ORGANISASJONEN

• Eier: Alex Spanos
• GM: Tom Telesco
• Hovedtrener: Anthony Lynn

Stadion: Stubhub Center (27.000)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 5-11
• 2015: 4-12
• 2014: 9-7
• 2013: 9-7
• 2012: 7-9

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: OT Russel Okung, QB Cardale Jones, LB Kyle Coleman.

Nøkkelspillere ut: OG DJ Fluker, WR Stevie Johnson, CB Brandon Flowers, OT King Dunlap, S Darrell Stuckey.

Den største signeringen for Chargers i år er åpenbart Russel Okung. Mannen, som er sin egen agent, har klart å lande en kontrakt med LA – og er nødt til å være ankeret på den offensive linja. Med den signeringen har de også renska det som var på den linja fra før av, men Fluker og Dunlap. Rutinerte Stevie Johnson og Brandon Flowers er vekk, og den tidligere Pro Bowl-safetien Darrell Stuckey har også takket for seg etter at han ikke klarte å bestå en medisinsk test. Alt i alt har ikke noen voldsomt viktige brikker forsvunnet, mens Okung kan være den viktigste signeringen i AFC West i år.

DRAFT 2017

1. runde: WR Mike Williams, Clemson

2. runde: OG Forrest Lamp, Western Kentucky

3. runde: OG Dan Feeney, Indiana

4. runde: FS Rayshawn Jenkins, Miami

5. runde: CB Desmond King, Iowa

6. runde: OT Sam Tevi, Utah

7. runde: DE Isaac Rochell, Notre Dame

Mike Williams var den beste receiveren i draften, og Chargers gjorde en god jobb med å sikre seg han. Nå viser det seg allerede at han trolig har dratt på seg en alvorlig skade (og det overrasker ingen når det er snakk om Los Injuries Chargers), men forhåpentligvis kan han bli klar til sesongen. Forrest Lamp er derimot garantert ute. 2. runde-valget skulle hjelpe o-linja opp flere hakk, men Lamp vil mest sannsynlig miste hele sesongen. Dan Feeney er foreløpig ikke skadet, så vi får håpe at han kan ta den rollen Lamp var tiltenkt. Dypt i draften fikk de en solid defensive back i Desmond King, som kan spille både safety og cornerback.

Karakter: B

ANGREP

Philip Rivers nærmer seg slutten av karrieren, og innser at han er nødt til å få dette laget opp på hesten igjen etter et par begredelige sesonger. Han har forhåpentligvis sin beste wide receiver, Keenan Allen, tilbake fra gjentatte skader, og Melvin Gordon viste i fjor at Chargers har et solid løpespill også. Det store spørsmålet er den offensive linja, spesielt etter at både Fluker og Dunlap ble sluppet – og Lamp ble skadet. Russel Okung må være supermann for at Chargers skal kunne hevde seg, men kanskje han er det?

Quarterbacks

Rivers er som sagt 35 år, og har trolig ikke mange år igjen på topp. Hvis man ser på statistikken hans de siste par årene ser man en jevn nedgang i quarterback-rating, men det kan selvsagt ha noe med at hans favorittreceiver har vært skadet nesten konstant siden hans rookie-sesong. Han går inn i sin 14. sesong med Chargers, og uansett hvordan det skulle gå kan det fort være hans siste. Kellen Clemens er resignert som backup, mens unge Cardale Jones er hentet fra Buffalo. Nei, det er ingen tvil om at Rivers er håpet for Chargers.

Karakter: B

Running backs

Melvin Gordon hadde en begredelig rookie-sesong, men slo knallhardt tilbake i 2016. Han klarte å luke ut fumbles, og løp for 997 yards og 10 touchdowns. Han har likevel litt å gå på, for det tilsvarer bare 3,9 yards per forsøk. Det skal sies at den offensive linja ikke akkurat hjalp Gordon, og med Okung på plass kan han antageligvis gjøre det enda bedre. Bak han er Branden Oliver, som har vært en lojal Charger i mange år, og Kenneth Farrow. Kenjon Barner er også en interessant playmaker med høy fart, og Andre Williams må også nevnes etter hans relativt gode sesonger i New York Giants.

Karakter: B

Receivere

Keenan Allen er uten tvil den beste receiveren til Chargers, og skadefri er han helt strålende. Nå er det jo selvsagt det som har vært det store problemet, da Allen har spilt fattige 9 kamper siden 2014. I den ene kampen han rakk å spille i 2016 hadde han derimot seks mottak på til sammen 63 yards, og han spilte ikke en gang hele kampen. Hadde han fortsatt i den farten hadde han endt opp med 96 mottak for 1008 yards i 2016. Med Mike Williams fra Clemson har Rivers fått et nytt leketøy, og hvis du legger til Travis Benjamin, Tyrell Williams og Dontrelle Inman i den miksen, så er det grunn til å frykte luftangrepet til Chargers.

Karakter: A

Offensiv linje

Som nevnt er Russel Okung hentet inn for å låse venstresiden, og hele Chargers-angrepet er avhengig av at han klarer det. Rivers trenger ikke mye tid for å finne receiverene sine, men han trenger mer tid enn han har fått de siste årene. Okung var solid i både Seattle og Denver, og er fortsatt bare 29 år. Han bør være i god nok form til å hjelpe LA opp fra sumpa. Resten av linja er derimot veldig medioker, og både Dan Feeney og Forrest Lamp hadde vært viktige brikker der. Nå får vi se hva Feeney kan få til alene.

Karakter: D

FORSVAR

Chargers-forsvaret viste lovende tegn i 2016, spesielt på grunn av Joey Bosa. Etter at han var i kontraktsklinsj med klubben dukket han endelig opp på trening et par uker ut i sesongen, og resten av sesongen var han en maskin. Han endte opp med 10,5 sacks på 12 kamper, og jeg gleder meg til å se hva han kan få til på en full sesong. Med han på forsvaret er rutinerte gutter som Melvin Ingram og Brandon Mebane. Chargers-forsvaret kan ta store steg i 2017.

Defensiv linje

Nevnte Joey Bosa blir den viktigste brikken der, selv om Brandon Mebane og Corey Liuget er ekstremt gode spillere innvendig. Melvin Ingram jobber på motsatt side av Bosa, og de to utgjør trolig den beste pass rush-duoen i ligaen.

Karakter: A+

Linebackere

Det er dog litt tynnere bakover for Chargers. Denzel Perryman er ute med skade, og de tre som skal gjøre jobben for LA er Korey Toomer, Kyle Emanuel og Jatavis Brown. Hvis de skulle forsterket ett sted, så er det nok her.

Karakter: C

Defensive Backs

Jason Verrett har endelig begynt på bevise hvorfor han var et 1. runde-valg i 2014, og har god hjelp fra rutinerte Casey Hayward på motsatt side. Rookiene Rayshawn Jenkins og Desmond King er trolig tiltenkt en rolle som safety, og da begynner denne gruppa å se solid ut for et Chargers-lag som har slitt med den posisjonsgruppen lenge.

Karakter: B

SPECIAL TEAMS

Det er lite å rope hurra for på special teams, i motsetning til divisjonskameratene fra Oakland. Drew Kaser er punter og Josh Lambo er kicker. Sistnevnte sliter fra lang avstand, men er vanligvis solid fra 40 yards og innover. Han er likevel en kicker jeg kan se Chargers erstatte nokså tidlig, hvis det skulle gå dårlig. Jeg forstod aldri helt hvorfor de slapp Nick Novak, men gjort er gjort. Travis Benjamin bør få jobben på returer, men det kan se ut som han er tiltenkt en større rolle i angrepet, og at de derfor ikke vil risikere det. Isåfall er det Isaiah Burse som får den jobben.

Karakter: C

VÅR VURDERING

Chargers er et spennende lag, og jeg har klokketro på at de vil forbedre seg fra de to ekstremt dårlige sesongene. Forandring fryder, og en ny by kan hjelpe spillerne til å få ekstra motivasjon. Joey Bosa har potensialet til å bli årets defensive spiller, mens Keenan Allen og Melvin Gordon er blant NFLs beste på sine posisjoner. Med en Philip Rivers som vet at karrieren går mot slutten, så kan 2017 være Chargers sitt år.

Plassering: 2. plass i AFC West med 9-7

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Det skulle man kanskje ikke tro når man så ham spille i fjor etter at han stod over de fire første kampene på grunn av skade; Bosa gjorde en førsteårssesong som var av høy klasse. Men når man ser nærmere på kampfilmene…var alt gull og grønne skoger? The Film Room tar på seg oppgaven med å påpeke begge deler for alle som vil vurdere som mer enn bare blodfans, og The Film Room sin vurdering (som forøvrig er sterkt preget av et fokus på pass rush, og ikke f.eks. run defense) har du her:

At Joey Bosa er en som «faller flatt» er selvsagt mer en overskrift enn et reelt spørsmål. Han gjorde mer enn nok i fjor til å demonstrere at han hører hjemme i NFL. Det var derfor han fikk prisen som NFLs Defensive Rookie of the Year. Spørsmålet er nok snarere om han er en «generational player» slik Pro Football Focus hevdet tidligere i år, eller om han hører til i sjiktet under spillere som eksempelvis Khalil Mack og JJ Watt.

PS! Den siste fra Chargers som vant Defensive Rookie of the Year før Joey Bosa, var supertalentet Shawne Merriman i 2005. Ikke alle karrierer unngår avsporinger…

LaDainian Tomlinson var en dominerende running back gjennom flere år for det laget som nå heter Los Angeles Chargers. Han var en trussel både langs bakken og i lufta og han samlet opp yards og touchdowns på løpende bånd. Høydepunktet hans kom i 2006, da han satte en touchdownrekord på 31 og ble årets MVP, men karrieren hans var såpass full av mange veldig gode år at Tomlinson i Hall of Fame var en no-brainer.

Til forskjell fra Tomlinson er Terrell Davis fra Denver Broncos et litt mer kontroversielt valg. Han hadde også en helt fantastisk sesong som fortsatt snakkes om. Den kom i 1998 der han dominerte totalt, rundet 2000 rushing yards, vant ligaens MVP og endte opp som Super Bowl-mester. Sesongen var hans fjerde i ligaen, og i spesielt de to foregående hadde han også fremstått som en av ligaens ypperste running backs, men så ble Davis skadet og han var aldri i nærheten av å dominere igjen. Lenge har Davis blitt holdt ute av Hall of Fame med tanken om at tre gode sesonger ikke er godt nok, men i år er han altså inne.

Kurt Warner er en annen med en karriere med noen absolutte høydepunkt, men også en del bølgedaler. I 1999 ledet han et Rams-angrep som blir husket som et av de beste i historien. Han vant ligaens MVP, Super Bowl og ble også kåret til Super Bowl MVP. Warner er også den siste spilleren til å ha vunnet en liga-MVP og en Super Bowl i samme sesong. To år senere vant han en ny MVP og tok Rams tilbake til Super Bowl, der det den gangen ble tap.

Syv år etter der igjen ble han den andre quarterbacken i historien til å starte en Super Bowl for to forskjellige lag, da han på tampen av karrieren ledet Arizona Cardinals til et tap i Super Bowl. Til tross for alt dette måtte Warner vente litt før han kom inn, fordi starten på karrieren hans var heller svak. Warner måtte nemlig bruke tid både i arena-fotball og NFL Europa før han fikk sjansen i NFL. Warner er forøvrig den første spilleren med fortid i NFL Europa som går inn i Hall of Fame, og den første spilleren som er valgt inn i både arena-fotballens og proff-fotballens Hall of Fame.

Jason Taylor var i en årrekke en dominerende spiller på Miami Dolphins’ forsvar og kanskje den beste forsvarsspilleren noensinne i Miami. Hans største styrke var som pass rusher, der han var kjent som en teknisk veldig god spiller med mange teknikker for å ta seg forbi blokkere. Han avsluttet karrieren som en av tidenes beste pass rushere, og da han gikk ut av ligaen hadde han sjette flest sacks gjennom karrieren. Akkurat som Tomlinson hadde Taylor sin beste sesong i 2006, da han ble valgt til årets forsvarsspiller i ligaen.

Morten Andersen spilte i ligaen i det som nesten kan virke som en mannsalder. Han ble faktisk draftet i 1982, året etter at årets seniorkandidat Kenny Easley ble draftet, men Andersen holdt det gående til 2007. Gjennom hans lange karriere satte han rekorden for flest kamper spilt i ligaen, flest field goal-forsøk, flest scorede field goal og flest scorede poeng. Han blir nå den andre rene placekickeren i Hall of Fame. Begge Hall of Fame-kickerne er forøvrig skandinaviske. I tillegg til danske Andersen finner vi nemlig vår egen Jan Stenerud i Hall of Fame.

Den store snakkisen i år er dog ikke hvem som kom inn, men heller hvem som ikke kom inn. Terrell Owens ble nemlig holdt ute av Hall of Fame i år igjen, etter at han ble nektet for første gang i fjor. Owens er en av de beste wide receiverne som har spilt i NFL og ser man på spillet alene er han en naturlig Hall of Famer. Dessverre har han vært involvert i litt for mange kontroverser, og det kan se ut som at disse inntil videre holder han ute av det gode selskap. Det blir ikke noe lettere for Owens å komme inn neste år heller, da Randy Moss vil være en god førsteårskandidat neste år (selv om Moss også hadde en god del kontroverser rundt seg). Vil de komme til å slippe til to wide receivere, Moss og Owens, neste år? En annen førsteårskandidat som nær sagt garantert blir valgt inn i 2018 er Ray Lewis. Da er det ikke mye plass igjen til Owens, så det er godt mulig han må vente til 2019, hvor Tony Gonzalez plutselig vil være den pasningmottakeren som får mest oppmerksomhet. Det kan fort være at det blir en lang ventetid på godeste Owens.

I et kort brev fra lagets eier Dean Spanos redegjør han for flyttingen som altså tar laget tilbake til byen hvor de spilte én sesong i 1960 før de gjorde San Diego til sitt hjem. Spanos forklarer at han ser frem til jobben som nå må gjøres for å etablere laget i LA, samtidig som han poengterer at laget har mange fans i byen. Han sier dog ikke så mye om hvorfor han har valgt å flytte laget.

Avgjørelsen om å flytte laget har blitt møtt med kraftig kritikk fra både Chargers-fans og andre lags fans, og på nettet kan man allerede finne store mengder fans som nå sier at de er ferdige med laget. Der nyheten om at Rams i fjor skulle flytte ble møtt med litt delte meninger om at det er trist for St. Louis, men at Rams samtidig hører hjemme i Los Angeles, har denne nyheten blitt møtt med nesten utelukkende motstand.

Selv i Los Angeles er Chargers’ mottakelse kjølig. Los Angeles Times har skrevet en kommentar der de rett ut sier til Spanos og Chargers at «We. Don’t. Want. You.» Los Angeles er delt mellom Rams-fans og Raiders-fans poengterer avisen. Chargers vil ikke klare å overbevise noen av Raiders-fansene som i årevis uansett har hatet laget. Avisen hevder videre at ikke bare er Chargers ikke blant de to mest populære lagene i byen, de er muligens ikke en gang blant de fem mest populære. Den eneste hjemmekampen Chargers kan forvente å fylle stadion for i 2017 er mot Raiders, sier avisen. Videre kan det være viktig å huske på at selv Rams sliter med å engasjere i Los Angeles. Faktisk gikk TV-tallene ned i LA i 2016 fra det de var på da byen ikke hadde noe lag i 2015. Hvor Chargers skal finne fans er litt vanskelig å se for seg.

Et «lyspunkt» er dog det at å fylle stadion ikke vil være så alt for vanskelig. Chargers skal spille de to neste sesongene på StubHub Center, en stadion som kun tar 30 000 tilskuere, færrest i NFL. I 2019 vil Chargers bytte til City of Champions Stadium der de vil være leietakere hos Rams i deres nye stadion.

Det store spørsmålet fremover er hva som skjer med franchisen. Noen fans har tatt til orde for en «omstart» av franchisen lik den Browns hadde da laget flyttet til Baltimore, der byen San Diego beholder navnet og historien og muligheten til å starte et nytt San Diego Chargers i fremtiden, men det er uvisst hvorvidt det vil være en løsning som Spanos eller NFL vil gå med på. To store klubblegender, Philip Rivers og Antonio Gates, nærmer seg også slutten av karrieren. Vil de være interessert i å være med laget til Los Angeles eller vil dette gi dem grunn til å tenke seg om med tanke på å legge skoene på hylla? Det er mange spørsmål og få svar rundt Chargers for tiden. Forhåpentligvis vil fremtiden gi gode svar både for fans og spillere.

Prosessen med å få lagene til Los Angeles har vært lang og hard. For bare et år siden eksisterte det hele seks forskjellige stadionplaner i LA, men med tiden endte disse opp i to realistiske alternativer – Raiders og Chargers med en delt stadion i bydelen Carson og Rams med en stadion i Inglewood. Spørsmålet ble da hva som ble mest akseptabelt for NFL-eierne, en delt stadion mellom to divisjonsrivaler eller at kun ett lag flytter til Los Angeles og at man da måtte finne en annen løsning for de to lagene som ikke kom seg til LA.

Situasjonen ble videre uklar da det i tolvte time kom et forslag fra Cowboys-eier Jerry Jones om å heller stue Rams og Chargers sammen i Inglewood. For Chargers-eierne i Spanos-familien var ikke dette særlig ønskelig, men de ga allikevel et uhyre diplomatisk svar der de forklarte at de ikke ønsket å flytte til Inglewood, men at de samtidig ikke ville motsette seg eiernes vilje.

Komiteen som arbeidet med LA-flyttingen anbefalte til slutt Carson-prosjektet, altså Raiders og Chargers til LA. Kun ett komitémedlem stemte imot Carson, Clark Hunt, eieren av Rams’ naboer i Missouri, Kansas City Chiefs.

Det var allikevel ikke klart at eiermøtet i sin helhet ville følge komiteens anbefaling. Et problem var Rams-eier Stan Kroenkes trussel om å bygge en stadion og flytte Rams uansett resultatet av avstemmingen. En situasjon med tre lag i LA var ikke noe noen eiere ville ønsket.

Møtet brukte rimelig kort tid på å nedstemme Rams’ plan om å reise til Inglewood alene, men i den neste stemmerunden ble det tydelig at det ikke var mye støtte for alternativet med Raiders og Chargers i Carson. Det mest populære alternativet var Rams sammen med et av de andre lagene i Inglewood, men ingen alternativer klarte umiddelbart å oppnå de 24 stemmene de trengte for å få grønt lys. Noe av problemet lå i hvordan Rams kun ønsket å dele stadion med Chargers, samtidig som bare Raiders var positive til å dele stadion med Rams.

Til slutt falt altså valget på en løsning hvor Rams flytter til Los Angeles, samtidig som Chargers har en opsjon på å flytte dit senere. Det vil være en avstemning i San Diego senere i år om å gi offentlig støtte til stadionutbygging, og det spekuleres nå i hvorvidt Chargers vil bruke deres opsjon på å flytte til Los Angeles til å tvinge San Diego til å gi mer penger til stadionanlegget i San Diego.

Hva skjer da videre for Raiders nå som det er klart at de ikke flytter til Los Angeles?

Raiders trenger desperat et nytt stadionanlegg. Som det eneste gjenværende laget i NFL deler de fortsatt bane med et baseballag, og dermed må de første kampene i Oakland hvert år spilles med en baseballdiamant på banen. Videre er anlegget forferdelig nedslitt og ikke på noen måte akseptabelt for NFL. Som en del av avtalen vil Oakland motta økonomisk støtte for å oppdatere stadionanlegget sine. Dette er da en kompensasjon for at Raiders trakk seg fra Los Angeles.

Flyttingen til Los Angeles markerer en avslutning for fansen i St. Louis og muligens for San Diego, hvor det nå ikke lenger vil være NFL-fotball. Hva vil skje i de byene? Får vi kanskje se nye franchises i fremtiden? Tiden vil vise.