Er du som meg, ikke klar for å gi opp fotball for i år, vel da er dette noe for deg. Her finner du en liste over lag jeg kommer til å følge ekstra med på og hvorfor. For fotball tar aldri pauser og det er alltid en god grunn for å se mer!

Buffalo Bills. Vi starter det hele med et lag som kan komme seg hele veien til SoFi Stadium den 13 februar. For så å sparke ballen litt for mye til høyre.. Hvorfor Bills? Hadde vært gøy å sett om de klarte å snu om på trenden de har hatt i Super Bowls og dette er laget å gjøre det med. De har en stor og sterk QB i Josh Allen som kan både kaste langt og løpe med ballen. Bills har en av de bedre WR i ligaen i Diggs som har virkelig klart å få bygget en sterk relasjon med Allen. Dette er et lag som kan skåre alt fra 45 poeng i en kamp til 6 poeng. Så her kan faktisk alt skje. Her kan alt skje!!

Tennessee Titans. Kommer «King» Henry tilbake, kan Tannehill lede dette angrepet med Julio Jones og AJ Brown? Hvorfor ikke Titans? De har allerede vunnet mot Bills, Rams, Chiefs alle playoff lag. De har som nevnt en WR i Brown som kan få til over 140 yards i en kamp, et forsvar med defensiv linje spiller Jefferey Simmons som er AFC sitt svar på Aaron Donald og en Safety i Kevin Byard som er en av ligaens beste. Og får de Derrick «King» Henry tilbake så er dette et lag som kan gjøre mye skade mot mange lag. PS de endte opp som AFC sitt beste lag. Så de har det gående for seg.

Ja når vi først snakker om nr. 1 seed, Packers entered the chat. For å ikke være Captain Obvious, men de har jo NFL sin 3dje beste QB, beste WR også fikk de tilbake ligaens beste LT. Derimot så kan du sitte tilbake og nyte «the final dance» som mange spekulerer skjer i Green Bay nå. Det har vært rykter i et par år at Rodgers drar, Adams er i siste året av kontrakten så her er det mye som kan skje og kanskje med et sterk playoff og SuperBowl seier så ser vi de tilbake igjen i 2022… Packers har også vært i NFC Championship kampen 2 år på rad, kan de få hat-trick og komme seg til Super Bowl i år?

Los Angeles Rams. Her er det mye å følge med på. Kan vi få et lag til å spille Super Bowl på hjemmebane i år også? Kan Matt Stafford til å endelig vise frem hva han kan gjøre i playoff med et lag rundt seg som er bedre enn det Lions fikk til? Kommer vi til å få svaret på hva var det Odell Beckham JR trengte for å vinne playoffkamper? Svaret her er jo åpenbart en habil QB. Kan den defensive trippelen av Aaron Donald, Von Miller og Jalen Ramsey skape mer trøbbel for motstanderen? Her er det bare å nyte en offensiv geni i McVay gjøre jobben sin som er å gi Cooper Kupp enda mer av ballen. Hos dette Rams-laget er det mye å like, men det viktigste spørsmålet blir om de klarer å bevise at de kan nå lenger med Stafford enn de har gjort med Goff.

San Fransisco 49ers. Her kommer en wildcard på Super Wildcard Weekend!
Har de kommet seg etter tapet mot Chiefs i Super Bowl LIV og er klar for en ny playoff runde? Kommer de til å få apen bort fra ryggen? Dette er et lag det er lett å like med eksplosive playmakers på begge siden av ballen. Deebo Samuel har vært en alt mulig mann for det angrepet og det har ført til mange seiere og ikke minst tap (som i mitt tilfelle) i fantasy i år. På forsvar har de en defensiv linje som har gjort det til sitt varemerke å skape kaos for alle QBer de møter med Nick Bosa som setter standarden fra kanten. George Kittle er top 2 TE i NFL som har fått kallenavnet «The peoples tight end» altså han er likt av alle som ser han spille. Det kan også være Jimmy Garoppolo sitt siste år i San Fransisco, gjør han det bra i playoffs, kanskje han finner et nytt hjem før enn siden.

Soleis! Dette er min liste over lag det er verdt å følge med på i playoffs dersom du er en av de uheldige som må finne et nytt lag å heie på. Er du enig i vurderingene? Har du andre tanker om hvem som hører hjemme hvor? Har du en egen liste? Sleng det gjerne inn i kommentarfeltet! Om du ønsker å publisere din egen rangering så er du velkommen til å se publisere selv – det er faktisk ikke bare mulig men også enkelt å gjøre!

Alex Smith ble draftet av San Francisco 49ers med det aller første valget i 1.runde 2005. Han kom da inn i et 49ers-lag som hadde slitt med å finne suksess etter årene med Joe Montana, Steve Young og Jeff Garcia. Et par-tre år med spillere som Ken Dorsey og Tim Rattay på QB-posisjonen hadde ikke gitt laget det man trengte, og Smith var det nye håpet. Det gikk ikke spesielt bra, og Alex Smith ble delvis et offer for omstendighetene, delvis et offer for manglende prestasjoner. Han fikk spilletid, spesielt i 2006-sesongen hvor undertegnede fikk gleden av å se ham fra sidelinjen og tribunen en regntung dag i Seattle som endte med 24-14 seier for Alex Smith, Frank Gore & co. etter en 4.periode hvor San Francisco scorte 21 poeng i et flott comeback.

Årene med Mike Nolan som hovedtrener i 49ers var alt i alt ikke noe å rope hurra for, ei heller for Smith som ble faset mer ut i 2007 og gikk skadet hele 2008. I 2009 fikk han igjen muligheten, da under Mike Singletary. Heller ikke det ble noe særlig bra, hverken for Smith eller 49ers. Han var nå for lengst sett på som en «draft bust» som leverte middelmådig og var del av problemet hos San Francisco 49ers, ikke løsningen.

Det skulle snu i 2011 når Jim Harbaugh kom inn som hovedtrener og omtrent over natten fikk snudd 49ers fra et sunket skip til et virkelig sterkt lag med 13 seiere og 3 tap. Alex Smith startet samtlige kamper på QB, og noen av prestasjonene var langt mer uforglemmelige enn statistikken kanskje kan se ut som i etterkant. Det er ofte slik. Den kanskje aller mest minneverdige kampen var 36-32 seieren over Super Bowl-mesterne fra 2 år før, New Orleans Saints, hvor Smith løp en naked bootleg 28 yards til touchdown. Spillet var fantastisk, kampen var fantastisk, Vernon Davis gråt av glede, og fremtiden så lys ut for både laget og Smith. Det ble riktignok tap i conference championship mot et New York Giants som på sin side ville gå videre til å vinne Super Bowl.

Jim Harbaugh var en fantastisk spennende trener når han kom inn for 49ers, og han fikk resultater. Men en av de tingene han måtte gjøre i 2012 var å slenge Colin Kaepernick inn på QB når Alex Smith gikk ned med skade mens laget var 6-2 midtveis i sesongen. I sesongens ene uavgjorte kamp for 49ers byttet de ut en skadet Smith med et ganske så ubeskrevet blad i Kaepernick. Harbaugh fant frem til den mest effektive måten å benytte Kaepernicks betydelige talent med beina i tillegg til et ganske bra talent med armen, og en ny legende var født. Dermed ble det ikke rett frem for Alex Smith å komme seg tilbake som startende QB når han var klar igjen. Colin Kaepernick var den som fikk fullføre sesongen på QB, og det var en klar suksess som endte i gå hele veien til Super Bowl. Der ble det riktignok tap for Baltimore Ravens, men det så ikke mørkt ut av den grunn (pun intended, for de som husker kampen).

49ers hadde nå en situasjon hvor man gikk inn i 2013-sesongen med en QB-kontrovers og to spillere som begge burde starte. Det løste klubben gjennom å sende Alex Smith til Kansas City Chiefs i slutten av februar for to draft-valg. Sett i ettertid er det ikke sikkert at det valget var så bra. For Smith sin del ble det egentlig ganske så bra; han landet hos et Chiefs-lag som hadde fått Andy Reid ved roret og dermed en meget kapabel trener som ga Smith nøklene til et angrep som gjorde sine saker bra de påfølgende årene. De påfølgende fem sesongene starter Alex Smith 15 av 16 kamper for Kansas City Chiefs med unntak av 2015 hvor han starter samtlige 16 av 16. Laget bet godt fra seg, og Smith leverte varene som samtidig ga ham mulighet til 3 Pro Bowl-opptredener – de 3 han endte opp med i løpet av karrieren.

2017-sesongen skulle bli Smith sin beste rent statistisk sett. Det går fint an å argumentere for at han nå, midt i 30-årene, var på sitt aller beste i NFL-karrieren. Samtidig hadde Kansas City Chiefs draftet en ung quarterback ved navn Patrick Mahomes, og tiden hadde kommet for å satse på dette nye kortet fremfor en aldrende Alex Smith. Tidlig i 2018 handlet de ham derfor vekk til Washington Redskins for CB Kendall Fuller og et draftvalg.

Javel; nytt lag, men etter en svært god sesong. Der og da så det ut som om Washington hadde gjort et varp, og Kansas City hadde nok en mistanke om at de uansett hadde fremtiden i denne Mahomes-fyren. Dessverre skulle det ikke bli en fortsettelse av det slaget man hadde kunne håpet på for hverken Washington eller Alex Smith. Spesielt ikke Smith.

Etter 10 kamper som starter for sitt nye lag ble Alex Smith skadet. En alvorlig skade med brudd i leggen var ille nok, men en infeksjon etter den påfølgende operasjonen ble livstruende og krevde 17 påfølgende operasjoner for en spiller som man på det tidspunktet ikke så for seg at noen gang kunne være på banen igjen. Ikke at det var viktig; det stod altså om livet for Alex Smith og det er som regel viktigere når alt kommer til alt.

Mye er skrevet og sagt om denne skaden. For Alex Smith, fotballspilleren, betydde det at hele 2019-sesongen forsvant i sykdom og opptrening. Når man i tiden før både har vært nær døden og minst like nær amputasjon så er opptrening i seg selv en enorm seier. Men Alex Smith ville mer. Han ville tilbake på banen.

Slik skulle det da også bli. I 2020 var det duket for QB Alex Smith hos Washington Football Team. I det øyeblikket han stilte bak center i uke 5 var det egentlig opplest og vedtatt hvem som fortjente prisen som NFLs Comeback Player of the Year 2020. Totalt ble det 6 kamper som starter, hvorav 5 endte med seier, for Alex Smith i hans aller siste sesong. Noen gjentatte problemer med leggen skapte bekymring og forhindret spilletid helt på tampen av sesongen, men det var utvilsomt et strålende sisteinntrykk Alex Smith fikk gjort som spiller.

Karrieren til Alex Smith inneholdt oppturer, nedturer, og det meste innimellom. Noen Super Bowl-seiere ble det ikke, noen Pro Football Hall of Fame-karriere er det neppe med mindre han kommer inn som veteran-valg et godt stykke inn i fremtiden. Men det har neppe noe som helst for seg å kategorisere ham som et «draft bust» slik han ble noen år inn i karrieren. Smith produserte tvert i mot meget bra karrieren sett under ett, men ikke på et høyt nok nivå med nok suksess til at det helt når opp til de store. Bedre enn journeyman? Jeg vil si ja – et klart ja. Han føyer seg inn i rekken av spillere som vil bli husket for å være solide, om enn ikke alltid spektakulære. Jeg kommer ihvertfall alltid til å huske hans naked bootleg mot New Orleans Saints i 2011. Der og da, i det øyeblikket, var det ingenting som ga mer lykke – og det er hva heltene våre på banen kan gi oss som fans i sine beste stunder.

Tusen takk, Alex Smith!

Tittle ble født i Øst-Texas, på grensen til Louisiana, i 1926. Etter en lovende high school-karriere var han en ettersøkt mann blant mange universiteter, men valgte til slutt å spille for Lousiana State (LSU). I LSU i 1944 ble Tittle en umiddelbar starter, ettersom det var vanskelig å finne spillere i løpet av krigen, og over fire år ved skolen satte han flere pasningsrekorder som skulle var i lang tid.

Tittle ble opprinnelig draftet til Detroit Lions med det sjette valget i 1948-draften, men han valgte i stedet å reise til Baltimore for å spille for laget Baltimore Colts i den nyoppstartede AAFC-ligaen. Tittle var en umiddelbar suksess i AAFC og ble kåret til årets rookie i sin første sesong, men dessverre for Tittle var ikke laget eller ligaen av helt samme kvalitet. I 1950 ble AAFC lagt ned og Baltimore Colts flyttet over i NFL, der de spilte en sesong før laget falt sammen. Da Tittle plutselig stod uten et lag ble han på nytt erklært for NFL-draften, og denne gangen ble han valgt av San Francisco 49ers med deres tredjevalg.

I San Francisco ble Tittle en superstjerne. Tittle utgjorde sammen med halfbackene Hugh McElhenny og John Henry Johnson og fullbacken Joe Perry «The Million Dollar Backfield». Nå var det riktignok ingen som ble millionærer på fotball på 50-tallet, men navnet var nå uansett stilig. The Million Dollar Backfield er ansett for å være en av tidenes beste bakfelt-grupper, og samtlige fire medlemmer er Hall of Famere i dag. Ut av T-formasjonen stod Tittle oppstilt under center, med Perry rett bak og McElhenny og Johnson på hver side av Perry. Formasjonen er ikke videre normal i dag, men på 50-tallet var den det mest moderne du kunne finne. Med trusselen fra tre strålende backer i bakfeltet åpnet det seg ofte pasningsmuligheter som Tittle kunne utnytte, og gjennom hele 50-tallet hadde 49ers et av de sterkeste angrepene i NFL. Dessverre var ikke forsvaret like godt, og dermed ble det aldri noen nasjonale mesterskap på Tittle.

I 1961 ønsket 49ers å satse på en yngre quarterback, og Tittle ble dermed sendt av gårde til New York Giants. Det ble 4 sesonger i New York på Tittle, og han viste der at han fortsatt hadde evnene inne. To ganger kastet han over 3 000 yards, et veldig imponerende tall i datidens fotball. I 1963 kastet han også 36 touchdowns, og tangerte med det en rekord som stod helt til 1984. Så god var Tittle i New York at da han avsluttet karrieren etter fire år ble draktnummeret hans, 14, fredet av Giants.

