Er du som meg, ikke klar for å gi opp fotball for i år, vel da er dette noe for deg. Her finner du en liste over lag jeg kommer til å følge ekstra med på og hvorfor. For fotball tar aldri pauser og det er alltid en god grunn for å se mer!

Buffalo Bills. Vi starter det hele med et lag som kan komme seg hele veien til SoFi Stadium den 13 februar. For så å sparke ballen litt for mye til høyre.. Hvorfor Bills? Hadde vært gøy å sett om de klarte å snu om på trenden de har hatt i Super Bowls og dette er laget å gjøre det med. De har en stor og sterk QB i Josh Allen som kan både kaste langt og løpe med ballen. Bills har en av de bedre WR i ligaen i Diggs som har virkelig klart å få bygget en sterk relasjon med Allen. Dette er et lag som kan skåre alt fra 45 poeng i en kamp til 6 poeng. Så her kan faktisk alt skje. Her kan alt skje!!

Tennessee Titans. Kommer «King» Henry tilbake, kan Tannehill lede dette angrepet med Julio Jones og AJ Brown? Hvorfor ikke Titans? De har allerede vunnet mot Bills, Rams, Chiefs alle playoff lag. De har som nevnt en WR i Brown som kan få til over 140 yards i en kamp, et forsvar med defensiv linje spiller Jefferey Simmons som er AFC sitt svar på Aaron Donald og en Safety i Kevin Byard som er en av ligaens beste. Og får de Derrick «King» Henry tilbake så er dette et lag som kan gjøre mye skade mot mange lag. PS de endte opp som AFC sitt beste lag. Så de har det gående for seg.

Ja når vi først snakker om nr. 1 seed, Packers entered the chat. For å ikke være Captain Obvious, men de har jo NFL sin 3dje beste QB, beste WR også fikk de tilbake ligaens beste LT. Derimot så kan du sitte tilbake og nyte «the final dance» som mange spekulerer skjer i Green Bay nå. Det har vært rykter i et par år at Rodgers drar, Adams er i siste året av kontrakten så her er det mye som kan skje og kanskje med et sterk playoff og SuperBowl seier så ser vi de tilbake igjen i 2022… Packers har også vært i NFC Championship kampen 2 år på rad, kan de få hat-trick og komme seg til Super Bowl i år?

Los Angeles Rams. Her er det mye å følge med på. Kan vi få et lag til å spille Super Bowl på hjemmebane i år også? Kan Matt Stafford til å endelig vise frem hva han kan gjøre i playoff med et lag rundt seg som er bedre enn det Lions fikk til? Kommer vi til å få svaret på hva var det Odell Beckham JR trengte for å vinne playoffkamper? Svaret her er jo åpenbart en habil QB. Kan den defensive trippelen av Aaron Donald, Von Miller og Jalen Ramsey skape mer trøbbel for motstanderen? Her er det bare å nyte en offensiv geni i McVay gjøre jobben sin som er å gi Cooper Kupp enda mer av ballen. Hos dette Rams-laget er det mye å like, men det viktigste spørsmålet blir om de klarer å bevise at de kan nå lenger med Stafford enn de har gjort med Goff.

San Fransisco 49ers. Her kommer en wildcard på Super Wildcard Weekend!
Har de kommet seg etter tapet mot Chiefs i Super Bowl LIV og er klar for en ny playoff runde? Kommer de til å få apen bort fra ryggen? Dette er et lag det er lett å like med eksplosive playmakers på begge siden av ballen. Deebo Samuel har vært en alt mulig mann for det angrepet og det har ført til mange seiere og ikke minst tap (som i mitt tilfelle) i fantasy i år. På forsvar har de en defensiv linje som har gjort det til sitt varemerke å skape kaos for alle QBer de møter med Nick Bosa som setter standarden fra kanten. George Kittle er top 2 TE i NFL som har fått kallenavnet «The peoples tight end» altså han er likt av alle som ser han spille. Det kan også være Jimmy Garoppolo sitt siste år i San Fransisco, gjør han det bra i playoffs, kanskje han finner et nytt hjem før enn siden.

Soleis! Dette er min liste over lag det er verdt å følge med på i playoffs dersom du er en av de uheldige som må finne et nytt lag å heie på. Er du enig i vurderingene? Har du andre tanker om hvem som hører hjemme hvor? Har du en egen liste? Sleng det gjerne inn i kommentarfeltet! Om du ønsker å publisere din egen rangering så er du velkommen til å se publisere selv – det er faktisk ikke bare mulig men også enkelt å gjøre!

Det finnes eksempelvis en rekke kilder om NFL sine historiske data, inkludert NFL draftet. Noen av disse kildene er Pro Football Archives, StatsCrew.com og Just Sports Stats. De har alle, sannsynligvis med samme kilde i bunn, oppført at en spiller ved navn Norman Nygaard ble draftet i 4.runde 1954 av Los Angeles Rams. Det stemmer. De har også oppført at Nygaard var norsk, født i Oslo 23.desember 1931. Stemmer det også?

Hvem var amerikansk fotball-spilleren Norman Nygaard?

Norman, nesten alltid forkortet til Norm i skriftlige kilder, Nygaard var en blond atletisk kar som vokste opp i en norsk familie i Minnesota til han var 10 år gammel og deretter flyttet familien til California. Navnet hans begynner å dukke opp i avisene på begynnelsen av 1950-tallet når han først spiller på Covina High School sitt lag (1948-50) før han deretter spilte junior college et par sesonger for Mt. San Antonio College. Deretter dukker han opp hos San Diego State som fullback.

San Diego State Aztecs spilte den gang i det som het California Collegiate Athletic Association. CCAA eksisterer den dag i dag på NCAA Division II-nivå, mens San Diego State gikk videre til NCAA FCS og deretter til NCAA FBS. Skolen er kanskje mest kjent for å ha fostret en del gode spillere, med Marshall Faulk som det fremste eksempelet. Det finnes faktisk en direkte kobling mellom nettopp Faulk og vår mann Norm Nygaard – mer om det litt senere.

Norm Nygaard ble hentet inn til San Diego State for å kunne spille i det offensive bakfeltet (samt i forsvar: Han spilte begge veier), og viste seg raskt som en habil spiller også på universitetsnivået. Av trenerstaben til Aztecs blir han omtalt som deres beste runningback etter 2.verdenskrig, og han satte rekorder hos San Diego State som skulle bli stående i nesten 40 år. I junior-sesongen sin ble han kåret til All-American på nest høyeste college-nivå. Han var nå virkelig havnet i NFL-lagenes søkelys. Siste kamp i sesongen hadde han for eksempel 215 yards på kun 10 løp. Allerede i 1952 hadde han satt rekorden for løpe-yards i én sesong hos Aztecs når han endte med 1.054 som var San Diego State-rekorden i flere år. I karrieren hos Aztecs endte han med 2.619 yards på løp.

Allerede før han er midtveis i universitetsfotball-karrieren er Norm lagt merke til av profesjonelle lag. Underveis i 1953-sesongen har lag som Chicago Bears og Detroit Lions vært i direkte kontakt med ham om mulig proff-spill. I januar 1954 velges han helt oppe i 4.runde av Los Angeles Rams under den årlige NFL draften.

Nygaard hadde nå valget om å bli proff, eller å fortsette karrieren på San Diego State også i senior-sesongen sin. Han valgte det sistnevnte, noe Rams sannsynligvis var inneforstått med når de valgte ham; de hadde en forventning om å holde rettighetene hans til 1955 og at han ble med dem da.

Det var akkurat det som skjedde, og i 1955 dukker Norm Nygaard opp som en av flere spennende førsteårsspillere på Los Angeles Rams sin treningsleir. Der gjør han det skarpt innledningsvis, og blir blant annet funnet å være en av de to hurtigste. Vi snakker altså om en fullvoksen fullback for sin tidsepoke; allikevel er han blant de aller hurtigste. Fysisk er det ikke noe å utsette på ham. Han er ikke alene om å kjempe om en plass på banen, og hovedtrener Sid Gillman hadde en kabal å legge når han skulle utdele spilletid i forsesongen. Den kabalen gikk innledningsvis ikke i Norm Nygaard sin fordel, noe han gjorde kjent for Gillman at han var misfornøyd med. Det skulle han ikke gjort.

Gillman responderte på Nygaards ønske om mer spilletid med å skyve ham lenger bak i køen, og han fikk aldri muligheten til å vise seg frem mer enn noen ytterst få spill i forsesongen 1955 for Rams. 23.august gjorde de en handel med Washington Redskins som sendte Nygaard dit mot et fjerdevalg i draften 1956. I avtalen var det tydeligvis en klausul om at han kunne returneres uten at det fjerdevalget havnet hos Rams, og det var nettopp det som skjedde; 6 dager seinere var han tilbake hos Los Angeles Rams.

Redskins hentet inn Nygaard fordi en av deres allerede signerte running backs fikk en skade. Vic Janowicz, som vant Heisman Trophy i 1950, fikk et ribbein ut av posisjon. Norm Nygaard fortalte selv historien fire tiår seinere, når han i et intervju fortalte følgende:

«Then one day we were ready to get dinner and, as I walked by Janowicz, he sneezed and popped the rib back into place»

Norm Nygaard til The Los Angeles Times, 22.10.1992

Nå var Nygaard altså tilbake hos Rams og Sid Gillman. Los Angeles Rams hadde neppe troen på Norm Nygaard på dette tidspunktet, og i begynnelsen av september får de i stand en ny tilsvarende handel hvor Nygaard sendes til Green Bay Packers.

Heller ikke oppholdet hos Green Bay Packers skulle bli begynnelsen på noen Hall of Fame-karriere. Det er en grunn til at du neppe har hørt om Nygaard før du leser denne artikkelen. Under en scrimmage i uka før seriestart brakk Norm håndleddet, og dermed røyk også hele 1955-sesongen før han fikk spilt i en eneste tellende kamp.

Det skulle aldri bli noen tellende kamper i NFL for Norm Nygaard. På tross av et vel ansett talent var tiden hos Packers hans siste i NFL. Ferden gikk videre til Toronto Argonauts, hvor det -i følge et intervju Nygaard gjorde i 1992- ble en sesong som endte med en karriere-avsluttende skade. Samtidige nyhetsartikler fra 1956 indikerer derimot at han ble kuttet tidlig i sesongen og etter å ha spilt 1 kamp. Det kan være da skaden oppstod; det var uansett hvilke nyanser som finnes i historien slutten på Norm Nygaards karriere som profesjonell spiller.

Knytningen til Marshall Faulk

Som nevnt tidligere i artikkelen er det en direkte knytning mellom Hall of Fame-running back Marshall Faulk og Norm Nygaard. Den knytningen består i at det måtte en Marshall Faulk til for å slå rekorden til Norm Nygaard for antall yards løpt i karrieren på San Diego State. Norm Nygaard holdt den rekorden fra 1954 til Marshall Faulk passerte den rundt midten av 1992-sesongen.

I forbindelse med at rekorden stod for fall ble både Nygaard og Faulk intervjuet av media. Norm Nygaard benyttet anledningen til å skryte uhemmet av Marshall Faulk, som han trodde hadde en stor fremtid: Den fremtiden ble nok større enn nesten alle hadde sett for seg på det tidspunktet. Faulk på sin side svarte med at han ikke var så opptatt av rekorder, men av hvordan innsatsen rekordene bestod av førte til seiere.

Også Norm Nygaard sine 1.054 yards i løpet av en sesong stod som en San Diego State-rekord i en årrekke, men begge de nevnte rekordene er nå for lengst passert av mange spillere.

Vi får dessverre ikke snakket med Norm Nygaard om dette selv. Han døde i en alder av 68 år i år 2000 i Reno, Nevada. Der hadde han vært bosatt siden tidlig på 1970-tallet, og hadde jobbet blant annet som sikkerhetsvakt og som brannmann. Det var særlig jobben som brannmann han likte, og i et intervju et tiår før han døde pekte han på det som den beste jobben han noengang hadde hatt.

Var Norm Nygaard norsk?

Norman Gunner Nygaards familie emigrerte til USA fra Norge. Begge foreldrene var norske. I en søskenflokk på 8, var 2 født i Norge, 3 i Illinois og 2 i Minnesota. Hva med den siste – Norm? En rekke tjenester på nett tilgjengeliggjør denne typen informasjon, men der hvor Nygaards familie er oppført, mangler han. Også i en kikk på primære kilder kan det synes som om han mangler. Årsaken er utrolig praktisk, og når man først vet den – så logisk at det nærmest er selvsagt. Du skjønner; under folketellingen i USA i 1940 ble det fylt ut sirlige skjemaer i hele landet. Nygaard-familien (med unntak av de to eldste barna i søskenflokken som allerede hadde flyttet hjemmefra på dette tidspunktet) havnet helt i bunnen av et slik skjema sin side. Det var én det ikke var plass til, og det var det yngste barnet. Han havnet dermed øverst på neste utfylte skjema, og gjengivelsen av slike skjemaer i dagens digitale kilder forholder seg ikke smertefritt til en så enkel, men datamessig ganske usynlig, detalj.

At Norm Nygaard er yngst og at flere søsken i årene før ham er født i Minnesota er et sterkt indisie som peker på fødestedet også til yngstemann. Men: Noe slikt er ikke noen selvfølge. I andre tilsvarende saker vi har undersøkt har det faktisk eksistert tilfeller hvor familien har vært tilbake i Norge under fødselen for ett av barna som da er «inneklemt» mellom søsken født i USA. Det gjelder faktisk også for Nygaard-familien hvor de to eldste barna var født i USA, så to i Norge, og deretter de siste i USA.

