Er du som meg, ikke klar for å gi opp fotball for i år, vel da er dette noe for deg. Her finner du en liste over lag jeg kommer til å følge ekstra med på og hvorfor. For fotball tar aldri pauser og det er alltid en god grunn for å se mer!

Buffalo Bills. Vi starter det hele med et lag som kan komme seg hele veien til SoFi Stadium den 13 februar. For så å sparke ballen litt for mye til høyre.. Hvorfor Bills? Hadde vært gøy å sett om de klarte å snu om på trenden de har hatt i Super Bowls og dette er laget å gjøre det med. De har en stor og sterk QB i Josh Allen som kan både kaste langt og løpe med ballen. Bills har en av de bedre WR i ligaen i Diggs som har virkelig klart å få bygget en sterk relasjon med Allen. Dette er et lag som kan skåre alt fra 45 poeng i en kamp til 6 poeng. Så her kan faktisk alt skje. Her kan alt skje!!

Tennessee Titans. Kommer «King» Henry tilbake, kan Tannehill lede dette angrepet med Julio Jones og AJ Brown? Hvorfor ikke Titans? De har allerede vunnet mot Bills, Rams, Chiefs alle playoff lag. De har som nevnt en WR i Brown som kan få til over 140 yards i en kamp, et forsvar med defensiv linje spiller Jefferey Simmons som er AFC sitt svar på Aaron Donald og en Safety i Kevin Byard som er en av ligaens beste. Og får de Derrick «King» Henry tilbake så er dette et lag som kan gjøre mye skade mot mange lag. PS de endte opp som AFC sitt beste lag. Så de har det gående for seg.

Ja når vi først snakker om nr. 1 seed, Packers entered the chat. For å ikke være Captain Obvious, men de har jo NFL sin 3dje beste QB, beste WR også fikk de tilbake ligaens beste LT. Derimot så kan du sitte tilbake og nyte «the final dance» som mange spekulerer skjer i Green Bay nå. Det har vært rykter i et par år at Rodgers drar, Adams er i siste året av kontrakten så her er det mye som kan skje og kanskje med et sterk playoff og SuperBowl seier så ser vi de tilbake igjen i 2022… Packers har også vært i NFC Championship kampen 2 år på rad, kan de få hat-trick og komme seg til Super Bowl i år?

Los Angeles Rams. Her er det mye å følge med på. Kan vi få et lag til å spille Super Bowl på hjemmebane i år også? Kan Matt Stafford til å endelig vise frem hva han kan gjøre i playoff med et lag rundt seg som er bedre enn det Lions fikk til? Kommer vi til å få svaret på hva var det Odell Beckham JR trengte for å vinne playoffkamper? Svaret her er jo åpenbart en habil QB. Kan den defensive trippelen av Aaron Donald, Von Miller og Jalen Ramsey skape mer trøbbel for motstanderen? Her er det bare å nyte en offensiv geni i McVay gjøre jobben sin som er å gi Cooper Kupp enda mer av ballen. Hos dette Rams-laget er det mye å like, men det viktigste spørsmålet blir om de klarer å bevise at de kan nå lenger med Stafford enn de har gjort med Goff.

San Fransisco 49ers. Her kommer en wildcard på Super Wildcard Weekend!
Har de kommet seg etter tapet mot Chiefs i Super Bowl LIV og er klar for en ny playoff runde? Kommer de til å få apen bort fra ryggen? Dette er et lag det er lett å like med eksplosive playmakers på begge siden av ballen. Deebo Samuel har vært en alt mulig mann for det angrepet og det har ført til mange seiere og ikke minst tap (som i mitt tilfelle) i fantasy i år. På forsvar har de en defensiv linje som har gjort det til sitt varemerke å skape kaos for alle QBer de møter med Nick Bosa som setter standarden fra kanten. George Kittle er top 2 TE i NFL som har fått kallenavnet «The peoples tight end» altså han er likt av alle som ser han spille. Det kan også være Jimmy Garoppolo sitt siste år i San Fransisco, gjør han det bra i playoffs, kanskje han finner et nytt hjem før enn siden.

Soleis! Dette er min liste over lag det er verdt å følge med på i playoffs dersom du er en av de uheldige som må finne et nytt lag å heie på. Er du enig i vurderingene? Har du andre tanker om hvem som hører hjemme hvor? Har du en egen liste? Sleng det gjerne inn i kommentarfeltet! Om du ønsker å publisere din egen rangering så er du velkommen til å se publisere selv – det er faktisk ikke bare mulig men også enkelt å gjøre!

Det finnes eksempelvis en rekke kilder om NFL sine historiske data, inkludert NFL draftet. Noen av disse kildene er Pro Football Archives, StatsCrew.com og Just Sports Stats. De har alle, sannsynligvis med samme kilde i bunn, oppført at en spiller ved navn Norman Nygaard ble draftet i 4.runde 1954 av Los Angeles Rams. Det stemmer. De har også oppført at Nygaard var norsk, født i Oslo 23.desember 1931. Stemmer det også?

Hvem var amerikansk fotball-spilleren Norman Nygaard?

Norman, nesten alltid forkortet til Norm i skriftlige kilder, Nygaard var en blond atletisk kar som vokste opp i en norsk familie i Minnesota til han var 10 år gammel og deretter flyttet familien til California. Navnet hans begynner å dukke opp i avisene på begynnelsen av 1950-tallet når han først spiller på Covina High School sitt lag (1948-50) før han deretter spilte junior college et par sesonger for Mt. San Antonio College. Deretter dukker han opp hos San Diego State som fullback.

San Diego State Aztecs spilte den gang i det som het California Collegiate Athletic Association. CCAA eksisterer den dag i dag på NCAA Division II-nivå, mens San Diego State gikk videre til NCAA FCS og deretter til NCAA FBS. Skolen er kanskje mest kjent for å ha fostret en del gode spillere, med Marshall Faulk som det fremste eksempelet. Det finnes faktisk en direkte kobling mellom nettopp Faulk og vår mann Norm Nygaard – mer om det litt senere.

Norm Nygaard ble hentet inn til San Diego State for å kunne spille i det offensive bakfeltet (samt i forsvar: Han spilte begge veier), og viste seg raskt som en habil spiller også på universitetsnivået. Av trenerstaben til Aztecs blir han omtalt som deres beste runningback etter 2.verdenskrig, og han satte rekorder hos San Diego State som skulle bli stående i nesten 40 år. I junior-sesongen sin ble han kåret til All-American på nest høyeste college-nivå. Han var nå virkelig havnet i NFL-lagenes søkelys. Siste kamp i sesongen hadde han for eksempel 215 yards på kun 10 løp. Allerede i 1952 hadde han satt rekorden for løpe-yards i én sesong hos Aztecs når han endte med 1.054 som var San Diego State-rekorden i flere år. I karrieren hos Aztecs endte han med 2.619 yards på løp.

Allerede før han er midtveis i universitetsfotball-karrieren er Norm lagt merke til av profesjonelle lag. Underveis i 1953-sesongen har lag som Chicago Bears og Detroit Lions vært i direkte kontakt med ham om mulig proff-spill. I januar 1954 velges han helt oppe i 4.runde av Los Angeles Rams under den årlige NFL draften.

Nygaard hadde nå valget om å bli proff, eller å fortsette karrieren på San Diego State også i senior-sesongen sin. Han valgte det sistnevnte, noe Rams sannsynligvis var inneforstått med når de valgte ham; de hadde en forventning om å holde rettighetene hans til 1955 og at han ble med dem da.

Det var akkurat det som skjedde, og i 1955 dukker Norm Nygaard opp som en av flere spennende førsteårsspillere på Los Angeles Rams sin treningsleir. Der gjør han det skarpt innledningsvis, og blir blant annet funnet å være en av de to hurtigste. Vi snakker altså om en fullvoksen fullback for sin tidsepoke; allikevel er han blant de aller hurtigste. Fysisk er det ikke noe å utsette på ham. Han er ikke alene om å kjempe om en plass på banen, og hovedtrener Sid Gillman hadde en kabal å legge når han skulle utdele spilletid i forsesongen. Den kabalen gikk innledningsvis ikke i Norm Nygaard sin fordel, noe han gjorde kjent for Gillman at han var misfornøyd med. Det skulle han ikke gjort.

Gillman responderte på Nygaards ønske om mer spilletid med å skyve ham lenger bak i køen, og han fikk aldri muligheten til å vise seg frem mer enn noen ytterst få spill i forsesongen 1955 for Rams. 23.august gjorde de en handel med Washington Redskins som sendte Nygaard dit mot et fjerdevalg i draften 1956. I avtalen var det tydeligvis en klausul om at han kunne returneres uten at det fjerdevalget havnet hos Rams, og det var nettopp det som skjedde; 6 dager seinere var han tilbake hos Los Angeles Rams.

Redskins hentet inn Nygaard fordi en av deres allerede signerte running backs fikk en skade. Vic Janowicz, som vant Heisman Trophy i 1950, fikk et ribbein ut av posisjon. Norm Nygaard fortalte selv historien fire tiår seinere, når han i et intervju fortalte følgende:

«Then one day we were ready to get dinner and, as I walked by Janowicz, he sneezed and popped the rib back into place»

Norm Nygaard til The Los Angeles Times, 22.10.1992

Nå var Nygaard altså tilbake hos Rams og Sid Gillman. Los Angeles Rams hadde neppe troen på Norm Nygaard på dette tidspunktet, og i begynnelsen av september får de i stand en ny tilsvarende handel hvor Nygaard sendes til Green Bay Packers.

Heller ikke oppholdet hos Green Bay Packers skulle bli begynnelsen på noen Hall of Fame-karriere. Det er en grunn til at du neppe har hørt om Nygaard før du leser denne artikkelen. Under en scrimmage i uka før seriestart brakk Norm håndleddet, og dermed røyk også hele 1955-sesongen før han fikk spilt i en eneste tellende kamp.

Det skulle aldri bli noen tellende kamper i NFL for Norm Nygaard. På tross av et vel ansett talent var tiden hos Packers hans siste i NFL. Ferden gikk videre til Toronto Argonauts, hvor det -i følge et intervju Nygaard gjorde i 1992- ble en sesong som endte med en karriere-avsluttende skade. Samtidige nyhetsartikler fra 1956 indikerer derimot at han ble kuttet tidlig i sesongen og etter å ha spilt 1 kamp. Det kan være da skaden oppstod; det var uansett hvilke nyanser som finnes i historien slutten på Norm Nygaards karriere som profesjonell spiller.

Knytningen til Marshall Faulk

Som nevnt tidligere i artikkelen er det en direkte knytning mellom Hall of Fame-running back Marshall Faulk og Norm Nygaard. Den knytningen består i at det måtte en Marshall Faulk til for å slå rekorden til Norm Nygaard for antall yards løpt i karrieren på San Diego State. Norm Nygaard holdt den rekorden fra 1954 til Marshall Faulk passerte den rundt midten av 1992-sesongen.

I forbindelse med at rekorden stod for fall ble både Nygaard og Faulk intervjuet av media. Norm Nygaard benyttet anledningen til å skryte uhemmet av Marshall Faulk, som han trodde hadde en stor fremtid: Den fremtiden ble nok større enn nesten alle hadde sett for seg på det tidspunktet. Faulk på sin side svarte med at han ikke var så opptatt av rekorder, men av hvordan innsatsen rekordene bestod av førte til seiere.

Også Norm Nygaard sine 1.054 yards i løpet av en sesong stod som en San Diego State-rekord i en årrekke, men begge de nevnte rekordene er nå for lengst passert av mange spillere.

Vi får dessverre ikke snakket med Norm Nygaard om dette selv. Han døde i en alder av 68 år i år 2000 i Reno, Nevada. Der hadde han vært bosatt siden tidlig på 1970-tallet, og hadde jobbet blant annet som sikkerhetsvakt og som brannmann. Det var særlig jobben som brannmann han likte, og i et intervju et tiår før han døde pekte han på det som den beste jobben han noengang hadde hatt.

Var Norm Nygaard norsk?

Norman Gunner Nygaards familie emigrerte til USA fra Norge. Begge foreldrene var norske. I en søskenflokk på 8, var 2 født i Norge, 3 i Illinois og 2 i Minnesota. Hva med den siste – Norm? En rekke tjenester på nett tilgjengeliggjør denne typen informasjon, men der hvor Nygaards familie er oppført, mangler han. Også i en kikk på primære kilder kan det synes som om han mangler. Årsaken er utrolig praktisk, og når man først vet den – så logisk at det nærmest er selvsagt. Du skjønner; under folketellingen i USA i 1940 ble det fylt ut sirlige skjemaer i hele landet. Nygaard-familien (med unntak av de to eldste barna i søskenflokken som allerede hadde flyttet hjemmefra på dette tidspunktet) havnet helt i bunnen av et slik skjema sin side. Det var én det ikke var plass til, og det var det yngste barnet. Han havnet dermed øverst på neste utfylte skjema, og gjengivelsen av slike skjemaer i dagens digitale kilder forholder seg ikke smertefritt til en så enkel, men datamessig ganske usynlig, detalj.

At Norm Nygaard er yngst og at flere søsken i årene før ham er født i Minnesota er et sterkt indisie som peker på fødestedet også til yngstemann. Men: Noe slikt er ikke noen selvfølge. I andre tilsvarende saker vi har undersøkt har det faktisk eksistert tilfeller hvor familien har vært tilbake i Norge under fødselen for ett av barna som da er «inneklemt» mellom søsken født i USA. Det gjelder faktisk også for Nygaard-familien hvor de to eldste barna var født i USA, så to i Norge, og deretter de siste i USA.

Man må derfor finne data på den faktiske personen i tillegg. Og det lot seg gjøre i Norm Nygaard sitt tilfelle. Hvor var han født (om vi skal stole på folketellingen i 1940)? Se selv:

Nå gjør ikke fødestedet Norm Nygaard sin tilknytning til Norge ubetydelig, og det er eksempler hvor en person er født i USA av to norske foreldre og allikevel identifiserer seg som norsk. Trenerlegenden Ossie Solem kan nevnes i så måte; han var eksempelvis alltid innom moren til sin gode venn Knute Rockne når han var i Chicago og snakket norsk med henne. Solem var tydelig i mange sammenhenger på at han var norsk. I Norm Nygaard sitt tilfelle finner vi ikke noe slikt. Vi har ikke hatt anledning til å undersøke med hans nærmeste gjenlevende slekt, men skriftlige kilder -som intervjuer og avisartikler i hans samtid, samt nekrologen hans- gir absolutt ingen henvisninger til Norge. Han blir ikke sitert på det selv, og det nevnes ikke om ham.

Hvor Pro Football Archives m.fl. har sin kilde fra i dette tilfellet vites ikke, men tilgjengelige data tilsier altså følgende: Det var ikke en norsk spiller som ble draftet i 4.runde av Los Angeles Rams i 1954. Det var en amerikansk spiller med norske aner.

ORGANISASJONEN

• Eier: Stan Kroenke
• GM: Les Snead
• Hovedtrener: Sean McVay

Stadion: Los Angeles Memorial Coliseum (93.000)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 4-12
• 2015: 7-9
• 2014: 6-10
• 2013: 7-9
• 2012: 7-8-1

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: WR Sammy Watkins, LB Connor Barwin, RB Lance Dunbar, CB Kaivon Webster, OT Andrew Whitworth, C John Sullivan, WR Robert Woods, C Austin Blythe.

Nøkkelspillere ut: CB EJ Gaines, OT Greg Robinson.

Rams har nestet ikke mistet noe i år, men har likevel gjort en strålende jobb med å få tak i spennende spillere. Sammy Watkins venter på å få ut sitt fulle potensiale, og hvis fotskaden viser seg å være en filleting har Rams skutt gullfuglen der. Andrew Whitworth er også en av de beste i NFL på sin posisjon, og vil definitivt hjelpe dem.

DRAFT 2017

2. runde: TE Gerald Everett, South Alabama

3. runde: WR Cooper Kupp, Eastern Washington

3. runde: S John Johnson, Boston College

4. runde: WR Josh Reynolds, Texas A&M

4. runde: OLB Samson Ebukam, Eastern Washington

6. runde: DT Tanzel Smart, Tulane

6. runde: FB Sam Rogers, Virginia Tech

7. runde: OLB Ejuan Price, Pittsburgh

Rams brukte som kjent uhyre mye kapital på å skaffe seg Jared Goff i fjor, og valgte ikke før 2. runde i 2017. Der bestemte de seg for å drafte en spiller fra FCS, i en posisjon de allerede har en ung og lovende type. Et spesielt valg, etter min mening. De tok en ny råsjans i runde 3, med Cooper Kupp. Han har dog vist svært lovende ting i treningskampene. Josh Reynolds er en spiller jeg har tro på, men Watkins-signeringen betyr at han kommer litt mer bak i rekkene.

Karakter: C-

ANGREP

Hva skjedde med Los Angeles Rams i fjor? Hvorfor klarte ikke spillere som Todd Gurley og Tavon Austin å produsere? Handlet alt om at Jared Goff ikke var klar for NFL, eller var det andre ting som spilte inn? Er Sammy Watkins løsningen? Er Andrew Whitworth løsningen? Vel, faktisk, jeg tror de kan være det.

Quarterbacks

Jared Goff er rett og slett nødt til å heve seg fra fjoråret. Hans rookie-sesong var så ekstremt skuffende at det allerede er sterke stemmer som mener han aldri kommer til å bli noe. På de sju kampene han spilte kastet han ballen 205 ganger, og bare 112 kom frem. Når du legger til sju interceptions og fem fumbles, ja, da har du en total fiasko. Det er heller ikke nødvendigvis en veldig god ting å bytte hovedtrener to ganger på ditt første år som NFL-spiller. Heldigvis for Jared er det ikke de største navnene som lurer bak han, og jeg tviler på at Mannion eller Orlovsky kommer til å stjele den jobben med det første.

Karakter: C

Running backs

Todd Gurley var det heteste navnet i hele NFL i 2015. I 2016 var han helt borte. Var Jared Goffs svake sesong grunnen, eller fikk rett og slett Gurley en ekstrem formdupp? Det er vanskelig å forklare, men den offensive linja er nødt til å få noe av skylden. Greg Robinson har vært så skuffende siden han ble draftet i 2014 at laget så seg nødt til å kvitte seg med han, og navn som Roben Havenstein og Jamon Brown roper heller ikke kvalitet. Livet som running back er ikke lett uten en solid o-linje, men løsningen kan allerede være på plass… Bak Gurley lurer spillere som Aaron Green og Malcolm Brown. Ja; alt presset ligger på Gurley.

Karakter: B-

Receivere

Sammy Watkins ble draftet for fire år siden, og den første sesongen hans med Bills endte med 982 yards og seks touchdowns. Ganske bra til å være rookie. Deretter har det gått nedover for Watkins. På de 13 kampene han spilte i 2015 ble det over tusen yards, men i 2016 slet han med skader. 430 yards på 8 kamper var mye mindre enn det Bills håpet å få ut av han, og da fotskaden aldri så ut til å slippe bestemte de seg for å trade han til Los Angeles. Her vil han spille med Robert Woods på andre siden, og kanskje unge, lovende Cooper Kupp i sloten. Tavon Austin er også en playmaker McVay er nødt til å få involvert i angrepet. Alt i alt har Rams mange playmakere på utsiden, og det er et godt utgangspunkt for Goff.

Karakter: B+

Offensiv linje

Det er her løsningen på Rams-problemet ligger. Andrew Whitworth har vært en av de aller beste i NFL til å beskytte quarterbacken sin, og jeg tror ikke Bengals helt har forstått hva de har gitt slipp på ennå. Whitworth vil gjøre livet til Jared Goff betraktelig enklere, og det samme kan sier for Todd Gurley. Rams har også forsterket innvendig med center John Sullivan og backup Austin Blythe. Resten av linja er ikke superfrisk, men med Whitworth har de i alle fall sikret venstresiden.

Karakter: B

FORSVAR

Aaron Donald trengte ikke mange kampene før han ble nevnt i diskusjonen som NFLs beste forsvarsspiller. 26-åringen har allerede vært i tre Pro Bowls, på to All-Pro-lag, og ble kåret til Rookie of the Year i 2014. Rams sitt forsvar hviler på skuldrene til den 127 kilo tunge defensiv linje-spilleren. Det er bare ett problem: Han har ikke møtt opp på trening.

Defensiv linje

Det er Aaron Donald som er den defensive linja til Los Angeles Rams, og laget har et stort problem når han har valgt å holde seg hjemme under pre season. Pengene snakker, og de er nødt til å rope ut for å få Donald tilbake på treningsfeltet. Ifølge Adam Schefter kan Aaron Donalds holdout vare langt utover i sesongen, og dét ville være en enorm krise for Rams. Men la oss ta utgangspunkt i at han faktisk spiller. Da har han Michael Brockers og Ethan Westbrooks ved siden av seg. Ja; han er livsviktig.

Karakter: B-

Linebackere

Connor Barwin har funnet veien til Los Angeles, og han er en type en hver garderobe kan tjene på å ha. På banen har han også solide ferdigheter, og er en typisk leder. Robert Quinn har tapt seg de siste årene, men vi vet hva som bor i han. Alec Ogletree er solid, og det eneste svake leddet på midten for Rams er egentlig Cory Littleton.

Karakter: B+

Defensive Backs

EJ Gaines ble sendt til Buffalo i Watkins-traden, og da er det nysigneringen Kayvon Webster som må holde fortet. Trumaine Johnson har kontroll på andre siden, mens Mo Alexander og Lamarcus Joyner. Rookie John Johnson kan fint klare å kjempe seg til en plass på safety. Det er strengt tatt bare Trumaine Johnson som er verdt å snakke om i Rams sin secondary.

Karakter: C

SPECIAL TEAMS

Pro Bowl-punter Johnny Hekker er fortsatt på plass, mens kicker er Greg Zeuerlein. Sistnevnte har vært kicker for Rams siden 2012, og bortsett fra et merkelig 2015-år har han vært ekstremt solid. I fjor var han nesten helt perfekt. På returer har de åpenbart en av de beste i NFL: Tavon Austin. Med en mer begrenset rolle i angrepsspillet vil han uten tvil være en viktig brikke på special teams.

Karakter: B+

VÅR VURDERING

LA Rams begynner på et nytt kapittel med Sean McVay som hovedtrener, og kanskje var 2016 et unntak fra regelen. Det kan være at Jared Goff faktisk så god som han så ut for California, og Andrew Whitworth kan faktisk være brikken som får puslespillet til å gå opp for Rams. Kanskje hadde bare Todd Gurley en dårlig sesong, og vil være tilbake i toppform i 2016. Det er mange spørsmålstegn ved Los Angeles Rams, kanskje litt for mange til å hevde seg i en god divisjon, men de bør forbedre seg fra i fjor.

Plassering: 3. plass i NFC West med 6-10

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Sammy Watkins ble for relativt kort tid siden sendt fra Buffalo Bills til Los Angeles Rams i bytte for cornerbacken E.J. Gaines og et 2.runde-valg i 2018. Med i handelen fikk Rams også et 6.runde-valg i kommende års draft.

Men: Det er først og fremst receiveren Sammy Watkins denne saken skal ta for seg. Den svært talentfulle Watkins ble draftet med fjerdevalget i første runde av 2014-draften. Hans to første sesonger var svært lovende, mens fjoråret ble begrenset til 8 kamper og statistikk som var noe under pari selv for det antallet kamper. Watkins, som før han ble draftet av dem kunne fortelle pressen at Bills var hans favoritt-lag, må nå finne seg i at han tilhører Los Angeles Rams. Vel; det finnes verre skjebner. Mange vil nok hevde at Los Angeles er en oppgradering kontra Buffalo på mange måte.

Hva står Sammy Watkins for på en bane? Hva er det QB Jared Goff hos Rams får som sportslig bestekompis på receiver-siden? Denne highlight-videoen gir et visst innblikk i nettopp det…:

McVay er ikke bare en fersk hovedtrener, han er også den yngste hovedtreneren i NFL både nå og gjennom tidene. Han var 30 når kontrakten ble signert, og har nå rukket å tippe 31. Det vil altså si at han er født i 1986. Kometkarrieren begynte som assistenttrener hos Tampa Bay Buccaneers i 2008, og gjorde et viktig hopp når han ble offensiv koordinator for Washington Redskins i 2014. Gode resultater der, og et godt rykte, førte til muligheten hos et Rams som virkelig trenger ny energi på trenersiden.

Å være hovedtrener i NFL er ikke en 8-16 jobb. Det får du et visst inntrykk av i denne videoen laget av Sports Illustrated, hvor de følger McVay gjennom en arbeidsdag:

Jared Goff

En enorm skuffelse. Kom ikke på banen før uke 11, og vant ikke en eneste kamp. Imidlertid holder vi ikke dette i særlig stor grad mot han av flere grunner. Hjulene falt fullstendig av Rams-vogna, lite kompetent trenerstab, ingen hjelp å få av forsvaret som skulle være lagets store styrke, eller Gurley, grunnene er mange. Han viste små glimt her og der, men det er for tidlig å spå noe om fremtiden. Det vi vet er at det er nå i offseason det gjelder. Det er nå han skal se film, bygge kjemi med sine receivere og trene styrke. Hvem vet hva han får til dersom alt faller på plass?

Laquon Treadwell

Også en enorm skuffelse. Vikings hadde virkelig trengt bidrag fra mannen de valgte i første runde. Ett fattig mottak er noe i nærheten av en skandale, og hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg kalt mannen en bust. Vi får se hva som skjer fremover, det kan kun gå en vei.

Tyler Matakevich

En spiller undertegnede svært gjerne ville ha til sitt Eagles før draften. Muligens noe forutsigbart var han en god bidragsyter på special teams for Steelers, og ledet laget i taklinger når han fikk sjansen mot Dolphins i regular season. Samtidig var dette kampen de ga opp over 200 yards til Jay Ajayi, så det spørs hvor bra han egentlig spilte. Bra av et valg i syvende runde.

Jonathan Williams

Var mye mindre på banen enn undertegnede hadde sett for seg, mye takket være at Mccoy holdt seg temmelig skadefri og Mike Gillislee gjorde det ekstremt bra som nr 2. Likevel, han fikk seg en touchdown og 27 forsøk, og running backs blir ofte bedre utover i karrieren. Det var tross alt ikke mye en viss Bell gjorde sitt første år. Ofte er alt de trenger en sjanse.

Sterling Shepard

Endelig en som faktisk leverte varene. Eli Manning hadde en svak sesong, men Shepard bidro med det han kunne, og 8 touchdowns, 683 yards og 65 mottak må sies å være godkjent av en nr 2 receiver i et såpass begrenset angrep. Her kommer det nok mer.

Joey Bosa

Det tok sin tid, men han kom til slutt. Han brukte først tid på å bli enig med Chargers om betingelsene for kontrakten, deretter var han skadet. Men det smalt når han først kom innpå mot Raiders. På bare 27 snaps fikk han 2 sacks og 4 taklinger på Carr. Han endte med 10,5 sacks hvilket er meget bra for en 3-4 end. En nesten komplett spiller.

Corey Coleman

Ikke lett å bedømme en receiver på dette Cleveland-laget. Med en svingdør på qb-plass var det vanskelig for Coleman å bygge kjemi med noen. I tillegg hadde Pryor på motsatt side en utrolig sesong. Men han endte med 413 yards, 4 touchdowns og 33 mottak, hvilket er helt på det jevne omstendighetene tatt i betraktning. Det positive er at han ble forsøkt kastet til ca 6-11 ganger per kamp, og forhåpentligvis kan vi vente oss mer neste sesong.

Laremy Tunsil

Få skjønte noe når det dukket opp en video av Tunsil som røykte det som sannsynligvis var marihuana via en vannbong gjennom en gassmaske, og dermed var fallet et faktum. Han ble ansett som et varp da Dolphins valgte han som nummer 13, og slik har han fremstått på banen også. Han har primært spilt guard, men fikk 3 kamper som left tackle også. Han fremsto bunnsolid på begge posisjoner og skal ha sin del av æren for at for at laget presterte såpass bra.

Reggie Ragland

Ikke mye å si om valget fra Alabama som Bills valgte i andre runde. Han skadet seg desverre tidlig under training camp og mistet hele sesongen. Men Bills har absolutt bruk for han, da de til tider ble løpt fullstendig over av motstandernes running backs.

Jalen Ramsey

Et av få lyspunkt på Jaguars. Ramsey var solid på et ellers svakt lag hele sesongen, og endte med 2 interceptions. Han levde opp til forventningene det knyttes til et valg i topp 5, og vil være en Jaguars kan bygge på fremover. Forsvaret har allerede noe talent, og vi har helt sikkert ikke sett det siste av Ramsey.

Vi skriver blåmandag, men denne dagen benevnes som regel som «Black Monday» i NFL. Det er dagen etter siste serierunde, og det tidspunktet mange av lagene velger å gjøre trenerskifte hvis sesongen har vært ille nok.

Så er tilfelle også i år. Vi tar kanskje litt hardt i når vi skriver «trenerne faller som fluer», men om denne dagen i året er det generelt sett en treffende betegnelse. Dette er endringene så langt:

• San Francisco 49ers har storrengjøring, og har sparket ut både hovedtrener Chip Kelly og general manager Trent Baalke etter en særdeles begredelig sesong. Kelly fikk altså kun 1 år i San Francisco.
• San Diego Chargers har sparket hovedtrener Mike McCoy. Det ble fire sesonger på ham, hvorav de to første var ganske bra. De to siste har derimot ikke vært bra i det hele tatt, og nå hadde Chargers-ledelsen tydeligvis fått nok.
• Gary Kubiak i Denver Broncos har ikke fått sparken, men det har kommet tydelige signaler på at han gir seg som følge av helseproblemer. Det ventes offisiell informasjon i løpet av dagen.

I år 2016-sesongen har også flere lag valgt å gjøre endringer før Black Monday. Disse er:

• Buffalo Bills sa takk og farvel til Rex Ryan (og broren Rob Ryan) i forrige uke.
• Los Angeles Rams signerte først Jeff Fisher til en ny kontrakt, og så sparket de ham 12.desember.
• Jacksonville Jaguars sparket Gus Bradley for et par uker siden, etter en fantastisk dårlig årrekke som kommer til å stå igjen i historien blant de elendigste med tanke på vinn vs. tap som hovedtrener.

Det gjenstår å se om det kommer ytterligere endringer i løpet av dagen!

Fisher har vært fem sesonger i Rams. Hans fire første sesonger var stabilt middelmådige, med 7-8-1 som den beste sesongen og 6-10 som den dårligste. Før Fisher kom til Rams var han 16,5 sesonger i Houston Oilers/Tennessee Titans, der hans største bragd var å ta Titans til Super Bowl XXXIV. Allikevel, gjennom nesten 22 sesonger i NFL har Fisher kun 6 sluttspillopptredener å vise til, og da 0 med Rams. Forrige helg ble han også historisk da han fikk sitt tap nr. 165 og dermed tangerte rekorden for antall tap av en trener i NFL. Med mindre et annet lag vil være villig til å gi Fisher en ny sjanse vil han ikke klare å plassere seg alene på topp med et tap nr. 166.

Under Fisher har Rams bygget seg opp et godt forsvar ledet an av stjernen Aaron Donald, som kanskje er den beste defensive linjespilleren i ligaen. Dessverre har ikke angrepet vært i nærheten av å matche forsvaret, og mangelen på offensiv produksjon har holdt Rams tilbake i hele år.

Rams vil nå mest sannsynlig gå til en midlertidig hovedtrener for de siste tre kampene, før de går ut på trenerjakt i januar. Det er mange spennende kandidater på markedet. Eagles’ DC Jim Schwartz er en populær kandidat til en ny hovedtrenerjobb, men vil Rams være interessert i en ny defensiv trener når det er angrepet som har vært hovedproblemet? Og har Schwartz‘ kandidatur tapt seg etterhvert som Eagles-forsvaret har tapt seg denne sesongen? Hvis Rams ønsker en offensivt orientert hovedtrener kan kanskje Falcons’ OC Kyle Shanahan være en spennende ung kandidat. Shanahan beviste også ettertrykkelig for Rams-ledelsen at han kan lede et angrep i helga, da hans Falcons scoret 6 touchdowns mot Rams i Los Angeles (forøvrig flere touchdowns enn Rams selv har hatt i samme by så langt i år). Ut over Schwartz og Shanahan er det også mange andre spennende navn å finne. Kanskje vil et lag være villig til å satse på Patriots’ OC Josh McDaniels igjen, eller kanskje på hans defensive motstykke i Patriots’ DC Matt Patricia? Hvis vi ser til college kan kanskje Jim Harbaugh være veldig fristet av muligheten til å forlate Michigan for å kjempe om NFC West mot gamle fiender i Seattle og gamle venner i San Francisco? Svaret på hvem som blir ny trener får vi i januar.

Fisher er den første hovedtreneren som får sparken i år, men han vil neppe bli den siste, og i løpet av de neste ukene vil nok flere lag annonsere omrokkeringer. Rams har i hvert fall med dette sikret seg et forsprang på andre lag i søken etter en ny hovedtrener.

• Forrige ukes power ranking finner du her
• NFL preview 2016 fra før sesongen finner du her

32: San Francisco 49ers

Selv om det finnes lag med færre seire enn 49ers klarer jeg ikke flytte dette laget lengre opp. Mye arbeid gjenstår før de kan begynne å konkurrere i toppen av egen divisjon.

31: Chicago Bears

Imponerende seier mot Minnesota til tross, dette laget er ikke spesielt skummelt.

30: Cleveland Browns

Irriterende nok for Browns-fans (hvis det finnes noen) er at laget spiller helt OK fotball – de bare klarer ikke å ha nok flaks til å dra iland seire. Det hjelper selvfølgelig ikke å ha brukt noe som føles som 10 forskjellige quarterbacks i løpet av første halvdel i sesongen heller.

29: Jacksonville Jaguars

Dette var et lag mange, inkludert meg, hadde større forhåpninger til før sesongen, mye grunnet oppgraderingene de gjorde i forsvar. Sålangt har det ikke betalt seg, og Jaguars er sist i det som kan sies å være en av de dårligste divisjonene i NFL.

28: Los Angeles Rams

Vinner de 8 kamper bør Jeff Fisher være storfornøyd. Og hvor er egentlig Jared Goff?

27: New York Jets

Todd Bowles begynner å miste taket her, og Jets har havnet langt bak i både divisjon og wild card løp. På tide å begynne å tenke på neste år (se Petty, Bryce, QB).

26: Tennessee Titans

DeMarco Murray har fått en liten gjenoppstandelse i Tennessee, men secondaryen er fortsatt et rot. Mariota sliter en del med turnovers, men det ser ut til at han kan bli en meget habil quarterback i denne ligaen.

25: Tampa Bay Buccaneers

Det føles rett å sette disse to lagene så nært, når begge lagene hentet QBer i samme draft. Min følelse er at forsvaret til Bucs er en smule bedre, samt at de har flere playmakere i angrep, og de er derfor et bedre lag totalt sett.

24: Arizona Cardinals

Mye har gått galt for denne gjengen i år, men merkelig nok er de bare 2 kamper bak Seattle i divisjonen. Og som Saints viste forrige uke, det er mulig å slå Seahawks. Så spørs det om Arizona kan skjerpe seg nok i siste halvdel av årets sesong.

23: Carolina Panthers

Det blir svært spennende å se om Panthers makter å komme seg til sluttspillet etter den katastrofale starten på årets sesong. Heldigvis for de er NFC South ikke den mest solide divisjonen i årets NFL, dog samtlige lag her spiller underholdende fotball for tiden.

22: Buffalo Bills

Ble Bills snytt av dommerne på mandag? Uansett hva du mener om avgjørelsene, Buffalo har tapt 3 på rad og begynner å havne på etterskudd når det kommer til kampen om wild card fra AFC.

21: Miami Dolphins

Stille og rolig har Dolphins kommet seg opp på andreplass i AFC East med 4 seire. Fortsatt et lite stykke unna wild card, men vi ser tendenser, spesielt i løpespillet.

20: Pittsburgh Steelers

Langt fall for Steelers, men de så fryktelig tafatte ut mot Ravens på søndag.

19: Indianapolis Colts

Colts har til tider sett helt forferdelige ut i år. Forsvaret har vært fullt av hull, den offensive linja sliter både med løp og pasninger, og bortsett fra lyspunkter her og der er det ikke mye som stemmer i dette laget. Flaks for Indianapolis spiller de i AFC South, en divisjon de fort kan vinne på 9-7. Og klarer de holde Andrew Luck oppreist er det gode sjanser for det.

18: San Diego Chargers

San Diego har like mange tap og seire som Buffalo (4-5), men de har vært mye mer uheldig i enkelte av tapene sine. Det har blitt en greie for Chargers å rote bort kampene i 4. kvarter i år, men likevel henger de med i sluttspillkampen. Dersom de kan stabilisere skuta kan de om ikke annet stikke kjepper i hjulene for andre lag.

17: Green Bay Packers

Tja, hva skal man si? To tap på rappen og tredjeplass i divisjonen. Green Bay har talent og personale til å komme seg ut av sumpa, men det krever at de tar seg sammen og begynner å spille konsekvent fotball basert på sine sterke sider.

16: Minnesota Vikings

Vikings startet sesongen fantastisk, og var det siste ubeseirede laget i NFL. Nå har de tapt 3 på rad, og det virker som om ligaen har skjønt både hvordan man scorer poeng på de, og hvordan man stopper angrepet. Det hjelper selvfølgelig ikke at den offensive linja består av backups, men forsvaret har og slitt de senere ukene. Vikings sitter fortsatt på topp i NFC North, men plasseringen deres på denne rankingen står i fare dersom de fortsetter å tape.

15: Philadelphia Eagles

Darren Sproles ble erklært som starting RB for Eagles tidligere denne uken.

Hypen rundt Carson Wentz var stor ettersom Eagles karret seg til 3-0 og tidlig ledelse i divisjonen. De har etter dette falt ganske kraftig tilbake til jorda og bare vunnet 1 av siste 5. På grunn av tingenes tilstand i NFC er de fortsatt ikke langt bak i løpet mot et wild card, så det er litt for tidlig å avskrive dette laget.

14: Cincinnati Bengals

Bye week holder Tigrene i ro. Tyler Eifert er tilbake, så kanskje det blir lettere å score poeng for Andy Dalton og co.

13: Detroit Lions

Solid seier for Løvene borte mot Minnesota. Outsider til sluttspillplass.

12: Houston Texans

Bye week gjør ingenting for deres plassering.

11: Baltimore Ravens

Ravens har på ingen måte imponert noen i år. De har slitt med å kaste ball, front-7 har opptrådt ujevnt og de har ingen overbevisende seire under beltet, kanskje med unntak av kampen mot Pittsburgh sist helg (der Roethlisberger ikke var i nærheten av 100%). Det later til at AFC North blir en jevn divisjon, og det forundrer meg ikke om vinneren ender opp 8-8 eller 9-7. For øyeblikket er Baltimore bedre enn Pittsburgh, men ikke med spesielt mye.

10: Washington

For øyeblikket ligger Washington på tredjeplass i NFC East, men de er penslet inn som 6. seed dersom sluttspillet skulle startet denne uka. De er heller ikke langt bak New York for 2. plass i divisjonen, pluss at de eier en tie-breaker mot Giants, som kan bli meget viktig når plasseringene skal avgjøres i slutten av sesongen.

9: New Orleans Saints

Helt sykt at de har kommet seg så langt opp uten noe som ligner et forsvar.

8: New York Giants

Foreløpig det eneste laget som har slått Dallas. Giants brukte fryktelig mye penger på å hente forsvarsspillere før sesongen, og det virker som om det til en viss grad har båret frukter. De ligger godt ann til å kapre en sluttspillplassering dersom de fortsetter det gode spillet, og de har heller ingen avskrekkende motstandere igjen på papiret, dog de avslutter sesongen med 2 bortekamper mot divisjonsrivaler.

7: Denver Broncos

Tapte greit mot Oakland, og maktet ikke vise like mye her som tidligere i sesongen. Forsvaret er fortsatt meget godt, men Talib ute, og både Derek Wolfe og Brandon Marshall på skadelisten så er dybden i laget noe å sette spørsmålstegn ved. Hvis TJ Ward må gjør alt selv så blir dette en lang høst.

6: Seattle Seahawks

Tape mot New Orleans, vinne mot Buffalo. Seahawks leder NFC West, men spiller svært ujevnt fra kamp til kamp, så det er vanskelig å spå hvilken versjon av laget som faktisk stiller opp.

5: Atlanta Falcons

Vi husker vel alle Atlanta som startet knallbra i fjor og vant 5 på rad før de tapte 8 av de siste 11, og misset sluttspillet. Nå sitter de på førsteplass i NFC South, og de er faktisk bare en halv kamp bak Seattle i kampen om bye week i sluttspillet. Selv om forsvaret har vært littt porøst til tider (og de faktisk tapte mot Seattle tidligere) så spiller de jevnt over bedre fotball enn Seahawks, og de scorer mer poeng. Derfor får de plasseringen over.

4: Kansas City Chiefs

Sliteseier mot det som skulle vært enkel motstand i form av Jacksonville. Men det finnes ingen gratisseire i NFL. Alex Smith kommer tilbake fra hjernerystelse i uke 10, og det bør hjelpe angrepsspillet.

3: Oakland Raiders

De som har fulgt NFL-oppdateringene våre de siste årene vet hvor godt jeg liker nåværende versjon av Oakland, og mot Denver på søndag fikk de virkelig vist seg fram. En meget solid kamp både i forsvar og angrep, selv om pasningspillet var begrenset. Oakland viste hvordan man kan slå Denver, og befestet seg selv som et av de beste lagene i AFC. Michael Crabtree har opplevd en renessanse der ute, og dette laget må man absolutt se opp for de kommende ukene.

2: Dallas Cowboys

Oppskriftsmessig seier mot Cleveland i helgen. Dallas troner fortsatt alene på toppen i NFC, uten noen reelle trusler. De har noen svakheter i laget, men den offensive linja gjør livet svært enkelt for rookiene Elliott (RB) og Prescott (QB). Det gjenstår en god del kamper for dette laget, men de har den lengste seiersrekken i ligaen per nå (7 kamper), og bortsett fra gjenstående divisjonsoppgjør er det ingen kamper som skiller seg ut som spesielt farlige.

1: New England Patriots

Det er ingen lag i NFL som er komplette. Til og med de 5-6 beste på denne listen har feil og mangler, og det inkluderer både nummer 2 og 1. Likevel virker New England som det laget med flest alternativer i lomma dersom noe uforutsigbart skulle oppstå. De har relativt god dybde, en solid og erfaren trenerstab, og 39 år gamle Tom Brady har virkelig vist seg fram siden han kom tilbake fra suspensjon. Hvis man ser på gjenstående kamper har nok Patriots en noe tøffere veg enn det Dallas har, blant annet en tur til Denver i midten av desember. Men per nå er dette det beste laget i NFL.

ORGANISASJONEN

• Eier: Stan Kroenke
• GM: Les Snead
• Hovedtrener: Jeff Fisher

Stadion: Los Angeles Memorial Coliseum (93.607)

Resultater siste 5 år:

• 2015: 7-9
• 2014: 6-10
• 2013: 7-9
• 2012: 7-8-1
• 2011: 2-14

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: DE Quinton Coples, CB Coty Sensabaugh

Nøkkelspillere ut: TE Jared Cook, DT Nick Fairley, DE Chris Long, LB James Laurinaitis, CB Janoris Jenkins, FS Rodney McLeod

En rekke viktige spillere forsvant ut fra forsvarets startoppstilling. Det er et stort spenningsmoment om de kan erstattes på en god måte allerede i år. Samtidig er det klart at laget er forynget, så over tid er det kanskje ikke et dumt grep. Quinton Coples ble hentet inn for å erstatte Chris Long, men indikasjonene så langt er at han havner bak i rekka av potensielle startere. Coty Sensabaugh kommer sikkert til å se mye spilletid på corner, men starter ikke nødvendigvis av den grunn. Han kan komme til å fylle rollen som nickel corner, slik han gjorde mye av tiden hos Tennessee Titans.

DRAFT 2016

1.runde: QB Jared Goff, Cal

4.runde: TE Tyler Higbee, Western Kentucky

4.runde: WR Pharoh Cooper, South Carolina

6.runde: TE Temarrick Hemingway, South Carolina State

6.runde: LB Josh Forrest, Kentucky

6.runde: WR Mike Thomas, Southern Mississippi

Byens nye lag fikk byens nye golden boy når Rams draftet Quarterback Jared Goff i første runde. Goff er en ekte California-gutt, inkludert på college hvor han spilte for Cal. Han var meget god for Cal, og viste egenskaper som utvilsomt gjør at han kan tenkes å lykkes i NFL over tid. Rams hadde klare behov for mottakere, så å hente inn 2 TEs og 2 WRs i draftet gir mening ut fra spillerstallen. Både Cooper og Thomas var spillere som kunne gått langt høyere i draftet, og kan vise seg å være solide valg der de ble tatt. Higbee og Hemingway er på den annen side større risikoer å ta, hvor Higbee er det også utenfor banen, mens Hemingway trenger tid til å utvikle seg på teknikk.

Karakter: B+

ANGREP

Rams var et opp-og-ned angrep i fjor. Eller mer korrekt; ned-og-opp. De startet svakt, men avsluttet sterkt i spesielt de fire siste kampene. Den nye offensive koordinatoren Rob Boras (som overtok i desember, og som tildels deler ansvaret med Mike Groh som har pasningsspillet som sitt spesialområde) fikk fart på angrepet, og er med videre. Det lover godt for dette laget, og det er mer relevant å se på prestasjonene under Boras enn 2015 som helhet. Laget er samtidig preget av hovedtrener Jeff Fisher, som har et sterkt fokus på løpespillet som katalysator for hva man skaper i angrep. Når vi snakker om katalysator, så er det selvsagt behagelig for Fisher at running backen han kan lene angrepet på er knallgode Todd Gurley. Så lenge han holder seg frisk vil Rams alltid ha en basis, og nå handler det om å utvikle pasningsspillet til noe bedre enn det rælet det var i fjor. Det skal ikke så mye til, men samtidig er det mye ferskt blod på QB-posisjonen…

Quarterbacks

Fjorårets primære starter Nick Foles ble kastet på dør, men to av backupene i form av Case Keenum og Sean Mannion er fortsatt på plass. Keenum, som satte pasningsrekorder for University of Houston i sin tid i NCAA, er en favoritt til å starte tidlig i sesongen. Det var da også Keenum som startet i slutten av fjoråret når Rams viste tegn til liv etter en heller laber start på året. Undertegnede har fulgt med på Keenum lenge, og er spent på om 2016 kan være et godt visningsvindu som sikrer ham muligheter som starter et annet sted.

For at det er et visningsvindu kan det ikke være tvil om; Jared Goff ble draftet for å starte og være fjeset til Los Angeles Rams, og vil garantert få muligheten mer enn en sesong på å bevise at lagets hjernekapasiteter på det sportslige gjorde et godt valg. Goff har svært mange gode egenskaper som spiller, og er fremtidshåpet som Los Angeles Rams ønsker å bygge mye av sin sportslige identitet på det kommende tiåret. Om det ble sånn kan vi komme tilbake til om 5-6 år; det er ingen garanti for at det går den veien – bare spør spillere som JaMarcus Russell, Ryan Leaf og Tim Couch…

Mannion ble forøvrig draftet i 3.runde i fjor, så Rams har investert en del i ham også, men så tydeligvis ikke nok fra ham i rookie-året til å unngå å gå for en QB i 1.runde 2016.

Karakter: C+

Running backs

Den som egentlig fortjener å være fjeset Los Angeles Rams drar frem som lagets «poster boy» finnes her. Todd Gurley troppet opp i NFL rookie-sesongen sin i fjor og viste hvor skapet skal stå. Fra dag én var han fabelaktig, med 566 yards på de fire første kampene han startet. I løpet av de 13 kampene han spilte (12 av dem som starter; han var innbytter i den første kampen) ble det totalt 1.106 yards og et snitt på hele 4.8 pr. løp. Tenk deg da hvordan det kan bli om pasningsspillet vekkes til live og bidrar til å ta mer av presset av ham!

Bak Gurley finnes det flere talenter, om enn ikke av helt samme kaliber. Tre Mason er ikke bare sønn av DJ Maseo fra De La Soul, men også et stort RB-talent. Rams hadde nok håpet at han var klar etterhvert, men alvorlige problemer som potensielt kan knyttes til CTE er i ferd med å sende karrieren -og Tre Mason selv- utfor et stup som gjør at vi nok ikke ser ham igjen på fotballbanen. Benny Cunningham og Malcolm Brown fremstår dermed som mer sannsynlige innbyttere som man kan komme til å se fra tid til annen.

Fullback Zach Laskey tar også en plass her, noe Todd Gurley helt sikkert setter pris på! TE/H-back Cory Harkey kan også nevnes når vi snakker om blokkere i bakfeltet.

Karakter: A

Receivere

Som hos andre lag i divisjonen (hei 49ers!) er det begrenset med talent på denne posisjonen. Det mangler helt klart et par mann av høyt kaliber for å skremme motstanderne. Tavon Austin kan potensielt endre det, men den lille receiveren med det store potensialet har fortsatt noen steg å ta for å være stjernen han kan bli. Kenny Britt er trolig en annen starter på WR. Han har vært med en stund og vet hva det går i, men kunne med fordel droppet færre baller og holdt det høye snittet (18.9 yards) pr. mottak ved like. Bak Austin og Britt finner du spillere som Brian Quick, Bradley Marquez og rookiene Pharoh Cooper og Michael Thomas. Om en eller to av dem viser seg å være mer enn man forventer, så kan dette bli bra over tid.

På TE er Lance Kendricks, Cory Harkey og rookiene Tyler Higbee og kaaanskje Temmarick Hemingway mennene som kan forvente å se på banen. Kendricks er den klart mest erfarne i pasningsspillet, mens Harkey også er erfaren – men primært benyttet som blokker. Higbee har et stort talent, men en evne til å finne trøbbel og småskader.

Karakter: C

Offensiv linje

Denne linja er foreløpig umoden, men med muligheter til å være en klar styrke. På venstresiden er det tidligere 1.runde-valget Greg Robinson på Tackle, og Cody Wichmann å finne på Guard. På høyresiden er Rodger Saffold på Tackle med Jamon Brown på Guard. Center bekles av Tim Barnes. Vi tipper riktignok at Rob Havenstein tar tilbake RT-posisjonen han håndterte ypperlig i rookie-sesongen i fjor, men Rams har samtidig en forkjærlighet for veteranen Saffold. Man skulle tro dette var luksusproblemer, og på et vis er det jo det: Man har flere som holder nivå som startere i NFL. Problemet er bare at det mangler det lille ekstra som drar dette opp fra startere til gode startere. Robinson har briljante forutsetninger, men gjør like mange blemmer som store spill. Saffold har skadeutfordringer.

De fremste håpene her er gjerne Brown og Havenstein, som begge var virkelig lovende i fjor. Eric Kush og Garrett Reynolds er de fremste innbytterne, og kan spille respektiv Center og Guard på en habil måte.

Karakter: B-

FORSVAR

Mens angrepet gikk fra dårlig til ganske greit utover i 2015-sesongen, så gikk forsvaret litt motsatt vei. Etterhvert som skader utfordret starterlista til koordinator Gregg Williams, en gammel ringrev med en del interessant historikk knyttet til seg, så ble det rett og slett for svakt talentmessig til å dominere. Innen sesongslutt var man i nedre sjikt av NFL-forsvarene i flere viktige statistikker. Det er endringer her fra i fjor. Om det er til det bedre eller verre gjenstår å se; flere toneangivende spillere har forsvunnet ut. Det betyr samtidig at nye krefter får sjansen, men om de utnytter dem gjenstår å se. Om trenerstaben utnytter spillerstallen godt i år gjenstår også å se – vi var ikke overbevist av det i fjor.

Defensiv linje

Når vi snakker om talent og dette laget, så skal vi ihvertfall nevne defensiv linje. Her finner du det som kanskje er ligaens aller beste DT, Aaron Donald. Han håndterer det meste på en ypperlig måte, og er bunnsolid både mot pasninger og løpespill. 63 taklinger og 11 sacks ble det i fjor. Hvis Rams kan utnytte at han pådrar seg 2 blokkere pr. spill, så har de en taktisk fordel av dimensjoner. De var ikke så flinke til å utnytte det i fjor.

Robert Quinn ble skadet et stykke ut i 2015-sesongen, men hadde 2 og en halv solide sesonger før den tid. Om han kan plukke opp tråden, så lover dette svært godt for Rams. Chris Long er ikke lenger på den andre DE-posisjonen. Forventningen er at William Hayes fyller de skoene. Hayes er litt som Donald er på innsiden; en solid spiller som kan gjøre det meste bra. Se ikke vekk fra at han fyller Long sine sko på en god måte.

Til slutt blant forventede startere har vi mannen ved siden av Aaron Donald på innsiden: Michael Brockers. Også han har gode kvaliteter å bidra med, om enn ikke av samme kaliber som Donald. Ellers finner du innbyttere som Cam Thomas og Dominique Easley på DT, samt Eugene Sims og Ethan Westbrooks på DE. Nykommeren Quinton Coples skal heller ikke glemmes. Det er lite å utsette på denne enheten (kanskje dybde, det skal sies), men Rams må få mer ut av dem og hele forsvaret i år.

Karakter: A+

Linebackere

James Laurinaitis er vekke fra MLB for første gang på 7 år, og Alec Ogletree tar steget inn på den plassen. Ogletree var ute med skade 12 av 16 kamper i fjor. Om han ikke brekker ankelen igjen, så skal han nok kunne takle den posisjonen bra. Han har alle fysiske forutsetninger for å lykkes, og bringe en ungdommelig energi til posisjonen. Ikke at 29 år gamle Laurinaitis var klar for å bli pensjonist, men det er nok et greit grep fra et Rams som ønsker å bli yngre og rigge seg for å være et sluttspills-lag av høyt kaliber om 2, 3, 4 år.

Mark Barron er også å finne her, og holder bra kvalitet selv om han har tatt steget fra safety til LB. Mange safetyer med litt vekt gjør gjerne det, og bringer med seg hurtighet og svært gode atletiske evner. Det gjelder også Barron. Vi skal legge til at grensen mellom S og LB er flytende, spesielt i en tid hvor angrepene ofte består av spread i en eller annen form.

Sistemann som trolig starter som LB i dette 4-3 (/4-2-5) forsvaret er nok Akeem Ayers, en veteran som riktignok har vunnet Super Bowl, men som er det svakeste leddet i denne rekka.

På utsiden er Cameron Lynch og Bryce Gunnar Hager greie backups. Sistnevnte kan også spille MLB, og kan komme til å synes der i løpet av året om Ogletree skulle gå ut med skade eller trenge en pustepause. Rookie Josh Forrest er også aktuell på innsiden.

Karakter: B

Defensive Backs

Dette kan fort vise seg å være forsvarets svakhet. Vi vil påstå at Janoris Jenkins og Rodney McLeod var to av secondaryens tre beste spillere i 2015 – og de to spiller begge for andre lag i år. Trumaine Johnson var på nivå med dem og vel så det på den ene corneren, og han er tilbake. Med 7 interceptions i fjor beviste han at om man kaster hans vei kan det ende med mottak av «feil» mann – vi ser ikke vekk fra at en del QBs vil foretrekke å kaste vekk fra Johnson. Samtidig vil Johnson bli satt opp mot motstandernes beste receivere, så det kan fort bli noen viktige spill på ham okke som.

Den andre corner-posisjonen blir det kamp om. E.J. Gaines var en tidlig favoritt, men det spørs om ikke Coty Sensabaugh og Lamarcus Joyner får muligheten før ham. Gaines var bra for noen år siden, men har slitt med skader. Sensabaugh viste at han er bra som nickel corner mens han var hos Titans, så nykommeren kan bli prioritert der også hos Rams. Joyner spilte mye i fjor, og syntes på flere statistikker. Han kan fort bli starteren i år.

Safety da? Maurice Alexander tar ganske sikkert den ene plassen. Den andre kan ende opp hos en spiller som Cody Davis eller Jordan Lomax. T.J. McDonald kan også komme til å vise igjen. De er nok alle noen steg ned fra Rodney McLeod.

Karakter: C

SPECIAL TEAMS

Kicker Greg Zuerlein vil bli utfordret om plassen etter at han var begredelig på field goals i fjor. Rookie Taylor Bertolet er mannen Rams har hentet inn for å konkurrer om kicker-plassen. Foreløpig ser det ut som om Zuerlein beholder plassen.

På punter finner du mannen som hever denne lagenheten betraktelig. Johnny Hekker hadde en superb sesong i fjor, ble valgt til Pro Bowl, og er blant NFLs beste på sin posisjon.

Returløp er et område hvor Rams har en farlig spiller i Tavon Austin på punt returer, og Benny Cunningham er heller ikke å forakte. Sistnevnte finner du på kickoff retur. Alt i alt er Rams ganske gode på special teams.

Karakter: B

VÅR VURDERING

Dette laget har sine klare ankepunkter, men samtidig også flere enere. Det hadde vært en fordel om det var flere av dem, og om de var litt mer spredt på posisjoner. Særlig pasningsspillet er en bekymring. Det kan endre seg om Jared Goff holder nivået fra tidlig i karrieren. Case Keenum er en personlig favoritt, men det er ikke til å komme unna at han kanskje ikke er helt i toppen av ligaen. Rams har et forsvar som med bedre bruk av spillerne kan hevde seg. Samtidig er det noen svakheter og særlig usikkerhetsmomenter med de mange viktige starterne som har forlatt laget før årets sesong. Det er ikke gitt at Los Angeles Rams gjør det bedre enn St. Louis Rams.

Plassering: 3.plass i NFC West med 6-10

Oppdatering 11.09.2016:

Sesongen er her, og det er et par uker eller så siden vi publiserte denne saken. Her er de viktigste endringene hos Los Angeles Rams i det tidsrommet:

• RB: FB Zach Laskey er på injured reserve.
• DL: Quinton Coples ble kuttet. Ellers er alt som forutsagt.
• DB: T.J. McDonald sikret safety-plassen ved siden av Maurice Alexander.
• Special Teams: Greg Zuerlein endte opp med å beholde kicker-plassen.

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk