cutler er fortsatt ikke mer enn en middelmådig quarterback. Vi tror de gjør det hakket bedre enn i fjor, men det vil nok ikke løsne før om noen år. Frem til da kan vi i det minste glede oss over en oppgradert defense og muligheten å se Kevin White i aksjon for første gang.

Plassering: 3.plass i NFC North med 7-9

Oppdatering 11.09.2016:

Vi publiserte saken om Chicago Bears i midten av august. Her er de større endringene som har skjedd hos Bears siden da:

• QB: Cutler og Hoyer er de eneste i 53-mannstroppen akkurat nå. Connor Shaw er på injured reserve, og Matt Barkley er på practice squad.
• RB: Jacquizz Rodgers og FB Darrel Young ble begge kuttet.
• REC: Marc Mariani ble kuttet av Bears, for siden å bli plukket opp av sitt gamle lag, Tennessee Titans.
• OL: Venstre guard har endt opp med å bli Josh Sitton etter at han noe overraskende for mange ble droppet av Green Bay Packers. Cody Whitehair, som av noen ble forventet å starte på LG, er å finne som backup på Center.
• LB: Pernell McPhee er fortsatt ikke spilleklar.
• Special Teams: Robbie Gould er ikke her mer! Bears kuttet ham, og Connor Barth er lagets kicker nå. Punter er fortsatt Pat O’Donnell. Deonte Thompson er som ventet en del av returspillet; det er ikke Marc Mariani som ble kuttet. Forvent derimot å se Eddie Royal her.

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Fra tid til annen gjør Sports Illustrated artikler av typen «Hvor er han nå?», og sier hei til gamle helter. En av de som SI tok turen innom for ca. en måned siden, er William «The Refrigerator» Perry.

«The Fridge» var en av heltene når Chicago Bears vant Super Bowl i 1985. Den meget store defensive linjemannen var et publisitetsvarp også, spesielt fordi han fikk en rolle i angrepet i noen få tilfeller, og det endte bl.a. med touchdown.

Perry var en av de mest ikoniske spillerne i NFL når man kikker tilbake på 1980-tallet. Så…hvordan går det med ham nå? Som Sports Illustrated fant ut; ikke bra. Ikke bra i det hele tatt. Deres sak finner du her:

SI: William ‘Refrigerator’ Perry – Alcohol, finances haunt Bears great

Charles «Peanut» Tillman har 13 sesonger bak seg i NFL, hvor han har spilt for både Chicago Bears og Carolina Panthers. Når han nå velger å legge opp, så gjør han det med stil og en hjemmelaget video som spiller på det faktum at han ble spesielt godt kjent for å være særdeles dyktig til å forårsake fumbler.

Ingen defensiv back i NFLs historie har såvidt vi vet gjort nettopp det å forårsake fumbler flere ganger enn Charles Tillman. Det gjorde han ved hjelp av den såkalte «Peanut punch». Det får du se noen versjoner av i videoen:

Tillman spilte forøvrig på Louisiana-Lafayette, samme skole som Harry Peoples, under college-årene, og det er derfor han har på seg en skjorte fra ULL i flere av klippene i videoen.

Tommie Harris var en dominerende defensiv linjemann som herjet i NFL fra 2004 til 2011, og var på topp av karrieren for et drøyt tiår siden. Harris, som ble draftet i første runde 2004, skulle imidlertid ikke få noen lett vei videre i livet etter at NFL-dagene var over.

Dette skreiv Sports Illustrated en sak om, og den saken er interessant å få med seg:

Tommie Harris: Where is the Chicago Bears star now?