Som veldig mange andre fra Hurricanes var stjernestatus og suksess forventet for Olsen. Han ble draftet i første runde av Chicago i 2007, og selv om han bare produserte 391 yards (på 14 kamper) første året har han siden dette blitt bedre og bedre. Hans beste år i Bears kom i 2009 da han toppet 600 yards for første gang, men etter en liten nedtur i 2010 signerte han med Panthers som free agent før 2011-sesongen.

2010-sesongen er faktisk den eneste sesongen hvor han ikke har 10+ yards i snitt per mottak (og selv dette året er snittet 9,9 yards), og dette er særdeles imponerende av en tight end som har blitt en meget god blokker i løpet av sin profesjonelle kariere.

I 2012 og 2013 var han mottaker for over 800 yards fra Cam Newton, og i 2014 toppet han det magiske merket for over 1000 yards. Statistisk sett er 2015 Olsens klart beste år, med unntak av antall mottak: han har over 14 yards i snitt per mottak, over 1100 yards og 7 touchdowns på året, og han har vært en stor del av angrepet til Panthers som til tider har rullet over motstandere.

På søndag møter han ligaens beste forsvar, og selv om han ikke er noen Rob Gronkowski så vil nok Denver sin secondary passe ekstra godt på nummer 88 hver gang Carolina har ballen. Olsen er et stort våpen i nærheten av motstanderens end zone, men han har og fart nok til å komme seg nedover banen og plukke opp yards etter mottaket.

For de som følger college-fotball er Miami Hurricanes synonymt med kontrovers, men også suksess. Og det er ikke få NFL-spillere som kaller The U for sitt alma mater. Greg Olsen var del av en sterk roster i Miami, og av spillere han hadde på laget hos Hurricanes  gjennom årene kan vi nevne Frank Gore, Devin Hester, Vince Wilfork, Jon Beason, Antrell Rolle, og Sean Taylor. Dog det betviles sterkt om noen hadde anlegg for ansiktshår som dette:

Så gjenstår det å se om denne mannen kan hjelpe Carolina til sitt første Lombardi-trofé nå på søndag.