Vi har kommet til Episode 3 av Amerikansk Fotball Podkast! Vi greide ikke vente to uker fra forrige gang, først og fremst fordi brorparten av fokuset er kampen som ble spilt for to dager siden: Super Bowl 50!

I tillegg til at Amerikansk Fotball Podkast finnes her på denne siden, så vil du også finne oss via andre kanaler som er mer typiske for podkaster, som f.eks. iTunes, Stitcher og Soundcloud. Om du har tips til andre kanaler som er relevante for hvordan du hører podkaster, så gi oss gjerne de tipsene. Vi tar også gjerne i mot tilbakemeldinger på innholdet; ikke minst innspill på hva du har lyst å høre mer om!

I denne episoden finner du, i rekkefølge:

• Vi er på Super Bowl-fest og intervjuer flere der om kampen, arrangementet, maten og en konkurranse i tilknytning til å ha Super Bowl-fest.
• Vi har med oss Jesper Hagen og snakker om Super Bowl 50; kampen, forhåndstipsene, hvordan det hele utviklet seg.
• I tredje periode er det også Jesper Hagen og Jarle Magnus Henriksen i studio. Da snakker de blant annet om Peyton Manning og Cam Newton – både opp mot Super Bowl 50 og frem i tid.
• Landslagsleiren 19-21.februar er avlyst! Patrick Hamnøy, Morten Midtsund og Jarle Magnus Henriksen diskuterer det, og betydningen av avgjørelsen, samt sparrer på en del tanker rundt landslag generelt.

Sendingen er delt inn i 4 perioder som hver varer ca. 10 minutter og da har et hovedtema hver. Totalt er sendingen på 40 minutter denne gang.

Relevante linker:

• Super Bowl er også…Super Bowl-festen!
• NFL – Hva skjer videre?
• Denver Broncos vant Super Bowl 50!
• Super Bowl 50 – Spådommer fra redaksjonen
• Super Bowl 50: Denver vs. Carolina
• Denver Broncos vs Carolina Panthers: Posisjon for Posisjon
• Landslagsuttak for Norge i februar: Til Vallhall!
• Amerikansk Fotball Podkast på iTunes
• Amerikansk Fotball Podkast på Soundcloud

Programleder for denne sendingen: Jarle Magnus Henriksen

Gjester og intervjuobjekter i denne sendingen: Bjørn Erik Poppe Thorsen, Pål Dannevig, Sivert Duvsete, Jesper Hagen, Patrick Hamnøy og Morten Midtsund

Før kampstart stilte vi spørsmålet om hvem som kom til å vinne på Twitter. Det endte slik:

Hvem tror du at vinner Super Bowl 50?

— Amerikansk Fotball (@AmFotball) February 6, 2016

Noen var det altså som hadde tro på Denver Broncos selv før kampen, men de var i et klart mindretall.

Når alt var sagt og gjort skulle det imidlertid være mindretallet som fikk rett i sine antakelser, og bak det svært sterke forsvaret med storspillende forsvarskjemper som Von Miller, DeMarcus Ware og en rekke andre, ble det Broncos som sikret seieren over et Panthers som utvilsomt møtte overmakten.

Von Miller ble da også kåret til kampens MVP – også det utvilsomt; utvilsomt velfortjent. 6 taklinger, 2.5 sacks og 2 forced fumbles forteller en del om hans verdi i denne kampen. Å se det i praksis fortalte enda mer.

På den andre siden av line of scrimmage stod Cam Newton og hans venner i Carolina sitt angrep. De fikk en røff dag på jobben, og Newton ble blant annet sacket hele 7 ganger. Løpespillet ble i stor grad stengt ned, og pasningsspillet manglet en kontinuitet som gjorde at man kunne bygge opp et spill som ledet til nok yards og poeng til å vinne kampen. Man kan gjerne si at mens flere av oss på forhånd trodde at Peyton Manning og Broncos sitt angrep ville implodere, så var det i grunnen det speilvendte som skjedde.

Cam Newton overbeviste ikke, og hadde en skuffende dag på jobben. I kjølvannet av kampen virker det å være mange som maler med bred pensel hvor fælt dårlig han er. Riktignok hadde han en dårlig kamp (i stor grad takket være motstanden) og virket ikke å respondere på det særlig positivt, men det er allikevel forbløffende å se hvordan holdningene til ham har endret seg fra før kampstart. Faktum er at han fortsatt er en stor spiller med eksepsjonelle kvaliteter. I natt var det allikevel slik at Denver Broncos sitt forsvar viste seg å være hans kryptonitt. Å avskilte Cam Newton av den grunn? Manglende gangsyn.

Hva så med Peyton Manning? Han går ut (og vi regner det som sikkert at han legger opp) av NFL med nok en Super Bowl-seier, og det på tross av en veldig laber dag på jobben for hans del. Ingen touchdowns og 2 turnovers (1 interception, 1 fumble) hos QBen skal normalt kvalifisere til å tape en Super Bowl, men slik ble det ikke. Selv om Denver hadde soleklart færrest yards (194) hos et vinnende angrep i Super Bowl-historien, holdt det takket være et forsvar som nok en gang viste sin briljans. De ventede problemene med Cam Newtons mobilitet uteble i stor grad, og selv om det i lang tid stod 16-7 til Denver, virket ledelsen mye sikrere enn det. Riktignok skapte Panthers spenning i kampen når de nærmet seg og stillingen ble 16-10, men det krøllet seg via turnovers og et svært begrenset handlingsrom takket være Broncos sitt forsvar.

Vi skal legge til at Carolina Panthers hadde flere situasjoner i angrep hvor prestasjonene (f.eks. på mottak) heller ikke holdt mål. Vi skal samtidig legge til at når man blir såpass satt på plass av et forsvar, så brer gjerne usikkerheten seg, og prestasjonene daler i nivå. Det ble eksempelvis også en rekke flagg -både for angrep og forsvar hos Panthers- utover i kampen både med usikkerheten som et bakteppe, og en viss frustrasjon etterhvert som det ikke løsnet for dem.

Til slutt var det en ny turnover som ga angrepet til Denver Broncos kort vei å gå til målsonen, og en touchdown av den solide running backen CJ Anderson (90 yards på løp i kampen) gjorde stillingen til 22-10 før Peyton Manning fikk vise frem det kruttet som er igjen i kastearmen og fant endzone i Super Bowl 50 på et to-poengs forsøk. Sluttresultat: 24-10. Vi gratulerer Denver Broncos!

Vi kommer tilbake til mer om kampen de nærmeste dagene, inkludert analyse av selve kampen. Vi skal også kikke fremover på hva som skjer videre i NFL nå som siste kamp for sesongen 2015-16 er i bøkene. Det er nemlig ikke slik at NFL dør helt hen frem til høsten; det skjer mye før den tid!

Dagen er kommet, og det skal endelig avgjøres hvem som stikker av med Superbowl 50. Klokken 00:30 starter det i Santa Clara, California. Her er redaksjonens spådommer, og vi har stilt alle følgende spørsmål:

1. Hvem vinner kampen?
2. Hvorfor?
3. Vinnermargin?
4. Tips til MVP(mest verdifulle spiller)?

Edvin Jenssen

1: Hvem vinner kampen? Carolina Panthers.

2: Hvorfor? Carolina er et mer komplett lag enn Denver – selv om Broncos sitt forsvar er historisk gode har Carolina et bedre angrepsspill, i tillegg til at forsvaret deres er solid nok til å begrense Peyton Manning.

3: Vinnermargin? 27-24 til Carolina.

4: MVP? Det blir vanskelig å komme utenom Cam Newton som MVP hvis Carolina vinner, men Luke Kuechly kan være en outsider. Jeg tar derimot en råsjans og sier Ted Ginn Jr.

Jesper Hagen

1: Hvem vinner kampen? Carolina Panthers.

2: Hvorfor? Fordi de er et bedre lag enn Broncos med flere strenger å spille på offensivt. Denver har nok et bedre forsvar, men ikke med så høy margin at dette jevner ut forskjellene på lagene i angrep. I tillegg har Panthers tatt bedre vare på ballen hele sesongen. Jeg er også bekymret for den offensive linjen til Broncos, og tror de skal få slite med å holde Manning oppreist. I tillegg har Demariyus Thomas og Emmanuel Sanders underprestert mer eller mindre hele sesongen. Broncos eneste håp er å holde kampen jevn, og få en turnover, kickoff/punt return TD eller lignende. Hvorvidt Broncos kan etablere løpespill eller ikke blir avgjørende. Jeg tror ikke Broncos har nok offensiv slagkraft til å henge med i en shootout, og dermed går Panthers ut som vinner.

3: Vinnermargin? Broncos er bedre stilt enn i 2014 da de møtte Seahawks. Vinnermargin blir med en touchdown, og jeg spår 27-20 til Panthers.

4: MVP? Cam Newton hvis Panthers vinner. Peyton Manning hvis Broncos vinner. Kjedelig, men det blir desverre ofte slik.

Ole-Andrè Sunnset-Taule

1: Hvem vinner kampen? Denver Broncos.

2: Hvorfor? Delvis bare på trass ettersom «alle» vet at Panthers vinner soleklart. Men også fordi;
Broncos nyter underdog-stempelet, spiller for både Peyton Manning og Pat Bowlen i kveld og har noe å bevise etter forrige Super Bowl-opptreden (tapet mot Seahawks). Wade Phillips har skapt ligaens beste forsvar og er ekspert på å justere etter motstander. Den gruppen har båret dette laget gjennom hele sesongen, men i sluttspillet har også Peyton Manning begynt å ligne sitt gode gamle jeg og var nærmest feilfri mot et meget godt New England Patriots-forsvar for 2 uker siden.

3: Vinnermargin? 24-20 hvor Panthers må ha en touchdown i sluttminuttene for å vinne. Blir stoppet av ligaens beste forsvar.

4: MVP? Von Miller. Ligaens beste pass rusher (91.3 hos Pro Football Focus!) dominerte den offensive linja til Patriots og var Bradys verste mareritt. Kommer til å plage Newton i kveld og.

Jørgen Holmemo

1: Hvem vinner kampen? Carolina Panthers.

2: Hvorfor? Fordi de jevnt over er det beste laget. Broncos har et helt eksepsjonelt bra forsvar, men jeg tror ikke angrepet deres vil klare å prestere godt nok til at det holder til seier. Panthers har også et solid forsvar, med Josh Norman og Luke Kuechly som de to største stjernene, og jeg tror de vil klare å gjøre livet tøft for Peyton Manning og co i denne kampen.

Cam Newton møter kanskje på karrierens tøffeste utfordring i natt, men jeg tror at ligaens MVP vil klare å lede laget sitt fremover på banen ofte nok til at Carolina Panthers tar sin første Super Bowl-tittel noensinne.

3: Vinnermargin? Linja er satt til -5,5 poeng. Jeg tror Panthers dekker handikappet og vinner med 7-10 poeng. Mitt tips er at kampen ender 24-15.

4: MVP? Cam Newton blir MVP dersom Panthers vinner, noe jeg tror de gjør. Skulle Broncos dra seieren i land, betyr det at Peyton Manning har spilt en solid kamp og sannsynligvis ikke har kastet noen interceptions. I så fall tror jeg han blir MVP for andre gang i karrieren. Jeg ser også på Von Miller som en mulig utfordrer.

Eyvin Sommerseth

1: Hvem vinner kampen? Carolina Panthers

2: Hvorfor? Panthers er gode på begge sider av ballen. De har et sterkt forsvar og et fantastisk angrep. Broncos på sin side er det beste laget i ligaen defensivt, men angrepet deres er heller middelmådig. Der det altså er en liten fordel defensivt for Broncos er det en heller stor fordel for Panthers offensivt.

3: Vinnermargin? Panthers vinner med mer enn én score. 27-17.

4: MVP? Det logiske og kjedelige valget er Cam Newton, så egentlig burde man komme opp med et spenstig og eksotisk valg, men jeg har dessverre ingen gode argumenter for hvorfor man skal se bort fra det kjedelige valget i år. Newton vinner MVP.

Jarle Magnus Henriksen

1: Hvem vinner kampen? Carolina Panthers

2: Hvorfor? Turnovers. En i utgangspunktet defensiv kamp preges av at Panthers sitt forsvar sørger for å sette angrepet deres i gode posisjoner som til tross for Broncos sitt særdeles gode forsvar ikke kan holde Carolina sitt angrep ute av målsonen. Løpe-trusselen fra Cam & co. gir fine rom for TE Greg Olsen mellom linebackere som må respektere løp og safeties som må respektere hurtigheten til Ted Ginn Jr.

3: Vinnermargin? 34-17

4: MVP? Cam Newton, selv om en forsvarsspiller kanskje gjør seg mer fortjent til prisen. Om scoren blir såpass høy og primært gjort av angrepet, så vil Newton ha en finger med i spillet på ihvertfall 3 touchdowns, og da blir det for fristende å gi ham prisen. Han vil i tilfelle være den første siden Kurt Warner i 1999 som vinner både NFL MVP og Super Bowl MVP i samme sesong.

For første gang i historien møtes to quarterbacker som begge har blitt draftet som nummer 1 i første runde: Peyton Manning og Cam Newton. Spillestilene er svært forskjellige, men det er umulig å ikke sette pris på resultatene begge oppnår, og selv om 2015 ikke har vært Mannings beste sesong så har han fått gjort det som trengs i enkeltkamper for å få laget sitt til Super Bowl. Men som ofte skjer når man har gode quarterbacker på banen er det en annen lagdel som er mer interessant å analysere.

Denver Broncos (14-4)

Det er nemlig ingen tvil om at det er forsvaret til Broncos som har sørget for at de får spille sesongens siste og viktigste kamp. Denver sitt forsvar har dominert i år og de er ranket i toppen (eller veldig nært) når det gjelder forsvarsstatistikk – og hvis man har sett kampene til Broncos i år er det vanskelig å være uenig. Det snakkes mye om Von Miller og DeMarcus Ware, men Malick Jackson og Derek Wolfe har vært svært gode i Denver sin front-7, og de har sørget for et trivelig arbeidsmiljø i secondaryen, som på mange måter må anses som ligaens beste. Aqib Talib er veteranen bak der, men mye av æren skal gå til T.J. Ward og Chris Harris Jr., som har hatt fenomenale sesonger.

Den store fordelen til Denver er at de kan kontrollere linja med bare fire spillere, og dette gir rom for å spille et mylder av forskjellige coverage bakover i banen. Wade Phillips har vist at han fortsatt duger som koordinator i NFL og all ære til mannen som fikk passet sitt påskrevet sist han var hovedtrener i ligaen. Carolina gjorde riktig nok kort prosess ut av Arizona for to uker siden, men Denver sitt forsvar er bedre, og det blir den vanskeligste kampen Carolina har spilt i år.

Men vi skal ikke sitte her å påstå at Denver ikke kan spille angrep. Manning har muligens ikke armstyrken lengre etter flerfoldige skader og operasjoner, men han har fortsatt hodet på rett sted, og mye av styrken til Manning ligger i å ta det forsvaret gir ham på hvert spill. Den offensive linja har holdt vannet så langt i sluttspillet, og selv om både C.J. Anderson og Ronnie Hillman burde vært bedre i pass protection, er de gode til å løpe med ball, og det er en grunn til at Denver kan lene seg så mye på løpespillet som de har gjort hittil.

Får vi en Jon Elway-avslutning på denne mannens kariere?

Det skader selvfølgelig ikke å ha en så dyp gruppe receivere som Broncos innehar heller. Demariyus Thomas, Emmanuel Sanders, Andre Caldwell, Owen Daniels – og siden jeg er en fan av special teams slenger vi inn andreårsspiller Cody Latimer her også. Det er rett og slett en formidabel gjeng pasningsmottakere Manning har til disposisjon, og jeg forventer mye ut av Owen Daniels og Emmanuel Sanders da disse har for vane å gjøre livet surt for safeties og linebackere.

Carolina Panthers (17-1)

Når man snakker om Carolina så er det umulig å ikke begynne med nummer 1, Cam Newton. Den tidligere Auburn-stjernen, mannen med det store gliset, en av NFLs mest dynamiske spillere. Newton hadde en fantastisk sesong i 2015 – han hadde over 50 touchdowns kombinert på løp eller med pasninger til sine receivere. I sluttspillet har de dominert motstanden sin – med unntak av svært konservativ play calling i andre omgang mot Seattle har de gjort alt riktig og til tross for mine formaninger om at Arizona var det beste laget i NFL så ble jeg grundig latterliggjort for to uker siden da Cardinals ble sendt på dør som et slaktoffer.

Det er et eksplosivt angrep som skal konkurrere mot ligaens beste forsvar i kveld. Til tross for tapet av Kelvin Benjamin før sesongstart har Newton hatt sin beste sesong som profesjonell quarterback, og han har vekket til live igjen både Ted Ginn Jr. og Jerricho Cotchery (!), samtidig som Corey Brown og Devin Funchess har bidratt mer og mer utover sesongen. Alle vet at Newton er farlig når han velger å løpe med ballen selv, men løpespillet starter med Jonathan Stewart. Veteranen fra Oregon har hatt bedre sesonger statistisk sett, men han er en vital komponent i angrepet og selv mot Denvers staute defensive linje kommer nok Stewart til å få 10-15 carries.

Panthers sitt forsvar er ikke like dominerende som Denver sin enhet, men de har solide spillere i alle ledd og de skaper turnovers. Luke Kuechly er generalen i midtforsvaret og han er en av de mest komplette linebackerne som spiller i NFL. Ute på sidene regjerer Josh Norman, kanskje ligaens beste corner i 2015, og Kurt Coleman har kontroll på hele banen fra sin posisjon helt bakerst. Selv om de ikke er rangert som best i ligaen er dette et forsvar som kan gjøre livet surt for Peyton Manning og co i kveld.

Oppsummering og spådom

Spørsmålet alle vil ha svar på i kveld: hvem vinner kampen? Bookmakerne har gjort Carolina til soleklare favoritter og handikapet ligger per nå på 5.5 poeng. Hvis man ser tilbake på de to forrige rundene så skjønner man dette. Denver sleit i land en seier mot Pittsburgh før de såvidt klarte å slå Patriots på hjemmebane i AFC Championship, mens Carolina valset over Seattle i første omgang (før de ble for forsiktige) og deretter massakrerte Arizona i NFC Championship. Det er med andre ord en forskjell på hvordan de har vunnet sine siste to kamper, og det gjenspeiles i hvem som er favoritt i kveld.

Jeg ser for meg at kampbildet går en av to veier: enten så får vi en jevn kamp med relativt få scoringer (over/under er på 44.5 poeng) der field position blir viktig og forsvarene avgjør. I dette scenarioet er det vanskelig å plukke en favoritt, og kampen vinnes av de som gjør færrest feil. I scenario nummer to får vi se en offensiv oppvisning med store løp, lange pasninger og mange scoringer. Skulle dette skje tror jeg ikke Denver sitt angrep makter å henge med og at Carolina rett og slett drar ifra.

Får vi drømmeavslutningen til Peyton Manning, eller kan Cam Newton hente det første mesterskapet i Carolina sin historie? Jeg tror på en jevn kamp, men til syvende og sist blir Carolina sitt angrep for sterke, og de makter å score poeng selv på et så godt forsvar som Denver sitt.

Carolina 27 Denver 24 (Denver +5.5, over 44.5)

Forrige runde: 1-1

Sluttspill: 6-4

Peyton Manning (39 år) er en Southerner fra Louisiana, en storebror fra en solid NFL-familie hvis far spilte quarterback i NFL og en lillebror som ser ut til å få en like lang NFL karriere som storebror. Som collegespiller for University of Tennessee var han storvinner av rekorder og utmerkerelser som All-American, i tillegg til å fullføre bachelor of Arts i Communication på bare tre år mot fire år som normert. Han ble draftet som #1 i 1998 draften av Indianapolis Colts, startet som rookie og gikk ikke glipp av en kamp på 13 år og sikret fire MVP titler, to Superbowl opptredener med en seier. Og da Indianapolis Colts gav slipp på ham etter en alvorlig nakkeskade begynte de fleste å avskrive ham og spekulerte om han skulle legge padsene på hyllen. Men Peyton var ikke ferdig, og to sesonger senere kunne han hanke inn sin femte NFL MVP tittel, mest av alle i NFL sin historie, og enda en Super Bowl opptreden. På søndag har han anledning til å gå ut av historien med 200 karriereseire, og enda en Super Bowl-ring.

Gjennom 16 aktive sesonger i NFL har han denne sesongen kastet til sammen mer enn ufattelige 70.000 yards, og holder NFL rekorden for antall passing yards, og antall touchdowns (539) noensinne.

Men nok om Mannings fantastiske resultater, la oss gå bak tallene og se hva som gjør Manning så god, og videre se hvilke svakheter han innehar.

NFL AM hadde en detaljert og god gjennomgang av nettopp dette temaet som vi følger opp på:

http://www.nfl.com/videos/nfl-am/0ap2000000106580/Man-2-Man-ning-Breaking-down-Peyton-Manning

Pre-snap – balanse i regnskapet

Det kan se avansert ut, men i følge boken «The art of Smart Football» har Peyton Manning gjort det enkelt for seg selv. La oss først ta en titt på statistikken:

• Peyton Manning benytter single-back formasjoner stort sett hele tiden, med unntak av i spesielle down & distance situasjoner (f.eks goal line, short yardage, 3rd & long).
• I 2014 var Manning nærmest dobbelt så mye i Shotgun / Pistol som NFL gjennomsnittet
• Så lenge kampen er åpen er Denver Broncos i no-huddle.
• Broncos varierer stort i personellbruken med alt fra to tight-ends til fire wide receivere, fra full spread til bunch formasjoner. Men egentlig er ikke forskjellene så store. Teller man antall receivere (både WR og TE) på hver side av center blir det enten 2×2 eller 3×1 formasjoner, med Manning stort sett i shotgun.

Disse fire punktene er viktige. Første og siste punkt henger sammen. Spiller man med en runningback har man fire pasningsalternativer oppe på line of scrimmage. Selv om personellgrupperinger åpner for mange forskjellige kombinasjoner, vet Manning i all enkelhet at han enten har et balansert (2×2) eller ubalansert (3×1) angrep. Utfra de to kombinasjonene kan Manning bryte ned defense. Ettersom han stort sett kjører no-huddle får han defense til å vise kortene sine tidlig og kan gjøre justeringer deretter.

Så hva ser Peyton Manning etter på defense? Dette har mange spekulert i men vi trekker frem hva vi tror er naturlig, og kanskje ikke så overraskende er det tett opp mot hva skoleboken sier man skal se etter:

• Hvis defense spiller med single safety forteller det Manning at de flytter 8 mann inn mot boksen for å være i posisjon til å stoppe løpet. I disse tilfellene velger Manning stort sett å kaste ballen.
  
• 7 til 8 spillere i boksen med  bevegelse blant linebackerne indikerer ofte blitz. For Manning betyr dette stort sett mann-mann dekning, og Manning vil prøve å få receiverne til å strekke og utnytte mann-mot-mann situasjonen best mulig, og kaste ballen tidlig. Dette ser vi eksempler på at forsvarslagene prøver å utnytte ved å gi «falske» oppstillinger og bevegelser før snap.
  
• Dybden og oppstilling på cornerback, eller den spilleren som dekker #1 receiver kan indikere single coverage eller hjelp over toppen. En dyp og en nær CB kan indikere to forskjellige covertyper på hver side av banen, men i all enkelhet gir det også vekk hvor det vil eksistere mest mulig ledig «gress» eller åpent, udekket område.
  
• Peyton Manning starter stort sett i shotgun, hvor de aller fleste tilfellene (la oss si rundt 70% av spillene) ender i en pasning. Men i de tilfellene Manning starter under center er dette tallet snudd på hodet, med om lag 70% løp. De gjenstående 30% ender stort sett som en play action bootleg pasning. Unntaket er hvis Manning ser pre-snap at motstanderen reagerer på Manning under center og fyller boksen med forsvarsspillere. Han endrer da spillet til pasning for å utnytte en mot en situasjoner.

Favorittbildet til Peyton Manning er derimot å få stå i shotgun og se at safety forplikter seg med 8 spillere i boksen, og mann-mann dekning. Stort sett kjører Manning kombinasjonsruter på hver sin side av banen, hvor han velger side utfra rotasjonen til linebackere, eller safety sin bevegelse etter snap.

The Sheriff of Omaha

Peyton Manning er kjent for å være sjefen i angrepet. Uavhengig av hva offensive coordinator har kallet av spill, vil Peyton Manning velge det som til enhver tid ser best ut. Gjennom et sett med aktive og falske kommandoer regiserer han angrepet basert på det han ser fra sin posisjon bak center. Det er ikke uten grunn av de kaller ham «The Sheriff». Men ett ord har hengt igjen med Peyton Manning, nemlig «Omaha». Mange har prøvd å finne ut av hva «Omaha» betyr, og Manning har gjort flere forsøk på å forklare dette:

Men spøk til side, «Omaha» betyr stort sett «vær klar», eller «set» som tradisjonelt har vært bruk. Det indikerer at ballen skal snappes på første lyd etter Omaha. Men til tross for dette enkle trikset, har Manning regler for når Omaha er et falsk signal, for å prøve å trekke forsvaret i offside. Snedig, men av og til for snedig….

Mange har harsellert med Peyton Manning sitt pre-snap vokabular. Ingen liker bedre å harselere med dette enn Peyton selv:

Pasningsspillet – «Execution through simplicity»

Peyton Manning sitt spill kan virke komplekst, men pasningsspillet hans er strengt talt det motsatte. Manning holder høy nøyaktighet gjennom å gjøre spillet enkelt. Mye ligger på receivernes skulder i friheten til å gjøre gode ruter og skape separasjon fra mottakerne, men med krav til timing må både Manning og receiverne vite når ballen sendes av gårde. Manning baserer seg hovedsakelig på tre former for pasningsruter:

• Receiver option ruter når receiveren har single coverage: Dette er favoritten til Manning. Får han isolert receiverne alene med en forsvarsspiller, har han initiativet og fordelen. En option rute overlater mye til receiveren hvor han har tenkt å løpe. Det kan endten bli et vertikalt løp hvor det nærmest blir en spurt mellom receiver og forsvarsspiller, eller en raskere stop eller in/out rute, hvor receiveren prøver å bryte ned og motta ballen motsatt av hvor forsvarsspilleren går. Dette krever øvelse og timing med Manning.
  
• Layers: Den andre formen for pasningsruter som nok er den største andelen av pasningsruter Manning bruker er såkalte «layer» ruter. To receivere vil angripe omtrent samme område på banen, men med forskjellig dybde. Avhengig av hva forsvarsspilleren som dekker det området gjør, vil Manning velge hvilke mottaker han kaster til. Disse spillene er hurtige og trygge gjort riktig, og Manning er svært dyktig til akkurat det.
  
• Play-action bootleg: som allerede nevnt er det stort sett løp når Manning står under center fremfor Shotgun. Men selvfølgelig har Manning play-action bootleg løpet så bra inne, at han lurer stort sett hele forsvaret med bevegelsen sin og kaster ballen til receiver som løper motsatt vei av forsvaret. Dette spillet kommer som oftest etter et løp eller to.

Fordelen med disse pasningsrutene er at de kan kjøres fra alle former formasjoner som støtter enten 3×1 eller 2×2 personell; alt fra tre tight ends og en receiver til til 4 receivere.

Peytons hemmelige ingrediens – løpespillet

Enkelheten i pasningsspillet kommer ikke uten en pris. Forsvarslag er dyktige nok til å stenge ned rutene som Denver kommer med, hvis de får anledning. For at Manning i det hele tatt skal kunne møte forsvarsoppstillinger slik han forventer, må nemlig forsvaret spille «ærlig», det vil si at forsvaret må være beredt til å forsvare seg mot både løp og pasninger. For å få dette til er Manning avhengig av å gjøre løpespillet til mer enn bare en gimmick. Denver Broncos har i en årrekke vært toneangivende med innside og utside soneløp, hvor den offensive linjen i felleskap beveger seg i samme retning og benytter både enkelt- og dobbelblokker for å skape rom for runningbacken. Runningbacken på sin side står ganske fritt til å velge hvilke åpning han skal løpe gjennom, avhengig av blokkene som offensiv linje skaper for ham.

Selv om de fleste lag i NFL bruker samme form for løpeangrep, er disse former for løp nærmest blitt et kjennemerke for Denver Broncos. Og det er utfra de samme bevegelsene at Peyton Manning holder på ballen og ruller ut på en play-action pass; fra en forsvarers perspektiv vil de to spillene se helt identiske ut de første to sekundene.

303 sacks kommer ikke av seg selv – Peytons svakhet

Så foreløpig har vi kommentert at Peyton Manning har en presis arm, evner å ta kommandoen over hele angrepet med enkle kommandoer, og bruker løpespill for å hindre at forsvaret skal droppe for mange spillere i cover og ta vekk kombinasjonene Manning ser etter.

Peyton Manning var nemlig sacket hele 303 ganger i NFL før Super Bowl 50. Det er 1,13 ganger per kamp han har spilt, og AFC Championship kampen mot New England Patriots viste gjentakende ganger hva som skjer om ikke pasningsspillet utvikler seg slik Manning ønsker. Broncos #18 blir fort tung og treg, og et yndet mål for atletiske og raske defensive spillere.

At Manning er blitt sacket 16 ganger i år, som er lavere enn snittet fra tidligere år, kan en sterk offensiv linje ta æren for. Svakheten i år er først og fremst hos to runningbacks som ikke har sin styrke i pass protection og gang på gang viste seg å være for små i kamp mot raske defensive ends eller atletiske og aggressive linebackere.

Peyton Manning – blant de største gjennom historien

Uavhengig av hvordan Superbowl ender, vil Peyton Manning gå inn i historien som en av NFL sine beste spillere noensinne. Dette til tross for at Peyton Manning har flere tydelige svakheter: Gjør enkelte kritiske feil, treg og lite smidig i pocket og til slutt faktisk en helt gjennomsnittlig kraft i armen, som stadig er blitt svakere med årene. Styrken hans er udiskutabel: En enorm forståelse for spillet, skoleeksempel på teknikk og en ekstrem pasningspresisjon. Men etter min mening er det nettopp denne balansen mellom styrker og svakheter som gjør at Manning er blant NFL sine beste spillere: Han er ekstremt flink til å spille på sine styrker og bruke laget til å kompensere for sine svakheter. Og når Super Bowl 50 er over, står både fans og kritikere klare til å hedre en legende som takker av.

I videohyllesten under vil dere se Manning gjennomføre flere av konseptene denne artikkelen dekker:

Nettavisen er i dag ute med en sak om Peyton Manning og påstandene om at han i 2011, etter 4 nakkeoperasjoner, skal ha brukt veksthormoner i rehabiliteringen av skaden. Saken er ikke ny, men timingen på artikkelen er heller ikke tilfeldig med tanke på at vi er inne i Super Bowl-helgen hvor Peyton Manning skal lede sitt Denver Broncos i Super Bowl 50 mot Carolina Panthers.

Om du ikke har fått med deg saken enda, så kom anklagene først ut gjennom en dokumentar kalt «The Dark Side» av Al Jazeera America og publisert gjennom en artikkel av Huffington Post. HP-artikkelens overskrift lyder: «Explosive Documentary Links Peyton Manning, Major Athletes to Doping Ring» og etterfølges av en lang artikkel hvor ingenting kobler Peyton Manning til denne dopingringen.

Jeg har ingen behov for å overbevise deg som leser om at Nettavisens journalist Roy Kvatningen tar feil og at Manning er uskyldig som en engel uten lyte, noe jeg heller ikke tror han er. Men jeg anser slike artikler som Kvatningen farer med i dag som en trussel både for sporten så mange nordmenn har blitt glad i de siste årene, men også etiske standarder innenfor journalistikken.

Mitt ønske her er kun å presentere den andre siden av saken både for å vise et slett research-arbeid fra Nettavisens side og for å vise at enhver sak har mange vinklinger og mange nyanser, noe Nettavisen ignorerer totalt i denne saken. I stedet hopper de til en konklusjon som enda ikke er gitt uten å gi leserne nok informasjon om saken til å gjøre seg opp sin egen mening.

I tillegg slenger jeg på en konspirasjonsteori på slutten i «god gammeldags Nettavisen-ånd» som et eksempel til skrekk og advarsel.

1. Lance Armstrong brukte doping systematisk i en årrekke noe som resulterte i 7 Tour de France-seiere på rad og er den største dopingskandalen i en sport som aldri ser ut til å kunne riste av seg dette negative rykte den har fått. Peyton Manning er beskyldt for å ha brukt hGH, et veksthormon, i sin rehabilitering av hans høyre arm etter at han måtte gjennom 4 nakkeoperasjoner i 2011. Lance Armstrong skal, ifølge Kvatningen, ha truet journalister og vitner til taushet og at Manning sendte to privatetterforskere for å snakke med Charlie Sly, mannen bak anklagene, mener Kvatningen var et forsøk på det samme, selv om artikkelen han henter stoffet sitt fra, og som du kan lese her, ikke gjør samme påstand i det hele tatt. Faktisk skriver Washington Post blant annet at:

«But by the time a police officer arrived a few minutes later, the investigators had allayed Randal and Judith’s (Sly) fears.»

Og at

«Manning’s investigators are satisfied Sly’s claims about the star quarterback are false.»

Dette er utelatt av Kvatningen fordi det ville ødelagt hans Hollywood-fremstilling av mørke menn i mørke frakker som skremmer gamle ektepar til taushet, den eneste linken til Lance Armstrong og det eneste «beviset» Kvatningen fremstiller så langt jeg kan se.

I tillegg; er det bare meg som ser et enormt gap mellom å bevisst dope seg frem til å vinne det største troféet innen sykkelsporten 7 år på rad og en som kanskje har brukt veksthormon for å lege en skade?

2. Charlie Sly, eller «nøkkelvitne» ifølge Kvatningen, har i ettertid trukket tilbake alle påstander han gjorde om Manning og har sagt at han fant alt på for å imponere det han trodde var en potensiell kunde. Én ting er sikkert; Sly lyver om noe, enten om påstanden eller at påstanden var funnet opp, noe som neppe setter han i en posisjon som «nøkkelvitne». Al Jazeera har påstått at de har ett vitne til, et de nekter å navngi, og jeg krever heller ikke at de navngir sine vitner. Men om vi tar Sly ut av saken, har Al Jazeera kun ett vitne som dekning for påstandene. I journalistikken kreves som regel to uavhengige vitner før man publiserer slike anklager.

3. I tillegg kan vi også nevne at Al Jazeera aldri har påstått at Manning har tatt hGH. Dette har de også selv gått ut i media og påpekt. De har kun dokumentert at hGH ble sendt til Peytons kone, Ashley i 2011. Så la oss se litt nærmere på dette:

4. Kvatningen skriver at pakkene ble sendt til Ashley, men skriver videre:

«Hva skal en frisk kvinne i 30-årene med veksthormoner? Hun har ikke behov for det.»

Det første problemet med denne logikken er at Kvatningen ikke er Ashleys lege og dermed ikke aner om hun var frisk i 2011. Han har heller ikke grunnlag for å bastant fastslå at Ashley aldri på noe tidspunkt har hatt behov for hGH. La oss utforske dette litt grundigere enn herr Kvatningen og spør om Ashely kan ha hatt behov for hGH.

Det vi vet er at hGH i noen tilfeller kan hjelpe med graviditet, nærmere bestemt med «oocyte maturation and improved egg quality». Ashley Manning fikk tvillinger 31.mars 2011. Noen som ser en kobling? Jeg slår på ingen måte fast at det var dette hGH ble brukt til – strengt tatt finnes det foreløpig ingen konkrete bevis for at det var hGH som ble sendt i det hele tatt – men jeg viser bare her at det er langt i fra utenkelig at om hGH ble sendt til Ashley, så var det faktisk hun som trengte det og brukte det slik som Kvatningen påstår.

Men, det som er enda verre, og som Kvatningen ikke engang har nevnt, er at Al Jazeera med denne dokumentaren har invadert privatlivet til Ashley Manning ved å offentliggjøre private anliggende mellom henne og hennes leger. Om Sly forteller sannheten om at Ashley mottok hGH i posten, er dette et lovbrudd ifølge amerikansk lov og et ganske alvorlig et, som Al Jazeera har bidratt til.

5. Videre påstår Kvatningen at Peyton Manning kunne ha hatt behov for å bruke hGH:

«Hva kan veksthormoner gjøre for en idrettsutøver i slutten av 30-årene? Jo, øke muskelmassen og redusere fettvevet.»

Kvatningen oppgir ingen kilde for sin påstand og det med god grunn fordi i 2010 ble det gjort en omfattende studie av effektene ved hGH-bruk, en studie som testet utøver i alderen 18 til 40 og slo fast følgende:

«Growth hormone didn’t improve strength, power or endurance, the researchers said. The only improvement was for sprinting on a bicycle, a 4 percent increase in sprint capacity compared to those who didn’t get the hormone.»

Med andre ord, den eneste dokumenterte effekten av hGH er at man løper raskere og jeg har aldri i mine 18 år med NFL hørt noen anklage Peyton Manning for å løpe fort. Dette ødelegger Kvatningens anklager mot Manning så det er en grunn til at det utelates.

6. Det mest naturlige og opplagte spørsmålet er utelatt: Om Peyton Manning tok hGH, ville det hjulpet rehabiliteringen hans? 

Dette er et spørsmål som virker for meg helt opplagt, men som har fått lite oppmerksomhet og som ikke engang nevnes av Kvatningen. La oss anta at Peyton Manning faktisk brukte hGH i rehabiliteringen etter 4 nakkeoperasjoner. Ville det ha hjulpet han?

Som nevnt over finnes det ingen studie som sier at hGH hjelper med å bygge muskelmasse så langt det er meg bekjent. Men om vi også antar at hGH hjelper med å bygge muskler, ville det da hjulpet Manning? Nei, ifølge Dr. David Chao:

«There is no proven evidence it would have. Manning had cervical fusion and decompression surgery. As an orthopedic surgeon, there is no established benefit for HGH use here.

HGH is known to help with growth of muscle, bone and cartilage (primarily in kids). Peyton’s issue was radiculopathy where the nerve to the arm was compressed. There is no role for HGH in radiculopathy.»
– Dr. David Chao

Han får støtte av Christopher Mendias som også så dokumentaren og stiller følgende spørsmål: «Why would he use HGH for that?» med referanse til Peytons nakkeoperasjoner.

Christopher Mendias er verdt å lytte til: Han har studert veksthormoner i et tiår ved Universitet i Michigan og leder et prosjekt som studerer hvordan hGH han hjelpe rehabilitering av ACL-skader. Manning hadde ikke en ACL-skade, men et problem med nerver som lå i trykk i nakken. Med andre ord ville hGH hatt ingen effekt på skaden til Manning.

«Even if he did use it,» Mendias says, «it wouldn’t make sense for the injury he had. For having a bulging disc, I don’t think he’d benefit.»

«It’s the nerve causing the weakness,» he says. «Not the muscle itself.»

Så selv om Manning brukte hGH ville det ikke hatt noen effekt på rehabiliteringen ettersom dette ikke var et problem med muskelen, men med nervene.

Min egen konspirasjonsteori

Jeg lovte deg i innledningen en saftig konspirasjonsteori i rette Nettavisen-ånd, så den skal du få her.

Al Jazeera var desperate etter seertall og publiserte noe de visste ville skape PR, men som ikke nødvendigvis var sant.

For det første vet vi at Al Jazeera America har slitt med seertall i en årrekke og så sent som i fjor høst gikk det rykter om at de måtte kutte 1000 arbeidsplasser. En sjokkerende påstand om en av USAs elskede sportsstjerner garanterer mye PR, noe de også har fått.

For det andre kontaktet Al Jazeera Victor Conte – grunnlegger av BALCO og leder for en av de største dopingskandalene i USAs historie – for å få hjelp med dokumentaren.

«They wanted to do an explosive, huge story to gain viewership,» Conte said.

Nei, jeg syntes ikke jeg har en sterk begrunnelse for min konspirasjonsteori så jeg ville heller aldri skrevet en artikkel med slike påstander. Men jeg syntes allikevel jeg har langt bedre belegg for mine påstander enn det Kvatningen har for sine beskyldninger om Peyton Manning. Forskjellen er at jeg bruker min teori som et eksempel til skrekk og advarsel. Kvatningen publiserer sin teori som fakta for det norske folk og tjener penger på det.

Hvorfor Nettavisens journalistikk er et problem

Her er hele argumentet som denne saken bygger på:
HVIS Ashley Manning var pasient ved denne klinikken og HVIS hun fikk tilsendt hGH i posten, så KAN DET VÆRE at disse var tiltenkt Peyton, og om de var det, ville det ikke påvirket han på noen måte og i hvert fall ikke ført til bedre prestasjoner.

Det Nettavisen gjør i Kvatningens artikkel er et eneste stort hopp til en konklusjon som ikke er gjort enda, presenterer én side av en omfattende og nyansert sak og stiller så leserne sine spørsmålet om de støtter Nettavisens konklusjon eller, som eneste alternativ, mener dette er «et komplott». At 91% av over 4,000 svar er enig med Nettavisen vitner om at Nettavisen oppnådde det de ønsket, men det er nettopp dette som er så problematisk.

Vi hos Amerikansk Fotball ønsker å skape interesse, flere fans og flere spillere. Vi ønsker også å se på de vanskelige sidene av idretten, men da som del av en helhet – ikke som et hovedbilde med en massiv slagside slik Nettavisen tilsynelatende går i bresjen for. Dagens oppgulp fra Kvatningen faller inn under kategorien «søppeljournalistikk» og er et eksempel på artikkel som truer arbeidet vi bedriver, sporten vi elsker og etiske standarder i norsk journalistikk. Jeg kan garantere at dette ikke er det siste dere hører fra oss i denne saken.

Vi har fulgt Nettavisens mal for hvordan man lager avstemninger, og stiller derfor følgende spørsmål:

Da Broncos slo Patriots i AFC Championship-kampen og tok seg til Super Bowl 50 var det naturligvis stor glede blant fans, spillere og ansatte i Denver-klubben, men for oss som har fulgt Broncos i en årrekke satt vi også igjen med et dypt savn og en tåre i øyekroken. Broncos-eier Pat Bowlen, populært kalt Mr.B i lokalene til Denver-klubben, ble i 2014 diagnostisert med Alzheimers og måtte overlate driften av klubben til lagpresident Joe Ellis. Bowlen har ikke vært frisk nok til å gå på Broncos-kamp på over ett år og kunne heller ikke være tilstede denne festaftenen. På søndag håper hele Broncos-organisasjonen og alle som står Broncos nær at de kan klare å hente hjem et siste Lombardi-trofé for en høyt elsket og respektert eier. 

En ny æra

Pat Bowlen ble født 18.februar, 1944 i Wisconsin, men har sine røtter i Canada hvor han var advokat og tjente sin formue. I 1984 kjøpte Pat Bowlen Denver Broncos fra Edgar Kaiser og reddet klubben fra å gå konkurs. Året før hadde draftens høyeste valg, QB John Elway, blitt byttet til Denver-klubben og 80- og 90-årene kalles i dag bare «the Elway Era». Det tok Pat Bowlen og hans superstjerne kun to år før de nådde Super Bowl under ledelse av Dan Reeves. Her ble det riktignok feid av banen av New York Giants ledet av daværende Quarterback Phil Simms, som du sikkert kjenner til om du har sett en NFL-kamp på CBS denne sesongen. Men det var også i dette sluttspillet at legenden om John Elway som kongen av comeback i 4.kvarter ble født da han i AFC Championship-kampen mot Cleveland Browns – ja, de var på et tidspunkt et sluttsspillslag – med 5:43 igjen på klokken og med Broncos 7 poeng bak på resultattavla, startet det som i dag kun er kjent som «The Drive» – en 98-yard touchdown-drive som sikret overtid og Broncos’ første Super Bowl-billett.

Under Pat Bowlens lederskap har klubben vunnet AFC Championship 6 ganger – i 1986, 1987 og 1989 under hovedtrener Dan Reeves, i 1997 og 1998 under Mike Shanahan og sist i 2013 med John Fox som hovedtrener. De vant Super Bowl 2 år på rad i ’97 og ’98 med John Elway som QB og i 2013 ble Bowlen den første eier i NFL til å nå 300 seiere innen 30 år. Men enda mer imponerende er det faktum at Broncos i hans 30 år som eier kun har 5 – fem! – sesonger med flere tap enn seiere. Det er to færre enn antall Super Bowls laget har nådd i samme periode.

Mer enn bare en klubb

Pat Bowlen gjorde Denver Broncos til en eneste stor familie, og var du først blitt en del av familien var det på livstid. Det fantes aldri en tung dør og tykke vegger mellom eierens kontorer og spillernes fasiliteter. Bowlen var i garderoben, i spillernes møtelokaler og på treningsfeltet. Han spiste lunsj med spillerne og diskuterte college football med dem hver fredag selv om han måtte tåle mye vitsing om favorittlaget sitt, Oklahoma Sooners. Bare det at spillerne turte å gjøre narr av Bowlens favorittlag sier mye om forholdet mellom eier og spillere. Bowlen var også en beryktet atlet, alderen til tross, og brukte mye tid på Broncos’ treningsstudio sammen med spillerne. Da tidligere Bronco Ed McCaffrey brakk benet i åpningskampen mot New York Giants i 2001 og måtte gjennom måneder med rehabilitering, trente Mr. B ved siden av ham.

Tidligere Quarterback Jake Plummer ønsket i 2004 å hedre sin nære venn og avdøde Pat Tillman som hadde forlatt Arizona Cardinals for å tjene i militæret i Afganistan. Broncos-laget og resten av NFL bar nummer 40 på hjelmen i én enkeltkamp for å hedre den tidligere NFL-spilleren, men nektet Plummer å bære nummeret ut sesongen. Da Plummer trosset forbudet ble han bøtelagt og Bowlen frarådet Plummer å trosse NFL igjen. I neste hjemmekamp forteller Jake Plummer at han var nær gråten da han så at Bowlen hadde installert en stor etikett med nummer 40 ved siden av den ene spilleklokken.

Bowlen var ikke bare en eier som signerte lønnsslippene. Han brydde seg om sin familie noe som går igjen i historie etter historie fra de som kjente han og spilte under han.

«I played for a different team where I saw a different aspect of ownership. So I thought I was just a number,» sa Gary Zimmerman som var med å vinne Super Bowl XXXII med Broncos. «When I came to the Broncos, I couldn’t believe when I saw Mr. Bowlen down in the locker room. I saw him putting turkeys in lockers at Thanksgiving.»

Til og med da Bowlen endelig fikk oppleve å motta Lombardi-troféet for første gang, dedikerte han det til John Elway, sin Quarterback gjennom 14 år, med de berømte ordene «This one’s for John.»

Historiene om Bowlen er mange og det som går igjen er respekten og kjærligheten til en eier som skapte en Broncos-familie. Som Mark Kizla skriver, «You can’t spell Broncos without Mr. B».

Bronco for life

John Elway ble overtalt av Pat Bowlen til å returnere til laget hvor han spilte hele sin profesjonelle karriere etter at Josh McDaniel hadde blitt kastet på dør etter å ha levert Broncos’ 5. sesong under Bowlen med flere tap enn seiere. Elway kom inn for å få skuta på rett kjøl, hentet inn John Fox som ny hovedtrener og klarte å karre seg til en sluttspillsplass og én sluttspillsseier med Tim Tebow som Quarterback. John Fox gjorde mye bra for Broncos i sin periode som hovedtrener, men Super Bowl 48 mot Seattle Seahawks og det påfølgende sluttspillstapet på hjemmebane mot Indianapolis Colts viste for alvor Fox’ svake sider og Elway, en notorisk konkurransemann som gjør alt for å vinne uansett hva han bedriver, sparket Fox og begynte jobben med å finne et trenerteam som kunne levere på hans høye krav.

Elway fant trenere med nær tilknytning til Broncos og Elway selv, med andre ord tidligere «familiemedlemmer» med stor kjennskap og kjærlighet til klubben. Hovedtrener Gary Kubiak var backup for Elway i årene 1983 til 1991. Etter å ha vunnet Super Bowl som QB-trener for San Francisco i 1994, returnerte han til Denver som offensiv koordinator under hovedtrener Mike Shanahan og var med å vinne klubbens til nå eneste to Super Bowl-ringer. Wade Phillips, årets defensive koordinator, hadde samme rollen i Denver i årene 1989-1992 før han overtok som hovedtrener i 1993 og 1994. I tillegg er Rick Dennison, årets offensive koordinator, Elways tidligere lagkamerat og Joe DeCamillis, årets special teams-koordinator, var trener for Broncos i årene 1988-1992.

Da Bowlen kjøpte Broncos i 1984 hadde han to Quarterbacker i stallen, John Elway og Gary Kubiak. I dag er de Executive VP of Football Operations/General Manager og hovedtrener.

«That tells you a lot about Pat. If you’re with him, you’re with him for life,» sier Fred Fleming som har arbeidet for Bowlen-familien de siste 48 årene.

Super Bowl uten hovedpersonen

Slik sesongen utviklet seg for Broncos var det svært få som så for seg Denver Broncos i Super Bowl 50. Selv om de startet sesongen med 7 strake seiere var det et lite imponerende angrep med en katastrofal offensiv linje som ble reddet gang på gang av ligaens beste forsvar. Manning spilte på en skadet fot som ødela hans sesong til han endelig ble tatt av banen i uke 9 mot Kansas City og erstattet av Brock Osweiler. Til tross for fremgang offensivt av den offensive linja de siste ukene av sesongen, seiere over Patriots og Bengals med backup Osweiler som QB og førsteseed i sluttspillet, var det få om noen som trodde Broncos skulle ta seg til Super Bowl. De var riktignok favoritter mot Steelers, men måtte tåle å være underdogs på hjemmebane mot Patriots. Nå står Super Bowl 50 for tur og deres motstandere fra Carolina er store favoritter. 

For Broncos blir det en emosjonell kamp uansett utfall. Mantraet hele uken har vært å vinne for Pat Bowlen, men hovedpersonen selv kan av helsemessige årsaker ikke være tilstede i Santa Clara og overvære kampen.

Sist Broncos var store underdogs i Super Bowl og vant var 25.januar 1998. Da stod Green Bay Packers på andre banehalvdel og var 11-poengs favoritter. Broncos var da som nå ledet av en QB på slutten av karrieren som ble båret frem av sine lagkamerater som Terrell Davis, Shannon Sharpe og et sterkt forsvar. Broncos vant 31-24 den gangen og Pat Bowlen kunne for første gang stå på podiet og ta imot Lombardi-troféet.

Den gangen ytret Pat Bowlen de berømte ordene «This one’s for John!» og dedikerte troféet til sin aldrene Quarterback John Elway. På søndag håper alle som står Broncos nær at det er Elway som står på podiet og kan dedikere et siste trofé til Pat Bowlen med ordene:

«This one’s for Mr.B!»

Her har du Episode 2 av Amerikansk Fotball Podkast! Denne gang har vi Super Bowl-fokus i første halvdel av sendingen, inkludert besøk av Jørgen B. Hoff! Jørgen ser du også på Super Bowl-sendingen til Viasat, hvor han som vanlig er en del av studiopanelet.

I tillegg til at Amerikansk Fotball Podkast finnes her på denne siden, så vil du også finne oss via andre kanaler som er mer typiske for podkaster, som f.eks. iTunes, Stitcher og Soundcloud. Om du har tips til andre kanaler som er relevante for hvordan du hører podkaster, så gi oss gjerne de tipsene. Vi tar også gjerne i mot tilbakemeldinger på innholdet; ikke minst innspill på hva du har lyst å høre mer om!

I denne episoden finner du, i rekkefølge:

• Vi snakker om Super Bowl og hva Amfotball.com legger ut av saker i tilknytning til Super Bowl 50!
• Vi snakker med Jørgen B. Hoff om hans tanker rundt sesongen, forhåndstipsene i hans omfattende VG-artikkel før sesongstart, og selvsagt: Super Bowl 50
• Intervju med Martin Söderberg hos det svenske forbundet angående den store endringen de har gjort i serieoppsettet hos søta bror
• Intervju med hovedtrener for landslaget, Jørgen Benestad-Johansen, om landslagsåret 2016!

Sendingen er delt inn i 4 perioder som hver varer ca. 10 minutter og da har et hovedtema hver. Totalt er sendingen på 45 minutter denne gang.

Relevante linker:

• Super Bowl 2016 – samlet oversikt
• Lagprofil: Denver Broncos
• Lagprofil: Carolina Panthers
• Denver Broncos vs Carolina Panthers: Posisjon for Posisjon
• VG tar NFL på alvor
• SFN: Spelschemat för Superserien är här!
• SFN: Preliminärt spelschema 2016
• Landslagsuttak for Norge i februar: Til Vallhall!
• Amerikansk Fotball Podkast på iTunes
• Amerikansk Fotball Podkast på Soundcloud

Programledere for denne sendingen: Jarle Magnus Henriksen og Patrick Hamnøy

Gjester i denne sendingen: Jørgen B. Hoff, Martin Söderberg, Jørgen Benestad-Johansen

Carolina Panthers skal ut i årets Super Bowl, og her skal vi presentere historien til laget fra Charlotte.

De kalde fakta

Divisjon: NFC South (2002 – idag), NFC West (1995-2001)
Ligamesterskap: Ingen
Conferencemesterskap: 2
Divisjonsmesterskap: 6
Hjemmebane: Bank of America Stadium
Eier: Jerry Richardson
GM: Dave Gettleman
Hovedtrener: Ron Rivera

Jerry Richardson

Rent offisielt begynner historien til Carolina Panthers den 26. oktober 1993, da laget ble stiftet som det 29. franchiset i NFL (Sammen med Jacksonville Jaguars, som ble stiftet noen uker senere, økte de antallet lag i NFL fra 28 til 30 da de begynte å spille i 1995-sesongen). Men vi skal aller først litt lenger tilbake i NFL-historien for å finne det spede grunnlaget for Panthers, nærmere bestemt til finalen etter 1959-sesongen. I 1959 møttes Baltimore Colts og New York Giants i en kamp Colts vant enkelt, blant annet takket være en touchdown fra rookien og North Carolina-gutten Jerry Richardson. Richardson spilte bare to sesonger i NFL, men bonuspengene han tjente på å spille i 1959-finalen var nok til at han ikke trengte mer tid der. Han brukte pengene til å kjøpe seg det første franchiset i en lokal hamburgerrestaurant i Carolina – Hardee’s, og etterhvert tok han over hele kjeden. Richardson viste seg å være en meget vellykket businessmann som ekspanderte Hardee’s til å bli en av de største fast food-kjedene i USA. Vi har dessverre ikke Hardee’s i Norge, men vi har i hvert fall Dagbladet som med deres alltid så tunge journalistikk kan opplyse oss om det hver gang Kate Upton spiller inn en ny Hardee’s-reklame.

Richardsons store lidenskap var dog ikke hamburgere, det var fotball, og han var spesielt opptatt av å få et lag til sitt hjemsted, North Carolina. I 1987 annonserte han at han hadde intensjoner om å få et NFL-lag til Carolina og ble møtt med en overveldende god respons. Guvernørene i begge Carolinaene stilte seg bak forslaget og potensielle fans meldte seg i hopetall. Men, som kjent er det ikke bare-bare å få på plass et NFL-lag. Det er gjerne mange om beinet, og i dette tilfellet hadde man kun to ledige plasser og fem potensielle søkerbyer – Charlotte, Jacksonville, St. Louis, Memphis og Baltimore.

St. Louis seilte etterhvert frem som den store favoritten i media, men da tiden var kommet for å velge et lag i 1992 viste det seg at eiergruppa bak «St. Louis Stallions» hadde store uenigheter om leieavtalen på nybygde Edward Jones Dome. Dermed falt valget på byen Charlotte og laget Carolina Panthers, til Richardsons store glede. Som en digresjon kan det nevnes at forslaget til Memphis var et lag som skulle hete Memphis Hound Dogs og ha en logo som var en hund med solbriller og Elvis-hår. I stedet falt altså det andre valget på Jacksonville Jaguars. Takk for den …

Bill Polian og Dom Capers

Med et NFL-franchise på plass var det på tide å bygge opp laget før 1995-sesongen. Inn som General Manager kom Bill Polian, som før dette hadde bygd opp Buffalo Bills-laget som tok seg til fire Super Bowls på rad. Som hovedtrener falt valget på Steelers’ defensive koordinator Dom Capers. Polian og Capers ønsket å bygge et lag som kunne utfordre om Super Bowl fra dag én, men kom noe skjevt ut da laget før deres første draft ble frattatt to draftvalg for ulovlig kommunikasjon med Capers mens han fortsatt var i Steelers. Det første draftvalget Panthers noensinne foretok utenom utvidelsesdraften var quarterbacken Kerry Collins fra Penn State.

Utvidelsessesongen i 1995 startet ikke så bra for Panthers, som tapte sine første fem kamper, men etter en skjev åpning fikk Capers skikk på forsvaret og avsluttet med syv sterke seire på de siste elleve kampene. 7-9 er den beste åpningssesongen for et expansion franchise noensinne. Kanskje mest imponerende var da laget reiste til San Francisco og holdt de regjerende mesterne 49ers, med selveste Jerry Rice på banen, til bare 7 poeng i en 13-7-seier.

Der 1995 var en veldig god start skulle 1996 overgå de villeste forventninger. Panthers nye hjemmebane var ferdigbygd og laget var klart for å ta ligaen med storm. Laget vant sine to første kamper før de tok bye week i uke 3 (det var andre tider). Etter bye week ventet et møte med selveste 49ers, et av de største lagene i NFL på tidlig 90-tall. Kampen ble en parademarsj for Panthers som effektivt stoppet Steve Young og igjen holdt 49ers til bare 7 poeng, da laget vant 23-7. Det var tydelig at noe var på gang i Carolina. Nå tapte de riktignok uken etterpå, men sesongen til slutt endte i 12-4 og andreseed i sluttspillet. Sophomore-laget Panthers hadde spilt seg til bye week i sluttspillet.

I sluttspillet ventet de regjerende mesterne Dallas Cowboys og det fryktede angrepet bestående av Troy Aikman, Michael Irvin og Emmitt Smith. Dessverre for Cowboys måtte Irvin tidlig ut med en skade, og Panthers-forsvaret klarte effektivt å stoppe Cowboys uten ham. 26-17 var sluttresultatet, Panthers hadde slått sin andre regjerende mester på to år og de var nå klare for NFC Championship Game.

I Championship Game ventet Green Bay Packers. Kampen begynte veldig bra for Panthers da Packers-QB Brett Favre ble intercepted av LB Sam Mills som tok ballen helt til Packers’ 2-yards-linje. To spill senere stod det 7-0 for overraskelseslaget Panthers. Dessverre ble resten av kvelden en lang og strevsom affære. Panthers evnet ikke å stoppe Packers-angrepet, samtidig som Panthers selv ikke kom seg noen vei. Til slutt vant Packers 30-13, Super Bowl-drømmen brast, men det hadde allikevel vært en sterk sesong. Dom Capers vant prisen for årets trener, mens Kerry Collins og syv andre Panthere ble tatt ut til Pro Bowl.

Dessverre klarte ikke Panthers å bygge videre på suksessen året etter, da laget gikk 7-9 i 1997. Suksessen fra 96 gikk dog ikke ubermeket hen og etter sesongen ble GM Bill Polian hyret til å være President i Indianapolis Colts. I 1998-sesongen tok dermed Capers over GM-ansvaret i tillegg til å være HC. 1998-sesongen ble en gjennomført katastrofe. Kerry Collins ble droppet fra laget etter å ha åpnet med 4 tap. Det skulle vise seg i ettertid at han slet med kraftig alkoholisme i løpet av perioden (fotballspillere drakk før Twitter også, man fikk bare ikke vite om det før noen år i ettertid). Med Steve Beuerlein som ny starting quarterback endte sesongen 4-12. Capers ble avskjediget, og Polian/Capers-eraen var over. Fire år hadde ført til kun en sluttspillopptreden, men sammenliknet med mange andre utvidelseslag må det sies å være godkjent for Panthers.

George Seifert

Inn for Capers kom George Seifert for å være både GM og HC. Han hadde tidligere vært hovedtrener for 49ers, hvor han hadde vunnet to Super Bowl-ringer. Seiferts første sesong er kanskje best husket for en av de villeste avslutningene på en NFL-sesong noensinne. Situasjonen var enkel. Giants, Cowboys, Packers og Panthers var alle sammen 7-8 og kjempet om den siste sluttspillplassen. Cowboys var best på tie-breakers og ville ta plassen dersom de vant sin kamp, men Packers og Panthers lå helt likt bak Cowboys og dermed ville det ved et Cowboys-tap avgjøres på poengforskjell mellom de to. Resultatet ble at både Packers og Panthers enkelt overkjørte motstanderne sine (Cardinals og Saints), men, fordi kampen stod om hvem som kunne overkjøre mest, fortsatte de å forsøke å score lenge etter at kampene var avgjort. For kanskje den eneste gangen i NFL-historien (utenfor et madden-spill) kunne du se et lag lede med 30+ poeng forsøke hail marys innenfor two-minute warning. Packers trakk til slutt det lengste strået, men hele hendelsen var til syvende og sist uviktig, da Cowboys vant sin kamp tre timer senere.

Året etter debutsesongen på 8-8 gikk Seiferts Panthers 7-9, og gikk dermed igjen glipp av sluttspillet. Da Panthers så i 2001 gikk 1-15 var det kroken på døra for Seifert, som fikk to middelmådige og en elendig sesong i Carolina. I ettertid skal det dog sies at den viktigste Panthers-avgjørelsen tok Seifert faktisk i den elendige 2001-sesongen, da han draftet den potensielle Hall of Fameren Steve Smith.

Marty Hurney og John Fox

Inn for Seifert kom Marty Hurney som GM og John Fox som HC. Hurney var hentet fra Panthers’ egne rekker, mens Fox kom fra Giants. Det første de gjorde var å drafte DE Julius Peppers, og med det la de grunnlaget for det som skulle bli den sterkeste Panthers-perioden før nå. 2002 betød endelig at Panthers også fant seg et mer naturlig hjem i NFL. Utvidelsen til 32 lag etter at Houston Texans kom inn i ligaen førte til at divisjonen NFC South ble startet opp, og Panthers slapp å ha divisjonsrivaler i San Francisco og St. Louis.

Fox hevet også umiddelbart spillet i Panthers, som gikk fra 1-15 i 2001 til 7-9 i 2002, mye takket være årets defensive rookie Julius Peppers. Det store gjennombruddet kom dog ikke før året etter, da Panthers hentet backup-QBen til deres rivaler New Orleans Saints; Jake Delhomme.

Delhomme og Steve Smith fant umiddelbart tonen og ledet laget til 11-5 og deres andre divisjonstittel, og andre sluttspillopptreden, i historien. 2003-utgaven av Carolina Panthers blir ofte kalt for Cardiac Cats, noe som henspiller på alle de jevne kampene de spilte (slik at fansen fikk Cardiac Arrest – hjertestans). Laget vant syv kamper i løpet av sesongen med mindre enn tre poeng, en rekord den dag i dag. I sluttspillet skulle de også spille den jevneste kampen av alle. Etter å ha slått Cowboys 29-10 i wild card-runden ventet et møte med St. Louis Rams. Rams og Panthers vekslet på ledelsen flere ganger gjennom kampen før Panthers til slutt tok det som så ut som en god 23-12-ledelse i fjerde kvarter. Men så var det dette med Cardiac Cats – Rams kom tilbake, scoret 11 poeng og tvang frem overtidsspill. Det så ut som at Rams ville vinne mot slutten av den første overtidsperioden, da de tok seg inn på Panthers’ banehalvdel, men en viktig interception fra Ricky Manning Jr. ga Panthers ballen tilbake, og spillet ble forlenget inn i andre overtidsperiode. Der fant Jake Delhomme Steve Smtih for en touchdown på 69 yards. Panthers skulle spille sin andre Championship Game på to sluttspillopptredener.

Championshipkampen betød en bortetur til Philadelphia for et møte med Eagles, som skulle spille i sin tredje championshipkamp på rad. Syv år tidligere hadde Panthers-forsvaret vært et nummer for små, men denne gangen vartet de opp med storspill. Helten fra kampen mot Rams uka før, Manning Jr., hadde tre interceptions og Eagles ble holdt til fattige tre poeng. Med en seier på 14-3 var det klart for lagets første Super Bowl-opptreden noensinne.

I Super Bowl XXXVIII ventet New England Patriots, mesterne fra to år tidligere. Kampen åpnet sterkt defensivt og det stod 0-0 helt til det gjenstod bare 3 minutter igjen av andre quarter. Avslutningen på kvarteret skulle bli forrykende, dog. Patriots scoret en touchdown, Panthers svarte, Patriots scoret igjen, før Panthers kom seg opp og fikk et field goal. 14-10 til Patriots til pause, med alle poengene de siste 3 minuttene.

Det tredje kvarteret var like poengløst som det første, og da Patriots ordnet 21-10 tidlig i fjerde kvarter begynte det å se stygt ut for Carolina. Men så var det dette med Cardiac Cats. Panthers scoret på et langt løp fra DeShaun Foster for å få 21-16 (etter et mislykket topoengsforsøk). Etter det interceptet de Tom Brady på egen banehalvdel og scoret på en pasning på 85 yards fra Delhomme til fanfavoritten Muhsin Muhammad, og dermed ledet plutselig Panthers for første gang i kampen 22-21 (etter atter et mislykket topoengsforsøk). Gleden ble kortvarig, da Patriots tok seg opp banen og sørget for ledelse på 29-22 med såvidt bare 3 minutter igjen å spille. Cardiac Cats skulle sparke fra seg en siste gang, da Delhomme ledet en nydelig og rask drive for en ny touchdown, men dessverre var det ikke nok. Patriots kom seg opp banen på sin siste drive og avgjorde kampen med et field goal helt på slutten. Panthers tapte 32-29. Passende nok for et lag som hadde spilt neglebitende kamper gjennom hele sesongen avsluttet det hele med en forrykende Super Bowl og avgjørelse i siste sekund.

Super Bowl XXXVIII er for øvrig også kanskje den mest kjente Super Bowlen i norsk media. Dette er mye takket være at Dagbladet veldig ofte liker å refererer til hendelsen med Janet Jacksons bekledning under pauseshowet.

2004-sesongen ble en skuffelse. Stjerne-WRen Steve Smith ble skadet i åpningskampen, og selv om Muhsin Muhammad tok over med sin beste sesong i karrieren var det ikke nok til annet enn 7-9 for Panthers. Året etter gikk det dog langt bedre. 11-5 i ligaen holdt til andreplass i divisjonen og wild card i sluttspillet. I wild card-runden ventet New York Giants og det som skulle bli en av de pinligste sluttspillkampene noensinne. Giants ble utspilt etter alle kunstens regler av Panthers-forsvaret og holdt til stakkarslige 109 yards og 0 poeng på tavla. Offensivt vartet årets comeback-spiller Steve Smith opp med et par touchdowns, som sammen med tre field goals ga Panthers en dominerende 23-0-seier.

I Chicago uken etterpå var Steve Smith igjen den store helten da han sørget for to touchdowns. Panthers tok en tidlig ledelse i kampen og ga den aldri fra seg, selv om Bears forsøkte flere ganger å komme tilbake. Til slutt endte det 29-21. For tredje gang på tre forsøk skulle Panthers ut i NFCs Championship Game.

Championshipkampen i 2005 var ikke mye å juble for i Carolina, dog. De reiste til Seattle og møtte der Seahawks, som åpnet med 17 poeng før Panthers i det hele tatt kom seg i gang. Steve Smith fikk seg riktignok en punt return touchdown, og kunne dermed skryte av å ha scoret både en receiving, rushing og return touchdown i ett og samme sluttspill, men det ble i det store og hele en mørk dag for laget, da de tapte 34-14.

De neste fire årene under John Fox var stort sett middelmådige. 2008 var et høydepunkt, da laget gikk 12-4 og vant NFC South, men i sluttspillet ble det tap 33-13 mot Arizona Cardinals i Divisional og for første gang noensinne røk altså Panthers ut før NFCs Championship Game. Sluttspillkampen huskes spesielt for Jake Delhommes elendige opptreden, der han kastet hele fem interceptions. For europeere er det også artig å nevne at kampens to quarterbacks, Kurt Warner og Jake Delhomme, begge hadde en fortid i NFL Europa.

To år senere, i 2010, var tiden løpt ut for John Fox’ Panthers. Lagets største profil Jake Delhomme var borte og Jimmy Clausen var den nye quarterbacken. Det gikk som det måtte gå, laget endte med ligaens dårligste record på 2-14, og Fox fikk ikke fornyet kontrakten. Over ni år hadde Fox fått to Championship Game-opptredener og én Super Bowl-opptreden, men også bare tre sluttspillopptredener totalt.

Ron Rivera og Dave Gettleman

Før 2011 kom Ron Rivera inn som ny hovedtrener. I draften ble Heisman-vinneren Cam Newton valgt ut som lagets nye quarterback. Alt var klart for de nye Panthers. I Rivera og Newtons første sesong tok laget seg tilbake dit de stort sett alltid hadde vært – til middelmådigheten. 6-10 ga dog definitivt grunnlag for optimisme for veien fremover etter at Newton hadde den mest forrykende rookie-sesongen NFL noensinne hadde sett. Året etter traff Panthers på en ny gullgruve i draften, da de hentet inn deres defensive leder linebackeren Luke Kuechly. Kuechly vant defensive rookie of the year i 2011 og sørget dermed for lagets andre rookie of the year-pris på to år. To lykketreff på rad var allikevel ikke godt nok for Panthers, som valgte å avskjedige GM Hurney like før slutten av 2012-sesongen. Inn for Hurney kom Dave Gettleman, som er GM den dag i dag.

Rivera klarte ikke å nå sluttspillet sine første to sesonger, til tross for godt spill fra hans unge spillere. 2013-sesongen startet også skuffende, og da laget åpnet med to tap så det fort ut som at sesongen kom til å bli Riveras siste, om han i det hele tatt ville vare ut sesongen. Rivera hadde jo ikke vært Gettlemans trenervalg, så hvorfor skulle ikke Gettleman sparke ham? Med visshet om dette valgte Rivera å endre stilen sin. Hvorfor spille trygt, når man kan ta sjanser? Med Riveras nye stil begynte Panthers å forsøke seg på en unaturlig stor mengde fjerde forsøk, og det med veldig stort hell. «Riverboat Ron», som han ble kjent som, gamblet med utfallet, men som oftest vant han.

Under den nye stilen til Riverboat Ron er Panthers 34-11-1 i grunnspillet. De har tre divisjonsmesterskap på rad, og de er nå klare for sin andre Super Bowl i historien. Mannen som for mindre enn tre år siden så ut som at han var på vei til å få sparken er nå favoritt til å vinne sin andre Coach of the Year-pris på tre år. Med de fortsatt veldig unge superstjernene Cam Newton og Luke Kuechly, og med spennende navn som Kelvin Benjamin og Josh Norman, begynner Panthers å se ut som et potensielt dynasti i fremtiden. Men skal man være et dynasti er man nødt til å vinne titler, og mange av dem. Den første kan de vinne allerede søndag.

Lurer du på hvordan lagene måler seg mot hverandre posisjon for posisjon? Her har vi oversikten du trenger! Vi har fulgt samme oppskrift som i fjor, og gir karakteren 1-10 der 10 er best, og legger sammen score til slutt.

Quarterbacks

Vanligvis når man sier at det er et klart overtak i en QB-kamp, og Peyton Manning er en av partene, er det han som vinner. Ikke denne gangen. Manning er blitt 39 år, og tilbrakte 6 kamper ute med skade. 9 TDs og 17 INTs er uvant kost fra den kanten. Muligens er dette hans siste kamp. Likevel, i playoffs har vist at han fortsatt kan, og hjernen er der enda. Kroppens han virket meget bra mot Patriots, og han hadde flere meget bra kast. Ikke se ned på Peyton før denne kampen. Likevel når han ikke opp til 2015/2016 utgaven av Cam Newton. MVP-kandidaten har båret laget på sine skuldre, stått frem når det trengs som mest, holdt seg skadefri, løpt inn TDs, og tatt vare på ballen.

Broncos 8/10, Panthers 9/10.

Running Backs

Også her vinner Panthers. Jonathan Stewart har holdt seg skadefri for det aller meste, og er en meget undervurdert back. Bak han har de altmuligmannen Mike Tolbert, Fozzy Whittaker og rookie Cameron Artis-Payne som alle har bidratt med sitt i år. I Broncos har  i C.J. Anderson endelig etablert seg som nr 1, og har vært god i siste halvdel av sesongen. Ronnie Hillmann har vært til å stole på i år, men er ingen spektakulær back, i tillegg er han ikke så ulik Anderson som spillertype. Juwan Thompson er nr 3, og har ikke gjort stort i årets sesong.

Broncos 7,5/10, Panthers 8,5/10.

Wide Receivers

Vanskelig å vurdere denne posisjonen, da det ikke kan være noe tvil om Broncos har de beste spillerne, mens Panthers har de som har prestert best. For Broncos er Demariyus Thomas og Emmanuel Sanders spillere på elitenivå. Bak har Cody Latimore skuffet utfra forventningene når han gikk ut av Indiana, mens Jordan Norwood, Bennie Fowler og Andre Caldwell er rollespillere midt på treet. Panthers har fått enormt mye ut av den tidligere hekkeløperen og returnspesialisten Ted Ginn Jr, Cory «Philly» Brown og gamle Jerricho Cotchery. Deres nr receiver nr 1 Kelvin Benjamin mistet hele sesongen med skade, men rookie Devin Funchess har gjort nytte for seg med sin store radius, og kompenserer fint for sin manglende fart, hvilket de to førstnevnte har i massevis.

Broncos 8/10, Panthers 8/10.

Tight Ends

Greg Olsen har vært favorittmålet for pasningene til Cam Newton i år, og har vært fantastisk, faktisk blant de beste i ligaen. Ed Dickson er en rutinert og god tight end nr 2. I Broncos har ikke Owen Daniels vært så god som han pleier å være når han spiller under Gary Kubiak, men vartet opp med to TDs mot Patriots sist. Effektiv spiller. Vernon Davies har ikke bidratt allverden etter traden fra 49ers, men tilfører(fremdeles) en hel del fart på denne posisjonen som Daniels ikke har.

Broncos 8/10, Panthers 8,5/10.

Offensive Line

Broncos slet enormt med skader, noe som gikk utover både løpespillet og Manning, men har spilt bedre og utover i sesongen. Med det begynner man å se fruktene av planen til Gary Kubiaks system, som legger enorm vekt på løpespill og play-action pasninger. Evan Mathis har vært utmerket, spesielt i løpespillet. Men savnet av Ryan Clady er merkbart. At 8 spillere har fått mer enn 100 snaps sier mye om skadesituasjonen. Hos Panthers er situasjonen noe annerledes. Linjen har vært i samspilte som følge av få utskiftninger. Michael Oher har spilt på et nivå som er noe helt annet enn det vi så i Titans, hvilket får Titans til å se ut som, ja, et bunnlag. Guard Trai Turner har vært fantastisk i sine to første år i ligaen. Panthers er forøvrig rangert som linje nr 2 av Pro Football Focus.

Broncos 7/10, Panthers 8,5/10.

Defensive End/ Edge

Som i fjor er det viktig å her presisere at vi mener edge rushers, da end ikke er det samme i Panthers 4-3 som i Broncos 3-4. Begge lagene har imidlertid svært gode spillere på kantene til å sette press på motstanderens QB, samt sette «edge» i løpespillet. Broncos har aldrende men fortsatt strålende DeMarcus Ware, meget gode Von Miller samt rookie Shane Ray i denne posisjonen. Denver ledet ligaen i sacks med 52, hvilket bør si endel om kvalitetene i denne lagdelen. Panthers har også bra spillere her, og er nr 6 ligaen med 44 sacks. Charles Johnson og gode gamle Jared Allen har levert bra, i tillegg får de bra med produksjon fra Mario Addison og Kony Ealy også. Se listen over sacks per lag her.

Broncos 9/10, Panthers 8/10.

Defensive Tackle

Dette er en meget sterk lagdel hos begge lag. I Broncos har Malik Jackson, Sylvester Williams og Derek Wolfe vært meget gode denne sesongen. De har styrke til å presse motstanderens QB fra innsiden, og er i tillegg solide mot løp. Panthers er ikke særlig mye dårligere. Star Lotulelei, Kawann Short og Kyle Love har spilt på et høyt nivå i et par år nå, spesielt denne sesongen.

Broncos 9/10, Panthers 8,5/10.

Linebackers

Her er Panthers i særklasse best i ligaen, uten at Broncos nødvendigvis er veldig mye dårligere. Du har sikkert hørt om Luke Kuechly, stjernen som bor i en ett-roms i Charlotte og i kjelleren til mamma og pappa under off-season. Sammen med Thomas Davis utgjør han NFLs mest fryktede ILB-duo. De spiller coverage, de stopper løp, de blitzer. De gjør alt bra. Rookie Shaq Thompson har også vært meget god, og er også veldig allsidig. For Broncos er Brandon Marshall og Danny Trevathan solide spillere som er gode i coverage som i tillegg stopper løp bra. Klar seier til Panthers imidlertid.

Broncos 8/10, Panthers 9,5/10.

Cornerbacks

Her er det Broncos som fort er best i ligaen. Chris Harris Jr, Aqib Talib og Bradley Roby er alle fantastiske spillere som fint kan spille mann mot mann mot gode receivers, og vinne. Panthers har også gode spillere her, men har fått både Bene Benwikere og Charles Tillmann skadet. Dette har ført til at Robert McClain og bråkebøtta Cortland Finnegan har blitt hentet inn fra sofaen. De har imidlertid klart seg greit så langt. Josh Norman holder fortet på sin side, og har vært kanskje den beste i ligaen på denne posisjonen så langt. Hverken Julio Jones, Dez Bryant, Odell Beckham Jr, DeAndre Hopkins, DeSean Jackson eller Mike Evans hadde gode kamper mot Norman i år.

Broncos 9,5/10, Panthers 8/10.

Safeties

Nok en sterk posisjon for begge lag. For Broncos har Darian Stewart og T.J. Ward vært knallharde mot løp, samt forsvart seg meget bra i lufta. Mot Patriots måtte Ward ut, og det så ikke ut som laget var svekket når Shiloh Keo kom inn. For Panthers har nomaden Kurt Coleman vært en åpenbaring, og gamle(men yngre enn han ser ut) Roman Harper har spilt på meget høyt nivå i år.

Broncos 8,5/10, Panthers 8/10.

Kicker

Dødt løp mellom Graham Gano hos Panthers over Brandon McManus her. Begge har satt 30 i årets regular season, men Gano har 36 forsøk mens McManus har 35. McManus har på sin side bommet på 1 ekstrapoeng, mens Gano har bummet på 3. De er dog begge i toppsjiktet sammenlagt.

Broncos 8/10, Panthers 8/10.

Punter

Vanskelig å bedømme et styrkeforhold her. Britton Colquitt er rangert som nr 21 i net punting average, mens Brad Nortmann hos Panthers er rangert som nr 17.

Broncos 6/10, Panthers 6,5/10.

Sammenlagt: Broncos 96,5/120. Panthers 99/120.