Man må derfor finne data på den faktiske personen i tillegg. Og det lot seg gjøre i Norm Nygaard sitt tilfelle. Hvor var han født (om vi skal stole på folketellingen i 1940)? Se selv:

Nå gjør ikke fødestedet Norm Nygaard sin tilknytning til Norge ubetydelig, og det er eksempler hvor en person er født i USA av to norske foreldre og allikevel identifiserer seg som norsk. Trenerlegenden Ossie Solem kan nevnes i så måte; han var eksempelvis alltid innom moren til sin gode venn Knute Rockne når han var i Chicago og snakket norsk med henne. Solem var tydelig i mange sammenhenger på at han var norsk. I Norm Nygaard sitt tilfelle finner vi ikke noe slikt. Vi har ikke hatt anledning til å undersøke med hans nærmeste gjenlevende slekt, men skriftlige kilder -som intervjuer og avisartikler i hans samtid, samt nekrologen hans- gir absolutt ingen henvisninger til Norge. Han blir ikke sitert på det selv, og det nevnes ikke om ham.

Hvor Pro Football Archives m.fl. har sin kilde fra i dette tilfellet vites ikke, men tilgjengelige data tilsier altså følgende: Det var ikke en norsk spiller som ble draftet i 4.runde av Los Angeles Rams i 1954. Det var en amerikansk spiller med norske aner.

Ja…holding er jo ikke akkurat noe bra for hva amerikansk fotball er ment å være. Hva er det Kollmann mener med å si det han sier? Det kan du bli kjent med selv her:

ORGANISASJONEN

• Eier: Green Bay Packers, Inc. (360.760 aksjeeiere)
• GM: Ted Thompson
• Hovedtrener: Mike McCarthy

Stadion: Lambeau Field (81.411)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 10-6
• 2015: 10-6
• 2014: 12-4
• 2013: 8-7-1
• 2012: 11-5

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: TE Martellus Bennett, TE Lance Kendricks, CB Davon House, DE Ricky Jean Francois, G Jahri Evans

Nøkkelspillere ut: TE Jared Cook, SS Micah Hyde, RB Eddie Lacy, G TJ Lang, RB Christine Michael, OLB Julius Peppers, C JC Tretter, RB James Starks, CB Sam Shields, LB AJ Hawk.

DRAFT 2017

2. runde: CB Kevin King, Washington
2. runde: S Josh Jones, NC State
3. runde: DT Montravius Adams, Auburn
4. runde: OLB Vince Biegel, Wisconsin
4. runde: RB Jamaal Williams BYU
5. runde: WR DeAngelo Yancey, Purdue
5. runde: RB Aaron Jones, UTEP
6. runde: G Kofi Amichia, South Florida
7. runde: RB Devante Mays, Utah State
7. runde: WR Malachi Dupre, LSU

Green Bay Packers så ingen grunn til å beholde sitt 1. runde-valg, og tok like så godt og tradet seg ned i runde 2. Der fikk de et beist av en cornerback i 191 cm høye Kevin King. Hvis han kan finjustere teknikken har han potensialet til å være blant de aller beste i NFL. De doblet med en annen defensive back med deres andre valg i runde 2, og i 4. runde plukket de opp en heftig runningback i Jamaal Williams. BYU-backen hadde svært få fumbles i college, og vil være en pålitelig spiller til å skaffe 3-4 yards når det trengs. Malachi Dupre kan også nevnes. LSU-spilleren så svært god ut tidlig i college-karrieren, men duppet kraftig. Hvis han er så god som han så ut i sin sophomore-sesong kan Packers ha funnet gull.

Karakter: B

ANGREP

Angrepet til Green Bay Packers er først og fremst Aaron Rodgers, men må også nevne Ty Montgomery, som var en åpenbaring som runningback i fjor, og alltid-solide Jordy Nelson. Devante Adams, Randall Cobb og Martellus Bennett er andre brikker som kan bli avgjørende for Packers-angrepet i år.

Quarterbacks:

Rodgers har alt en NFL-QB trenger. Armen, hjernen, atletisk. Han kan gjøre det meste. Selv Hail Mary-touchdowns har blitt en normal ting for Aaron Rodgers de siste par årene. Jeg er sikker på at han kunne kastet ballen 100 yards med riktige forhold. Talentet til Rodgers har aldri vært en diskusjon, problemet har vært brikkene rundt han.

Karakter: A+

Running backs:

Ty Montgomery gikk fra å være begravet på dybdekartet som wide receiver til å bli deres nummer én runningback, på bare noen få uker. Eddie Lacy-sagaen er endelig over i Green Bay, og trofaste James Starks er også ute. Montgomery vil dermed starte sesongen som RB1, men nykommerne Jamaal Williams og Aaron Jones lurer i kulissene. Spesielt førstnevnte er spådd å konkurrere med Montgomery om spilletid, og det tviler jeg ikke på. Montgomery er god på mye, men han er helt krise når han skal blokkere for Rodgers. Williams har vist lovende takter på det området, så det er isåfall dét som gjør at han får tillit foran ellers livsfarlige Ty Montgomery. Uansett har Packers endelig en solid løsning på runningback.

Karakter: B+

Receivere:

På et eller annet tidspunkt er Jordy Nelsons prestasjonsskala nødt til å peke nedover, men det har ikke skjedd ennå. 32-åringen hadde 97 mottak i fjor, og skaffet 1257 yards. Legger du til 14 touchdowns så var 2016 nesten hans beste år noen sinne, og det som 31-åring. Det er ingen grunn til at han skal gjøre det voldsomt dårligere i år. Mye av suksessen hans kan sies å være fordi motstanderens forsvar er nødt til å passe på andre playmakere også. DeVante Adams har virkelig slått gjennom, og Randall Cobb er fortsatt en veldig talentfull receiver. I fjor var det Jared Cook som var tight end, i år er det Martellus Bennett. Det blir med andre ord ikke noe lettere for forsvar å stoppe Packers i år.

Karakter: B

Offensiv linje:

Packers klarer alltid på mirakuløst vis å skrape sammen en dønn solid o-linje. David Bakhtiari tar ansvar på venstresiden, mens Bryan Bulaga fortsatt er et anker til høyre. Det er litt verre innvendig, der Packers har mistet mye de siste årene, men nysigneringen Jahri Evans bør kunne gjøre livet enklere for Ty Montgomery & Jamaal Williams. Unge Jason Spriggs kan også være en løsning innvendig.

Karakter: C+

FORSVAR

Det er vanskelig å si annet enn at Packers-forsvaret er grunnen til at Green Bay ikke har gått hele veien med Rodgers under center. Hva annet kan være grunnen? I fjor klarte de ikke holde Falcons-angrepet i sjakk, i 2015 var det Cardinals. De svikter når det gjelder som mest, og secondaryen har stort sett vært problemet.

Defensiv linje:

Kenny Clark ble umiddelbart en suksess for Packers i fjor, og 1. runde-valget fra 2016 har allerede sementert sin posisjon på den defensive linja. Mike Daniels og Dean Lowry er kanskje ikke de mest flashy spillerne, men de gjør jobben sin. Alt i alt er Packers sin D-linje god nok, men ikke fantastisk.

Karakter: B-

Linebackere:

Linebackerne derimot, der er det muskler. Nick Perry og Clay Matthews er en livsfarlig duo som kan få de fleste quarterbacker til å bite tenner. De kombinerte for 16 sacks i fjor, og Perry var det store gjennombruddet. Innvendig har de Jake Ryan og Blake Martinez, begge særdeles ferske. Ryan forbedret seg i sitt andre NFL-år, og kan ta ytterligere steg i år. Martinez fikk en bratt læringskurve fra 4. runde-valg til Packers-starter i fjor, og jeg forventer at han er enda bedre i år.

