Er du som meg, ikke klar for å gi opp fotball for i år, vel da er dette noe for deg. Her finner du en liste over lag jeg kommer til å følge ekstra med på og hvorfor. For fotball tar aldri pauser og det er alltid en god grunn for å se mer!

Buffalo Bills. Vi starter det hele med et lag som kan komme seg hele veien til SoFi Stadium den 13 februar. For så å sparke ballen litt for mye til høyre.. Hvorfor Bills? Hadde vært gøy å sett om de klarte å snu om på trenden de har hatt i Super Bowls og dette er laget å gjøre det med. De har en stor og sterk QB i Josh Allen som kan både kaste langt og løpe med ballen. Bills har en av de bedre WR i ligaen i Diggs som har virkelig klart å få bygget en sterk relasjon med Allen. Dette er et lag som kan skåre alt fra 45 poeng i en kamp til 6 poeng. Så her kan faktisk alt skje. Her kan alt skje!!

Tennessee Titans. Kommer «King» Henry tilbake, kan Tannehill lede dette angrepet med Julio Jones og AJ Brown? Hvorfor ikke Titans? De har allerede vunnet mot Bills, Rams, Chiefs alle playoff lag. De har som nevnt en WR i Brown som kan få til over 140 yards i en kamp, et forsvar med defensiv linje spiller Jefferey Simmons som er AFC sitt svar på Aaron Donald og en Safety i Kevin Byard som er en av ligaens beste. Og får de Derrick «King» Henry tilbake så er dette et lag som kan gjøre mye skade mot mange lag. PS de endte opp som AFC sitt beste lag. Så de har det gående for seg.

Ja når vi først snakker om nr. 1 seed, Packers entered the chat. For å ikke være Captain Obvious, men de har jo NFL sin 3dje beste QB, beste WR også fikk de tilbake ligaens beste LT. Derimot så kan du sitte tilbake og nyte «the final dance» som mange spekulerer skjer i Green Bay nå. Det har vært rykter i et par år at Rodgers drar, Adams er i siste året av kontrakten så her er det mye som kan skje og kanskje med et sterk playoff og SuperBowl seier så ser vi de tilbake igjen i 2022… Packers har også vært i NFC Championship kampen 2 år på rad, kan de få hat-trick og komme seg til Super Bowl i år?

Los Angeles Rams. Her er det mye å følge med på. Kan vi få et lag til å spille Super Bowl på hjemmebane i år også? Kan Matt Stafford til å endelig vise frem hva han kan gjøre i playoff med et lag rundt seg som er bedre enn det Lions fikk til? Kommer vi til å få svaret på hva var det Odell Beckham JR trengte for å vinne playoffkamper? Svaret her er jo åpenbart en habil QB. Kan den defensive trippelen av Aaron Donald, Von Miller og Jalen Ramsey skape mer trøbbel for motstanderen? Her er det bare å nyte en offensiv geni i McVay gjøre jobben sin som er å gi Cooper Kupp enda mer av ballen. Hos dette Rams-laget er det mye å like, men det viktigste spørsmålet blir om de klarer å bevise at de kan nå lenger med Stafford enn de har gjort med Goff.

San Fransisco 49ers. Her kommer en wildcard på Super Wildcard Weekend!
Har de kommet seg etter tapet mot Chiefs i Super Bowl LIV og er klar for en ny playoff runde? Kommer de til å få apen bort fra ryggen? Dette er et lag det er lett å like med eksplosive playmakers på begge siden av ballen. Deebo Samuel har vært en alt mulig mann for det angrepet og det har ført til mange seiere og ikke minst tap (som i mitt tilfelle) i fantasy i år. På forsvar har de en defensiv linje som har gjort det til sitt varemerke å skape kaos for alle QBer de møter med Nick Bosa som setter standarden fra kanten. George Kittle er top 2 TE i NFL som har fått kallenavnet «The peoples tight end» altså han er likt av alle som ser han spille. Det kan også være Jimmy Garoppolo sitt siste år i San Fransisco, gjør han det bra i playoffs, kanskje han finner et nytt hjem før enn siden.

Soleis! Dette er min liste over lag det er verdt å følge med på i playoffs dersom du er en av de uheldige som må finne et nytt lag å heie på. Er du enig i vurderingene? Har du andre tanker om hvem som hører hjemme hvor? Har du en egen liste? Sleng det gjerne inn i kommentarfeltet! Om du ønsker å publisere din egen rangering så er du velkommen til å se publisere selv – det er faktisk ikke bare mulig men også enkelt å gjøre!

ORGANISASJONEN

• Eier: KSA Industries (Arvingene etter Bud Adams)
• GM: Jon Robinson
• Hovedtrener: Mike Mularkey

Stadion: Nissan Stadium (69.143)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 9-7
• 2015: 3-13
• 2014: 2-14
• 2013: 7-9
• 2012: 6-10

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: WR Eric Decker, NT Sylvester Williams, LB Erik Walden, CB Logan Ryan, S Johnathan Cyprien

Nøkkelspillere ut: WR Kendall Wright, CB Jason McCourty, TE Anthony Fasano, NT Al Woods, S Rashad Johnson, S Daimion Stafford, ILB Sean Spence, C Brian Schwenke, OG Chance Warmack, OT Byron Bell 

Det ble heller korte opphold i Tennessee for Rashad Johnson og Sean Spence, som er på vei ut etter kun et år i laget. Ellers noterer vi oss at Jason McCourty, som startet som cornerback i store deler av fjorårssesongen er borte. Logan Ryan, som var viktig som slot corner for New England Patriots i fjor, kommer inn for å fylle hullet på cornerbackposisjonen. Det er også verdt å merke seg at de tre offensive linjespillerne Schwenke, Warmack og Bell var viktige spillere på Tennessees offensive linje i 2015, mens de var backups eller skadelistede i 2016. Ettersom Tennessees linje hadde en markant forbedring i spillet fra 2015 til 2016 er det kanskje ikke så rart at disse tre nå er borte.

Det største navnet i Tennessees offseason er nok dog Eric Decker. Decker har blitt 30 år gammel og gikk glipp av mesteparten av fjoråret med en skulderskade, men hvis han fortsatt er frisk er han en receiver som har potensiale til å gå over 1.000 yards og tosifret antall touchdowns. Decker er forøvrig også gift med countrymusikkstjernen Jessie James Decker, så det burde ikke være vanskelig for familien Decker å finne seg til rette i Nashville.

DRAFT 2017

1.runde: WR Corey Davis, Western Michigan

1.runde: CB Adoree’ Jackson, USC

3.runde: WR Taywan Taylor, Western Kentucky

3.runde: TE Jonnu Smith, Florida International

5.runde: LB Jayon Brown, UCLA

6.runde: OG Corey Levin, Chattanooga

7.runde: LB Josh Carraway, Texas Christian

7.runde: OT Brad Seaton, Villanova

7.runde: RB Khalfani Muhammad, California

Det er aldri galt å ha to valg i draftens første runde, noe Tennessee hadde i år etter at de byttet bort førstevalget i draften i fjor til Los Angeles Rams. Med valget de fikk fra Rams tok Tennessee Corey Davis, mens de med sitt eget valg litt senere tok mannen med navnet som alltid ser ut som at det er skrevet av noen som ikke vet hvordan man får en aksent over en é, Adoree’ Jackson. For Titans var det egentlig en no-brainer å gå for en wide receiver, da dette kanskje var den posisjonen der laget hadde størst mangler, men det var ikke sikkert hvem de kom til å gå for. De falt altså til slutt på Davis, som har potensiale til å virkelig bli en stjerne i ligaen. Han er stor, sterk og rask, med gode hender og gode ruter. Dessverre har han også skadeproblemer. Han var skadet før draften, og han ble skadet igjen i årets preseason. Kan han overkomme skadeproblemene og bli en faktor for Tennessee i årets sesong?

Adoree’ Jackson fyller også et behov for Tennessee, etter at Jason McCourty og Brice McCain forsvant i årets offseason. Jackson har veldig god hurtighet og bør være i stand til å holde tritt med de fleste spillere, men han er kanskje litt liten og vil kunne slite med å dekke større receivere. I det moderne NFL, der kortvokste slot receivere blir mer og mer vanlig, er det dog kanskje ikke et problem.

Apropos slot receivere, Taywan Taylor ble tatt i den tredje runden nettopp for å spille den posisjonen. Han vil potensielt kunne bli god der, og han har sett skarp ut i årets offseason, men han vil nok mest sannsynlig være en backup for Eric Decker i år. Neste år kan Taylor være et spennende navn å følge med på.

Resten av draften ble brukt på å skaffe backups i posisjoner der Tennessee allerede er veldig sterke, langs den offensive linjen og i defensiv front seven. Og det er kanskje like greit, for Tennessee er et lag som ikke har så mange svakheter i år. De fant potensielle løsninger på det som egentlig var deres eneste to problemområder med deres to første valg og bygde for fremtiden med resten av draften, slik det skal være for et godt lag.

7 av 9 valg spilte seg inn på årets 53-manns-roster. De to siste, Brad Seaton og Khalfani Muhammad, kom seg ikke med.

Karakter: A-

ANGREP

Hovedtrener Mike Mularkey ble latterliggjort i fjor da han lanserte Tennessees exotic smashmouth-angrep. «Hvem spiller smashmouth-fotball i 2016, og hvordan kan du gjøre det mest tradisjonelle angrepssystemet i fotball eksotisk?» var omkvedet. Et år senere er det ikke så mange som ler lenger. Bak en av ligaens beste offensive linjer løp Tennessee over motstanderne i fjor i kamp etter kamp. De endte til slutt opp med tredje flest rushing yards i ligaen. DeMarco Murray gjenopplivet karrieren med en pro bowl-sesong, mens rookien Derrick Henry var en veldig habil og spennende change-of-pace-back. Men Tennessee var mer enn bare løp i 2016, da Marcus Mariota etterhvert etablerte seg som en av ligaens mest lovende unge quarterbacks, med en god og trygg sesong. I år har Tennessee skaffet Mariota flere offensive våpen å kaste til, de lover en utvidet rolle for Henry samtidig som Murray får holde på som i fjor, og de har beholdt samtlige spillere på deres fantastiske offensive linje. Kan Tennessees exotic smashmouth virkelig produsere en «All Star»-performance? Tja, «I’m a believer».

Quarterbacks

Marcus Mariota hadde et aldri så lite gjennombrudd i fjor. Sesongen startet riktignok litt ustødig, men etter en overkjøring av Miami Dolphins i Uke 5 så han seg aldri tilbake på vei til en sterk sesong. Mariota viste seg i sitt andre år frem som en stødig quarterback som gjør gode og trygge valg. Han har også evnene til å vinne yards både i luften og langs bakken og det begynner å bli ganske tydelig at han har potensiale til å kunne bli en god franchise quarterback som Tennessee kan vinne mye med. Det er kun et problem, og det er Mariotas helse. I fjor sørget en skade i leggbenet for at Mariota avsluttet sesongen på sykehuset. I rookiesesongen året før mistet han årets 4 siste kamper etter en kneskade. Før han ble draftet slet han med en skulderskade. En ny skade hvert år har altså vært mantraet for Mariota så langt, og i NFL hjelper det ikke om du er aldri så god på quarterback hvis du aldri kan ta banen.

Hvis Mariota skulle bli skadet i år igjen er det Matt Cassel som fortsatt bekler backuprollen i Tennessee. Cassel har rukket å bli 35 år gammel, og har ikke akkurat gjort særlig mye å bli begeistret for siden 2010. Han er nok fortsatt en funksjonabel backup-veteran, men dersom Tennessee må starte ham over flere kamper kan det fort bli stygt. Cassel har en lei tendens til å produsere turnovers, noe Mariota på veldig kort tid er blitt flink til å unngå. Det kommer ikke til å holde i lengden. Skal Tennessee vinne noe i år må førsteprioritet være å sørge for å holde Mariota frisk.

Tennessee går forøvrig inn i sesongen med kun to quarterbacks på rosteren. Alex Tanney er på injured reserve, men han er ikke tilgjengelig for retur i år.

Karakter: B-

Running backs

DeMarco Murrays vonde år i Philadelphia føles som at det aldri skjedde. I fjor var han tilbake i storform med 1 287 rushing yards, mer enn noen annen i AFC. Men det var i fjor, og man lever ikke lenge i NFL på gamle meritter. Kan Murray opprettholde produksjonen i år, eller vil han falle sammen igjen slik han gjorde i 2015? En ting som tilsier at Murray skal kunne klare å holde det gående er at han nå får dele bakfeltet med en annen god running back, Derrick Henry. Da Murray kom til Philadelphia i 2015 hadde han nettopp løpt 392 ganger for Dallas året før. I fjor delte Murray på jobben med Henry, og dermed endte han opp med å løpe bare 293 ganger. En reduksjon i arbeidsmengden på ca. 25% betyr altså at det er større sjans for at Murray vil klare å holde ting gående litt bedre i år. Rapportene fra Tennessee sier også at Henry vil få en ende mer utvidet rolle i angrepet, selv om Murray fortsatt vil være starteren. Uansett, med Murray og Henry som kan avløse hverandre kan Tennessee potensielt ha et slagkraftig og friskt løpespill i år igjen.

Bak Murray og Henry finner vi David Fluellen, som har til gode å ta en snap i NFL. Han har vært på Tennessees practice squad de sist to årene, men er i år klar for å starte sesongen. Vil han klare å ta vare på sjansen?

Jalston Fowler er fullback, slik han har vært de siste to årene. Han har stort sett vært anonym, men funksjonabel, som fullback.

Karakter: A

Receivere

Tennessee har gått aggressivt ut for å forbedre receivergruppa i årets offseason. I draften ble Corey Davis tatt, og i Davis får Tennessee en stor og rask receiver som de kan bruke i på split end. Davis vil, så lenge han er frisk, gå rett inn som starter for Tennessee og potensielt være hovedmålet i pasningsspillet. Rishard Matthews, som hadde et aldri så lite gjennombrudd i flankerrollen for Tennessee i fjor, er fortsatt med i laget, men det er mulig han vil få litt mindre oppmerksomhet i pasningsspillet i år ettersom Tennessees receivergruppe er blitt oppgradert. Eric Decker er en meget god veteran som vil gå inn og bekle slot-posisjonen. Vi kan forvente at disse tre, så lenge de er friske, vil starte for Tennessee i år. Titans er altså i en situasjon der Matthews, deres ledende receiver i fjor, nå er den minst spennende starteren. Det er absolutt ikke en dårlig situasjon å være i.

I tillegg til disse finner vi rookien Taywan Taylor og veteranen Harry Douglas i Tennessees stall. Tajae Sharpe, som spilte seg til en starterrolle som rookie i fjorårets preseason, har hatt en langt mindre hyggelig preseason i år, preget av skader og rettslig trøbbel. Sharpe befinner seg nå på injured reserve.

På tight end finner vi fortsatt Delanie Walker, som altså har spilt seg til pro bowl de to siste sesongene. Walker går fra en situasjon der han var ansett for å være det eneste trygge luftvåpenet til å ha en fullstendig funksjonabel receivergruppe rundt seg. Det lover godt for 33-åringen, som nok ikke hadde klart å være hovedmålet i Tennessee-angrepet særlig mye lenger. Walker har også fått selskap i form av rookien Jonnu Smith. Smith er en tight end av den nye skolen, en rask og svær spiller som skaper matchupvansker for forsvaret der han enten løper fra linebackerne eller over defensive backene. Smith har dog ikke de stødigste hendene, og trenger å jobbe med mottaksevnene før han kan bli et trygt våpen i Tennessees angrep.

Karakter: B-

Offensiv linje

Tennessees offensive linje var kanskje den vakreste solskinnshistorien i fjor. Denne lagdelen ble sett på som et stort problem før sesongen (vi ga dem karakteren D+ i vår forhåndsartikkel i fjor), men de viste seg å være en av de beste linjene i ligaen. Spesielt de to tacklene var av høyeste kvalitet, men også spillet fra de interne linjemennene var godt. Tennessee har beholdt alle fem startere fra i fjor, og hvis de fortsetter der de slapp vil Tennessee ha et godt angrep i år. Spesielt RT Jack Conklin hadde en særdeles imponerende rookiesesong, og hvis ikke det hadde vært for at du får litt mer oppmerksomhet når du spiller RB og QB for Cowboys enn RT for Titans så hadde han kanskje fått litt mer oppmerksomhet i rookie of the year-diskusjonen. På LT hadde Taylor Lewan en pro bowl-sesong, mens LG Quinton Spain, RG Josh Kline og C Ben Jones utgjør resten av linjen. Rookien Corey Levin er tatt inn for å være backup på guard- og center-plassen, men han vil nok ikke se banen i år så lenge starterne holder seg friske.

Karakter: A

FORSVAR

Akkurat som med angrepet er Tennessees forsvar fundert i godt spill langs line of scrimmage. Tennessee har et sterkt pass rush som genererte hele 40 sacks i fjor, 6. flest i ligaen. Tennessee spiller i utgangspunktet et 3-4-forsvar, og er i stand til å generere sacks fra begge utside-linebacker-posisjonene, der vi finner Brian Orakpo og Derrick Morgan. Tennessee har også jobbet med å forbedre spillet fra deres defensive backer i årets offseason, etter en del tvilsomt spill der i fjor. Om de har klart å ta de nødvendige stegene for å heve spillet i de bakre rekker vil tiden vise.

Defensiv linje

Den defensive linjen er ledet av Jurrell Casey, som vil være en farlig faktor i Tennessees pass rush fra høyresiden. På venstre end finner vi DaQuan Jones, som ikke er mye til pass rusher, men derimot en  god run-stopper. På nose tackle er Al Woods borte, mens Sylvester Williams er hentet inn fra Denver Broncos. Broncos ønsket etter sigende å gi Williams en ny kontrakt, men Titans tilbød mer penger, og derfor er Williams nå i Nashville. Williams har vært ankeret på linjen til Denver de siste to årene og stort sett gjort ting bra, selv om han ikke har vært det mest synlige navnet i et stjernespekket forsvar. Stort sett er dette en defensiv linje som har potensiale til å gjøre ting bra, uten å kanskje være kjempespennende.

Austin Johnson, Tennessees andrerundevalg i fjor, klarte ikke å spille seg inn på nose tackle-posisjonen som nå bekles av Sylvester Williams. Han vil tre inn i en backuprolle. Vi finner også fortsatt veteranen Karl Klug blant Tennessees backups. Klug er en pass rush-spesialist, men han er også på vei tilbake fra en skade og det er uvisst hvor klar han er for årets sesong.

Karakter: C+

Linebackere

Derrick Morgan og Brian Orakpo utgjør en veldig farlig passrush-duo som utside-backere i Tennessee. Morgan stod for 9 sacks i fjor, mens Orakpo hadde 10,5. Hvis de kan fortsette i samme spor i år vil Tennesse potensielt kunne ta lange steg mot å blande seg inn i sluttspilldiskusjonen. På innsiden finner vi fortsatt Avery Williamson og Wesley Woodyard. Altså er kjernen av linebackere uendret fra i fjor. Dette var en gruppe som gjorde ting bra i fjor, og som vil kunne håpe å fortsette i samme spor.

Erik Walden er kommet inn fra Indianapolis før årets sesong. I fjor hadde Walden 11 sacks på utside-posisjonen for Colts, og han kan dermed fort bli enda et farlig våpen i et godt pass rush. Hvordan Titans har tenkt å rotere Morgan, Orakpo og Walden får tiden vise, men mest sannsynlig vil Walden være en backup som allikevel får se en grei mengde med spilletid. Rookien Josh Carraway kommer også inn i en meget god situasjon i Tennessee. Han står med 17,5 sacks over de to siste college-sesongene, men vil nok ikke se mye spilletid i år. Men han har nå muligheten til å kunne lære av veteraner som Morgan, Orakpo og Walden, noe som bør være positivt.

Karakter: B-

Defensive Backs

Tennessees defensive backer var dette lagets akilleshæl i fjor, noe som synes gjennom de grepene laget har gjort i årets offseason. Jason McCourty og Rashad Johnson er borte. Johnson, som ble hentet inn før i fjor for å stramme opp Tennessees backgruppe, fikk ikke en lang karriere i laget. Han er blitt erstattet av Johnathan Cyprien fra Jacksonville. Cyprien vil danne et safetytandem med Kevin Byard, som var heller svak i fjor. Cyprien selv er en oppgradering fra Rashad Johnson, så lenge han kan klare overgangen fra Jacksonville til Tennessee.

På cornerback er Logan Ryan hentet inn fra New England for å spille slot corner, mens LeShaun Sims og Brice McCain også vil se mye spilletid. Sims var en rookie i fjor, som ikke fikk spille så mye, mens McCain ble hentet inn til Tennessee i fjor og var heller svak. Rookien Adoree’ Jackson vil også kunne få mye spilletid, men han vil kanskje i hovedsak kjempe med Ryan om en plass på laget.

Stort sett er Cyprien og Ryan oppgraderinger fra i fjor, og Adoree’ Jackson er et spennende prospekt, men Tennessees secondary er ikke helt friskmeldt riktig ennå, og i et ellers sterkt lag kan de fort ende opp med å bli lagets akilleshæl.

Karakter: C-

SPECIAL TEAMS

Ryan Succop hadde en ny god sesong i fjor, da han bommet på kun to field goals hele året. Han er trygg på å treffe mål, men han er dessverre også litt begrenset i lengden. Tennessee kan ikke prøve å sparke så veldig lengre en 50 yards før det hele blir meningsløst.

Veteranen Brett Kern er tilbake som punter i år. Kern i seg selv er en god punter, men det er et vedvarende problem at lag samler opp mange return yards mot Tennessee. Noe må gjøres med måten Tennessee beskytter seg mot returns på.

Rookien Adoree’ Jackson var returner i college i fjor, og vil nok få en del snaps som returner i år også. Titans hentet også inn Eric Weems før sesongen for å prøve ham som returner, men han klarte ikke å spille seg inn på 53-manns-rosteren. Titans holder dog døren åpen for å hente Weems tilbake senere om de skulle trenge ham.

Karakter: C+

VÅR VURDERING

Tennessee har satt sammen et meget godt og lovende ungt lag. Offensivt har de potensiale til å gjøre mye spennende, spesielt nå som de har playmakere i alle ledd, mens defensivt har de en god front seven og en defensiv backgruppe som er overlevelig, men som trenger litt arbeid. Vi er allikevel ikke helt klare for å gi dem seieren i AFC South i år. Divisjonen, som er blitt langt bedre enn den var for få år siden, vil kunne bli jevn i år, men vi tror at når alt kommer til stykket vil Tennessee mangle den siste stjernefaktoren som bærer dem helt til topps. Sluttspillkampen vil de for alvor kunne være med i, dog, og hvis de ikke vinner divisjonen har de gode muligheter på et wild card.

Plassering: 2.plass i AFC South med 10-6

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

• Forrige ukes power ranking finner du her
• NFL preview 2016 fra før sesongen finner du her

32: San Francisco 49ers

Selv om det finnes lag med færre seire enn 49ers klarer jeg ikke flytte dette laget lengre opp. Mye arbeid gjenstår før de kan begynne å konkurrere i toppen av egen divisjon.

31: Chicago Bears

Imponerende seier mot Minnesota til tross, dette laget er ikke spesielt skummelt.

30: Cleveland Browns

Irriterende nok for Browns-fans (hvis det finnes noen) er at laget spiller helt OK fotball – de bare klarer ikke å ha nok flaks til å dra iland seire. Det hjelper selvfølgelig ikke å ha brukt noe som føles som 10 forskjellige quarterbacks i løpet av første halvdel i sesongen heller.

29: Jacksonville Jaguars

Dette var et lag mange, inkludert meg, hadde større forhåpninger til før sesongen, mye grunnet oppgraderingene de gjorde i forsvar. Sålangt har det ikke betalt seg, og Jaguars er sist i det som kan sies å være en av de dårligste divisjonene i NFL.

28: Los Angeles Rams

Vinner de 8 kamper bør Jeff Fisher være storfornøyd. Og hvor er egentlig Jared Goff?

27: New York Jets

Todd Bowles begynner å miste taket her, og Jets har havnet langt bak i både divisjon og wild card løp. På tide å begynne å tenke på neste år (se Petty, Bryce, QB).

26: Tennessee Titans

DeMarco Murray har fått en liten gjenoppstandelse i Tennessee, men secondaryen er fortsatt et rot. Mariota sliter en del med turnovers, men det ser ut til at han kan bli en meget habil quarterback i denne ligaen.

25: Tampa Bay Buccaneers

Det føles rett å sette disse to lagene så nært, når begge lagene hentet QBer i samme draft. Min følelse er at forsvaret til Bucs er en smule bedre, samt at de har flere playmakere i angrep, og de er derfor et bedre lag totalt sett.

24: Arizona Cardinals

Mye har gått galt for denne gjengen i år, men merkelig nok er de bare 2 kamper bak Seattle i divisjonen. Og som Saints viste forrige uke, det er mulig å slå Seahawks. Så spørs det om Arizona kan skjerpe seg nok i siste halvdel av årets sesong.

23: Carolina Panthers

Det blir svært spennende å se om Panthers makter å komme seg til sluttspillet etter den katastrofale starten på årets sesong. Heldigvis for de er NFC South ikke den mest solide divisjonen i årets NFL, dog samtlige lag her spiller underholdende fotball for tiden.

22: Buffalo Bills

Ble Bills snytt av dommerne på mandag? Uansett hva du mener om avgjørelsene, Buffalo har tapt 3 på rad og begynner å havne på etterskudd når det kommer til kampen om wild card fra AFC.

21: Miami Dolphins

Stille og rolig har Dolphins kommet seg opp på andreplass i AFC East med 4 seire. Fortsatt et lite stykke unna wild card, men vi ser tendenser, spesielt i løpespillet.

20: Pittsburgh Steelers

Langt fall for Steelers, men de så fryktelig tafatte ut mot Ravens på søndag.

19: Indianapolis Colts

Colts har til tider sett helt forferdelige ut i år. Forsvaret har vært fullt av hull, den offensive linja sliter både med løp og pasninger, og bortsett fra lyspunkter her og der er det ikke mye som stemmer i dette laget. Flaks for Indianapolis spiller de i AFC South, en divisjon de fort kan vinne på 9-7. Og klarer de holde Andrew Luck oppreist er det gode sjanser for det.

18: San Diego Chargers

San Diego har like mange tap og seire som Buffalo (4-5), men de har vært mye mer uheldig i enkelte av tapene sine. Det har blitt en greie for Chargers å rote bort kampene i 4. kvarter i år, men likevel henger de med i sluttspillkampen. Dersom de kan stabilisere skuta kan de om ikke annet stikke kjepper i hjulene for andre lag.

17: Green Bay Packers

Tja, hva skal man si? To tap på rappen og tredjeplass i divisjonen. Green Bay har talent og personale til å komme seg ut av sumpa, men det krever at de tar seg sammen og begynner å spille konsekvent fotball basert på sine sterke sider.

16: Minnesota Vikings

Vikings startet sesongen fantastisk, og var det siste ubeseirede laget i NFL. Nå har de tapt 3 på rad, og det virker som om ligaen har skjønt både hvordan man scorer poeng på de, og hvordan man stopper angrepet. Det hjelper selvfølgelig ikke at den offensive linja består av backups, men forsvaret har og slitt de senere ukene. Vikings sitter fortsatt på topp i NFC North, men plasseringen deres på denne rankingen står i fare dersom de fortsetter å tape.

15: Philadelphia Eagles

Darren Sproles ble erklært som starting RB for Eagles tidligere denne uken.

Hypen rundt Carson Wentz var stor ettersom Eagles karret seg til 3-0 og tidlig ledelse i divisjonen. De har etter dette falt ganske kraftig tilbake til jorda og bare vunnet 1 av siste 5. På grunn av tingenes tilstand i NFC er de fortsatt ikke langt bak i løpet mot et wild card, så det er litt for tidlig å avskrive dette laget.

14: Cincinnati Bengals

Bye week holder Tigrene i ro. Tyler Eifert er tilbake, så kanskje det blir lettere å score poeng for Andy Dalton og co.

13: Detroit Lions

Solid seier for Løvene borte mot Minnesota. Outsider til sluttspillplass.

12: Houston Texans

Bye week gjør ingenting for deres plassering.

11: Baltimore Ravens

Ravens har på ingen måte imponert noen i år. De har slitt med å kaste ball, front-7 har opptrådt ujevnt og de har ingen overbevisende seire under beltet, kanskje med unntak av kampen mot Pittsburgh sist helg (der Roethlisberger ikke var i nærheten av 100%). Det later til at AFC North blir en jevn divisjon, og det forundrer meg ikke om vinneren ender opp 8-8 eller 9-7. For øyeblikket er Baltimore bedre enn Pittsburgh, men ikke med spesielt mye.

10: Washington

For øyeblikket ligger Washington på tredjeplass i NFC East, men de er penslet inn som 6. seed dersom sluttspillet skulle startet denne uka. De er heller ikke langt bak New York for 2. plass i divisjonen, pluss at de eier en tie-breaker mot Giants, som kan bli meget viktig når plasseringene skal avgjøres i slutten av sesongen.

9: New Orleans Saints

Helt sykt at de har kommet seg så langt opp uten noe som ligner et forsvar.

8: New York Giants

Foreløpig det eneste laget som har slått Dallas. Giants brukte fryktelig mye penger på å hente forsvarsspillere før sesongen, og det virker som om det til en viss grad har båret frukter. De ligger godt ann til å kapre en sluttspillplassering dersom de fortsetter det gode spillet, og de har heller ingen avskrekkende motstandere igjen på papiret, dog de avslutter sesongen med 2 bortekamper mot divisjonsrivaler.

7: Denver Broncos

Tapte greit mot Oakland, og maktet ikke vise like mye her som tidligere i sesongen. Forsvaret er fortsatt meget godt, men Talib ute, og både Derek Wolfe og Brandon Marshall på skadelisten så er dybden i laget noe å sette spørsmålstegn ved. Hvis TJ Ward må gjør alt selv så blir dette en lang høst.

6: Seattle Seahawks

Tape mot New Orleans, vinne mot Buffalo. Seahawks leder NFC West, men spiller svært ujevnt fra kamp til kamp, så det er vanskelig å spå hvilken versjon av laget som faktisk stiller opp.

5: Atlanta Falcons

Vi husker vel alle Atlanta som startet knallbra i fjor og vant 5 på rad før de tapte 8 av de siste 11, og misset sluttspillet. Nå sitter de på førsteplass i NFC South, og de er faktisk bare en halv kamp bak Seattle i kampen om bye week i sluttspillet. Selv om forsvaret har vært littt porøst til tider (og de faktisk tapte mot Seattle tidligere) så spiller de jevnt over bedre fotball enn Seahawks, og de scorer mer poeng. Derfor får de plasseringen over.

4: Kansas City Chiefs

Sliteseier mot det som skulle vært enkel motstand i form av Jacksonville. Men det finnes ingen gratisseire i NFL. Alex Smith kommer tilbake fra hjernerystelse i uke 10, og det bør hjelpe angrepsspillet.

3: Oakland Raiders

De som har fulgt NFL-oppdateringene våre de siste årene vet hvor godt jeg liker nåværende versjon av Oakland, og mot Denver på søndag fikk de virkelig vist seg fram. En meget solid kamp både i forsvar og angrep, selv om pasningspillet var begrenset. Oakland viste hvordan man kan slå Denver, og befestet seg selv som et av de beste lagene i AFC. Michael Crabtree har opplevd en renessanse der ute, og dette laget må man absolutt se opp for de kommende ukene.

2: Dallas Cowboys

Oppskriftsmessig seier mot Cleveland i helgen. Dallas troner fortsatt alene på toppen i NFC, uten noen reelle trusler. De har noen svakheter i laget, men den offensive linja gjør livet svært enkelt for rookiene Elliott (RB) og Prescott (QB). Det gjenstår en god del kamper for dette laget, men de har den lengste seiersrekken i ligaen per nå (7 kamper), og bortsett fra gjenstående divisjonsoppgjør er det ingen kamper som skiller seg ut som spesielt farlige.

1: New England Patriots

Det er ingen lag i NFL som er komplette. Til og med de 5-6 beste på denne listen har feil og mangler, og det inkluderer både nummer 2 og 1. Likevel virker New England som det laget med flest alternativer i lomma dersom noe uforutsigbart skulle oppstå. De har relativt god dybde, en solid og erfaren trenerstab, og 39 år gamle Tom Brady har virkelig vist seg fram siden han kom tilbake fra suspensjon. Hvis man ser på gjenstående kamper har nok Patriots en noe tøffere veg enn det Dallas har, blant annet en tur til Denver i midten av desember. Men per nå er dette det beste laget i NFL.

Andre Johnson har valgt å legge opp med umiddelbar virkning. 35-åringen har spilt hele karrieren i AFC South etter at han kom inn i ligaen til Houston Texans som det tredje valget i 2003-draften. Han fikk 12 sesonger med Houston Texans før han i fjor spilte en sesong for Indianapolis Colts og i år fikk med seg åtte kamper for Tennessee Titans. Det var tydelig for de som så ham i år at karrieren definitivt var på hell, men det tar ikke noe vekk fra det som har vært en historisk NFL-karriere.

Syv ganger klatret han over 1000 receiving yards i løpet av en sesong. Tre ganger gikk han over 1500, kun Jerry Rice har med sine fire flere sesonger over 1500. Til sammen over 13 og et halvt år i ligaen fanget han inn 14 185 receiving yards, hvilket er godt nok for en tiende plass på listen over flest receiving yards gjennom karrieren. Han er også inne på topp 10 når det kommer til mottak gjennom karrieren.

Spesielt vil han huskes for tiden mellom 2008 og 2012, da han bygde opp et veldig godt forhold til quarterbacken Matt Schaub og var blant de mest fryktede wide receiverne i ligaen. Andre Johnson var en av nøkkelspillerne på et Texans-lag som en kort tid på starten av tiåret var en av de heteste Super Bowl-kandidatene i ligaen, men som aldri helt klarte å leve opp til forventningene.

I tiden fremover vil det nok debatteres heftig hvorvidt Johnson hører hjemme i Hall of Fame i Canton. Han er definitivt en aktuell kandidat, men han er også i en posisjon hvor mange andre aktuelle kandidater kjemper om å få slippe til. Et ankepunkt som kan holdes mot Johnson er hans mangelfulle produksjon i end zone. Han presterte aldri å få et tosifret antall touchdowns i en sesong, selv ikke i årene da han ellers tok imot ballen overalt på banen. Man skal allikevel være et ganske stort petimeter og gå seg ganske vill i statsene hvis man ønsker å holde det imot Johnsons Hall of Fame-kandidatur.

For Houston Texans-fans er Andre Johnson den andre klubblegenden som legger opp på en uke, etter at Arian Foster ga seg i forrige uke. Johnson er også en enda større legende enn det Foster var, og i det unge Houston-laget er det nok kun J.J. Watt som kan konkurrere med Johnson om størst heltestatus.

Det er mange navn på listen over kandidater og mange av dem er gjengangere som går igjen fra tidligere år, men vi skal fokusere på de som er helt ferske, altså de som nå er kandidater i deres første lovlige kandidatår. For å kunne bli en kandidat må man ha vært ute av ligaen i 5 år, det er altså de spillerne som la opp etter 2011-sesongen som er førsteårskandidatene i år.

Da vi gikk gjennom førsteårskandidatene i fjor trakk vi frem tre spillere vi mente hadde gode sjanser til å komme seg inn på første forsøk, Alan Faneca, Brett Favre og Terrell Owens, og disse tre ble også de eneste førsteårskandidatene blant de 15 finalistene i januar, før Brett Favre til slutt gikk hele veien og ble valgt inn i Hall of Fame. Treffer vi like godt med spådommene i år?

Brian Dawkins, Safety

Philadelphia Eagles (1996-2008), Denver Broncos (2009-2011)

Brian Dawkins, med kallenavnet Weapon X, er en av de beste safetyene som noensinne har spilt i NFL. Han var en ball-hawking safety som var en konstant trussel mot motstandernes pasningsangrep, samtidig som han hadde guts og størrelse nok til å trekke opp i boksen og hjelpe til med å stenge ned løpsspillet. Fra han kom til laget og gjennom 13 sesonger var han hjørnesteinen i et forsvar som var med på å gjøre Eagles til et ledende lag i NFL og som spilte seg til fire conference championship-kamper på rad på tidlig 2000-tall.

Dawkins er en legende i Philadelphia, der han anses for å være en av de beste spillerne noensinne i en Eagles-uniform. Da Chuck Bednarik, en annen stor Eagles-legende, gikk bort i fjor holdt en radiokanal i Philadelphia en avstemning med spørsmålet om hvem som var den beste nålevende Eagles-spilleren. Dawkins fikk to tredjedeler av stemmene. Etter at Dawkins la opp for godt ble draktnummeret hans, 20, fredet av Eagles. Dawkins er forøvrig også tilbake i Philadelphia nå, hvor han jobber som en del av trenerstaben til Eagles.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Dawkins vil nok ende opp i Hall of Fame til slutt, men det er ikke så lett å se for seg at han kommer inn i år. Det er noen gode safeties som venter på å komme inn – Steve Atwater, John Lynch, Darren Woodson – og det er vanskelig for Dawkins å snike seg forbi dem i køen. I tillegg er det to safeties som er klare for Hall of Fame om noen år – Ed Reed og Troy Polamalu – som fort kan finne på å gå forbi Dawkins i køen. Det kan altså ta en stund før fansen i Philadelphia får se Dawkins i Hall of Fame.

Chad Johnson, Wide Receiver

Cincinnati Bengals (2001-2010), New England Patriots (2011)

På 2000-tallet har det ikke akkurat vært mangel på NFL-stjerner med navnet C. Johnson, så det er kanskje ikke så rart at de alle endte opp med kallenavn. Men der Chris Johnson bare hadde kallenavnet CJ2K og Calvin Johnson hadde Megatron gikk Chad Johnson så langt at han faktisk gikk til lovlig endring av navnet sitt, fra Chad Johnson til Chad Ochocinco. De som hadde spansk på ungdomskolen vil kanskje legge merke til at ocho cinco betyr åtte fem, og fra der er det ikke så vanskelig å gjette seg til hva draktnummeret til Johnson var. Denne navneendringen illustrerer meget god hvem Chad Johnson også var. For fansen var han en karismatisk showman med sans for det dramatiske, for media var han en evigvarende kilde til sitater og hendelser som genererte klikk, for motstanderfansen var han en selvsentrert klovn som ødela integriteten til ligaen og spillet.

Det er lett å glemme oppi sirkuset rundt Chad Johnson at han også var en meget god wide receiver. Gjennom flere sesonger i Cincinnati var han blant NFLs ypperste receivere og i Cincinnati vil han bli husket som en av de beste til noensinne å ha spilt for Bengals. Dessverre er det ikke fotballspilleren Johnson som vil bli husket best, ei heller er det showet rundt Johnson som huskes, men heller måten karrieren hans ble avsluttet på. Johnson skulle egentlig spille 2012-sesongen for Miami Dolphins, men i august det året ble han arrestert for konemishandling. Johnson forsøkte flere ganger etter dette å komme seg tilbake inn i ligaen, men han var uønsket av samtlige lag.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Ser man utelukkende på spilleren Chad Johnson er han i grenseland. God nok til å en dag komme inn, men ikke på første forsøk. Hans evigvarende showmanship gjør selvsagt at han er en spiller som huskes bedre enn mange andre spillere som også er i grenseland, men måten han forlot ligaen på vil samtidig kanskje være det som gjør at han aldri kommer inn.

Olin Kreutz, Center

Chicago Bears (1998-2010), New Orleans Saints (2011)

På starten av årtusenet var Olin Kreutz den beste centeren i NFL. Gjennom flere år hjalp han Bears-angrepet før det hele kulminerte i 2006 da Bears med et habilt angrep spilte seg hele veien til Super Bowl. Gjennom karrieren var Kreutz en selvskreven del av Bears-angrepet. Han har nest flest kamper for Bears (etter longsnapperen Patrick Mannelly) og nest flest startede kamper for Bears i historien (etter Walter Payton). Dersom Kreutz skulle bli valgt inn i Hall of Fame vil han også bli historiens første Hawaii-fødte spiller i Hall of Fame.

Sjanser for å komme inn i år: Små. Kreutz var en meget god linjemann og den beste centeren i ligaen i mange år, men center er ikke akkurat en glamorøs posisjon som gir deg mye oppmerksomhet når folk skal velge medlemmer i Hall of Fame.

Derrick Mason, Wide Receiver

Tennessee Titans (1997-2004), Baltimore Ravens (2005-2010), New York Jets (2011), Houston Texans (2011)

Derrick Mason er en interessant spiller på denne listen. Som wide receiver hadde han en lang og god og produktiv karriere, men i utgangspunktet burde den ikke være god nok til å ta ham hele veien til Hall of Fame. Samtidig var han også i mange år en habil return specialist, men på ingen måte noen stjerne blant returnere. Kanskje vil allikevel kombinasjonen av de to være nok til å få ham inn i Hall of Fame. Mason vil huskes med glade både blant Titans- og Ravens-fans, men han vil ikke skrives inn i historiebøkene som en av de aller største.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Det ville overraske om Mason noen gang kommer inn i Hall of Fame. Skulle han gjøre det på første forsøk ville det vært en sensasjon. Antakeligvis ender det med et par nominasjoner uten noen finaler før han går i glemselen.

Donovan McNabb, Quarterback

Philadelphia Eagles (1999-2009), Washington Redskins (2010), Minnesota Vikings (2011)

McNabb kom til Philadelphia samme året som Andy Reid tok over som hovedtrener i laget, og sammen skulle de bli et av de bedre trener/quarterback-parene i nyere tid. Etter et rolig førsteår ble McNabb raskt en stor helt i Philadelphia. I 2000 var han en MVP-kandidat i ligaen samtidig som laget tok seg til sluttspillet for første gang på fire år. I de fire påfølgende sesongene ledet han Eagles til fire conference-finaler på rad, og til slutt hele veien til Super Bowl XXXIX. Dessverre for McNabb kan dette med heltestatus ofte være en flyktig ting. Eagles tapte en jevn og spennende Super Bowl og i tiden etter kampen dukket det opp et ennå ubekreftet rykte om at McNabb ikke hadde taklet presset og kastet opp på banen i løpet av kampen. McNabb fikk skylden for tapet og ble raskt mer upopulær enn selv julenissen i Philadelphia.

Det er kanskje urettferdig, men det er en realitet at man ikke alltid blir husket slik man skulle ønske. Donovan McNabb var en av tidenes beste dual-threat quarterbacks og han var med på å gjøre Eagles til et dominerende lag på starten av årtusenet, men han klarte aldri å ta laget hele veien til et Lombardi-trofé, og for mange er det det eneste han vil bli husket for.

Sjanser for å komme inn i år: Små. Når alt kommer til alt hadde McNabb en god karriere i Philadelphia, og hvis man er nødt til å lede Eagles til en Super Bowl-tittel for å komme inn i Hall of Fame er det strengt tatt umulig å komme seg inn. Samtidig er det vanskelig å se at han skal klare det på første forsøk, spesielt når quarterbacker som Kurt Warner, Steve McNair og en annen kontroversiell Eagle, Randall Cunningham, venter på å komme seg inn.

Joey Porter, Linebacker

Pittsburgh Steelers (1999-2006), Miami Dolphins (2007-2009), Arizona Cardinals (2010-2011)

Joey Porter var en viktig spiller på linebackerposisjonen da Pittsburgh Steelers på 2000-tallet bygde seg opp til å bli et av de ledende lagene i NFL igjen. Porter var en hardtslående og dominerende outside linebacker som bidro aller mest i Pittsburghs pass rush. I løpet av tiden i Steelers rakk han også å få med seg en Super Bowl-ring i Super Bowl XL, men selv om hans største suksess kom i Steelers var hans individuelt beste sesong faktisk mens han var i Dolphins, da han i 2008 ledet hele AFC i sacks med 17,5 sacks for sesongen.

Porter er i dag linebacker-trener i Steelers. De som så sluttspillkampen mellom Steelers og Bengals i januar husker kanskje at han ble involvert i en krangel med Bengalsspillere i de dramatiske sluttsekundene av kampen. Denne hendelsen har ført til at NFL i år har innført en regel, den såkalte Joey Porter-regelen, som gjør det forbudt for alle assistenttrenere å gå inn på banen på noe tidspunkt i løpet av kampen.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Porter var god over veldig lang tid, men aldri dominerende, og selv om han var viktig for Steelers er han ikke det første navnet man nevner når man begynner å tenke på sentrale Steelers-forsvarere på 2000-tallet.

Bob Sanders, Safety

Indianapolis Colts (2004-2010), San Diego Chargers (2011)

Bob Sanders er historien om spilleren som kunne ha blitt en av tidenes største, men som på grunn av skader aldri vil bli mer enn en fotnote. Sanders var en liten fyr på kun 5 fot og 8 tommer (eller 173 cm om du skal være sånn europeisk), men han spilte med en utrolig fysikalitet og var aldri i nærheten av å gi seg i en takling. I rookiesesongen viste han prov på at han kunne bli en god spiller, men dessverre var han også skadeplaget gjennom sesongen. Året etter hadde han en god sesong som endte med en pro bowl-utmerkelse. Dessverre førte en kneskade til at han måtte stå over store deler av 2006-sesongen. Colts slet gjennom hele sesongen med et svakt forsvar, men i sluttspillet kom Sanders tilbake fra skade, ryddet opp i forsvaret og tok Colts til seier i Super Bowl XLI. Gjennom hele sluttspillet var Sanders ansvarlig for flere viktige spill, og i selve Super Bowl toppet han det hele med å skape to turnovers i kampen. Året etter hadde han sin absolutt beste sesong da han ble den fjerde safetyen i historien til å bli kåret til årets defensive spiller i NFL, men så tok det brått slutt. De siste fire årene hans i ligaen var preget av endeløse skadeproblemer. Gjennom to sesonger og ett sluttspill fikk NFL se en dominerende safety, men ut over det fikk man bare et eneste «hva om?»-spørsmål.

Sjanser for å komme inn i år: Minimale. Bob Sanders er den defensive versjonen av Terrell Davis. Når han var frisk var han fantastisk, men han var alt for ofte skadet. Og akkurat som at John Elway ikke hadde vunnet sine Super Bowls uten Terrell Davis hadde ikke Peyton Manning vunnet Super Bowl XLI uten Bob Sanders. Terrell Davis venter fortsatt på å komme inn i Hall of Fame, så da må nok Bob Sanders vente en stund han også. Det er rett og slett vanskelig å komme seg inn når man har så få sesonger i ligaen å vise til.

Jason Taylor, Defensive End

Miami Dolphins (1997-2007, 2009, 2011), Washington Redskins (2008), New York Jets (2010)

Jason Taylor er en av tidenes beste pass rushere, noe tallene også viser. Kun fem spillere er foran Taylor på listen over de med flest sacks i NFL-historien. Gjennom femten år i ligaen samlet Taylor til slutt opp 139,5 sacks. Taylor var egentlig litt liten for en defensive end, men han kompenserte for det ved hurtighet og god teknikk og endte karrieren kanskje som den beste forsvarsspilleren i Miami gjennom historien. Han var en dominerende spiller gjennom hele det forrige tiåret og hans største sesong var nok 2006, da han ble kåret til årets defensive spiller i ligaen.

Foruten å være en god spiller på banen var Taylor også en god spiller av banen. I 2004 startet han opp en veldedighetsorganisasjon for å hjelpe vanskeligstilte barn i Miami å lære å lese gjennom leseprogram etter endt skoletid. Organisasjonen har vært særdeles vellykket og i 2007 ble Taylor gitt Walter Patyon Man of the Year Award av NFL, en pris som gis til spillere som gjør gode ting både på og av banen.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Jason Taylor hører hjemme i Hall of Fame, det er det få som vil være uenige om, men kommer han inn allerede i år? Karrieren hans er ganske lik Kevin Greenes karriere. Greene måtte vente 11 år før han kom inn i Hall of Fame, så da er det ikke utenkelig at Taylor må vente litt han også.

LaDainian Tomlinson, Running Back

San Diego Chargers (2001-2009), New York Jets (2010-2011)

LaDainian Tomlinson ble tatt av San Diego som nr. 5 i 2001-draften og var en umiddelbar suksess. I NFL-debuten rushet han for 113 yards og 2 touchdowns på vei mot det som skulle bli hans første av 8 strake sesonger med over 1000 rushing yards. Tomlinson var på mange måter et unikum på running back-posisjonen, i det at han så å si ikke hadde noen svakheter i spillet. Han hadde cutsene til å komme seg vekk fra en forsvarer, hurtigheten til å komme seg forbi og styrken til å komme seg gjennom taklinger. Samtidig var han en god mottaker og dermed en trussel også i San Diegos pasningsspill. Han var utvilsomt den beste running backen i hans samtid og han vil nok også huskes som en av de ypperste running backene gjennom tidene.

Man kan også ikke snakke om Tomlinson uten å nevne 2006. Hans 31 touchdowns var mer enn noen annen spiller har gjort i en sesong noensinne. Hans 28 rushing touchdowns var en rekord. Han var årets MVP. Han hadde det som mange vil mene var tidenes beste enkeltsesong av en enkeltspiller i NFL noensinne.

Sjanser for å komme inn i år: Meget gode. LaDainian Tomlinson er en av de store navnene på en av de mest populære posisjonene i NFL. Han hadde en elektrisk karriere med en av de største sesongene noensinne. Tomlinson bør komme til Hall of Fame allerede på første forsøk.

Hines Ward, Wide Receiver

Pittsburgh Steelers (1998-2011)

Hines Ward, et tredjerundevalg, var ingen umiddelbar suksess i NFL. Han startet karrieren langt nede på Steelers’ depth chart og var en veldig liten faktor i den første sesongen. Med tiden skulle han bygge seg opp en eventyrlig karriere og bli en av de mest populære spillerne på et lag som ikke akkurat har en mangel på klubblegender. Gjennom fjorten sesonger i Pittsburgh ble han den mest produktive wide receiveren i lagets historie, med hans absolutt største øyeblikk i Super Bowl XL da han var mottakeren på trick-spillet der wide receiveren Antwaan Randle El kastet en pasning for en touchdown på 43 yards. Ward samlet opp til sammen 123 yards i løpet av kampen og ble kåret til Super Bowls MVP.

I tillegg til å være en meget god mottaker ble Hines Ward også kjent for å være en god blokker, på både godt og vondt. Mange motstandere opp gjennom årene har anklaget Ward for å være ufin og i overkant skitten i måten han blokker på. Blant fansen i Pittsburgh som legger sin stolthet i å være et arbeiderklasselag har det dog aldri vært noen som har hatt problemer med Wards spillestil.

Sjanser for å komme inn i år: Middels gode. Hines Ward er en meget populær mann i et av NFLs mest populære lag. Det bør hjelpe ham å komme inn. Samtidig er det en del andre receivere som også venter på å komme inn og som kanskje bør slippe inn før ham, sånn som Terrell Owens og Isaac Bruce.

ORGANISASJONEN

• Eier: KSA Industries (Arvingene etter Bud Adams)
• GM: Jon Robinson
• Hovedtrener: Mike Mularkey

Stadion: Nissan Stadium (69.143)

Resultater siste 5 år:

• 2015: 3-13
• 2014: 2-14
• 2013: 7-9
• 2012: 6-10
• 2011: 9-7

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: RB DeMarco Murray, QB Matt Cassel, C Ben Jones, S Rashad Johnson, WR Rishard Matthews, CB Brice McCain, LB Sean Spence

Nøkkelspillere ut: CB Coty Sensabaugh, S Michael Griffin, LB Zach Brown, QB Zach Mettenberger

Fordelen med å være ligaens dårligste lag er at det ikke alltid er så vanskelig å erstatte spillermaterialet sitt. Titans har mistet to startere på defensive back i form av Sensabaugh og Griffin, men bør allikevel klare å fylle hullene etter dem. Rashad Johnson kommer inn fra Arizona for å spille safety. Han har rukket å runde 30, men bør allikevel kunne klare å heve secondaryen til Tennessee med hans øyne for interceptions. Den nye spilleren det er knyttet mest forventninger til er nok Murray, dog. Årets offensive spiller fra 2014 var mildt sagt en skuffelse da han gikk til Philadelphia i fjor. Mange vil hevde at det var fordi hans trener Chip Kelly ikke brukte ham riktig, andre mener det er fordi han manglet linja til Dallas. Det er nok en sulten Murray som er interessert i å vise at han er mer enn bare et produkt av en offensiv linje vi vil få se i Tennessee.

DRAFT 2016

1.runde: OT Jack Conklin, Michigan State

2.runde: LB Kevin Dodd, Clemson

2.runde: DT Austin Johnson, Penn State

2.runde: RB Derrick Henry, Alabama

3.runde: S Kevin Byard, Middle Tennessee

5.runde: WR Tajae Sharpe, UMass

5.runde: CB LeShaun Sims, Southern Utah

6.runde: OG Sebastian Tretola, Arkansas

7.runde: LB Aaron Wallace, UCLA

7.runde: CB Kalan Reed, Southern Miss

For lagets nye GM Robinson var draften hans første sjanse til å vise frem hvordan hans visjon for fremtidens Titans så ut, og som en del nye GMer før ham var han i besittelse av det aller første valget i draften når han skulle gjøre sitt valg. Spekulasjonen blant mange gikk i om de kom til å forsterke en svak offensiv linje med Ole Miss’ Laremy Tunsil, men i stedet valgte de å bytte bort valget til Los Angeles i en handel som ga dem en lang rekke valg i de tre første rundene. På draftdagen byttet de seg så oppover igjen i draften og kunne velge mens Tunsil fortsatt var tilgjengelig, men i stedet valgte de altså en helt annen linjemann, Jack Conklin. Tatt i betraktning Tunsils marijuanavideo ønsket nok ikke Tennessee å gamble på ham, men hvis Conklin nå ikke slår til samtidig som Tunsil gjør nettopp det vil nok GM Robinson måtte tåle noen ubehagelige spørsmål.

Utenom Conklin har Tennessee fått inn Kevin Dodd for å hjelpe lagets pass rush, mens den spilleren som det nok vil være størst forventninger til er Alabamas Heisman-vinnende running back Derrick Henry som nå skal dele Tennessees backfield med DeMarco Murray. Det kan også bli spennende å følge den lokale helten Kevin Byard, som har fått mye skryt av hans nye trenere for hans fotball-IQ. Alt i alt klarte Tennessee å samle til seg mange valg i årets draft, og de brukte dem vettugt ved å fylle flere hull på lagets roster.

Karakter: B+

ANGREP

Med de to seneste Heisman-vinnerne, Marcus Mariota (2014) og Derrick Henry (2015), i samme backfield bør Tennessee i utgangspunktet kunne stille et slagkraftig angrep. For å styre det hele kom veteranen Terry Robiskie inn før sesongen som offensiv koordinator for Titans. Robiskie har vært i ligaen lenge i forskjellige offensive trenerroller, men hans største suksess hadde han nok helt tilbake på 80-tallet da han styrte angrepet i Raiders. Det begynner å bli en stund siden. Robiskie kommer forøvrig til Titans fra Atlanta, der han har vært trener for wide receivers siden 2008 og dermed styrt over en av ligaens beste receivinggrupper. Hovedtrener Mike Mularkey har uttalt at laget i år kommer til å spille det han kaller «exotic smashmouth», et uttrykk som har høstet en del latter blant media og fans. Det virker litt underlig å satse på smashmouth-fotball når man har en offensiv koordinator hvis største styrke ligger i pasningsspill, men samtidig er det klart at med en mobil quarterback som Mariota og running back-tandemet DeMarco Murray og Derrick Henry er nok løpespillet nøkkelen for Tennessee i årets sesong.

Quarterbacks

Marcus Mariota går inn i sitt andre år som quarterback i NFL og det er fortsatt veldig usikkert hvilken retning karrieren hans vil gå i. Han hadde et rookie-år som gir grunnlag for optimisme i Tennessee, med et par fantastiske opptredener som viste frem potensialet, samt en definitivt akseptabel rookie-sesong i det store og hele. Det store spørsmålet er om Mariotas kropp vil tåle å spille i NFL i lengden. Han tok mange sacks i hans første sesong bak en relativt svak offensiv linje og avsluttet sesongen på lagets skadeliste etter totalt bare 12 kamper. I følge rapportene fra Tennessee har Mariota bygget opp kroppen med noen kilo ekstra med muskelmasse i løpet av offseason i håp om å bedre kunne tåle påkjenningen det er å spille fotball.

Som backup til Mariota er Zach Mettenberger borte, mens veteranen Matt Cassel er kommet inn. Cassels tid som en potensiell starter i NFL er nok for lengst forbi, men som en backup er han nok fortsatt blant de bedre alternativene i ligaen, og en definitiv oppgradering fra Mettenberger. Alex Tanney forblir lagets tredjevalg på quarterback. Tanney er fortsatt mest kjent for hans trickshot-video fra college, og lite annet.

Karakter: B-

Running backs

Running back-situasjonen i Tennessee er på papiret betydelig forbedret fra 2015-sesongen. DeMarco Murray er kommet inn for å være lagets starter, bare to år etter at han rushet for over 1.800 yards i Dallas. Murrays fjorårssesong var riktignok en skuffelse, men Murray har i hvert fall bevist at han har det som skal til for å være en feature back i NFL. Med seg på laget har han også fått rookie-håpet Derrick Henry. Henry satte alle slags rekorder i fjor da han spilte for Alabama. 2.219 yards og 28 touchdowns er den beste sesongen noen running back har hatt i SEC. Henry er en stor power back med styrken til å bryte seg gjennom tacklinger, samtidig som han også har særdeles god hurtighet og mobilitet.

I utgangspunktet burde kombinasjonen av Murray og Henry se veldig positiv ut for Titans. Det store spørsmålet er dog hvor mye disse to har igjen i tanken. Running backs i NFL har gjerne en «best før»-stempling knyttet til antallet ganger de løper med ballen. Henry hadde hele 395 løpsforsøk for Alabama i fjor, noe som var langt på vei flest av samtlige spillere i college. Murray på sin side løp 392 ganger for Dallas i 2014. Når en spiller runder 300 løpsforsøk i løpet av en sesong begynner vanligvis en del varsellamper å blinke, Murray og Henry har altså begge hatt sesonger hvor de nesten har vært på 400. Klarer kroppene deres mer påkjenning? De er nesten nødt til det hvis Tennessee skal få til noe i år.

Karakter: B+

Receivere

Tennessees største trussel i pasningsspillet er deres TE Delanie Walker, som spilte seg til pro bowl som den eneste angrepsspilleren i Tennessee i fjor. Walker begynner dog å bli gammel og det spørs hvor mye lenger han holder. I WR-gruppen er Kendall Wright tilbake etter at han avsluttet forrige sesong tidlig med en kneskade. Wright har hatt en OK karriere etter at Titans tok ham i første runde i 2012, men han er ingen stjerne. Dorial Green-Beckham går inn i sitt andre år i NFL. Han hadde tidvis godt spill i sitt første år og kan bli spennende å følge. Veteranen Harry Douglas blir gjenforent med sin gamle trener Terry Robiskie i år, noe som vil kunne løfte spillet hans. Nylig fikk også laget inn den gamle AFC South-kjenningen Andre Johnson. Johnson har hatt en fantastisk karriere i Houston, men det fremstod i fjor som at han ikke har så mye mer å gi. Kan Titans klemme en siste god sesong ut av ham? Til slutt vil nok rookien Tajae Sharpe også få en del spilletid, spesielt som slot receiver. Sharpe har trygge hender og god mobilitet, men vil nok trenge litt tid på å bli vant til NFL. Alt i alt har Tennessee et par habile veteraner og noen interessante unggutter, men ingen av disse spillerne skaper noen ekstra stor grunn til optimisme i Nashville.

Karakter: C

Offensiv linje

Den offensive linjen var et problem for Tennessee i fjor. Løpsspillet gikk stort sett ingen veier, mens Marcus Mariota i pasningsspillet alt for ofte befant seg med hodet godt plantet inn i gresset. For å bøte på dette hentet altså Titans inn OT Jack Conklin i draften. Conklin vil nok spille RT, mens OT Taylor Lewan, førsterunde valget til Titans i 2014, tar LT. Internt på linja er C Ben Jones hentet inn fra Texans. Jones vil konkurrere om starterjobben med C Brian Schwenke, som er frisk igjen etter at en skade i uke 6 i fjor avsluttet sesongen hans. Rookie OG Sebastian Tretola vil konkurrere med Jeremiah Poutasi om den ene guardplassen, mens Chance Warmack tar den andre. Tennessees offensive linje fikk seg et hardt skudd for baugen på første dag med trening denne sesongen, da deres swing tackle Byron Bell gikk ned med en sesongavsluttende skade. Titans har altså gjort grep for å fikse på den offensive linjen, og spesielt Conklin vil nok være viktig, men fortsatt er det mye som må gjøres. Tapet av dybden denne linja fikk i form av Bell vil nok også fort merkes. I tillegg til å kunne bekle begge tackleposisjonene var Bell også i stand til å spille guard. Nå må Titans klare seg uten ham.

Karakter: D+

FORSVAR

Dick LeBeau ble hentet inn for en assisterende trenerrolle i Tennessee før 2015-sesongen, men etter at lagets defensive koordinator Ray Horton forlot laget til fordel for Cleveland i januar er LeBeau atter en gang å finne i rollen som defensiv koordinator. Hall of Fameren LeBeau er utvilsomt en av de store legendene, om ikke den aller største, når det kommer til forsvar. Gjennom en lang karriere har han gang på gang bygd opp slagkraftige og vellykkede forsvar, men samtidig vil LeBeau også rekke å fylle 79 år like før Titans skal spille sin første kamp i år, og han er med det ganske langt forbi normal pensjonsalder for de fleste. Med seg på laget har LeBeau også linebackertrener Lou Spanos. Spanos var også en del av trenerstaben da LeBeau koordinerte forsvaret til Steelers som vant Super Bowl XL og XLIII. Kan LeBeau og Spanos gjenta suksessen i Tennessee? Det skal holde hardt. Tennessee avsluttet 2015 med å tillate 30 eller mer poeng i hver kamp gjennom hele desember, så de har mye å ta tak i.

Defensiv linje

Rookien Austin Johnson er hentet inn for å spille nose tackle i Tennessees 3-4-system. Johnson er en svær fyr som viste i løpet av collegekarrieren at han kan være et forstyrrende element langs linja. Han vil konkurrere om plassen med veteranen Al Woods, og det er fortsatt usikkert hvem som starter i Uke 1. Den største stjerna i Titans relativt anonyme forsvar er nok DE Jurrell Casey. Caseys spill i fjor sendte ham til Pro Bowl, og han er med det en viktig brikke dersom Tennessees forsvar skal heves i år. Den siste plassen på Tennessees linje vil nok i stor grad bekles av DaQuan Jones og Karl Klug. DaQuan Jones er starteren, en akseptabel run-stopper som dessverre ikke har mye å by på når det kommer til pass rush. Karl Klug derimot er en pass rush-spesialist som vil få spilletid på passing downs og i Titans’ tominuttersforsvar.

Karakter: B-

Linebackere

Derrick Morgan er tilbake fra skade og bør med det hjelpe pass rushet til en linebackergruppe som ikke var alt for produktiv i fjor. Morgan hadde en lovende start med 4,5 sacks på sesongens 4 første kamper i fjor før han fikk skadeproblemer. Morgan får med seg rookien Kevin Dodd, som har vist seg å være en habil pass rusher på collegenivå. I tillegg starter veteranen Brian Orakpo sin andre sesong i Tennessee etter overgangen fra Washington, og det er vel disse tre man i stor grad vil se på outside linebacker i år. På inside linebacker finner man veteranen Wesley Woodyard og tredjeårsspilleren Avery Williamson, i tillegg til at Sean Spence er hentet inn fra Pittsburgh. I det store og hele er det en anonym, men funksjonabel linebackergruppe som befinner seg i Tennessee.

Karakter: C+

Defensive Backs

Rashad Johnson er kommet inn for å stramme opp en backgruppe som slet mye i fjor. Johnson er en klassisk ball hawk som kan skryte av hele 9 interceptions over de to siste sesongene. Utenom Johnson er det mye det samme i Tennessee. Perrish Cox, Jason McCourty og Da’Norris Searcy er fortsatt der, uten at noen av dem fremstår veldig fantastisk. Brice McCain kom inn fra Miami før sesongen, uten at han kan sies å være en særlig stor oppgradering. Noe spenning er knyttet til rookien Kevin Byard, men det vil nok antakeligvis være litt for tidlig for han å kunne bidra med så alt for mye allerede i år.

Karakter: D+

SPECIAL TEAMS

På kickerposisjonen finner man Ryan Succop, en habil men begrenset kicker. Succop var faktisk perfekt innenfor 50 yards i fjor, men satte bare 1 av 3 utenfor 50. Allikevel må det sies å være godkjent. Punteren er Brett Kern. Kern var blant toppen i NFL i fjor i gjennomsnittlig lengde på puntene og han var god til å sende ballen innenfor 20 uten å skape touchbacks, men dessverre ble også veldig mange av puntene hans returned og da også for mange yards. Tennessee er nødt til å få ned punt returnsene de får mot seg.

Dexter McCluster var ansvarlig for alle typer returns i Tennessee i fjor, uten at han hadde så mye hell med det. Titans har også Harry Douglas og rookiene Tajae Sharpe og Kalan Reed som potensielle returnere. De vil antakeligvis bruke preseason til å finne ut hvem de ønsker å ha som returnere i 2016.

Karakter: C+

VÅR VURDERING

Mike Mularkey har en stor jobb foran seg hvis dette laget skal slå til, og mange vil nok spørre seg om han er rette mann til å gjøre den jobben. Samtidig er ikke alt håpløst for Tennessee. Hvis de kan få løpsspillet sitt i gang samtidig som Marcus Mariota fortsetter å ta steg kan de få et slagkraftig angrep. Hvis Dick LeBeau samtidig kan få noe ut av Titans-forsvaret har de et lag som kan blande seg inn i kampen om seieren i den rimelig svake divisjonen AFC South. Det er en del som skal klaffe da, men ingenting er umulig.

Plassering: 4.plass i AFC South med 4-12

Oppdatering 11.09.2016:

Sesongen er så rett rundt hjørnet som det kan få blitt, og det er noen uker siden vi publiserte denne saken. Her er de viktigste endringene hos Titans i det tidsrommet:

• Dorial Green-Beckham er sendt til Philadelphia. Samtidig har Tajae Sharpe hatt en komet-offseason og er nå klar til å bekle en starting-rolle på WR. Det er nå mange forventninger til rookien.
• Dexter McCluster er borte fra laget. Samtidig har WR Marc Mariani blitt plukket opp etter at han forlot Bears. Mariani vil ta over return-ansvaret til McCluster.
• Det ser ut til at Al Woods så langt har holdt unna Austin Johnson i kampen om å være starting nose tackle.
• Jeremiah Poutasi er blitt droppet fra laget, men det betyr allikevel ikke at Sebastian Tretola tar plassen på left guard, for der er nemlig nå Quinton Spain øverst på depth chartet.
• På center har Ben Jones vunnet jobben som starter.

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Istedet ble Andrew Luck skadet og vegen lå åpen for sosialdemokratene i Houston til å kapre divisjonen. Et katastrofalt tap for Kansas City i wild card-runden endte derimot alt håp for de om å hente hjem et trofé. Mye har skjedd siden den gang, og divisjonen er kanskje enda mer åpen i år enn den var i fjor. Så da gjenstår det å se hvem som bruker draften best av disse fire lagene.

Houston Texans

Valg: 1-22, 2-52, 3-85, 4-119, 5-159, 5-166, 6-195

Behov: OL, WR, LB, S

Det store varpet for Houston skjedde selvfølgelig i free agency, da de hentet Brock Osweiler til å spille quarterback for dem. Osweiler var mer-enn-kompetent som Peyton Manning sin backup i Denver i fjor, og skal ha sin del av æren for Super Bowl seieren. I tillegg hentet de inn Lamar Miller fra Miami for å erstatte den gode men mye skadde Arian Foster. Håpet er at disse to brikkene skal gjøre angrepsspillet mer eksplosivt, men Osweiler sin statistikk for fjoråret er nesten identisk med Brian Hoyer, mannen som ble løst fra kontrakten etter at Osweiler ble signert.

Der Texans virkelig trenger hjelp er på offensiv linje. Det er ikke lett å spille quarterback når linja ikke får jobben gjort, og selv om veldig mange spår at Texans tar en WR – et annet behov de har – så tror jeg offensiv linje er riktig veg og gå i første runde.

Videre håper jeg de fyller på med en god linebacker til å spille ved siden av Brian Cushing, og en safety som kan konkurrere om en av posisjonene der bak ville gjort dette til en suksessfull draft for kyrne fra Houston.

Indianapolis Colts

Valg: 1-18, 2-48, 3-82, 4-116, 5-155, 7-239

Behov: OL, WR, DL, CB

Colts har kanskje et enda større behov for en receiver enn Houston, men en offensiv linjemann gir mening i første runde her også. Flere spår Taylor Decker (Ohio State) til Indianapolis i første runde, og det hadde nok Andrew Luck blitt sjeleglad for. Brorparten av Colts sine problemer i fjor eksisterte rundt de to linjene, og offensiv linje blir nok prioritert her.

Heldigvis er dette en dyp draft for defensive linjemenn, og da skal Colts klare å plukke opp en habil bidragsyter med sitt andre valg. Indianapolis har ikke vært spesielt aktive i free agency og trenger derfor en god draft for å kunne forsterke laget nok til å kjempe i toppen av divisjonen.

Mange antar nok at det er Colts og Texans som skal slåss om AFC South, men lag nummer tre på lista er ikke langt bak.

Jacksonville Jaguars

Valg: 1-5, 2-38, 3-69, 4-103, 5-146, 6-181, 6-201, 7-226.

Behov: LB, WR, CB, OL

Begynner man å se et mønster for denne divisjonen? Bak Allen Robinson og Allen Hurns er det ikke mye dybde i receivergruppa til Jacksonville. Julius Thoms og Marcedes Lewis ankrer tight end-posisjonen godt, men en tredje receiver hadde vært lurt å få med seg. Forsterkninger på offensiv linje er og en prioritet, spesielt når man spiller mot J.J. Watt to ganger i året.

Det er derimot defense som kommer til å få tilskudd tidlig i draften. Jaguars forsterket den defensive linja ved å hente Malik Jackson, og fjorårets førsterundevalg Dante Fowler Jr. er endelig tilbake etter skaden fra i fjor. Det spekuleres i om Jacksonville skal prøve å hente den nylig ledige Josh Norman (CB) for å forsterke secondary. De har pengene til det, og det hadde hjulpet forsvaret mye.

Det kan hende at Jacksonville har 2-3 navn på blokka si for valget i første runde, og dersom to av de forsvinner så plukker de tredjemann. Både Myles Jack (LB, UCLA) og Joey Bosa (DE, Ohio State) er hete kandidater til å forsterke et forsvar som kan bli meget giftig i årets sesong dersom de rette brikkene kommer inn iløpet av draften.

Tennessee Titans

Valg: 1-15, 2-33, 2-42, 2-45, 3-64, 3-76, 4-100, 5-140, 6-193, 7-222

Behov: OL, DL, LB, DB

Titans har behov for mange forsterkninger, og siden de fikk tak i sin quarterback i fjorårets draft var det nok et lurt trekk å trade seg ut av årets førstevalg. De endte opp med en bråte valg, og de plukker hele fire ganger iløpet av de første 2 rundene, og syv ganger innafor de første 100 draftvalgene. Med andre ord, her er det gode muligheter for å forsterke flere lagdeler.

Første prioritet er å skaffe hjelp på den offensive linja. Marcus Mariota trenger ro og tid hvis han skal kunne bli så god som potensialet tilsier, og det er vanskelig å utvikle seg som QB når man bruker mesteparten av tiden sin på ryggen etter å ha blitt sacket. Titans plukker i midten av første runde og skulle Taylor Decker eller Jack Conklin (T, Michigan State) være ledig tipper jeg dette blir første valg for Tennessee.

Iløpet av andre runde kan de plukke opp en defensiv linjespiller og en linebacker, og dybden i draften gjør at de kan sikre seg flere kvalitetsspillere.Det er ingen som forventer at Tennessee skal ta opp kampen om divisjonstittelen i 2016 – de har vært relativt rolige i free agency sålangt, dog de har hentet DeMarco Murray for å ankre bakfeltet i angrep.

Titans har her en gylden mulighet til å legge grunnlaget for de neste 3-4 årene ved å finne kvalitetsspillere til omtrent alle lagdeler. Med så mange valg så burde årets draft være en meget god en for dette laget.

Bosas hovedstyrke er teknikken hans som er, for en collegespiller å være, usedvanlig god. Han kan benytte seg av flere teknikker for å komme seg forbi motspillere, både på innsiden og utsiden. I dagens pasningsorienterte NFL, hvor man må tilbake til 1996 for å finne sist gang førstevalget i draften ikke var en QB, en OT eller en DE, har Bosa de nødvendige kvalitetene for å ta seg til quarterbacken og kan dermed være et interessant valg for Titans på nr. 1. Hvis Bosa skal spille i Nashville må han dog belage seg på å bytte fra OSUs 4-3-system til Titans’ 3-4-system, noe han dog bør klare å gjøre.

Det som taler imot Bosa er mangel på hurtighet og eksplosivitet. Han har ikke det raskeste førstesteget og vil nok ikke bli fyren som kan blåse forbi linja. Et annet problem som gjør at mange har flyttet Bosa nedover på listene sine er at han, som så mange andre, har sine klassiske «character issues». Bosa fikk ikke med seg starten på fjorårets collegesesong fordi han testet positivt for marijuana og fordi han slet akademisk. Om det vil føre til at han faller nedover listene og eventuelt hvor langt får tiden vise.

Ettersom Bosa er en hvit defensive end fra Big Ten har han naturligvis ofte måtte tåle sammenlikninger med JJ Watt, uten at det egentlig nødvendigvis er så rettferdig eller at de har så mye annet til felles. Om Bosa noen gang vil nå Watts nivå er nok heller tvilsomt, men heldigvis for ham (og de fleste andre) er det fullstendig mulig å være en fantastisk NFL-spiller uten at man nødvendigvis blir like god som Watt. For Bosas del er det forøvrig en annen Big Ten-spiller han hevder å ha modellert spillet sitt etter, nemlig Penn States gamle defensive end-turned-linebacker Tamba Hali.

Som en kuriositet kan det nevnes at dersom Bosa faller til Dolphins på 6. plass i draften vil han kunne bli den tredje personen i familien til å bli tatt av Dolphins i første runde. Bosas far, John Bosa, ble tatt av Dolphins i 1987 og spilte tre sesonger før han var ute av ligaen. Bosas onkel på morssiden, Eric Kumerow, ble tatt av Dolphins i 1988 og fikk også bare tre sesonger før han forsvant fra ligaen. Kan det være at alle gode ting er tre for Dolphins og at de endelig treffer med en spiller fra Bosa-familien, eller vil han ende opp et helt annet sted?

I kveld er det derfor New York Jets som får æren av å reise til Dallas for å møte Cowboys. Jets har klart seg bra denne sesongen, og Fitzpatrick-til-Marshall har vist seg å være en meget suksessfull kombinasjon på angrep. Forsvaret er meget solid mot løpespill, og til tross for at Revis Island har tatt imot endel besøk i år er dette laget godt posisjonert før de siste kampene og de har all mulighet til å komme seg til sluttspillet.

Cowboys har vært plaget av skader, ingen tvil om det. Men at de skulle falle så langt og så hardt på grunn av Tony Romo var det vel få som så for seg tidligere i sesongen. Dallas har teoretisk en mulighet til å nå sluttspillet, men den begynner å ebbe ut ettersom både Philadelphia, New York og Washington fortsetter å vinne. Det er nok kroken på døra for Dallas nå på lørdag – Jets har mer å spille for og er et bedre lag.

Vi tar en kjapp gjennomgang av topp-10 før vi begir oss ut på ukens kamper.

1. Carolina Panthers (13-0)

16-0 er i sikte med tre overkommelige kamper igjen på terminlista. Klarer de det til slutt?

2. Arizona Cardinals (11-2)

Hvis Carolina er nummer 1, så er Arizona sin andreplass hårfint bak. Dette laget ser mer og mer ut som en Super Bowl-deltaker.

3. Cincinnati Bengals (10-3)

Tapet av Andy Dalton til tross, Bengals ligger godt plassert når innspurten begynner.

4. New England Patriots (11-2)

Broncos og Bengals tapte på samme dag, og vips så var Pats tilbake i førersetet i AFC.

5. Green Bay Packers (9-4)

Nå gjelder det bare for Packers å holde momentet gående fram til sluttspillet.

6. Seattle Seahawks (8-5)

Later til å ha funnet ut hvordan de skal spille på angrep. Se opp for denne gjengen.

7. Denver Broncos (10-3)

Ble litt avkledd mot Oakland forrige uke og maktet ikke skape noe som helst i angrep.

8. Pittsburgh Steelers (8-5)

Scorer poeng i bøttevis, og blir en tøff matchup uansett hvem de møter i sluttspillet.

9. Kansas City Chiefs (8-5)

Innehar den neste lengste seiersrekken i NFL (7 på rad!) etter Carolina, og kjemper tappert om en wild card med laget over og laget under i rankingen.

10. New York Jets (8-5)

Win and you’re in. Det er scenarioet til Jets. De ligger foran Pittsburgh når det kommer til wild card, men de har noen tøffe kamper igjen mot både New England og Buffalo. Mye kan skje i AFC North på grunn av skaden til Andy Dalton, men i utgangspunktet er det disse tre lagene som kjemper om to wild cards. Det blir mye spennende fotball nå i julen!

Ukens kamper:

New York Jets -3.5 @ Dallas Cowboys 

Se innledningen for begrunnelse. Kampen spilles i natt, 02.30 norsk tid.

Sluttspillscenario: Dallas elimineres med tap her og seier fra enten New York, Washington eller Philadelphia.

Carolina Panthers -4.5 @ New York Giants

Dette er kanskje den vanskeligste kampen som gjenstår for Carolina, og både gambling-miljøet og ekspertene tror at Giants kan ta en seier her. Problemet med denne tankegangen er at Panthers har nok av våpen på offense til å putte poeng på et ganske så tafatt New York-forsvar. I tillegg forsvinner mye av fordelen med et godt pass rush fordi Cam Newton er såpass mobil, og sterk, som quarterback.

På den andre siden av ballen har Josh Norman spilt en fantastisk god sesong, og stengt av det som har vært topp-receivere for mange lag. Man antar at han skal dekke opp Odell Beckham Jr. i denne kampen, og selv om OBJ er en stjerne i sin egen rett, blir nok dette en tøff dag på jobben.

Kort oppsummert: Panthers er bedre enn Giants i både angrep og forsvar, og de tar enda et steg mot en perfekt sesong.

Sluttspillscenario: Panthers sikrer hjemmebanefordel med seier og Cardinals-tap.

Tennessee Titans @ New England Patriots -14.0

Tom Brady er på skaderapporten denne uken med en sykdom. Det er derimot mye som tyder på at han likevel spiller årets siste hjemmekamp mot Titans. Etter to tøffe tap mot henholdsvis Denver og Philadelphia er New England tilbake på vinnersporet etter å ha vunnet komfortabelt mot Houston forrige uke.

Tennessee ligger på motsatt ende av tabellen: de er ett av tre lag som er 3-10 og kjemper om et høyt draftvalg neste år. Det er mye talent i laget, men de trenger et år eller to til for å kunne konkurrere i det som har blitt en ganske svak divisjon.

Sluttspillscenario: Patriots sikrer bye week i sluttspillet med seier og tap av Denver og Cincinnati.

Buffalo Bills -2.0 @ Washington

Washington er et av årets overraskelseslag, uten tvil. Det hjelper selvfølgelig å spille i NFC East, men Kirk Cousins har vært god som quarterback, og laget er godt posisjonert for å snike seg inn i sluttspillet. De mangler mye for å kunne kalle seg et godt lag, men man øyner i alle fall et håp for fremtiden hvis Cousins kan fortsette å forbedre seg.

Bills er ikke helt ute av dansen – de ligger riktignok et stykke bak i kampen om wild card, men hvis ting faller riktig vei kan de klare å kjempe seg til sluttspillet. De vinner mot Washington, men det er lite sannsynlig at de makter å ta igjen New York, Pittsburgh og Kansas City, og Rex Ryan sin første sesong i Buffalo ender i skuffelse.

Kansas City Chiefs -7.0 @ Baltimore Ravens

Ravens er nok et av de mest skadeskutte lagene i årets sesong – jeg tror de går foran New England på antall kamper startere har stått over. Det er heller ingen ting å spille for i Baltimore for øyeblikket – det handler mer om å redde ansikt og å ødelegge sluttspillplanene til enkelte lag.

Chiefs er et av det heiteste lagene i NFL for tiden, og bør ta enkelt hånd om Baltimore, selv på bortebane. Tapet av Jamal Charles har ikke stukket kjepper i hjulene for Kansas City, og det bekrefter min teori om at runningback er en av de enkleste posisjonene å spille i profesjonell fotball.

Houston Texans +2.0 @ Indianapolis Colts

Hvilken kamp! Vinneren av denne backup-qb-bataljen kan kalle seg divisjonsleder i AFC South, med den pene statistikken 7-7. Taperen faller til 6-8 og i praksis ut av sluttspillbildet, dog ingenting blir avgjort denne uken.

Dette var to lag som flere, inkludert undertegnede, hadde store forhåpningen til før sesongstart. Skader har spilt en liten rolle, men Matt Hasselbeck har faktisk gjort en god jobb som stedfortreder for Andrew Luck og vunnet flere kamper en vidunderbarnet fra Stanford.

På papiret så tror jeg Texans er sterkere, mest på grunn av sin front-7, men og fordi de har flere playmakere i angrep. Dette blir en jevn kamp, og meget mulig en svært underholdende en.

Atlanta Falcons @ Jacksonville Jaguars -3.5

En noe skuffende sesong for Julio Jones og Falcons.

Atlanta er i fritt fall og innehar den lengste tapsrekken i NFL på hele seks kamper. Det er vanskelig å sette fingeren på hva som har skjedd med Atlanta, men i flere av kampene sine har de ledet med grei margin før de har falt sammen og til slutt tapt.

Jaguars har vist at offense er høyeksplosivt og scorer mye poeng. Jacksonville er faktisk inne i kampen om divisjonstittelen enda – mye skal skje for at de klarer den, men det er ikke umulig.

Sluttspillscenario: Atlanta elimineres med tap her og seier fra både Seattle og Minnesota.

Chicago Bears +5.5 @ Minnesota Vikings

Når man snakker om Minnesota – Vikings kan sikre seg sluttspillplass denne uken! Laget er meget avhengig av å gi ballen til Adrian Peterson, men de har vist flere ganger i år at de kan konkurrere mot de fleste. Tror jeg de kommer seg til Super Bowl? Nei.

Bears er i praksis eliminerte, og det er behov for en god draft og noen gode signeringer for å få dette laget tilbake i konkurransedyktig form til neste sesong.

Sluttspillscenario: Minnesota sikrer sluttspillplass med seier her, Atlanta tap, og tap fra to av New York, Philadelphia og Washington.

Green Bay Packers @ Oakland Raiders +3.0

Imponerende seier av Oakland forrige uke, og det viser at prosjektet ute i bukta bærer frukter. Raiders kommer seg ikke til sluttspillet, men de må være fornøyde med årets sesong, og det er mye som tyder på at neste år kan bli enda bedre.

Amari Cooper, del av ungdomsbevegelsen i Oakland.

Green Bay viser at man ikke kan avskrive de helt – Packers har blitt en slags ettertanke i årets NFC grunnet Carolina og Arizona sin dominans. Dette laget er imidlertid sterkt nok til å kunne overraske begge disse to på bortebane i sluttspillet. Nå gjelder det bare å holde Minnesota bak seg i divisjonen.

Cleveland Browns @ Seattle Seahawks -15.0

Stakkars Cleveland. Dette kan bli stygt.

Cincinnati Bengals @ San Francisco 49ers +5.5

Andy Dalton er ute på ubestemt tid med et brudd i tommelen. Det er dermed duket for AJ McCarron i Cincinnati. Antakeligvis kommer Bengals til å lene seg godt på løpespillet og bruke Hill/Bernard-kombinasjonen for alt den er verdt og rundt 35 ballberøringer. Men McCarron er ingen benkesliter – og han har en av ligaens beste receivere til å hjelpe seg når han er i angrep. Bengals bør klare å vinne mot et svakt 49ers, men det blir ikke med mer enn en field goal.

Miami Dolphins +1.5 @ San Diego Chargers

Enda en kamp som kun er interessant for fans av lagene. Etter at Philbin fikk sparken i Miami har ting gått noe bedre, men dette må likevel sees på som en skuffende sesong av Delfinene. San Diego har rett og slett hatt et forferdelig dårlig år, og ligger sist i divisjonen, tredje sist i AFC og tredje sist i NFL. Hvis vi skulle draftet i kveld, hadde San Diego plukket som nummer tre. Og det skal mye til for at de plukker senere enn nummer 5 neste vår.

Denver Broncos +7.0 @ Pittsburgh Steelers

Kommer Peyton tilbake snart?

Potensielt sluttspill matchup? Denver kjemper fortsatt en innbitt kamp med Cincinnati om friuke i sluttspillet, mens Pittsburgh må vinne ut for å komme seg dit. Akkurat nå virker det som om momentet er på Steelers sin side, og det kan de trenge mot et av ligaens beste forsvar.

Samtidig matcher Steelers bra opp mot Broncos, da de har en trio av svært gode, meget raske receivere som gjør livet surt for det som finnes av secondaries i ligaen. Pittsburgh er storfavoritter på hjemmebane, og jeg tror de kan ta en sterk seier her. Likevel er 7 poeng litt for mye for min smak i dette oppgjøret.

Sluttspillscenario: Denver vinner divisjonen med seier og Kansas City-tap.

Arizona Cardinals -3.5 @ Philadelphia Eagles

Eagles har tatt to sterke seire på rad – først Patriots borte og sist helg Bills hjemme. De er fortsatt inne i kampen om NFC East. Dessverre for Philadelphia møter de et heltent Arizona som valser over motstanden på veg til sluttspillet.

Carson Palmer har hatt sin beste sesong så langt i Arizona, og hybridforsvaret til Bruce Arians har vist seg tilpasningsdyktig og bunnsolid mot både pasninger og løp. Dette laget kommer til å spille fotball langt ut i januar, og det overrasker meg ikke dersom de står på den ene sidelinjen når Super Bowl sparkes i gang 7. februar.

Sluttspillscenario: Arizona vinner divisjonen med seier – de sikrer seg friuke i sluttspillet med seier og Green Bay-tap.

New Orleans Saints @ Detroit Lions +3.0

Denne kampen så interessant ut før sesongen, med det man anså som to sluttspillkandidater. Nå er det et oppgjør mellom to lag som ligger sist i hver sin divisjon. Det er ikke umulig at vi får se trenerbytter i begge disse lagene etter endt sesong.

Forrige uke: 10-6

Sesong: 83-108-7

Både Titans og Jaguars er 0-2 i divisjonskamper så langt, dvs. at mest sannsynlig får et av lagene sin første seier mot en rival i kveld (uavgjort er teknisk mulig i NFL, men det skjer svært sjeldent). Tennessee ligger foreløpig sist, men bare en kamp bak Jacksonville, som på svært imponerende vis klarte å slå Baltimore sist helg. Det er ikke nødvendigvis pent, men det funker.

Tennessee Titans @ Jacksonville Jaguars -3.0

Fremtiden under center i Jacksonville?

Begge lag sitter med unge quarterbacks – Mariota hos Tennessee anses som et større talent, men Bortles i Jacksonville har utviklet seg bra og kan bli en fin figur å ha med videre i oppbyggingen av laget. Måten Jaguars spiller fotball på for tiden gjør at jeg er mest komfortabel med å satse på en hjemmeseier her, spesielt med Jason McCourty ute for Titans.

Neste uke er den beste uken for norske NFL-fans: Thanksgiving Thursday, og fotball fra 18.30 norsk tid. Sett av tid i kalenderen allerede nå, for den dagen spilles det hele tre kamper. Vi gleder oss!