DEL 1: SUPER BOWL LII (52) I KORTE TREKK

En kort kamp-FAQ:

• Hva er Super Bowl?
  Svar: Super Bowl er mesterskapsfinalen i verdens aller fremste liga innen amerikansk fotball, NFL. Super Bowl har ikke eksistert like lenge som ligaen, men siden slutten av 1960-tallet. Årets Super Bowl er den 52dre i rekken, og det er 51 år siden den første Super Bowl, som gikk 15.januar 1967.

• Når og hvor finner Super Bowl 2018 sted?
  Svar: Kampen går 4.februar 2017 på U.S. Bank Stadium i Minneapolis, Minnesota, på det som normalt er hjemmebanen til Minnesota Vikings. Kampstart norsk tid er kl. 00:30 5.februar. Kampen er forventet å være ferdig ca. kl. 04:30 norsk tid.

• Hvor kan jeg se kampen?
  Svar: Her har du flere muligheter. Om du ikke er så heldig at du har billetter til selve kampen, så er det fjernsyn eller internett som gjelder.
  Fjernsyn: Viasat 4. Sendingen begynner allerede kl. 23:00.
  Internett: NFL Game Pass. Hvis du ønsker å få med deg brorparten av de amerikanske reklamene er dette veien å gå!

• Hvor kan jeg se kampen om jeg ikke vil sitte for meg selv?
  Svar: Mange steder i Norge arrangeres det egne Super Bowl-fester og arrangement hvor man kan møte andre fans og se det hele sammen med flere engasjerte enn det blir om man sitter i sin egen stue. Vi har laget en oversikt over disse arrangementene, og den oversikten finner du her.

• Hvem har pauseshowet i år?
  

  

  Svar: I år er det Justin Timberlake som står for halvtidsunderholdningen, for første gang siden han lagde en aldri så liten puritaner-skandale sist han var del av halvtidsshowet. Det var med Janet Jackson i 2004.

DEL 2: SPILLET AMERIKANSK FOTBALL

Amerikansk fotball er ganske ukjent for mange på vår side av Atlanterhavet. Det er få her som vokser opp med sporten eller har spilt den selv. Derfor kan det være greit å bli kjent med det grunnleggende rundt idretten amerikansk fotball. Det finner du her:

• Introduksjon til amerikansk fotball
• NRK sin NFL-skole

DEL 3: LAGENE OG VEIEN DERES TIL SUPER BOWL 52

I fjor (2016-17 sesongen) var det New England Patriots og Atlanta Falcons som tok seg hele veien til Super Bowl og stod for en av tidenes aller beste finaler – om ikke den beste. I år er det nok en gang New England Patriots på den ene banehalvdelen, mens Philadelphia Eagles til overraskelse for mange også har kommet seg hele veien til den gjeveste kampen av dem alle. Vi sier til overraskelse for mange primært fordi det neppe er noen som ikke har redigert forhåndstipsene sine for sesongen som hadde tippet Eagles i Super Bowl før sesongen tok til – definitivt inkludert oss!

Før sesongstart tippet redaksjonen hvordan årets sesong skulle ende opp. Av de fem skribentene våre som deltok i tippingen tippet 4 av 5 at New England Patriots skulle ende opp i AFC Championship, og 3 av de 4 at Patriots ville vinne den kampen og gå til Super Bowl 52. Ingen av oss tippet at Philadelphia Eagles skulle ende opp i NFC Championship, og dermed var det heller ingen som tippet dem inn i Super Bowl. Av de 3 som tippet at New England Patriots skulle ende opp i Super Bowl 52, trodde 2 at New England Patriots skulle vinne kampen vi nå lader opp til. De 2 som potensielt kan få rett i sine spådommer når årets Super Bowl er omme, er Patrick Hamnøy og Jørgen B. Hoff – de har en ekstra grunn til å heie på Patriots under søndagens kamp

Sjekk ut forhåndstipsene her!

I tillegg til forhåndstipsene gitt ovenfor publiserte vi også en svært omfattende gjennomgang av alle NFL-lagene i et Preview-magasin før sesongstart. Den finner du her. Vi hadde også en livestream-sending noen få dager før sesongstart hvor vi både gikk igjennom forhåndstipsene for alle divisjonene, og samtidig ga noen spådommer for sluttspillet der også. Den sendingen finner du et opptak av her:

Som om ikke det var nok, så har vi to podkaster tilknyttet Amerikansk Fotball, hvorav en -Pickpreik- har et klart NFL-fokus og har fulgt sesongen tett og godt hele høsten og nå inn mot Super Bowl. Også der er det forhåndstips for sluttspillet, og da naturligvis mer oppdatert og kvalifiserte enn forhåndstips gitt i september Sjekk ut Pickpreik-podkasten med tips for sluttspillet her:

Som om ikke det var nok, så slapp Pickpreik-redaksjonen en Super Bowl-spesial hvor de både har med seg Asbjørn Slettemark på laget og i tillegg har flere intervjuer med NFL-stjerner, og den finner du her:

Philadelphia Eagles

13 seiere, 3 tap i seriespillet 2017.
Scoret 457 poeng i serien; #3 av 32 lag i NFL
Sluppet inn 295 poeng i serien; #4 av 32

Hovedtrener: Doug Pederson, har ikke vunnet Super Bowl som hovedtrener før.
Mest kjente spillere: QB Carson Wentz, QB Nick Foles, OL Lane Johnson, DT Fletcher Cox

Lagets sesong 2017; oversikt hos Pro Football Reference.

Her har du vår svært omfattende forhåndsartikkel om Eagles før sesongstart hvor vi forøvrig bommet så det jomet etter når det gjaldt hvordan det skulle gå i år, samt et utvalg andre artikler vi har skrevet om Philadelphia Eagles:

• Vi ser på…Philadelphia Eagles 2017!
• Vi ser på…Philadelphia Eagles 2016!
• Wilbert Montgomery – Philadelphias mest elskede RB
• Forandringer og nye tider i Philadelphia
• Philadelphia Eagles kvitter seg med Chip Kelly

New England Patriots

13 seiere, 3 tap i seriespillet 2017.
Scoret 458 poeng i serien; #2 av 32
Sluppet inn 296 poeng i serien; #5 av 32

Hovedtrener: Bill Belichick, har vunnet Super Bowl 5 ganger som hovedtrener.
Mest kjente spillere: QB Tom Brady, TE Rob Gronkowski, S Devin McCourty, K Stephen Gostkowski

Lagets sesong 2017; oversikt hos Pro Football Reference.

Her har du vår svært omfattende forhåndsartikkel om Patriots før sesongstart, samt et utvalg andre artikler vi har skrevet om New England Patriots:

• Vi ser på…New England Patriots 2017!
• Lagbuss? Njaei…: Patriots kjøper TO egne Boeing 767
• Vi ser på…New England Patriots 2016!
• Laghistorie: New England Patriots
• Dokumentar: The Brady 6

DEL 4: NFL og Super Bowl-historie

Noen av våre innlegg med dette som fokus:

• Vår samleside for NFL-saker (inkluderer info om ligaen)
• Det «kompliserte» ligasystemet, del 1: NFLs oppstart & krigstiden
• Det «kompliserte» ligasystemet, del 2: Rivaliserende ligaer
• Det «kompliserte» ligasystemet, del 3: Sammenslåingen og dagens system
• Da en nordmann tok Super Bowl med storm
• Minneverdige Super Bowl-øyeblikk
• Sports Illustrated: Tidenes beste Super Bowl-bilder

DEL 5: Litt sånn attpåtil

• Super Bowl er også…Super Bowl-festen!
• De beste Super Bowl-reklamene 2017? Her er et utvalg!

Vil du se Super Bowl sammen med andre? I Norge? Da kan denne artikkelen være noe for deg! Her lister vi opp alle Super Bowl-visninger i norske byer og tettsteder hvor folk samles for å se kampen som vi kjenner til. Dermed kan du velge å se den i fellesskap med andre NFL-fans hvis det ikke frister å sitte hjemme foran TVen i ensom majestet.

NB! Denne saken vil bli oppdatert i dagene fremover etterhvert som mer informasjon om Super Bowl-tilknyttede arrangementer i Norge 4.februar (natt til 5te) 2018 kommer inn. Sjekk gjerne vår oversiktssak om Super Bowl 52 for ytterligere info om kampen, lagene og mer!

Alle stedene er listet opp alfabetisk:

Bergen

• Pianobaren på Zachen. Facebook-arrangement.
• Metz Bergen. Facebook-arrangement.

Bodø

• Smiths Sportsbar & Grill. Facebook-arrangement.
• Styrhuset Sportsbar. Facebook-arrangement.

Drammen

• O’Learys. Event mangler.

Eidsvoll

• Bøn klubbhus. Facebook-arrangement / Webside.

Fredrikstad

• O’Learys. Facebook-arrangement.

Haugesund

• Haugarhuset. Facebook-arrangement.

Kristiansand

• Harveys Sportsbar. Facebook-arrangement.

Molde

• Høgskolen i Molde. Facebook-arrangement.

Mosjøen

• Diner’n på Mosjøen Camping. Webside.

Oslo

• Hard Rock Café. Facebook-arrangement.
• O’Learys Møllergata. Facebook-arrangement.
• Six-Pack MC Oslo. Facebook-arrangement.
• Ball (Møllergata). Facebook-arrangement.
• Frogner stadion. Facebook-arrangement.

Sarpsborg

• Sportspuben. Facebook-arrangement.
• O’Learys. Facebook-arrangement.

Ski

• Børst Sportsbar. Facebook-arrangement.

Stavanger

• Stavanger Sportscafé. Facebook-arrangement.

Trondheim

• O’Leary’s. Facebook-arrangement.
• Three Lions English Pub. Facebook-arrangement.

Tønsberg

• Plan B Sportsbar. Facebook-arrangement.

Ålesund

• Terminalen Byscene. Facebook-arrangement.

Vi har også et eget facebook-arrangement som inneholder mye av den samme informasjonen som du finner ovenfor. Dette arrangementet finner du her.

Skal du arrangere, eller vet du om et arrangement vi ikke har med i listen vår? Kontakt oss! Da kan vi få lagt arrangementet inn i oversikten, og dermed kan enda flere som vil se kampen i din by finne frem til der det vises!

ORGANISASJONEN

• Eier: Jeffrey Lurie
• GM: Howie Roseman
• Hovedtrener: Doug Pederson

Stadion: Lincoln Financial Field (69.176)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 7-9
• 2015: 7-9
• 2014: 10-6
• 2013: 10-6
• 2012: 4-12

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: WR Alshon Jeffery, WR Torrey Smith, DL Timmy Jernigan, DE Chris Long, DB Corey Graham, DB Ron Darby, DB Patrick Robinson

Nøkkelspillere ut: RB Ryan Mathews, WR Jordan Matthews, G Allen Barbre, DT Bennie Logan, DE Connor Barwin

DRAFT 2017

1.runde: DE Derek Barnett, Tennessee

2.runde: CB Sidney Jones, Washington

3.runde: CB Rasul Douglas, West Virginia

4.runde: RB Donnel Pumphrey, San Diego State

4.runde: WR Mack Hollins, North Carolina

5.runde: S Nate Gerry, Nebraska

5.runde: WR Shelton Gibson, West Virginia

6.runde: DT Elijah Qualls, Washington

CB Jones hadde ikke falt til 2.runde om han ikke ble skadet under sin Pro Day, og kan vise seg å være et tyveri. 1.runde-valget Barnett har sett særdeles frisk ut i forsesongen og lover meget godt. Samtlige av draftvalgene har en god sjanse til å ende opp i spillerstallen, selv om det neppe er slik at alle ser mye spilletid i år. 5.runde-valget Nate Gerry kan være et klart unntak for det etterhvert som han lærer seg OLB etter å ha spilt DB under college-årene.

Karakter: B+

ANGREP

Offensiv koordinator Frank Reich hadde god hjelp av hovedtrener Doug Pederson til playcalling og styring av et angrep som hadde en rookie QB fra nest øverste college-nivå bak spakene fra start til slutt. Det gikk etter forutsetningene bra, kan man påstå. Man kan også påstå at det gikk omtrent som det alltid gjør når Frank Reich er offensiv koordinator: Heller begredelig.

Det er nemlig slik at Eagles kom dårlig ut av det i en rekke viktige statistikker, og de statistikkene indikerte en god del om hvorfor laget ikke vant flere kamper enn de tapte. Antallet yards på pasninger var blant de dårligere i ligaen, og antallet touchdowns -og dermed poeng- i pasningsspillet var enda dårligere rangert. Løpespillet var mer positivt, noe som egentlig er utrolig med tanke på hvilken karusell av middelmådighet det bestod av spillermessig. Tilsammen presterte imidlertid de som løp med ballen nok til at det faktisk var bedre enn man skulle tro. Eagles sitt angrep må fortsette å prestere bedre enn man skulle tro om dette laget skal ta steg i riktig retning i 2017.

Quarterbacks

Fra NCAA FCS til NFL på under ett år – det var ikke synlig på Carson Wentz hverken at han kom fra et lavere college-nivå eller at han var rookie. Ihvertfall ikke innledningsvis i 2016, hvor han var i fyr og flamme. Totalt sett hadde han en svært imponerende første sesong som proff, selv om antallet fullstendige pasninger sank etterhvert som sesongen ble eldre. Wentz er uansett en svært lovende spiller, og Philadelphia satser på å bygge rundt ham. Det skal bli interessant å se om han og Eagles-angrepet matcher antallet yards i lufta i 2017. Vi tipper at det ihvertfall blir flere touchdowns den veien i Wentz sin andre sesong.

Bak Carson Wentz finnes Nick Foles som er tilbake i byen hvor han skapte seg et navn før det ble noe blekere etterhvert. Foles utgjør en erfaren backup som på sine beste dager er virkelig bra. På sine dårligere dager? Not so much. Han har vært småskadet en god del av forsesongen, og det kan spille negativt inn på hvor godt forberedt han er om Wentz skulle ryke på en smell tidlig i sesongen.

På practice squad finnes i tillegg Nate Sudfeld. Sudfeld har til gode å kaste en pasning i den regulære NFL-sesongen i sin (hittil) korte karriere, men kommer ihvertfall ikke til å ha problemer med å se over linja med sine 198 centimetere.

Karakter: B+

Running backs

Denne posisjonen ble selvfølgelig en skuffelse for Philadelphia i fjor. Vi sier «selvfølgelig» fordi man kunne lukte hva som skulle skje; Eagles baserte seg på skadeutsatte Ryan Mathews, og han ble naturligvis skadet. Det var derfor ikke unaturlig at laget så seg om etter det totalt motsatte. De fant LeGarrette Blount, en stor, tung og kraftig running back som ikke lar seg pelle på nesa. 30-åringen hadde liga-ledende 18 touchdowns på veien mot en Super Bowl ring (nummer to for hans del) i fjor; det er to flere enn Philadelphia Eagles maktet i løpespillet i 2016.

Bak Blount finnes et par mann som også var her i fjor: Unikummet Darren Sproles, og den størrelsesmessige litt større Sproles-kopien Wendell Smallwood. At Sproles sin karriere går mot slutten er ikke 100% sikkert, men det er 100% sikkert at Eagles tror det. De draftet Smallwood som en kopi i fjor, og Donnel Pumphrey som en kopi i år. Med andre ord: De ønsker en rask, liten running back som kan finte ut alle i verden og være en av ligaens klart beste 3rd down-backer.

Også Corey Clement finnes her. For vår del skulle vi gjerne likt å se at Clement fikk sjansen; han har kvaliteter som kan tenkes å slå til i NFL og ikke bare i Big Ten.

Karakter: B+

Receivere

Philadelphia Eagles fikk alt for lite ut av fjorårets startere, og kun Nelson Agholor kan forventes å se mye spilletid av de som gjorde det samme som WRs i fjor. Inn kommer Alshon Jeffery og Torrey Smith som begge er respektable spillere som bør kunne heve kvaliteten selv om de ikke er i NFLs absolutte toppklasse.

Bak dem finnes spillere som unggutta Marcus Johnson, Shelton Gibson og Mack Hollins.

TE er en posisjon uten nevneverdige utskiftninger for Eagles. Zach Ertz er den som utmerker seg mest, men også navn som Brent Celek og Trey Burton får det til å ringe en bjelle – de har vært med en stund og har levert varene. Burton er viktig som bidragsyter på special teams, men leverte også en god del i pasningsspillet i fjor. Celek har rukket å bli 32, og har vært mye brukt siden han kom inn i NFL. Det bærer kroppen etterhvert preg av, og karrieren hans synger nok på siste verset. I fjor leverte han lite som mottaker, men er fortsatt en blokker av rang.

Tilbake til Zach Ertz; han ledet an som mottaker i Philadelphia sitt pasningsspill om man ser fjoråret som en helhet. Han er en viktig brikke, men bør strengt tatt ikke være ledende receiver om dette laget skal ta steg i riktig retning – en av de som spiller WR bør ta over den rollen i år selv om Ertz kopierer fjoråret.

Karakter: B-

Offensiv linje

Kontinuitet er en del av nøkkelen i denne enheten, hvor Eagles har forsøkt å holde kjernen på plass. Det har de også lykkes med. Allikevel er det spørsmålstegn her. Eksempelvis gjelder det opp mot RT Lane Johnson som gikk glipp av mesteparten av fjoråret etter å ha blitt utestengt. Skjer det (utestengelse) igjen, så er det trolig kroken på døra for hans karriere. På LT er Jason Peters inne i sitt 14de NFL-år i en alder av 35. Før eller siden slutter kroppen hans å fungere på toppnivå, og det begynner nok å haste for Philadelphia når det gjelder å finne en solid erstatter. En skade på Peters utgjør en betydelig risiko her.

Guardene Isaac Seumalo og Brandon Brooks samt Center Jason Kelce var alle startere og sikre kort i fjor. Det er i grunnen lite å utsette på den startende linja om de holder seg på føttene. Bak dem finnes også andre spillere som hører hjemme i ligaen, som f.eks. Halapoulivaati Vaitai på Tackle, Chance Warmack på Guard og Stefen Wisniewski på Center.

Det skal legges til at denne linjen har sett bekymringsfullt dårlig ut (inkludert starterne) i forsesongen – langt dårligere enn man kunne forvente basert på kontinuiteten og erfaringen. Forsesong er forsesong, men et visst varsko er verdt å rope.

Karakter: B+

FORSVAR

Forsvaret leverte nærmest over evne i fjor, og lå noe over midtsjiktet i NFL i mange kategorier. Det skyldtes blant annet en bra defensiv linje, og en defensiv koordinator –Jim Schwartz– som fikk mye ut av spillermaterialet. Schwartz er tilbake, og har fortsatt en bra DL å jobbe med, men samtidig begrensninger lengre bakover i forsvaret. Særlig gjelder det CBs. Om man finner bedre svar på den posisjonen enn Eagles hadde i 2016, så kan dette bli så bra som det må være.

Defensiv linje

Om det er én posisjonsgruppe hos Eagles som virkelig utmerker seg, så er det denne. Dybden på defensiv linje er svært bra, og kvaliteten på de som starter og de som vil være i rotasjon lover godt for 2017. Riktignok mister man Bennie Logan som utgjorde en markant forskjell i løpespillet i fjor, men han er forsøkt erstattet av Timmy Jernigan som kom over fra Baltimore Ravens.

En annen nykommer er DE Chris Long, som nærmer seg karriereslutt men kan tenkes å inneha en sesong eller to med sacks når han konsentrerer seg om å finne motstanderens QB på pasningsspill. Long kommer nok til å være i rotasjon med Vinny Curry og Brandon Graham som trolig starter. At begge de to starter er muligens sant i begynnelsen av sesongen, men 1.runde-valget Derek Barnett har vært så lovende i sesongoppkjøringen at han neppe blir sittende på benken særlig lenge. Forvent å bli bedre kjent med hans navn uansett om du heier på Philadelphia Eagles eller et annet lag!

På innsiden i denne 4-mannslinja finner vi nevnte Jernigan, men også Fletcher Cox. Han er Pro Bowl-kaliber. Vi antar at det blir mindre rotasjon på DTs, hvor Jernigan og Cox er klart bedre enn backups som Destiny Vaeao, Elijah Qualls og Beau Allen. Det er neppe plass til dem alle sammen på 53-mannsrosteren.

Karakter: B+

Linebackere

Dette er historien om to vidt forskjellige nivåer. På innsiden er Jordan Hicks, som er en up-and-coming alt-mulig-mann av rang. Det er lite å si på hva han leverer, og han er svært viktig for at dette forsvaret skal ha noe å rutte med.

På utsiden finner vi henholdsvis Nigel Bradham og Mychal Kendricks. Sistnevnte har såpass markante mangler i deler av spillet sitt at han fort kan ende opp i rotasjon for å skjule de svakhetene i situasjoner hvor det åpenbart kommer pasningsspill. Bradham er mer av en allrounder, om enn mest solid mot løpespillet. Han holder bra nivå, men er allikevel ikke en nevneverdig styrke for dette laget. Det finnes mange startere på LB rundt om i ligaen som hadde tatt plassen hans om de var på samme lag.

Bak de tre starterne er blant annet Najee Goode som har størst betydning på special teams, mens Joe Walker er heldig hvis han får sjansen istedenfor Hicks i løpet av sesongen. Eagles er på sin side ikke så heldige hvis så skjer.

Karakter: C+

Defensive Backs

Som på linebacker er det to forskjellige historier å fortelle her. Og på denne posisjonsgruppen er de enda videre i forskjell fra hverandre. La oss begynne med det positive først: Safety bør ikke være noen umiddelbar krise sett med Philly-øyne. Rodney McLeod og Malcolm Jenkins er begge kapable spillere som redder et pasningsforsvar som uten dem hadde vært i fritt fall. Bak dem har Eagles hentet inn svært erfarne Corey Graham som sikring mot skader. Terrence Brooks og Jaylen Watkins er andre navn å merke seg, mens Chris Maragos er en safety som du først og fremst vil legge merke til på special teams hvor han er svært god.

Cornerback da…der er det utskiftninger fra fjoråret, og med god grunn. Det ble levert særdeles dårlig fra CBs hos Eagles i 2016, og man har ikke råd til en gjentakelse av det. Det er årsaken til at Sidney Jones (som er skaderammet og ikke vil synes innledningsvis) og Rasul Douglas ble draftet i henholdsvis 2. og 3.runde, og det er årsaken til at Ron Darby og Patrick Robinson ble hentet inn som erfarne spillere på posisjonen. Jalen Mills har overvintret fra fjoråret og kan forventes å få tillit i år også. CB er en posisjon som kommer til å være under lupen hos Eagles hele sesongen, og som motstanderne kommer til å teste tidlig for å se om holder mål eller ei.

Karakter: C

SPECIAL TEAMS

Som lagdel er nok dette Philadelphia Eagles sitt sterkeste kort. Darren Sproles er fortsatt Darren Sproles, som vil si at enhver punt retur er livsfarlig og samtidig med stort potensiale for underholdning.

Wendell Smallwood og Nelson Agholor er antatte kick returnere, men for vår del vil vi gjerne se hva Donnel Pumphrey kan gjøre (også på PR om Sproles trenger en pustepause).

Kicker og punter er styrker hos Eagles, hvor Caleb Sturgis tar seg av det førstnevnte og Donnie Jones det sistnevnte. Sturgis har riktignok hatt en litt halvveis forsesong, men om vi ser tilbake til 2016 er vi ikke så bekymret. Han har egenskapene som skal til. Donnie Jones har rukket å bli 37 år gammel, og er inne i sin trettende NFL-sesong av en grunn: Han holder mål og vel så det.

Karakter: A

VÅR VURDERING

Doug Pederson er i sin andre sesong, og har med seg mange av de samme støttespillerne som i fjor i staben. På spillersiden er Eagles marginalt forbedret, men ikke på det nivået som de burde vært om dette skulle vært et lag som skal kjempe om sluttspillsplass i år. Vi tror enkelt og greit at dette ikke kommer til å være godt nok mannskap eller trenerkapasiteter til å dra laget i den retningen.

Det som taler i mot en slik pessimisme, er QB Carson Wentz og hans skyhøye potensiale. Vi tror allikevel risikoen for en ‘sophomore slump’ er stor. Han må klikke med Alshon Jeffery og Torrey Smith om dette skal bli en sesong med flere seiere enn tap. Vi har våre tvil, og forhåndstipset vårt gjenspeiler det.

Plassering: 4.plass i NFC East med 6-10

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Draften 1990 skulle bli et godt utgangspunkt, det samme var en handel hvor man kvittet seg med den fantastiske running backen Herschel Walker. Men før man kom så langt skulle man gå igjennom skjærsilden, og denne kampen mot Philadelphia Eagles var del av det.

Kampen skulle seinere bli kjent som The Bounty Bowl, og med Buddy Ryan som hovedtrener for Eagles forundrer det kanskje ikke så mange at han med stor sannsynlighet fikk en lite brukt linebacker til å angripe kickeren på Cowboys. Kickeren var Luis Zendejas, som hadde fått sparken hos Philadelphia en stund før og slengt noen sinte ord i retning Ryan i etterkant fordi sistnevnte ikke hadde kuttet spilleren selv, men fått en assistenttrener til å ta den lite kule jobben med å fortelle Zendejas nyheten. Denne kampen inneholder ikke bare det feige angrepet på nevnte kicker, men også slåsskamp mellom lagene, og mye mye mer som man kan stusse over…

Her får du se en rekke stjernenavn som i dag er i Pro Football Hall of Fame, i tillegg til andre store navn som ikke er langt unna den æren. Vi nevner i fleng QB Randall Cunningham, WR Cris Carter, WR Mike Quick, TE Keith Jackson, DE Reggie White, DE Clyde Simmons, LB Seth Joyner og DBs Andre Waters (RIP) og Eric Allen hos Philadelphia Eagles. Hos Cowboys? QB Aikman er nevnt allerede. I tillegg kan du se FB Daryl Johnston, WR Michael Irvin (riktignok ikke i denne kampen, men var på laget), OL Mark Tuinei, OL Nate Newton, OL Kevin Gogan, DE Ed «Too Tall» Jones, LB Jack Del Rio, LB Ken Norton, DB Everson Walls og super-special teameren Bill Bates. Wow!

Kampen har du i sin helhet her, og kommentatorene er ingen ringere enn John Madden og Pat Summerall!

Box score fra kampen, som gikk 23.november 1989, finner du her hos Pro Football Reference.

• Forrige ukes power ranking finner du her
• NFL preview 2016 fra før sesongen finner du her

32: San Francisco 49ers

Selv om det finnes lag med færre seire enn 49ers klarer jeg ikke flytte dette laget lengre opp. Mye arbeid gjenstår før de kan begynne å konkurrere i toppen av egen divisjon.

31: Chicago Bears

Imponerende seier mot Minnesota til tross, dette laget er ikke spesielt skummelt.

30: Cleveland Browns

Irriterende nok for Browns-fans (hvis det finnes noen) er at laget spiller helt OK fotball – de bare klarer ikke å ha nok flaks til å dra iland seire. Det hjelper selvfølgelig ikke å ha brukt noe som føles som 10 forskjellige quarterbacks i løpet av første halvdel i sesongen heller.

29: Jacksonville Jaguars

Dette var et lag mange, inkludert meg, hadde større forhåpninger til før sesongen, mye grunnet oppgraderingene de gjorde i forsvar. Sålangt har det ikke betalt seg, og Jaguars er sist i det som kan sies å være en av de dårligste divisjonene i NFL.

28: Los Angeles Rams

Vinner de 8 kamper bør Jeff Fisher være storfornøyd. Og hvor er egentlig Jared Goff?

27: New York Jets

Todd Bowles begynner å miste taket her, og Jets har havnet langt bak i både divisjon og wild card løp. På tide å begynne å tenke på neste år (se Petty, Bryce, QB).

26: Tennessee Titans

DeMarco Murray har fått en liten gjenoppstandelse i Tennessee, men secondaryen er fortsatt et rot. Mariota sliter en del med turnovers, men det ser ut til at han kan bli en meget habil quarterback i denne ligaen.

25: Tampa Bay Buccaneers

Det føles rett å sette disse to lagene så nært, når begge lagene hentet QBer i samme draft. Min følelse er at forsvaret til Bucs er en smule bedre, samt at de har flere playmakere i angrep, og de er derfor et bedre lag totalt sett.

24: Arizona Cardinals

Mye har gått galt for denne gjengen i år, men merkelig nok er de bare 2 kamper bak Seattle i divisjonen. Og som Saints viste forrige uke, det er mulig å slå Seahawks. Så spørs det om Arizona kan skjerpe seg nok i siste halvdel av årets sesong.

23: Carolina Panthers

Det blir svært spennende å se om Panthers makter å komme seg til sluttspillet etter den katastrofale starten på årets sesong. Heldigvis for de er NFC South ikke den mest solide divisjonen i årets NFL, dog samtlige lag her spiller underholdende fotball for tiden.

22: Buffalo Bills

Ble Bills snytt av dommerne på mandag? Uansett hva du mener om avgjørelsene, Buffalo har tapt 3 på rad og begynner å havne på etterskudd når det kommer til kampen om wild card fra AFC.

21: Miami Dolphins

Stille og rolig har Dolphins kommet seg opp på andreplass i AFC East med 4 seire. Fortsatt et lite stykke unna wild card, men vi ser tendenser, spesielt i løpespillet.

20: Pittsburgh Steelers

Langt fall for Steelers, men de så fryktelig tafatte ut mot Ravens på søndag.

19: Indianapolis Colts

Colts har til tider sett helt forferdelige ut i år. Forsvaret har vært fullt av hull, den offensive linja sliter både med løp og pasninger, og bortsett fra lyspunkter her og der er det ikke mye som stemmer i dette laget. Flaks for Indianapolis spiller de i AFC South, en divisjon de fort kan vinne på 9-7. Og klarer de holde Andrew Luck oppreist er det gode sjanser for det.

18: San Diego Chargers

San Diego har like mange tap og seire som Buffalo (4-5), men de har vært mye mer uheldig i enkelte av tapene sine. Det har blitt en greie for Chargers å rote bort kampene i 4. kvarter i år, men likevel henger de med i sluttspillkampen. Dersom de kan stabilisere skuta kan de om ikke annet stikke kjepper i hjulene for andre lag.

17: Green Bay Packers

Tja, hva skal man si? To tap på rappen og tredjeplass i divisjonen. Green Bay har talent og personale til å komme seg ut av sumpa, men det krever at de tar seg sammen og begynner å spille konsekvent fotball basert på sine sterke sider.

16: Minnesota Vikings

Vikings startet sesongen fantastisk, og var det siste ubeseirede laget i NFL. Nå har de tapt 3 på rad, og det virker som om ligaen har skjønt både hvordan man scorer poeng på de, og hvordan man stopper angrepet. Det hjelper selvfølgelig ikke at den offensive linja består av backups, men forsvaret har og slitt de senere ukene. Vikings sitter fortsatt på topp i NFC North, men plasseringen deres på denne rankingen står i fare dersom de fortsetter å tape.

15: Philadelphia Eagles

Darren Sproles ble erklært som starting RB for Eagles tidligere denne uken.

Hypen rundt Carson Wentz var stor ettersom Eagles karret seg til 3-0 og tidlig ledelse i divisjonen. De har etter dette falt ganske kraftig tilbake til jorda og bare vunnet 1 av siste 5. På grunn av tingenes tilstand i NFC er de fortsatt ikke langt bak i løpet mot et wild card, så det er litt for tidlig å avskrive dette laget.

14: Cincinnati Bengals

Bye week holder Tigrene i ro. Tyler Eifert er tilbake, så kanskje det blir lettere å score poeng for Andy Dalton og co.

13: Detroit Lions

Solid seier for Løvene borte mot Minnesota. Outsider til sluttspillplass.

12: Houston Texans

Bye week gjør ingenting for deres plassering.

11: Baltimore Ravens

Ravens har på ingen måte imponert noen i år. De har slitt med å kaste ball, front-7 har opptrådt ujevnt og de har ingen overbevisende seire under beltet, kanskje med unntak av kampen mot Pittsburgh sist helg (der Roethlisberger ikke var i nærheten av 100%). Det later til at AFC North blir en jevn divisjon, og det forundrer meg ikke om vinneren ender opp 8-8 eller 9-7. For øyeblikket er Baltimore bedre enn Pittsburgh, men ikke med spesielt mye.

10: Washington

For øyeblikket ligger Washington på tredjeplass i NFC East, men de er penslet inn som 6. seed dersom sluttspillet skulle startet denne uka. De er heller ikke langt bak New York for 2. plass i divisjonen, pluss at de eier en tie-breaker mot Giants, som kan bli meget viktig når plasseringene skal avgjøres i slutten av sesongen.

9: New Orleans Saints

Helt sykt at de har kommet seg så langt opp uten noe som ligner et forsvar.

8: New York Giants

Foreløpig det eneste laget som har slått Dallas. Giants brukte fryktelig mye penger på å hente forsvarsspillere før sesongen, og det virker som om det til en viss grad har båret frukter. De ligger godt ann til å kapre en sluttspillplassering dersom de fortsetter det gode spillet, og de har heller ingen avskrekkende motstandere igjen på papiret, dog de avslutter sesongen med 2 bortekamper mot divisjonsrivaler.

7: Denver Broncos

Tapte greit mot Oakland, og maktet ikke vise like mye her som tidligere i sesongen. Forsvaret er fortsatt meget godt, men Talib ute, og både Derek Wolfe og Brandon Marshall på skadelisten så er dybden i laget noe å sette spørsmålstegn ved. Hvis TJ Ward må gjør alt selv så blir dette en lang høst.

6: Seattle Seahawks

Tape mot New Orleans, vinne mot Buffalo. Seahawks leder NFC West, men spiller svært ujevnt fra kamp til kamp, så det er vanskelig å spå hvilken versjon av laget som faktisk stiller opp.

5: Atlanta Falcons

Vi husker vel alle Atlanta som startet knallbra i fjor og vant 5 på rad før de tapte 8 av de siste 11, og misset sluttspillet. Nå sitter de på førsteplass i NFC South, og de er faktisk bare en halv kamp bak Seattle i kampen om bye week i sluttspillet. Selv om forsvaret har vært littt porøst til tider (og de faktisk tapte mot Seattle tidligere) så spiller de jevnt over bedre fotball enn Seahawks, og de scorer mer poeng. Derfor får de plasseringen over.

4: Kansas City Chiefs

Sliteseier mot det som skulle vært enkel motstand i form av Jacksonville. Men det finnes ingen gratisseire i NFL. Alex Smith kommer tilbake fra hjernerystelse i uke 10, og det bør hjelpe angrepsspillet.

3: Oakland Raiders

De som har fulgt NFL-oppdateringene våre de siste årene vet hvor godt jeg liker nåværende versjon av Oakland, og mot Denver på søndag fikk de virkelig vist seg fram. En meget solid kamp både i forsvar og angrep, selv om pasningspillet var begrenset. Oakland viste hvordan man kan slå Denver, og befestet seg selv som et av de beste lagene i AFC. Michael Crabtree har opplevd en renessanse der ute, og dette laget må man absolutt se opp for de kommende ukene.

2: Dallas Cowboys

Oppskriftsmessig seier mot Cleveland i helgen. Dallas troner fortsatt alene på toppen i NFC, uten noen reelle trusler. De har noen svakheter i laget, men den offensive linja gjør livet svært enkelt for rookiene Elliott (RB) og Prescott (QB). Det gjenstår en god del kamper for dette laget, men de har den lengste seiersrekken i ligaen per nå (7 kamper), og bortsett fra gjenstående divisjonsoppgjør er det ingen kamper som skiller seg ut som spesielt farlige.

1: New England Patriots

Det er ingen lag i NFL som er komplette. Til og med de 5-6 beste på denne listen har feil og mangler, og det inkluderer både nummer 2 og 1. Likevel virker New England som det laget med flest alternativer i lomma dersom noe uforutsigbart skulle oppstå. De har relativt god dybde, en solid og erfaren trenerstab, og 39 år gamle Tom Brady har virkelig vist seg fram siden han kom tilbake fra suspensjon. Hvis man ser på gjenstående kamper har nok Patriots en noe tøffere veg enn det Dallas har, blant annet en tur til Denver i midten av desember. Men per nå er dette det beste laget i NFL.

Hvor mye effekt denne friuka har allerede etter 3 kamper kan debatteres, men det er uansett slik at to lag har spillefri denne helgen: Green Bay (2-1) og Philadelphia (3-0).

Philadelphia er ett av fem lag som fortsatt står ubeseiret i årets sesong, og de kommer til å være det i minst en uke til. Sammen med Eagles, som valset over Pittsburgh på svært imponerende vis sist uke, finner vi 4 andre lag som står ubeseiret: Baltimore, Denver, Minnesota og New England. Selv om Philadelphia kanskje har overrasket mange på sin ferd mot 3-0 har de spilt solid fotball, og fått mye godt utav deres nye quarterback, Carson Wentz. Disse 5 lagene har til felles at de er ubeseiret, men som vi skal se har de havnet der på svært forskjellige måter. Og de går nok litt mer hver til sitt etter hvert som sesongen vedvarer.

Baltimore Ravens (1. plass AFC North)

Kanskje det laget som har hatt minst motstand fram mot 3 seire. I uke 1 slår de Buffalo 13-7, i uke 2 får de hjelp av en litt merkelig dommeravgjørelse for å komme seg forbi Cleveland, og i uke 3 knuser de Jacksonville hele 19-17. De har med andre ord ikke overbevist noen om at de er et lag som hører hjemme i toppen. Joe Flacco hadde på et tidspunkt mot Jacksonville over 20 completions på rad, men utover dette har han vært meget ustabil og angrepet til Ravens sliter med å produsere. Forsvaret slipper ikke inn mye poeng (under 15 poeng i snitt per kamp), men de har heller ikke spilt kamper mot spesielt gode angrepslag.

I helgen møter de Oakland (som denne skribenten liker meget godt for tiden), før de har Washington-New York Giants-New York Jets fram mot sin egen bye week i uke 8. Selv om det ikke bare er topp motstand i disse lagene er det vanskelig å se at Baltimore skal kunne smelle av 4 seire til på rad, og jeg er optimistisk nok på Raiders sine vegne til å tro at de faller allerede i morgen og at Baltimore sin rekke stopper på 3 seire.

Dersom Baltimore skulle klare å gå 2-2 fram mot sin bye week, så vil de være i god posisjon for en plass i sluttspillet når de begynner andre halvdel av sesongen sin. Så spørs det om Oakland – Baltimore denne helgen kan være avgjørende for sluttspillplasseringer når vi ruller inn mot januar.

Denver Broncos (1. plass AFC West)

Denver begynte 2016-sesongen der de avsluttet i februar: vinne mot Carolina Panthers. I uke 2 og 3 tok de hånd om potensielle sluttspillkandidater i egen conference – de slo både Colts og Bengals med mer enn 10 poeng. Trevor Siemian har vist seg å være kapabel i angrepet anført av CJ Anderson og de har kontrollert kampene med hjelp av forsvaret.

For det er forsvaret, i år som i fjor, som dominerer for Denver. Selv om enkelte spillere har funnet grønnere beite (les: mer penger) andre steder, er Broncos fortsatt ett av ligaens beste forsvar, og dette gjør det meget komfortabelt å spille angrep for en uerfaren quarterback.

Demaryius Thomas er god hjelp for sin uerfarne quarterback.

Denne uken reiser hestene til Tampa Bay for en matchup mot Jameis Winston, noe som i utgangspunktet bør være lett match for å få de til 4-0. Deretter venter Atlanta hjemme, før de har San Diego-Houston-San Diego. Broncos har bye week i uke 11, og de skal møte Raiders og Saints før denne inntreffer.

Det er vanskelig å spå langt fram i tid med  dette laget: forsvaret er bunnsolid og Siemian har vist seg fra sin bedre side så langt. Det er og dristig å forvente at lag skal holde seg ubeseiret, men jeg tror Broncos fort snuser på 6-0 eller 7-0 før de skulle gå på sitt første tap. Og dersom de kommer seg helt til bye week uten å tape så er de i god posisjon for å sikre hjemmebanefordel i sluttspillet nok en gang.

Minnesota Vikings (1. plass NFC North)

Mange trodde at Vikings sin sesong var over før den begynte da Teddy Bridgewater skadet kneet sitt på trening. Shaun Hill fikk være first string bare i teorien, for Minnesota sendte en solid pakke med draftvalg til Philadelphia for å hente Samuel Jacob Bradford.

I uke 1 vant Vikings primært på grunn av forsvaret sitt og i uke 2 maktet de å holde ut mot rival Packers, før de tok pent hånd om Carolina i uke 3, i det som så langt må sies å være den mest imponerende seieren.

Det skal samtidig nevnes at Adrian Peterson er ute for sesongen med sin egen kneskade, men her som i Denver er det forsvaret som skal få mesteparten av skryten og æren for at Vikings fortsatt er ubeseiret.

På mandag gjester New York Giants Vikingene i nord før Houston kommer på besøk uken etter (denne skribenten vil være tilstede på sistnevnte kamp). Vikings har bye week uken etter dette igjen, før de reiser til Philadelphia. Det er ikke umulig at de fortsatt kan være ubeseiret fram til da, men for å få til det må angrepet begynne å produsere mer og bidra i kampene. Jeg tror at Vikings ryker på minst 1 tap, kanskje 2, i de neste tre kampene. Så spørs det om de klarer å holde Packers bak seg.

New England Patriots (1. plass AFC East)

1 seier, 3 tap. 2 seire, 2 tap. Dette var konsensus blant mange eksperter og fans da det ble kjent at Brady likevel måtte sone 4 kampers karantene for hans påståtte deltagelse i en av de flaueste sakene ligaen har opplevd på noen år. Men etter at Jimmy Garoppolo på mesterlig vis guidet Patriotene til seier over forhåndsfavoritt Arizona i uke 1 bredte optimismen seg over New England. Da samme Jimmy ble skadet mot Miami i uke 2 og rookie Jacoby Brissett måtte steppe inn regnet mange med at de ville ryke på en smell mot Houston i uke 3 på torsdag.

Den korte uken hadde lite å si, og Brissett ungikk de store feilene. Sammen med eminent special teams spill og bak et solid forsvar gjorde han det han måtte for å sikre Patriots sin 3. seier på like mange kamper.

Buffalo og Rex Ryan er neste motstander, og hvis man ser på statistikk og de tre første kampene i årets sesong så er dette en kamp New England vinner dersom de fortsetter sitt solide spill. Etter denne kampen kommer Tom Brady tilbake, og antagelsen er at angrepsspillet vil eksplodere, og det vil bli vanskelig å spille mot dette laget.

Hvis vi ser noen uker fremover er det Cleveland Browns som får æren av å ta Brady i mot i sin første kamp tilbake. Så følger Cincinnati og Pittsburgh fra samme divisjon som Browns, før Patriots gjester Buffalo i uke 8 og tar bye week i uke 9.

Steelers er vurdert som klart sterkeste motstand av denne gruppen, dog de fikk grundig juling av Eagles for bare en uke siden. Likevel er det litt for optimistisk å si at New England skal komme seg til 8-0 før hvileuken, men jeg tror at de ryker på maks 1 tap på de neste 5 kampene, og da er det mest sannsynlig borte mot Pittsburgh sitt angrep at dette skjer.

Philadelphia Eagles (1. plass NFC East)

Eagles har vært en positiv overraskelse i år, og i likhet med Denver har de startet en fersk quarterback – som på mange måter har overgått forventningene. Den virkelige grunnen til at Eagles har fri denne uken som ubeseiret og divisjonsleder er, som for alle lagene over uten om Baltimore, forsvaret deres. Eagles spiller aggressiv, fysisk fotball og det har betalt seg, senest forrige uke med en imponerende seier over Steelers.

Etter friuken venter Detroit og Washington, før det ovennevnte møtet med Minnesota. Ligaen håper at begge lag holder seg ubeseiret fram til da – isåfall vil den kampen være med å avgjøre seedingen i NFC når vi hopper over i januar. På vegne av Eagles og deres fans så skal jeg være optimistisk og si at Philadelphia klarer å holde seg ubeseiret fram til møtet med Vikings – så får vi se om Minnesota oppfyller sin del av avtalen.

Her har du episode 17 av Amerikansk Fotball Podkast! Vi snakker med noen som har tatt turen over dammen for å spille der, vi ser nærmere på NFL og spesielt Philadelphia Eagles, og vi diskuterer neste års toppdivisjon i Norge. I tillegg ser vi på hva som har skjedd på U19 siden sist, og er en svipptur innom U15 også!

I tillegg til at Amerikansk Fotball Podkast finnes her på denne siden, så vil du også finne oss via andre kanaler som er mer typiske for podkaster, som f.eks. acast, iTunes, Stitcher og Soundcloud. Om du har tips til andre kanaler som er relevante for hvordan du hører podkaster, så gi oss gjerne de tipsene. Vi tar også gjerne i mot tilbakemeldinger på innholdet; ikke minst innspill på hva du har lyst å høre mer om!

I denne episoden finner du, i rekkefølge:

• Magnus Stensbye er på utveksling i USA, og spiller high school-fotball. Lillestrøm Starfighters-spilleren forteller oss hvordan det har vært så langt!
• I andre periode av sendingen er det NFL som står i fokus, og vi snakker spesielt Philadelphia Eagles og deres QB Carson Wentz. I tillegg er vi innom Jared Goff/Los Angeles Rams og litt attåt.
• Neste års Eliteserie og 1.divisjon er et stort spørsmålstegn akkurat nå. Fredag 30.september samler forbundet klubbene for å diskutere oppsett og løsning, og vi ser nærmere på norsk toppnivå 2017!
• Til slutt er det U19 som står i fokus; primært kamper og seriespillet, men vi er også en tur innom en bekymring rundt kampreglementet. Helt på tampen kikker vi på U15-serien!

Sendingen er delt inn i 4 perioder på rundt 10 minutter hver. Totalt er sendingen på 47 minutter og 49 sekunder denne gang.

Relevante linker:

• NFL Preview 2016
• Vi ser på…Philadelphia Eagles 2016!
• Vi ser på…Los Angeles Rams 2016!
• NFL 2016 – Spådommer
• Lura Bulls ønsker å forlate Eliteserien
• Lillestrøm Starfighters U19 trekker seg fra bortekamp
• Kampreglementet 2016
• Amerikansk Fotball Podkast på acast
• Amerikansk Fotball Podkast på iTunes
• Amerikansk Fotball Podkast på Soundcloud
• Amerikansk Fotball Podkast på Stitcher

Programleder for denne sendingen: Patrick Hamnøy

Gjester og intervjuobjekter i denne sendingen: Magnus Stensbye, Jesper Hagen og Jarle Magnus Henriksen.

Det er mange navn på listen over kandidater og mange av dem er gjengangere som går igjen fra tidligere år, men vi skal fokusere på de som er helt ferske, altså de som nå er kandidater i deres første lovlige kandidatår. For å kunne bli en kandidat må man ha vært ute av ligaen i 5 år, det er altså de spillerne som la opp etter 2011-sesongen som er førsteårskandidatene i år.

Da vi gikk gjennom førsteårskandidatene i fjor trakk vi frem tre spillere vi mente hadde gode sjanser til å komme seg inn på første forsøk, Alan Faneca, Brett Favre og Terrell Owens, og disse tre ble også de eneste førsteårskandidatene blant de 15 finalistene i januar, før Brett Favre til slutt gikk hele veien og ble valgt inn i Hall of Fame. Treffer vi like godt med spådommene i år?

Brian Dawkins, Safety

Philadelphia Eagles (1996-2008), Denver Broncos (2009-2011)

Brian Dawkins, med kallenavnet Weapon X, er en av de beste safetyene som noensinne har spilt i NFL. Han var en ball-hawking safety som var en konstant trussel mot motstandernes pasningsangrep, samtidig som han hadde guts og størrelse nok til å trekke opp i boksen og hjelpe til med å stenge ned løpsspillet. Fra han kom til laget og gjennom 13 sesonger var han hjørnesteinen i et forsvar som var med på å gjøre Eagles til et ledende lag i NFL og som spilte seg til fire conference championship-kamper på rad på tidlig 2000-tall.

Dawkins er en legende i Philadelphia, der han anses for å være en av de beste spillerne noensinne i en Eagles-uniform. Da Chuck Bednarik, en annen stor Eagles-legende, gikk bort i fjor holdt en radiokanal i Philadelphia en avstemning med spørsmålet om hvem som var den beste nålevende Eagles-spilleren. Dawkins fikk to tredjedeler av stemmene. Etter at Dawkins la opp for godt ble draktnummeret hans, 20, fredet av Eagles. Dawkins er forøvrig også tilbake i Philadelphia nå, hvor han jobber som en del av trenerstaben til Eagles.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Dawkins vil nok ende opp i Hall of Fame til slutt, men det er ikke så lett å se for seg at han kommer inn i år. Det er noen gode safeties som venter på å komme inn – Steve Atwater, John Lynch, Darren Woodson – og det er vanskelig for Dawkins å snike seg forbi dem i køen. I tillegg er det to safeties som er klare for Hall of Fame om noen år – Ed Reed og Troy Polamalu – som fort kan finne på å gå forbi Dawkins i køen. Det kan altså ta en stund før fansen i Philadelphia får se Dawkins i Hall of Fame.

Chad Johnson, Wide Receiver

Cincinnati Bengals (2001-2010), New England Patriots (2011)

På 2000-tallet har det ikke akkurat vært mangel på NFL-stjerner med navnet C. Johnson, så det er kanskje ikke så rart at de alle endte opp med kallenavn. Men der Chris Johnson bare hadde kallenavnet CJ2K og Calvin Johnson hadde Megatron gikk Chad Johnson så langt at han faktisk gikk til lovlig endring av navnet sitt, fra Chad Johnson til Chad Ochocinco. De som hadde spansk på ungdomskolen vil kanskje legge merke til at ocho cinco betyr åtte fem, og fra der er det ikke så vanskelig å gjette seg til hva draktnummeret til Johnson var. Denne navneendringen illustrerer meget god hvem Chad Johnson også var. For fansen var han en karismatisk showman med sans for det dramatiske, for media var han en evigvarende kilde til sitater og hendelser som genererte klikk, for motstanderfansen var han en selvsentrert klovn som ødela integriteten til ligaen og spillet.

Det er lett å glemme oppi sirkuset rundt Chad Johnson at han også var en meget god wide receiver. Gjennom flere sesonger i Cincinnati var han blant NFLs ypperste receivere og i Cincinnati vil han bli husket som en av de beste til noensinne å ha spilt for Bengals. Dessverre er det ikke fotballspilleren Johnson som vil bli husket best, ei heller er det showet rundt Johnson som huskes, men heller måten karrieren hans ble avsluttet på. Johnson skulle egentlig spille 2012-sesongen for Miami Dolphins, men i august det året ble han arrestert for konemishandling. Johnson forsøkte flere ganger etter dette å komme seg tilbake inn i ligaen, men han var uønsket av samtlige lag.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Ser man utelukkende på spilleren Chad Johnson er han i grenseland. God nok til å en dag komme inn, men ikke på første forsøk. Hans evigvarende showmanship gjør selvsagt at han er en spiller som huskes bedre enn mange andre spillere som også er i grenseland, men måten han forlot ligaen på vil samtidig kanskje være det som gjør at han aldri kommer inn.

Olin Kreutz, Center

Chicago Bears (1998-2010), New Orleans Saints (2011)

På starten av årtusenet var Olin Kreutz den beste centeren i NFL. Gjennom flere år hjalp han Bears-angrepet før det hele kulminerte i 2006 da Bears med et habilt angrep spilte seg hele veien til Super Bowl. Gjennom karrieren var Kreutz en selvskreven del av Bears-angrepet. Han har nest flest kamper for Bears (etter longsnapperen Patrick Mannelly) og nest flest startede kamper for Bears i historien (etter Walter Payton). Dersom Kreutz skulle bli valgt inn i Hall of Fame vil han også bli historiens første Hawaii-fødte spiller i Hall of Fame.

Sjanser for å komme inn i år: Små. Kreutz var en meget god linjemann og den beste centeren i ligaen i mange år, men center er ikke akkurat en glamorøs posisjon som gir deg mye oppmerksomhet når folk skal velge medlemmer i Hall of Fame.

Derrick Mason, Wide Receiver

Tennessee Titans (1997-2004), Baltimore Ravens (2005-2010), New York Jets (2011), Houston Texans (2011)

Derrick Mason er en interessant spiller på denne listen. Som wide receiver hadde han en lang og god og produktiv karriere, men i utgangspunktet burde den ikke være god nok til å ta ham hele veien til Hall of Fame. Samtidig var han også i mange år en habil return specialist, men på ingen måte noen stjerne blant returnere. Kanskje vil allikevel kombinasjonen av de to være nok til å få ham inn i Hall of Fame. Mason vil huskes med glade både blant Titans- og Ravens-fans, men han vil ikke skrives inn i historiebøkene som en av de aller største.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Det ville overraske om Mason noen gang kommer inn i Hall of Fame. Skulle han gjøre det på første forsøk ville det vært en sensasjon. Antakeligvis ender det med et par nominasjoner uten noen finaler før han går i glemselen.

Donovan McNabb, Quarterback

Philadelphia Eagles (1999-2009), Washington Redskins (2010), Minnesota Vikings (2011)

McNabb kom til Philadelphia samme året som Andy Reid tok over som hovedtrener i laget, og sammen skulle de bli et av de bedre trener/quarterback-parene i nyere tid. Etter et rolig førsteår ble McNabb raskt en stor helt i Philadelphia. I 2000 var han en MVP-kandidat i ligaen samtidig som laget tok seg til sluttspillet for første gang på fire år. I de fire påfølgende sesongene ledet han Eagles til fire conference-finaler på rad, og til slutt hele veien til Super Bowl XXXIX. Dessverre for McNabb kan dette med heltestatus ofte være en flyktig ting. Eagles tapte en jevn og spennende Super Bowl og i tiden etter kampen dukket det opp et ennå ubekreftet rykte om at McNabb ikke hadde taklet presset og kastet opp på banen i løpet av kampen. McNabb fikk skylden for tapet og ble raskt mer upopulær enn selv julenissen i Philadelphia.

Det er kanskje urettferdig, men det er en realitet at man ikke alltid blir husket slik man skulle ønske. Donovan McNabb var en av tidenes beste dual-threat quarterbacks og han var med på å gjøre Eagles til et dominerende lag på starten av årtusenet, men han klarte aldri å ta laget hele veien til et Lombardi-trofé, og for mange er det det eneste han vil bli husket for.

Sjanser for å komme inn i år: Små. Når alt kommer til alt hadde McNabb en god karriere i Philadelphia, og hvis man er nødt til å lede Eagles til en Super Bowl-tittel for å komme inn i Hall of Fame er det strengt tatt umulig å komme seg inn. Samtidig er det vanskelig å se at han skal klare det på første forsøk, spesielt når quarterbacker som Kurt Warner, Steve McNair og en annen kontroversiell Eagle, Randall Cunningham, venter på å komme seg inn.

Joey Porter, Linebacker

Pittsburgh Steelers (1999-2006), Miami Dolphins (2007-2009), Arizona Cardinals (2010-2011)

Joey Porter var en viktig spiller på linebackerposisjonen da Pittsburgh Steelers på 2000-tallet bygde seg opp til å bli et av de ledende lagene i NFL igjen. Porter var en hardtslående og dominerende outside linebacker som bidro aller mest i Pittsburghs pass rush. I løpet av tiden i Steelers rakk han også å få med seg en Super Bowl-ring i Super Bowl XL, men selv om hans største suksess kom i Steelers var hans individuelt beste sesong faktisk mens han var i Dolphins, da han i 2008 ledet hele AFC i sacks med 17,5 sacks for sesongen.

Porter er i dag linebacker-trener i Steelers. De som så sluttspillkampen mellom Steelers og Bengals i januar husker kanskje at han ble involvert i en krangel med Bengalsspillere i de dramatiske sluttsekundene av kampen. Denne hendelsen har ført til at NFL i år har innført en regel, den såkalte Joey Porter-regelen, som gjør det forbudt for alle assistenttrenere å gå inn på banen på noe tidspunkt i løpet av kampen.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Porter var god over veldig lang tid, men aldri dominerende, og selv om han var viktig for Steelers er han ikke det første navnet man nevner når man begynner å tenke på sentrale Steelers-forsvarere på 2000-tallet.

Bob Sanders, Safety

Indianapolis Colts (2004-2010), San Diego Chargers (2011)

Bob Sanders er historien om spilleren som kunne ha blitt en av tidenes største, men som på grunn av skader aldri vil bli mer enn en fotnote. Sanders var en liten fyr på kun 5 fot og 8 tommer (eller 173 cm om du skal være sånn europeisk), men han spilte med en utrolig fysikalitet og var aldri i nærheten av å gi seg i en takling. I rookiesesongen viste han prov på at han kunne bli en god spiller, men dessverre var han også skadeplaget gjennom sesongen. Året etter hadde han en god sesong som endte med en pro bowl-utmerkelse. Dessverre førte en kneskade til at han måtte stå over store deler av 2006-sesongen. Colts slet gjennom hele sesongen med et svakt forsvar, men i sluttspillet kom Sanders tilbake fra skade, ryddet opp i forsvaret og tok Colts til seier i Super Bowl XLI. Gjennom hele sluttspillet var Sanders ansvarlig for flere viktige spill, og i selve Super Bowl toppet han det hele med å skape to turnovers i kampen. Året etter hadde han sin absolutt beste sesong da han ble den fjerde safetyen i historien til å bli kåret til årets defensive spiller i NFL, men så tok det brått slutt. De siste fire årene hans i ligaen var preget av endeløse skadeproblemer. Gjennom to sesonger og ett sluttspill fikk NFL se en dominerende safety, men ut over det fikk man bare et eneste «hva om?»-spørsmål.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Bob Sanders er den defensive versjonen av Terrell Davis. Når han var frisk var han fantastisk, men han var alt for ofte skadet. Og akkurat som at John Elway ikke hadde vunnet sine Super Bowls uten Terrell Davis hadde ikke Peyton Manning vunnet Super Bowl XLI uten Bob Sanders. Terrell Davis venter fortsatt på å komme inn i Hall of Fame, så da må nok Bob Sanders vente en stund han også. Det er rett og slett vanskelig å komme seg inn når man har så få sesonger i ligaen å vise til.

Jason Taylor, Defensive End

Miami Dolphins (1997-2007, 2009, 2011), Washington Redskins (2008), New York Jets (2010)

Jason Taylor er en av tidenes beste pass rushere, noe tallene også viser. Kun fem spillere er foran Taylor på listen over de med flest sacks i NFL-historien. Gjennom femten år i ligaen samlet Taylor til slutt opp 139,5 sacks. Taylor var egentlig litt liten for en defensive end, men han kompenserte for det ved hurtighet og god teknikk og endte karrieren kanskje som den beste forsvarsspilleren i Miami gjennom historien. Han var en dominerende spiller gjennom hele det forrige tiåret og hans største sesong var nok 2006, da han ble kåret til årets defensive spiller i ligaen.

Foruten å være en god spiller på banen var Taylor også en god spiller av banen. I 2004 startet han opp en veldedighetsorganisasjon for å hjelpe vanskeligstilte barn i Miami å lære å lese gjennom leseprogram etter endt skoletid. Organisasjonen har vært særdeles vellykket og i 2007 ble Taylor gitt Walter Patyon Man of the Year Award av NFL, en pris som gis til spillere som gjør gode ting både på og av banen.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Jason Taylor hører hjemme i Hall of Fame, det er det få som vil være uenige om, men kommer han inn allerede i år? Karrieren hans er ganske lik Kevin Greenes karriere. Greene måtte vente 11 år før han kom inn i Hall of Fame, så da er det ikke utenkelig at Taylor må vente litt han også.

LaDainian Tomlinson, Running Back

San Diego Chargers (2001-2009), New York Jets (2010-2011)

LaDainian Tomlinson ble tatt av San Diego som nr. 5 i 2001-draften og var en umiddelbar suksess. I NFL-debuten rushet han for 113 yards og 2 touchdowns på vei mot det som skulle bli hans første av 8 strake sesonger med over 1000 rushing yards. Tomlinson var på mange måter et unikum på running back-posisjonen, i det at han så å si ikke hadde noen svakheter i spillet. Han hadde cutsene til å komme seg vekk fra en forsvarer, hurtigheten til å komme seg forbi og styrken til å komme seg gjennom taklinger. Samtidig var han en god mottaker og dermed en trussel også i San Diegos pasningsspill. Han var utvilsomt den beste running backen i hans samtid og han vil nok også huskes som en av de ypperste running backene gjennom tidene.

Man kan også ikke snakke om Tomlinson uten å nevne 2006. Hans 31 touchdowns var mer enn noen annen spiller har gjort i en sesong noensinne. Hans 28 rushing touchdowns var en rekord. Han var årets MVP. Han hadde det som mange vil mene var tidenes beste enkeltsesong av en enkeltspiller i NFL noensinne.

Sjanser for å komme inn i år: Meget gode. LaDainian Tomlinson er en av de store navnene på en av de mest populære posisjonene i NFL. Han hadde en elektrisk karriere med en av de største sesongene noensinne. Tomlinson bør komme til Hall of Fame allerede på første forsøk.

Hines Ward, Wide Receiver

Pittsburgh Steelers (1998-2011)

Hines Ward, et tredjerundevalg, var ingen umiddelbar suksess i NFL. Han startet karrieren langt nede på Steelers’ depth chart og var en veldig liten faktor i den første sesongen. Med tiden skulle han bygge seg opp en eventyrlig karriere og bli en av de mest populære spillerne på et lag som ikke akkurat har en mangel på klubblegender. Gjennom fjorten sesonger i Pittsburgh ble han den mest produktive wide receiveren i lagets historie, med hans absolutt største øyeblikk i Super Bowl XL da han var mottakeren på trick-spillet der wide receiveren Antwaan Randle El kastet en pasning for en touchdown på 43 yards. Ward samlet opp til sammen 123 yards i løpet av kampen og ble kåret til Super Bowls MVP.

I tillegg til å være en meget god mottaker ble Hines Ward også kjent for å være en god blokker, på både godt og vondt. Mange motstandere opp gjennom årene har anklaget Ward for å være ufin og i overkant skitten i måten han blokker på. Blant fansen i Pittsburgh som legger sin stolthet i å være et arbeiderklasselag har det dog aldri vært noen som har hatt problemer med Wards spillestil.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Hines Ward er en meget populær mann i et av NFLs mest populære lag. Det bør hjelpe ham å komme inn. Samtidig er det en del andre receivere som også venter på å komme inn og som kanskje bør slippe inn før ham, sånn som Terrell Owens og Isaac Bruce.

ORGANISASJONEN

• Eier: Jeffrey Lurie
• GM: Howie Roseman
• Hovedtrener: Doug Pederson

Stadion: Lincoln Financial Field (69.176)

Resultater siste 5 år:

• 2015: 7-9
• 2014: 10-6
• 2013: 10-6
• 2012: 4-12
• 2011: 8-8

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: QB Chase Daniel, WR Chris Givens, WR Rueben Randle, OL Stefen Wisniewski, OL Brandon Brooks, LB Nigel Bradham, CB Ron Brooks, CB Leodis McKelvin, FS Rodney McLeod

Nøkkelspillere ut: QB Mark Sanchez, RB DeMarco Murray, WR Riley Cooper, LB Kiko Alonso, LB DeMeco Ryans, CB E.J. Biggers, CB Byron Maxwell

Det er langt mellom de store kanonene i det som kommer inn, men det er helheten som gir det klart mest positive inntrykket her. Samtlige av de som er hentet inn har gode muligheter til å bidra til at Eagles blir bedre over tid. Den klare eneren er vel kanskje McLeod, som er en umiddelbar forsterkning. Bradham har mulighet til å være det samme hvis han finner tilbake til god gammel form. Både receiverne, cornerne og linjegutta vil være av god nytte. QB Daniel blir forhåpentligvis på benken, men det er ikke overraskende at Eagles med en HC samt en OC som var karriere-backups på posisjonen, henter en spiller med rykte på seg for å være svært nyttig i nettopp den rollen.

DRAFT 2016

1.runde: QB Carson Wentz, North Dakota State

3.runde: OG Isaac Seumalo, Oregon State

5.runde: RB Wendell Smallwood, West Virginia

5.runde: OT Halapoulivaati Vaitai, TCU

6.runde: DB Blake Countess, Auburn

7.runde: DB Jalen Mills, LSU

7.runde: DE Alex McCalister, Florida

7.runde: LB Joe Walker, Oregon

Wentz bærer bud om fremtiden for Eagles. Han spilte på NCAA FCS-nivå for North Dakota State, noe som i utgangspunktet betyr at han har spilt mot dårligere motstand enn de fleste andre QBer som kommer inn i ligaen. Det er derimot en lang rekke FCS QBer som har lykkes i NFL, så det er utvilsomt et overkommelig hinder. Han har pådratt seg en brist i ribbeina nå for noen dager siden; det får ingen betydning i hvordan vi vurderer ham for 2016. Seumalo og Smallwood er spillere som kan forventes å bidra allerede i år. Vaitai kan muligens det samme, men er primært en spiller som du ikke vil se på banen i 2016 hvis du er Eagles-fan; det vil nok være skadesituasjonen som fremtvinger behovet for ham i tilfelle.

Karakter: B

ANGREP

Ingen steder blir nok regimeskiftet tydeligere for den jevne tilskuer enn i angrepsspillet. Chip Kelly sitt forsøk på å innføre en versjon av Oregon sitt no-huddle angrep i NFL lyktes ikke helt etter planen i Philadelphia, og nå kommer Doug Pederson inn med det vi vil anta blir en versjon av West Coast-offense. Det er faktisk ikke umulig at det passer personellet bedre enn Kelly sitt angrep, noe som hører til sjeldenhetene når man får et regimeskifte samtidig som man arver stallen etter forgjengeren. Offensiv koordinator Frank Reich har allikevel manns jobb å gjøre, noe han forøvrig ikke lyktes spesielt godt med i San Diego. Dette blir hans tredje år som offensiv koordinator noensinne etter de labre sesongene hos Chargers. Kan han lykkes bedre hos Eagles?

Quarterbacks

Fjorårets starter Sam Bradford er fortsatt å finne her, men sitter på lånt tid etter at Eagles draftet Carson Wentz i 1.runde 2016. Det var ikke Bradford spesielt fornøyd med, og arbeidsmiljøet i QB-gruppa kan nok bli en utfordring i tiden som kommer. Inntil videre er det veteranen Bradford som starter, og se ikke vekk fra at det vil vare ut året. Sam Bradford var selv gullgutten fra draftet (#1 i 1.runde i 2010. Wentz var #2 i 2016) i sin tid, og hadde en svært lovende start på karrieren. Siden har det gått tråere. Om han får ned antallet interceptions og opp presisjonen, så er han en meget god starter. Pederson og Reich sitt system kan potensielt bidra til det.

Wentz er et talent som utgjorde et av de største draft-lokomotivene de senere årene. Han kommer fra et lavere nivå, men er ikke alene om å ha gjort det; Joe Flacco, Ryan Fitzpatrick og Tony Romo kan stå som tre av samtidens klare eksempler på at NCAA FCS kan produsere QBer gode nok for NFL. Wentz har både det mentale og fysiske i orden til å utfordre selv de beste på posisjonen. Det er tidlig å si for sikkert om han kommer til å klare det store steget inn i NFL, men han kan ta tiden til hjelp.

For mens Wentz vokser, vil Bradford starte med Chase Daniel som et godt alternativ som kan få jobben gjort om en skade skulle sette Sam Bradford ut av spill. Philadelphia har muligens ikke ligaens beste QB-situasjon, men den er konservativt god.

Karakter: B

Running backs

DeMarco Murray ble totalt sett en skuffelse i Philly; kan den rutinerte Ryan Mathews fullføre en hel sesong og gjenskape sine beste stunder i San Diego nå etter at han flyttet på seg til Eagles? Da må det bli slutt på gjentakende skader, som har lagt en demper på Mathews sin karriere så langt. Han ble draftet i 1.runde i sin tid, og har til tider vist den eksplosiviteten og de evnene som gjorde at forhåpningene var enorme til ham. Philadelphia håper han skal være god nok til å komplementere et allsidig angrepsspill. I fjor, hans første sesong i Philadelphia, var han effektiv når han var på banen. Problemet var at han var begrenset tid på banen.

Mathews er ikke alene på posisjonen. Unikummet Darren Sproles henger fortsatt rundt, klar til å både løpe og ikke minst ta i mot ballen, sprette unna wannabe-taklere og skape yards ut av ingenting. Med seg har han også 5.runde-valget Wendell Smallwood, som har egenskaper som kan minne om nettopp Sproles.

Kenjon Barner er et annet navn å legge merke til her. Når Mathews må ut, forvent å se Barner komme inn.

Karakter: C+

Receivere

Ja…her er det ikke akkurat flust med superstjerner. Jordan Matthews har riktignok produsert bra nå i begynnelsen av karrieren sin, men han kunne trengt en DeSean Jackson ved sin side. Det har han ikke, og istedenfor er det Matthews som må ta mye av ansvaret som den farligste receiveren hos Eagles.

Eagles hentet inn Rueben Randle og Chris Givens med et mål om å konkurrere med den gjenværende stallen fra i fjor, hvor Josh Huff og Nelson Agholor fortsatt henger med uten å ha overbevist. Givens har spilt med Sam Bradford før, og gir laget en veldig rask mottaker som kan strekke banen og gi mer handlingsrom for de andre.

TE er ikke bare Brent Celek, men også Trey Burton og Zach Ertz. Om sistnevnte unngår å droppe pasninger, så blir han fort en farlig mann. Celek er heller ikke tapt bak ei låvedør, så Philadelphia er i god form om man ser på TE-posisjonen alene. Totalt sett med wideouts også? Ikke heeelt i toppklasse gitt.

Karakter: C

Offensiv linje

Eagles har ihvertfall et par gode Tackles: På venstresiden er Jason Peters en særdeles god veteran, og på høyresiden har 8 år yngre Lane Johnson begynt å vise kvaliteter av rang. Det er allikevel noen bekymringer med dem: Johnson pådrar seg altfor mange flagg, mens Peters sin kropp begynner å vise tegn på et tiår i NFL. I tillegg kom det en nyhet tirsdag: Lane Johnson risikerer 10 kampers suspensjon for inntak av forbudte midler. Om så skjer ser det ut til at Eagles benytter Allen Barbre på Right Tackle, og Isaac Seumalo på Left Guard.

Jason Kelce er en Center som holder mål i pasningsspillet, og er på toppnivå i løpespillet. Stefen Wisniewski er hentet inn og har spilt Center de siste 4 sesongene, men er forventet å kunne ta plass på en av Guard-plassene om det trengs. At Wisniewski er i troppen gir Eagles fleksibilitet hvis skadesituasjonen tilsier et behov for at han hopper tilbake til Center.

En annen nykommer hos laget blir sannsynligvis startende på linja; Brandon Brooks. Han blir trolig startende på RG. 3.runde-valget Isaac Seumalo og veteranen Matt Tobin utgjør dybde på innsiden (om ikke Seumalo altså starter på Guard pga. forflytninger knyttet til Lane Johnson sin potensielle suspensjon), mens 5.runde-valget med det enkle navnet Halapoulivatti Vaitai er blant de man kan følge med på som fremtidens menn på Tackle.

Karakter: B-

FORSVAR

At det skjer endringer i angrepsspillet vil være åpenbart, men det vil det utvilsomt være i forsvarsspillet også! Laget går trolig fra å spille en 3-4 formasjon som basis, til å være et 4-3. Defensiv koordinator Jim Schwartz har lang NFL-erfaring, og mange husker ham nok som hovedtrener for Detroit Lions. Det er imidlertid som DC han skapte seg et navn, og i uerfarne (som hovedtrener) Doug Pederson sin trenerstab fremstår Schwartz som et rimelig sikkert kort – spesielt når man sammenligner med Pederson og OC Frank Reich i deres roller.

Eagles sleit defensivt i fjor, så overgangen bør ha muligheter til å gi umiddelbar gevinst i form av bedre spill. Sist Schwartz var DC var i 2014, og da ledet han Bills sitt forsvar til å være helt i toppen av NFL i en rekke statistikker. Mye av fjorårets stall er allerede røsket ut, og det vil være en god del nytt blod i denne lagdelen.

Defensiv linje

En av spillerne på denne posisjonen var i Pro Bowl i fjor, og Fletcher Cox er tilbake og forventet å bidra minst like mye blant de fire som starter her. En annen som også er tilbake, er Bennie Logan. Han spilte NT i fjor, og i år blir han å finne på DT. Det bør passe Logan godt basert på kvalitetene han besitter.

På utsiden puster nok Connor Barwin lettet ut over skiftet fra DE i 3-4 til 4-3, som passer også hans pass rushing egenskaper meget bra. Det samme gjelder Vinny Curry og Brandon Graham. Marcus Smith, Bryan Braman, Mike Martin og rookien Alex McCalister er blant de som forventes å utgjøre dybde på DT og DE.

Karakter: B+

Linebackere

Denne posisjonen er ikke umiddelbart noen styrke for Eagles, men Schwartz har fått inn Nigel Bradham fra Bills. Bradham var meget habil for Buffalo i 2014 under Schwartz‘ ledelse som DC der. Han blir å finne på den ene OLB (trolig strongside), med Mychal Kendricks på motsatt side. Kendricks så ikke spesielt bra ut i fjor, og blir spennende å følge i et viktig år for ham. På innsiden var Jordan Hicks svært god i rookie-sesongen 2015, og nå finner vi ham på MLB hvor han bør kunne passe godt inn og fortsette veksten til en av de bedre i ligaen over tid.

Deontae Skinner, Najee Goode samt rookie Joe Walker er blant de som utgjør dybden på en posisjon hvor Eagles egentlig bør være bekymret for nettopp dybden. Minst en av en rekke udraftede rookier som også er på rosteren nå bør vise seg å være gull istedenfor kull.

Karakter: C

Defensive Backs

Cornerback kan bli en utfordring for Philadelphia Eagles. Mens safetyene Rodney McLeod og Malcolm Jenkins bør kunne holde svært godt nivå, er ikke cornerne med i diskusjonen om ‘NFLs beste’ med det aller første. Eric Rowe og Nolan Carroll er på CBs, men møter konkurranse om plassene fra Ron Brooks, JaCorey Shepherd og Leodis McKelvin. I grunnen er de gode spillere alle sammen, men kanskje ikke på et stabilt høyt nok nivå til å forsvare starterplass. To av dem bør heve seg og dermed forsvare starterplass. Vi tipper på Rowe og McKelvin som startere når sesongen begynner.

McLeod og Jenkins er som nevnt solide startere, noe McLeod har vært hos Rams de siste årene, før han nå er hos Eagles. Han kommer helt sikkert til å vise igjen i taklingsstatistikkene. Jenkins likeså.

De to draftede rookiene Jalen Mills og Blake Countess er med, men ikke forvent å se dem i startoppstillingen i år.

Karakter: B-

SPECIAL TEAMS

Det er konkurranse om kicker-plassen, hvor Caleb Sturgis gjorde en grei jobb etter at han kom inn som erstatter for skadede Cody Parkey i fjor. I år er det bare plass til en av dem. Parkey har nok mest oppside, men må vise at han er fullt ut tilbake etter skaden.

Punter Donnie Jones er det lite å si på. Han holder høyt nivå med sin solide presisjon, og kan sparke ganske så langt og høyt også.

Punt retur gir seg selv: Darren Sproles er ligaens beste i den rollen, fortsatt. Kickoff retur er det verre med. Vi antar at Josh Huff får sjansen igjen, selv om han på ingen måte satte «the world on fire» i rollen i fjor.

Karakter: B+

VÅR VURDERING

Ny trenerstab kan gi ny energi. System som passer spillerne bedre kan gi økt produksjon. Personellendringer som potensielt fjerner de mest ineffektive brikkene fra i fjor kan gi…potensielt forbedrede resultater. Hvorfor tipper vi da at det går hakket dårligere enn i fjor? Vel; det er mye å reparere i Philadelphia. En rookie hovedtrener har fått ryddejobben, og det er ikke gitt at det blir suksess – spesielt ikke når OC har vært middelmådig på sitt beste i en kort karriere som koordinator. Heldigvis har Pederson bakgrunn som suksessrik koordinator for angrep selv, så se ikke vekk fra at han får betydning der, mens Jim Schwartz får styre forsvaret sitt i fred.

Vi tror ikke det blir nok. Det er for mye uro, for mye endringer i organisasjonen og personellet, og det må få tid til å sette seg. Det er heller ikke stappet fullt av solide spillere som er i NFLs øverste sjikt pr. dags dato. Dette laget trenger å finne en identitet, og det er ikke så sikkert at det skjer allerede i 2016.

Plassering: 4.plass i NFC East med 6-10

Oppdatering 11.09.2016:

Det er tre uker siden vi publiserte denne saken, og mye har skjedd siden da. Det er endringer også hos Philadelphia Eagles, og det finner du mer om her:

• QB: Sam Bradford ble sendt avgårde til Minnesota Vikings, og dermed er Carson Wentz satt i førersete fra første kamp. Hvor smart det er får vise seg etterhvert. Eagles har kun Chase Daniel som backup.
• REC: Her er det klare endringer! Eagles handlet til seg Dorial Green-Beckham, som foreløpig er innbytter. I tillegg sparket de ut Rueben Randle og Chris Givens, som begge var forventet å kjempe til seg spilletid.
• OL: Lane Johnson er ikke suspendert, og dermed ser det ikke ut til å bli noen massiv rotasjon av plassering av folk på linja av den grunn.
• DB: Startende cornere ser ut til å bli Carroll og McKelvin.

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Ingen annen running back har fanget hjertene til Philadelphia-fansen slik Wilbert Montgomery gjorde. Han er fortsatt nummer 2 på listen over Eagles’ ledende RBs når det gjelder løpeyards gjennom tidene, men allikevel er Montgomery nok noe glemt blant nyere fans av laget. Det er tross alt mellom 30 og 40 år siden han herjet.

I dag er det særlig LeSean McCoy, Brian Westbrook og til nøds Duce Staley som mange husker når det snakkes om Eagles-backer. Kanskje drar man frem DeMarco Murray som er nåværende ledestjerne på posisjonen. Montgomery? Litt mer i glemselen, gitt.

Hva stod han for på en bane? La oss ta en kikk:

Montgomery var lagets running back når Eagles tok seg til Super Bowl i 1980-sesongen. Han hadde også noen svært gode sesonger i løpet av sine 8 år i Philly. Han ble valgt til Pro Bowl i 1978 og 1979. I sistnevnte sesong hadde han sågar hele 1.512 yards (2.006 om man tar med yards på mottak) på løp!

Wilbert Montgomery har mange år bak seg i NFL også etter at spillerkarrieren tok slutt. Som assistenttrener har han fått med seg 2 Super Bowl-ringer, for henholdsvis St.Louis Rams og Baltimore Ravens. Han var også RB-trener for Detroit Lions og Cleveland Browns, før han forsvant ut fra trenerrollen på NFL-nivå etter fjorårets sesong.

Om han var den beste running backen i Philadelphia Eagles historie strides de lærde om. Det spørs om ikke en annen fra laaangt tilbake i tiden, Steve Van Buren, fortjener den tittelen.