ORGANISASJONEN

• Eier: Jim Irsay
• GM: Chris Ballard
• Hovedtrener: Chuck Pagano

Stadion: Lucas Oil Stadium (62.421)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 8-8
• 2015: 8-8
• 2014: 11-5
• 2013: 11-5
• 2012: 11-5

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: DT Jonathan Hankins, WR Kamar Aiken, LB Jabaal Sheard, LB John Simon, LB Jon Bostic, DE Margus Hunt, C Brian Schwenke, DT Al Woods

Nøkkelspillere ut: LB Robert Mathis, S Mike Adams, WR Phillip Dorsett, TE Dwayne Allen, LB D’Qwell Jackson, P Pat McAfee, DE Kendall Langford, LB Erik Walden, DE Arthur Jones, LB Trent Cole, OT Joe Reitz, OG Hugh Thornton, NT Zach Kerr, CB Patrick Robinson

Etter fem år bak roret som General Manager var det over for Ryan Grigson etter 2016-sesongen. For å erstatte Grigson valgte Colts-eier Jim Irsay å gi Chris Ballard fra det vellykkede Kansas City-systemet en sjanse som General Manager. I hans første offseason har Ballard vært aktiv, spesielt med å hente inn spillere til forsvarets front seven. Det er allikevel ikke særlig store navn Ballard har valgt å hente inn, men det behøver ikke nødvendigvis å være en dårlig ting. For oss nordeuropeere kan det være litt artig å merke seg at estiske Margus Hunt nå er i Colts. Han ble dessverre aldri en særlig suksess i Cincinnati, men kanskje kan ha få karrieren tilbake på rett spor etter å ha flyttet seg to timer vestover langs I-74-veien. Ellers kan Kamar Aiken være et spennende våpen for Andrew Luck dersom han finner tilbake til de taktene han viste i 2015.

Av spillere ut er det noen store bidragsytere som har forsvunnet, slik som Robert Mathis (lagt opp), Mike Adams (Carolina Panthers), Dwayne Allen (New England Patriots) Erik Walden (Tennessee Titans) og D’Qwell Jackson (Free Agent), og den alltid populære Pat McAfee (lagt opp). Etter åtte år i laget og ligaen valgte McAfee å legge opp og gå inn i en karriere i sportsmedia. Med sin merkbare og store personlighet var McAfee viktig i Colts-garderoben og en av de mest merkbare punterne noensinne, i tillegg til å faktisk være en meget god punter. Nå er det Rigoberto Sanchez som får i oppgave å ta over for McAfee.

DRAFT 2017

1.runde: S Malik Hooker, Ohio State

2.runde: CB Quincy Wilson, Florida

3.runde: LB Tarell Basham, Ohio

4.runde: OT Zach Banner, USC

4.runde: RB Marlon Mack, South Florida

4.runde: DT Grover Stewart, Albany State

5.runde: CB Nate Hairston, Temple

5.runde: LB Anthony Walker Jr., Northwestern

Colts valgte å ta en sjanse på Malik Hooker da han falt helt til nr. 15 i draften. Noe av det Hooker har vist i college har vært imponerende bra, og som prospekt er han en av de mest spennende safetyene på mange år. Hooker er en klassisk ballhawk som allerede (og kanskje noe prematurt) må tåle Ed Reed-sammenlikninger. Dessverre er også Hooker skadeplaget. Han kunne ikke delta i årets combine grunnet operasjoner han måtte ha etter fjorårets sesong og spørsmålet nå er hvor frisk Hooker er.

Utenom Hooker har både Quincy Wilson og Tarell Basham potensiale til å være startere eller store bidragsytere allerede fra Uke 1 i årets sesong. Wilson kan være en god corner i press-man-coverage, mens Basham nok stort sett vil se banen i pass rush-situasjoner.

Stort sett merker man seg at Ballard har fokusert på å forsterke forsvaret i hans første offseason i Indianapolis. Det er en tydelig beskjed som sendes om at laget ikke lenger skal være avhengig av at Andrew Luck må gjøre alt alene. De har fortsatt et stykke å gå før forsvaret er der det skal være, men det er absolutt grunnlag for optimisme for det nye styret i Colts.

Samtlige åtte spillere som ble draftet kom seg inn på årets første 53-manns-roster, men Zach Banner ble droppet dagen etter at rosteren ble annonsert.

Karakter: A-

ANGREP

Colts hadde i fjor igjen et godt angrep som i hovedsak var bygd opp rundt kastearmen til Andrew Luck, og det meste tyder på at vi vil se mer av det samme i år. Det er ingen hemmelighet at det ikke akkurat har vært angrepet som har vært hovedårsaken til at laget har slitt de siste årene. I lagets åtte tap i fjor tillot de i snitt 30,25 poeng for motstanderen. Det sier seg selv at med sånne tall er det vanskelig å vinne kamper.

En ting Colts kunne vært tjent med er dog litt mer balanse mellom pasning og løp. Nå klarte riktignok Frank Gore så vidt å komme seg over 1.000 yards i fjor, mens Robert Turbin var effektiv i short yardage goal-to-go-situasjoner, men det er fortsatt i lufta Colts er farligst. Det ser ikke ut til at vi skal forvente så veldig mye mer av løpsspillet i år heller, med mindre rookien Marlon Mack viser seg å være årets store overraskelse.

Quarterbacks

Andrew Luck mottok en monsterkontrakt før fjorårets sesong og viste seg stort sett verdig pengene han mottok etter nok et godt år. Luck kan nå sies å ha etablert seg som en av de ypperste quarterbackene i ligaen, selv om han fortsatt kanskje ikke helt har tatt steget opp til det forjettede «elite»-nivået der hans litt eldre kollegaer som Aaron Rodgers, Tom Brady og Drew Brees vanligvis har blitt plassert.

Det burde i utgangspunktet ikke være noen grunn til bekymring for Colts akkurat når det kommer til quarterback, men et stort usikkerhetsmoment før sesongen er allikevel Lucks helsetilstand. Luck måtte ha kirurgi etter 2016-sesongen på grunn av en skadet skulder han har slitt med de siste årene og startet årets preseason på PUP-listen. Luck kom seg av PUP-listen like før sesongstart, men det ser ikke ut til at han vil være klar til å starte i Uke 1. Det er usikkert når han er tilbake, men hvis Colts må starte Scott Tolzien over en lengre periode kan laget like gjerne gi opp sesongen før den har begynt. På den annen side, skulle det vise seg at Lucks operasjon har vært vellykket og at han kommer tilbake enda bedre enn han var kan ting begynne å se riktig så bra ut i Indianapolis.

Uansett, usikkerheten rundt Lucks helse og mangelen på en bedre erstatter enn særdeles forglemmelige Tolzien gjør at det ikke blir helt toppscore for Colts i årets vurdering av quarterbackposisjonen. Forøvrig er Jacoby Brissett også å finne her, etter at Colts gjorde en byttehandel med New England Patriots. Brissett er nok en potensiell backup for fremtiden.

Karakter: B+

Running backs

Frank Gore er langt forbi best før-datoen til running backs, men viser fortsatt ingen tegn på at han har tenkt å gi seg eller sakke av med det første. I fjor rushet han for 1.025 yards, i det som var hans niende sesong over 1.000 på tolv forsøk, og det begynner vel å bli tydelig at Gore er en av disse som klarer å holde det gående mye lenger enn man skulle tro. Allikevel, hvert år vil det være aktuelt å spørre seg hvor mye han har igjen i tanken, spesielt ettersom Gore ikke akkurat har hatt mye hjelp i Colts’ bakfelt. Robert Turbin viste seg riktignok å være en habil short-yardage back i fjor og vil nok fortsette i den rollen i år også, men utover det var det ikke mye annet å rope hurra for.

Colts forsøkte derfor å forsterke bakfeltet ved å hente inn Christine Michael, som i noen år nå har hatt statusen «lovende» uten helt å slå til, men en skade på hans første trening med Colts førte til at Michael vil starte årets sesong på injured reserve. Dermed vil Gores hovedbackup være Marlon Mack, rookien og fjerderundevalget fra South Florida. Mack er en spennende running back, kanskje spesielt når han får muligheten til å løpe på utsiden av tacklene og han får muligheten til å juke og cutte seg forbi forsvarere. I South Florida var han en konstant «home run threat», altså en back med potensiale til å løpe inn en touchdown fra hvor som helst på banen. Mack har også vist seg som en habil mottaker, og det er ikke utenkelig at vi vil kunne se ham i bakfeltet på pasningsdowns, eventuelt at han vil tidvis bli brukt som slot receiver. Hvis Mack kan bli så god som de håper i Indianapolis vil laget endelig kunne ha en ordentlig RB-komité til å hjelpe Luck, men så får vi se da, om det blir noe ut av potensialet eller ikke.

Karakter: C-

Receivere

T.Y. Hilton er blant NFLs mest oversette stjerner. Hilton ledet faktisk ligaen i mottaksyards i fjor og var nr. 3 i mottaksyards per kamp, men han får allikevel ikke så mye oppmerksomhet av fans og media. Mangelen på oppmerksomhet er dog egentlig ikke et problem så lenge han fortsetter å produsere, noe vi nok kan forvente at han vil gjøre i år igjen. Hilton er spesielt en stor trussel på dype pasninger, og vil nok fortsette i det sporet i år igjen, samtidig som man ikke skal undervurdere hans evner på korte ruter også.

Sammen med Hilton vil man finne Donte Moncrief i år igjen. I Moncrief har Andrew Luck et stort og sterkt mål å kaste mot. Spesielt i red zone er Moncrief faktisk blant de mest effektive i ligaen, og dermed utfyller han Colts-angrepet ved å gjøre en jobb på det ene stedet der Hilton er rimelig svak. Kamar Aiken har også kommet inn i denne gruppen etter å ha vært i Baltimore de siste 4 årene. Aiken så ut som han kunne bli god da han måtte starte for Baltimore i 2015, men året etter klarte han ikke helt å leve opp til forventningene. Hvis Aiken kan finne tilbake til 2015-formen kan han være et veldig spennende tilskudd til receivergruppen.

Blant tight ends er Dwayne Allen borte i år, og dermed er det Jack Doyle som nå er hoved-tight end i Colts. Doyle hadde et meget godt år i fjor da han tok over plassen som ble ledig da Coby Fleener forsvant. Doyle har veldig gode hender og vil nok i stor grad bli brukt på korte pasninger over midten, i klassisk tight end-stil. Ellers skulle Erik Swoope få jobben som tight end nr. 2, men han er nå skadet. Den tidligere basketspilleren Swoope har vært en relativt produktiv rolle i Colts de siste årene. Brandon Williams er også med som en blocking tight end.

Generelt sett er det en god receivergruppe i Indianapolis, med Hilton som den klart viktigste spilleren. Med en Hilton som kan strekke forsvaret og en Moncrief eller Doyle som kan være stødige pasningsmottakere på kortere ruter har Colts i år igjen oppskriften på et godt luftangrep.

Karakter: B+

Offensiv linje

Chris Ballard har valgt å beholde den offensive linjen uforandret fra i fjor. Det vil si at Anthony Castonzo er på left tackle, Jack Mewhort på left guard, Ryan Kelly på center, Joe Haeg på right guard og Le’Raven Clark fortsetter som right tackle der han kom inn og avsluttet sesongen i fjor. Denzelle Good, som kan spille både tackle og guard, vil nok være første backup, mens Brian Schwenke, som kom inn fra Tennessee i årets offseason, kan ta over både på center og guard. En skade på Kelly gjør at Schwenke må starte på center frem til Kelly er klar igjen.

I utgangspunktet kan det virke litt underlig at den offensive linjen fortsetter uten endringer. Andrew Luck hadde ikke de beste arbeidsforholdene i fjor, da han måtte tåle hele 41 sacks. Det var i det store og hele ganske middels-til-under-middels over hele linja for Colts i fjor, kanskje med unntak av på left tackle, der Anthony Castonzo er en habil tackle uten å være blant de aller beste. Men til tross for dette er det grunnlag for optimisme. For det første bringer Colts nå inn en kontinuitet på den offensive linjen som ikke har vært der før. Faktisk har Luck så langt i NFL-karrieren hatt en ny linjesammensetning foran seg i gjennomsnitt i annenhver kamp. Hvis Colts endelig har funnet en linje som kan jobbe sammen og som de kan bygge opp rundt vil det ha mye å si. Videre har Colts stort sett en ganske ung offensiv linje, og det er logisk å anta at prestasjonene langs linja vil heve seg etterhvert som spillerne får mer erfaring. Til slutt er det mye optimisme rundt Le’Raven Clark på right tackle. Clark kom inn og spilte right tackle i de tre siste kampene av hans rookiesesong i fjor, og gjorde jobben sin bra. Hvis Colts har fått to stødige tackles i Castonzo og Clark, samtidig som centeren Kelly fortsetter å gjøre fremskritt i sitt andre år i ligaen, vil dette fort kunne bli en slagkraftig linje. Skjønt, hvis utviklingen ikke kommer for ungguttene slik Colts håper kan det bli et nytt år med frustrerende arbeidsforhold for Luck og Gore i Colts’ bakfelt.

Karakter: C+

FORSVAR

Forsvaret har vært svakheten til Indianapolis en god stund nå, noe Chris Ballard har tatt høyde for både i free agency og i draften. Ballard forsøker å bygge et funksjonabelt forsvar i Indianapolis, noe som sammen med det gode angrepet bør være nok til å få laget tilbake inn i sluttspillet, men hvor langt er han kommet i byggeprosessen? Spillere som Jonathan Hankins og Jabaal Sheard er kommet inn. De er habile spillere som kan fylle hull uten å være superstjerner, og akkurat det er egentlig et lite problem. Dette er et forsvar fullstendig blottet for store profiler. Det er ingen spiller her man kan forvente at skal gjøre det helt spesielle. Vontae Davis er det nærmeste vi kommer en slik stjerne, men han var skuffende i fjor.

Defensiv linje

Indianapolis bruker tre defensive linjemenn i sitt baseforsvar. På venstre defensive end er Henry Anderson tilbake. Anderson var et tredjerundevalg i 2015 som kom rett inn på Indianapolis’ defensive linje og gjorde sine ting bra, spesielt som løpsforsvarer, før en korsbåndskade i Uke 9 satte en stopper for rookie-sesongen. I fjor var Anderson fortsatt plaget av skaden og hadde ikke et stort bidrag til Indianapolis’ sesong, men i år håper han at han vil kunne være tilbake. Det er i så fall gode nyheter for et forsvar som slet med å stoppe motstanderens løp i fjor. Anderson bør dog bli flinkere i pass rushet sitt.

På den andre enden finner vi Jonathan Hankins, som er kommet inn fra New York Giants. Også Hankins jobber med å komme seg tilbake etter en skade i 2015. Hankins spilte riktignok 16 kamper i fjor, men han klarte ikke helt å finne tilbake til den formen han hadde før han ble skadet. Han har dog vist at han kan være en god run-stopper og samtidig et overraskende tilskudd til et pass rush. I 2014 samlet han opp imponerende 7 sacks fra innsiden av den defensive linjen. Hankins må forøvrig også klare overgangen fra New Yorks 4-3-forsvar til et 3-4-forsvar hvis han skal være effektiv i år. Hankins var opprinnelig tiltenkt rollen som nose tackle, men den går nå til en annen nyervervelse, Al Woods, som har vært stødig i årets preseason.

Ellers vil Hassan Ridgeway rotere inn en del. Ridgeway deltok ikke i deler av offseason-programmet til Indianapolis i år, da han jobbet med å komme seg tilbake etter en skulderoperasjon. I rookiesesongen hans i fjor var Ridgeway habil, men ikke stort mer enn det. Estiske Margus Hunt, som stort sett har vært skuffende etter at han ble tatt av Cincinnati Bengals i 2013, er også med her. Det er artig for oss nordeuropeere.

Stort sett er den defensive linja til Indianapolis solid, uten å være flashy. Starterne Anderson, Hankins og Woods er solide spillere som dersom de er friske bør kunne heve nivået til denne lagdelen fra i fjor.

Karakter: B

Linebackere

Linebackergruppen har gått gjennom et aldri så lite generasjonsskifte på fryktelig kort tid. Robert Mathis, Erik Walden, D’Qwell Jackson og Trent Cole er borte. De tre førstnevnte startet 12+ kamper hver i fjor, samtlige med unntak av Walden har minst én pro bowl i beltet. Det er mye erfaring som er blitt borte i løpet av en offseason her.

For å spille utside-backer har Indianapolis hentet inn John Simon fra Houston Texans og Jabaal Sheard fra New England Patriots. Begge disse kommer fra en situasjon der de viste tidvis prov på at de kunne være habile pass rushere, samtidig som at de ikke klarte å spille seg inn i en starterrolle i deres respektive forsvar. At Indianapolis, som slet med å produsere et pass rush i fjor, skal klare å gjøre det så mye bedre med castoffs fra andre lag i år er heller tvilsomt. Alternativt må Indianapolis få produksjon fra rookien Tarell Basham. Basham er et tredjerundevalg som nok vil få en del spilletid rotert inn på linebacker i år. Begravet langt nede på Indianapolis’ dybdekart finner vi forøvrig Barkevious Mingo, som ble valgt som nr. 6 i den etterhvert notorisk dårlige 2013-draften. Mingo har vært en skuffelse i NFL, men vil kunne få noen snaps som pass rusher i år.

På innsiden er Jon Bostic tatt turen inn fra Detoirt Lions. Han konkurrerer om snaps  med Antonio Morrison og Anthony Walker Jr. Walker er en rookie og et femterundevalg som har hatt en god training camp og dermed spilt seg inn i starterdiskusjonen. I det store og hele er innside-backer et problem for Indianapolis, og dette er et forsvar som fort kan finne ut at de vil slite med å forsvare seg over midten.

Indianapolis har altså nesten fullstendig overhalt linebackergruppen sin, men da for det meste ved å hente inn backups og å bruke sene draftvalg. Det gir ikke mye grunnlag for optimisme, men kanskje har Indanapolis’ speidere sett noe i disse spillerne som resten av oss ikke har sett?

Karakter: D+

Defensive Backs

Vontae Davis spilte fjorårssesongen med en skade som holdt ham delvis tilbake, og vil også gå glipp av starten av årets sesong med skade. Men hvis han kan komme seg over denne skaden kan han fort bli et farlig våpen på cornerback igjen. Den andre cornerbackposisjonen vil bli bekledd av Rashaan Melvin eller rookien Quincy Wilson. Håpet til Indianapolis bør være at Wilson klarer å spille seg inn på starterposisjonen raskt, da han definitivt er den med mest potensiale av de to.

På safety er Indianapolis i en relativt god situasjon. Darius Butler gikk fra å være cornerback til safety i fjor, og gjorde sine ting bra. Nå får han konkurranse om plassen fra rookien Malik Hooker, som har potensiale til å bli en dominerende defensive back i NFL. Det er alltid bra å befinne seg i en situasjon der man har konkurranse mellom en god veteran og en veldig lovende rookie. På strong safety finner vi Matthias Farley, som nok er det svakeste leddet i Indianapolis defensive back-gruppe. Håpet til Indianapolis er dog at Clayton Geathers vil klare å bli frisk igjen. Han starter sesongen på PUP-listen, hvilket betyr at han ikke vil kunne spille før tidligst i Uke 7.

Karakter: B

SPECIAL TEAMS

Adam Vinatieri er fortsatt i Indianapolis, og er med det fortsatt et veldig trygt kort på kickerposisjonen. Dersom Vinatieri en dag faktisk legger opp vil han nok klare å ta seg inn i Hall of Fame uten store problemer, men før den tid fortsetter han å være en av ligaens beste kickere i en alder av nesten 45.

Punter av året er ny, dog. Rigoberto Sanchez er hentet inn for å erstatte den populære punteren Pat McAfee. Sanchez vil gjøre både punts og kickoffs.

Chester Rogers og Quan Bray vil begge kunne delta som returnere i fjor, uten at noen av dem er kjempespennende som returnmenn. Hvis Indianapolis skal flytte ballen i år er det nok hovedsakelig angrepet og ikke special teams som må gjøre det.

Karakter: B

VÅR VURDERING

Det lukter veldig som en oppbyggingssesong for dette Colts-laget. Det er lovende at den nye GMen Chris Ballard har valgt å fokusere på forsvaret, men det er fortsatt en del å ta tak i der før man kan friskmelde laget. AFC South har lenge vært en rimelig svak divisjon, der tilstedeværelsen av Andrew Luck alene har vært nok til å gjøre Colts til favoritter, men det føles ikke lenger som at Luck alene er nok, spesielt etter fremskrittene Houston Texans og Tennessee Titans har gjort. Faren nå er egentlig at Indianapolis holder på å kaste bort toppårene til Luck med å bygge dårlige lag rundt ham.

Plassering: 3.plass i AFC South med 5-11

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Marvin Harrison var en fantastisk receiver i NFL, og er rettmessig i Hall of Fame nå. Sammen med QB Peyton Manning var han en duo som satte rekorder og vant mesterskap. Samtidig var det neppe mange på hans nivå som greide å være like stille utenfor banen.

Men for Marvin Harrison var det ikke nok å være stille. Noen ganger oppsøker trøbbel deg, enten på grunn av bekjentskaper, eller på grunn av miljøet man ferdes i eller er en del av. Marvin Harrison vokste opp i et tøft strøk i storbyen Philadelphia, og det er også der han har holdt til i alle år utenfor fotball-sesongen. Det er der han har startet egne bedrifter og forsøkt å skape en fremtid for seg og sine.

Mange som lykkes i en eller annen karriere, vil oppleve at misunnelsens stygge hode begynner å røre på seg og prøve å forsure hverdagen din på et eller annet vis. Det gjelder også Marvin Harrison, og i hans tilfelle resulterte det for noen år siden i en skuddveksling. Og så en til.

Det er det GQ i sin tid skrev en artikkel om, og du finner den her:

GQ – The Dirtiest Player

Det var Peyton Manning en del av når det foregikk nylig ettersom han var vert for ESPY i år, og de hadde tatt seg tiden til å se nærmere på Peyton sitt liv på aldershjemmet…:

Nå vet du altså hva Peyton driver på med, og ikke minst – at erkefienden hans er bestemora til Tom Brady

• Forrige ukes power ranking finner du her
• NFL preview 2016 fra før sesongen finner du her

32: San Francisco 49ers

Selv om det finnes lag med færre seire enn 49ers klarer jeg ikke flytte dette laget lengre opp. Mye arbeid gjenstår før de kan begynne å konkurrere i toppen av egen divisjon.

31: Chicago Bears

Imponerende seier mot Minnesota til tross, dette laget er ikke spesielt skummelt.

30: Cleveland Browns

Irriterende nok for Browns-fans (hvis det finnes noen) er at laget spiller helt OK fotball – de bare klarer ikke å ha nok flaks til å dra iland seire. Det hjelper selvfølgelig ikke å ha brukt noe som føles som 10 forskjellige quarterbacks i løpet av første halvdel i sesongen heller.

29: Jacksonville Jaguars

Dette var et lag mange, inkludert meg, hadde større forhåpninger til før sesongen, mye grunnet oppgraderingene de gjorde i forsvar. Sålangt har det ikke betalt seg, og Jaguars er sist i det som kan sies å være en av de dårligste divisjonene i NFL.

28: Los Angeles Rams

Vinner de 8 kamper bør Jeff Fisher være storfornøyd. Og hvor er egentlig Jared Goff?

27: New York Jets

Todd Bowles begynner å miste taket her, og Jets har havnet langt bak i både divisjon og wild card løp. På tide å begynne å tenke på neste år (se Petty, Bryce, QB).

26: Tennessee Titans

DeMarco Murray har fått en liten gjenoppstandelse i Tennessee, men secondaryen er fortsatt et rot. Mariota sliter en del med turnovers, men det ser ut til at han kan bli en meget habil quarterback i denne ligaen.

25: Tampa Bay Buccaneers

Det føles rett å sette disse to lagene så nært, når begge lagene hentet QBer i samme draft. Min følelse er at forsvaret til Bucs er en smule bedre, samt at de har flere playmakere i angrep, og de er derfor et bedre lag totalt sett.

24: Arizona Cardinals

Mye har gått galt for denne gjengen i år, men merkelig nok er de bare 2 kamper bak Seattle i divisjonen. Og som Saints viste forrige uke, det er mulig å slå Seahawks. Så spørs det om Arizona kan skjerpe seg nok i siste halvdel av årets sesong.

23: Carolina Panthers

Det blir svært spennende å se om Panthers makter å komme seg til sluttspillet etter den katastrofale starten på årets sesong. Heldigvis for de er NFC South ikke den mest solide divisjonen i årets NFL, dog samtlige lag her spiller underholdende fotball for tiden.

22: Buffalo Bills

Ble Bills snytt av dommerne på mandag? Uansett hva du mener om avgjørelsene, Buffalo har tapt 3 på rad og begynner å havne på etterskudd når det kommer til kampen om wild card fra AFC.

21: Miami Dolphins

Stille og rolig har Dolphins kommet seg opp på andreplass i AFC East med 4 seire. Fortsatt et lite stykke unna wild card, men vi ser tendenser, spesielt i løpespillet.

20: Pittsburgh Steelers

Langt fall for Steelers, men de så fryktelig tafatte ut mot Ravens på søndag.

19: Indianapolis Colts

Colts har til tider sett helt forferdelige ut i år. Forsvaret har vært fullt av hull, den offensive linja sliter både med løp og pasninger, og bortsett fra lyspunkter her og der er det ikke mye som stemmer i dette laget. Flaks for Indianapolis spiller de i AFC South, en divisjon de fort kan vinne på 9-7. Og klarer de holde Andrew Luck oppreist er det gode sjanser for det.

18: San Diego Chargers

San Diego har like mange tap og seire som Buffalo (4-5), men de har vært mye mer uheldig i enkelte av tapene sine. Det har blitt en greie for Chargers å rote bort kampene i 4. kvarter i år, men likevel henger de med i sluttspillkampen. Dersom de kan stabilisere skuta kan de om ikke annet stikke kjepper i hjulene for andre lag.

17: Green Bay Packers

Tja, hva skal man si? To tap på rappen og tredjeplass i divisjonen. Green Bay har talent og personale til å komme seg ut av sumpa, men det krever at de tar seg sammen og begynner å spille konsekvent fotball basert på sine sterke sider.

16: Minnesota Vikings

Vikings startet sesongen fantastisk, og var det siste ubeseirede laget i NFL. Nå har de tapt 3 på rad, og det virker som om ligaen har skjønt både hvordan man scorer poeng på de, og hvordan man stopper angrepet. Det hjelper selvfølgelig ikke at den offensive linja består av backups, men forsvaret har og slitt de senere ukene. Vikings sitter fortsatt på topp i NFC North, men plasseringen deres på denne rankingen står i fare dersom de fortsetter å tape.

15: Philadelphia Eagles

Darren Sproles ble erklært som starting RB for Eagles tidligere denne uken.

Hypen rundt Carson Wentz var stor ettersom Eagles karret seg til 3-0 og tidlig ledelse i divisjonen. De har etter dette falt ganske kraftig tilbake til jorda og bare vunnet 1 av siste 5. På grunn av tingenes tilstand i NFC er de fortsatt ikke langt bak i løpet mot et wild card, så det er litt for tidlig å avskrive dette laget.

14: Cincinnati Bengals

Bye week holder Tigrene i ro. Tyler Eifert er tilbake, så kanskje det blir lettere å score poeng for Andy Dalton og co.

13: Detroit Lions

Solid seier for Løvene borte mot Minnesota. Outsider til sluttspillplass.

12: Houston Texans

Bye week gjør ingenting for deres plassering.

11: Baltimore Ravens

Ravens har på ingen måte imponert noen i år. De har slitt med å kaste ball, front-7 har opptrådt ujevnt og de har ingen overbevisende seire under beltet, kanskje med unntak av kampen mot Pittsburgh sist helg (der Roethlisberger ikke var i nærheten av 100%). Det later til at AFC North blir en jevn divisjon, og det forundrer meg ikke om vinneren ender opp 8-8 eller 9-7. For øyeblikket er Baltimore bedre enn Pittsburgh, men ikke med spesielt mye.

10: Washington

For øyeblikket ligger Washington på tredjeplass i NFC East, men de er penslet inn som 6. seed dersom sluttspillet skulle startet denne uka. De er heller ikke langt bak New York for 2. plass i divisjonen, pluss at de eier en tie-breaker mot Giants, som kan bli meget viktig når plasseringene skal avgjøres i slutten av sesongen.

9: New Orleans Saints

Helt sykt at de har kommet seg så langt opp uten noe som ligner et forsvar.

8: New York Giants

Foreløpig det eneste laget som har slått Dallas. Giants brukte fryktelig mye penger på å hente forsvarsspillere før sesongen, og det virker som om det til en viss grad har båret frukter. De ligger godt ann til å kapre en sluttspillplassering dersom de fortsetter det gode spillet, og de har heller ingen avskrekkende motstandere igjen på papiret, dog de avslutter sesongen med 2 bortekamper mot divisjonsrivaler.

7: Denver Broncos

Tapte greit mot Oakland, og maktet ikke vise like mye her som tidligere i sesongen. Forsvaret er fortsatt meget godt, men Talib ute, og både Derek Wolfe og Brandon Marshall på skadelisten så er dybden i laget noe å sette spørsmålstegn ved. Hvis TJ Ward må gjør alt selv så blir dette en lang høst.

6: Seattle Seahawks

Tape mot New Orleans, vinne mot Buffalo. Seahawks leder NFC West, men spiller svært ujevnt fra kamp til kamp, så det er vanskelig å spå hvilken versjon av laget som faktisk stiller opp.

5: Atlanta Falcons

Vi husker vel alle Atlanta som startet knallbra i fjor og vant 5 på rad før de tapte 8 av de siste 11, og misset sluttspillet. Nå sitter de på førsteplass i NFC South, og de er faktisk bare en halv kamp bak Seattle i kampen om bye week i sluttspillet. Selv om forsvaret har vært littt porøst til tider (og de faktisk tapte mot Seattle tidligere) så spiller de jevnt over bedre fotball enn Seahawks, og de scorer mer poeng. Derfor får de plasseringen over.

4: Kansas City Chiefs

Sliteseier mot det som skulle vært enkel motstand i form av Jacksonville. Men det finnes ingen gratisseire i NFL. Alex Smith kommer tilbake fra hjernerystelse i uke 10, og det bør hjelpe angrepsspillet.

3: Oakland Raiders

De som har fulgt NFL-oppdateringene våre de siste årene vet hvor godt jeg liker nåværende versjon av Oakland, og mot Denver på søndag fikk de virkelig vist seg fram. En meget solid kamp både i forsvar og angrep, selv om pasningspillet var begrenset. Oakland viste hvordan man kan slå Denver, og befestet seg selv som et av de beste lagene i AFC. Michael Crabtree har opplevd en renessanse der ute, og dette laget må man absolutt se opp for de kommende ukene.

2: Dallas Cowboys

Oppskriftsmessig seier mot Cleveland i helgen. Dallas troner fortsatt alene på toppen i NFC, uten noen reelle trusler. De har noen svakheter i laget, men den offensive linja gjør livet svært enkelt for rookiene Elliott (RB) og Prescott (QB). Det gjenstår en god del kamper for dette laget, men de har den lengste seiersrekken i ligaen per nå (7 kamper), og bortsett fra gjenstående divisjonsoppgjør er det ingen kamper som skiller seg ut som spesielt farlige.

1: New England Patriots

Det er ingen lag i NFL som er komplette. Til og med de 5-6 beste på denne listen har feil og mangler, og det inkluderer både nummer 2 og 1. Likevel virker New England som det laget med flest alternativer i lomma dersom noe uforutsigbart skulle oppstå. De har relativt god dybde, en solid og erfaren trenerstab, og 39 år gamle Tom Brady har virkelig vist seg fram siden han kom tilbake fra suspensjon. Hvis man ser på gjenstående kamper har nok Patriots en noe tøffere veg enn det Dallas har, blant annet en tur til Denver i midten av desember. Men per nå er dette det beste laget i NFL.

Andre Johnson har valgt å legge opp med umiddelbar virkning. 35-åringen har spilt hele karrieren i AFC South etter at han kom inn i ligaen til Houston Texans som det tredje valget i 2003-draften. Han fikk 12 sesonger med Houston Texans før han i fjor spilte en sesong for Indianapolis Colts og i år fikk med seg åtte kamper for Tennessee Titans. Det var tydelig for de som så ham i år at karrieren definitivt var på hell, men det tar ikke noe vekk fra det som har vært en historisk NFL-karriere.

Syv ganger klatret han over 1000 receiving yards i løpet av en sesong. Tre ganger gikk han over 1500, kun Jerry Rice har med sine fire flere sesonger over 1500. Til sammen over 13 og et halvt år i ligaen fanget han inn 14 185 receiving yards, hvilket er godt nok for en tiende plass på listen over flest receiving yards gjennom karrieren. Han er også inne på topp 10 når det kommer til mottak gjennom karrieren.

Spesielt vil han huskes for tiden mellom 2008 og 2012, da han bygde opp et veldig godt forhold til quarterbacken Matt Schaub og var blant de mest fryktede wide receiverne i ligaen. Andre Johnson var en av nøkkelspillerne på et Texans-lag som en kort tid på starten av tiåret var en av de heteste Super Bowl-kandidatene i ligaen, men som aldri helt klarte å leve opp til forventningene.

I tiden fremover vil det nok debatteres heftig hvorvidt Johnson hører hjemme i Hall of Fame i Canton. Han er definitivt en aktuell kandidat, men han er også i en posisjon hvor mange andre aktuelle kandidater kjemper om å få slippe til. Et ankepunkt som kan holdes mot Johnson er hans mangelfulle produksjon i end zone. Han presterte aldri å få et tosifret antall touchdowns i en sesong, selv ikke i årene da han ellers tok imot ballen overalt på banen. Man skal allikevel være et ganske stort petimeter og gå seg ganske vill i statsene hvis man ønsker å holde det imot Johnsons Hall of Fame-kandidatur.

For Houston Texans-fans er Andre Johnson den andre klubblegenden som legger opp på en uke, etter at Arian Foster ga seg i forrige uke. Johnson er også en enda større legende enn det Foster var, og i det unge Houston-laget er det nok kun J.J. Watt som kan konkurrere med Johnson om størst heltestatus.

Det er mange navn på listen over kandidater og mange av dem er gjengangere som går igjen fra tidligere år, men vi skal fokusere på de som er helt ferske, altså de som nå er kandidater i deres første lovlige kandidatår. For å kunne bli en kandidat må man ha vært ute av ligaen i 5 år, det er altså de spillerne som la opp etter 2011-sesongen som er førsteårskandidatene i år.

Da vi gikk gjennom førsteårskandidatene i fjor trakk vi frem tre spillere vi mente hadde gode sjanser til å komme seg inn på første forsøk, Alan Faneca, Brett Favre og Terrell Owens, og disse tre ble også de eneste førsteårskandidatene blant de 15 finalistene i januar, før Brett Favre til slutt gikk hele veien og ble valgt inn i Hall of Fame. Treffer vi like godt med spådommene i år?

Brian Dawkins, Safety

Philadelphia Eagles (1996-2008), Denver Broncos (2009-2011)

Brian Dawkins, med kallenavnet Weapon X, er en av de beste safetyene som noensinne har spilt i NFL. Han var en ball-hawking safety som var en konstant trussel mot motstandernes pasningsangrep, samtidig som han hadde guts og størrelse nok til å trekke opp i boksen og hjelpe til med å stenge ned løpsspillet. Fra han kom til laget og gjennom 13 sesonger var han hjørnesteinen i et forsvar som var med på å gjøre Eagles til et ledende lag i NFL og som spilte seg til fire conference championship-kamper på rad på tidlig 2000-tall.

Dawkins er en legende i Philadelphia, der han anses for å være en av de beste spillerne noensinne i en Eagles-uniform. Da Chuck Bednarik, en annen stor Eagles-legende, gikk bort i fjor holdt en radiokanal i Philadelphia en avstemning med spørsmålet om hvem som var den beste nålevende Eagles-spilleren. Dawkins fikk to tredjedeler av stemmene. Etter at Dawkins la opp for godt ble draktnummeret hans, 20, fredet av Eagles. Dawkins er forøvrig også tilbake i Philadelphia nå, hvor han jobber som en del av trenerstaben til Eagles.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Dawkins vil nok ende opp i Hall of Fame til slutt, men det er ikke så lett å se for seg at han kommer inn i år. Det er noen gode safeties som venter på å komme inn – Steve Atwater, John Lynch, Darren Woodson – og det er vanskelig for Dawkins å snike seg forbi dem i køen. I tillegg er det to safeties som er klare for Hall of Fame om noen år – Ed Reed og Troy Polamalu – som fort kan finne på å gå forbi Dawkins i køen. Det kan altså ta en stund før fansen i Philadelphia får se Dawkins i Hall of Fame.

Chad Johnson, Wide Receiver

Cincinnati Bengals (2001-2010), New England Patriots (2011)

På 2000-tallet har det ikke akkurat vært mangel på NFL-stjerner med navnet C. Johnson, så det er kanskje ikke så rart at de alle endte opp med kallenavn. Men der Chris Johnson bare hadde kallenavnet CJ2K og Calvin Johnson hadde Megatron gikk Chad Johnson så langt at han faktisk gikk til lovlig endring av navnet sitt, fra Chad Johnson til Chad Ochocinco. De som hadde spansk på ungdomskolen vil kanskje legge merke til at ocho cinco betyr åtte fem, og fra der er det ikke så vanskelig å gjette seg til hva draktnummeret til Johnson var. Denne navneendringen illustrerer meget god hvem Chad Johnson også var. For fansen var han en karismatisk showman med sans for det dramatiske, for media var han en evigvarende kilde til sitater og hendelser som genererte klikk, for motstanderfansen var han en selvsentrert klovn som ødela integriteten til ligaen og spillet.

Det er lett å glemme oppi sirkuset rundt Chad Johnson at han også var en meget god wide receiver. Gjennom flere sesonger i Cincinnati var han blant NFLs ypperste receivere og i Cincinnati vil han bli husket som en av de beste til noensinne å ha spilt for Bengals. Dessverre er det ikke fotballspilleren Johnson som vil bli husket best, ei heller er det showet rundt Johnson som huskes, men heller måten karrieren hans ble avsluttet på. Johnson skulle egentlig spille 2012-sesongen for Miami Dolphins, men i august det året ble han arrestert for konemishandling. Johnson forsøkte flere ganger etter dette å komme seg tilbake inn i ligaen, men han var uønsket av samtlige lag.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Ser man utelukkende på spilleren Chad Johnson er han i grenseland. God nok til å en dag komme inn, men ikke på første forsøk. Hans evigvarende showmanship gjør selvsagt at han er en spiller som huskes bedre enn mange andre spillere som også er i grenseland, men måten han forlot ligaen på vil samtidig kanskje være det som gjør at han aldri kommer inn.

Olin Kreutz, Center

Chicago Bears (1998-2010), New Orleans Saints (2011)

På starten av årtusenet var Olin Kreutz den beste centeren i NFL. Gjennom flere år hjalp han Bears-angrepet før det hele kulminerte i 2006 da Bears med et habilt angrep spilte seg hele veien til Super Bowl. Gjennom karrieren var Kreutz en selvskreven del av Bears-angrepet. Han har nest flest kamper for Bears (etter longsnapperen Patrick Mannelly) og nest flest startede kamper for Bears i historien (etter Walter Payton). Dersom Kreutz skulle bli valgt inn i Hall of Fame vil han også bli historiens første Hawaii-fødte spiller i Hall of Fame.

Sjanser for å komme inn i år: Små. Kreutz var en meget god linjemann og den beste centeren i ligaen i mange år, men center er ikke akkurat en glamorøs posisjon som gir deg mye oppmerksomhet når folk skal velge medlemmer i Hall of Fame.

Derrick Mason, Wide Receiver

Tennessee Titans (1997-2004), Baltimore Ravens (2005-2010), New York Jets (2011), Houston Texans (2011)

Derrick Mason er en interessant spiller på denne listen. Som wide receiver hadde han en lang og god og produktiv karriere, men i utgangspunktet burde den ikke være god nok til å ta ham hele veien til Hall of Fame. Samtidig var han også i mange år en habil return specialist, men på ingen måte noen stjerne blant returnere. Kanskje vil allikevel kombinasjonen av de to være nok til å få ham inn i Hall of Fame. Mason vil huskes med glade både blant Titans- og Ravens-fans, men han vil ikke skrives inn i historiebøkene som en av de aller største.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Det ville overraske om Mason noen gang kommer inn i Hall of Fame. Skulle han gjøre det på første forsøk ville det vært en sensasjon. Antakeligvis ender det med et par nominasjoner uten noen finaler før han går i glemselen.

Donovan McNabb, Quarterback

Philadelphia Eagles (1999-2009), Washington Redskins (2010), Minnesota Vikings (2011)

McNabb kom til Philadelphia samme året som Andy Reid tok over som hovedtrener i laget, og sammen skulle de bli et av de bedre trener/quarterback-parene i nyere tid. Etter et rolig førsteår ble McNabb raskt en stor helt i Philadelphia. I 2000 var han en MVP-kandidat i ligaen samtidig som laget tok seg til sluttspillet for første gang på fire år. I de fire påfølgende sesongene ledet han Eagles til fire conference-finaler på rad, og til slutt hele veien til Super Bowl XXXIX. Dessverre for McNabb kan dette med heltestatus ofte være en flyktig ting. Eagles tapte en jevn og spennende Super Bowl og i tiden etter kampen dukket det opp et ennå ubekreftet rykte om at McNabb ikke hadde taklet presset og kastet opp på banen i løpet av kampen. McNabb fikk skylden for tapet og ble raskt mer upopulær enn selv julenissen i Philadelphia.

Det er kanskje urettferdig, men det er en realitet at man ikke alltid blir husket slik man skulle ønske. Donovan McNabb var en av tidenes beste dual-threat quarterbacks og han var med på å gjøre Eagles til et dominerende lag på starten av årtusenet, men han klarte aldri å ta laget hele veien til et Lombardi-trofé, og for mange er det det eneste han vil bli husket for.

Sjanser for å komme inn i år: Små. Når alt kommer til alt hadde McNabb en god karriere i Philadelphia, og hvis man er nødt til å lede Eagles til en Super Bowl-tittel for å komme inn i Hall of Fame er det strengt tatt umulig å komme seg inn. Samtidig er det vanskelig å se at han skal klare det på første forsøk, spesielt når quarterbacker som Kurt Warner, Steve McNair og en annen kontroversiell Eagle, Randall Cunningham, venter på å komme seg inn.

Joey Porter, Linebacker

Pittsburgh Steelers (1999-2006), Miami Dolphins (2007-2009), Arizona Cardinals (2010-2011)

Joey Porter var en viktig spiller på linebackerposisjonen da Pittsburgh Steelers på 2000-tallet bygde seg opp til å bli et av de ledende lagene i NFL igjen. Porter var en hardtslående og dominerende outside linebacker som bidro aller mest i Pittsburghs pass rush. I løpet av tiden i Steelers rakk han også å få med seg en Super Bowl-ring i Super Bowl XL, men selv om hans største suksess kom i Steelers var hans individuelt beste sesong faktisk mens han var i Dolphins, da han i 2008 ledet hele AFC i sacks med 17,5 sacks for sesongen.

Porter er i dag linebacker-trener i Steelers. De som så sluttspillkampen mellom Steelers og Bengals i januar husker kanskje at han ble involvert i en krangel med Bengalsspillere i de dramatiske sluttsekundene av kampen. Denne hendelsen har ført til at NFL i år har innført en regel, den såkalte Joey Porter-regelen, som gjør det forbudt for alle assistenttrenere å gå inn på banen på noe tidspunkt i løpet av kampen.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Porter var god over veldig lang tid, men aldri dominerende, og selv om han var viktig for Steelers er han ikke det første navnet man nevner når man begynner å tenke på sentrale Steelers-forsvarere på 2000-tallet.

Bob Sanders, Safety

Indianapolis Colts (2004-2010), San Diego Chargers (2011)

Bob Sanders er historien om spilleren som kunne ha blitt en av tidenes største, men som på grunn av skader aldri vil bli mer enn en fotnote. Sanders var en liten fyr på kun 5 fot og 8 tommer (eller 173 cm om du skal være sånn europeisk), men han spilte med en utrolig fysikalitet og var aldri i nærheten av å gi seg i en takling. I rookiesesongen viste han prov på at han kunne bli en god spiller, men dessverre var han også skadeplaget gjennom sesongen. Året etter hadde han en god sesong som endte med en pro bowl-utmerkelse. Dessverre førte en kneskade til at han måtte stå over store deler av 2006-sesongen. Colts slet gjennom hele sesongen med et svakt forsvar, men i sluttspillet kom Sanders tilbake fra skade, ryddet opp i forsvaret og tok Colts til seier i Super Bowl XLI. Gjennom hele sluttspillet var Sanders ansvarlig for flere viktige spill, og i selve Super Bowl toppet han det hele med å skape to turnovers i kampen. Året etter hadde han sin absolutt beste sesong da han ble den fjerde safetyen i historien til å bli kåret til årets defensive spiller i NFL, men så tok det brått slutt. De siste fire årene hans i ligaen var preget av endeløse skadeproblemer. Gjennom to sesonger og ett sluttspill fikk NFL se en dominerende safety, men ut over det fikk man bare et eneste «hva om?»-spørsmål.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Bob Sanders er den defensive versjonen av Terrell Davis. Når han var frisk var han fantastisk, men han var alt for ofte skadet. Og akkurat som at John Elway ikke hadde vunnet sine Super Bowls uten Terrell Davis hadde ikke Peyton Manning vunnet Super Bowl XLI uten Bob Sanders. Terrell Davis venter fortsatt på å komme inn i Hall of Fame, så da må nok Bob Sanders vente en stund han også. Det er rett og slett vanskelig å komme seg inn når man har så få sesonger i ligaen å vise til.

Jason Taylor, Defensive End

Miami Dolphins (1997-2007, 2009, 2011), Washington Redskins (2008), New York Jets (2010)

Jason Taylor er en av tidenes beste pass rushere, noe tallene også viser. Kun fem spillere er foran Taylor på listen over de med flest sacks i NFL-historien. Gjennom femten år i ligaen samlet Taylor til slutt opp 139,5 sacks. Taylor var egentlig litt liten for en defensive end, men han kompenserte for det ved hurtighet og god teknikk og endte karrieren kanskje som den beste forsvarsspilleren i Miami gjennom historien. Han var en dominerende spiller gjennom hele det forrige tiåret og hans største sesong var nok 2006, da han ble kåret til årets defensive spiller i ligaen.

Foruten å være en god spiller på banen var Taylor også en god spiller av banen. I 2004 startet han opp en veldedighetsorganisasjon for å hjelpe vanskeligstilte barn i Miami å lære å lese gjennom leseprogram etter endt skoletid. Organisasjonen har vært særdeles vellykket og i 2007 ble Taylor gitt Walter Patyon Man of the Year Award av NFL, en pris som gis til spillere som gjør gode ting både på og av banen.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Jason Taylor hører hjemme i Hall of Fame, det er det få som vil være uenige om, men kommer han inn allerede i år? Karrieren hans er ganske lik Kevin Greenes karriere. Greene måtte vente 11 år før han kom inn i Hall of Fame, så da er det ikke utenkelig at Taylor må vente litt han også.

LaDainian Tomlinson, Running Back

San Diego Chargers (2001-2009), New York Jets (2010-2011)

LaDainian Tomlinson ble tatt av San Diego som nr. 5 i 2001-draften og var en umiddelbar suksess. I NFL-debuten rushet han for 113 yards og 2 touchdowns på vei mot det som skulle bli hans første av 8 strake sesonger med over 1000 rushing yards. Tomlinson var på mange måter et unikum på running back-posisjonen, i det at han så å si ikke hadde noen svakheter i spillet. Han hadde cutsene til å komme seg vekk fra en forsvarer, hurtigheten til å komme seg forbi og styrken til å komme seg gjennom taklinger. Samtidig var han en god mottaker og dermed en trussel også i San Diegos pasningsspill. Han var utvilsomt den beste running backen i hans samtid og han vil nok også huskes som en av de ypperste running backene gjennom tidene.

Man kan også ikke snakke om Tomlinson uten å nevne 2006. Hans 31 touchdowns var mer enn noen annen spiller har gjort i en sesong noensinne. Hans 28 rushing touchdowns var en rekord. Han var årets MVP. Han hadde det som mange vil mene var tidenes beste enkeltsesong av en enkeltspiller i NFL noensinne.

Sjanser for å komme inn i år: Meget gode. LaDainian Tomlinson er en av de store navnene på en av de mest populære posisjonene i NFL. Han hadde en elektrisk karriere med en av de største sesongene noensinne. Tomlinson bør komme til Hall of Fame allerede på første forsøk.

Hines Ward, Wide Receiver

Pittsburgh Steelers (1998-2011)

Hines Ward, et tredjerundevalg, var ingen umiddelbar suksess i NFL. Han startet karrieren langt nede på Steelers’ depth chart og var en veldig liten faktor i den første sesongen. Med tiden skulle han bygge seg opp en eventyrlig karriere og bli en av de mest populære spillerne på et lag som ikke akkurat har en mangel på klubblegender. Gjennom fjorten sesonger i Pittsburgh ble han den mest produktive wide receiveren i lagets historie, med hans absolutt største øyeblikk i Super Bowl XL da han var mottakeren på trick-spillet der wide receiveren Antwaan Randle El kastet en pasning for en touchdown på 43 yards. Ward samlet opp til sammen 123 yards i løpet av kampen og ble kåret til Super Bowls MVP.

I tillegg til å være en meget god mottaker ble Hines Ward også kjent for å være en god blokker, på både godt og vondt. Mange motstandere opp gjennom årene har anklaget Ward for å være ufin og i overkant skitten i måten han blokker på. Blant fansen i Pittsburgh som legger sin stolthet i å være et arbeiderklasselag har det dog aldri vært noen som har hatt problemer med Wards spillestil.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Hines Ward er en meget populær mann i et av NFLs mest populære lag. Det bør hjelpe ham å komme inn. Samtidig er det en del andre receivere som også venter på å komme inn og som kanskje bør slippe inn før ham, sånn som Terrell Owens og Isaac Bruce.

ORGANISASJONEN

• Eier: Jim Irsay
• GM: Ryan Grigson
• Hovedtrener: Chuck Pagano

Stadion: Lucas Oil Stadium (62.421)

Resultater siste 5 år:

• 2015: 8-8
• 2014: 11-5
• 2013: 11-5
• 2012: 11-5
• 2011: 2-14

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: CB Patrick Robinson, QB Scott Tolzien, RB Robert Turbin, RB Jordan Todman

Nøkkelspillere ut: TE Coby Fleener, S Dwight Lowery, LB Jerrell Freeman, QB Matt Hasselbeck, CB Greg Toler, WR Andre Johnson

Indianapolis var ikke nevneverdig aktive i free agency. Av de som nevnes som nøkkelspillere er det kun egentlig Robinson som kan forventes å starte i år. Tolzien er et kraftig steg ned fra Hasselbeck, som kanskje var NFLs beste backup når man også tar høyde for all erfaringen han brakte til et lag. Fleener, Lowery og Freeman etterlater alle seg hull som Indianapolis nå må fylle.

Den personellforandringen mange forventet å se etter sesongen var at hovedtrener Chuck Pagano skulle få beskjed om å gå. I stedet fikk Pagano fornyet kontrakten, men det er nok allikevel en følelse av at han må levere om han skal fortsette å ha en jobb i Indianapolis så veldig mye lengre.

DRAFT 2016

1.runde: C Ryan Kelly, Alabama

2.runde: S T.J. Green, Clemson

3.runde: OT Le’Raven Clark, Texas Tech

4.runde: DT Hassan Ridgeway, Texas

4.runde: LB Antonio Morrison, Florida

5.runde: OT Joe Haeg, North Dakota State

7.runde: LB Trevor Bates, Maine

7.runde: C Austin Blythe, Iowa

GM Ryan Grigson måtte tåle mye kritikk i fjor da han ikke brukte draften til å oppgradere det mange følte var lagets største problem, den offensive linjen. I år hadde han tydeligvis bestemt seg for ikke å gjenta den tabben, med hele fire offensive linjemenn totalt i draften, blant dem førsterundevalget Ryan Kelly. Med tanke på Andrew Lucks skadeproblemer i fjor bak en linje som var blant de som ga bort mest quarterback-hits i ligaen var Kelly et godt valg, selv om en center i første runde kanskje er noe utradisjonelt. Etter sigende gikk Kelly to år mot forsvarene i SEC uten å gi bort én eneste sack. Resten av draften ble brukt på å tilføye Indianapolis dybde, hvilket er rimelig i tråd med Grigsons filosofi.

Karakter: B-

ANGREP

Indianapolis har definitivt vært et pasningsglad angrep igjennom hele Andrew Lucks periode i laget, og det er lite som tyder på at de vil endre på ting i år. Før sesongstart ga laget ham en kontrakt verdt nesten $25 millioner i året i seks år og gjorde ham med det til ligaens best betalte spiller. Deres starter på running back, Frank Gore, har en god karriere å se tilbake på, men det er tvilsomt hvor mye mer han har å se frem til, da han for lengst har passert pensjonsalderen for running backs. Vi kan altså forvente å se Indianapolis kaste ballen ofte i år, og hvis 2014-sesongen er en indikasjon kan vi se dem kaste dypt.

Quarterbacks

Få spillere, om noen, har kommet inn i NFL med like mye hype rundt seg som det Andrew Luck hadde i 2012. Så store forventninger var det til ham at enkelte mer konspiratorisk anlagte mennesker til og med ville ha det til at Indianapolis med vilje hadde underprestert for å få det første valget i draften. Luck har siden han kom til ligaen til dels innfridd forventningene, samtidig som han dog ikke har vært feilfri.

Luck kom inn i ligaen og ble umiddelbart gitt tøylene i Indianapolis-angrepet. Som den eneste quarterbacken gjennom historien kastet han over 600 ganger i rookie-sesongen. Han har stort sett opprettholdt det særdeles høye antallet pasningsforsøk gjennom karrieren, og det har da også betalt seg i form av både yards og touchdowns, dog også dessverre i en god del interceptions. Luck har slitt med å få antallet interceptions ned, men man kan allikevel se en positiv utvikling i spillet hans. I 2014 begynte han å prøve seg på dypere pasninger oftere, noe som også ga uttelling i form av touchdowns. Ser man bort fra 2015, en sesong tapt til skader, er det naturlig å anta at han fortsatt vil heve spillet sitt, all den tid han fortsatt er ung. Med de fleste medlemmene av quarterback-eliten på vei ut av ligaen grunnet alderdom er det da fullt mulig at Luck kan etablere seg helt på toppen.

Karakter: A-

Running backs

Frank Gore har vært en god running back i NFL i en årrekke, men i en alder av 33 er han ikke akkurat en ungfole lenger. Han viste i fjor at selv om han har mistet noe gjennom årene kan han fortsatt bidra med noe, da han hadde en ok-aktig sesong i et ellers litt dysfunksjonelt Indianapolis-angrep. Dersom Andrew Luck er tilbake i storform kan de åpne opp for løpsspill for Gore, og kanskje kan vi få et siste gjensyn med den gamle Gore.

Bak Gore har Indianapolis hentet inn Robert Turbin og Jordan Todman. Turbin var en av alt for mange running backs som var innom Dallas i fjor, uten at han klarte å sette sitt preg på laget. Todman har flyttet rundt på seg i mange år og vært backup i flere lag. Ingen av disse kan forventes å gjøre stort dersom Gore skulle forsvinne. Det er uansett ikke langs bakken Indianapolis skal vinne kamper.

Karakter: C

Receivere

Andrew Lucks gamle collegekamerat Coby Fleener er borte. Han klarte aldri helt å leve opp til forventningene, men han var allikevel en viktig del av pasningsangrepet. Dermed står Dwayne Allen igjen som den eneste tight enden av særlig klasse i Indianapolis. Allen har fungert godt i den klassiske rollen som en sikkerhetsventil som mange tight ends ofte får, og vil nok fortsette med det i år.

Blant wide receiverne er Andre Johnson borte etter bare ett relativt skuffende år i Indianapolis. Igjen står en receivergruppe ledet av T.Y. Hilton. Hilton har lenge vært en god wide receiver, men han har aldri klart å ta steget opp for å bli ansett blant NFLs elite. Hiltons styrke er hovedsakelig på dype vertikale ruter, hvor han har hurtighet nok til å komme seg forbi forsvareren. Samtidig er evnene hans som en ruteløper på korte pasninger tidvis undervurdert.

Ungguttene Donte Moncrief og Phillip Dorsett vil også være en vesentlig del av Indianapolis’ angrep i år. Moncrief vil nok ta den andre receiverrollen sammen med Hilton, mens Dorsett vil jobbe mye som slot receiver. Ingen av dem har tatt ligaen med storm ennå, men begge har vist at de har et spennende potensiale. Den udraftede rookien Chester Rogers har også fått en del oppmerksomhet i årets training camp, og kan være en positiv overraskelse for Indianapolis.

Indianapolis har en solid receivergruppe, dog uten de store stjerne-navnene. En frisk Luck kan fort endre på akkurat det, dog.

Karakter: B+

Offensiv linje

Den offensive linjen hadde store problemer med å beskytte Andrew Luck og Matt Hasselbeck i fjor. Mye av problemet lå på centerposisjonen, der Jonotthan Harrison og Khaled Holmes vekslet på å spille uten at noen av dem gjorde det nevneverdig bra. Rookien Ryan Kelly kommer nå inn og han bør være en umiddelbar og merkbar oppgradering. Sammen med Kelly internt på linja finner vi OG Jack Mewhort, som har vært stabilt god i sine to første år i ligaen og som fort kan bli enda bedre med en god center ved siden av seg.

Det er usikkert hvem som vinner plassen som den siste guarden. Hugh Thornton var guard i fjor, men han vil få konkurranse om plassen fra Denzelle Good og Jonotthan Harrison som nå muligens kan flytte fra center til guard. På tackleposisjonen fortsetter Anthony Castonzo på left tackle. Joe Reitz spilte right tackle i fjor, men han vil nok konkurrere med rookien Le’Raven Clark om plassen i årets pre-season. Alt i alt er det grunnlag for optimisme for denne gjengen i år. Problemene fra i fjor kan ha blitt løst med Kelly på plass, og med Castonzo, Mewhort og Kelly kan Colts faktisk ha en rimelig slagkraftig venstreside på den offensive linjen.

Karakter: B

FORSVAR

Greg Manusky er ferdig som defensiv koordinator i Indianapolis etter fire sesonger. Manusky klarte aldri å bygge noen særlig gode forsvar, men samtidig var ikke spillermaterialet han hadde å jobbe med det beste. Baltimores linebacker-trener Ted Monachino kommer inn som ny defensiv koordinator i hans første koordinatorjobb i NFL. Monachino har uttalt at han vil ha 3-4 som utgangspunkt, men variere mye og ofte ty til firemannslinjer. Han har også et spesielt fokus på å komme seg til quarterbacken. Monachino ønsker å bruke ulike former for pass rush for å sette press på quarterbacken og bygge opp forsvaret rundt det. Så får vi se om han vil lykkes med det.

På samme måte som at Indianapolis’ angrep i hovedsak er bygd opp rundt pasninger er også forsvaret tilsynelatende langt sterkere på å forsvare pasningsspill. Det kan virke som om Indianapolis har valgt å til dels ignorere løpsspill på begge sider av ballen. Kan det være et problem eller er det bare et naturlig resultat av moderne NFL-taktikker?

Defensiv linje

Indianapolis’ defensive ends, Kendall Langford og Arthur Jones, har begge rukket å runde 30, men bør fortsatt kunne bidra i år. Langford beviste i fjor at han kan være en grei pass rusher, med syv sacks gjennom sesongen. Jones vil nok måtte konkurrere om plassen sin med Zach Kerr, Henry Anderson og rookien Hassan Ridgeway i løpet av pre-season.

Internt på linja finner vi nose tackle David Parry. Parry hadde ikke en alt for imponerende rookie-sesong og vil behøve å heve seg i år hvis han ikke ønsker å miste plassen til T.Y. McGill, som har fremstått imponerende i training camp og som har imponerende gode pass rush-evner for en nose tackle å være.

Karakter: B-

Linebackere

Akkurat som med den defensive linjen er det mange etter hvert gamle menn i Indianapolis’ linebackergruppe. Robert Mathis, D’Qwell Jackson, Trent Cole og Erik Walden har alle rundet 30. Indianapolis har altså mye erfaring i linebackergruppa, men det er tvilsomt hvor mye mer kraft de har igjen. Disse gutta har nok sine beste år bak seg.

Det er bare tre år siden Mathis hadde 19.5 sacks, men mellom da og nå har han rukket å få en dopingsuspensjon og en røket akilles. Han var fortsatt en faktor i Indianapolis’ pass rush i fjor, men ikke på langt nær i like stor grad som før. Sammen med Mathis vil Trent Cole og Erik Walden stå for Indianapolis’ pass rush fra outside linebacker i år.

På innsiden er Jerrell Freeman borte, og han etterlater seg et stort hull å fylle. Den jobben går til D’Qwell Jackson, Sio Moore og Nate Irving. Ingen av disse er i utgangspunktet skikket til å erstatte Freeman, og Indianapolis kan fort finne at løpsforsvaret deres vil slite i år.

Karakter: C

Defensive Backs

Patrick Robinson er kommet inn fra San Diego og sammen med pro bowleren Vontae Davis vil han utgjøre en god og solid cornerbackduo sesongen gjennom. På safety er det litt mer usikkerhet. Dwight Lowery er borte, og dermed vil nok de som kjemper om starterjobben blant årets safeties være Mike Adams, Winston Guy og rookien T.J. Green. Green hadde en god combine og fikk en del oppmerksomhet etter den. Han er en meget rask spiller som kan være en faktor både i pasningsforsvar og som en løpsstopper fra safetyposisjonen. Mangel på erfaring er et ankepunkt, dog. Green spilte wide receiver før han byttet over til forsvaret og har bare to år som safety bak seg på collegenivå. Med rett coaching kan han dog bli en faktor i Indianapolis’ secondary.

Karakter: B

SPECIAL TEAMS

Adam Vinatieri trenger ingen introduksjon. Den snart 44 år gamle Vinatieri er fortsatt NFLs mest kjente kicker og med 25 vellykkede field goals på 27 forsøk i fjor er han fortsatt like trygg som alltid. Punteren Pat McAfee er også en veldig solid spiller. McAfee er ikke bare en faktor som punter, han er også ansvarlig for kickoffs. Med over 9 av 10 kickoffs som går til touchback har han nærmest eliminert motstandernes kick returner som en trussel. Så får vi se om han vil fortsette med det etter at touchbacks nå flyttes ut til 25 i år. Det er også et lite grunnlag for bekymring ved McAfee at Colts tillot hele tre punt returns for touchdown i fjor.

Quan Bray vil antakeligvis fortsette å returnere både kicks og punts i år. Han gjør det på akseptabelt vis, men han er ingen touchdown-trussel.

Uansett er special teams med Vinatieri og McAfee en viktig lagdel for Indianapolis, og vil være med på å avgjøre kamper for laget i år.

Karakter: A-

VÅR VURDERING

Ser man på spillere ut og spillere inn i år har Indianapolis definitivt minst å skryte av i årets AFC South. Når den mest spennende nye spilleren du har er en center så vet du at du har en litt kjedelig offseason. De tre andre har alle forbedret seg, så da skulle man jo tro at Indianapolis vil bli hengende etter. Det man da glemmer er at Indianapolis også har blitt forbedret i form av at Andrew Luck er tilbake fra skade, og det i seg selv er en langt større forbedring enn noe annet lag i AFC South kan stille opp med. Med Luck tilbake i form bør Indianapolis igjen være favoritter i divisjonen, men samtidig bør de passe seg. De har et gammelt lag i en ellers ung divisjon og hvis de ikke fornyer seg snart vil de fort bli hengende etter.

Plassering: 1.plass i AFC South med 9-7

Oppdatering 11.09.2016:

Sesongen er så rett rundt hjørnet som det kan få blitt, og det er noen uker siden vi publiserte denne saken. Her er de viktigste endringene hos Colts i det tidsrommet:

• Antonio Cromartie har kommet inn som free agent og vil få en backup-rolle som cornerback.
• Clayton Geathers har klatret helt til toppen av lagets depth chart på free safety-posisjonen.
• Nate Irving er blitt droppet fra laget.
• Arthur Jones er plasert på skadelisten.
• På den offensive linjen var det til slutt Denzelle Good som vant right guard-plassen, mens Hugh Thornton endte på skadelisten.

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

I natt skulle forsesongen -preseason- i NFL tjuvstartet med den tradisjonelle Hall of Fame-kampen. Green Bay Packers og Indianapolis Colts var lagene som skulle i aksjon. Slik ble det ikke, da kampen ble avlyst kort tid før kampstart etter en vurdering som tilsa at baneforholdene ikke holdt mål!

I’m told teams being informed there will not be a Hall of Game tonight due to unsafe playing field conditions

— Jason La Canfora (@JasonLaCanfora) August 7, 2016

Man skulle kanskje tro at noe slikt var avklart god tid i forveien i verdens beste liga, men i dette tilfellet var det noe banemerking påført på kampdagen som rett og slett ikke «oppførte» seg som forventet, men på en slik måte at det ville bli som å spille i (på?) tjære. Da er det straks vanskeligere forhold enn ønskelig, og med tanke på potensielle skader valgte NFL å avlyse det hele før man begynte sesongen på et særdeles uheldig vis.

HOF Pres David Baker said tonight’s cancelled game will cost not-for-profit HOF about $4 million but called it «an easy, ethical decision.»

— Adam Schefter (@AdamSchefter) August 7, 2016

Nå er det forsåvidt særdeles uheldig når kamper blir kansellert (en ekstrem sjeldenhet i NFL, forøvrig. Litt mer vanlig i mindre ligaer. Som i Norge), men her så man altså for seg at dette ble det minste av to onder.

From Colts LB D’Qwell Jackson: ‘It sucks but the conditions of the field weren’t safe for any player on either roster.’ @nflnetwork

— Michael Silver (@MikeSilver) August 7, 2016

Dermed må vi alle vente enda litt lengre før NFL-kampene, selv om det er snakk om forsesongs-kamper, er i gang!

Colts på sin side var et playoff-kaliber lag. Noe de begge hadde felles, og felles med resten av NFL, var at en svært omfattende streik nettopp var forbi. De første kampene -nesten halvdelen av sesongen- i 1987 ble spilt av streikebrytere og wannabe-spillere, ikke de vanlige spillerne.

Denne kampen var derimot med det vanlige personellet, og her får du se to habile lag i 1987:

Box score fra kampen finner du her hos Pro Football Reference.

Istedet ble Andrew Luck skadet og vegen lå åpen for sosialdemokratene i Houston til å kapre divisjonen. Et katastrofalt tap for Kansas City i wild card-runden endte derimot alt håp for de om å hente hjem et trofé. Mye har skjedd siden den gang, og divisjonen er kanskje enda mer åpen i år enn den var i fjor. Så da gjenstår det å se hvem som bruker draften best av disse fire lagene.

Houston Texans

Valg: 1-22, 2-52, 3-85, 4-119, 5-159, 5-166, 6-195

Behov: OL, WR, LB, S

Det store varpet for Houston skjedde selvfølgelig i free agency, da de hentet Brock Osweiler til å spille quarterback for dem. Osweiler var mer-enn-kompetent som Peyton Manning sin backup i Denver i fjor, og skal ha sin del av æren for Super Bowl seieren. I tillegg hentet de inn Lamar Miller fra Miami for å erstatte den gode men mye skadde Arian Foster. Håpet er at disse to brikkene skal gjøre angrepsspillet mer eksplosivt, men Osweiler sin statistikk for fjoråret er nesten identisk med Brian Hoyer, mannen som ble løst fra kontrakten etter at Osweiler ble signert.

Der Texans virkelig trenger hjelp er på offensiv linje. Det er ikke lett å spille quarterback når linja ikke får jobben gjort, og selv om veldig mange spår at Texans tar en WR – et annet behov de har – så tror jeg offensiv linje er riktig veg og gå i første runde.

Videre håper jeg de fyller på med en god linebacker til å spille ved siden av Brian Cushing, og en safety som kan konkurrere om en av posisjonene der bak ville gjort dette til en suksessfull draft for kyrne fra Houston.

Indianapolis Colts

Valg: 1-18, 2-48, 3-82, 4-116, 5-155, 7-239

Behov: OL, WR, DL, CB

Colts har kanskje et enda større behov for en receiver enn Houston, men en offensiv linjemann gir mening i første runde her også. Flere spår Taylor Decker (Ohio State) til Indianapolis i første runde, og det hadde nok Andrew Luck blitt sjeleglad for. Brorparten av Colts sine problemer i fjor eksisterte rundt de to linjene, og offensiv linje blir nok prioritert her.

Heldigvis er dette en dyp draft for defensive linjemenn, og da skal Colts klare å plukke opp en habil bidragsyter med sitt andre valg. Indianapolis har ikke vært spesielt aktive i free agency og trenger derfor en god draft for å kunne forsterke laget nok til å kjempe i toppen av divisjonen.

Mange antar nok at det er Colts og Texans som skal slåss om AFC South, men lag nummer tre på lista er ikke langt bak.

Jacksonville Jaguars

Valg: 1-5, 2-38, 3-69, 4-103, 5-146, 6-181, 6-201, 7-226.

Behov: LB, WR, CB, OL

Begynner man å se et mønster for denne divisjonen? Bak Allen Robinson og Allen Hurns er det ikke mye dybde i receivergruppa til Jacksonville. Julius Thoms og Marcedes Lewis ankrer tight end-posisjonen godt, men en tredje receiver hadde vært lurt å få med seg. Forsterkninger på offensiv linje er og en prioritet, spesielt når man spiller mot J.J. Watt to ganger i året.

Det er derimot defense som kommer til å få tilskudd tidlig i draften. Jaguars forsterket den defensive linja ved å hente Malik Jackson, og fjorårets førsterundevalg Dante Fowler Jr. er endelig tilbake etter skaden fra i fjor. Det spekuleres i om Jacksonville skal prøve å hente den nylig ledige Josh Norman (CB) for å forsterke secondary. De har pengene til det, og det hadde hjulpet forsvaret mye.

Det kan hende at Jacksonville har 2-3 navn på blokka si for valget i første runde, og dersom to av de forsvinner så plukker de tredjemann. Både Myles Jack (LB, UCLA) og Joey Bosa (DE, Ohio State) er hete kandidater til å forsterke et forsvar som kan bli meget giftig i årets sesong dersom de rette brikkene kommer inn iløpet av draften.

Tennessee Titans

Valg: 1-15, 2-33, 2-42, 2-45, 3-64, 3-76, 4-100, 5-140, 6-193, 7-222

Behov: OL, DL, LB, DB

Titans har behov for mange forsterkninger, og siden de fikk tak i sin quarterback i fjorårets draft var det nok et lurt trekk å trade seg ut av årets førstevalg. De endte opp med en bråte valg, og de plukker hele fire ganger iløpet av de første 2 rundene, og syv ganger innafor de første 100 draftvalgene. Med andre ord, her er det gode muligheter for å forsterke flere lagdeler.

Første prioritet er å skaffe hjelp på den offensive linja. Marcus Mariota trenger ro og tid hvis han skal kunne bli så god som potensialet tilsier, og det er vanskelig å utvikle seg som QB når man bruker mesteparten av tiden sin på ryggen etter å ha blitt sacket. Titans plukker i midten av første runde og skulle Taylor Decker eller Jack Conklin (T, Michigan State) være ledig tipper jeg dette blir første valg for Tennessee.

Iløpet av andre runde kan de plukke opp en defensiv linjespiller og en linebacker, og dybden i draften gjør at de kan sikre seg flere kvalitetsspillere.Det er ingen som forventer at Tennessee skal ta opp kampen om divisjonstittelen i 2016 – de har vært relativt rolige i free agency sålangt, dog de har hentet DeMarco Murray for å ankre bakfeltet i angrep.

Titans har her en gylden mulighet til å legge grunnlaget for de neste 3-4 årene ved å finne kvalitetsspillere til omtrent alle lagdeler. Med så mange valg så burde årets draft være en meget god en for dette laget.