Karakter: B+

Defensive backs:

Som nevnt var dette posisjonsgruppen der Packers virkelig slet i fjor, dog mye på grunn av skader. Med Kevin King og Josh Jones som deres første to draftvalg har de i alle fall innrømmet at det har vært et problem. Ha Ha Clinton-Dix er deres beste secondary-spiller, men Davon House, Morgan Burnett, Damarious Randall, Quinten Rollins… Det er ikke bra nok.

Karakter: C-

SPECIAL TEAMS

Mason Crosby er fortsatt Packers sin beste kicker, og vil ikke bli utfordret for den jobben i år. Han traff på det meste i fjor, og hans 86,7 % er den nest beste prosenten han har hatt i karrieren. Packers har dog hentet inn en ny punter. Der er det rookie Justin Vogel som mest sannsynlig må gjøre jobben. I pre season har de testet ut Jeff Janis på returer. Ikke førstevalget mitt akkurat, men han har fungert.

Karakter: B

VÅR VURDERING

Selv om vi selvsagt har lyst til å se mer av utrolige Hail Mary-touchdowns, så må Packers håpe på at de slipper å vinne kamper på den måten i år. Forsvaret er nødt til å drepe kampene tidlig, og hvis de klarer det vil Aaron Rodgers endelig ta dem hele veien igjen. Det er jeg ikke i tvil om. Packers-fans, R-E-L-A-X.

Plassering: 1. plass i NFC North med 14-2

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Hørt om Randall Woodfield? Det hadde Green Bay Packers, som draftet ham. Dessverre for dem viste han seg å være langt ivrigere på å ta livet av folk utenfor banen enn på banen.

Woodfield er nok i dag mer kjent som «The I-5 killer» enn som en tidligere NFL-spiller. Men hva er egentlig historien? Sports Illustrated gikk grundig til verks i sin historie om ham, og artikkelen til Jon Wertheim finner du her:

Randall Woodfield, the I-5 killer, former Green Bay Packer

Da stadionet åpnet i 1992 var det verdens største overbygde stadion, en rekord som i dag tilhører AT&T Stadium i Dallas. Før Falcons flyttet inn i Georgia Dome hadde de måttet dele Fulton County Stadium med baseballaget Atlanta Braves. Å bygge flerbruksstadioner hadde vært vanlig i Amerika på 60- og 70-tallet, da Falcons startet opp, men på 90-tallet startet en trend med å lage separate stadioner for separate sporter, og Georgia Dome var således en av disse.

Taket på stadionet var laget av fiberglass og ble sett på som et teknologisk mirakel i starten, men da fikk fikk problemer med at det løsnet under en regnstorm etter bare tre år var ikke taket lenger like populært. Det måtte bli gjenlaget på en måte som sørget for at det ikke igjen løsnet.

Mange store kamper har blitt spilt i Georgia Dome opp gjennom årene. Buffalo Bills tapte sin fjerde og foreløpig siste Super Bowl der i Super Bowl XXVIII i 1994, 13-30 mot Dallas Cowboys. Seks år senere var Super Bowl tilbake i Atlanta, for Super Bowl XXXIV. Den kampen ga oss en av de mest minneverdige øyeblikkene i Super Bowl-historien, da Tennessee Titans’ Kevin Dyson ble stoppet én yard fra mållinjen og daværende St. Louis Rams dermed vant Super Bowl 23-16.

Georgia Dome har også vært åstedet for samtlige finalekamper til den ærverdige college-conferencen SEC siden 1994. Totalt 23 finalekamper i SEC har blitt spilt i Georgia Dome. Både Florida og Alabama står med 6 seire i Georgia Dome, men Florida kan skryte av å ha spilt til sammen 10 finaler, mot Alabamas 9. Hele syv ganger har disse to klassiske college-lagene møtt hverandre for finalekamp i Georgia Dome, senest for litt over en måned siden da Alabama vant 54-16.

Peach Bowl, en av de mest klassiske bowl-kampene i collegefotballen og en av de seks som brukes som sluttspillkamper for det nasjonale mesterskapet, ble spilt i Georgia Dome mellom 1993 og 2016. Peach Bowl har som oftest blitt spilt på nyttårsaften og var sist nyttårsaften åstedet for semifinalekampen som Alabama vant mot Washington i årets college-sluttspill. Passende nok satte også denne kampen en ny tilskuerrekord for både Georgia Dome og Peach Bowl. Peach Bowl vil, akkurat som Atlanta Falcons, flytte til Mercedes-Benz Stadium i år.

Stadionet har også blitt brukt til mange high school-kamper i Georgia og av universitetslaget Georgia State, som startet et fotballprogram i 2010. Celebration Bowl, en mindre bowl-kamp som startet i 2015, har også blitt spilt i Georgia Dome før den nå flytter over til Mercedes-Benz Stadium.

Det nye stadionet, Mercedes-Benz Stadium, vil være et moderne og teknologisk stadion som forhåpentligvis vil være til glede for mange i Atlanta og omegn i mange år. Stadionet vil ha et ovalt tak som kan åpnes og lukkes, og i taket vil det gå et videobånd rundt banen med store skjermer som vil kunne gi både repriser av det som har skjedd på banen og oppdateringer på det som skjer rundt om i NFL ellers. Med et såpass moderne og spennende stadion får heller fansen i NFC South også leve med forvirringen som oppstår når Atlanta Falcons og New Orleans Saints nå skal spille i henholdsvis Mercedes-Benz Stadium og Mercedes-Benz Superdome.

Før flyttingen skal dog som sagt Falcons spille en siste kamp i Georgia Dome, NFC Championship Game mot Green Bay Packers. Kun én gang før har Georgia Dome vært vertskap for NFC Championship Game, da Atlanta Falcons tapte for San Francisco 49ers i 2012. Forhåpentligvis vil både spillere og fans i Atlanta være klare for å gi stadionet et verdig avskjed og en uforglemmelig siste kamp i et stadion som har gitt mye god fotballunderholdning i 25 år.

• Forrige ukes power ranking finner du her
• NFL preview 2016 fra før sesongen finner du her

32: San Francisco 49ers

Selv om det finnes lag med færre seire enn 49ers klarer jeg ikke flytte dette laget lengre opp. Mye arbeid gjenstår før de kan begynne å konkurrere i toppen av egen divisjon.

31: Chicago Bears

Imponerende seier mot Minnesota til tross, dette laget er ikke spesielt skummelt.

30: Cleveland Browns

Irriterende nok for Browns-fans (hvis det finnes noen) er at laget spiller helt OK fotball – de bare klarer ikke å ha nok flaks til å dra iland seire. Det hjelper selvfølgelig ikke å ha brukt noe som føles som 10 forskjellige quarterbacks i løpet av første halvdel i sesongen heller.

29: Jacksonville Jaguars

Dette var et lag mange, inkludert meg, hadde større forhåpninger til før sesongen, mye grunnet oppgraderingene de gjorde i forsvar. Sålangt har det ikke betalt seg, og Jaguars er sist i det som kan sies å være en av de dårligste divisjonene i NFL.

28: Los Angeles Rams

Vinner de 8 kamper bør Jeff Fisher være storfornøyd. Og hvor er egentlig Jared Goff?

27: New York Jets

Todd Bowles begynner å miste taket her, og Jets har havnet langt bak i både divisjon og wild card løp. På tide å begynne å tenke på neste år (se Petty, Bryce, QB).

26: Tennessee Titans

DeMarco Murray har fått en liten gjenoppstandelse i Tennessee, men secondaryen er fortsatt et rot. Mariota sliter en del med turnovers, men det ser ut til at han kan bli en meget habil quarterback i denne ligaen.

25: Tampa Bay Buccaneers

Det føles rett å sette disse to lagene så nært, når begge lagene hentet QBer i samme draft. Min følelse er at forsvaret til Bucs er en smule bedre, samt at de har flere playmakere i angrep, og de er derfor et bedre lag totalt sett.

24: Arizona Cardinals

Mye har gått galt for denne gjengen i år, men merkelig nok er de bare 2 kamper bak Seattle i divisjonen. Og som Saints viste forrige uke, det er mulig å slå Seahawks. Så spørs det om Arizona kan skjerpe seg nok i siste halvdel av årets sesong.

23: Carolina Panthers

Det blir svært spennende å se om Panthers makter å komme seg til sluttspillet etter den katastrofale starten på årets sesong. Heldigvis for de er NFC South ikke den mest solide divisjonen i årets NFL, dog samtlige lag her spiller underholdende fotball for tiden.

22: Buffalo Bills

Ble Bills snytt av dommerne på mandag? Uansett hva du mener om avgjørelsene, Buffalo har tapt 3 på rad og begynner å havne på etterskudd når det kommer til kampen om wild card fra AFC.

21: Miami Dolphins

Stille og rolig har Dolphins kommet seg opp på andreplass i AFC East med 4 seire. Fortsatt et lite stykke unna wild card, men vi ser tendenser, spesielt i løpespillet.

20: Pittsburgh Steelers

Langt fall for Steelers, men de så fryktelig tafatte ut mot Ravens på søndag.

19: Indianapolis Colts

Colts har til tider sett helt forferdelige ut i år. Forsvaret har vært fullt av hull, den offensive linja sliter både med løp og pasninger, og bortsett fra lyspunkter her og der er det ikke mye som stemmer i dette laget. Flaks for Indianapolis spiller de i AFC South, en divisjon de fort kan vinne på 9-7. Og klarer de holde Andrew Luck oppreist er det gode sjanser for det.

18: San Diego Chargers

San Diego har like mange tap og seire som Buffalo (4-5), men de har vært mye mer uheldig i enkelte av tapene sine. Det har blitt en greie for Chargers å rote bort kampene i 4. kvarter i år, men likevel henger de med i sluttspillkampen. Dersom de kan stabilisere skuta kan de om ikke annet stikke kjepper i hjulene for andre lag.

17: Green Bay Packers

Tja, hva skal man si? To tap på rappen og tredjeplass i divisjonen. Green Bay har talent og personale til å komme seg ut av sumpa, men det krever at de tar seg sammen og begynner å spille konsekvent fotball basert på sine sterke sider.

16: Minnesota Vikings

Vikings startet sesongen fantastisk, og var det siste ubeseirede laget i NFL. Nå har de tapt 3 på rad, og det virker som om ligaen har skjønt både hvordan man scorer poeng på de, og hvordan man stopper angrepet. Det hjelper selvfølgelig ikke at den offensive linja består av backups, men forsvaret har og slitt de senere ukene. Vikings sitter fortsatt på topp i NFC North, men plasseringen deres på denne rankingen står i fare dersom de fortsetter å tape.

15: Philadelphia Eagles

Darren Sproles ble erklært som starting RB for Eagles tidligere denne uken.

Hypen rundt Carson Wentz var stor ettersom Eagles karret seg til 3-0 og tidlig ledelse i divisjonen. De har etter dette falt ganske kraftig tilbake til jorda og bare vunnet 1 av siste 5. På grunn av tingenes tilstand i NFC er de fortsatt ikke langt bak i løpet mot et wild card, så det er litt for tidlig å avskrive dette laget.

14: Cincinnati Bengals

Bye week holder Tigrene i ro. Tyler Eifert er tilbake, så kanskje det blir lettere å score poeng for Andy Dalton og co.

13: Detroit Lions

Solid seier for Løvene borte mot Minnesota. Outsider til sluttspillplass.

12: Houston Texans

Bye week gjør ingenting for deres plassering.

11: Baltimore Ravens

Ravens har på ingen måte imponert noen i år. De har slitt med å kaste ball, front-7 har opptrådt ujevnt og de har ingen overbevisende seire under beltet, kanskje med unntak av kampen mot Pittsburgh sist helg (der Roethlisberger ikke var i nærheten av 100%). Det later til at AFC North blir en jevn divisjon, og det forundrer meg ikke om vinneren ender opp 8-8 eller 9-7. For øyeblikket er Baltimore bedre enn Pittsburgh, men ikke med spesielt mye.

10: Washington

For øyeblikket ligger Washington på tredjeplass i NFC East, men de er penslet inn som 6. seed dersom sluttspillet skulle startet denne uka. De er heller ikke langt bak New York for 2. plass i divisjonen, pluss at de eier en tie-breaker mot Giants, som kan bli meget viktig når plasseringene skal avgjøres i slutten av sesongen.

9: New Orleans Saints

Helt sykt at de har kommet seg så langt opp uten noe som ligner et forsvar.

8: New York Giants

Foreløpig det eneste laget som har slått Dallas. Giants brukte fryktelig mye penger på å hente forsvarsspillere før sesongen, og det virker som om det til en viss grad har båret frukter. De ligger godt ann til å kapre en sluttspillplassering dersom de fortsetter det gode spillet, og de har heller ingen avskrekkende motstandere igjen på papiret, dog de avslutter sesongen med 2 bortekamper mot divisjonsrivaler.

7: Denver Broncos

Tapte greit mot Oakland, og maktet ikke vise like mye her som tidligere i sesongen. Forsvaret er fortsatt meget godt, men Talib ute, og både Derek Wolfe og Brandon Marshall på skadelisten så er dybden i laget noe å sette spørsmålstegn ved. Hvis TJ Ward må gjør alt selv så blir dette en lang høst.

6: Seattle Seahawks

Tape mot New Orleans, vinne mot Buffalo. Seahawks leder NFC West, men spiller svært ujevnt fra kamp til kamp, så det er vanskelig å spå hvilken versjon av laget som faktisk stiller opp.

5: Atlanta Falcons

Vi husker vel alle Atlanta som startet knallbra i fjor og vant 5 på rad før de tapte 8 av de siste 11, og misset sluttspillet. Nå sitter de på førsteplass i NFC South, og de er faktisk bare en halv kamp bak Seattle i kampen om bye week i sluttspillet. Selv om forsvaret har vært littt porøst til tider (og de faktisk tapte mot Seattle tidligere) så spiller de jevnt over bedre fotball enn Seahawks, og de scorer mer poeng. Derfor får de plasseringen over.

4: Kansas City Chiefs

Sliteseier mot det som skulle vært enkel motstand i form av Jacksonville. Men det finnes ingen gratisseire i NFL. Alex Smith kommer tilbake fra hjernerystelse i uke 10, og det bør hjelpe angrepsspillet.

3: Oakland Raiders

De som har fulgt NFL-oppdateringene våre de siste årene vet hvor godt jeg liker nåværende versjon av Oakland, og mot Denver på søndag fikk de virkelig vist seg fram. En meget solid kamp både i forsvar og angrep, selv om pasningspillet var begrenset. Oakland viste hvordan man kan slå Denver, og befestet seg selv som et av de beste lagene i AFC. Michael Crabtree har opplevd en renessanse der ute, og dette laget må man absolutt se opp for de kommende ukene.

2: Dallas Cowboys

Oppskriftsmessig seier mot Cleveland i helgen. Dallas troner fortsatt alene på toppen i NFC, uten noen reelle trusler. De har noen svakheter i laget, men den offensive linja gjør livet svært enkelt for rookiene Elliott (RB) og Prescott (QB). Det gjenstår en god del kamper for dette laget, men de har den lengste seiersrekken i ligaen per nå (7 kamper), og bortsett fra gjenstående divisjonsoppgjør er det ingen kamper som skiller seg ut som spesielt farlige.

1: New England Patriots

Det er ingen lag i NFL som er komplette. Til og med de 5-6 beste på denne listen har feil og mangler, og det inkluderer både nummer 2 og 1. Likevel virker New England som det laget med flest alternativer i lomma dersom noe uforutsigbart skulle oppstå. De har relativt god dybde, en solid og erfaren trenerstab, og 39 år gamle Tom Brady har virkelig vist seg fram siden han kom tilbake fra suspensjon. Hvis man ser på gjenstående kamper har nok Patriots en noe tøffere veg enn det Dallas har, blant annet en tur til Denver i midten av desember. Men per nå er dette det beste laget i NFL.

ORGANISASJONEN

• Eier: Green Bay Packers, Inc (360.584 aksjeeiere – av en befolkning på 105.000)
• GM: Ted Thompson
• Hovedtrener: Mike McCarthy

Stadion: Lambeau Field (80.735)

Resultater siste 5 år:

• 2015: 10-6
• 2014: 12-4
• 2013: 8-7-1
• 2012: 11-5
• 2011: 15-1

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: TE Jared Cook, OLB Lerentee McCray

Nøkkelspillere ut: CB Casey Hayward, NT BJ Raji, OLB Mike Neal, ILB Nate Palmer, WR James Jones, FB John Kuhn, TE Andrew Quarless

Green Bay har siden tidlig 90-tall vært et av ligaens stødigste lag i positiv forstand- men stødig blir for til kjedelig når det kommer til aktivitetsnivået under off-season. Packers har i alle år satset mer på utvikling av egne spillere og belønne disse med videreførte kontrakter, enn å hente inn free agents med store navn. Dette har nådd et ytterpunkt under GM Ted Thompson, noe som etterhvert har blitt en kilde til irritasjon hos både fans og hovedtrener Mike McCarthy.

At GB velger å hente inn en ny TE er forståelig, Richard Rodgers og Andrew Quarless presterte greit i 2015, men ikke mer enn at det ble vesentlig vanskeligere å være TE i Green Bay etter at WR Jordy Nelson måtte stå over 2015-sesongen med skade. At valget falt på Jared Cook kan nok virke overraskende på noen, ettersom markedet hadde en del solide free agents på TE i år (Martellus Bennett, Vernon Davis, Ladarius Green, Coby Fleener, Jermaine Gresham m.fl.), men årsaken ligger nok i de fysiske forutsetningene til Cook.

Det ble veldig tydelig i Jordy Nelson sitt fravær at Green Bay manglet eksplosivitet og fart offensivt på utsiden, og det er nok derfor de har valgt å hente inn Jared Cook. Cook er en überatletisk TE som vil gi et våpen motstanderlagene blir nødt å ta høyde for. Sånn blir det gjerne når du er 195cm høy, veier 120kg og løper 40 yds på 4.5 sek. Jared har prestert greit gjennom karrieren, men hadde noe lav produksjon i fjor for St. Louis Los Angeles Rams. Han er en solid atlet som forsvaret ikke kan glemme bort, og dette vil nok gjøre livet litt lettere for Packers sine WR.

Det er dog med noe vemod vi vinker farvel til noen gamle travere, i særdelshet FB John Kuhn og NT BJ Raji. 7-års veteranen BJ Raji har tatt et sabbatsår på ubestemt tid, mens John Kuhn har signert for New Orleans Saints.

DRAFT 2016

1.runde: NT Kenny Clark, UCLA

2.runde: OT Jason Spriggs, Indiana

3.runde: OLB Kyler Fackrell, Utah State

4.runde: ILB Blake Martinez, Stanford

4.runde: DE Dean Lowry, Northwestern

5.runde: WR Trevor Davis, Cal

6.runde: OT Kyle Murphy, Stanford

Green Bay oppfører seg i draften som i free agency. De har aldri vært et av franchisene som velger «flashy» under draften, og årets draft følger denne linjen fullt ut. Substans over stil.

En av årsakene til dette er selvsagt at resultatene deres år etter år tilsier at de stort sett velger i nedre del av første runde, men er også en videreføring av det Green Bay helt siden Ron Wolf tok over som GM i 1991 introduserte det som siden er blitt benevnt «The Packer Way». I draftsammenheng betyr dette at de forsøker å sikre seg best «value» for hver draftede spiller. De velger den beste spilleren tilgjengelig på den plasseringen de har i draften – og forhåpentligvis fyller dette et behov for laget. Om ikke umiddelbart så ser man for seg at dette vil dekke et behov på sikt. Valget av Aaron Rodgers i første runde i 2005, mens de fremdeles hadde legendariske Brett Favre på QB er et typisk eksempel på dette. Man vil sjelden se Green Bay trade seg langt opp i draften som enkelte andre lag (*host*Rams*host*), men å benytte seg av en og annen compensatory pick og trikse og mikse med lenger ned i rundene er de gjerne åpne for.

Vi ser likevel et betydelig fokus på den defensive fronten i denne draften, (4 av 7 draft picks) noe som også har vært et behov. Forhåpentligvis vil en ny Nose Tackle og ILB bidra til at Clay Matthews III igjen kan fokusere på å holde seg på sin naturlige OLB posisjon i stedet for å bli kastet frem og tilbake mellom OLB og ILB, der han på sistnevnte har vist seg å være noe ujevn i prestasjonene.

Vi forholder oss forsiktig avventende da det avhenger litt av hvor Packers velger å benytte Kenny Clark. Vi tror han kan bli noe liten (dog sterk) som en 3-4 NT, når han stort sett har vært benyttet som 1-tech i en 4-3 på college. Vi velger likevel å stole på GM Ted Thompson sine vurderinger – skal man vurdere prestasjoner over tid har han historisk prestert meget godt i draften. Valget av to offensive tackles ser vi også som et smart valg for fremtiden.

Karakter: B

ANGREP

Den offensive produksjonen vi så for oss i 2015 ble det intet av. Skader på nøkkelspillere og en Eddie Lacy totalt ute av form gjorde sitt til at Green Bay sitt angrepsspill var en skuffelse i fjor. Vi tror derimot at Green Bay vil dominere offensivt i 2016.

Aaron Rodgers er å regne som en av NFLs beste QBs, og om alt går som det skal får han også tilbake WR Jordy Nelson fra skade. Dette tror vi vil gi et enormt løft for både Aaron og laget foran sesongen 2016. WR Randall Cobb er forhåpentligvis kvitt en del av skulderplagene han slet med i år, og RB Eddie Lacy og den mest omtalte vektreduksjonen siden slankeoperasjonen til Moskva-Marit, ser ut å være nærmere matchvekta han hadde når han ble draftet i 2013. Dette tror vi vil bidra til bedre produksjon enn vi har sett de siste årene fra han.

Packers returnerer også samtlige startere på en allerede meget solid offensiv linje, og tidligere nevnte TE Jared Cook vil også bidra med sitt for å løfte angrepet til Green Bay til nye høyder. Uansett – cluet blir å holde seg skadefri.

Quarterbacks

Sorry alle Tom Brady-fans; Aaron Rodgers er ligaens beste quarterback. Under fjorårssesongen, som på alle måter var å regne som nedtur, endte Aaron Rodgers fremdeles som den åttende beste QB sesongen 2015 til tross for alle skader på nøkkelspillere. Aaron er kort og godt et mareritt for defensive koordinatorer, både med hva han presterer innenfor og utenfor pocket.

Innenfor pocket er han både treffsikker og sterk, men der de fleste lag må velge mellom en mobil eller presis QB innehar Aaron Rodgers begge disse egenskaper, noe motstanderlag må ta høyde for når han blir presset ut av pocket. Han er flink til å kjøpe seg tid, god til å løpe med ball når han bestemmer seg for det (350 yards i fjor) og har en av ligaens sterkeste armer, noe denne 61-yards Hail Mary mot Detroit Lions i fjor er et solid eksempel på.

Green Bay har også en spennende backup i fjorårets draftvalg fra 5.runde, Brett Hundley. Han har mange av de samme egenskapene som Aaron Rodgers i at han er mobil og treffsikker, og tok flere skolerekorder betreffende både Total Offense (egne løp + kast) samt flest touchdownpasninger fra de 3 årene han tilbragte på UCLA. Tidligere backup QB Scott Tolzien har gått videre til Indianapolis Colts, så konkurransen om den tredje reserveplassen for 2016 blir mellom førsteårsspillerne Marquise Williams og Joe Callahan.

Karakter: A

Running backs

Eddie Lacy og James Starks. Torden og lyn. Den ene løper over folk mens den andre løper rundt. I 2013 kombinerte disse to for over 1.600 yards på bakken, hvilket er solide tall i Green Bay sitt pasningsbaserte West Coast offensive system. For 2015 kombinerte disse to for kun 1.350 yards. Når i tillegg din egen QB har 50% mer yards per løp enn deg selv så er det på tide å våkne, Eddie Lacy – og det tror vi han har. Etter bilder å dømme starter han årets treningsleir vesentlig lettere enn han var i fjor, og vi tror det vil gi resultater tilsvarende det vi så for 3 sesonger siden.

James Starks er tilbake, det er også backup John Crockett. FB John Kuhn er ikke lenger med Packers, men laget har hentet inn den 121 kg tunge førsteårsspilleren Alstevis Squirewell for å erstatte han. I tillegg er Brandon Ross og Brandon Burks med og konkurrerer om en plass på laget.

Karakter: B

Receivere

Jordy Nelson er tilbake. Sånn nesten. Han har ikke vært med fullt ut i camp, men at de velger å fase han rolig tilbake er forståelig. Om han fortsetter der han slapp før skaden gjenstår å se, men holder han seg på banen vil dette bidra særdeles positivt for Green Bay offensivt. Forvent en solid Randall Cobb på WR2, men på WR3 er konkurransen noe mer åpen. Davante Adams er nok en favoritt til å vinne den jobben før vi går inn i camp, men har vært ustabil prestasjonene.

Vi er derimot spente på draftvalget Trevor Davis som kan vise seg å være av solid verdi for Packers med en spenstig kombinasjon av fart og akselerasjon. Mye tyder på at øvrige WR vil bli Jeff Janis og Ty Montgomery da disse også bidrar på special teams. Packers har med seg 12 WR til camp så vi forventer god konkurranse om plassene.

Av tight ends har Green Bay tidligere nevnte Jared Cook, samt lagets tredje beste receiver i 2015, Richard Rodgers. Lenger ned på listen finner vi mindre kjente navn som Justin Perillo, Kennard Backman, Mitchell Henry og Casey Pierce

Karakter: B-

Offensiv linje

Ingenting gjenspeiler klubbmentaliteten til Packers i like stor grad som den offensive linjen. Solide. Stødige. Og dyktige. Kun Dallas Cowboys kan vise til en bedre offensiv linje i NFC.
Starting tackles David Bakhtiari og Bryan Bulaga har vært solide over flere år, de samme kan nevnes om guardene TJ Lang og Josh Sitton. Starting center er nok det minst kjente navnet av de alle, Corey Linsley. I tillegg til å være solide enkeltspillere, har den offensive linjen til Packers (med startere) spilt flest snaps sammen av alle offensive linjer over de siste årene i NFL. Dette er en stor fordel å ta med seg inn i sesongen 2016.

Draftvalgene av OT Jason Spriggs og Kyle Murphy er nok også smart og vil bidra til kontinuiteten når en eller flere av linjegutta forsvinner i Free Agency til neste år.

Karakter: A

FORSVAR

Packers sitt forsvar har vært noe opp og ned de siste årene. På trenersiden kan de vise til solid kontinuitet (noen som merker en trend her?) med defensiv kooordinator Dom Capers tilbake i jobben for 8.året på rad. Utfordringen har vært å skaffe riktig spiller til riktig posisjon. Vi vet at Packers kommer med et aggressivt 3-4 forsvar basert på sone-blitzen med solide playmakere på spesielt OLB-posisjonene, der evigunge Julius Peppers og Clay Matthews III dominerer.

Defensiv linje

På den defensive linjen ser det ut som de får tilbake samtlige startere, med unntak av tidligere nevnte B.J Raji. Både Mike Pennel og Letroy Guijon returnerer, men det kan se ut som Guijon, som fjoråret spilte DE/DT (aldri helt godt å vite med disse 3-frontene) tar steget inn og overtar plassen på NT etter Raji, og DE plassen overtas av Mike Pennel som var backup/ situasjonsspiller på NT i fjor. Mye rokkering, men som alltid med Packers: Stabilitet! Vi er spente på hvordan Packers velger å plassere sine nye rookies, men både Kenny Clark og Dean Lowry har de fysiske forutsetningene til å kunne bidra fra dag 1.

Karakter: B-

Linebackere

Linebackerne er de absolutt viktigste spillerne i den type 3-4 forsvar som DC Dom Capers foretrekker, og Green Bay har en solid samling av de. De absolutte stjernene er som nevnt, Clay Matthews på ROLB og Julius Peppers på LOLB. Tilsammen har de hatt 35 sacks siden Peppers kom til Green Bay før 2014-sesongen, der Matthews i tillegg spilte store deler av sesongen 2015 på ILB. Så forutsatt at de begge får holde seg på sine respektive plasser så kan dette bli nok et år der begge blir valgt til Pro Bowl, slik de ble i fjor. På innsiden ser det ut som starterne blir Sam Barrington og fjorårsrookien Jake Ryan. Barrington var skadet store deler av 2015, så det er dessverre lite av det vi kan kalle «starting experience» på innsiden for Green Bay, noe som også trekker ned totalvurderingen. Rookie Blake Martinez tror vi har en større mulighet å påvirke på special teams for kommende sesong.

Karakter: B

Defensive Backs

Packers sine DB’s er solide, men ikke flashy. Som tidligere nevnt så er det linebackerne som er stjernene i et 3-4 forsvar, men Packers kan i tillegg vise til solide forsvarere på defense. I særdeleshet krever det ekstra tilstedeværelse av begge safetyer i den type defense (Troy Polamalu, anyone?!), og både FS Ha Ha Clinton-Dix og veteranen på SS Morgan Burnett er solide spillere som absolutt har funnet seg til rette i denne type defense. Clinton-Dix ledet laget i antall taklinger i 2015, med 100 totalt (derav 83 solo).

På cornerback finner vi rutinerte Sam Shields, samt Damarious Randall. Randall ble draftet i første runde i 2015 etter å ha spilt safety på college, og vi tror han vil finne seg enda bedre til rette på CB i år.  I tillegg finner vi backup S Micah Hyde som er en stor bidragsyter på Special Teams, men som også forventes å konkurrere om plassen på nickelback etter at Casey Hayward forsvant.

Karakter: B+

SPECIAL TEAMS

Kicker Mason Crosby er en solid kicker som satte 100% av ekstrapoengforsøkene i fjor. Treffsikkerheten på fieldgoalforsøk generelt er på snitt med resten av ligaen. Hans svakeste rekkevidde er 40-49 yards (8 av 11 forsøk satt) men er overraskende sterk mellom 50 og 59 yards. Fra 40 og inn setter han alt som er – og det er trygt og forutsigbart for en hovedtrener.

På punter har vi Tim Mashtay, og punt returner finner vi (tror vi) Micah Hyde, som også returnerer kickoffs sammen WR Jeff Janis.

Special teams har tatt et solid hopp siden sesongen 2014 der de tapte NFC-finalen mot Seahawks på et ekstremt forutsigbart onsidespark, men det er fortsatt en del å hente. Hyde svinger for mye i prestasjonene, og foruten stødigheten til Crosby er det fortsatt en stund til Packers sitt special teams kommer på nivå med sitt eget angrep og forsvar.

Karakter: C

VÅR VURDERING

Stødige, solide, Green Bay Packers. Alt avhenger av (som med resten av ligaen) at de holder seg relativt skadefrie. Klarer det dette tror vi Green Bay vil gjøre det meget godt. Packers har mange gode spillere, men det mangler litt i dybden. Etter en helhetsvurdering av serieoppsettet tror vi at Green Bay Packers har en god mulighet å komme seg til Super Bowl for sesongen 2016. Og det begynner å bli på høy tid. Aaron Rodgers blir ikke yngre, og det er tross alt 6 år siden sist. Vi tror 2016 blir året.

Plassering: 1.plass i NFC North med 13-3

Oppdatering 08.09.2016:

Denne artikkelen er noen uker gammel nå, og det har skjedd litt siden sist: Her er de viktigste endringene hos Packers i det tidsrommet:

• OL: Josh Sitton ble kuttet til manges store overraskelse.
• Special Teams: P Tim Mashtay er kuttet, samme med LS Jesse Schmitt
  

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

I natt skulle forsesongen -preseason- i NFL tjuvstartet med den tradisjonelle Hall of Fame-kampen. Green Bay Packers og Indianapolis Colts var lagene som skulle i aksjon. Slik ble det ikke, da kampen ble avlyst kort tid før kampstart etter en vurdering som tilsa at baneforholdene ikke holdt mål!

I’m told teams being informed there will not be a Hall of Game tonight due to unsafe playing field conditions

— Jason La Canfora (@JasonLaCanfora) August 7, 2016

Man skulle kanskje tro at noe slikt var avklart god tid i forveien i verdens beste liga, men i dette tilfellet var det noe banemerking påført på kampdagen som rett og slett ikke «oppførte» seg som forventet, men på en slik måte at det ville bli som å spille i (på?) tjære. Da er det straks vanskeligere forhold enn ønskelig, og med tanke på potensielle skader valgte NFL å avlyse det hele før man begynte sesongen på et særdeles uheldig vis.

HOF Pres David Baker said tonight’s cancelled game will cost not-for-profit HOF about $4 million but called it «an easy, ethical decision.»

— Adam Schefter (@AdamSchefter) August 7, 2016

Nå er det forsåvidt særdeles uheldig når kamper blir kansellert (en ekstrem sjeldenhet i NFL, forøvrig. Litt mer vanlig i mindre ligaer. Som i Norge), men her så man altså for seg at dette ble det minste av to onder.

From Colts LB D’Qwell Jackson: ‘It sucks but the conditions of the field weren’t safe for any player on either roster.’ @nflnetwork

— Michael Silver (@MikeSilver) August 7, 2016

Dermed må vi alle vente enda litt lengre før NFL-kampene, selv om det er snakk om forsesongs-kamper, er i gang!

Receiveren Greg Jennings takket for et par dager siden for seg, og la opp etter en 10-årig NFL-karriere. Jennings er spesielt godt kjent som WR hos Green Bay Packers, hvor han var fra rookie-sesongen i 2006 til og med 2012. I 2013 og 2014 var hans hos rivalen Minnesota Vikings -noe som ikke gikk upåaktet hen hos fansen- før det ble en siste sesong i 2015. Den ble tilbrakt hos Miami Dolphins.

Jennings hadde noen meget gode sesonger fra 2007 til 2011, og ble da også sendt til Pro Bowl i de to siste av de årene. Han var en sentral ingrediens når Green Bay Packers vant Super Bowl XLV 6.februar 2011, hvor han blant annet scorte 2 touchdowns. Packers vant 31-25 over Pittsburgh Steelers.

Han valgte å legge ut følgende video når han la opp tidligere i uka:

For vår del synes vi det aller beste Greg Jennings-minnet egentlig er en video av en fyr som spiller med Green Bay Packers på Madden. Dette vil du ikke gå glipp av…: