Her får du se Jan Stenerud spille! Sluttspillskampen i Green Bay hvor hjemmelaget møtte St.Louis Cardinals i kjølvannet av grunnspillet i 1982, skulle vise seg å bli en parademarsj for et av lagene.

Dette var en spesiell sesong i NFL, hvor det på grunn av streik kun var 9 kamper i seriespillet.

Stenerud åpner kampen med et noe uheldig spark, men gjør en svært god innsats resten av kampen. Det var nok en grunn til at spilleren på forsiden av Green Bay sin ‘Media Guide’ det året var en kicker

Her har du hele kampen fra 8.januar 1983:

Box score fra kampen finner du her hos Pro Football Reference.

På søndag ga vi deg Super Bowl 49; den siste i rekken. I dag gir vi deg Super Bowl I; den første av dem alle. Vi skal ta tidsmaskinen tilbake til 15.januar 1967, og Los Angeles Memorial Coliseum. Der møttes Green Bay Packers (NFL) og Kansas City Chiefs (AFL) til kampen over alle kamper: Super Bowl var født!

Her får du se en rekke store stjerner. Tiden har gått, og nå nesten 50 år seinere er det ikke alle som var store dengang som huskes like godt. Den som huskes aller best befinner seg på den ene sidelinjen: Vince Lombardi. På den andre sidelinjen er hovedtreneren (hos Chiefs) Hank Stram. Han huskes nok også, om enn ikke av fullt så mange.

På banen kan du se spillere som QB Bart Starr, TE Max McGee, RB Jim Taylor, OL Forrest Gregg, OL Jerry Kramer, DE Willie Davis, DT Henry Jordan, LB Dave Robinson, LB Ray Nitschke, DB Willie Wood, DB Herb Adderley hos Packers (med unntak av McGee og Kramer er alle de nevnte i Pro Football Hall of Fame nå!), og ikke minst QB Len Dawson, OL Jim Tyrer, DE Jerry Mays, DT Buck Buchanan, LB Bobby Bell, DB Emmitt Thomas og DB Johnny Robinson hos Kansas City Chiefs. Av Chiefs sine nevnte, er Dawson, Buchanan, Bell og Thomas i Hall of Fame.

I tillegg må vi ta med at Green Bay sin Hall of Fame-runningback Paul Hornung var på rosteren til Packers også denne kampen, men holdt seg på sidelinjen hele kampen på grunn av en skade.

En ivrig kar har tatt seg tid til å sette sammen en radiosending med bilder og film fra kampen, og i praksis gir dette noe som i stor grad oppleves som en sending av kampen som gikk 15.januar 1967, selv om det ikke er en fullstendig kampfilm – det må vi si fra om. Dette er allikevel historisk godstoff, og noe man bør få med seg. Her har du det hele; Super Bowl I:

Box score fra kampen finner du her hos Pro Football Reference.

23.januar 2011 gikk NFC Championship game for sesongen 2010-11 av stabelen. Det var Green Bay Packers og Chicago Bears som skulle gjøre opp om NFC-tittelen og retten til å spille Super Bowl mot vinneren av AFC Championship game 2010.

Det skulle bli en jevn kamp. Primært en defensiv kamp, hvor quarterbackene ikke hadde en fantastisk dag for noen av lagene. Aaron Rodgers for Packers, og en kar du knapt husker kun få år senere for Chicago Bears. Offensivt var det RB Matt Forte sin allsidighet som holdt Bears inne i kampen, mens Packers fikk god drahjelp av en stor dag for WR Greg Jennings.

Defensivt ble det bevist hvordan dette virkelig er en lagsport. Én svært stor defensiv spiller skulle imidlertid ende opp med å gjøre et svært stort spill med stor betydning for kamputfallet. Vi sier ikke mer; her har du NFC Championship game 2010:

Box score fra kampen finner du her, hos Pro Football Reference.

Noe av det mest underholdende er at intervjueren er Cris Carter; om mulig den i NFL-historien som er aller mest kjent for akkurat samme egenskap

Divisional playoffs 2011-12: New York Giants tar turen til kalde Green Bay for å møte hjemmelaget Packers i et vinn-eller-forsvinn oppgjør, 15.januar 2012.

Det skulle bli et scoringsrikt oppgjør, om enn ikke så jevnt som mange hadde sett for seg på forhånd. Det var særlig pasningsspillet som dominerte kampen, og de to QBene Eli Manning og Aaron Rodgers fordelte ballen til en hel haug med mottakere.

Av spillere som har mye å si i kampen vil du nok kjenne igjen mange av navnene. Hakeem Nicks, Victor Cruz, Ahmad Bradshaw og Osi Umenyiora hos Giants. Hos Green Bay er det spillere som Ryan Grant, Donald Driver, Randall Cobb og John Kuhn som gjør seg merkbare i statistikkene – men fremfor alt er det egentlig Aaron Rodgers.

Her har du kampen i sin helhet:

Box score fra Pro Football Reference finner du her.

A- Arizona Cardinals Viste seg fra en positiv side denne sesongen. Deres stadion University of Phoenix Stadium var vertskap for en strålende Super Bowl 49, i tillegg var de ett av de aller beste lagene i NFC til tross for en haug av skader på sentrale spillere. Når de måtte ned på tredjevalget på quarterback sa det desverre stopp mot Carolina Panthers i Wildcard-runden.

B- Bill Belichick Nok en sesong hvor Patriots er i toppen, nok en sesong hvor Belichick tar et steg nærmere Hall of Fame. I en sport hvor alle konkurrerer på like vilkår er det utrolig imponerende hvordan Patriots er i toppen år etter år. 4 Super Bowl seiere, 2 tapte finaler, 12 divisjonsseiere er fasiten så langt. Patriots er en av fem lag til å vinne Super Bowl med bare 1 offensiv spiller valgt i første runde av draften. Det sier mye om evnen hans til å få maksimalt ut av spillerne han har til rådighet. Se Bill Belichick i dokumentaren A Football Life her.

C- Chicago Bears var en rak motsetning av Cardinals denne sesongen. Ett uvanlig porøst forsvar, skader og uhyre svakt spill av Jay Cutler kostet Marc Trestman jobben som head coach. Det gamle storlaget var tippet i sluttspillet av mange, men endte som ett av de svakeste lagene og drafter som lag nummer 7 april.

D- Dan Quinn Seahawks’ gode defensive coordinator har vært ettertraktet som head coach etter 2 år med ansvaret for ligaens beste forsvar. Det holdt ikke helt inn i Super Bowl, men Dan Quinn er nå mannen som skal gjenreise Atlanta Falcons neste sesong.

E-Et mottak Ja hva er egentlig det? Svaret er åpenbart for noen, men vanskelig for NFL, som har gjort det uhyre komplisert å definere hva som er et gyldig mottak. Begge ben må være i bakken, men en albue eller ett kne holder. Man må kontrollere ballen gjennom hele prosessen om man faller, se bare på Dez Bryant sitt ikke godkjente mottak mot Green Bay. Synes du dette er et gyldig mottak? 

F- Free Agents Gang på gang har vi sett at spillere i siste året av kontrakten sin presterer på et høyt nivå. Dez Bryant, Jeremy Maclin, DeMarco Murray, Ndamukong Suh, Darelle Revis, Demariyus Thomas, Julius Thomas, Terrance Knighton, Justin Houston, Randall Cobbb, Byron Maxwell og Justin Tucker er bare noen av ligaens aller beste spillere med en knallsesong bak seg. De kan alle komme til å teste hva markedet vil gi dem av penger, og kan bli å finne i nye lag neste sesongen.

G- Guard De to spillerne på hver side av Center(han som gir ballen bakover til QB) har blitt ansett som stadig viktigere for laget. De siste årene og denne sesongen har vi sett at lag i økende grad skifter fokus fra å sette press på motstanderens quarterback gjennom midten enn fra sidene. Det gjør at gode guards øker i verdi i forhold til tackles, som skal beskytte sidene. Dette vil vi få se i draften i april.

H-Hjemmebane  Er fortsatt en stor fordel. Tradisjonelt sterke hjemmelag som Saints, Falcons og Chiefs(slo Patriots og Seahawks, tapte mot Titans) var mindre gode hjemme enn de pleier, mens Packers, Patriots og Seahawks var som vanlig meget solide hjemme. Som en kontrast til dette var Cowboys ubeseirede på bortebane, inkludert mot Seahawks.

I- Interception En quarterback, og treners verste mareritt. I grunnspillet ble det kastet hele 450 interceptions. Russel Wilson sin pasning på slutten av Super Bowl var 109ende gang en quarterback kastet fra 1-yard linjen denne sesongen og den første gangen det endte i interception.

J- J.J. Watt For en sesong beistet fra Wisconsin har hatt. Som defensive lineman har han 80 taklinger, 20.5 sacks, en interception, 4 forced fumbles og 5 touchdowns, hvorav 3 offensive hvor han ble brukt som tight end. Kanskje skulle han også blitt kåret til grunnseriens mest verdifulle spiller, sjelden har vi sett en spiller dominere kamper på så jevnlig basis.

K- Kansas City Chiefs En hel sesong uten en touchdown til en wide receiver er sjelden kost (sist i 1950-utgaven av Pittsburgh Steelers), særlig fra en så i utgangspunktet pasningsglad head coach som Andy Reid. De har basert seg på løpingen til fantastiske Jamaal Charles(som forøvrig er meget god til å ta imot pasninger), noe som har fungert utmerket. Det skal også sies at de har hatt uflaks. En touchdown til Dwayne Bowe ble kalt en fumble i ettertid, men Travis Kelce fikk tak i ballen. En pasning ment for Dwayne Bowe skiftet retning, og falt i fanget til en sittende Anthony Fasano som strakk seg over linjen for en touchdown. A.J. Jenkins hadde fri bane mot mål, men tråkket klønete utenfor banen. Det begynner å lukte så smått wide receiver i draften i april.

L- Losing streak Enkelte lag har en forferderlig statistikk i playoffs, som fortsatte denne sesongen. Bengals har gått 24 sesonger uten en seier i sluttspillet. Lions har gått 23 sesonger uten å vinne en kamp i sluttspillet. Ellers har Bills, Raiders og Browns henholdvis 15, 12 og 12 sesonger uten å komme til playoffs etter årets sesong.

M- Manning-brødrene  Var i nyhetene i 2014 også. Lillebror Eli med en Super Bowl ring mer enn Peyton slet tungt med Giants, og leder nå NFL i interceptions over de siste 5 sesongene. Peyton og Broncos startet forrykende, men dabbet av mot slutten før det ble sjokktap hjemme mot Colts i Divisional round. Eldstebror spilte med en skade, blir 39 år i mars, og mange lurer på om han kommer tilbake. Vi tror han tar en ny sesong for ett siste forsøk på å sikre seg sin andre seier i Super Bowl.

N- NFC South For en skuffelse denne divisjonen har vært. Av mange ble dette tippet som en potensiell steinhard divisjon med Super Bowl-vinner fra 2010 Saints, NFC Championship game fra 2012 deltager Falcons, fjorårets nr 2 seed Panthers og et ungt talentfullt med Buccaneers med en rutinerte Lovie Smith ved roret. Istedet endte lagene totalt på 22 seiere, 41 tap og en uavgjort(ja, det kan faktisk skje), dårligst av alle divisjonene.

O- Odell Beckham Jr Ord blir overflødige for å beskrive sesongen til rookien fra LSU etter han kom tilbake fra skade.

P- Playcall Worst playcall ever blir det sagt om beslutningen å la Russel Wilson kaste på andre forsøk med 26 sekunder igjen og en timeout igjen, i Super Bowl mot Patriots. Vi er enige i at det er diskutabelt, men dette bildet viser at beslutningen i seg selv kan forsvares. Malcolm Butler gjør en fantastisk prestasjon og vinner kampen med sin interception. Dette er imidlertid et relativt «sikkert» play, og hadde det lyktes hadde alle snakket om hvor genialt det var da Patriots gikk all inn for å stoppe run som bildet viser. Playcall er en evig debatt i ligaen, og er en konstant faktor når trenere og coordinators blir vurdert. Dette gjelder naturligvis også i forsvar. I NFL sesongen 2014, som i livet forøvrig, er beslutningene det som avgjør alt.

The thing about the INT is Seattle got what it wanted with play-call. Unbelievable break on the ball by Butler. pic.twitter.com/zNEfTn8NfZ

— Sheil Kapadia (@SheilKapadia) February 2, 2015

Q- Quarterback Enten du heter Tom Brady og nettopp vant Super Bowl eller Zach Mettenberger og muligens er backup for Tennessee Titans når sesongen starter, så dør og lever laget ved dine prestasjoner. Denne sesongen har vi sett alt fra elitenivået til Aaron Rodgers og Andrew Luck til det håpløse hos hvem enn Redskins bruker, Josh McCown eller Geno Smith. Andy Dalton hos Bengals har vært i begge ender av skalaen, mens ironisk nok har Tony Romo hos Cowboys har vært en meget god utgave av seg selv når han har fått kaste mindre. «It’s a quarterback-driven league» sies det, og dette har stemt så til de grader i 2014.

R- Rookies  Årets nykommere i ligaen satte sitt inntrykk på flere posisjoner. C.J. Mosley, Mike Evans, Sammy Watkins, Zach Martin, Corey Linsley, nevnte Odell Beckham Jr, Aaron Donald, Teddy Bridgewater, Derek Carr, Kelvin Benjamin, Khalil Mack,Kyle Fuller, Davante Adams, Jeremy Hill,Tre Mason, John Brown, Chris Borland og mange andre har vært toneangivende for sine lag, og deres arbeidsgivere har mye å glede seg over i fremtiden.

S- Skyttergravene Populært kalt frontlinjen, eller offensive/defensive front. Her blir fortsatt kampene vunnet og tapt. Om du har en defensive og offensive line som er istand til å dominere kampene, er sjansene store for at du er godt lag som når langt. Som Seattle Seahawks og New England Patriots. Selv et lag som New York Jets med 4 seiere var med i nesten hver kamp ene og alene takket være fantastisk spill av de store, sterke gutta på defensive line. Den offensive? Vi vet alle hvor viktig det er å beskytte sin quarterback.

T- Tom Brady Er mannen til Gisele historiens største quarterback etter årets sesong? De lærde strides om det er kjekkasen selv eller Joe Montana. Se dokumentaren The Brady 6 her.

U- Utenfor banen Har 2014 desverre bydd på enkelte skandaler. Vold i hjemmet i form av Ray Rice og Adrian Peterson sakene har dominert media i negativ forstand. Det samme har Deflate-gate som vi har omtalt, Josh Gordon, og diverse dopingsuspensjoner.

V- Vince Wilfork Ikke bare er mannen et beist av en defensive tackle, han får også en good samaritan award for å hjelpe en dame ut av en veltet bil etter en ulykke nær Gilette Stadium etter seieren mot Indianapolis Colts. I tillegg reiste han seg etter en noe svak sesong med fantastisk spill da det gjaldt som mest i Super Bowl.

W-Wide Receiver Quarterbackens beste venn. Ironisk nok kom både Seahawks og Patriots til Super Bowl med et ordinært talentnivå på denne posisjonen. Ikke la dere lure av det. En bigtime receiver er gull verdt for alle lag. Dette er bare noen få av de mange fantastiske mottakene vi har fått se denne sesongen. 

X-X som i romertallet for 10 2014 var siste gangen på 10 år vi får en X i Super Bowl–navnet. Til neste år det er Super Bowl 50 som det offisielt skal kalles, altså L. Det vil si at vi ikke får en X i nummeret før Super Bowl 59, altså Superbowl LIX.

Y- Yards er hva spillet handler om, etter poeng. New Orlaints Saints genererte flest offensive yards i 2014 med 6582, mens rival Atlanta Falcons slapp til flest yards på defence med 6372 totalt, et snitt på nesten 400 per kamp. Færrest yards på offense hadde Oakland Raiders med 4515, mens de som slapp til færrest i forsvar var ikke overraskende Seattle Seahawks med 4274.

Z- Zebras Kallenavnet på dommere i amerikansk fotball. Etter vår mening et år helt på det jevne for dommerne. De store skandalene har uteblitt, med unntak av kampen mot Lions og Cowboys i Wildcardrunden. Det hører med til sjeldenhetene at kamper blir direkte avgjort av feilaktige dommeravgjørelser, og godt er det. Vi føler det er fremgang hos dommerstanden år for år, og håper dette fortsetter.

AP NFL Coach of the Year (Årets trener)
Bruce Arians vant årets trener for andre gang i karrieren. I 2012 vant han da han førte Indianapolis Colts til sluttspillet som vikar for en kreftsyk Chuck Pagano. I år tok han Arizona Cardinals til elleve seire og en plass i sluttspillet. Årets trener-prisen er gitt ut siden 1957, og Arians er den 10. treneren til å vinne den mer enn én gang og den 5. til å vinne den med to forskjellige lag.

Arians fikk 39,5 av de 50 stemmene i APs utvelgelsespanel. De to Texas-baserte trenerne Bill O’Brien (Houston Texans) og Jason Garrett (Dallas Cowboys) fikk 3 stemmer hver. Seattle Seahawks’ Pete Carroll fikk 2,5 stemmer, mens Detroit Lions’ Jim Caldwell og New England Patriots’ Bill Belichick fikk 1 stemme hver.

AP NFL MVP Award (Årets mest verdifulle spiller)

Green Bay Packers’ quarterback Aaron Rodgers ble kåret til årets mest verdifulle spiller, for andre gang i karrieren (første gang var i 2011). Prisen ble gitt ut første gang i 1957, og 9 spillere har vunnet mer enn én gang (hvorav 8 er quarterbacks). Rodgers har vært sylskarp gjennom hele sesongen, og kastet hele 38 touchdowns mot bare 5 interceptions. I løpet av sesongen har det vært mange kandidater til prisen, men mot slutten stod det realistisk mellom to spillere, Rodgers og Houston Texans’ defensive end J.J. Watt. Det at Watt spiller forsvar taler dog imot ham da ligaen favoriserer offensive spillere, noe Rodgers også anerkjente da han hadde vunnet prisen. En forsvarsspiller har fortsatt ikke vunnet MVP siden 1986.

Rodgers fikk 31 av de 50 stemmene i APs utvelgelsespanel, mot 13 for J.J. Watt (flest av noen forsvarsspiller siden panelet ble redusert til 50 i 1999). Dallas Cowboys’ duo med quarterback Tony Romo og running back DeMarco Murray fikk 2 stemmer hver, mens New England Patriots’ quarterback Tom Brady og Seattle Seahawks’ linebacker Bobby Wagner fikk 1 stemme hver.

AP NFL Defensive Player of the Year (Årets forsvarsspiller)

Ikke overraskende gikk prisen til Houston Texans’ defensive end J.J. Watt. Det er andre gang i karrieren Watt vinner prisen (første gang var i 2012). Prisen ble gitt ut for første gang i 1971, og Watt er den syvende spilleren til å vinne den mer enn én gang. Watt har hatt en sesong hvor han har dominert tilsynelatende uavhengig av hva han er blitt bedt om å gjøre. Kanskje mest imponerende er hans 20,5 sacks, noe som gjør han til den første spilleren i historien med mer enn én sesong over 20 sacks.

Watt fikk samtlige 50 stemmer i APs utvelgelsespanel. Forøvrig, når en så dominant sesong bare fører til 13 stemmer i MVP-racet kan en jo spørre hva som skal til for at en forsvarsspiller skal klare å vinne MVP.

AP NFL Offensive Player of the Year (Årets angrepsspiller)

Dallas Cowboys’ running back DeMarco Murray ble årets angrepsspiller. Det er første gang

Murray vinner prisen, som er gitt ut siden 1972. Murray har vært en åpenbaring for Cowboys i år med 1845 rushing yards, nok til å slå klubbrekorden til selveste Emmitt Smith. Murrays løpsspill i år har vært forskjellen for Cowboys som har tatt dem fra å være et middelmådig nesten-lag til en Super Bowl-utfordrer.

Murray mottok 26 av de 50 stemmene i APs utvelgelsespanel, mot 15 stemmer for årets MVP Green Bay Packers’ quarterback Aaron Rodgers. To spillere fra Pittsburgh Steelers kom på 3. og 4. plass, wide receiver Antonio Brown med 5 stemmer og running back Le’Veon Bell med 2. New England Patriots’ tight end Rob Gronkowski og Murrays lagkamerat quarterback Tony Romo fikk 1 stemme hver.

AP NFL Offensive Rookie of the Year (Årets nye angrepsspiller)

New York Giants’ wide receiver Odell Beckham Jr. ble årets nye angrepsspiller. Prisen ble første gang gitt ut i 1967. En skade holdt Beckham ute de første fire ukene av sesongen, og hans første kamper etter skaden var ikke oppsiktsvekkende på noen måte. Etter Giants’ hvileuke i Uke 8 har Beckham dog vært en åpenbaring, med minimum 6 mottak og 90 yards i hver kamp. Beckhams første sesong i ligaen vil nok aller best huskes for mottaket mot Cowboys i Uke 12.

Beckham fikk 42 stemme av de 50 stemmene i APs utvelgelsespanel. Til tross for at ingen linjemann noen gang har vunnet prisen klarte Dallas Cowboys’ guard Zach Martin å få 7 stemmer, mens den siste stemmen gikk til Tampa Bay Buccaneers’ wide receiver Mike Evans.

AP NFL Defensive Rookie of the Year (Årets nye forsvarsspiller)

St. Louis Rams’ defensive tackle Aaron Donald ble årets nye forsvarsspiller. Prisen ble første gang gitt ut i 1967. Donald har ankret opp et staut forsvar i St. Louis som defensive tackle i deres 4-3-forsvar, og har spesielt imponert med hans 9 sacks i år, nest flest av samtlige defensive tackles i ligaen. Fra uke 11 til uke 15 gikk han til og med 5 kamper på rad med en sack.

Årets nye forsvarsspiller var en av de jevneste avstemmingene i år. Donald fikk 25 av de 50 stemmene i APs utvelgelsespanel, mens Baltimore Ravens’ linebacker C.J. Mosley fikk 18. De resterende stemmene gikk til Oakland Raiders’ linebacker Khalil Mack med 6 og San Francisco 49ers’ linebacker Chris Borland med 1.

AP NFL Comeback Player of the Year (Årets comebackspiller)
New England Patriots’ tight end Rob Gronkowski ble årets comebackspiller. Prisen, som gis til den spilleren som best har overkommet skade eller en dårlig eller skuffende sesong året før, er blitt gitt ut siden 1972 og Gronkowski er den første tight end til å vinne prisen. Gronkowski spilte bare syv kamper for Patriots i fjor på grunn av skade. Han deltok, men var begrenset i starten av årets sesong også. Etter Patriots’ ydmykende tap mot Kansas Ciy Chiefs i Uke 4 har Gronkowski dog vært ustoppelig og mye av grunnen til at laget har reist seg fra den dårlige starten på sesongen som nå har ført til en deltakelse i Super Bowl.

Gronkowski fikk 27 av de 50 stemmene i APs utvelgelsespanel. Philadelphia Eagles’ wide receiver Jeremy Maclin og Dallas Cowboys’ linebacker Rolando McClain fikk 7 stemmer hver. Denver Broncos’ cornerback Chris Harris Jr. fikk 3 stemmer, mens running backene Justin Forsett fra Baltimore Ravens og Arian Foster fra Houston Texans fikk 2 stemmer hver. Arizona Cardinals linebacker Larry Foote og Buffalo Bills’ nylig pensjonerte quarterback Kyle Orton fikk 1 stemme hver.

AP NFL Assistant Coach of the Year (Årets assistenttrener)

Arizona Cardinals’ defensive koordinator Todd Bowles ble den første vinneren av prisen for årets assistenttrener. Bowles har styrt et gjerrig forsvar i Arizona i år, noe som også har resultert i at han nå har fått seg en ny jobb som hovedtrener for New York Jets.

Det var første gang denne prisen ble gitt ut og det var derfor litt usikkerhet knyttet til hva utvelgelsespanelet ville vektlegge, noe som også ga utslag i at 11 forskjellige assistenttrenere mottok stemmer. Bowles fikk 22 av de 50 stemmene i APs utvelgelsespanel, mens Dallas Cowboys’ defensive koordinator Rod Marinelli fikk 12. En Cowboy kom også på 3. plass, da Cowboys’ offensive koordinator Scott Linehan fikk 3 stemmer. Buffalo Bills’ nylig avskjedigede defensive koordinator Jim Schwartz fikk 2,5 stemmer, mens New England Patriots’ defensive koordinator Matt Patricia, Philadelphia Eagles’ special teams-trener Dave Fipp og Pittsburgh Steelers’ offensive koordinator Todd Haley fikk 2 stemmer hver. Detroit Lions’ defensive koordinator Teryl Austin fikk 1,5 stemmer, mens det ble gitt 1 stemme til New England Patriots’ offensive koordinator Josh McDaniels, San Francisco 49ers defenisve koordinator Vic Fangio og Seattle Seahawks’ defensive koordinator Dan Quinn.

Andre priser

I tillegg til APs priser ble følgende priser gitt ut i løpet av NFL Honors i natt:

• Pepsi NEXT Rookie of the Year (årets nye spiller): Teddy Bridgewater, quarterback, Minnesota Vikings
• NFL.com Fantasy Player of the Year (årets spiller i fantasy): Le’Veon Bell, running back, Pittsburgh Steelers
• Walter Payton Man of the Year Award (årets filantrop): Thomas Davis, linebacker, Carolina Panthers
• FedEx Air Player of the Year (årets quarterback): Aaron Rodgers, quarterback, Green Bay Packers
• FedEx Ground Player of the Year (årets running back): Le’Veon Bell, running back, Pittsburgh Steelers
• Bridgestone Performance Play of the Year (årets enkeltspill): Odell Beckham Jr, wide receiver, New York Giants
• Greatness on the Road Award (årets bortebanespiller): Tony Romo, quarterback, Dallas Cowboys
• Salute to Service Award (årets støttespiller for det amerikanske militæret): Jared Allen, defensive end, Chicago Bears
• Deacon Jones Award (årets spiller med flest sacks): Justin Houston, linebacker, Kansas City Chiefs
• Art Rooney Award (årets fair play-spiller): Larry Fitzgerald, wide receiver, Arizona Cardinals
• Don Shule High School Coach of the Year Award (årets trener på high school-nivå): Bruce Larson, trener, Somerset Spartans (fra Somerset High School i Wisconsin)

Årets Hall of Fame-kull

Vi har tidligere skrevet om de femten vanlige finalistene til årets Hall of Fame-kull. I natt ble årets kull valgt ut blant disse finalistene, samt de nominerte blant bidragsytere og senior-kandidater. Årets Hall of Fame-kull er som følger:

• Jerome Bettis; running back; Los Angeles/St. Louis Rams og Pittsburgh Steelers
• Tim Brown; wide receiver og kick returner; Los Angeles/Oakland Raiders og Tampa Bay Buccaneers
• Charles Haley; defensive end og linebacker; San Francisco 49ers og Dallas Cowboys
• Junior Seau; linebacker; San Diego Chargers, Miami Dolphins og New England Patriots
• Will Shields; guard; Kansas City Chiefs
• Bill Polian; general manager og lagpresident; Buffalo Bills, Carolina Panthers og Indianapolis Colts (Bidragsyter)
• Ron Wolf; general manager; Tampa Bay Buccaneers og Green Bay Packers (Bidragsyter)
• Mick Tingelhoff; center; Minnesota Vikings (Senior-kandidat)

«We can’t blame anybody but ourselves»

Selv om Seahawks vant kampen, sitter man igjen med en følelse av at dette var en kamp Packers skulle vunnet. Forsvaret og special teams gjorde store spill for å sette Rodgers og resten av angrepet til Packers i gode muligheter, men flere ganger måtte de ta til takke med tre poeng. Om man kombinerer disse mulighetene med situasjoner som Jordy Nelson’s dropped pass i end zone, onside kick’et Bostick ikke klarte å motta, samt two point forsøket til Seahawks, sitter man igjen med de samme ordene som Aaron Rodgers ytret etter kampen – «We can’t blame anybody but ourselves».

Første omgang

Seattle Seahawks valgte å gi ballen til Green Bay Packers i starten av kampen, og etter en god drive av Rodgers, klarte Richard Sherman å intercepte ballen i egen endzone for en touchback. Aaron Rodgers fikk mye pepper for ikke å ha satt Sherman på prøve i week 1 når lagene møttes, men måtte se ballen i hendene hans etter kun 4 spilte minutter.

Packers forsvaret ville ikke være noe dårligere, og etter en Wilson pasning ble slått opp i været, kunne safety Ha Ha Clinton-Dix ta ballen og løpe mot Seahawks sin endzone. Etter at han ble tvunget ut av banen før han nådde endzone, skulle Rodgers og resten av angrepet komme inn å sikre poengene, men etter to forsøk fra one yard-linja, måtte de ta til takke med tre poeng. Dette var den første av flere muligheter Packers ikke utnyttet.

Packers special teams ville heller ikke være dårligere enn forsvaret, og skapte en turnover på det påfølgende kicket til å starte kampen igjen. Burnett var mannen som kastet seg over ballen, etter den hadde blitt slått ut av hendene på Doug Baldwin, men igjen klarte ikke Packers angrepet å konvertere sjansen til en touchdown. Jordy Nelson mistet en pasning i endzone, og dermed måtte kicker Mason Crosby komme ut og sørge for en 6-0 ledelse til Green Bay.

Etter at Packers-forsvaret hadde stoppet Russell Wilson og Marshawn Lynch, skulle endelig Aaron Rodgers kaste sin første touchdown-pasning. Fra rundt 20 yards fant Rodgers sin WR Cobb i endzone, og Packers gikk opp til en 13-0 ledelse.

Etter nok en fieldgoal av Mason Crosby, og en 16-0 ledelse til Packers, skulle forsvaret deres vise seg fram nok en gang. Og igjen var det Clinton-Dix. Russell Wilson kastet ballen dypt, men måtte se ballen havne i gale hender nok en gang. Etter en god return av Clinton-Dix, fikk Packers en penalty på seg, og måtte 15 yards lengre bak. Dette førte til at Rodgers kastet sin andre interception for dagen, etter dårlig kommunikasjon med Cobb og Adams. Dermed fikk Russell Wilson ballen nok en gang, og hva gjør han med den? Jo, han kaster enda en interception. Denne gangen var det Sam Shields som plukket ballen, og sørget for at Seahawks hadde null poeng etter den første omgangen. 16-0 til Packers.

Andre omgang

Mot slutten av det tredje kvarteret skulle endelig Seahawks få sine første poeng. Men det var ikke Russell Wilson som skulle kaste pasningen til den. Jon Ryan, som egentlig er en punter, tok ballen med seg når alle trodde at Seahawks skulle gå for tre poeng, og kastet ballen til rookie tackle Gilliam som hadde blitt erklært som en mulig reciever på det aktuelle spillet. Dermed stod det 16-7 til Packers.

Over i det fjerde kvarteret skulle ting virkelig skje. Først gikk Packers opp til en 19-7 ledelse ved Mason Crosby, før Morgan Burnett sørget for enda en interception når det gjenstod fem minutter. Men istedenfor å løpe mot mål med ballen, la han seg ned og begynte å feire som om Packers hadde vunnet kampen. Hadde han derimot fortsatt å løpe, ville han fått Rodgers og resten av angrepet i field goal-range, noe som kunne gjort utfallet av kampen helt annerledes.

Etter at Packers måtte punte, fikk Seahawks ballen igjen og satte sammen en svært god drive som endte med at Russell Wilson løp inn til en touchdown. Dermed stod det 19-14 med kun to minutter igjen, og nå skulle alt gå rett vest for Packers.

Først mistet Brandon Bostick, TE for Packers, ballen under onside kick’et til Seahawks, og ga nok en mulighet til hjemmelaget. Denne driven var også svært bra, og endte med en touchdown av Marshawn Lynch, og et two point forsøk som var vellykket. Dermed ledet Seahawks 22-19.

Crosby måtte ut i aksjon nok en gang etter at Rodgers ikke klarte å ta angrepet helt opp til redzone-området til Seahawks, men viste at han har en god fot når han sikret tre poeng og overtime. 22-22 etter ordinær spilletid.

Over i overtidsperioden vant Seahawks cointoss’et, og valgte å motta ballen. Russell Wilson og angrepet til Seahawks hadde flyten, og etter en svært god pasning fra Wilson til Jermaine Kearse, kunne Seahawks kalle seg NFC Champions for andre året på rad.

Nøkkelsituasjoner

Det var flere situasjoner som sørget for at Seahawks tok seg til Super Bowl 49. De første to var når Packers ikke klarte å konvertere redzone-mulighetene til touchdowns. To forsøk kun en yard fra mål, burde vanligvis være nok til en touchdown, men Seahawks forsvaret viste hvor gode de er.

Deretter kom situasjonen med fake field goal-forsøket til Seahawks, hvor AJ Hawk valgte å rushe Jon Ryan, istedenfor å følge Gilliam som mottok ballen for en touchdown.

Den tredje situasjonen kom når Morgan Burnett la seg ned etter en interception, istedenfor å løpe mot mål. Hadde han løpt, kunne han i det minste fått laget i field goal-range, samt dratt av mer tid fra klokken.

Den neste situasjonen kom når Brandon Bostick ikke klarte å sikre ballen etter et onside kick, noe som da førte til en touchdown, og de to ekstrapoengene til Seahawks. Et forsøk Packers burde klart å forhindre.

Den siste situasjonen som ble skjebnesvanger for Green Bay Packers, var cointoss’et. Angrepet til Seahawks hadde flyten, og scoret en touchdown for å vinne hele kampen.

Super Bowl

I Super Bowl 49 venter New England Patriots. Patriots slo Colts 45-7, og blir en hard nøtt å knekke for de regjerende mesterne. Brady og Belichick har vært i slike situasjoner før, og vet hva som må til. Det bli helt sikkert en svært interessant kamp, og det skal svært mye til for at Seahawks skal få en lettere kamp enn hva de gjorde mot Broncos for ett år siden. En ting er i det minste sikkert; Seattle Seahawks er NFC Champions nok en gang, og skal forsvare Super Bowl-tittelen den første februar!

Først sørget Seahawks sin QB Russell Wilson for å forære Packers en haug med muligheter til å ta en blodsolid ledelse (de var høflige nok til å avstå å gjøre den for solid; det ville jo vært uhøflig):

Legg merke til den siste interceptionen ovenfor. Her hadde altså Packers så tro på seier at den defensive spilleren legger seg ned istedenfor å gjøre en retur så langt som mulig. Oh, what could have been…

Underveis hadde heldigvis Seattle sin punter, Jon Ryan, sørget for å kaste en touchdown-pasning til en velbygd kar på 4.down, og dermed fått begynt jobben mot balanse i regnskapet:

Så; med kort tid igjen av kampen sørget Seahawks for balanse i regnskapet på et løp av Russell Wilson. Deretter forærte Green Bay Packers dem muligheten til å ta ledelsen, sånn bare for sikkerhets skyld:

Og så var det bare for Green Bay å sørge for at et field goal ikke ville være nok til å vinne kampen. Det sørget Packers for gjennom å kikke på tidenes lompe-pasning:

Glemte vi å nevne at Seattle sparket et onside kickoff underveis i denne smørja (comeback/breakdown…alt etter hvilken kant du kikker på det fra)? Det gikk jo ikke så bra for Green Bay, det heller:

Heldigvis sørget QB Aaron Rodgers for å hinke laget sitt inn i god posisjon for deres meget gode kicker (5 av 5 FGs for kvelden satt), Mason Crosby. Han holdt liv i håpet om Super Bowl for gjestene, og kampen kunne gå til overtid på stillingen 22-22. Da fikk imidlertid Seahawks ballen først, og ville vinne med en touchdown på første drive. Det responderte de slik på:

Flotte greier. Da er det jo bare å sykle rundt og motta hyllest fra fansen da:

Eller grine litt mens man forteller livshistorien sin:

Good times. Vi gratulerer Seattle Seahawks med å være i sin andre Super Bowl på rad! Vinner de denne gangen også?

Søndag klokka 21:05 norsk tid møtes Seattle Seahawks og Green Bay Packers for å avgjøre hvem som blir NFCs representant i årets Super Bowl. Her følger en presentasjon av de to lagene og hva man kan forvente fra denne toppkampen.

Green Bay Packers
Green Bay Packers kvalifiserte seg til sin første NFC Championship-finale på fire år da de slo Dallas Cowboys forrige helg. Den kampen blir først og fremst husket for sesongens mest omdiskuterte situasjon, da dommerne omgjorde Dez Bryants mottak til en incomplete pass. Mange kommentatorer og eksperter har hatt ulike meninger om situasjonen, men den mest utbredte oppfatningen er at dommerne gjorde rett i henhold til regelboka, og at Packers vant fortjent.

Det store spørsmålet foran kampen mot Cowboys var hvor hemmet Aaron Rodgers ville være av leggskaden han pådro seg i slutten av grunnspillet. Svaret viste seg å være «ikke så veldig» – Rodgers noterte seg for 24 pasninger på 35 forsøk, 316 yards, 3 touchdowns og ingen interceptions, med denne TD-pasningen til Richard Rodgers som det største høydepunktet:

Dette gjorde han til tross for at han ikke var 100 %. En av Rodgers’ største styrker som quarterback er evnen han har til å bevege seg – både bort fra fare i pocket og fremover på banen for å sanke yards. Det var tydelig at han var begrenset på dette området mot Cowboys, og Packers-fansen må håpe på at han har brukt uka godt og har kommet seg nærmere toppformen. En hjemmekamp mot Cowboys er vanskelig, men en bortekamp mot Seattle Seahawks er enda vanskeligere. Da trenger de en helt frisk QB.

Seattle Seahawks
De regjerende mestrene var akkurat så overlegne som forventet i kampen mot Carolina Panthers forrige helg. QB Russell Wilson viste seg nok en gang som den fantastiske spilleren vi vet at han er, og ved flere anledninger slo han til med perfekt utførte presisjonspasninger på 3^rd down. Kampens stjernespiller må sies å ha vært strong safety Kam Chancellor, som blant annet scoret NFL-karrierens første touchdown etter en interception og et 89 yard langt løp. Han sto også for helgens morsomste situasjon, da han to ganger hoppet over angrepslinja til Panthers for å blokkere et field goal-forsøk.

Chancellor er en del av Seahawks-forsvarets beryktede secondary, som har fått (eller gitt seg selv) tilnavnet «Legion of Boom». Sammen med blant annet safety Earl Thomas og cornerbackene Byron Maxwell og Richard «I’m better at life than you» Sherman, gjør han at Seattle har et helt eksepsjonelt pasningsforsvar. Det skal sies at de ikke har møtt en quarterback i eliteklassen siden tapet mot Tony Romo og Cowboys i uke 6 i grunnspillet, men likevel er det ekstremt imponerende hvordan Seahawks har snøret igjen forsvaret den siste tiden. I løpet av de 7 siste rundene i grunnspillet lot de motstanderen score tosifret antall poeng kun én gang. 17 tillatte poeng mot Panthers var et lite steg ned i så måte, men vi forventer at Seahawks-forsvaret vil være tilbake i toppslag når de møter Packers på søndag.

Kampen i Regular Season Week 1
Packers og Seahawks møttes faktisk i sesongens aller første kamp, også den gangen på CenturyLink Field. Den gangen tok hjemmelaget en knusende overlegen 36-16 seier. Etter kampen fikk Aaron Rodgers kritikk for å ha unngått å kaste ballen mot Richard Shermans side av banen. Med den litt klisjéaktige uttalelsen «I plan to throw it to the open guy» har Rodgers antydet at han ikke vil gjøre noe bevisst forsøk på å unngå Sherman denne gangen.

I det første møtet var Marshawn Lynch en av de viktigste spillerne, med 110 rushing yards og to touchdowns. Som vi tidligere har omtalt, har Packers forbedret sitt rushing defense siden den gang. Dersom de lykkes bedre med å stoppe Lynch denne gangen, kan vi få en jevn kamp.

Avsluttende tanker og spådom
Seahawks har vært nærmest uslåelige på hjemmebane de siste sesongene, men Dallas Cowboys viste i uke 6 at det er mulig å ta med seg en seier hjem fra Seattle. Dersom leggmuskelen til Aaron Rodgers er i bedre stand enn den var forrige helg, samtidig som running back Eddie Lacy gjør en god kamp, vil Packers ha en mulighet til å kopiere Cowboys’ prestasjon. At Packers bare har vunnet 4 av sesongens 8 bortekamper gir dessverre liten grunn til optimisme, men de er langt fra sjanseløse. Mitt tips er likevel at Seahawks innfrir forventningene og tar seg til sin andre Super Bowl på rad.

Kamptips: Seattle vinner 24-17.