Tittle er forøvrig en av bare 8 spillere som har kastet hele 7 touchdowns i løpet av en og samme kamp. Han var også den første til å kaste 7 touchdowns uten å kaste en interception, noe Peyton Manning og Nick Foles senere har gjort etter ham.

Etter at fotballkarrieren tok slutt jobbet Tittle en stund for 49ers og senere Giants som trener. Han flyttet senere ut til California der han startet opp et forsikringsselskap.

I en sesong som så langt har vært særdeles skuffende for både 49ers og Giants kan det være godt å minnes en gammel klubblegende for de to lagene. Vi kondolerer også overfor Tittles familie.

ORGANISASJONEN

• Eier: Jed York
• GM: John Lynch
• Hovedtrener: Kyle Shanahan

Stadion: Levi’s Stadium (68.500)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 2-14
• 2015: 5-11
• 2014: 8-8
• 2013: 12-4
• 2012: 11-4-1

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: WR Pierre Garcon, WR Marquise Goodwin, RB Tim Hightower, FB Kyle Juszczyk, DT Earl Mitchell, QB Brian Hoyer, RG Brandon Fusco, DE Elvis Dumervil, CB K’Waun Williams, QB Matt Barkley, K Robbie Gould.

Nøkkelspillere ut: WR Torrey Smith, S Antoine Bethea, TE Vance McDonald.

Det har ramlet inn spillere i San Francisco i år, og for en gangs skyld er det ikke så mange som har forlatt skuta. At Torrey Smiths overgang til Philadelphia er det største tapet, sier litt. Inn har spillere som Pierre Garcon og Brian Hoyer kommet. Spillere som uten tvil vil forsterke dette laget. Og aller viktigst: En ny hovedtrener har kommet inn, tidligere Atlanta Falcons offensive coordinator Kyle Shanahan.

DRAFT 2017

1. runde: DE Solomon Thomas, Stanford

1. runde: LB Reuben Foster, Alabama

3. runde: CB Akhello Witherspoon, Colorado

3. runde: QB CJ Beathard, Iowa

4. runde: CB Joe Williams, Utah

5. runde: TE George Kittle, Iowa

5. runde: WR Trent Taylor, Louisiana Tech

6. runde: DT DJ Jones, Ole Miss

6. runde: DT Pita Taumoepenu, Utah

7. runde: S Adrian Colbert, Miami

Kyle Shanahan og John Lynch fikk mye skryt for hva de fikk til i sin første draft med San Francisco 49ers, og med god grunn. Å få tak i Reuben Foster i bunnen av første runde begynner allerede å se ut som et av årets største draftkupp. Historien med Solomon Thomas er også veldig artig. For de som ikke har lest det allerede, Thomas var altså klassekamerat med 49ers GM John Lynch på Stanford! De gjorde også et prosjekt sammen. Noe spesielt. Utover i draften virker det som 49ers bare har studert Utah og Iowa, men forhåpentligvis har de funnet noen brikker som kan hjelpe de opp fra håpløse 2-14.

Karakter: B+

ANGREP

Det er ikke mange brikker igjen fra fjorårets San Francisco 49ers-angrep, og det er kanskje ikke den dum ting. Kyle Shanahan og John Lynch har hentet playmakere i alle posisjoner, og den eneste nøkkelspilleren som er igjen fra i fjor er Carlos Hyde. Og skal vi tro rapportene er Hyde en helt ny versjon av seg selv også – en bedre en.

Quarterbacks

Tiden for Colin Kaepernick og Blaine Gabbert er forbi – inn kommer Brian Hoyer og Matt Barkley. Hoyer har blitt kastet rundt i NFL siden han forlot New England i 2012, og er nå på sitt 7. NFL-lag. Hoyer har aldri spilt alle 16 kampene i en sesong. Det vil forhåpentligvis endres i år, for Hoyer er den soleklare starteren for 49ers. Matt Barkley har ikke like mange kamper under beltet, men har likevel hatt et par arbeidsgivere. Etter fortid i Eagles, Cardinals og Bears er han klar for å være Hoyer sin backup for andre året på rad. I fjor endte det med brukket Hoyer-arm og 7 kamper som starter. Vi får se om historien gjentar seg.

Karakter: C+

Running backs

Carlos Hyde har gjort det greit siden han ble draftet i 2014, men har fortsatt ikke slått gjennom for fullt. 2016 var hans beste år så langt, og det lover godt med tanke på at Kyle Shanahan er nyansatt trener. Shanahan har skapt magi med Freeman og Coleman i Atlanta, og Hyde er klar for «Shanahan-effekten». Bak han har han flere som kjemper om å få noen ballberøringer, blant annet Tim Hightower, rookie Joe Williams og Kapri Bibbs. Shanahan er kjent for å få produksjon ut av flere runningbacks, og spesielt rookie Joe Williams er det verdt å holde øye med. I tillegg er Kyle Juszczyk der, som strengt tatt er mer en runningback enn en fullback. Mange muligheter!

Karakter: B+

Receivere

Pierre Garcon er mannen San Francisco må regne med. Etter 5 år i Washington har 31-åringen flyttet på tvers av landet. Bak han og Marquise Goodwin er det ikke mye rutine å snakke om for «Niners». Shanahan har dog vist at han kan lage gull av gråstein før, og Taylor Gabriel var et synlig bevis på det i fjor. Kanskje vil rookie Trent Taylor være mannen som overrasker? Jeremy Kerley? Aaron Burbridge? Man vet aldri med Shanahan.

Karakter: B-

Offensiv linje

Den offensive linja i San Francisco har lidd tap i mange år på rad. Joe Staley er den eneste grunnen til å være optimistisk, men han begynner også å nærme seg pensjonistalder. Guard Joshua Garnett er nødt til å være bedre enn i sitt rookie-år, og de må også håpe på at nysigneringen Brandon Fusco finner formen. Uansett er dette en skrall gruppe, og det største problemet til 49ers akkurat nå.

Karakter: D

FORSVAR

49ers-forsvaret har mistet ekstremt mye talent de siste årene, men har heldigvis ikke mistet det aller største: NaVorro Bowman. I tillegg har de begynt å treffe i draften, og da er det grunn til å være optimistisk for dette forsvaret igjen.

Defensiv linje

Både Arik Armstead og DeForest Buckner har vært tilnærmet fulltreffere i draften, og hvis Solomon Thomas er det samme har de virkelig fått seg en solid ung defensiv linje. Signeringen av Earl Mitchell ser også ut til å være smart. Hvis ting ikke fungerer som de vil med de unge typene er også Elvis Dumervil hentet inn som en potensiell «quick fix». Det ser lovende ut «up front» for 49ers.

Karakter: A

Linebackere

Nevnte Bowman er fortsatt hjertet i dette forsvaret, og forhåpentligvis har han fått andre vitale organer å samarbeide med nå. Reuben Foster er et beist hvis han holder seg skadefri, og har sett ekstrem ut i treningskampene. Ahmad Brooks er ikke helt i samme klasse, men Foster og Bowman kan være en helt vill forsvarsduo.

Karakter: B

Defensive Backs

Her er det tynt for 49ers. Bortsett fra alltid-solide Eric Reid er det ikke mye å juble for. Rashard Robinson, Dontae Johnson og Jimmie Ward står som startere, og sistnevnte starter mest sannsynlig sesongen på PUP-lista i tillegg. De kan håpe at rookiene Jerome, Colbert og Witherspoon er fulltreffere, men jeg tviler.

Karakter: D

SPECIAL TEAMS

Phil Dawson begynner å nærme seg slutten av karrieren, og fant ut at tiden i San Fran var omme. Inn kommer Robbie Gould, som har vært kicker for Chicago Bears siden 2005, før han i fjor byttet beite til New York Giants. Det ble bare én sesong i «The Big Apple», og nå er han klar for å hjelpe Niners. Man vet hva man får med Gould. Det er kanskje ikke gull – men han er solid. Resten av special teams-gruppa er det ikke så mye å si om. Kanskje kan Trent Taylor være den lynraske returmannen til Shanahan. 

Karakter: C

VÅR VURDERING

Det kan virke som at pila peker riktig vei for 49ers, noe som kanskje ikke er så vanskelig da de nesten nådde bunnivået med 2-14 i 2016. Jeg forventer at Kyle Shanahans offensive hjerne klarer å lirke til seg flere seiere enn to i 2017, selv om mannskapet fortsatt er limitert – og ikke minst ungt. Gi dette laget et par år, så kan vi kanskje snakke om playoff igjen. Men akkurat nå? Ikke i nærheten.

Plassering: 4. plass i AFC West med 4-12

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Clark spilte for 49ers mellom 1979 og 1987 og var med på å vinne to Super Bowls med laget. I løpet av karrieren hadde han 6750 receiving yards og 48 touchdowns, godt nok for to all pro-sesonger i 1981 og 1982. Han vil dog utvilsomt huskes aller best for hans involvering i et av fotballhistoriens mest berømte spill, kanskje det aller mest berømte.

Den 10. januar 1982 spilte 49ers i NFCs Championship Game mot Dallas Cowboys. 49ers var i sitt første sluttspill på 9 år, mens Cowboys hadde vært et av de dominerende lagene gjennom hele 70-tallet. Med 58 sekunder igjen av kampen, på 3rd & 3, og ledelsen 27-21 til Cowboys, hadde 49ers en siste sjanse til å ta seg til Super Bowl. 49ers satte igang et rolloutspill designet for at QB Joe Montana skulle kaste til WR Freddie Solomon, men Solomon var ikke åpen.

Cowboys’ defensive linje begynte å løpe etter Montana og så ut til at de var på vei til å sacke ham, men Montana rakk å få i vei en pasning mot målsonen før han ble tacklet. I målsonen dukket Dwight Clark opp og fanget inn ballen så vidt det var. 49ers vant 28-27, gikk til Super Bowl, og et nytt dynasti var født. Spillet er i ettertid kjent som The Catch.

Clark er ikke den første tidligere fotballspilleren til å bli diagnosert med den forferdelige ALS-sykdommen. Det mest kjente eksempelet er den tidligere Saints-spilleren Steve Gleason som akkurat nå kjemper mot sykdommen. Spørsmålet mange stiller nå er om fotball kan ha vært en årsak til at Clark har fått ALS. Clark selv sier til det spørsmålet at han «vet ikke med sikkerhet, men [han] mistenker det.»

Dwight Clark oppfordrer også spillerforeningen og NFL til å jobbe sammen for å undersøke temaet nærmere. Studier har funnet at risikoen for å dø fra Alzheimer eller ALS er fire ganger høyere blant tidligere NFL-spillere enn blant andre amerikanere. For en liga som allerede sliter med kritikk for håndteringen av tidligere spillere med CTE kan det være lurt å ta ALS-problematikken på alvor.

Vi ønsker Clark og alle pårørende lykke til i den harde kampen fremover.

Vi skriver blåmandag, men denne dagen benevnes som regel som «Black Monday» i NFL. Det er dagen etter siste serierunde, og det tidspunktet mange av lagene velger å gjøre trenerskifte hvis sesongen har vært ille nok.

Så er tilfelle også i år. Vi tar kanskje litt hardt i når vi skriver «trenerne faller som fluer», men om denne dagen i året er det generelt sett en treffende betegnelse. Dette er endringene så langt:

• San Francisco 49ers har storrengjøring, og har sparket ut både hovedtrener Chip Kelly og general manager Trent Baalke etter en særdeles begredelig sesong. Kelly fikk altså kun 1 år i San Francisco.
• San Diego Chargers har sparket hovedtrener Mike McCoy. Det ble fire sesonger på ham, hvorav de to første var ganske bra. De to siste har derimot ikke vært bra i det hele tatt, og nå hadde Chargers-ledelsen tydeligvis fått nok.
• Gary Kubiak i Denver Broncos har ikke fått sparken, men det har kommet tydelige signaler på at han gir seg som følge av helseproblemer. Det ventes offisiell informasjon i løpet av dagen.

I år 2016-sesongen har også flere lag valgt å gjøre endringer før Black Monday. Disse er:

• Buffalo Bills sa takk og farvel til Rex Ryan (og broren Rob Ryan) i forrige uke.
• Los Angeles Rams signerte først Jeff Fisher til en ny kontrakt, og så sparket de ham 12.desember.
• Jacksonville Jaguars sparket Gus Bradley for et par uker siden, etter en fantastisk dårlig årrekke som kommer til å stå igjen i historien blant de elendigste med tanke på vinn vs. tap som hovedtrener.

Det gjenstår å se om det kommer ytterligere endringer i løpet av dagen!

• Forrige ukes power ranking finner du her
• NFL preview 2016 fra før sesongen finner du her

32: San Francisco 49ers

Selv om det finnes lag med færre seire enn 49ers klarer jeg ikke flytte dette laget lengre opp. Mye arbeid gjenstår før de kan begynne å konkurrere i toppen av egen divisjon.

31: Chicago Bears

Imponerende seier mot Minnesota til tross, dette laget er ikke spesielt skummelt.

30: Cleveland Browns

Irriterende nok for Browns-fans (hvis det finnes noen) er at laget spiller helt OK fotball – de bare klarer ikke å ha nok flaks til å dra iland seire. Det hjelper selvfølgelig ikke å ha brukt noe som føles som 10 forskjellige quarterbacks i løpet av første halvdel i sesongen heller.

29: Jacksonville Jaguars

Dette var et lag mange, inkludert meg, hadde større forhåpninger til før sesongen, mye grunnet oppgraderingene de gjorde i forsvar. Sålangt har det ikke betalt seg, og Jaguars er sist i det som kan sies å være en av de dårligste divisjonene i NFL.

28: Los Angeles Rams

Vinner de 8 kamper bør Jeff Fisher være storfornøyd. Og hvor er egentlig Jared Goff?

27: New York Jets

Todd Bowles begynner å miste taket her, og Jets har havnet langt bak i både divisjon og wild card løp. På tide å begynne å tenke på neste år (se Petty, Bryce, QB).

26: Tennessee Titans

DeMarco Murray har fått en liten gjenoppstandelse i Tennessee, men secondaryen er fortsatt et rot. Mariota sliter en del med turnovers, men det ser ut til at han kan bli en meget habil quarterback i denne ligaen.

25: Tampa Bay Buccaneers

Det føles rett å sette disse to lagene så nært, når begge lagene hentet QBer i samme draft. Min følelse er at forsvaret til Bucs er en smule bedre, samt at de har flere playmakere i angrep, og de er derfor et bedre lag totalt sett.

24: Arizona Cardinals

Mye har gått galt for denne gjengen i år, men merkelig nok er de bare 2 kamper bak Seattle i divisjonen. Og som Saints viste forrige uke, det er mulig å slå Seahawks. Så spørs det om Arizona kan skjerpe seg nok i siste halvdel av årets sesong.

23: Carolina Panthers

Det blir svært spennende å se om Panthers makter å komme seg til sluttspillet etter den katastrofale starten på årets sesong. Heldigvis for de er NFC South ikke den mest solide divisjonen i årets NFL, dog samtlige lag her spiller underholdende fotball for tiden.

22: Buffalo Bills

Ble Bills snytt av dommerne på mandag? Uansett hva du mener om avgjørelsene, Buffalo har tapt 3 på rad og begynner å havne på etterskudd når det kommer til kampen om wild card fra AFC.

21: Miami Dolphins

Stille og rolig har Dolphins kommet seg opp på andreplass i AFC East med 4 seire. Fortsatt et lite stykke unna wild card, men vi ser tendenser, spesielt i løpespillet.

20: Pittsburgh Steelers

Langt fall for Steelers, men de så fryktelig tafatte ut mot Ravens på søndag.

19: Indianapolis Colts

Colts har til tider sett helt forferdelige ut i år. Forsvaret har vært fullt av hull, den offensive linja sliter både med løp og pasninger, og bortsett fra lyspunkter her og der er det ikke mye som stemmer i dette laget. Flaks for Indianapolis spiller de i AFC South, en divisjon de fort kan vinne på 9-7. Og klarer de holde Andrew Luck oppreist er det gode sjanser for det.

18: San Diego Chargers

San Diego har like mange tap og seire som Buffalo (4-5), men de har vært mye mer uheldig i enkelte av tapene sine. Det har blitt en greie for Chargers å rote bort kampene i 4. kvarter i år, men likevel henger de med i sluttspillkampen. Dersom de kan stabilisere skuta kan de om ikke annet stikke kjepper i hjulene for andre lag.

17: Green Bay Packers

Tja, hva skal man si? To tap på rappen og tredjeplass i divisjonen. Green Bay har talent og personale til å komme seg ut av sumpa, men det krever at de tar seg sammen og begynner å spille konsekvent fotball basert på sine sterke sider.

16: Minnesota Vikings

Vikings startet sesongen fantastisk, og var det siste ubeseirede laget i NFL. Nå har de tapt 3 på rad, og det virker som om ligaen har skjønt både hvordan man scorer poeng på de, og hvordan man stopper angrepet. Det hjelper selvfølgelig ikke at den offensive linja består av backups, men forsvaret har og slitt de senere ukene. Vikings sitter fortsatt på topp i NFC North, men plasseringen deres på denne rankingen står i fare dersom de fortsetter å tape.

15: Philadelphia Eagles

Darren Sproles ble erklært som starting RB for Eagles tidligere denne uken.

Hypen rundt Carson Wentz var stor ettersom Eagles karret seg til 3-0 og tidlig ledelse i divisjonen. De har etter dette falt ganske kraftig tilbake til jorda og bare vunnet 1 av siste 5. På grunn av tingenes tilstand i NFC er de fortsatt ikke langt bak i løpet mot et wild card, så det er litt for tidlig å avskrive dette laget.

14: Cincinnati Bengals

Bye week holder Tigrene i ro. Tyler Eifert er tilbake, så kanskje det blir lettere å score poeng for Andy Dalton og co.

13: Detroit Lions

Solid seier for Løvene borte mot Minnesota. Outsider til sluttspillplass.

12: Houston Texans

Bye week gjør ingenting for deres plassering.

11: Baltimore Ravens

Ravens har på ingen måte imponert noen i år. De har slitt med å kaste ball, front-7 har opptrådt ujevnt og de har ingen overbevisende seire under beltet, kanskje med unntak av kampen mot Pittsburgh sist helg (der Roethlisberger ikke var i nærheten av 100%). Det later til at AFC North blir en jevn divisjon, og det forundrer meg ikke om vinneren ender opp 8-8 eller 9-7. For øyeblikket er Baltimore bedre enn Pittsburgh, men ikke med spesielt mye.

10: Washington

For øyeblikket ligger Washington på tredjeplass i NFC East, men de er penslet inn som 6. seed dersom sluttspillet skulle startet denne uka. De er heller ikke langt bak New York for 2. plass i divisjonen, pluss at de eier en tie-breaker mot Giants, som kan bli meget viktig når plasseringene skal avgjøres i slutten av sesongen.

9: New Orleans Saints

Helt sykt at de har kommet seg så langt opp uten noe som ligner et forsvar.

8: New York Giants

Foreløpig det eneste laget som har slått Dallas. Giants brukte fryktelig mye penger på å hente forsvarsspillere før sesongen, og det virker som om det til en viss grad har båret frukter. De ligger godt ann til å kapre en sluttspillplassering dersom de fortsetter det gode spillet, og de har heller ingen avskrekkende motstandere igjen på papiret, dog de avslutter sesongen med 2 bortekamper mot divisjonsrivaler.

7: Denver Broncos

Tapte greit mot Oakland, og maktet ikke vise like mye her som tidligere i sesongen. Forsvaret er fortsatt meget godt, men Talib ute, og både Derek Wolfe og Brandon Marshall på skadelisten så er dybden i laget noe å sette spørsmålstegn ved. Hvis TJ Ward må gjør alt selv så blir dette en lang høst.

6: Seattle Seahawks

Tape mot New Orleans, vinne mot Buffalo. Seahawks leder NFC West, men spiller svært ujevnt fra kamp til kamp, så det er vanskelig å spå hvilken versjon av laget som faktisk stiller opp.

5: Atlanta Falcons

Vi husker vel alle Atlanta som startet knallbra i fjor og vant 5 på rad før de tapte 8 av de siste 11, og misset sluttspillet. Nå sitter de på førsteplass i NFC South, og de er faktisk bare en halv kamp bak Seattle i kampen om bye week i sluttspillet. Selv om forsvaret har vært littt porøst til tider (og de faktisk tapte mot Seattle tidligere) så spiller de jevnt over bedre fotball enn Seahawks, og de scorer mer poeng. Derfor får de plasseringen over.

4: Kansas City Chiefs

Sliteseier mot det som skulle vært enkel motstand i form av Jacksonville. Men det finnes ingen gratisseire i NFL. Alex Smith kommer tilbake fra hjernerystelse i uke 10, og det bør hjelpe angrepsspillet.

3: Oakland Raiders

De som har fulgt NFL-oppdateringene våre de siste årene vet hvor godt jeg liker nåværende versjon av Oakland, og mot Denver på søndag fikk de virkelig vist seg fram. En meget solid kamp både i forsvar og angrep, selv om pasningspillet var begrenset. Oakland viste hvordan man kan slå Denver, og befestet seg selv som et av de beste lagene i AFC. Michael Crabtree har opplevd en renessanse der ute, og dette laget må man absolutt se opp for de kommende ukene.

2: Dallas Cowboys

Oppskriftsmessig seier mot Cleveland i helgen. Dallas troner fortsatt alene på toppen i NFC, uten noen reelle trusler. De har noen svakheter i laget, men den offensive linja gjør livet svært enkelt for rookiene Elliott (RB) og Prescott (QB). Det gjenstår en god del kamper for dette laget, men de har den lengste seiersrekken i ligaen per nå (7 kamper), og bortsett fra gjenstående divisjonsoppgjør er det ingen kamper som skiller seg ut som spesielt farlige.

1: New England Patriots

Det er ingen lag i NFL som er komplette. Til og med de 5-6 beste på denne listen har feil og mangler, og det inkluderer både nummer 2 og 1. Likevel virker New England som det laget med flest alternativer i lomma dersom noe uforutsigbart skulle oppstå. De har relativt god dybde, en solid og erfaren trenerstab, og 39 år gamle Tom Brady har virkelig vist seg fram siden han kom tilbake fra suspensjon. Hvis man ser på gjenstående kamper har nok Patriots en noe tøffere veg enn det Dallas har, blant annet en tur til Denver i midten av desember. Men per nå er dette det beste laget i NFL.

ORGANISASJONEN

• Eier: DeBartolo-York-familien
• GM: Trent Baalke
• Hovedtrener: Chip Kelly

Stadion: Levi’s Stadium (68.500)

Resultater siste 5 år:

• 2015: 5-11
• 2014: 8-8
• 2013: 12-4
• 2012: 11-4-1
• 2011: 13-3

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: QB Thad Lewis, OG Zane Beadles,

Nøkkelspillere ut: WR Anquan Boldin, OG Alex Boone

Det har vært stille rundt 49ers sin spillerstall. Thad Lewis ble hentet inn med tanke på å konkurrere om QB-plassen – og kanskje helst en backup rolle. Han er nå ute for sesongen med skade, så det lyktes ikke spesielt godt for 49ers (uten at man kunne forutse noe slikt, da). Zane Beadles, med fortid hos Broncos før han var hos Jacksonville, vil fort kunne starte på Guard og være en forsterkning på en posisjon som var svært svak i fjor. At San Francisco 49ers satt stille i WR-markedet og samtidig lot Anquan Boldin spasere ut, forundrer mange. Det er mulig at man ser for seg at systemet i angrep ikke er avhengig av veletablerte stjerner, og at den troppen man har holder. Det vil vise seg utover sesongen – 49ers fansen krysser nok fingrene og håper på det beste i så måte!

DRAFT 2016

1.runde: DE DeForest Buckner, Oregon

1.runde: OG Joshua Garnett, Stanford

3.runde: CB Will Redmond, Mississippi State

4.runde: CB Rashard Robinson, LSU

5.runde: DE Ronald Blair, Appalachian State

5.runde: OT John Theus, Georgia

5.runde: OT Fahn Cooper, Ole Miss

6.runde: QB Jeff Driskel, Louisiana Tech

6.runde: RB Kelvin Taylor, Florida

6.runde: WR Aaron Burbridge, Michigan State

7.runde: CB Prince Charles Iworah, Western Kentucky

Chip Kelly & co. begynner draftet med nepotisme gjennom å drafte en spiller fra Oregon aller først. Ja..hva skal man si? Det kan bli sett tilbake på som «here we go again» og et klart varsel om at problemene i Philadelphia vil gjenta seg i San Fran også, eller man kan komme til å se tilbake på det og tenke at Kelly virkelig hadde en fordel av å kjenne en rekke spillere fra college grundig etter sine år der. Okke som: DeForest Buckner var PAC 12 sin defensive MVP i 2015, og har med seg voldsomt mye fysisk talent inn til NFL. Det virker som et ganske trygt valg, nepotisme eller ei!

49ers satt med hele 11 draftvalg i år, og i tillegg til Buckner sikret de seg også Joshua Garnett i 1.runde. Garnett vant Outland Trophy, og det betyr at han var 2015s beste linjemann på G eller C (eller NT/DT, for den saks skyld) i hele NCAA FBS. Det borger for kvalitet, selv om langt fra alle vinnerne av Outland Trophy har lykkes i NFL.

Ellers er det mange forsøk på å sikre dybde som kan gjøre stallen bedre her. Cornerne Will Redmond og Rashard Robinson kan komme til å se banen i rotasjon, og det er på det nivået de fleste andre er av de som ble draftet i 2015. Vi er ikke overbevist.

Karakter: C+

ANGREP

Det fungerte ikke i Philadelphia, blir det sagt. To sesonger med 10-6 og en siste sesong hvor det hele krasjet etter at Chip Kelly hadde foretatt et lite hav av justeringer i spillerstallen…tja; om mannen får konsentrere seg primært om strategi og taktikken på treningsfeltet og banen, så bør det kanskje stille seg noe annerledes på den siste biten? Det skal bli spennende å se; rollen til hovedtrener Kelly blir noe annerledes i 49ers. Offensiv koordinator Curtis Modkins finnes også her, men du kan forvente at Chip har grundig med input i angrepet. Utgangspunktet hos San Francisco er noe annerledes enn det Kelly kom til i Philadelphia i 2013. Spillerstallen er et kaos, og langt fra av samme kaliber som det Kelly arvet etter Andy Reid hos Eagles. Kan han gjøre gull av gråstein?

Quarterbacks

For tre år siden var Colin Kaepernick NFLs nye gullgutt. Om det er noen som symboliserer 49ers sitt fall, så er det fort gjort å trekke frem den svært atletiske QBen som dessverre for San Francisco ikke har maktet å følge opp prestasjonsnivået han viste i 2012 og 2013. Statistisk sett var han ikke helt bak mål i 2014 heller, men vi har sett en gradvis dekonstruksjon av Kaepernick, som mistet starter-jobben til Blaine Gabbert i fjor. Gabbert, selv ansett som en draft-bust som aldeles ikke burde vært valgt i 1.runde 2011 av Jacksonville Jaguars, kom til 49ers i fjor. Han er fortsatt på plass, og har en solid mulighet til å starte. San Francisco 49ers har med andre ord et visst QB-dilemma, om enn ikke akkurat i fordums tiders Montana vs. Young-format.

En annen av 2011-draftens QB-bommerter som ble valgt bare et par valg etter Gabbert, er Christian Ponder. Den tidligere Minnesota Vikings-spilleren befinner seg også i spillerstallen, og kjemper med årets 6.runde-valg Jeff Driskel om en plass i den endelige troppen. Thad Lewis ble hentet inn for å utgjøre dybde, men ble nylig skadet – noe som var årsaken til at Ponder ble signert i forrige uke.

Karakter: C-

Running backs

Australske Jarryd Hayne har lagt opp, og dermed er den internasjonale kontingenten i bakfeltet vekke i år. Det vil nok i liten grad merkes på banen, hvor Hayne knapt syntes. En som derimot syntes en god del mer, var Carlos Hyde. I de 7 kampene han spilte i fjor akkumulerte han tilsammen 470 yards på løp, og ledet med det an for et 49ers som sopte rundt i nedre tredjedel av ligaens løpeangrep. Om Hyde holder seg frisk utgjør han ganske sikkert lagets beste trussel på løp, og angrepets mest talentfulle spiller overhodet. Allikevel: Talentnivået i troppen totalt sett vil hemme ham. Dagene med Frank Gore er over.

Hyde er ikke alene som running back. Rookie Kelvin Taylor, sønn av den legendariske RBen Fred Taylor, ble draftet i 6.runde og kan bli et spennende bekjentskap om han får muligheten. Kendall Gaskins, Mike Davis, DuJuan Harris og Shaun Draughn er andre navn her. De har alle vært med laget også i 2015, med varierende suksess på banen. Draughn og Harris kan nok sies å være de mest nærliggende å tro at kan se banen for å avlaste Hyde.

Når laget trenger en FB, så er det gjerne TE Bruce Miller som plasseres der. Han er blant lagets beste spillere, så når du ikke har hørt om ham før (joda; du har sikkert det. Men de andre som leser dette har ikke hørt om ham..), så sier det sitt om årets spillerstall i San Francisco.

Karakter: B-

Receivere

Jerry Rice? Han har forlatt bygningen for lengst. Det samme har Anquan Boldin, som ledet laget i yards på mottak i fjor i en alder av 93 eller noe slikt. Torrey Smith er fortsatt her, og blir veteranen som leder an nå. Quinton Patton og Bruce Ellington viste også igjen fra tid til annen i fjor, og er med videre. Ingen av de nevnte herrer skremmer motstanderlagene. Jerome Simpson, mest kjent for en atletisk flipp over en annen spiller for TD mens han var hos Bengals, er også på plass. Han kan bli mer synlig i år enn i fjor.

49ers draftet også Aaron Burbridge i 6.runde. Han konkurrerer med en liten skokk andre, som f.eks. Dres Anderson (Flipper Anderson sin sønn!), DeAndre Smelter, DeAndrew White og Devon Cajuste.

På TE er Vernon Davis vekke. Vance McDonald, Blake Bell, Rory Anderson og ikke minst Garrett Celek vil kunne gjøre seg gjeldende, men ingen av dem er spesielt sterke kort. Samtidig kan det tenkes at Chip Kelly sitt angrep får mer ut av dem enn Jim Tomsula & co. maktet.

Karakter: C-

Offensiv linje

Right Tackle Anthony Davis er tilbake etter et års opphold fra laget (og NFL), og blir spennende å følge. Han går imidlertid ikke rett tilbake i starter-rekka, for der satte Trent Brown sitt stempel på posisjonen i 2015, og blir med stor sannsynlighet å finne på banen. Left Tackle er Joe Staley, som holder svært godt nivå. Tackles er altså ikke problemet til dette angrepet; der er man svært sterke.

1.runde-valget Joshua Garnett forventes å ta den ene guard-plassen, mens den andre fort kan ende hos nykommer Zane Beadles. Flere er i konkurranse om de plassene, blant annet Ian Silberman, Andrew Tiller og til og med Anthony Davis hvis han ikke starter på Tackle.

Center vil med stor sannsynlighet være bemannet av Daniel Kilgore, som er habil. Marcus Martin, som starter på Center deler av fjoråret uten å gjøre det særlig bra, er en levelig backup. Med andre ord er 49ers bedre på Center i år, og offensiv linje har en god mulighet til å være langt bedre og mer stabil enn i 2015.

Karakter: B

FORSVAR

Defensiv koordinator Jim O’Neil har bedre spillermateriale å jobbe med enn hans offensive motpart. Han har også en utfordrende jobb foran seg. No-huddle angrepet Chip Kelly kjører betyr i mange tilfeller at forsvaret er mer på banen enn hos en god del andre lag, og om det skulle bli tilfelle hos San Francisco 49ers så vil de trenge kondisjon, rotasjon i lagdelen, og dermed også god bredde. Fordelen er at 49ers har en ganske ung gruppe med spillere som ihvertfall i teorien kan være godt egnet til å tåle akkurat den merbelastningen som noe slikt kan medføre.

Defensiv linje

Fjorårets 1.runde-valg Arik Armstead og årets 1.runde-valg DeForest Buckner vil trolig være startende DEs (som 49ers betegner som DTs) i dette 3-4 forsvaret. Om Buckner bruker lengre tid på å utvikle seg til en starter i NFL, så kan det gjerne være Quinton Dial som starter istedenfor ham i begynnelsen av sesongen.

Nose tackle ønsker nok 49ers helst å bemanne med meget solide Ian Williams, men han er ute med en skade som kan ta tid. Da kan rollen fort falle til Glenn Dorsey, som selv er solid. Men: Dorsey har en ting til felles med Williams, og det er skader. Han må komme tilbake fra skade, og om Dorsey ikke er helt på nivået han har vært tidligere, så kan en spiller som Mike Purcell blande seg inn i kampen om å starte.

Karakter: B

Linebackere

Denne enheten ledes av NaVorro Bowman, som ikke er identisk med den han var før den forferdelige skaden for noen år siden. Bowman er bra, men ikke monsteret han var i toppårene før skaden. Rundt ham finnes flere andre som også er ganske gode. Ahmad Brooks, Tank Carradine, Aaron Lynch, Eli Harold og Marcus Rush er på utsiden med mye fokus på å sette press på motstandernes pasningsangrep. Se ikke vekk fra at de til tider vil lykkes godt med det. Lynch vil sone en suspensjon i begynnelsen av sesongen, så han synes i tilfelle et stykke ut i året. Lynch og Brooks ledet laget i sacks i fjor, uten de helt voldsomme sifrene (6.5 hver).

På innsiden er Bowman et sikkert kort, og spørsmålet er hvem som starter ved hans side. Ray-Ray Armstrong, Michael Wilhoite og Gerald Hodges er blant de mest aktuelle, og alle er typer som kan oppta blokker på en måte som frigjør Bowman til å være lagets ledende taklemaskin. Han ledet laget soleklart i antall taklinger i fjor, med Wilhoite som #2 med rundt halvparten så mange taklinger.

Karakter: B

Defensive Backs

Svakheten i dette forsvaret er i våre øyne her: Cornerback-posisjonen er i særdeleshet en utfordring, hvor 49ers ikke har vært sterke på svært mange år. Slik ser det ut i år også. De forventede starterne er Tramaine Brock og enten Kenneth Acker eller Jimmie Ward. Acker hadde mange taklinger i fjor (ikke nødvendigvis bra for en corner; det tyder på at mye foregår i nærheten av ham istedenfor at pasningsspillet går vekk fra ham), mens Ward gjorde manns jobb på nickel corner. Sistnevnte kan tenkes å utfordre om en starter-plass basert på å ha vist solide takter i en annen rolle i fjor.

Rashard Robinson, Chris Davis, Dontae Johnson, Keith Reaser og Will Redmond er blant de andre som kjemper om roster-plass som CB.

Safety er i mye tryggere hender enn Corner. Eric Reid er free safety og fyller de skoene godt. Han bidro sterkt i flere deler av spillet i fjor. På strong safety forventes Antoine Bethea å komme tilbake fra skade og inn på starter-plass. Bak dem er Jaquiski Tartt, Marcus Cromartie og L.J. McCray muligheter som gir posisjonen en viss dybde.

Karakter: C

SPECIAL TEAMS

Alder og ungdommelighet. Kicker Phil Dawson er 41, punter Bradley Pinion er 22. Dawson er fortsatt bunnsolid med treffsikkerhet og evne til å sparke langt på field goals. Pinion er en spiller 49ers trodde godt nok om til å kvitte seg med Andy Lee for et år siden. Om det sistnevnte var så lurt sportslig gjenstår å se; Pinion overbeviste ikke voldsomt i rookie-året sitt i fjor. Han må ta kvaliteten opp et hakk i år for å sikre seg tilliten over tid.

Returmenn var ikke en styrke i fjor, og med mye av den samme stallen ser det foreløpig ut som om det kan bli ganske likt i år. Bruce Ellington får trolig sjansen igjen, men med tilsvarende resultater vil ikke dette være noen styrke for San Francisco 49ers. Rookie Bryce Treggs er en utfordrer som kan ta en plass her, DeAndrew White er en annen mulighet.

Karakter: C

VÅR VURDERING

Mye henger på den nye trenerstaben, og primært hovedtrener Chip Kelly. Kan han utrette mirakler kontra hva forgjengeren Jim Tomsula maktet? Kontrasten mellom de to er enorm, så at det blir annerledes er det ihvertfall ingen tvil om. Vi har tro på at Kelly kan få mer ut av dette laget enn Tomsula, men at resultatene i år ikke nødvendigvis blir markant bedre – snarere tvert i mot. Det er for store hull i troppen, spesielt i angrepet. Man har riktignok et sterkt våpen i Carlos Hyde, men det er lite rundt ham. Om Colin Kaepernick hadde vært i storform hadde mye kunne sett annerledes ut, men rapportene er at Kaepernick er langt nede fysisk og mentalt etter noen tøffe år – og da er kanskje det løpet kjørt. Forsvaret har sine styrker, men mangler den lille spissingen med topp-spillere som gjør at det går fra godt NFL-nivå til brutalt godt NFL-nivå. 49ers trenger det siste for å kompensere for et angrep som trolig ikke vil minne noen om tidligere storhetstider i San Fran.

Plassering: 4.plass i NFC West med 4-12

Oppdatering 11.09.2016:

Sesongen er her, og det er et par uker siden vi publiserte denne saken. Her er de viktigste endringene hos San Francisco 49ers i det tidsrommet:

• QB: Blaine Gabbert starter foran Colin Kaepernick, med Christian Ponder som tredjevalg. Thad Lewis er på injured reserve, og Jeff Driskel ble kuttet (og har siden funnet et hjem hos Cincinnati Bengals).
• RB: Kelvin Taylor er på practice squad, mens Kendall Gaskins ble kuttet. Bruce Miller ble kuttet etter å ha havnet i trøbbel utenfor banen, hvor han blant annet slo en gammel mann med en stokk og er tiltalt for vold mot eldre…
• REC: Eric Rogers og Bruce Ellington er på injured reserve. Jerome Simpson var blant mange innbyttere på WR som ble kuttet.
• OL: Anthony Davis starter på RG. Joshua Garnett er første innbytter av benken på LG, hvor Zane Beadles starter.
• DL: Mike Purcell starter på NT og Quinton Dial tok den ene DE-plassen. Ian Williams er fortsatt skadet.
• LB: Eli Harold starter på OLB sammen med Ahmad Brooks, mens Ray-Ray Armstrong og Gerald Hodges fortsatt er i konkurranse om plassen ved siden av Navarro Bowman på innsiden.
• DB: Jimmie Ward er starter på corner i tillegg til Tramaine Brock.
• Special Teams: Med Bruce Ellington skadet faller retur-jobben til andre. Det ser ut til å bli Chris Davis og Jeremy Kerley som først og fremst fyller de skoene.

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Australske Jarryd Hayne var et spennende talent på RB, men fikk en kort karriere før han la opp tidligere i år etter en sesong med San Francisco 49ers. Eller; deler av en sesong med 49ers – han var nemlig ut og inn av troppen underveis.

Nå er han hjemme i sin egen verdensdel, og i et intervju med den australske podkasten The Locker Room uttaler han blant annet følgende:

“I need to be getting game time and you just can’t get that over there (in the NFL) because of the way it works,” Hayne said.

“The offence is only on for a certain amount of time and then there’s five other running backs.

“If there was a second division team where I could get those mental reps of being on the field, 100 per cent I’d go back to the NFL»

Hayne kom altså for seint til NFL Europe, som NFL la den for rett under 10 år siden. Alle semi-pro ligaene som desperat prøver å tiltrekke seg NFLs oppmerksomhet som slike alternativ, er ikke det han sikter til. Han snakker om en reell farmerliga som NFL-lagene forholder seg til som del av sitt system på et eller annet vis.

Som Deadspin oppfatter det i sin sak:

There’s the CFL, and Arena League, and European leagues of varying qualities, but for a borderline NFL talent like Hayne, there would be nothing quite like a franchise-affiliated minor league team to get snaps and learn a playbook and remain within an organization’s purview. Once you wash out of the NFL, it’s very rare to find your way back.

Verdt å notere seg at et amerikansk medium som Deadspin tar seg bryet med å nevne de europeiske ligaene. Det sier litt om hvilken oppmerksomhet amerikansk fotball i Europa etterhvert har fått via de som finner veien til treningsleire og NFL-rostere. Eller nesten til NFL-rostere… Og der er mye av poenget.

Det er svært mange spillere som er i grenseland til en NFL-karriere som nok kunne tenkt seg noe slikt. Og hvorfor skulle det ikke være mulig? Både baseball, hockey og basketball har varianter som bygger opp spillere og som samtidig gir publikum i mindre markeder (eller utradisjonelle markeder) et lag i sitt nærområde som de kan følge. Det gjøres med varierende suksess, men å se for seg at NFL med sin enorme omsetning, profitt og markedsapparat skulle greie å etablere noe slikt – det er faktisk litt vanskelig.

Så hvorfor gjøres det ikke? NFL har erfaringen med NFL Europe, og tilbakemeldingen fra de som faktisk bestemmer (eierne av NFL-lagene, om noen skulle være usikker) var at det ikke var veien å gå. Riktignok med et mindretall som mente det motsatte.

Hva tror du? Et det veien å gå for NFL? Kan kanskje en farmerliga/minor league med lag i forskjellige verdensdeler være med på å bygge opp produktet og gi flere spillere en sjanse? Vil det være spillere som faktisk tar steget opp, eller vil det være mer eller mindre vanntette skott hvor talentene rett og slett ikke er gode nok for NFL uansett?

[yop_poll id=»65″]

PS! The Locker Room, som egentlig ikke er så forskjellig fra Amerikansk Fotball som prosjekt, sitt podkastintervju med Jarryd Hayne finner du i sin helhet her: