ORGANISASJONEN

• Eier: Bob McNair
• GM: Rick Smith
• Hovedtrener: Bill O’Brien

Stadion: NRG Stadium (71.795)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 9-7
• 2015: 9-7
• 2014: 9-7
• 2013: 2-14
• 2012: 12-4

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: S Marcus Gilchrist, OT Breno Giacomini, KR Jordan Todman

Nøkkelspillere ut: QB Brock Osweiler, CB A.J. Bouye, S Quintin Demps, NT Vince Wilfork, OG Oday Aboushi, LB John Simon

Det er ikke så mye spennende som er kommet inn i Houston. Marcus Gilchrist og Breno Giacomini er kommet inn for å gi dybde på sine posijoner. Jordan Todman kom inn midt i preseason for å være kick returner. Han er en running back, men vil nok se lite spilletid utenfor special teams.

Når det kommer til spillere som har forlatt Houston er det vanskelig å la være å snakke om Brock Osweiler. Da han kom til Houston i fjor omtalte vi ham som «middelmådig» og med en utvikling som «gikk litt i gal retning». Et år senere kan det se ut som at vi overvurderte Osweiler en smule. Houston bestemte seg i hvert fall for at de ikke ønsket å se mer av Osweiler etter én sesong og endte opp med å betale Cleveland Browns draftvalg for at de skulle overta Osweilers høye kontrakt.

Ellers er forsvaret tom for et par sentrale spillere. A.J. Bouye og Quintin Demps utgjøre to av starterne i Houstons secondary i fjor, og spesielt Bouye gjorde ting veldig godt. Vince Wilfork er også borte og etterlater seg et stort hull å fylle. Wilfork er, etter 13 sesonger i ligaen, ferdig med fotball.

DRAFT 2017

1.runde: QB Deshaun Watson, Clemson

2.runde: LB Zach Cunningham, Vanderbilt

3.runde: RB D’Onta Foreman, Texas

4.runde: OT Julién Davenport, Bucknell

4.runde: DT Carlos Watkins, Clemson

5.runde: CB Treston Decoud, Oregon State

7.runde: C Kyle Fuller, Baylor

Med Deshaun Watson håper Houston Texans at de endelig kan ha en franchise quarterback i laget. Omkvedet i Houston blant både fans og media de siste årene er noe sånt som at laget «har så langt bare manglet en quarterback og så vil laget være klart for Super Bowl, og med Matt Schaub, Ryan Fitzpatrick, Brian Hoyer, Ryan Mallett, Brock Osweiler, Deshaun Watson på plass er det endelig Houstons tur!» Nå er det faktisk reellt grunnlag for å være optimistisk på Watsons vegne og ikke rettferdig å sammenlikne ham med tidligere feilslag, men det er viktig å huske på at det har vært veldig kort vei fra frelserstatus til skraphaugen i Houston de siste årene. I Watson får Houston en quarterback som har bevist at han kan være en god og stødig pocket passer, men som samtidig har hurtigheten til å løpe med ballen hvis det blir behov for det. Han vil trenge litt tid på å tilvenne seg spillet i NFL og vil starte sesongen som backup, men det er ikke umulig at vi får se Watson på banen før sesongen er over. Men er Watson mannen Texans egentlig ville ha? Rapportene før draften sa at hovedtrener Bill O’Brien var veldig imponert av Patrick Mahomes, men han ble snappet rett foran nesen på Texans, som dermed måtte bytte seg oppover for å få Watson. Hvem som til slutt vil vise seg å være det beste valget av Mahomes og Watson vil tiden vise.

Zach Cunningham kommer inn for å spille ILB, og spillet hans i årets preseason har vært oppløftende. Han vil starte sesongen som en backup, men med tanke på at 30 år gamle Brian Cushing kun har klart å spille 16 kamper én gang de siste 5 årene er det absolutt ikke umulig for Cunningham å få seg noen starts i løpet av sesongen.

D’onta Foreman er mannen som var involvert i kanskje den mest ubehagelige videoen fra hele årets draft. Da Rich Eisen skulle intervjue ham etter at han hadde blitt draftet valgte Eisen å bruke mesteparten av tiden på å snakke om Foremans døde sønn, foran Foreman og hans tydelig ukomfortable familie. Foreman har også ikke hatt en så veldig heldig offseason. Han var overvektig og ute av form da han møtte opp til Houstons første minicamp, og han presterte i juli å bli arrestert for besittelse av våpen og marijuana. Foreman kan potensielt bli en god power back i NFL, men det krever mye arbeid, og han har ikke akkurat startet godt.

Stort sett var dette en litt skuffende draft for Texans. De fylte sitt antatt største behov ved å drafte en QB, men fikk de den quarterbacken de ville ha? De har også ikke fått noen spillere som er klare til å gå inn og starte fra første kamp, men de har noen interessante spillere som kan bli gode om en stund. Dette var en draft som kan vise seg å være god i fremtiden, men akkurat nå er det mye mer potensiale enn det er faktiske beviste ferdigheter i Houstons draftklasse.

Samtlige syv draftvalg klarte å spille seg inn på Houstons første 53-manns-roster for sesongen.

Karakter: C+

ANGREP

Angrepet til Houston spiller definitivt fortsatt annenfiolin på laget. Det eksisterer en del lyspunkt, og da spesielt DeAndre Hopkins. Hopkins hadde riktignok en litt skuffende 2016-sesong med «bare» 954 yards, men han har tidligere bevist at han kan produsere godt nær sagt uansett hvem som kaster til ham. Hopkins har gode muligheter til å komme seg over 1 000 yards igjen i år og atter en gang være en stjerne i laget. Ellers er Lamar Miller fortsatt på running back. Han hadde et godt år i 2016, men han måtte også tåle mye juling. Hvor langt dette Texans-angrepet kan gå avhenger dog mest av spillet de kan få på quarterbackposisjonen, der vi vil se Tom Savage eller Deshaun Watson spille. 

Quarterbacks

Tom Savage er nominelt Houstons starting quarterback, men han lever på lånt tid. Tom Savage er en akseptabel backup, men han er ikke en starter og han er i hvert fall ikke en franchise quarterback i NFL. Spørsmålet er bare hvor lenge han kan holde unna får Houston velger å bruke Deshaun Watson. I utgangspunktet kunne Watson ha godt av å bruke litt tid på å få utvikle seg på treningsfeltet, men dersom det skulle begynne å butte imot for Houston vil nok kravene om å få se Watson på banen begynne å komme. Vil Bill O’Brien klare å ha nok is i magen til å vente med å starte Watson til han er klar? Skal man tolke uttalelsene fra Texans-leiren riktig kan det virke som om O’Brien nesten mener at Watson er klar allerede. Det har i hvertfall vært veldig mange lovord etter treninger og preseason-kamper. Det kan altså gå veldig kort tid før vi får se Watson på banen. Kanskje kan han gjøre ting bra, men dersom han skulle feile ville han ikke bli den første rookien til å slite i grunnspillet etter å ha vært lovende i preseason.

Houston valgte å kun ta med seg to quarterbacks inn i årets sesong. Veteranen Brandon Weeden kom seg ikke inn på laget etter årets preseason.

Karakter: C-

Running backs

Lamar Miller går inn i sin andre sesong i Houston, og han er etter rapportene å dømme full av optimisme. Han hadde en veldig aktiv første sesong i Houston, der han fikk en mye større arbeidsmengde enn han hadde hatt før. Miller hadde over 19 løp per kamp i fjor, mens det høyeste snittet han hadde i Miami var 13,5. Miller måtte sånn sett også tåle mye i fjor og han gikk glipp av to kamper på grunn av skade. I år vil arbeidsmengden til Miller forhåpentligvis reduseres litt, da Houston ønsker å utvide rollen til backupen Alfred Blue, samtidig som de draftet D’Onta Foreman for å komme inn og gi Miller hvile.

Skal Houstons angrep gå noe sted i år er de også nødt til å sørge for at de ikke sliter ut Miller. Miller stod for 1261 yards fra scrimmage i fjor, altså mer enn en fjerdedel av Houstons totale antall yards. Erfaring tilsier at det er langt vanskeligere å samle den typen yards når man ligger i sykesengen.

Houston er forøvrig også avhengig av mer scoringsproduksjon fra running backene sine i år. Det er alltid fint med yards, men i fjor hadde de bare 8 rushing touchdowns, og når det kommer til stykket er det jo de som teller. En økning i rushing touchdowns er altså av absolutt nødvendighet for Houston i år.

Jay Prosch går inn i sitt fjerde år som Houstons fullback. Han er en populær mann hos texanerne, som ga ham en ny treårskontrakt før sesongen startet.

Karakter: B

Receivere

DeAndre Hopkins er fortsatt den store stjernen i Houstons angrep, og selv om sesongen hans i fjor kanskje ikke var så bra som han hadde håpet er han fortsatt en spiller motstandernes forsvar må respektere, men ut over Hopkins er det litt tynt i Houstons receivergruppe. Will Fuller hadde en lovende start på karrieren i fjor, da han gikk over 100 yards i sine to første kamper, men så sa det plutselig stopp for fartsmonsteret Fuller som ikke gikk over 100 i resten av sesongen. I år vil Fuller uansett garantert ikke starte skarpt, han er nemlig skadet frem til november. Dermed vil Houston måtte stole på Braxton Miller, som hadde en relativt uinspirerende rookiesesong, og Jaelen Strong, som har mye potensiale men lite produksjon, og som også er idømt én kamps karantene på starten av sesongen for marijuanabruk.

C.J. Fiedorowicz går inn i sitt fjerde år som tight end i ligaen. I fjor var Fiedorowicz endelig mer involvert i Houstons pasningsspill etter at han stort sett hadde blitt brukt som en blokker i løpsspillet før det. Slik situasjonen er med receivere i Houston i år må nok fort Fiedorowicz finne seg i å ta imot noen baller i år også.

Karakter: B-

Offensiv linje

RT Derek Newton hadde en marerittskade i kneet i uke 7 i fjor som førte til at han mistet resten av sesongen. Det ser ut som at han også vil gå glipp av hele årets sesong som en følge av skaden. Han er for tiden PUP-listet, men det er ikke mye optimisme i Houston for at han skal klare å komme tilbake i år. På LT har Duane Brown vært en holdout gjennom hele preseason fordi han ønsker en ny kontrakt. Dermed kan det se ut som at Newtons erstatter i fjor Chris Clark blir flyttet fra RT til LT, mens unge Kendall Lamm, som stort sett har vært en backup så langt i karrieren, kommer inn på RT. Rookien Julién Davenport er ikke klar til å starte i NFL ennå. Houston går altså inn i sesongen med to heller svake tackles, i hvert fall frem til Duane Brown eller Derek Newton eventuelt kommer tilbake. Det er ikke akkurat en optimal situasjon å være i.

På guards finner vi Xavier Su’a-Filo og Jeff Allen, de samme som i fjor. De gjorde en akseptabel jobb i fjor, men vil ha langt dårligere arbeidsforhold med årets tackles.

Til slutt har Nick Martin tatt over starterjobben til Greg Mancz på center. Nick Martin var et andrerundevalg i draften i fjor og tiltenkt jobben som starting center, men en skade tvang ham til å gå glipp av hele sesongen. Nå er Martin frisk igjen, og er dermed foretrukket over Mancz.

Karakter: C

FORSVAR

Forsvaret er og forblir hjertet til Houston, slik det har vært i mange år. Ledet an av den fremtidige Hall of Fameren J.J. Watt har Houston lenge vært et av ligaens beste forsvar, men i fjor klarte de også den imponerende bragden å fortsette å være et godt forsvar selv etter at Watt forsvant med skade. I år har forsvaret mistet et par sentrale spillere som det ikke nødvendigvis er gjort en så god jobb for å erstatte, og Houston vil være nødt til å ha en frisk Watt om de skal være like dominerende i år.

Defensiv linje

Houston bruker et 3-4-forsvar. I fjor måtte denne gruppen stort sett klare seg uten J.J. Watt, som skadet seg etter bare 3 kamper. I år er han tilbake og klar for å jakte sin fjerde tittel som årets defensive spiller, noe ingen andre har klart å nå før. Hvis Watt er skadefri og klar for årets sesong har Houston en spiller som er en konstant trussel mot motstanderlagets angrep. Watt er en fantastisk pass rusher som også kan være en faktor som run stopper. Han spiller i følge dybdekartet venstre defensive end, men Watt kan stille seg opp både som tackle og på høyresiden av forsvaret dersom det skulle kreves. Det eksisterer absolutt ingen tvil om at en skadefri og frisk Watt er i en klasse for seg selv defensivt. Det eneste spørsmålet er om han er frisk og klar etter fjorårets skade.

Vince Wilfork har lagt opp, noe som betyr at D.J. Reader vil få spilletid som nose tackle. Reader fikk en del spilletid som rookie i fjor og så ut som at han var klar til å kunne være en starter. Den siste endposisjonen vil bli delt av Christian Covington og Joel Heath. Heath var, som Reader, en rookie som viste prov på gode ting i fjor. Alle tre, Reader, Covington og Heath, er unge og lovende spillere som vil ha meget godt av å spille på en linje der det aller meste av oppmerksomheten vil rettes mot J.J. Watt.

Akkurat som i fjor må vi konkludere med at Watt nesten hever nesten linja til karakteren A alene, men dessverre er det han har rundt seg ikke nok til at man kan forsvare en A.

Karakter: B+

Linebackere

Houston har en veldig solid linebackergruppe, som er intakt fra i fjor. Whitney Mercilus og Jadeveon Clowney fortsetter å være pass rushing-trusler på utsiden, en rolle begge er meget gode i. Clowney hadde i fjor et aldri så lite gjennombrudd da han endelig viste at han kunne forsvare litt av hypen han kom inn i ligaen med. Kanskje var det overgangen fra defensive end til linebacker som var utslagsgivende.

På innsiden er Benardrick McKinney og Brian Cushing fortsatt startere. McKinney går inn i sitt tredje år i ligaen og han begynner å etablere seg som en stødig innside-backer. Cushing har vært en viktig brikke i Houstons forsvar i en årrekke, men han har store problemer med å holde seg skadefri. Skulle han bli skadet igjen i år vil rookien Zach Cunningham få spilletid i Houstons forsvar.

Karakter: A-

Defensive Backs

A.J. Bouye var et funn på cornerback for Texans i fjor, men han er borte før årets sesong. Dermed blir starterne på cornerback Jonathan Joseph og Kevin Johnson. Jonathan Joseph er en etablert cornerback i ligaen og vil fortsatt være viktig for å ta motstandernes stjernereceiver ut av kampen. Kevin Johnson har stort sett vært nickelback for Houston etter at han ble tatt i første runde i draften i 2015. I år får han altså en utvidet rolle, og det kan bli interessant å se hvordan han vil løse den nye oppgaven. Kareem Jackson er også med i årets cornerback-gruppe.

På safety er Quintin Demps borte, og dermed blir Corey Moore årets strong safety. Moore var udraftet for to år siden, men han har jobbet seg oppover dybdekartet i Houston og befinner seg nå helt på toppen. Demps hadde kanskje den beste sesongen i karrieren i fjor, så det er relativt store sko Moore nå må fylle. Alltid solide Andre Hal vil fortsette i jobben på free safety, mens Marcus Gilchrist er kommet inn fra Jets for å være dybde i Houstons DB-gruppe.

Karakter: B

SPECIAL TEAMS

Nick Novak hadde ikke den beste sesongen i fjor, og derfor er han nå borte. Ka’imi Fairbairn kommer inn som kicker, og ser ut som at han kan gjøre ting ganske bra. Fairbairn var i Texans i fjor også, men endte opp med å tilbringe hele sesongen på injured reserve.

Shane Lechler er en av tidenes beste puntere, men han har nå rukket å bli 41 år gammel. Hvor mye lenger kan han punte ballen før alderdommen tvinger ham til å si stopp?

Med Will Fullers skade mangler Houston et viktig våpen på returløp. Det er kanskje derfor de har valgt å hente inn Jordan Todman, da han vil være et viktig våpen på kick returns. Tyler Ervin var en habil returner i fjor og vil fortsette i den rollen i år også.

Karakter: C+

VÅR VURDERING

Vi er i overkant kritiske mot Houstons angrep i år, samtidig som vi stort sett mener at forsvaret står på stedet hvil. Allikevel velger vi altså å sette Houston som divisjonsmestere i årets AFC South. Vi gjør dette fordi vi mener det for tiden kun er Tennessee Titans som er en reell utfordrer for Houston i år. Jacksonville Jaguars vil være forbedret fra i fjor, men de var for langt bak i utgangspunktet til at det vil hjelpe, mens Indianapolis Colts har tatt et steg frem, men også to steg tilbake med alle skadeproblemene til Andrew Luck. Tennessee Titans er på papiret skummelt gode, kanskje spesielt offensivt, men vi har våre tvil om at de har erfaringen og rutinen til å vinne et divisjonsrace mot Houston. Dermed blir det Houston Texans som, på bakgrunn av deres sterke forsvar, vinner AFC South i 2017.

Plassering: 1.plass i AFC South med 11-5

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Depth chart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

• Forrige ukes power ranking finner du her
• NFL preview 2016 fra før sesongen finner du her

32: San Francisco 49ers

Selv om det finnes lag med færre seire enn 49ers klarer jeg ikke flytte dette laget lengre opp. Mye arbeid gjenstår før de kan begynne å konkurrere i toppen av egen divisjon.

31: Chicago Bears

Imponerende seier mot Minnesota til tross, dette laget er ikke spesielt skummelt.

30: Cleveland Browns

Irriterende nok for Browns-fans (hvis det finnes noen) er at laget spiller helt OK fotball – de bare klarer ikke å ha nok flaks til å dra iland seire. Det hjelper selvfølgelig ikke å ha brukt noe som føles som 10 forskjellige quarterbacks i løpet av første halvdel i sesongen heller.

29: Jacksonville Jaguars

Dette var et lag mange, inkludert meg, hadde større forhåpninger til før sesongen, mye grunnet oppgraderingene de gjorde i forsvar. Sålangt har det ikke betalt seg, og Jaguars er sist i det som kan sies å være en av de dårligste divisjonene i NFL.

28: Los Angeles Rams

Vinner de 8 kamper bør Jeff Fisher være storfornøyd. Og hvor er egentlig Jared Goff?

27: New York Jets

Todd Bowles begynner å miste taket her, og Jets har havnet langt bak i både divisjon og wild card løp. På tide å begynne å tenke på neste år (se Petty, Bryce, QB).

26: Tennessee Titans

DeMarco Murray har fått en liten gjenoppstandelse i Tennessee, men secondaryen er fortsatt et rot. Mariota sliter en del med turnovers, men det ser ut til at han kan bli en meget habil quarterback i denne ligaen.

25: Tampa Bay Buccaneers

Det føles rett å sette disse to lagene så nært, når begge lagene hentet QBer i samme draft. Min følelse er at forsvaret til Bucs er en smule bedre, samt at de har flere playmakere i angrep, og de er derfor et bedre lag totalt sett.

24: Arizona Cardinals

Mye har gått galt for denne gjengen i år, men merkelig nok er de bare 2 kamper bak Seattle i divisjonen. Og som Saints viste forrige uke, det er mulig å slå Seahawks. Så spørs det om Arizona kan skjerpe seg nok i siste halvdel av årets sesong.

23: Carolina Panthers

Det blir svært spennende å se om Panthers makter å komme seg til sluttspillet etter den katastrofale starten på årets sesong. Heldigvis for de er NFC South ikke den mest solide divisjonen i årets NFL, dog samtlige lag her spiller underholdende fotball for tiden.

22: Buffalo Bills

Ble Bills snytt av dommerne på mandag? Uansett hva du mener om avgjørelsene, Buffalo har tapt 3 på rad og begynner å havne på etterskudd når det kommer til kampen om wild card fra AFC.

21: Miami Dolphins

Stille og rolig har Dolphins kommet seg opp på andreplass i AFC East med 4 seire. Fortsatt et lite stykke unna wild card, men vi ser tendenser, spesielt i løpespillet.

20: Pittsburgh Steelers

Langt fall for Steelers, men de så fryktelig tafatte ut mot Ravens på søndag.

19: Indianapolis Colts

Colts har til tider sett helt forferdelige ut i år. Forsvaret har vært fullt av hull, den offensive linja sliter både med løp og pasninger, og bortsett fra lyspunkter her og der er det ikke mye som stemmer i dette laget. Flaks for Indianapolis spiller de i AFC South, en divisjon de fort kan vinne på 9-7. Og klarer de holde Andrew Luck oppreist er det gode sjanser for det.

18: San Diego Chargers

San Diego har like mange tap og seire som Buffalo (4-5), men de har vært mye mer uheldig i enkelte av tapene sine. Det har blitt en greie for Chargers å rote bort kampene i 4. kvarter i år, men likevel henger de med i sluttspillkampen. Dersom de kan stabilisere skuta kan de om ikke annet stikke kjepper i hjulene for andre lag.

17: Green Bay Packers

Tja, hva skal man si? To tap på rappen og tredjeplass i divisjonen. Green Bay har talent og personale til å komme seg ut av sumpa, men det krever at de tar seg sammen og begynner å spille konsekvent fotball basert på sine sterke sider.

16: Minnesota Vikings

Vikings startet sesongen fantastisk, og var det siste ubeseirede laget i NFL. Nå har de tapt 3 på rad, og det virker som om ligaen har skjønt både hvordan man scorer poeng på de, og hvordan man stopper angrepet. Det hjelper selvfølgelig ikke at den offensive linja består av backups, men forsvaret har og slitt de senere ukene. Vikings sitter fortsatt på topp i NFC North, men plasseringen deres på denne rankingen står i fare dersom de fortsetter å tape.

15: Philadelphia Eagles

Darren Sproles ble erklært som starting RB for Eagles tidligere denne uken.

Hypen rundt Carson Wentz var stor ettersom Eagles karret seg til 3-0 og tidlig ledelse i divisjonen. De har etter dette falt ganske kraftig tilbake til jorda og bare vunnet 1 av siste 5. På grunn av tingenes tilstand i NFC er de fortsatt ikke langt bak i løpet mot et wild card, så det er litt for tidlig å avskrive dette laget.

14: Cincinnati Bengals

Bye week holder Tigrene i ro. Tyler Eifert er tilbake, så kanskje det blir lettere å score poeng for Andy Dalton og co.

13: Detroit Lions

Solid seier for Løvene borte mot Minnesota. Outsider til sluttspillplass.

12: Houston Texans

Bye week gjør ingenting for deres plassering.

11: Baltimore Ravens

Ravens har på ingen måte imponert noen i år. De har slitt med å kaste ball, front-7 har opptrådt ujevnt og de har ingen overbevisende seire under beltet, kanskje med unntak av kampen mot Pittsburgh sist helg (der Roethlisberger ikke var i nærheten av 100%). Det later til at AFC North blir en jevn divisjon, og det forundrer meg ikke om vinneren ender opp 8-8 eller 9-7. For øyeblikket er Baltimore bedre enn Pittsburgh, men ikke med spesielt mye.

10: Washington

For øyeblikket ligger Washington på tredjeplass i NFC East, men de er penslet inn som 6. seed dersom sluttspillet skulle startet denne uka. De er heller ikke langt bak New York for 2. plass i divisjonen, pluss at de eier en tie-breaker mot Giants, som kan bli meget viktig når plasseringene skal avgjøres i slutten av sesongen.

9: New Orleans Saints

Helt sykt at de har kommet seg så langt opp uten noe som ligner et forsvar.

8: New York Giants

Foreløpig det eneste laget som har slått Dallas. Giants brukte fryktelig mye penger på å hente forsvarsspillere før sesongen, og det virker som om det til en viss grad har båret frukter. De ligger godt ann til å kapre en sluttspillplassering dersom de fortsetter det gode spillet, og de har heller ingen avskrekkende motstandere igjen på papiret, dog de avslutter sesongen med 2 bortekamper mot divisjonsrivaler.

7: Denver Broncos

Tapte greit mot Oakland, og maktet ikke vise like mye her som tidligere i sesongen. Forsvaret er fortsatt meget godt, men Talib ute, og både Derek Wolfe og Brandon Marshall på skadelisten så er dybden i laget noe å sette spørsmålstegn ved. Hvis TJ Ward må gjør alt selv så blir dette en lang høst.

6: Seattle Seahawks

Tape mot New Orleans, vinne mot Buffalo. Seahawks leder NFC West, men spiller svært ujevnt fra kamp til kamp, så det er vanskelig å spå hvilken versjon av laget som faktisk stiller opp.

5: Atlanta Falcons

Vi husker vel alle Atlanta som startet knallbra i fjor og vant 5 på rad før de tapte 8 av de siste 11, og misset sluttspillet. Nå sitter de på førsteplass i NFC South, og de er faktisk bare en halv kamp bak Seattle i kampen om bye week i sluttspillet. Selv om forsvaret har vært littt porøst til tider (og de faktisk tapte mot Seattle tidligere) så spiller de jevnt over bedre fotball enn Seahawks, og de scorer mer poeng. Derfor får de plasseringen over.

4: Kansas City Chiefs

Sliteseier mot det som skulle vært enkel motstand i form av Jacksonville. Men det finnes ingen gratisseire i NFL. Alex Smith kommer tilbake fra hjernerystelse i uke 10, og det bør hjelpe angrepsspillet.

3: Oakland Raiders

De som har fulgt NFL-oppdateringene våre de siste årene vet hvor godt jeg liker nåværende versjon av Oakland, og mot Denver på søndag fikk de virkelig vist seg fram. En meget solid kamp både i forsvar og angrep, selv om pasningspillet var begrenset. Oakland viste hvordan man kan slå Denver, og befestet seg selv som et av de beste lagene i AFC. Michael Crabtree har opplevd en renessanse der ute, og dette laget må man absolutt se opp for de kommende ukene.

2: Dallas Cowboys

Oppskriftsmessig seier mot Cleveland i helgen. Dallas troner fortsatt alene på toppen i NFC, uten noen reelle trusler. De har noen svakheter i laget, men den offensive linja gjør livet svært enkelt for rookiene Elliott (RB) og Prescott (QB). Det gjenstår en god del kamper for dette laget, men de har den lengste seiersrekken i ligaen per nå (7 kamper), og bortsett fra gjenstående divisjonsoppgjør er det ingen kamper som skiller seg ut som spesielt farlige.

1: New England Patriots

Det er ingen lag i NFL som er komplette. Til og med de 5-6 beste på denne listen har feil og mangler, og det inkluderer både nummer 2 og 1. Likevel virker New England som det laget med flest alternativer i lomma dersom noe uforutsigbart skulle oppstå. De har relativt god dybde, en solid og erfaren trenerstab, og 39 år gamle Tom Brady har virkelig vist seg fram siden han kom tilbake fra suspensjon. Hvis man ser på gjenstående kamper har nok Patriots en noe tøffere veg enn det Dallas har, blant annet en tur til Denver i midten av desember. Men per nå er dette det beste laget i NFL.

Andre Johnson har valgt å legge opp med umiddelbar virkning. 35-åringen har spilt hele karrieren i AFC South etter at han kom inn i ligaen til Houston Texans som det tredje valget i 2003-draften. Han fikk 12 sesonger med Houston Texans før han i fjor spilte en sesong for Indianapolis Colts og i år fikk med seg åtte kamper for Tennessee Titans. Det var tydelig for de som så ham i år at karrieren definitivt var på hell, men det tar ikke noe vekk fra det som har vært en historisk NFL-karriere.

Syv ganger klatret han over 1000 receiving yards i løpet av en sesong. Tre ganger gikk han over 1500, kun Jerry Rice har med sine fire flere sesonger over 1500. Til sammen over 13 og et halvt år i ligaen fanget han inn 14 185 receiving yards, hvilket er godt nok for en tiende plass på listen over flest receiving yards gjennom karrieren. Han er også inne på topp 10 når det kommer til mottak gjennom karrieren.

Spesielt vil han huskes for tiden mellom 2008 og 2012, da han bygde opp et veldig godt forhold til quarterbacken Matt Schaub og var blant de mest fryktede wide receiverne i ligaen. Andre Johnson var en av nøkkelspillerne på et Texans-lag som en kort tid på starten av tiåret var en av de heteste Super Bowl-kandidatene i ligaen, men som aldri helt klarte å leve opp til forventningene.

I tiden fremover vil det nok debatteres heftig hvorvidt Johnson hører hjemme i Hall of Fame i Canton. Han er definitivt en aktuell kandidat, men han er også i en posisjon hvor mange andre aktuelle kandidater kjemper om å få slippe til. Et ankepunkt som kan holdes mot Johnson er hans mangelfulle produksjon i end zone. Han presterte aldri å få et tosifret antall touchdowns i en sesong, selv ikke i årene da han ellers tok imot ballen overalt på banen. Man skal allikevel være et ganske stort petimeter og gå seg ganske vill i statsene hvis man ønsker å holde det imot Johnsons Hall of Fame-kandidatur.

For Houston Texans-fans er Andre Johnson den andre klubblegenden som legger opp på en uke, etter at Arian Foster ga seg i forrige uke. Johnson er også en enda større legende enn det Foster var, og i det unge Houston-laget er det nok kun J.J. Watt som kan konkurrere med Johnson om størst heltestatus.

Før sesongen signerte han en ettårskontrakt med Miami Dolphins, men det ble med bare 55 yards på 22 forsøk over syv uker for det som i en periode var en av de ypperste running backene i ligaen. I 2010 med Houston Texans ledet han ligaen i rushing yards og rushing touchdowns, bare et år etter at han kom inn i ligaen som en udraftet spiller. Han ble valgt til til sammen 4 Pro Bowls og var en ‘All Pro’ to ganger. Han blir stående igjen med rekorden for flest rushing yards og touchdowns gjennom karrieren i Texans, og vil bli husket som en av de beste udraftede spillerne som noensinne har vært i NFL. Han velger nå å gå vekk fra fotballen fordi han mener at kroppen hans ikke lenger tåler påkjenningen. «Dette er et vakkert voldelig spill og den samme grunnen til at jeg elsket det er grunnen til at jeg nå forlater det,» skriver Foster i brevet hvor han forklarer at han legger opp.

I senere år har Foster også skapt en del kontroverser blant NFLs mer konservative fans. Foster er både veganer og ateist, en sjelden kombinasjon blant fotballspillere. Foster har også tatt del i nasjonalsangprotestene som ble startet av Colin Kaepernick og som har fått en del oppmerksomhet i media. Blant Houstons trofaste fans vil han nok uansett politisk tilhørighet bli husket som en av de store i lagets korte historie.

ORGANISASJONEN

• Eier: Bob McNair
• GM: Rick Smith
• Hovedtrener: Bill O’Brien

Stadion: NRG Stadium (71.795)

Resultater siste 5 år:

• 2015: 9-7
• 2014: 9-7
• 2013: 2-14
• 2012: 12-4
• 2011: 10-6

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: QB Brock Osweiler, RB Lamar Miller, G Jeff Allen

Nøkkelspillere ut: QB Brian Hoyer, RB Arian Foster, C Ben Jones, G Brandon Brooks, WR Nate Washington, DE Jared Crick, S Rahim Moore

Houston har valgt å kvitte seg med det som vel egentlig kan kalles dødkjøtt. Arian Foster vil nok mange huske som en av de flotteste undrafted-historiene som fins og som mannen som en gang var blant ligaens beste running backs. Dessverre har tiden og skader slitt ned Foster, og i fjor var han redusert til så å si en ikke-faktor i Houston. Brian Hoyer ble noe urettferdig pålagt alt ansvaret for måten laget gikk ut av sluttspillet på av fans og media og hans muligheter til å fortsette i laget var ikke-eksisterende. Av spillere på vei inn er Lamar Miller det store høydepunktet. Miller har de to siste årene hatt to gode, men ikke fantastiske, sesonger i Miami.

DRAFT 2016

1.runde: WR Will Fuller, Notre Dame

2.runde: C Nick Martin, Notre Dame

3.runde: WR Braxton Miller, Ohio State

4.runde: RB Tyler Ervin, San Jose State

5.runde: S K.J. Dillon, West Virginia

5.runde: DT D.J. Reader, Clemson

Houston ønsket åpenbart å styrke den offensive siden av ballen, med fire offensive valg i de fire første rundene. De satset på å hente inn hurtigtoget Will Fuller med det første valget. Fuller har farten som gjør at han kan løpe fra de fleste defensive backer i NFL og han vil definitivt være en god trussel på dype pasninger for Houston, men spørsmålet er om Fuller kan gjøre så mye annet enn dype løp. Produksjonen han har vist i college har ikke vist førsterundetalent i så mange andre deler av spillet hans. Houston gikk også for hurtighet i tredje runde da de hentet inn Braxton Miller. Med Fuller og Miller har Houston to meget raske receivere i laget sitt, men i Miller får de en ekstra bonus i form av alle trickspillene de nå kan kjøre. Miller var nemlig quarterback for Ohio State i tre år før han ble wide receiver, så ikke bli overrasket om du ser ham kaste ballen i løpet av sesongen.

I det store og hele har Houston gjort en akseptabel draft, men ikke en fantastisk draft. De mente åpenbart at angrepet trengte en oppjustering og sørget for å få inn spillere som ga laget mye mer fart. Samtidig er Fuller et risikabelt valg på førstevalget. Han har hurtigheten, ja, men har han resten man trenger for å lykkes i NFL?

Karakter: B-

ANGREP

I fjor måtte Houston i stor grad lene seg på forsvaret for å vinne divisjonen og det vil de nok også regne med å gjøre i år. De trenger derfor ikke så mye mer ut av angrepet enn stabilitet, drives som ikke slutter i turnovers og en moderat mengde poeng. Houston setter da sin lit til en ny quarterback, Brock Osweiler, og running back, Lamar Miller, samt stjerna Nuk Hopkins i receivergruppa. Hovedtrener Bill O’Brien satset også på å tilføre angrepet veldig mye hurtighet i årets draft. Houston er ikke det første laget som har valgt å gå for hurtighet. «Speed kills,» som de sier. Greit nok det, men vinner det deg fotballkamper, da?

Quarterbacks

I fjor forsøkte Bill O’Brien å bygge et lag rundt to gamle backups til Tom Brady. Det gikk heller dårlig, og nå er både Brian Hoyer og Ryan Mallett borte vekk. I år går han derfor i en markant annen retning ved å hente inn Brock Osweiler, den gamle backupen til Peyton Manning … Uansett, Osweiler er mannen som skal lede Houstonangrepet, etter fire år på benken i Denver. Hans erfaring som starter kom i fjor, da han ledet Denver gjennom andre halvdel av sesongen. Da han fikk sjansen var han stort sett middelmådig. Denver vant en del kamper, men det var i hovedsak på bakgrunn av forsvaret og et stabilt løpespill. Han har riktignok en kraftig arm, hvilket kan fungere godt sammen med Houstons nye raske wide receivere, men samtidig har ikke alltid treffsikkerheten stått til stil med kraften på de dype pasningene for Osweiler.

I Houston håper man at Osweiler kan gjør mye det samme som han gjorde i Denver, for det mest ikke være i veien samtidig som forsvaret og løpespillet gjør jobben. Men er forsvaret til Houston like godt som Denvers? Og er Osweiler i stand til å være en brukbar game manager? Utviklingen hans i Denver, om man kan snakke om en utvikling over bare syv kamper, kunne se ut som at den gikk litt i gal retning. I Houston vil man nok hevde at Osweiler uansett må være en oppgradering fra Hoyer, men minnet om Hoyer er nok farget av en fryktelig dårlig sluttspillopptreden. Før den kampen var han nemlig omtrent akkurat det Houston kan håpe at Osweiler kanskje kan bli, en akseptabel game manager.

Bak Osweiler finner vi Tom Savage og Brandon Weeden. Savage kom til NFL og Houston i 2014 og har vært en backup så langt i karrieren. Weeden fant veien til Houston fra Cleveland via Dallas i fjor. Weeden så riktignok bra ut da han måtte steppe inn mot slutten av 2015-sesongen, men historien har vist at Weeden ikke er en mann man ønsker å se som starter. Hvem som blir QB2 og QB3 av Weeden og Savage vil nok avgjøres i løpet av preseason.

Karakter: C

Running backs

På running back er Lamar Miller det nye håpet i Houston. Miller kom til Houston fra Miami før sesongen og har en del forventning knyttet til seg. Han har potensiale til å kunne være en såkalt three down back for Houston, altså en running back som kan være på banen hele tiden. Miller er flink med ballen i hendene, men han er også en habil pasningsmottaker og en funksjonabel pasningsblokker.

Bak Miller finner vi Alfred Blue og rookien Tyler Ervin. Blue var på et tidspunkt tippet til å bli den nye starteren i Houstons backfield, men han klarte aldri å slå til og har så langt ikke vært mer enn en svak backup. Ervin er i hovedsak en running back som er bygd på hurtighet, men samtidig er han ikke en endimensjonal scatback og han vil kunne bidra som en vanlig running back. Det er usikkert hvor mye vi får se av Ervin i år, dog, da han nok vil befinne seg bak Miller og Blue på Houstons depth chart.

Karakter: B

Receivere

Nuk Hopkins har etablert seg som en av de beste receiverne i NFL og er kanskje den viktigste brikken i Houstons angrep. Hopkins har bevist at han kan produsere omtrent uansett hvem som blir plassert under center. Man kan nok forvente at mye av Houstons angrep vil gå gjennom Hopkins i år. Dessverre er det litt så som så hva man finner utenom Hopkins. Nate Washington er borte, mens Cecil Shorts fortsatt er der. Ingen av dem har noen gang vært en nevneverdig stor trussel, dog, noe som har resultert i at Hopkins ofte har måtte kjempe mot dobbel oppdekning. Will Fuller kom inn i draften, og en skal nok ikke se bort ifra at Houston satser på at den dype trusselen fra Fuller vil kunne være med på å spre forsvaret mer ut og dermed tvinge frem flere situasjoner hvor Hopkins er en-mot-en. Rookien Braxton Miller er også et atletisk kjempetalent, men det er viktig å huske på at Miller bare har én enslig sesong bak seg som wide receiver. Han var quarterback i tre år før han byttet posisjon, og Miller vil derfor antakeligvis trenge mye trening før han vil være klar for å spille receiver i NFL. Antakeligvis vil fortsatt Hopkins være den eneste reelle trusselen i Houstons pasningsangrep, men dersom Fuller kan spille slik de håper vil det kunne gi Hopkins mer arbeidsrom.

På tight end vil nok C.J. Fiedorowicz fortsatt starte i år igjen. Fiedorowicz går inn i sitt tredje år i ligaen, men han har stort sett vært en ikke-faktor som mottaker for Houston. Fiedorowicz styrke ligger i hans rolle som en god blokker og han vil nok fortsette i det sporet i år igjen, selv om det er mulig vi får se han involvert i pasningsspillet litt oftere.

Karakter: B+

Offensiv linje

Houstons offensive linje var habil i fjor, men dessverre ikke så mye mer enn det. På tackles finner vi de samme to som i fjor, Duane Brown på venstre og Derek Newton på høyre. Veteranen Brown var en av ligaens beste tackles for noen år siden, men det begynner altså å bli noen år siden nå. Han er uansett fortsatt et lyspunkt på en ellers anonym linje. Internt er det blitt gjort noen oppdateringer. Ben Jones er borte fra center og inn kommer andrerundevalget Nick Martin. Xavier Su’a-Filo fortsetter på guard, mens Jeff Allen er kommet inn fra Kansas City for å bekle right guard-posisjonen. Allen viste seg å være en god guard over fire år i Kansas City, men dessverre var han også litt for ofte skadet mot slutten av tiden der. Hvis Houston kan holde Allen frisk har de en klar oppgradering på guardposisjonen, men det er usikkert hvorvidt de vil klare å gjøre det.

Karakter: B-

FORSVAR

Forsvaret har vært den viktigste lagdelen i Houston i en god stund nå. Det har siden 2014 blitt ledet av den erfarne Romeo Crennel, som gjerne har hatt mye suksess med forsvarene han har bygd i NFL. I Houstons forsvar kommer man ikke unna lagets store stjerne og ansikt utad, J.J. Watt, kanskje den største stjerna utenfor quarterbackposisjonen i hele ligaen. Men Houstons forsvar er mer enn bare Watt, og dersom laget skal slå til i år er de nok også denne gangen avhengig av produksjon fra denne lagdelen.

Defensiv linje

Houston bruker et 3-4-forsvar. Langs den defensive linja finner man selvfølgelig J.J. Watt, som har fått stort sett fritt leide til å posisjonere seg i akkurat den teknikken han ønsker så lenge han evner å dekke sitt ansvarsområde i forsvaret. Watt har dermed en unik mulighet til å utnytte svakheter i motstanderens angrep, noe han har gjort med stort hell og noe som har gjort at han er blitt den største forsvarsspilleren i sin generasjon. Watt skapte litt bekymring for Houston da han måtte ha en operasjon like før pre-season startet og vi vil ikke se han i årets pre-season-kamper. Det er også usikkert om han rekker å være tilbake til Uke 1, men Watt selv er optimistisk.

Watts motstykke på linja gjennom de siste årene, Jared Crick, har dog forsvunnet i år. Brandon Dunn og Jeoffrey Pagan er nå alternativene Houston har på defensive end. Den som vinner starterjobben blir nødt til å lære seg et system som i stor grad er bygd opp rundt Watt. Det er ikke en enkel oppgave, og den blir ikke enklere av at Watt også er borte i årets pre-season.

Ellers ankres linja i år igjen opp av Vince Wilfork. Wilfork var i mange år selve nøkkelen til et veldig godt New England-forsvar før han gikk til Houston i fjor, men han begynner å bli gammel. I fjor var det tydelig at han har mistet en del og Houston kan ikke forvente at Wilfork vil være i stand til å spile hver eneste down. Houston har da også to andre nose tackles draftet de siste to årene, Christian Covington og D.J. Reader, som vil kunne forvente en del spilletid.

Watt hever nesten linja til karakteren A alene, men dessverre er det han har rundt seg ikke nok til at man kan forsvare en A.

Karakter: B+

Linebackere

Houston har en god linebackergruppe. På utsiden finner man Whitney Mercilus og Jadeveon Clowney. Mercilus er åpenbart en mann for de store anledninger, da hele 10 av hans 12 sacks i fjor kom mot divisjonsrivaler, før han slo til med hele 3 sacks til i sluttspillskampen. Clowney derimot har ikke helt vært den spilleren Houston håpet han skulle bli da de tok han som nr. 1 i 2014. Skader har holdt ham ute av store deler av de to første sesongene, og produksjonen da han har vært frisk har vært OK, men ikke helt verdt hypen han hadde da han kom inn i ligaen. Clowney selv skryter av et nytt treningsopplegg, en ny diett og en bedre rustet kropp for 2016. Så får tiden vise om det vil være nok til å heve ham til det nivået Houston forventet da de tok ham i draften.

På innsiden er Benardrick McKinney og Brian Cushing tilbake i år igjen. Cushing har vært en viktig brikke i Houstons forsvar i en årrekke, men tiden begynner å løpe fra ham. McKinney på sin side går inn i sitt andre år og vil nok kunne tenkes å være mannen som tar over rollen til Cushing etterhvert. McKinney hadde uansett et godt rookie-år, og Houston har dermed to meget stødige linebackere til å dekke innsiden av spillefeltet.

Karakter: B+

Defensive Backs

Jonathan Joseph har rukket å runde 32, men cornerbacken er fortsatt den beste spilleren i Houstons secondary. Joseph tar på seg rollen med å følge den beste receiveren til motstanderne og har gjort det med stort hell. Houston har også Kareem Jackson og fjorårets førsterundevalg Kevin Johnson på cornerback, som begge gjør en god jobb. Antakeligvis vil Jackson starte, mens Johnson vil ta på seg rollen som nickelback. På safety finner vi fortsatt Andre Hal, som starter sammen med Eddie Pleasant. Det er stort sett en uendret backgruppe vi finner i Houston i år. De gjorde sine ting bra i fjor, godt hjulpet av en front seven som ikke ga quarterbacken for mye tid. Det er ingen grunn til å tro at de ikke skal kunne gjøre det i år igjen.

Karakter: B

SPECIAL TEAMS

Nick Novak tok over som kicker etter tre uker i fjor, og gjorde sine ting greit. Han var perfekt innenfor 50 og ga Houston en stabil trygghet på field goal-forsøk. Punteren Shane Lechler er nær å være en legende innenfor puntingkretser og en av NFLs beste puntere i en årrekke, men dessverre for Lechler ga Houston opp en god del for mange return yards i fjor, slik at mange av hans lange punts dessverre var fånyttes.

Keith Mumphery tok seg for det meste av både punt og kick returns i fjor, og gjorde en akseptabel jobb. Vi kan også forvente å se Cecil Shorts, Quintin Demps og rookien Tyler Ervin involvert i returns, uten at vi skal forvente så alt for mye. Houston mangler eksplosive returnere, og kan nok ikke stole på å få så mye hjelp fra sitt special teams i år.

Karakter: C

VÅR VURDERING

Houston hadde et lag som var akkurat godt nok til å vinne et svakt AFC South i fjor, og satser på at stort sett det samme laget med en ny quarterback vil være i stand til å ta enda et steg videre. I år er divisjonen forbedret, men er egentlig Houston det? Mye står og faller på Brock Osweiler. Hvis han er god nok til å være en habil game manager har Houston et forsvar som kan vinne dem mange kamper, hvis ikke kan det bli en skuffende sesong for texanerne.

Plassering: 3.plass i AFC South med 7-9

Oppdatering 11.09.2016:

Sesongen er så rett rundt hjørnet som det kan få blitt, og det er noen uker siden vi publiserte denne saken. Her er de viktigste endringene hos Texans i det tidsrommet:

• Cecil Shorts er blitt kuttet fra laget og er nå i Tampa Bay.
• Quintin Demps er flyttet forbi Eddie Pleasant på depth chartet for safeties.
• Jeoffrey Pagan er droppet, mens Brandon Dunn er flyttet til practice squad. Det ser da altså ut som at unge Christian Covington vil bli den tredje starteren på Houstons defensive linje.
• Rookien Nick Martin er plassert på skadelista og vil nok miste hele sesongen. Dermed trer Greg Mancz inn på centerposisjonen.
• Tom Savage ser ut til å ha vunnet kampen om å få være QB2, men Brandon Weeden er også med i stallen som QB3.

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Depth chart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Istedet ble Andrew Luck skadet og vegen lå åpen for sosialdemokratene i Houston til å kapre divisjonen. Et katastrofalt tap for Kansas City i wild card-runden endte derimot alt håp for de om å hente hjem et trofé. Mye har skjedd siden den gang, og divisjonen er kanskje enda mer åpen i år enn den var i fjor. Så da gjenstår det å se hvem som bruker draften best av disse fire lagene.

Houston Texans

Valg: 1-22, 2-52, 3-85, 4-119, 5-159, 5-166, 6-195

Behov: OL, WR, LB, S

Det store varpet for Houston skjedde selvfølgelig i free agency, da de hentet Brock Osweiler til å spille quarterback for dem. Osweiler var mer-enn-kompetent som Peyton Manning sin backup i Denver i fjor, og skal ha sin del av æren for Super Bowl seieren. I tillegg hentet de inn Lamar Miller fra Miami for å erstatte den gode men mye skadde Arian Foster. Håpet er at disse to brikkene skal gjøre angrepsspillet mer eksplosivt, men Osweiler sin statistikk for fjoråret er nesten identisk med Brian Hoyer, mannen som ble løst fra kontrakten etter at Osweiler ble signert.

Der Texans virkelig trenger hjelp er på offensiv linje. Det er ikke lett å spille quarterback når linja ikke får jobben gjort, og selv om veldig mange spår at Texans tar en WR – et annet behov de har – så tror jeg offensiv linje er riktig veg og gå i første runde.

Videre håper jeg de fyller på med en god linebacker til å spille ved siden av Brian Cushing, og en safety som kan konkurrere om en av posisjonene der bak ville gjort dette til en suksessfull draft for kyrne fra Houston.

Indianapolis Colts

Valg: 1-18, 2-48, 3-82, 4-116, 5-155, 7-239

Behov: OL, WR, DL, CB

Colts har kanskje et enda større behov for en receiver enn Houston, men en offensiv linjemann gir mening i første runde her også. Flere spår Taylor Decker (Ohio State) til Indianapolis i første runde, og det hadde nok Andrew Luck blitt sjeleglad for. Brorparten av Colts sine problemer i fjor eksisterte rundt de to linjene, og offensiv linje blir nok prioritert her.

Heldigvis er dette en dyp draft for defensive linjemenn, og da skal Colts klare å plukke opp en habil bidragsyter med sitt andre valg. Indianapolis har ikke vært spesielt aktive i free agency og trenger derfor en god draft for å kunne forsterke laget nok til å kjempe i toppen av divisjonen.

Mange antar nok at det er Colts og Texans som skal slåss om AFC South, men lag nummer tre på lista er ikke langt bak.

Jacksonville Jaguars

Valg: 1-5, 2-38, 3-69, 4-103, 5-146, 6-181, 6-201, 7-226.

Behov: LB, WR, CB, OL

Begynner man å se et mønster for denne divisjonen? Bak Allen Robinson og Allen Hurns er det ikke mye dybde i receivergruppa til Jacksonville. Julius Thoms og Marcedes Lewis ankrer tight end-posisjonen godt, men en tredje receiver hadde vært lurt å få med seg. Forsterkninger på offensiv linje er og en prioritet, spesielt når man spiller mot J.J. Watt to ganger i året.

Det er derimot defense som kommer til å få tilskudd tidlig i draften. Jaguars forsterket den defensive linja ved å hente Malik Jackson, og fjorårets førsterundevalg Dante Fowler Jr. er endelig tilbake etter skaden fra i fjor. Det spekuleres i om Jacksonville skal prøve å hente den nylig ledige Josh Norman (CB) for å forsterke secondary. De har pengene til det, og det hadde hjulpet forsvaret mye.

Det kan hende at Jacksonville har 2-3 navn på blokka si for valget i første runde, og dersom to av de forsvinner så plukker de tredjemann. Både Myles Jack (LB, UCLA) og Joey Bosa (DE, Ohio State) er hete kandidater til å forsterke et forsvar som kan bli meget giftig i årets sesong dersom de rette brikkene kommer inn iløpet av draften.

Tennessee Titans

Valg: 1-15, 2-33, 2-42, 2-45, 3-64, 3-76, 4-100, 5-140, 6-193, 7-222

Behov: OL, DL, LB, DB

Titans har behov for mange forsterkninger, og siden de fikk tak i sin quarterback i fjorårets draft var det nok et lurt trekk å trade seg ut av årets førstevalg. De endte opp med en bråte valg, og de plukker hele fire ganger iløpet av de første 2 rundene, og syv ganger innafor de første 100 draftvalgene. Med andre ord, her er det gode muligheter for å forsterke flere lagdeler.

Første prioritet er å skaffe hjelp på den offensive linja. Marcus Mariota trenger ro og tid hvis han skal kunne bli så god som potensialet tilsier, og det er vanskelig å utvikle seg som QB når man bruker mesteparten av tiden sin på ryggen etter å ha blitt sacket. Titans plukker i midten av første runde og skulle Taylor Decker eller Jack Conklin (T, Michigan State) være ledig tipper jeg dette blir første valg for Tennessee.

Iløpet av andre runde kan de plukke opp en defensiv linjespiller og en linebacker, og dybden i draften gjør at de kan sikre seg flere kvalitetsspillere.Det er ingen som forventer at Tennessee skal ta opp kampen om divisjonstittelen i 2016 – de har vært relativt rolige i free agency sålangt, dog de har hentet DeMarco Murray for å ankre bakfeltet i angrep.

Titans har her en gylden mulighet til å legge grunnlaget for de neste 3-4 årene ved å finne kvalitetsspillere til omtrent alle lagdeler. Med så mange valg så burde årets draft være en meget god en for dette laget.

1. Tennessee Titans  Laremy Tunsil, OT, Ole Miss. Marcus Mariota må beskyttes, og denne dansende bjørnen gjør det best av alle. Skal DeMarco Murray kunne gjenopplives trengs det blokking også.
   
2. Cleveland Browns  Carson Wentz, QB, North Dakota State. Ny start i Cleveland, og offensiv guru/hc Hue Jackson velger Wentz som har høyest potensial av de tilgjengelige QBs i år. Wentz har det meste, inkludert fysikken. I tillegg er han vant med vind og vær hvilket gjør seg i AFC North.
   
3. San Diego Chargers  Jalen Ramsey, CB/S, Florida State. Den perfekte erstatter for Eric Weddle. OT er også aktuelt her, men et talent som Ramsey som er elite på to posisjoner kommer sjeldent.
4. Dallas Cowboys Joey Bosa, DE, Ohio State. QB er også aktuelt her, men Dallas tenker ikke på livet etter Romo enda. Bosa er en massiv forsterkning til en allerede habil d-line.

   

5. Jacksonville Jaguars Vernon Hargreaves III, CB, Florida. Skal Jaguars hevde seg i AFC South må de ha en corner som kan forsvare seg mot DeAndre Hopkins og luftangrepet til Colts. Soleklart beste rene CB i år.
   
6. Baltimore Ravens DeForest Buckner, DE, Oregon. Ravens har tradisjon for å velge «best player available» i første runde, og gjør det her, selv om de hadde en respektabel linje ifjor. Enorm fysikk, fantastisk motor og pass rush ferdigheter, trenger kun litt teknikk for å kunne bli i det helt øverste sjiktet.
7. San Francisco 49ers  Jared Goff, QB, California. Presis, smart, bra fotarbeid, lokal. Goff, som minner om Matt Ryan i spillestil, er perfekt for Chip Kelly i 49ers.
8. Philadelphia Eagles(byttet med Miami) Ronnie Stanley, OT, Notre Dame. GM Howie Roseman har sagt det er 10 spillere som er aktuelle her. Med Ramsey og Hargreaves borte blir det beste gjenværende OT. Et stort behov, både på kort og lang sikt.
9. Tampa Bay Buccaneers  Shaq Lawson, DE, Clemson. Bucs addresserte secondary i free agency, og fortsetter å bygge bra forsvar. Gerald McCoy vil få stor nytte av en ordentlig edgerusher.
10. New York Giants Myles Jack, LB, UCLA. Giants har flere behov i forsvar, men linebacker som kan spille coverage har vært nødvendig i flere år. Med Jack får de dette, og enda litt til.
11. Chicago Bears  Reggie Ragland, LB, Alabama. Ikke siden Brian Urlacher og Lance Briggs har Bears hatt en bunnsolid linebackerduo til å stoppe løp. Inntil nå.
12. New Orleans Saints Sheldon Rankins, DT, Louisville. Saints har hatt blant de svakeste forsvarene flere år. I fjor kom en god rookie LB i Stephon Anthony, nå er det bunnsolide Rankins som skal forsterke linjen. Minner om Aaron Donald i Rams, men kan falle på grunn av høyden. 
13. Miami Dolphins (byttet med Philadelphia) Eli Apple, CB, Ohio State. Dekker et meget stort hull etter at Brent Grimes forsvant. Viktig i en divisjon med Brandon Marshall og Sammy Watkins. Høy og atletisk, men mangler litt på det mentale. Det kan trenes opp.
    
14. Oakland Raiders Jack Conklin, OT, Michigan State. Raiders er ikke lenger et lag man ler av. CB er også aktuelt, men Derek Carr må holdes oppreist i en divisjon med Broncos og Chiefs. Conklin kan spille både guard og tackle.

    

15. LA Rams Laquon Treadwell,WR, Ole Miss. Rams har ikke hatt en nr 1 receiver på evigheter. Treadwell har sikre hender, enorm størrelse, og er meget god med ballen i hendene. God blokker. Mangler imidlertid toppfart, og litt finesse i løpingen av rutene sine. Dez Bryant light.
16. Detroit Lions Taylor Decker, OT, Ohio State. Lions klarte ikke løpe i fjor, og dette må addresseres hvis Stafford skal overleve. Decker er erfaren med solide holdninger, og kan spille både guard og tackle.
17. Atlanta Falcons Josh Docton, WR, TCU. Roddy White er borte og Mohamed Sanu er hentet inn, men det er ikke nok. Doctson er ekstremt god til å vinne kampen om ballen i lufta, og komplementerer Julio Jones bra.
18. Indianapolis Colts Jason Spriggs, OT, Indiana. Edge rusher er også aktuelt her, men som hos Titans, må deres franchise QB beskyttes. Beistet fra Combine passer bra her.
    
19. Buffalo Bills Robert Nkemdiche, DT, Ole Miss. Røde flagg hos personligheten stopper sjeldent Rex Ryan, og tar her en av de aller beste linjespillerne med skyhøyt potensiale.
20. New York Jets Darron Lee, OLB, Ohio State. Rask og meget god til å forflytte seg til der ballen er. Kan takle hardt, men mangler litt teknikk og muskler.
21. Washington Redskins Kendall Fuller, CB, Virginia Tech. Fysisk og med ekstremt gode instinkter. Hadde gått høyere hadde han ikke manglet litt fart og høyde. Kommer i tillegg fra en kneskade som avsluttet forrige sesong etter 3 kamper. Stort behov for Redskins på denne posisjonen. 
22. Houston Texans A’shawn Robinson, DT, Alabama. Enorm kraft både mot løp og med pass-rush potensiale. Ledertype, men mangler litt på det atletiske mot løp som går rundt «edgen», i tillegg til teknikk.
23. Minnesota Vikings Von Bell, S, Ohio State. Vikings har etterhvert fått et meget bra forsvar, men kan oppgradere plassen ved siden av Harrison Smith. God i lufta, men mangler litt fart og punch i taklinger mot løp. WR er også høyaktuelt, men Vikings går for Michael Thomas, Sterling Shepard eller Pharoh Cooper senere.
24. Cincinnati Bengals Will Fuller, WR, Notre Dame. Fantastisk hurtighet, gjør alle de små tingene bra og effektiv med ballen i hendene. Liten av størrelse og sliter litt med konsentrasjonen. Fattigmanns Desean Jackson, og dette er ment som et kompliment da svakhetene hans kan korrigeres.
25. Pittsburgh Steelers Mackensie Alexander, CB, Clemson. Steelers slet veldig med bakre del av forsvaret ifjor. Alexander er god valuta så sent i første runde. Veldig kompetitiv, smart og selvsikker. Lag er imidlert bekymret over tallene. 0, ja 0, INT i college. Stor trash-talker, for hva det er verdt.
26. Seattle Seahawks Kevin Dodd, DE, Clemson. CB og offensive line er høyaktuelt, men Dodd er for bra til å passere her. Enorm masse, endeløs motor men trenger taklingstrening og bli lært til å bruke hendene sine bedre.

    

27. Green Bay Packers Andrew Billings, DT, Baylor. B.J. Raji la nettopp skoene på hylla. Denne 20 år gamle tidligere vektløfteren har naturligvis enorm styrke, men mangler motor for å kunne holde intensiteten oppe gjennom hele spillet, samt teknikktrening. Enorm fart for størrelsen.
28. Kansas City Chiefs Leonard Floyd, OLB, Georgia. Chiefs forbreder seg så smått på livet etter Justin Houston og Tamba Hali. Ekstremt kjapp på korte avstander, meget god i coverage med bra teknikk for pass-rush. Tynn kropp som må legge på seg masse muskler. Sies at han muligens kun kan brukes i sub-package(pasningssituasjoner), men slik NFL er på vei er det ikke sikkert det betyr noe. 
29. Arizona Cardinals Hunter Henry, TE, Arkansas. Gresham begynner å dra på årene. En solid run-blocker som kan utfordre motstanderen på kort, mellomlang og lang distanse? Ja takk.
30. Carolina Panthers  William Jackson, CB, Houston. Bak Norman og Tillmann er det skralt. Høy, rask og  med gode ballferdigheter. Mangler imidlertid styrke, både mot løp og mot større receivers i lufta.
31. Denver Broncos Ezekiel Elliot, RB, Ohio State. Hvis han varer så lenge tror jeg ikke løpe-glade Kubiak klarer å motstå dette talentet. Ikke helt på nivå med Gurley fra ifjor, men ikke langt unna. Mindre styrke, men bedre hender. Ellers er alt av linjespillere aktuelt her etter at Broncos ikke (kunne) beholdt Malik Jackson, samt at guard var et gigantisk behov fra før.

New York Giants

Vi begynner med et lag som tydeligvis har seddelpresse i kjelleren, for tallene er rett og slett latterlig høye. Olivier Vernon, Janoris Jenkins, Damon Harrison og Jason Pierre-Paul har alle signert kontrakter med Giants denne uken. Totalsum for de fire kontraktene: 204 millioner dollar. Og Pierre-Paul sin kontrakt er «bare» verdt 10,5 millioner, så Giants har i praksis bundet opp 190+ millioner dollar til tre forsvarspillere.

Størst av disse kontraktene er den gitt til Vernon. Totalverdien er 85 millioner over 5 år, men hele 52,5 millioner av disse er garantert. Dette er en ny retning for Giants da de ikke har for vane å gi ut store garantier til free agents (en free agent er en spiller uten obligasjoner til andre lag – en kontraktsløs spiller. Han står fritt til å forhandle med hvilket som helst av de 32 lagene i NFL). I tillegg er kontrakten meget stor for en spiller som har produsert 29 sacks på fire sesonger, og kun en sesong med mer enn 8 (2013). Vernon har vært en god bidragsyter for Miami, uten tvil, men han er ikke nødvendigvis like god som en J.J. Watt. Så selv om han er et bra tilskudd til New York sitt forsvar kan man stille spørsmål ved om han faktisk er verdt så mye penger.

Denne mannen flytter nordover til New York i 2016.

Samtidig åpnet Giants pengesekken for Janoris Jenkins, som Rams vurderte som en #2 cornerback i fjor. Det er ikke til å stikke under en stol at New York hadde store behov i sitt secondary, men enten så overbetalte de for en spiller som er litt over gjennomsnittet eller så er markedet for cornere så tynt at selv de marginale toppspillerne får store kontrakter. Jeg skal ikke ta den avgjørelsen, men 29 millioner dollar i garanterte penger er mye for en spiller som ikke har utmerket seg konsekvent. Per Gregg Rosenthal er nå Jenkins den nest best betalte corneren i NFL, foran Patrick Peterson og Richard Sherman.

Houston Texans

Selv om Giants kanskje brukte mest penger på kortest mulig tid, var det et annet lag som skapte de største overskriftene. Texans har, som de fleste vet, slitt med noe ujevnt spill på quarterback de siste årene. De valgte derfor å punge ut for en mann med ganske lik statistikk som fjorårets starter, Brian Hoyer. Men pengene gikk ikke til Hoyer – de gikk til Brock Osweiler. Osweiler vant som kjent Super Bowl med Denver for litt over en måned siden, men han spilte ikke i den kampen, da han hadde blitt benket for Peyton Manning tidligere.

Som free agent hadde Osweiler lov til å prøve lykken andre steder, og Houston har etter rapportene lagt 72 millioner dollar på bordet, hvorav 37 millioner er i garantier. Ikke dårlig for en Brian Hoyer-kopi. Osweiler var heller aldri i faresonen for å bli tagget, da Von Miller også er free agent i år. Miller kunne forlangt astronomiske summer dersom han hadde kommet seg til det åpne markedet, men han forblir nok i Denver under franchise taggen dersom sidene ikke blir enige om en langtidskontrakt.

I tillegg til Osweiler har Houston hentet inn Lamar Miller, tidligere Miami Dolphins runningback. Personlig har jeg ikke opplevd Miller som helt den store løperen, men ett kjapt blikk på statistikken avslører bra gjennomsnitt per løp, noe som er en helt avgjørende statistikk for runningbacks. Samtidig fyller Houston to store hull i angrepet sitt, og de kan bruke de tidlige rundene i draften for å finne hjelp til den offensive linja, linebackerne og en WR som kan komplementere DeAndre Hopkins dersom fjorårets rookie Jaelen Strong ikke slår gjennom i år 2.

Oakland Raiders

Hvis du har lest noe fra undertegnede før vet du at Raiders er en et lag jeg har sansen for, selv om hjertet ligger i New England. Oakland har draftet smart de siste årene, og de har sluttet å overbetale for unødvendige free agents. Derfor gleder det meg enda mer å se at de har vært smarte med pengesekken så langt. De har forsterket den offensive linja ved å hente Kelechi Osemele, og de har lagt til to meget verdifulle brikker i forsvar ved å signere Sean Smith (CB) og Bruce Irvin (LB) uten å overbetale for noen av dem.

Vi sa det i hele 2015-sesongen; det er noe på gang i Oakland. Og disse tre signeringene beviser at Reggie McKenzie tenker smart og langsiktig.

Denver Broncos

Vi hopper  videre til AFC West-nabo Denver, som nevnt tidligere har mistet sin meget kapable backup quarterback fra 2015. I tillegg har Malik Jackson fått betalt etter en meget sterk sesong, og Danny Trevathan spiller linebacker i Chicago i 2016. Og Peyton Manning har selvsagt lagt opp.

Men det som skaper overskrifter i Denver er gårsdagens trade med Philadelphia, der Mark Sanchez blir sendt til Colorado for et draftvalg i syvende runde. ‘The Sanchize’ får dermed en sjanse til å spille for regjerende Super Bowl-vinner. Så spørs det om Broncos velger å gå etter enda en quarterback eller om de har en plan for Sanchez.

Eyvin Sommerseth:

Aller først – jeg hadde Baltimore i Super Bowl. Jeg tok veldig feil. I ettertid vil det for alltid bli fortalt hvordan sesongen deres ble ødelagt av skader, så jeg kommer hardnakket til å holde meg til den unnskyldningen, selv om faktum er at de var i trøbbel lenge før skadene kom inn.
Sånn ellers var jeg 3/6 i AFC. Jeg hadde Denver og Kansas City i AFC West og jeg hadde New England i AFC East. I AFC South ga jeg det jeg mente var en svak divisjon til Indianapolis fordi de var de eneste med en habil quarterback. Det kunne fort gått inn hvis ikke alt trøbbelet rundt Luck slo inn. Buffalo var mitt siste wild card-lag, men bølla som Ryan skulle bygge var visst ikke bøllete nok. De klarte dog å holde Jets ute av sluttspillet, i hvert fall.

I NFC hadde jeg 4/6 sluttspillag, men med feilaktige posisjoner for divisjonsvinnere og wild cards. Green Bay skulle vinne NFC North foran Minnesota, Seattle skulle vinne NFC West foran Arizona. Jeg lener meg på trøsten jeg kan finne i at jeg faktisk skrev at Seattle over Arizona mest var fordi jeg ikke syntes det var riktig å ikke tippe på de doble NFC-mesterne. I NFC South hadde jeg tro på Atlanta under nytt lederskap. De burde jo kunne vært gode nok til å vinne divisjonen hvis ikke Carolina plutselig hadde hatt en sesong fra en annen verden. Til slutt ga jeg NFC East til Dallas, hvilket, la oss være ærlig, de hadde vunnet lett med Romo gjennom hele sesongen.

I sluttspillet var det tidligere nevnte Baltimore som skulle vinne i AFC, mens Jordy Nelson-løse Green Bay skulle vinne NFC. Dette er forøvrig den uante gangen på rad at jeg tippet Green Bay til topps uten at det helt gikk inn. Kanskje jeg skal gjøre mine Packers-støttende venner en tjeneste neste år og ikke jinxe dem denne gangen. Vi får se.

Med andre ord, noen bom, men som forsmådde fans har gjort siden tidenes morgen kan jeg skylde på skader i i hvert fall fire av tilfellene. Så da kan man gå et år til uten å behøve å bekymre seg over ydmykhet, det er jo bra.

Edvin Jenssen:

Før sesongen så tippet jeg New England, Denver, Baltimore og Indianapolis som divisjonsvinnere, med Houston og Kansas City som wild cards fra AFC. Dette var ikke så verst tippet, med tanke på at fire av disse seks lagene kom seg til sluttspillet. Colts måtte derimot sitte hjemme fordi Houston vant divisjonen, og fra AFC North ble det Cincinnati etterfulgt av Pittsburgh som fikk spille fotball etter at grunnserien var unnagjort. Ikke helt bak mål, men Baltimore skuffet kolossalt.

I NFC var ståa litt annerledes. Som eneste i redaksjonen tippet jeg Carolina som vinnere av NFC South…men det var også den eneste divisjonen jeg hadde rett på. Jeg fikk med meg to andre sluttspillag, henholdsvis Green Bay og Seattle. Men der jeg spådde de som vinnere av sine respektive divisjoner måtte de ta til takke med hver sin wild card-plassering bak Minnesota og Arizona. Hva som skjedde i NFC East er en egen historie, men det var vel få som hadde tippet Washington som vinner av den divisjonen før sesongen ble sparket i gang.

Når det kom til sluttspillet var det kun en faktisk deltager blant de lagene jeg tippet inn i Conference Championship. Green Bay over Seattle i NFC og Baltimore over Indianapolis skjedde aldri, og min spådom om Baltimore sitt oppgraderte forsvar viser at så feil kan man ta.

Jesper Hagen

Blandet drops fra meg i denne konkurransen. Jeg viser min eminente kunnskap med å tippe Broncos til Superbowl. Jeg var positivt innstilt til hva Gary Kubiak kunne gjøre for Peyton Manning, og fikk rett i det. Ellers var det varierende Fra AFC tippet jeg New England, Pittsburgh, Indianapolis og Denver som divisjonsvinnere, med Kansas City og Miami som Wildcard. 4 av 6 lag gikk til sluttspillet her. Dolphins og Colts imploderte fullstendig, og tipset med Colts i AFC Championship finalen virker regelrett latterlig i ettertid.

I NFC hadde jeg som de andre Packers i Superbowl, og slik gikk det jo ikke. I divisjonene hadde jeg Philadelphia, Green Bay, Tampa Bay og Seattle som vinnere, med Minnesota og Arizona som Wildcard. Eagles kunne ha vunnet divisjonen, men snublet. Tampa Bay tipset var i etterkant latterlig, men laget og Winston viste mye bra. Seattle var dårligere enn forventet, men kom seg i form mot slutten. Minnesota var bedre enn antatt, og  vant divisjonen fortjent. Fasiten her ble 4 av 6 lag i sluttspillet, men ingen tippet på riktig plass. Ikke bra i det hele tatt. Arizona som jeg tippet i NFC Championshipfinalen så lenge ut som det beste laget i NFC, men ble noen nummer for små mot Carolina, hvilket jeg ikke så komme i det hele tatt.

Sammenlagt er jeg storfornøyd med å være eneste som hadde Denver i Superbowl, ellers er jeg forholdsvis fornøyd med tippingen i AFC. NFC var derimot helt middels. Konklusjonen får vel bli at jeg var litt over midt på treet hva gjelder tipping i årets sesong.

Dersom du ved utgangen av oktober hadde sagt at Kansas City Chiefs og Houston Texans skulle møtes i sluttspillet, ville folk ha hånflirt av deg. Da stod nemlig begge lagene med to fattige seiere på sesongens syv første kamper, og det var lite som tydet på at noen av dem ville hente seg inn igjen på den måten de har gjort.

Men både Chiefs og Texans har kommet sterkt tilbake etter den dårlige sesongstarten, og klokka 22:35 på lørdag møtes de i Houston for å delta i årets første sluttspillskamp.

Kansas City Chiefs (11-5)

Chiefs startet sesongen sin med å slå kommende helgs motstander, Houston Texans, 27-20 på bortebane. Så tapte de sine fem neste kamper og mistet en av sine viktigste spillere, RB Jamaal Charles, på grunn av en sesongavsluttende korsbåndsskade. Deretter gikk de på en usannsynlig seiersrekke og vant sine ti siste kamper i grunnspillet. Dermed ble de det første laget siden 1970-utgaven av Cincinnati Bengals som har klart å kvalifisere seg til sluttspillet etter å ha startet sesongen med 1-5.

Det er vanskelig å sette fingeren på én ting for å forklare hvordan Andy Reids menn har klart å snu skuta på denne måten. Spesielt når man tenker på at snuoperasjonen startet etter at Jamaal Charles ble skadet. En del av forklaringen kan være at Alex Smith har fått enda større ansvar for det offensive spillet i Charles’ fravær. Lagets quarterback har tidligere vært kjent som en kjedelig, konservativ «game manager», men denne sesongen har Smith tatt større sjanser i pasningspillet enn tidligere, og det har virkelig båret frukter de ti siste kampene.

Jeremy Maclin, som ble hentet fra Philadelphia Eagles foran sesongen, har nytt godt av samarbeidet med den nye utgaven av Alex Smith. I grunnspillet noterte Maclin seg for 87 pasningsmottak, noe som er flest i Chiefs-historien for en wide receiver, og han stoppet på 8 touchdown-mottak. Slett ikke verst, spesielt med tanke på at Chiefs hadde 0 TD-mottak av sine wide receivere i forrige sesong.

Forsvaret ledes av outside linebacker Justin Houston, som må tåle å bli målt opp mot J.J. Watt denne uka. Houston tåler sammenligningen bedre enn de aller fleste. Siden 2012 har han stått for 50,5 sacks. Det er nest flest i ligaen – bare Watt har flere med sine utrolige 69 sacks. Houston har vært ute med skade de siste fem kampene, men er nå tilbake og klar for sluttspillet.

Chiefs-forsvaret har virkelig spilt seg opp de siste ti kampene. I løpet av denne medgangsperioden har de bare sluppet motstanderne til 12,8 poeng per kamp. På «power-rankingen» til FootballOutsiders rangeres de nå som det nest beste forsvaret i ligaen, bare slått av divisjonsrival Broncos.

Dersom Chiefs vinner på lørdag, vil det være den første gangen de vinner en sluttspillskamp siden de slo Houston Oilers i 1994. Siden da har de tapt 8 strake playoff-kamper. Den siste var kanskje den mest smertefulle, da de tapte 44-45 mot Indianapolis Colts etter å ha ledet med 28 poeng i starten av 3^rd quarter. Høydepunkter fra den fantastiske kampen finner du her.

Houston Texans (9-7)

De fleste eksperter og forståsegpåere holdt Indianapolis Colts som den soleklare favoritten til å vinne AFC South denne sesongen. Men Houston Texans ville det annerledes. Takket være dårlige prestasjoner fra Colts, har Texans’ sterke avslutning på sesongen vært nok til å sikre laget fra Houston en overraskende divisjonstittel og plass i sluttspillet.

Det er ganske interessant å se alle likhetstrekkene mellom Texans’ og Chiefs’ sesongutvikling. Etter uke 7 sto Texans med 2-5, de hadde mistet sin beste runningback i Arian Foster, og de ble rangert helt nederst på NFL.coms egen Power Ranking. Ja, helt nederst – bak lag som Titans og Lions. Siden da har de bare tapt to kamper, mot Bills og Patriots, og de avsluttet sesongen med tre strake seiere over divisjonsrivalene sine for å sikre seg plass i sluttspillet.

Som det har vært de siste årene, er det forsvaret til Texans som har dratt lasset denne sesongen. J.J. Watt trenger ingen nærmere introduksjon, men det kan nevnes at han også i år har flest sacks i ligaen med 17.5 (ned 4.0 fra i fjor). Lagkamerat Whitney Mercilus har 12.0, og de to kommer sammen til å utgjøre en stor trussel for stakkars Alex Smith på lørdag.

Led by Watt's 17.5 and Mercilus' 12, the Texans set a team record with 45 sacks this season.

— John McClain (@McClain_on_NFL) January 3, 2016

Siden uke 8 har Texans bare tillatt motstanderne å score 12,67 poeng per kamp, altså omtrent det samme som Chiefs-forsvaret. Forsvaret til Texans rangeres av FootballOutsiders som det fjerde beste i ligaen.

Angrepet deres er imidlertid ikke like solid – det er rangert som det 24. sterkeste i ligaen. Et lags viktigste posisjon er som kjent quarterbacken, og den posisjonen har vært et sirkus uten like for Texans sin del. (De av dere som ser på Hard Knocks kan hoppe til neste avsnitt) Laget startet med to jevnbyrdige konkurrenter til QB-plassen: Ryan Mallett og Brian Hoyer. Før sesongstart ble Hoyer utnevt til starter, men ble vraket etter 30 dårlige minutter mot Chiefs i første kamp. Mallett overtok, men ble benket igjen på stillingen 0-42 mot Falcons i uke 4. Denne vekslingen frem og tilbake fortsatte frem til Mallett fikk sparken etter å ikke ha rukket flyet til bortekampen mot Miami Dolphins i uke 7. Siden da har Hoyer vært førstevalget, men på grunn av flere skadeproblemer har både Brandon Weeden og B.J. Daniels tatt snaps på QB-plassen for Texans.

Mot Jaguars i uke 17 var Brian Hoyer tilbake igjen, og på lørdag får han muligheten til å revansjere sine dårlige prestasjoner mot Chiefs fra uke 1. Chiefs har som nevnt et av de beste forsvarene i ligaen, så det blir ingen enkel oppgave for quarterbacken. Hvem vet, kanskje blir det enda mer spilletid på Brandon Weeden eller B.J. Daniels?

Avsluttende tanker og spådom

Begge lagene har sin klare styrke i forsvarsspillet. Det tyder på at vi kan få en kamp med få poeng og mange 3-and-outs. Det blir veldig spennende å se om Chiefs’ offensive linje klarer å beskytte Alex Smith fra J.J. Watt og Mercilus, slik at han klarer å føre laget sitt fremover på banen.

De siste tre ukene har Texans møtt relativt svak motstand i Colts, Titans og Jaguars. Hvordan vil de takle å møte et så godt forsvar som Chiefs sitt? Det er vanskelig å forutse noe som helst denne sesongen, men i mine øyne er Chiefs sitt angrep såpass mye bedre enn Texans sitt at det kommer til å bli avgjørende. Jeg tror at det blir en spennende kamp, men at Alex Smith klarer å lede bortelaget til en knepen seier. Mitt tips er at Kansas City Chiefs vinner 14-10.

Oddsfavoritt: Chiefs (-3)