I denne spesialpodkasten får du bli nærmere kjent med den norske spilleren Kåre Vedvik, som har hele 8 NFL-lag og nå 1 CFL-lag på CVen!

Det er rett og slett ingen annen nordmann som har hatt en like tett og langvarig tilknytning til NFL i det 21ste århundre. Men visste du at Kåre begynte sin karriere innen sporten i Norge? At han drømte om å spille en helt annen posisjon, og til og med fikk en mulighet til det på topp collegenivå? I dette omfattende intervjuet tar vi for oss Kåres reise innen sporten fra A til nÅ!

Kåre er for tiden hjemme i Norge på en lengre ferie, og forrige uke tok han seg tid til å tilbringe tid med oss i AmFotball.com for et intervju hvor vi går igjennom hele hans ferd innen amerikansk fotball, fra den spede starten i Stavanger, via high school til beste universitetsnivå og videre til verdens aller beste nivå NFL, før han nå altså er å finne i verdens nest beste liga CFL og Saskatchewan Roughriders.

I dette intervjuet har du en flott mulighet til å bli bedre kjent med Kåre Vedvik og mange av de opplevelsene han har hatt på veien dit han er i dag. Dessuten får du status for hvor han står akkurat nå, veien videre og fremtidsplaner for vår for tiden aller fremste spiller.

I tillegg til at Amerikansk Fotball Podkast finnes her på denne siden, så vil du også finne oss via andre kanaler som er mer typiske for podkaster, som f.eks. iTunes, Spotify, Stitcher og Soundcloud. Om du har tips til andre kanaler som er relevante for hvordan du hører podkaster, så gi oss gjerne de tipsene. Vi tar også gjerne i mot tilbakemeldinger på innholdet; ikke minst innspill på hva du har lyst å høre mer om!

Relevante linker:

• Dybdeintervju Kåre Vedvik!
• Klart for Kåre Vedviks første kamp i CFL!
• Kåre Vedvik avsluttet suveren forsesong med å være banens beste!
• Stor oppmerksomhet rundt Kåre Vedviks kjempespark!
• Amerikansk Fotball Podkast på iTunes
• Amerikansk Fotball Podkast på Soundcloud
• Amerikansk Fotball Podkast på Spotify
• Amerikansk Fotball Podkast på Stitcher

Programleder for denne sendingen: Jarle Magnus Henriksen

Gjester og intervjuobjekter i denne sendingen: Kåre Vedvik.

ORGANISASJONEN

• Eier: Mike Brown
• GM: Mike Brown
• Hovedtrener: Marvin Lewis

Stadion: Paul Brown Stadium (65.515)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 6-9-1
• 2015: 12-4
• 2014: 10-6
• 2013: 11-5
• 2012: 10-6

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: LB Kevin Minter, OT Andre Smith, DE Chris Smith

Nøkkelspillere ut: LB Rey Maualuga, CB Chyki Brown, K Zach Hocker, G Kevin Zeitler, T Andrew Whitworth, DT Domato Peko, RB Rex Burkhead, LB Marquis Flowers, CB Bene Benwikere, LB Karlos Dansby

DRAFT 2017

1. runde: WR John Ross, Washington
2. runde: RB Joe Mixon, Oklahoma
3. runde: DE Jordan Willis, Kansas State
4. runde: DE Carl Lawson, Auburn
4. runde: WR Josh Malone, Tennessee
4. runde: DT Ryan Glasgow, Michigan
5. runde: K Jake Elliott, Memphis
5. runde: C J. J. Dielman, Utah
6. runde: LB Jordan Evans, Oklahoma
6. runde: CB Brandon Wilson, Houston
7. runde: TE Mason Schreck, Buffalo

Det er liten tvil om at Bengals tok risiko under draften i Philadelphia, men belønningen er potensielt skyhøy. Receiver John Ross klokket inn på rekordraske 4,22 over 40 yards under vinterens combine, og danner potensielt et skremmende trehodet receivertroll med A.J. Green og Tyler Eifert, men Washington-produktet har slitt med skader både på college og i oppkjøringen til årets sesong, hvor han har blitt matchet særs forsiktig etter en skulderoperasjon.

Ekspertisen er skjønt enige i at Joe Mixon så definitivt var en av de beste running backene i årets draft, men er også skandalisert etter å ha slått en kvinnelig medstudent i ansiktet på en café i 2014. Mange lag valgte derfor å fjerne ham fra sine draft boards, men det forteller likevel mye om talentet Mixon når Bengals likevel valgte å drafte ham i andre runde.

Carl Lawson har i likhet med Ross slitt mye med skader opp gjennom college-karrieren, men den tidligere Auburn-spilleren bør gi god valuta for et fjerderundevalg og tilføre mer brodd til et pass rush som slet med å legge press på motstanderens quarterbacker i fjor, forutsatt at han er tilgjengelig. Josh Malone er nok et hurtigtog som kan gjøre det ganske så gøyalt å være Andy Dalton i 2017.

Karakter: A-

ANGREP

Marvin Lewis og koordinator Ken Zampese har lastet opp med fart, eksplosivitet og playmaker-ferdigheter siden fjorårsnedturen, hvor tigrene fra Ohio endte utenfor sluttspillet for første gang siden 2010. Dermed har de et vell av muligheter i planleggingen av angrepsspillet, men hvorvidt det kommer til å fungere, avhenger av en forholdsvis uprøvd offensiv linje, som har mistet to sentrale brikker i Kevin Zeitler og Andrew Whitworth.

Quarterbacks:

Andy Dalton går ikke bare under kallenavnet «Red Rifle»; han har også høyst ufrivillig endt opp som «median-quarterbacken» i ligaen i enkelte kretser. Den populære podcasten «Around the NFL» har i flere sesonger operert med «The Dalton Scale», hvor lag som har quarterbacker som er bedre enn Dalton regnes som godt stilt, mens dem som har quarterbacker dårligere enn 30-åringen har sitt å stri med. Hvor fortjent det stempelet er, er imidlertid diskutabelt, for det er liten tvil om at Bengals har en mann som er i stand til å ta dem til sluttspillet i den viktigste posisjonen på banen. Riktignok var fjoråret nokså magert mål i touchdown-pasninger (18), men Dalton passerte 4000 yards for andre gang i karrieren, og har også mer enn halvert antall interceptions de siste to sesongene.

Bengals er også velsignet med en backup som også er i stand til å vinne, dersom Dalton skulle gå ned med skade. AJ McCarron har prestert på store scener tidligere som del av tre Alabama-lag som har vunnet National Championship Game — to av dem som førstevalg.

Karakter: B

Running backs:

Jeremy Hill skjerpet ballsikkerheten mange hakk, og luket bort ødeleggende fumbles fra spillet sitt i 2016, men slet likevel med produksjonen og snittet på svake 3,8 yards per carry, som var marginalt bedre enn i et skuffende 2015. Giovani Bernard er tilbake etter at en korsbåndsskade satte ham ut av spill mot slutten av forrige sesong, men frem til det hadde også han ti middels fruktbare kamper bak seg. Duoen som ble draftet tilbake i 2013, har etter en løfterik innledning på sine proffkarrierer tilsynelatende stagnert.

Kanskje vil Joe Mixons ankomst gi dem det nødvendige sparket bak de trenger for å finne tilbake til gamle takter. Makter han å holde seg på den smale sti, noe som på ingen måte er noen garanti, kan Bengals ha funnet en komplett running back som ikke bare minner om Le’Veon Bell i spillestilen, men også utfordre Steelers-stjernens posisjon som den desidert beste i sin posisjon i AFC North.

Karakter: B

Receivere:

Bengals mistet både Mo Sanu og Marvin Jones foran fjorårssesongen, men var ikke akkurat dårlig stilt på receiverplass av den grunn. Med draftvalgene John Ross og Josh Malone kan de to hullene være tettet.

Enorme — i flere betydninger av ordet — A.J. Green er på sine beste dager like ustoppelig som en Julio Jones, Antonio Brown eller Odell Beckham jr.. På tross av at han mistet de siste seks kampene på grunn av hamstringskade, noterte han seg likevel for nesten 1000 yards (964) og 66 pasningsmottak. Med andre ord var grunnlaget lagt for en monstersesong.

En annen som også fikk en potensielt glimrende sesong spolert av skader var tight end Tyler Eifert, som har slitt med å holde seg på banen i sine tre av sine fire første NFL-sesonger. Men 13 touchdowns i 2015 vitner om en red zone-trussel av dimensjoner, så lenge han er frisk. Kan også skilte med å ha erfarne Brandon LaFell i bakhånd, som garantert kommer til å være et mål for Dalton også i år.

Karakter: A-

Offensiv linje:

Som nevnt ovenfor er det nok av playmakere i Bengals-laget. Spørsmålet er imidlertid om en åpenbart svekket offensiv linje kan gi Andy Dalton & Co. nok arbeidsro til å få fullt utløp for det offensive potensialet som ligger der. Dalton ble sacket 41 ganger forrige sesong — nest mest i ligaen etter Bills’ Tyrod Taylor, og det var bak en linje som mønstret Andrew Whitworth (Rams) og Kevin Zeitler (Browns), som har cashet inn i free agency. Dalton er ifølge Pro Football Focus topp ti i ligaen når det kommer til å kvitte seg med ballen raskt. Det er en egenskap han fort vekk kommer til å trenge bak det som ser ut til å bli en kvintett bestående av Cedric Ogbuehi, Clint Boling, Russell Bondine, Christian Westerman og Jake Fisher.

Karakter: C-

FORSVAR

Bengals-forsvaret spilte seg markant opp i siste halvdel av forrige sesong, da de murte såpass godt igjen at de slapp til motstanderne til tredje færrest poeng av samtlige lag. Det bør gi en solid porsjon selvtillit inn mot en ny sesong, hvor de også har vært forholdsvis gjerrige i oppkjøringen — med unntak av i 12-30 nederlaget mot Kansas City Chiefs i uke to av forsesongen.

Det er også en posisjonsgruppe som har blitt forynget siden den aldri så lille nedturen i 2016. Profilerte Domata Peko og Ray Maualuga hadde nærmere 300 grunnspillkamper til sammen for Bengals, men var ikke med i koordinator Paul Guenthers videre planer. I tillegg ble det med ett år i Cincinnati for 35 år gamle Karlos Dansby. 

Defensiv linje:

«Kontinuitet» er et beskrivende ord for store deler av Bengals-organisasjonen, og er definitivt også dekkende for den defensive linja. Riktignok er veteranen Domata Peko borte, men den mulige erstatteren Pat Sims har spilt åtte av ti NFL-sesonger i Cincinnati, kun avbrutt av to år i Raiders i 2013 og 2014.

På sikt er nok råsterke Andrew Billings tiltenkt å bli fabelaktige Geno Atkins makker i midten, men har en vei å gå etter at en svært forhåndshypet rookie-sesong endte med en kneskade på trening like før første pre-season-kamp.

Utvendig stiller Carlos Dunlap opp til venstre og Michael Johnson opp til høyre — begge aksler den tigerstripede drakta på niende året. Kanskje ikke like mye dybde som tidligere Bengals-utgaver, men likevel en potent og solid frontlinje.

Karakter: B+

Linebackere:

Temperamentsfulle Vontaze Burfict anket og slapp billigere unna etter først å ha blitt idømt fem kampers karantene for en ulovlig treffer på Chiefs’ Anthony Sherman. I stedet må han stå over tre kamper, og det bedrer Bengals’ utsikter på linebackerplass, selv om det på ingen måte er noen garanti at urokråka holder seg på matta i fortsettelsen.

Den famøse 26-åringen har vært involvert i en lang smørbrødliste av disiplinærsaker siden han entret ligaen i 2012, uten at bøter og utestengelser ser ut til å få ham til å justere spillet sitt. Samtidig er han en spiller som sprer frykt og usikkerhet blant sine motspillere, og er i så måte en viktig mann for dette Bengals-laget.

Med Burfict ute, får veteranen Vincent Rey trolig mer ansvar, noe han er godt vant med gjennom sju sesonger i Bengals. Rey har startet 37 av 98 kamper han har vært involvert i, de fleste av dem på grunn av skader og suspensjoner på Burfict.

Kevin Minter ble hentet i free agency etter fire år i Arizona Cardinals, og er tiltenkt rollen i midten, men Marquis Flowers ble noe overraskende tradet til New England Patriots like før sesongstart. Dermed blir det trolig mye spilletid på rookiene Jordan Evans og Carl Lawson og andreårsspilleren Nick Vigil.

Karakter: C+

Defensive backs:

Også bak i banen innleder Bengals sesongen uten sin mest erfarne spiller. Riktignok må Adam «Pacman» Jones bare stå over premieren mot Ravens før han er tilbake. Bengals har brukt flere førsterundevalg på cornerbacks de siste sesongene, men bare Dre Kirkpatrick har lyktes med å vinne en plass i startoppstillingen på heltid. Darqueze Dennard har fortsatt til gode å slå ut i full blomst, mens William Jackson III i rettferdighetens navn ikke fikk vist seg frem i sin første sesong på grunn av skade. Josh Shaw sørger for at dette er en posisjonsgruppe med bra dybde.

George Iloka er still going strong som free safety, mens Shawn Williams gjorde strong safety-posisjonen til sin forrige sesong, men er er man sårbare for skader.

Karakter: B

SPECIAL TEAMS

Alex Erickson kom nærmest fra ingensteds og begynte å levere kick off-returns på høyt statistisk nivå mot slutten av forrige sesong da han snittet på 27,9 yards per forsøk — mest i AFC. Adam Jones har nok sett sine beste dager som kick returner, men tar seg fortsatt av hovedtyngden av motstandernes punts, tross tungt ansvar i forsvar. Har fem punt returns til touchdowns, men den siste kom så langt tilbake i 2012. Joe Mixon kan ha noe å tilføre her, avhengig av hvor sentral han blir i angrepsspillet.

På kickerplassen var det lenge uavklart om Randy Bullock, som erstattet vrakede Mike Nugent på tampen av fjoråret, fikk fornyet tillit, eller om rookien Jake Elliott, som ble draftet i femte runde ville bli satset på fra start. Bullock fikk en ny toårskontrakt i vinter, men Elliott var samtidig den første kickeren som ble draftet. I oppkjøringen var det Bullock som leverte klart best av de to, og det ble utslagsgivende til slutt. Selv om det naturligvis er et prestisjenederlag for Bengals’ front office, bet de i det sure eplet og lot Elliott gå før han hadde prøvd seg i tellende kamper.

Kevin Huber klamrer seg til punter-posisjonen for niende året på rad. Han gjorde for øvrig noe så sjeldent for en punter som å gå viralt da han kaldt og rolig lurte ballen bak ryggen og kom seg unna et taklingsforsøk på ytterst elegant vis mot Washington Redskins i sesongoppkjøringen.

Karakter: C

VÅR VURDERING

Bengals er et lag bygget på kontinuitet og trofasthet til sine draftede spillere, snarere enn å gå bananas i free agency. Fjoråret var en skuffelse, mens denne sesongen vil vise om det bare var en glipp eller starten på en nedtur. Marvin Lewis har aldri vært redd for å ta krevende personligheter inn i varmen, og har ofte fått betalt for å vise dem tillit og gi dem ansvar. Joe Mixon er den siste i rekken, og har talentet til å være en pådriver for å ta Bengals tilbake i sluttspillet. Mannskapet ser på papiret sterkere ut enn divisjonsrivalene Ravens og Browns, men opp til Steelers skal det være et stykke. I så måte er en wild card-plass trolig det beste man kan håpe på i Cincinnati nå rett før sesongstart.

Plassering: Nummer 2 i AFC North med 9-7

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Det meksikanske laget Dinos de Saltillo, eller Saltillo Dinosaurs på godt norsk, har annonsert at Johnson kommer til å spille for dem i deres kommende kamp mot Fundidores de Monterrey (Monterrey Smelters) den 2. april. Lagene spiller i den profesjonelle meksikanske ligaen Liga de Fútbol Americano Profesional, som oftest kalt LFA. LFA er inne i sin andre sesong etter oppstarten i 2016 og består av 6 lag. Dinos har vunnet 2 og tapt 3 kamper så langt i år, og med en seier mot Fundidores vil de potensielt kunne sikre seg en plass i semifinalen i årets sluttspill.

Johnson forsvant fra NFL før 2012-sesongen etter at han ble siktet av politiet for å ha mishandlet kona si. Siden da har han tilbrakt noe tid i fengsel, og noe tid i den kanadiske proffligaen CFL. Hvorvidt kampen for Dinos er et nytt forsøk på å spille seg inn i NFL-varmen igjen eller mer et PR-stunt vites ikke, men det er vel heller tvilsomt at noen lag ønsker å ta en sjanse på en 39-åring med en brokete fortid.

Johnson, som bar nummer 85 på drakten, brukte i mange år navnet Chad Ochocinco. Nå gjenstår det å se om noen vil informere Johnson mens han er i Mexico om at 85 på spansk faktisk er ochenta y cinco, og ikke ochocinco.

• Forrige ukes power ranking finner du her
• NFL preview 2016 fra før sesongen finner du her

32: San Francisco 49ers

Selv om det finnes lag med færre seire enn 49ers klarer jeg ikke flytte dette laget lengre opp. Mye arbeid gjenstår før de kan begynne å konkurrere i toppen av egen divisjon.

31: Chicago Bears

Imponerende seier mot Minnesota til tross, dette laget er ikke spesielt skummelt.

30: Cleveland Browns

Irriterende nok for Browns-fans (hvis det finnes noen) er at laget spiller helt OK fotball – de bare klarer ikke å ha nok flaks til å dra iland seire. Det hjelper selvfølgelig ikke å ha brukt noe som føles som 10 forskjellige quarterbacks i løpet av første halvdel i sesongen heller.

29: Jacksonville Jaguars

Dette var et lag mange, inkludert meg, hadde større forhåpninger til før sesongen, mye grunnet oppgraderingene de gjorde i forsvar. Sålangt har det ikke betalt seg, og Jaguars er sist i det som kan sies å være en av de dårligste divisjonene i NFL.

28: Los Angeles Rams

Vinner de 8 kamper bør Jeff Fisher være storfornøyd. Og hvor er egentlig Jared Goff?

27: New York Jets

Todd Bowles begynner å miste taket her, og Jets har havnet langt bak i både divisjon og wild card løp. På tide å begynne å tenke på neste år (se Petty, Bryce, QB).

26: Tennessee Titans

DeMarco Murray har fått en liten gjenoppstandelse i Tennessee, men secondaryen er fortsatt et rot. Mariota sliter en del med turnovers, men det ser ut til at han kan bli en meget habil quarterback i denne ligaen.

25: Tampa Bay Buccaneers

Det føles rett å sette disse to lagene så nært, når begge lagene hentet QBer i samme draft. Min følelse er at forsvaret til Bucs er en smule bedre, samt at de har flere playmakere i angrep, og de er derfor et bedre lag totalt sett.

24: Arizona Cardinals

Mye har gått galt for denne gjengen i år, men merkelig nok er de bare 2 kamper bak Seattle i divisjonen. Og som Saints viste forrige uke, det er mulig å slå Seahawks. Så spørs det om Arizona kan skjerpe seg nok i siste halvdel av årets sesong.

23: Carolina Panthers

Det blir svært spennende å se om Panthers makter å komme seg til sluttspillet etter den katastrofale starten på årets sesong. Heldigvis for de er NFC South ikke den mest solide divisjonen i årets NFL, dog samtlige lag her spiller underholdende fotball for tiden.

22: Buffalo Bills

Ble Bills snytt av dommerne på mandag? Uansett hva du mener om avgjørelsene, Buffalo har tapt 3 på rad og begynner å havne på etterskudd når det kommer til kampen om wild card fra AFC.

21: Miami Dolphins

Stille og rolig har Dolphins kommet seg opp på andreplass i AFC East med 4 seire. Fortsatt et lite stykke unna wild card, men vi ser tendenser, spesielt i løpespillet.

20: Pittsburgh Steelers

Langt fall for Steelers, men de så fryktelig tafatte ut mot Ravens på søndag.

19: Indianapolis Colts

Colts har til tider sett helt forferdelige ut i år. Forsvaret har vært fullt av hull, den offensive linja sliter både med løp og pasninger, og bortsett fra lyspunkter her og der er det ikke mye som stemmer i dette laget. Flaks for Indianapolis spiller de i AFC South, en divisjon de fort kan vinne på 9-7. Og klarer de holde Andrew Luck oppreist er det gode sjanser for det.

18: San Diego Chargers

San Diego har like mange tap og seire som Buffalo (4-5), men de har vært mye mer uheldig i enkelte av tapene sine. Det har blitt en greie for Chargers å rote bort kampene i 4. kvarter i år, men likevel henger de med i sluttspillkampen. Dersom de kan stabilisere skuta kan de om ikke annet stikke kjepper i hjulene for andre lag.

17: Green Bay Packers

Tja, hva skal man si? To tap på rappen og tredjeplass i divisjonen. Green Bay har talent og personale til å komme seg ut av sumpa, men det krever at de tar seg sammen og begynner å spille konsekvent fotball basert på sine sterke sider.

16: Minnesota Vikings

Vikings startet sesongen fantastisk, og var det siste ubeseirede laget i NFL. Nå har de tapt 3 på rad, og det virker som om ligaen har skjønt både hvordan man scorer poeng på de, og hvordan man stopper angrepet. Det hjelper selvfølgelig ikke at den offensive linja består av backups, men forsvaret har og slitt de senere ukene. Vikings sitter fortsatt på topp i NFC North, men plasseringen deres på denne rankingen står i fare dersom de fortsetter å tape.

15: Philadelphia Eagles

Darren Sproles ble erklært som starting RB for Eagles tidligere denne uken.

Hypen rundt Carson Wentz var stor ettersom Eagles karret seg til 3-0 og tidlig ledelse i divisjonen. De har etter dette falt ganske kraftig tilbake til jorda og bare vunnet 1 av siste 5. På grunn av tingenes tilstand i NFC er de fortsatt ikke langt bak i løpet mot et wild card, så det er litt for tidlig å avskrive dette laget.

14: Cincinnati Bengals

Bye week holder Tigrene i ro. Tyler Eifert er tilbake, så kanskje det blir lettere å score poeng for Andy Dalton og co.

13: Detroit Lions

Solid seier for Løvene borte mot Minnesota. Outsider til sluttspillplass.

12: Houston Texans

Bye week gjør ingenting for deres plassering.

11: Baltimore Ravens

Ravens har på ingen måte imponert noen i år. De har slitt med å kaste ball, front-7 har opptrådt ujevnt og de har ingen overbevisende seire under beltet, kanskje med unntak av kampen mot Pittsburgh sist helg (der Roethlisberger ikke var i nærheten av 100%). Det later til at AFC North blir en jevn divisjon, og det forundrer meg ikke om vinneren ender opp 8-8 eller 9-7. For øyeblikket er Baltimore bedre enn Pittsburgh, men ikke med spesielt mye.

10: Washington

For øyeblikket ligger Washington på tredjeplass i NFC East, men de er penslet inn som 6. seed dersom sluttspillet skulle startet denne uka. De er heller ikke langt bak New York for 2. plass i divisjonen, pluss at de eier en tie-breaker mot Giants, som kan bli meget viktig når plasseringene skal avgjøres i slutten av sesongen.

9: New Orleans Saints

Helt sykt at de har kommet seg så langt opp uten noe som ligner et forsvar.

8: New York Giants

Foreløpig det eneste laget som har slått Dallas. Giants brukte fryktelig mye penger på å hente forsvarsspillere før sesongen, og det virker som om det til en viss grad har båret frukter. De ligger godt ann til å kapre en sluttspillplassering dersom de fortsetter det gode spillet, og de har heller ingen avskrekkende motstandere igjen på papiret, dog de avslutter sesongen med 2 bortekamper mot divisjonsrivaler.

7: Denver Broncos

Tapte greit mot Oakland, og maktet ikke vise like mye her som tidligere i sesongen. Forsvaret er fortsatt meget godt, men Talib ute, og både Derek Wolfe og Brandon Marshall på skadelisten så er dybden i laget noe å sette spørsmålstegn ved. Hvis TJ Ward må gjør alt selv så blir dette en lang høst.

6: Seattle Seahawks

Tape mot New Orleans, vinne mot Buffalo. Seahawks leder NFC West, men spiller svært ujevnt fra kamp til kamp, så det er vanskelig å spå hvilken versjon av laget som faktisk stiller opp.

5: Atlanta Falcons

Vi husker vel alle Atlanta som startet knallbra i fjor og vant 5 på rad før de tapte 8 av de siste 11, og misset sluttspillet. Nå sitter de på førsteplass i NFC South, og de er faktisk bare en halv kamp bak Seattle i kampen om bye week i sluttspillet. Selv om forsvaret har vært littt porøst til tider (og de faktisk tapte mot Seattle tidligere) så spiller de jevnt over bedre fotball enn Seahawks, og de scorer mer poeng. Derfor får de plasseringen over.

4: Kansas City Chiefs

Sliteseier mot det som skulle vært enkel motstand i form av Jacksonville. Men det finnes ingen gratisseire i NFL. Alex Smith kommer tilbake fra hjernerystelse i uke 10, og det bør hjelpe angrepsspillet.

3: Oakland Raiders

De som har fulgt NFL-oppdateringene våre de siste årene vet hvor godt jeg liker nåværende versjon av Oakland, og mot Denver på søndag fikk de virkelig vist seg fram. En meget solid kamp både i forsvar og angrep, selv om pasningspillet var begrenset. Oakland viste hvordan man kan slå Denver, og befestet seg selv som et av de beste lagene i AFC. Michael Crabtree har opplevd en renessanse der ute, og dette laget må man absolutt se opp for de kommende ukene.

2: Dallas Cowboys

Oppskriftsmessig seier mot Cleveland i helgen. Dallas troner fortsatt alene på toppen i NFC, uten noen reelle trusler. De har noen svakheter i laget, men den offensive linja gjør livet svært enkelt for rookiene Elliott (RB) og Prescott (QB). Det gjenstår en god del kamper for dette laget, men de har den lengste seiersrekken i ligaen per nå (7 kamper), og bortsett fra gjenstående divisjonsoppgjør er det ingen kamper som skiller seg ut som spesielt farlige.

1: New England Patriots

Det er ingen lag i NFL som er komplette. Til og med de 5-6 beste på denne listen har feil og mangler, og det inkluderer både nummer 2 og 1. Likevel virker New England som det laget med flest alternativer i lomma dersom noe uforutsigbart skulle oppstå. De har relativt god dybde, en solid og erfaren trenerstab, og 39 år gamle Tom Brady har virkelig vist seg fram siden han kom tilbake fra suspensjon. Hvis man ser på gjenstående kamper har nok Patriots en noe tøffere veg enn det Dallas har, blant annet en tur til Denver i midten av desember. Men per nå er dette det beste laget i NFL.

Det er mange navn på listen over kandidater og mange av dem er gjengangere som går igjen fra tidligere år, men vi skal fokusere på de som er helt ferske, altså de som nå er kandidater i deres første lovlige kandidatår. For å kunne bli en kandidat må man ha vært ute av ligaen i 5 år, det er altså de spillerne som la opp etter 2011-sesongen som er førsteårskandidatene i år.

Da vi gikk gjennom førsteårskandidatene i fjor trakk vi frem tre spillere vi mente hadde gode sjanser til å komme seg inn på første forsøk, Alan Faneca, Brett Favre og Terrell Owens, og disse tre ble også de eneste førsteårskandidatene blant de 15 finalistene i januar, før Brett Favre til slutt gikk hele veien og ble valgt inn i Hall of Fame. Treffer vi like godt med spådommene i år?

Brian Dawkins, Safety

Philadelphia Eagles (1996-2008), Denver Broncos (2009-2011)

Brian Dawkins, med kallenavnet Weapon X, er en av de beste safetyene som noensinne har spilt i NFL. Han var en ball-hawking safety som var en konstant trussel mot motstandernes pasningsangrep, samtidig som han hadde guts og størrelse nok til å trekke opp i boksen og hjelpe til med å stenge ned løpsspillet. Fra han kom til laget og gjennom 13 sesonger var han hjørnesteinen i et forsvar som var med på å gjøre Eagles til et ledende lag i NFL og som spilte seg til fire conference championship-kamper på rad på tidlig 2000-tall.

Dawkins er en legende i Philadelphia, der han anses for å være en av de beste spillerne noensinne i en Eagles-uniform. Da Chuck Bednarik, en annen stor Eagles-legende, gikk bort i fjor holdt en radiokanal i Philadelphia en avstemning med spørsmålet om hvem som var den beste nålevende Eagles-spilleren. Dawkins fikk to tredjedeler av stemmene. Etter at Dawkins la opp for godt ble draktnummeret hans, 20, fredet av Eagles. Dawkins er forøvrig også tilbake i Philadelphia nå, hvor han jobber som en del av trenerstaben til Eagles.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Dawkins vil nok ende opp i Hall of Fame til slutt, men det er ikke så lett å se for seg at han kommer inn i år. Det er noen gode safeties som venter på å komme inn – Steve Atwater, John Lynch, Darren Woodson – og det er vanskelig for Dawkins å snike seg forbi dem i køen. I tillegg er det to safeties som er klare for Hall of Fame om noen år – Ed Reed og Troy Polamalu – som fort kan finne på å gå forbi Dawkins i køen. Det kan altså ta en stund før fansen i Philadelphia får se Dawkins i Hall of Fame.

Chad Johnson, Wide Receiver

Cincinnati Bengals (2001-2010), New England Patriots (2011)

På 2000-tallet har det ikke akkurat vært mangel på NFL-stjerner med navnet C. Johnson, så det er kanskje ikke så rart at de alle endte opp med kallenavn. Men der Chris Johnson bare hadde kallenavnet CJ2K og Calvin Johnson hadde Megatron gikk Chad Johnson så langt at han faktisk gikk til lovlig endring av navnet sitt, fra Chad Johnson til Chad Ochocinco. De som hadde spansk på ungdomskolen vil kanskje legge merke til at ocho cinco betyr åtte fem, og fra der er det ikke så vanskelig å gjette seg til hva draktnummeret til Johnson var. Denne navneendringen illustrerer meget god hvem Chad Johnson også var. For fansen var han en karismatisk showman med sans for det dramatiske, for media var han en evigvarende kilde til sitater og hendelser som genererte klikk, for motstanderfansen var han en selvsentrert klovn som ødela integriteten til ligaen og spillet.

Det er lett å glemme oppi sirkuset rundt Chad Johnson at han også var en meget god wide receiver. Gjennom flere sesonger i Cincinnati var han blant NFLs ypperste receivere og i Cincinnati vil han bli husket som en av de beste til noensinne å ha spilt for Bengals. Dessverre er det ikke fotballspilleren Johnson som vil bli husket best, ei heller er det showet rundt Johnson som huskes, men heller måten karrieren hans ble avsluttet på. Johnson skulle egentlig spille 2012-sesongen for Miami Dolphins, men i august det året ble han arrestert for konemishandling. Johnson forsøkte flere ganger etter dette å komme seg tilbake inn i ligaen, men han var uønsket av samtlige lag.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Ser man utelukkende på spilleren Chad Johnson er han i grenseland. God nok til å en dag komme inn, men ikke på første forsøk. Hans evigvarende showmanship gjør selvsagt at han er en spiller som huskes bedre enn mange andre spillere som også er i grenseland, men måten han forlot ligaen på vil samtidig kanskje være det som gjør at han aldri kommer inn.

Olin Kreutz, Center

Chicago Bears (1998-2010), New Orleans Saints (2011)

På starten av årtusenet var Olin Kreutz den beste centeren i NFL. Gjennom flere år hjalp han Bears-angrepet før det hele kulminerte i 2006 da Bears med et habilt angrep spilte seg hele veien til Super Bowl. Gjennom karrieren var Kreutz en selvskreven del av Bears-angrepet. Han har nest flest kamper for Bears (etter longsnapperen Patrick Mannelly) og nest flest startede kamper for Bears i historien (etter Walter Payton). Dersom Kreutz skulle bli valgt inn i Hall of Fame vil han også bli historiens første Hawaii-fødte spiller i Hall of Fame.

Sjanser for å komme inn i år: Små. Kreutz var en meget god linjemann og den beste centeren i ligaen i mange år, men center er ikke akkurat en glamorøs posisjon som gir deg mye oppmerksomhet når folk skal velge medlemmer i Hall of Fame.

Derrick Mason, Wide Receiver

Tennessee Titans (1997-2004), Baltimore Ravens (2005-2010), New York Jets (2011), Houston Texans (2011)

Derrick Mason er en interessant spiller på denne listen. Som wide receiver hadde han en lang og god og produktiv karriere, men i utgangspunktet burde den ikke være god nok til å ta ham hele veien til Hall of Fame. Samtidig var han også i mange år en habil return specialist, men på ingen måte noen stjerne blant returnere. Kanskje vil allikevel kombinasjonen av de to være nok til å få ham inn i Hall of Fame. Mason vil huskes med glade både blant Titans- og Ravens-fans, men han vil ikke skrives inn i historiebøkene som en av de aller største.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Det ville overraske om Mason noen gang kommer inn i Hall of Fame. Skulle han gjøre det på første forsøk ville det vært en sensasjon. Antakeligvis ender det med et par nominasjoner uten noen finaler før han går i glemselen.

Donovan McNabb, Quarterback

Philadelphia Eagles (1999-2009), Washington Redskins (2010), Minnesota Vikings (2011)

McNabb kom til Philadelphia samme året som Andy Reid tok over som hovedtrener i laget, og sammen skulle de bli et av de bedre trener/quarterback-parene i nyere tid. Etter et rolig førsteår ble McNabb raskt en stor helt i Philadelphia. I 2000 var han en MVP-kandidat i ligaen samtidig som laget tok seg til sluttspillet for første gang på fire år. I de fire påfølgende sesongene ledet han Eagles til fire conference-finaler på rad, og til slutt hele veien til Super Bowl XXXIX. Dessverre for McNabb kan dette med heltestatus ofte være en flyktig ting. Eagles tapte en jevn og spennende Super Bowl og i tiden etter kampen dukket det opp et ennå ubekreftet rykte om at McNabb ikke hadde taklet presset og kastet opp på banen i løpet av kampen. McNabb fikk skylden for tapet og ble raskt mer upopulær enn selv julenissen i Philadelphia.

Det er kanskje urettferdig, men det er en realitet at man ikke alltid blir husket slik man skulle ønske. Donovan McNabb var en av tidenes beste dual-threat quarterbacks og han var med på å gjøre Eagles til et dominerende lag på starten av årtusenet, men han klarte aldri å ta laget hele veien til et Lombardi-trofé, og for mange er det det eneste han vil bli husket for.

Sjanser for å komme inn i år: Små. Når alt kommer til alt hadde McNabb en god karriere i Philadelphia, og hvis man er nødt til å lede Eagles til en Super Bowl-tittel for å komme inn i Hall of Fame er det strengt tatt umulig å komme seg inn. Samtidig er det vanskelig å se at han skal klare det på første forsøk, spesielt når quarterbacker som Kurt Warner, Steve McNair og en annen kontroversiell Eagle, Randall Cunningham, venter på å komme seg inn.

Joey Porter, Linebacker

Pittsburgh Steelers (1999-2006), Miami Dolphins (2007-2009), Arizona Cardinals (2010-2011)

Joey Porter var en viktig spiller på linebackerposisjonen da Pittsburgh Steelers på 2000-tallet bygde seg opp til å bli et av de ledende lagene i NFL igjen. Porter var en hardtslående og dominerende outside linebacker som bidro aller mest i Pittsburghs pass rush. I løpet av tiden i Steelers rakk han også å få med seg en Super Bowl-ring i Super Bowl XL, men selv om hans største suksess kom i Steelers var hans individuelt beste sesong faktisk mens han var i Dolphins, da han i 2008 ledet hele AFC i sacks med 17,5 sacks for sesongen.

Porter er i dag linebacker-trener i Steelers. De som så sluttspillkampen mellom Steelers og Bengals i januar husker kanskje at han ble involvert i en krangel med Bengalsspillere i de dramatiske sluttsekundene av kampen. Denne hendelsen har ført til at NFL i år har innført en regel, den såkalte Joey Porter-regelen, som gjør det forbudt for alle assistenttrenere å gå inn på banen på noe tidspunkt i løpet av kampen.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Porter var god over veldig lang tid, men aldri dominerende, og selv om han var viktig for Steelers er han ikke det første navnet man nevner når man begynner å tenke på sentrale Steelers-forsvarere på 2000-tallet.

Bob Sanders, Safety

Indianapolis Colts (2004-2010), San Diego Chargers (2011)

Bob Sanders er historien om spilleren som kunne ha blitt en av tidenes største, men som på grunn av skader aldri vil bli mer enn en fotnote. Sanders var en liten fyr på kun 5 fot og 8 tommer (eller 173 cm om du skal være sånn europeisk), men han spilte med en utrolig fysikalitet og var aldri i nærheten av å gi seg i en takling. I rookiesesongen viste han prov på at han kunne bli en god spiller, men dessverre var han også skadeplaget gjennom sesongen. Året etter hadde han en god sesong som endte med en pro bowl-utmerkelse. Dessverre førte en kneskade til at han måtte stå over store deler av 2006-sesongen. Colts slet gjennom hele sesongen med et svakt forsvar, men i sluttspillet kom Sanders tilbake fra skade, ryddet opp i forsvaret og tok Colts til seier i Super Bowl XLI. Gjennom hele sluttspillet var Sanders ansvarlig for flere viktige spill, og i selve Super Bowl toppet han det hele med å skape to turnovers i kampen. Året etter hadde han sin absolutt beste sesong da han ble den fjerde safetyen i historien til å bli kåret til årets defensive spiller i NFL, men så tok det brått slutt. De siste fire årene hans i ligaen var preget av endeløse skadeproblemer. Gjennom to sesonger og ett sluttspill fikk NFL se en dominerende safety, men ut over det fikk man bare et eneste «hva om?»-spørsmål.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Bob Sanders er den defensive versjonen av Terrell Davis. Når han var frisk var han fantastisk, men han var alt for ofte skadet. Og akkurat som at John Elway ikke hadde vunnet sine Super Bowls uten Terrell Davis hadde ikke Peyton Manning vunnet Super Bowl XLI uten Bob Sanders. Terrell Davis venter fortsatt på å komme inn i Hall of Fame, så da må nok Bob Sanders vente en stund han også. Det er rett og slett vanskelig å komme seg inn når man har så få sesonger i ligaen å vise til.

Jason Taylor, Defensive End

Miami Dolphins (1997-2007, 2009, 2011), Washington Redskins (2008), New York Jets (2010)

Jason Taylor er en av tidenes beste pass rushere, noe tallene også viser. Kun fem spillere er foran Taylor på listen over de med flest sacks i NFL-historien. Gjennom femten år i ligaen samlet Taylor til slutt opp 139,5 sacks. Taylor var egentlig litt liten for en defensive end, men han kompenserte for det ved hurtighet og god teknikk og endte karrieren kanskje som den beste forsvarsspilleren i Miami gjennom historien. Han var en dominerende spiller gjennom hele det forrige tiåret og hans største sesong var nok 2006, da han ble kåret til årets defensive spiller i ligaen.

Foruten å være en god spiller på banen var Taylor også en god spiller av banen. I 2004 startet han opp en veldedighetsorganisasjon for å hjelpe vanskeligstilte barn i Miami å lære å lese gjennom leseprogram etter endt skoletid. Organisasjonen har vært særdeles vellykket og i 2007 ble Taylor gitt Walter Patyon Man of the Year Award av NFL, en pris som gis til spillere som gjør gode ting både på og av banen.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Jason Taylor hører hjemme i Hall of Fame, det er det få som vil være uenige om, men kommer han inn allerede i år? Karrieren hans er ganske lik Kevin Greenes karriere. Greene måtte vente 11 år før han kom inn i Hall of Fame, så da er det ikke utenkelig at Taylor må vente litt han også.

LaDainian Tomlinson, Running Back

San Diego Chargers (2001-2009), New York Jets (2010-2011)

LaDainian Tomlinson ble tatt av San Diego som nr. 5 i 2001-draften og var en umiddelbar suksess. I NFL-debuten rushet han for 113 yards og 2 touchdowns på vei mot det som skulle bli hans første av 8 strake sesonger med over 1000 rushing yards. Tomlinson var på mange måter et unikum på running back-posisjonen, i det at han så å si ikke hadde noen svakheter i spillet. Han hadde cutsene til å komme seg vekk fra en forsvarer, hurtigheten til å komme seg forbi og styrken til å komme seg gjennom taklinger. Samtidig var han en god mottaker og dermed en trussel også i San Diegos pasningsspill. Han var utvilsomt den beste running backen i hans samtid og han vil nok også huskes som en av de ypperste running backene gjennom tidene.

Man kan også ikke snakke om Tomlinson uten å nevne 2006. Hans 31 touchdowns var mer enn noen annen spiller har gjort i en sesong noensinne. Hans 28 rushing touchdowns var en rekord. Han var årets MVP. Han hadde det som mange vil mene var tidenes beste enkeltsesong av en enkeltspiller i NFL noensinne.

Sjanser for å komme inn i år: Meget gode. LaDainian Tomlinson er en av de store navnene på en av de mest populære posisjonene i NFL. Han hadde en elektrisk karriere med en av de største sesongene noensinne. Tomlinson bør komme til Hall of Fame allerede på første forsøk.

Hines Ward, Wide Receiver

Pittsburgh Steelers (1998-2011)

Hines Ward, et tredjerundevalg, var ingen umiddelbar suksess i NFL. Han startet karrieren langt nede på Steelers’ depth chart og var en veldig liten faktor i den første sesongen. Med tiden skulle han bygge seg opp en eventyrlig karriere og bli en av de mest populære spillerne på et lag som ikke akkurat har en mangel på klubblegender. Gjennom fjorten sesonger i Pittsburgh ble han den mest produktive wide receiveren i lagets historie, med hans absolutt største øyeblikk i Super Bowl XL da han var mottakeren på trick-spillet der wide receiveren Antwaan Randle El kastet en pasning for en touchdown på 43 yards. Ward samlet opp til sammen 123 yards i løpet av kampen og ble kåret til Super Bowls MVP.

I tillegg til å være en meget god mottaker ble Hines Ward også kjent for å være en god blokker, på både godt og vondt. Mange motstandere opp gjennom årene har anklaget Ward for å være ufin og i overkant skitten i måten han blokker på. Blant fansen i Pittsburgh som legger sin stolthet i å være et arbeiderklasselag har det dog aldri vært noen som har hatt problemer med Wards spillestil.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Hines Ward er en meget populær mann i et av NFLs mest populære lag. Det bør hjelpe ham å komme inn. Samtidig er det en del andre receivere som også venter på å komme inn og som kanskje bør slippe inn før ham, sånn som Terrell Owens og Isaac Bruce.

ORGANISASJONEN

• Eier: Mike Brown
• GM: Duke Tobin
• Hovedtrener: Marvin Lewis

Stadion: Paul Brown Stadium (65.515)

Resultater siste 5 år:

• 2015: 12-4
• 2014: 10-6
• 2013: 11-5
• 2012: 10-6
• 2011: 9-7

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: WR Brandon LaFell, ILB Karlos Dansby, CB Chykie Brown, S Taylor Mays

Nøkkelspillere ut: WR Marvin Jones, WR Mohamed Sanu, OT Andre Smith, DE Wallace Gilberry, LB A.J. Hawk, LB Emmanuel Lamur, CB Leon Hall, FS Reggie Nelson

Det svir å miste både Marvin Jones og Mohamed Sanu samtidig, og Brandon LaFell må virkelig tilbake til 2014-produksjon om han skal kunne kompensere for en av dem. Veteranen Karlos Dansby blir verdifull å ha når Vontaze Burfict soner fire kampers suspensjon i begynnelsen av sesongen. Taylor Mays soner selv fire kampers suspensjon, men når han er tilbake gir han god dybde på safety-posisjonen.

DRAFT 2016

1.runde: CB William Jackson III, Houston

2.runde: WR Tyler Boyd, Pittsburgh

3.runde: LB Nick Vigil, Utah State

4.runde: DT Andrew Billings, Baylor

5.runde: OG Christian Westerman, Arizona State

6.runde: WR Cody Core, Ole Miss

7.runde: S Clayton Fejedelem, Illinois

Bengals tok Andrew Billings helt nede i 4.runde; det var med stor sannsynlighet et av draftens største varp. Det var viktig å adressere receiver-behovet, og Bengals gjorde det selv om de ventet til 2.runde. Årsaken til å ikke hoppe rett på WR i 1.runde? William Jackson III er såpass god og passer inn som spillertype i Bengals sitt forsvar, og de kunne ikke la ham gå til fordel for en receiver. Boyd og Cole var helt kurante valg som kan dekke behovet på receiver uansett. Som alltid; dette er et draft, spillerne har ikke vært testet i kamp i NFL, og usikkerhetsmomentene vil dermed alltid være der. Alt i alt virker det imidlertid som om Cincinnati kom godt ut av dette draftet.

Karakter: B+

ANGREP

Hue Jackson er vekke, og inn som offensiv koordinator kommer Ken Zampese. Sistnevnte har 13 år bak seg som QB-trener for Bengals, og da skjønner du at Marvin Lewis var opptatt av å sikre kontinuitet i angrepet. Zampese får mange av de samme spillerne å jobbe med, men mister to viktige receivere. Det er viktig å erstatte dem godt, slik at motstanderlagene ikke kan konsentrere seg for mye om A.J. Green og TE Tyler Eifert i pasningsspillet. At vi nevner to navn (Green og Eifert) er i seg selv en garantist for at Bengals skal greie seg fint med at to gode receivere forsvant ut døra. Forvent klare likheter med 2015-årgangen både i personell og spillestil.

Quarterbacks

Andy Dalton ble draftet i 2011, og har etterhvert en god del år på baken som starter. Han har godt fra å være en rookie med potensiale til et usikkerhetsmoment med potensiale, til å bli en toppkvalitets starter på QB. Fjorårets sesong var, på tross av en kjip skade som slo beina under Bengals på tampen, det beste Dalton har levert hittil. Utviklingen er god, og Andy Dalton er med på å gjøre Cincinnati Bengals konkurransedyktige.

Backup-situasjonen er heller ikke så verst. A.J. McCarron fikk sjansen når Dalton måtte stå over de tre siste kampene og sluttspillskampen. Han gjorde sine saker såpass bra at Bengals fikk bekreftet at han er en mann til å stole på om situasjonen hvor Dalton går ut med skade oppstår igjen. At Cincinnati tapte mot Pittsburgh i sluttspillet var definitivt ikke på grunn av McCarron, som bidro sterkt til at de gjorde et comeback-forsøk som nesten lyktes.

Tredjemann på QB er Keith Wenning, og han er et totalt ubeskrevet blad i NFL-sammenheng. Han hadde god progresjon på college, hvor han spilte for Ball State. Det er ikke akkurat en skole som produserer NFL-QBer (du er god om du husker den andre NFL-QBen fra Ball State gjennom tidene).

Karakter: B+

Running backs

Som på QB er det en god duo her. Jeremy Hill er #1 med superfarlige Giovani Bernard som en meget god #2. Til sammen utgjør de en sterk kombinasjon. Det er allikevel klare forbedringspunkter. For Hill sitt vedkommende snakker vi om ballsikkerhet – han fumblet for mye og til tider katastrofalt i fjor. En annen bekymring er at snittet hans pr. løp stupte med 1.5 yards (5.1 i 2014 til 3.6 i 2015). Det er en trend som må endres!

I våre øyne er egentlig Bernard den beste her, men Hill vil få sjansen til å vise at han er lokomotivet, mens Bengals nok tenker på Giovani Bernard først og fremst som en «change of pace»-type spiller. Det er mulig han er best med en begrenset mengde ballbæring.

Det er ikke noen egentlig fullback på rosteren, men TE/H-back Ryan Hewitt benyttes til det ganske ofte. Sågar linjemannen Jake Fisher var i rollen fra tid til annen i 2015. Ellers finnes spillere som Rex Burkhead og Cedric Peerman på rosteren. De er begge viktigere på special teams enn som RBs, og Burkhead bidrar også som receiver.

Karakter: B

Receivere

A.J. Green er tilbake, og det samme er TE Tyler Eifert. Dermed er majoriteten av touchdownene i pasningsspillet på plass. Begge er helt i toppen av ligaen på sine respektive posisjoner. Ca. 1.200 yards og 4 TDs forsvant ut døra i form av Marvin Jones og Mohamed Sanu, men vi ser egentlig ikke for oss at det er noe stort problem: Brandon LaFell har godt med erfaring og har produsert på nivå med de to nevnte herrer alle sesonger han har hatt i NFL. 2-runde valget Tyler Boyd tar fort en rolle som gjør at LaFell og Boyd blir årets støttespillere for Green og Eifert.

Det finnes flere her også. Tyler Kroft er f.eks. en TE som kan bidra. WR Mario Alford er minstemann på receiver hos Bengals, og gir Cincinnati muligheten til å ha en kvikk Edelman/Amendola-kopi om Zampese finner en måte å inkorporere ham i angrepet på. Ellers er Brandon Tate og Cody Core med i miksen på WR.

Karakter: B+

Offensiv linje

Denne linja er ikke å forakte. På LT er Andrew Withworth fortsatt på Pro Bowl-nivå når han er i ferd med å passere midtveis i 30-årene. Guardene Clint Boling og Kevin Zeitler får jobben gjort selv om de ikke er helt oppe i noen all-star lignende diskusjoner hver dag. RT står mellom fjorårets 1.runde-valg Cedric Ogbuehi og Eric Winston, som også er kapabel.

Center Russell Bodine blir gjerne fremhevet som linjas svakeste kort. Han har slitt i flere deler av spillet, og spesielt har han det tøft når de største gutta (les: Nose Tackles) går mot ham. Han har startet samtlige kamper han har spilt i NFL, så helt på tur er han tydeligvis ikke. Men: At Bengals draftet Christian Westerman i 5.runde har nok tildels sammenheng med at de ønsker en utfordrer til Bodine. Westerman kan i tillegg spille Guard, så han kan potensielt ende opp der.

En annen backup med kvaliteter er Jake Fisher; han kan dukke opp på Tackle om det skulle bli skader på noen av starterne, og kan egentlig bidra overalt på linja, og på H-back også!

Karakter: B+

FORSVAR

Defensiv koordinator Paul Guenther er fortsatt her, men det er verdt å notere seg at samtlige posisjonstrenere er nye for året. Riktignok er to av dem (Jacob Burney på DL og Kevin Coyle på DB) trenere som har vært assistenter hos Bengals før. Den siste, LB-trener Jim Haslett, har hovedtrener-erfaring å skilte med og er det mest kjente navnet av dem. De kommer alle til en lagdel som var veldig bra i fjor (Cincy har f.eks. aldri tillatt færre poeng scoret på seg enn i fjor), men hvor disiplin-problemer preget sesongavslutningen og indikerte behovene for bedre ledelse (og selv-ledelse, forsåvidt).

Om laget kan få bukt med de dummeste valgene spillerne gjør, så kvitter de seg med suspensjoner og annet rusk, og da er dette 4-3 forsvaret sterke i de fleste bauger og kanter.

Defensiv linje

DT Geno Atkins er fantastisk god. Det er ikke så mye mer å si om den saken, men vi gjør det allikevel: Han krever så mye oppmerksomhet fra motstanderlagene at det også gir mer plass til å spille bra for de som er rundt ham. Atkins er inne i sin storhetstid nå, og det er viktig for Bengals å innse at tiden er NÅ. Det betyr at om de skal kjempe om Super Bowl-titler, så må de benytte sjansen til å bygge laget for nåtiden og ikke langt inn i fremtiden mens de har en slik katalysator som Geno Atkins i toppform.

Atkins er ikke alene. Domata Peko er på NT, med Carlos Dunlap og Michael Johnson på DEs. Dunlap presterte svært bra i fjor. Peko og Johnson var habile, men ikke helt der de bør være individuelt sett – selv om produksjonen var ganske upåklagelig (ref. «Atkins gir mer plass til å spille bra»…). Det er forventninger til at Michael Johnson vil være bedre i år pga. skadesituasjoner han sleit med i fjor og som han ikke sliter med nå. I midten ser vi for oss at et par andre navn kan synes i rotasjon; 4.runde-varpet Andrew Billings, og veteranen Pat Sims samt Marcus Hardison. På DE vil estiske Margus Hunt fortsatt være i rotasjon. Et annet navn som kan dukke opp i tillegg til Hunt på den posisjonen, er Will Clarke. Det er lite å utsette på dybden her!

Karakter: A

Linebackere

Suspensjonen til Vontaze Burfict skader denne posisjonsgruppa og forsvaret de første ukene i 2016-sesongen. Han er tilbake til lagets fjerde kamp. Karlos Dansby ble hentet inn for å dekke over noe av tapet – ikke bare med egne prestasjoner, men også som en leder og veteran. Dansby forsvinner nok heller ikke til benken når Burfict er tilbake, men tar plassen hvor A.J. Hawk var i fjor. Bengals ser på det som en oppgradering.

Rey Maualuga er en annen meget god spiller som befinner seg på LB for Cincinnati Bengals. Han bemanner MLB og er en hardtarbeidende kar som er spesielt god mot løpespillet. Mannen som i praksis erstatter Burfict posisjonsmessig under suspensjonen, er ganske sikkert Vincent Rey. Han har allerede fått mye spilletid på forskjellige LB-posisjoner hos Bengals, og laget er svært trygge på hva han bringer.

Andre som kan få spilletid i løpet av året inkluderer Paul Dawson, Trevor Roach, Marquis Flowers og årets 3.runde-valg Nick Vigil. Sistnevnte kunne nok ha blitt draftet lavere; det forteller noe om hvilke tanker Bengals gjør seg rundt hans kvaliteter.

Karakter: B

Defensive Backs

Bengals stiller med et par av de samme DB-starterne som i fjor, og er godt fornøyde med det. Det har de stort sett grunn til. SS George Iloka og CB Adam ‘Pacman’ Jones ble signert til nye kontrakter og leverer varene. Jones tabber seg fra tid til annen ut mentalt, men kompenserer for det gjennom å være uhyre god resten av tida.

FS og den andre cornerback-plassen blir derimot litt annerledes. Laget må erstatte Reggie Nelson på FS, og det er absolutt ingen enkel oppgave. Heldigvis for Bengals har de Shawn Williams tilgjengelig, og han gjorde sine saker bra når han fikk sjansen i deler av 2015-sesongen. Derron Smith kan potensielt også ta plassen.

CB i tillegg til Adam Jones nå når Leon Hall ikke er å finne i troppen lenger (fortsatt usignert når disse ordene skrives. Kan ende opp tilbake hos Bengals, men definitivt ingen garanti for det)? Dre Kirkpatrick er en mulighet, årets 1.runde-valg William Jackson III er en annen, og Darquez Dennard er en tredje. Hvis Dennard greier å holde seg frisk, da. Å holde seg frisk ble nylig et stort problem for Jackson III, som ødela en muskel. Han er når disse ordene skrives ute på ubestemt tid; trolig 3-4 måneder og potensielt hele sesongen.

Plassen som slot corner kan ende opp hos Jackson III over tid, men mer sannsynlig er det at Josh Shaw blir å se der. Taylor Mays ble hentet inn før årets sesong, og bidrar med dybde på safety når han er ferdig å sone suspensjon.

Karakter: B+

SPECIAL TEAMS

Her er det ikke mye å skrive hjem om. Brandon Tate er riktignok et trygt kort som returmann, men er det «trygt» man ønsker på KR og PR? Han hadde et dårligere snitt på punt retur enn noengang før i karrieren, og har hatt sine to dårligste snitt på kick retur de to siste årene. Adam Jones er også et alternativ til begge typer retur.

Punter-plassen beholdes nok av Kevin Huber, uten at det er noe å rope hurra for. Han er ikke spesielt god, men akkurat god nok til å ikke bli skiftet ut…nå.

Kicker da? Mike Nugent kan avspark – det kan ingen ta fra ham. Som FG-kicker er han derimot litt som Huber; god nok til å beholde plassen, men knapt mer. Han bommer for mye. Special teams er i det hele tatt et klart forbedringsområde for Cincinnati Bengals slik vi ser det.

Karakter: C-

VÅR VURDERING

Vi har vanskelig for å se for oss at Bengals ikke er med og kjemper om sluttspill-plass. De har såpass med kvaliteter i både angrep og forsvar at det nærmest er gitt at det er mulig å lykkes om man beholder majoriteten av starterne skadefrie.

AFC North inneholder flere lag som innehar gode kvaliteter, så det er samtidig ikke gitt at Cincinnati ender opp i sluttspillet. Det som taler til deres fordel er en stor grad av kontinuitet i de fleste ledd, og da snakker vi både om det administrative apparatet, trenerstaben, og spillergruppa.

Vi ser for oss at det er godt nok til sluttspill, og kanskje et hakk eller to videre enn i fjor hvis Andy Dalton holder seg på banen hele veien inn, Jeremy Hill slutter å fumble, Vontaze Burfict og Pacman Jones beholder hodet i kritiske situasjoner, og special teams-gutta presterer hakket bedre enn de har gjort.

Plassering: 2.plass i AFC North med 10-6

Oppdatering 11.09.2016:

Med lagets sesongstart rett rundt hjørnet, og over en måned siden vi publiserte denne saken, så er det på tide å se på noen av de viktigste endringene hos Bengals i det tidsrommet:

• QB: Keith Wenning forsvant ut, og Jeff Driskel er tredjevalg på QB nå.
• RB: Terrance West har krøpet oppover dybdekartet, og vil nok kunne se spilletid selv om han fortsatt ikke starter. Lorenzo Taliaferro er ute med skade, mens Keenan Reynolds er på practice squad – som WR.
• REC: Brandon Tate og Mario Alford ble kuttet. Førstnevnte er nå å finne hos Bills.
• DL: Andrew Billings og Marcus Hardison er på injured reserve, men det er fortsatt god dybde her!
• DB: George Iloka er skiftet til FS, med Shawn Williams på SS. Dre Kirkpatrick endte som ventet opp som startende CB i tillegg til Pacman Jones. Taylor Mays ble kuttet.
• Special Teams: Brandon Tate ble som tidligere nevnt, og topp returmann her er da Adam ‘Pacman’ Jones.

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

For noen dager siden linket vi til del 1 (av 2) av Andrew Hawkins sin selvfortalte historie. Receiveren som gikk fra helt i utkanten av NFL, greide etterhvert å etablere seg.

Den delen av historien som omhandler oppturen gikk via CFL, og både den delen av det og suksessen i NFL forteller Hawkins om i denne artikkelen:

The Players Tribune: Whatever It Takes

Ikke alle som får testet seg ut i NFL ender opp med en lang karriere der. Noen er for treige, noen for korte, noen for uatletiske, noen for football-dumme. Noen en kombo av det nevnte, og noen…får bare aldri den rette sjansen.

Hva Andrew Hawkins er av dem…tja. Han endte vel opp med å bevise at mye går an å få til om man jobber for å få det til. Denne artikkelen på The Players Tribune gir et godt innblikk i opplevelsen til en som så gjerne ville ende opp i NFL, og som så ut til å ikke skulle kunne greie det.

Andrew Hawkins kan i grunnen stå som et godt eksempel på «fringe»-spillerne, selv om han gikk fra det nivået og til å etablere seg. Han var blant dem som kjemper hardt for å ende opp i NFL, men som ikke helt finner veien til sesongens faktiske kickoff. Dem er det ganske mange av, og vi vil ofte ende opp med å måpe over hvor fantastisk talentfulle de er (noen av dem ender jo faktisk opp i andre ligaer, inkludert her i Europa) – allikevel er det ikke godt nok for NFL. Les del 1 (av 2) av Andrew Hawkins sin historie her hos The Players Tribune:

The Players Tribune: Coming Up Short

Baltimore Ravens

Valg:1-6, 2-36, 3-70, 4-104,4-130, 4-132, 4-134,6-182, 6-209.

Behov:CB, WR, OLB, OL.

Ravens drafter i år sjeldent høyt, mye grunnet Flaccos skade, og en ellers enorm skadeliste. De har riktignok vært aggressive i free agency og hentet flere kvalitetsspillere, men det er fortsatt behov for ungt, friskt talentfullt blod. Navn som S Eric Weddle (Chargers), TE Ben Watson (Saints) og WR Mike Wallace har ankommet. Fjorårets rookie WR Breshad Perriman er tilbake etter langtidsskade, men de har mistet G Kelechi Osemele til Raiders for enorme summer.

Secondary manglet både dybde og talent ifjor, men har fått inn meget gode Weddle fra Chargers. Det er imidlertid fortsatt stort behov for cornerbacks, pass rush, og ikke minst receiver, hvor mye er usikkert til tross for at gamle Steve Smith tar et nytt år.

Ravens er notoriske for å velge etter beste tilgjengelige spiller i første runde, og har i de fleste mock drafts inkludert min egen blitt lenket til DE Deforest Buckner fra Oregon. Defensiv linje er en posisjon man ikke kan ha nok dybde på, og undertegnede støtter dette. Skulle derimot en av OT Laremy Tunsil, CB/S Jalen Ramsey eller DE Joey Bosa falle er det ikke umulig en av disse blir foretrukket.

Pittsburgh Steelers

Valg: 1-25, 2-58, 3-89, 4-123, 6-220, 7-229, 7-246.

Behov: CB, S, OLB, ILB.

Det har skjedd mye hos Steelers siden sesongen tok slutt. Blant annet har den gode og trofaste TE Heath Miller lagt opp, CB Cortez Allen har blitt frigitt, og WR Martavis Bryant har blitt suspendert for hele sesongen. I tillegg ble det slitt veldig mye skader bakerst i forsvaret.

Steelers har heldigvis klart å beholde en del av sine viktigste free agents, som OT Ryan Harris, CB William Gay og G Ramon Foster. I tillegg har gode TE Ladarius Green (Chargers) kommet for å å bli førstevalg etter mange år som andrevalg bak Antonio Gates.

CB er helt klart viktigste prioritet for Steelers i denne draften. Navn som Mackensie Alexander fra Clemson, Eli Apple fra Ohio State og William Jackson III blir jevnlig mocket til de gule og svarte. Med såpass store behov kan ikke undertegnede se at det blir valgt en annen posisjon i første runde, men man vet aldri hvem som kan falle i en draft.

Cleveland Browns

Valg: 1-8, 2-32, 3-65, 3-77, 4-99, 4-100, 4-138, 5-141, 5-172,5-173, 6-176, 7-223.

Behov: WR, OLB, QB, DE, OL.

Hvor skal man begynne her? Browns var smarte og kvittet seg med Johnny Manziel. Det blir spennende å se hva nye head coach Hue Jackson gjør med QB-posisjonen, og om han tror Robert Griffin er løsningen. Det at de tradet seg ut av topp 2 tyder hvertfall på at de ikke var solgt på Wentz eller Goff.

Mange gode spillere har forlatt Browns denne vinteren. Rutinerte spillere som S Donte Whitner, LB Karlos Dansby, DT Randy Starks, OT Mitchell Schartz, WR Travis Benjamin og S Tashaun Gipson har alle forlatt laget. Det hjelper litt at S Rahim Moore (Texans har kommet), men behovene er fortsatt mange.

Browns hadde tidligere valg #2 i draften, men har nå #8 og fikk blant annet ett valg i tredje runde, og ett i første runde neste år for å gå ned. Tidligere sa alle mock drafts at det var QB som skulle bli tatt, mens det nå varierer svært mye. Både OT Jack Conklin fra Michigan State, RB Ezekiel Elliot, LB Myles Jack fra UCLA og DE Joey Bosa blir nevnt. Da Browns har såpass mange hull, og har to valg blant de 32 første, er det å velge beste tilgjengelig spiller fornuftig, uavhengig av posisjon. Senere i draften har dog Browns et ekstremt behov for wide receiver.

Cincinnatti Bengals

Valg: 1-24, 2-55, 3-87, 4-122, 5-161, 6-199, 7-245.

Behov: WR, DT, DE, S.

Velkjent sesong for Bengals i 2015. De var gode i regular season, men røk i første runde i playoff. Siden den gang så har de mistet WR nr 2 og 3, Marvin Jones og Mohamed Sanu i tillegg til S Reggie Nelson. Ellers var det viktig å beholde S George Iloka. Å erstatte to såpass gode startende safeties er tilnærmet umulig. I tillegg ble CB Adam Jones beholdt, hvilket var viktig, da Bengals ikke har flust av kvalitet her. WR Brandon LaFell (Patriots) har ankommet, men det er likevel stort behov for spillere som kan hjelpe Andy Dalton på utsiden.

De fleste mock drafts har en WR til Bengals på #24, men det er mye variasjon i navn. Vår egen mock, samt en hel del andre har Josh Doctson fra TCU til Bengals. Ellers ser man også både tidligere konsensus WR nummer 1 Laquon Treadwell fra Ole Miss, Will Fuller fra Notre Dame eller Corey Coleman fra Baylor her. Undertegnede tror Treadwell forsvinner før #24, men er av den oppfatningen at Doctson ville vært et bra og solid valg. Han er muligens draften beste til å vinne kamp om ballen i luften, og har meget bra hender. Fuller og Coleman har fart, men det er spørsmålstegn ved både hender og hvordan de løper rutene sine. Da draften er meget dyp på defensive tackle tror jeg dette blir valgt senere, men det er ikke umulig at det blir tatt DT på rekke og rad før Bengals velger, som kan endre bildet og prioriteringene.

1. Tennessee Titans  Laremy Tunsil, OT, Ole Miss. Marcus Mariota må beskyttes, og denne dansende bjørnen gjør det best av alle. Skal DeMarco Murray kunne gjenopplives trengs det blokking også.
   
2. Cleveland Browns  Carson Wentz, QB, North Dakota State. Ny start i Cleveland, og offensiv guru/hc Hue Jackson velger Wentz som har høyest potensial av de tilgjengelige QBs i år. Wentz har det meste, inkludert fysikken. I tillegg er han vant med vind og vær hvilket gjør seg i AFC North.
   
3. San Diego Chargers  Jalen Ramsey, CB/S, Florida State. Den perfekte erstatter for Eric Weddle. OT er også aktuelt her, men et talent som Ramsey som er elite på to posisjoner kommer sjeldent.
4. Dallas Cowboys Joey Bosa, DE, Ohio State. QB er også aktuelt her, men Dallas tenker ikke på livet etter Romo enda. Bosa er en massiv forsterkning til en allerede habil d-line.

   

5. Jacksonville Jaguars Vernon Hargreaves III, CB, Florida. Skal Jaguars hevde seg i AFC South må de ha en corner som kan forsvare seg mot DeAndre Hopkins og luftangrepet til Colts. Soleklart beste rene CB i år.
   
6. Baltimore Ravens DeForest Buckner, DE, Oregon. Ravens har tradisjon for å velge «best player available» i første runde, og gjør det her, selv om de hadde en respektabel linje ifjor. Enorm fysikk, fantastisk motor og pass rush ferdigheter, trenger kun litt teknikk for å kunne bli i det helt øverste sjiktet.
7. San Francisco 49ers  Jared Goff, QB, California. Presis, smart, bra fotarbeid, lokal. Goff, som minner om Matt Ryan i spillestil, er perfekt for Chip Kelly i 49ers.
8. Philadelphia Eagles(byttet med Miami) Ronnie Stanley, OT, Notre Dame. GM Howie Roseman har sagt det er 10 spillere som er aktuelle her. Med Ramsey og Hargreaves borte blir det beste gjenværende OT. Et stort behov, både på kort og lang sikt.
9. Tampa Bay Buccaneers  Shaq Lawson, DE, Clemson. Bucs addresserte secondary i free agency, og fortsetter å bygge bra forsvar. Gerald McCoy vil få stor nytte av en ordentlig edgerusher.
10. New York Giants Myles Jack, LB, UCLA. Giants har flere behov i forsvar, men linebacker som kan spille coverage har vært nødvendig i flere år. Med Jack får de dette, og enda litt til.
11. Chicago Bears  Reggie Ragland, LB, Alabama. Ikke siden Brian Urlacher og Lance Briggs har Bears hatt en bunnsolid linebackerduo til å stoppe løp. Inntil nå.
12. New Orleans Saints Sheldon Rankins, DT, Louisville. Saints har hatt blant de svakeste forsvarene flere år. I fjor kom en god rookie LB i Stephon Anthony, nå er det bunnsolide Rankins som skal forsterke linjen. Minner om Aaron Donald i Rams, men kan falle på grunn av høyden. 
13. Miami Dolphins (byttet med Philadelphia) Eli Apple, CB, Ohio State. Dekker et meget stort hull etter at Brent Grimes forsvant. Viktig i en divisjon med Brandon Marshall og Sammy Watkins. Høy og atletisk, men mangler litt på det mentale. Det kan trenes opp.
    
14. Oakland Raiders Jack Conklin, OT, Michigan State. Raiders er ikke lenger et lag man ler av. CB er også aktuelt, men Derek Carr må holdes oppreist i en divisjon med Broncos og Chiefs. Conklin kan spille både guard og tackle.

    

15. LA Rams Laquon Treadwell,WR, Ole Miss. Rams har ikke hatt en nr 1 receiver på evigheter. Treadwell har sikre hender, enorm størrelse, og er meget god med ballen i hendene. God blokker. Mangler imidlertid toppfart, og litt finesse i løpingen av rutene sine. Dez Bryant light.
16. Detroit Lions Taylor Decker, OT, Ohio State. Lions klarte ikke løpe i fjor, og dette må addresseres hvis Stafford skal overleve. Decker er erfaren med solide holdninger, og kan spille både guard og tackle.
17. Atlanta Falcons Josh Docton, WR, TCU. Roddy White er borte og Mohamed Sanu er hentet inn, men det er ikke nok. Doctson er ekstremt god til å vinne kampen om ballen i lufta, og komplementerer Julio Jones bra.
18. Indianapolis Colts Jason Spriggs, OT, Indiana. Edge rusher er også aktuelt her, men som hos Titans, må deres franchise QB beskyttes. Beistet fra Combine passer bra her.
    
19. Buffalo Bills Robert Nkemdiche, DT, Ole Miss. Røde flagg hos personligheten stopper sjeldent Rex Ryan, og tar her en av de aller beste linjespillerne med skyhøyt potensiale.
20. New York Jets Darron Lee, OLB, Ohio State. Rask og meget god til å forflytte seg til der ballen er. Kan takle hardt, men mangler litt teknikk og muskler.
21. Washington Redskins Kendall Fuller, CB, Virginia Tech. Fysisk og med ekstremt gode instinkter. Hadde gått høyere hadde han ikke manglet litt fart og høyde. Kommer i tillegg fra en kneskade som avsluttet forrige sesong etter 3 kamper. Stort behov for Redskins på denne posisjonen. 
22. Houston Texans A’shawn Robinson, DT, Alabama. Enorm kraft både mot løp og med pass-rush potensiale. Ledertype, men mangler litt på det atletiske mot løp som går rundt «edgen», i tillegg til teknikk.
23. Minnesota Vikings Von Bell, S, Ohio State. Vikings har etterhvert fått et meget bra forsvar, men kan oppgradere plassen ved siden av Harrison Smith. God i lufta, men mangler litt fart og punch i taklinger mot løp. WR er også høyaktuelt, men Vikings går for Michael Thomas, Sterling Shepard eller Pharoh Cooper senere.
24. Cincinnati Bengals Will Fuller, WR, Notre Dame. Fantastisk hurtighet, gjør alle de små tingene bra og effektiv med ballen i hendene. Liten av størrelse og sliter litt med konsentrasjonen. Fattigmanns Desean Jackson, og dette er ment som et kompliment da svakhetene hans kan korrigeres.
25. Pittsburgh Steelers Mackensie Alexander, CB, Clemson. Steelers slet veldig med bakre del av forsvaret ifjor. Alexander er god valuta så sent i første runde. Veldig kompetitiv, smart og selvsikker. Lag er imidlert bekymret over tallene. 0, ja 0, INT i college. Stor trash-talker, for hva det er verdt.
26. Seattle Seahawks Kevin Dodd, DE, Clemson. CB og offensive line er høyaktuelt, men Dodd er for bra til å passere her. Enorm masse, endeløs motor men trenger taklingstrening og bli lært til å bruke hendene sine bedre.

    

27. Green Bay Packers Andrew Billings, DT, Baylor. B.J. Raji la nettopp skoene på hylla. Denne 20 år gamle tidligere vektløfteren har naturligvis enorm styrke, men mangler motor for å kunne holde intensiteten oppe gjennom hele spillet, samt teknikktrening. Enorm fart for størrelsen.
28. Kansas City Chiefs Leonard Floyd, OLB, Georgia. Chiefs forbreder seg så smått på livet etter Justin Houston og Tamba Hali. Ekstremt kjapp på korte avstander, meget god i coverage med bra teknikk for pass-rush. Tynn kropp som må legge på seg masse muskler. Sies at han muligens kun kan brukes i sub-package(pasningssituasjoner), men slik NFL er på vei er det ikke sikkert det betyr noe. 
29. Arizona Cardinals Hunter Henry, TE, Arkansas. Gresham begynner å dra på årene. En solid run-blocker som kan utfordre motstanderen på kort, mellomlang og lang distanse? Ja takk.
30. Carolina Panthers  William Jackson, CB, Houston. Bak Norman og Tillmann er det skralt. Høy, rask og  med gode ballferdigheter. Mangler imidlertid styrke, både mot løp og mot større receivers i lufta.
31. Denver Broncos Ezekiel Elliot, RB, Ohio State. Hvis han varer så lenge tror jeg ikke løpe-glade Kubiak klarer å motstå dette talentet. Ikke helt på nivå med Gurley fra ifjor, men ikke langt unna. Mindre styrke, men bedre hender. Ellers er alt av linjespillere aktuelt her etter at Broncos ikke (kunne) beholdt Malik Jackson, samt at guard var et gigantisk behov fra før.