I denne spesialpodkasten får du bli nærmere kjent med den norske spilleren Kåre Vedvik, som har hele 8 NFL-lag og nå 1 CFL-lag på CVen!

Det er rett og slett ingen annen nordmann som har hatt en like tett og langvarig tilknytning til NFL i det 21ste århundre. Men visste du at Kåre begynte sin karriere innen sporten i Norge? At han drømte om å spille en helt annen posisjon, og til og med fikk en mulighet til det på topp collegenivå? I dette omfattende intervjuet tar vi for oss Kåres reise innen sporten fra A til nÅ!

Kåre er for tiden hjemme i Norge på en lengre ferie, og forrige uke tok han seg tid til å tilbringe tid med oss i AmFotball.com for et intervju hvor vi går igjennom hele hans ferd innen amerikansk fotball, fra den spede starten i Stavanger, via high school til beste universitetsnivå og videre til verdens aller beste nivå NFL, før han nå altså er å finne i verdens nest beste liga CFL og Saskatchewan Roughriders.

I dette intervjuet har du en flott mulighet til å bli bedre kjent med Kåre Vedvik og mange av de opplevelsene han har hatt på veien dit han er i dag. Dessuten får du status for hvor han står akkurat nå, veien videre og fremtidsplaner for vår for tiden aller fremste spiller.

I tillegg til at Amerikansk Fotball Podkast finnes her på denne siden, så vil du også finne oss via andre kanaler som er mer typiske for podkaster, som f.eks. iTunes, Spotify, Stitcher og Soundcloud. Om du har tips til andre kanaler som er relevante for hvordan du hører podkaster, så gi oss gjerne de tipsene. Vi tar også gjerne i mot tilbakemeldinger på innholdet; ikke minst innspill på hva du har lyst å høre mer om!

Relevante linker:

• Dybdeintervju Kåre Vedvik!
• Klart for Kåre Vedviks første kamp i CFL!
• Kåre Vedvik avsluttet suveren forsesong med å være banens beste!
• Stor oppmerksomhet rundt Kåre Vedviks kjempespark!
• Amerikansk Fotball Podkast på iTunes
• Amerikansk Fotball Podkast på Soundcloud
• Amerikansk Fotball Podkast på Spotify
• Amerikansk Fotball Podkast på Stitcher

Programleder for denne sendingen: Jarle Magnus Henriksen

Gjester og intervjuobjekter i denne sendingen: Kåre Vedvik.

ORGANISASJONEN

• Eier: Jerry Richardson
  
• GM: Marty Hurney
  
• Hovedtrener: Ron Rivera
  

Stadion: Bank of America Stadium (75.412)

Resultater siste 5 år:

• 2016: 6-10
• 2015: 15-1
• 2014: 7-8-1
• 2013: 12-4
• 2012: 7-9

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: DE Julius Peppers, S Mike Adams, OT Matt Kalil, CB Captain Munnerlyn

Nøkkelspillere ut: OT Mike Remmers, FB Mike Tolbert, S Tre Boston, WR Ted Ginn, DE Kony Ealy

Gjenforening er tydeligvis tingen for Carolina Panthers i år. Julius Peppers er endelig hjemme i Carolina igjen, der han startet NFL-karrieren for 15 år siden. Peppers har rukket å bli 37 år gammel, men med en Hall of Fame-verdig karriere bak seg er han fortsatt en spennende mann å ha i laget. Captain Munnerlyn er også tilbake der han startet, og selv om han ikke akkurat har hatt Peppers’ karriere så er han et hyggelig gjensyn, han også. Ellers er Matt Kalil på plass i Carolina for å spille left tackle, og dermed gjenforent med storebroren Ryan Kalil. Matt Kalil har hatt en skuffende karriere i Minnesota Vikings etter hans veldig gode rookiesesong, men håpet er at han kan heve spillet nå som han er sammen med broren. Kalil tar over for Mike Remmers, som nå er borte.

Mike Adams på sin side er et nytt og ukjent fjes i Carolina, men han kan være en god bidragsyter. Adams er 36 år gammel, men han er bare to år unna en pro bowl-sesong, så han kan fortsatt gjøre ting på safetyplassen. Adams vil kunne fylle hullet etter at Tre Boston ble droppet fra laget.

Mike Tolbert er borte. Fullbacken hadde et år igjen av kontrakten, men ble droppet fra laget for å gjøre plass til andre. Ted Ginn er også borte, noe som kan være negativt for Carolinas return-spill.

DRAFT 2017

1.runde: RB Christian McCaffrey, Stanford

2.runde: WR Curtis Samuel, Ohio State

2.runde: OT Taylor Moton, Western Michigan

3.runde: DE Daeshon Hall, Texas A&M

5.runde: CB Corn Elder, Miami

6.runde: FB Alexander Armah, West Georgia

7.runde: K Harrison Butker, Georgia Tech

Vi er generelt ikke en fan av å ta running backs så tidlig som med åttende valg, men for Carolina var det kanskje verdt det. Jonathan Stewart er på den gale siden av 30 og har vist en meget nedadgående kurve, mens Christian McCaffrey er et spennende atletisk prospekt og en god running back både i løpe- og pasningsspillet.

Andrerundevalget Curtis Samuel er litt vanskelig å forstå, dog. Samuel er en veldig rask, men undersized receiver av typen «posisjonsløst offensivt våpen» som er blitt populært i NFL de siste årene. Han vil kunne stille seg opp både på WR og på RB, men han vil antakeligvis måtte begrense snapsene sine på grunn av størrelsen. Spillere som Samuel er en artig luksus å ta i senere runder hvis man har råd til det, men Carolina hadde større behov andre steder, spesielt etter at de tok en offensiv spiller med førstevalget også.

Carolina fortsatte å hente inn offensive spillere i andre runde da de også tok Taylor Moton. Moton har erfaring både som guard og som tackle på høyresiden, og allsidighet er alltid positivt. Han så kanskje best ut som guard, men han spilte tackle i det siste året på college. Moton har en veldig stor styrke og størrelse og er et spennende prospekt på den offensive linjen.

Etter at Graham Gano hadde et svakt år i fjor valgte Carolina også inn å hente inn Harrison Butker for å utfordre om kickerposisjonen i syvende runde. På en måte er det jo greit, siden syvenderundevalg sjelden blir til noe særlig, men samtidig virker det litt bortkastet med tanke på at det er stor sjanse for at Gano klarer å forsvare plassen og at Butker dermed må droppes.

Stort sett er McCaffrey et spennende valg, selv om running back så tidlig bør bety at han er en veldig spesiell spiller, men ellers var det overraskende stort offensivt fokus for Carolina i årets draft. Vi er ikke kjempeimponert, og det kan tenkes at Jerry Richardson heller ikke var det, med tanke på at han sparket David Gettleman fra managerposisjonen en stund senere. Gettleman har hatt noen svake drafts i løpet av tiden i Carolina.

Alexander Armah kom seg opprinnelig med på den første 53-manns-rosteren, men så ble han droppet for å gi plass til Brad Kaaya, som Carolina plukket opp fra waiver wire. Corn Elder ble plassert på injured reserve. Resten av draftvalgene klarte å spille seg inn på 53-manns-rosteren, selv om Harrison Butker befant seg i den litt underlige posisjonen der han var en av to kickere i stallen.

Karakter: C

ANGREP

Mike Shulas angrep tok et steg tilbake i fjor etter en glitrende 2015-sesong. Oppskriften er den samme, med et godt løpsangrep bygget opp rundt de ekstreme atletiske evnene til quarterbacken Cam Newton, samtidig som at laget har et potent pasningsspill fordi Newton ikke bare er en typisk endimensjonal løpende quarterback, han er en fullverdig quarterback som også kan løpe bra. Allikevel gikk det altså ikke helt som det skulle i fjor, og spørsmålet er om Newton kan finne tilbake til gammel form. En skulderoperasjon har dessverre også gått ut over Newtons mulighet til å forberede seg i årets preseason, der han bare har spilt én enslig drive. Er Newton klar til å lede Panthers-angrepet ut på banen igjen i 2017?

Quarterbacks

Cam Newton er en helt spesielt spiller på sitt beste. De kan han være både en stødig pocket passer med muligheten til å holde spill i live med føttene og en ellevte mann på banen i løpespillet som en mobil og rask quarterback. Spesielt i red zone er han helt ekstrem på å klare å komme seg inn i end zone. Han har atletiske evner ingen annen quarterback i ligaen er i nærheten av å ha, pakket inn i en kropp som ser mer ut som den tilhører en defensiv end. Problemet er at Newton iblant også kan være en spiller som gjør dårlige valg, som bommer med kastene og som er usikker med ballen i hendene. I fjor fikk vi se alt for mye av den dårlige Newton, og resultatet ble en svak sesong for både ham og laget. Årets offseason har ikke vært vennlig med Newton heller, og han starter nå sesongen som et usikkert kort etter å ha brukt mesteparten av offseason på å restituere skulderen etter en skulderoperasjon.

Dersom Newton ikke er fysisk klar etter operasjonen er det Derek Anderson som må steppe inn. Anderson er en god backup, men på ingen måte en starter, og Carolina bør nok ikke ønske at Anderson spiller så alt for mange kamper i år. 34 år gamle Anderson er ikke akkurat en trussel med føttene, heller. Gjennom 12 år i ligaen har Anderson samlet opp 229 rushing yards, Cam Newton hadde 359 bare i fjor i det som var hans dårligste rushing-sesong. Med Anderson på quarterback er det altså en stor del av playbooken som rett og slett ikke kan brukes. Det er litt uheldig.

Ellers er rookien Brad Kaaya på plass i Carolina etter at han ikke spilte seg inn på laget i Detroit Lions. Kaaya ble litt overraskende droppet i Detroit, der han hadde hatt en god preseason.

Karakter: B

Running backs

Mike Tolbert er borte, og med det har Carolina mistet en av de beste fullbackene i ligaen. Fullback er kanskje en døende posisjon, men i Carolina har den fortsatt vært prioritert, og Tolbert var på banen for nesten 30% av snapsene til Carolina i fjor. Etter at draftvalget Alex Armah ble droppet fra laget står nå også Carolina foran en sesong uten fullback. Det er altså fort litt dårligere arbeidsforhold for running backene i år. Det er allikevel spennende tider for running backs i Carolina, der det i år ser ut til å bli en tilnærmet 50/50-timeshare for veteranen Jonathan Stewart og rookien Christian McCaffrey. Stewart er nominelt starteren, men begge spillerne vil være veldig involvert i løpespillet. I spesielle situasjoner er Stewart tiltenkt hovedvekten av snaps ved mållinjen, mens McCaffrey vil være hovedbacken på passing downs. McCaffreys evner som en pasningsmottaker fra running back-posisjonen er veldig spennende, og han kan potensielt være en vanskelig mismatch for forsvarere å dekke.

I tillegg vil rookien Curtis Samuel kunne være et spennende våpen hvis Carolina klarer å bruke ham riktig. Samuel er en receiver/halfback-hybrid med ekstrem hurtighet, men også med en litt liten kropp. Hvis Panthers kan gi ham noen snaps som running back vil han potensielt kunne gå langt.

Fozzy Whittaker, som fikk en ny toårskontrakt i offseason, er også fortsatt i Carolina. Han vil være en OK backup, men det er tvilsomt om han vil få så mange snaps bak Stewart og McCaffrey.

Dette er uansett en spennende running back-gruppe med potensiale til å gjøre ting veldig bra, men det er avhengig av at McCaffrey fortsetter å vise det han har vist på college og i årets offseason, og kanskje også at han fortsetter å få flere og flere snaps etterhvert som sesongen fortsetter.

Karakter: B

Receivere

Greg Olsen er fortsatt hovedvåpenet i Carolinas pasningsangrep. Etter en svak start på karrieren i Chicago Bears har nå 32 år gamle Olsen utviklet seg til å bli en av ligaens ypperste tight ends i Carolinas offensive system. I fjor ble Olsen den første tight enden i historien til å gå over 1 000 yards i tre sesonger på rad, og det er absolutt ikke umulig at han får sesong nummer fire i år.

Kelvin Benjamin er fortsatt en veldig habil receiver. Benjamin hadde en veldig god og lovende rookiesesong i 2014, før han var ute med skade i hele 2015. I 2016 var han tilbake og gjorde ting bra. Han tok kanskje ikke store steg fremover for å etablere seg blant de aller ypperste receiverne i ligaen, slik mange hadde håpet, men han var god. Benjamin er en dyp trussel, men han er også veldig god og farlig på medium- og kortruter, og en vanskelig spiller å dekke. Det skapte litt furore da Benjamin hadde problemer med overvekt i årets offseason, og mange trakk arbeidsmoralen hans i tvil, men Benjamin har sett god og klar ut i preseason-kampene.

Ellers er Devin Funchess og Russel Shepard å finne blant Carolinas receivere. Funchess var skuffende etter å ha blitt tatt i den andre runden av 2015-draften, mens Shepard er en rask receiver som har slitt med å få særlig med snaps på Tampa Bay de siste årene. Hurtighet finner man også i rookien Curtis Samuel, som vi nok vil se en del på slot receiver i år. Han fikk dessverre en ankelskade i årets siste preseasonkamp og får dermed ikke den beste starten på karrieren.

Stort sett er Olsen og Benjamin gode spillere, men det er ikke så bra det vi finner bak dem. Samuel har hurtigheten som gir han potensiale til å bli god, men han har også problemer med størrelsen. Funchess og Shepard er uinspirerende spillere.

Karakter: B-

Offensiv linje

Den offensive linjen er alfa og omega i Carolinas system. Med et system basert rundt å gjøre så mye med ballen langs bakken har gode løpsblokkere vært viktig i Carolina i mange år. Det kan dog se ut som at fokuset i Carolina holder på å forandre seg. At fullbacken Mike Tolbert er borte betyr at laget muligens vil benytte seg mindre av power running, samtidig som at den veldig mottaksorienterte running backen Christian McCaffreys inntreden signaliserer et skifte i fokus mot et mer pasningsorientert angrep.

Uansett spillestil er Ryan Kalil blant ligaens beste centere. Han er tilbake på den offensive linjen etter at en skulderskade ødela store deler av sesongen hans i fjor. Rundt seg har han Trai Turner og Andrew Norwell på høyre og venstre guard. Disse tre har utgjort innsiden av Carolinas offensive linje de to siste sesongene og gjort ting veldig bra, spesielt Kalil og Turner. Det er heller ingen grunn til å tro at de tre ikke vil ha en god sesong i år. Tacklesene, derimot, var et problem i fjor. Mike Remmers, Daryl Williams og Michael Oher var alle innom tackle i fjor, og alle var svake. Remmers og Oher er borte, mens Williams’ plass som right tackle nå trues av rookien Taylor Moton. Lillebror Matt Kalil er hentet inn for å spille left tackle. Matt hadde en veldig god rookiesesong i 2012, men utviklingen hans har siden stoppet opp. Håpet i Carolina er at han vil kunne klare å restarte karrieren i et nytt lag. Hvis han ikke gjør det kan det bli en ny skuffende sesong for Panthers. Det er fint med en god intern-linje, men uten gode tackles stopper fortsatt angrepet opp.

Karakter: B-

FORSVAR

Akkurat som med angrepet tok forsvaret et steg tilbake i 2016. Det hindret allikevel ikke den defensive koordinatoren Sean McDermott å få en jobb som hovedtrener for Buffalo Bills i årets offseason. Den nye koordinatoren i Carolina er Steve Wilks. 48 år gamle Wilks har aldri hatt en koordinatorrolle i NFL før, og ble forfremmet internt etter å ha vært trener for lagets defensive backer siden 2012. Carolina kommer fortsatt til å spille med et 4-3-forsvar og med en startergruppe som er nesten uforandret fra i fjor.

Defensiv linje

Carolinas defensive ends begynner å bli gamle – hjemvendte Julius Peppers er 37, Charles Johnson er 31, Mario Addison er 30, mens Wes Horton er «det unge talentet» i en alder av 27. Det vil nok bli en del rotering for disse spillerne, spesielt for Peppers, som nok mest vil se banen som en situasjonell pass rusher. Dette er allikevel en stødig og erfaren end-gruppe.

Internt på den defensive linjen finner vi Star Lotulelei, Kawann Short, Kyle Love og Vernon Butler. Førsterundevalget Butler skuffet i rookiesesongen i fjor, mens Star Lotulelei, også han et førsterundevalg, har slitt med en nedadgående utvikling etter en god rookiesesong i 2013. Kyle Love er en middelmådig backup og lite annet. Det er altså et problem å finne en god tackle til å spille sammen med Kawann Short, som har vært en veldig god tackle de siste to årene. Short vil bidra både som løpsstopper og pass rusher, men posisjonen ved siden av ham er altså en akilleshæl. Forhåpentligvis vil Butler eller Lotulelei klare å heve spillet, hvis ikke bør Carolina se seg om etter en ny tackle.

Karakter: B-

Linebackere

Luke Kuechly er kanskje ligaens beste innside-backer. Han kan stoppe løp, han kan dekke mottakere, han kan blitze og han gjør alt sammen veldig, veldig bra. Skader er dog en bekymring for Kuechly, som gikk glipp av de siste seks kampene i fjor etter en hjernerystelse. I år er han tilbake, og hvis han holder seg frisk har han en karriere som en dag vil kunne ta ham til Hall of Fame.

Thomas Davis er ikke dårlig han heller, og spesielt når han får spille sammen med Kuechly fremstår han som en meget god spiller. Davis er dog nå 34 år gammel og vil se en del rotering inn og ut av formasjonen i år. Det vil muligens gi spilletid for den lokale udraftede unggutten Jeremy Cash. Cash spilte for det meste special teams i rookiesesongen i fjor og gjorde en god figur der. Kan han ta steget opp hvis han må avløse Davis i år?

Den siste starteren på linebacker er Shaq Thompson, som nå begynner sitt tredje år i ligaen. Thompson er en veldig god run stopper og en viktig brikke i Carolinas forsvar. Thompson har tjent mye på å spille sammen med Kuechly og har fort utviklet seg til å bli en god linebacker.

Generelt er dette en god linebackergruppe, selv om den kanskje er litt avhengig av Kuechly. Så lenge Kuechly er frisk vil Carolinas linebackere kunne dominere, men skulle han gå ned med skade vil det være kritisk for gruppen.

Karakter: A-

Defensive Backs

Mike Adams har funnet seg et nytt hjem i Carolina, etter å ha vært god i Indianapolis de siste årene. Carolina blir det femte laget for nå 36 år gamle Adams. Han er fortsatt en god safety, men han er også en del av et aldri så lite problem i Carolinas forsvar – det begynner å bli ganske mange gamlinger. 29 år gamle Kurt Coleman, som flytter tilbake fra strong til free safety etter at Adams er kommet til laget, er ingen unggutt han heller. Coleman har måttet klamre seg fast til en NFL-karriere, noe vi har skrevet om tidligere, men han gjør seg nå altså klar for en tredje strake sesong som starter i Carolina. Coleman hadde en god 2015-sesong da han spilte free safety, og kan kanskje tjene på å flytte tilbake dit nå.

Captain Munnerlyn er tilbake for å spille cornerback. Kortvokste Munnerlyn vil tre inn i slot corner/nickelback-rollen han hadde da han forlot laget og vil være et velkomment tilskudd der. Carolina har ikke hatt en god slot corner etter at Munnerlyn dro til Minnesota Vikings i 2014.

Ellers heter starting cornerbackene James Bradberry og Daryl Worley. Det var litt skrantende spill på denne posisjonen i fjor, der savnet etter Josh Norman kanskje var større enn Carolina hadde forventet. Spillet her må altså heves i år om ikke secondaryen skal bli et problem for Panthers i år.

Karakter: C+

SPECIAL TEAMS

Graham Gano hadde en dårlig sesong i fjor, noe som førte til at Harrison Butker ble hentet inn i draften for å utfordre om kickerposisjonen, uten at noen av de to klarte å overbevise nok til å være en klar vinner. Til slutt gikk Carolina inn i årets sesong med to kickere på 53-manns-rosteren, i håp om å klare å bytte bort en av dem, uavhengig av hvem, til et annet lag. Ikke akkurat oppløftende.

På punter finner vi Michael Palardy, som kom inn som punter i fjor etter at Andy Lee ble skadet. Han klarte i år å vinne plassen fra en frisk Andy Lee, som fort kan ha sparket sin siste ball i NFL. En trist sorti for en punterlegende der, altså.

I returnspillet er Ted Ginn borte, og dermed mister Carolina en veldig god returner. Rookiene Christian McCaffrey og Curtis Samuel kan få en del returns. Wide receiveren Kaelin Clay er også hentet inn for å være returner.

Karakter: C

VÅR VURDERING

Det er lett å glemme at det bare er to år siden Carolina Panthers var absolutt dominerende i ligaen. Nå hadde de riktignok en langt vennligere schedule i 2015 enn i 2016, men uansett, det er mye talent i dette laget. Panthers har en defensiv front seven som har potensiale til å være veldig god, samtidig som de har et angrep med spennende playmakere i alle ledd. Mye avhenger av hvilken Cam Newton vi får se, men med en frisk Newton tilbake fra skulderoperasjonen og en elektrisk Christian McCaffrey på running back har vi troen på et Panthers-lag som finner tilbake til det som fungerte i 2015 og vinner divisjonen.

Plassering: 1.plass i NFC South med 10-6

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Sånn – verre var det ikke

Hat tip: Anders Nygaard

Overraskende suksess i Carolina

Det var nok ikke mange som så for seg at Smith skulle få den eventyrlige karrièren han hadde da han entret ligaen i 2001. Han hadde riktignok to gode år bak seg som returner og wide receiver for Utah, men med en høyde på puslete 175cm var han ikke akkurat NFL-receiver-materiale. Det første året i Carolina Panthers, som draftet Smith i den tredje runden, spilte han også i hovedsak returner og gjorde lite som receiver. Returnjobben gjorde han dog meget bra, godt nok til at han ble valgt til Pro Bowl i rookie-året.

Året etter skulle bli et lite gjennombrudd, da Smith startet 13 kamper som wide receiver og samlet opp meget akseptable 872 yards i lufta. Når han så rundet 1000 yards i sitt tredje år var det klart at Smith var mer enn bare en kortvokst returner. Han var en potensiell stjerne.  Det er som de sier, noen ganger er det ikke the size of the dog in the fight, men the fight in the dog.

Et benbrudd ødela hele 2004-sesongen for Smith, men bare året etterpå skulle han nå sitt absolutte høydepunkt. Smith hadde en av de ypperste sesongene en wide receiver kan ha da han ledet ligaen i receivernes hellige trenighet – mottak, yards og touchdowns. Han ble valgt tilbake til pro bowl, han ble valgt til sin første all-pro og han ble så klart ligaens comebackspiller for året. Smith var plutselig ligaens beste wide receiver.

Etter 2005 skulle han runde 1000 yards på en sesong seks ganger til på vei mot det som til slutt sendte ham til en syvende plass på lista over receiving yards gjennom karrieren. Tidvis var Steve Smith så å si det eneste luftangrepet som eksisterte for Panthers. I 2008 hadde han over 100 yards per kamp til tross for at Panthers med sine 414 pasningsforsøk hadde færrest forsøk i hele ligaen.

Alderdom i Baltimore

Smiths karriere så ut som den var over i 2013, da han skadet seg i sesongens nest siste kamp og Panthers valgte å droppe ham fra laget, men Smith fikk en ny sjanse med Baltimore Ravens. Ravens var og er ledet av John Harbaugh, som Smith hadde blitt god venn med allerede i hans første sesong i ligaen da de møttes i det årets pro bowl. Smith fikk bare tre sesonger i Ravens, men han rakk å bli en populær mann blant fansen og når han nå legger opp er det sorg både i Charlotte og i Baltimore. En annen ting han rakk å gjøre i Baltimore var også å peke nese til hans gamle venner i Panthers, da han i 2014 stod for 139 yards og 2 touchdowns i Ravens 38-10-seier mot laget. Det var åpenbart at Smith var motivert fra dag én, men noen dager var han også kanskje litt ekstra motivert.

Kontroverser

Dessverre var det også slik at Steve Smith ikke alltid var fremmed for kontroverser i løpet av karrieren. Han vil bli husket for alt det han gjorde på banen, men mange vil nok også huske hans mangle krangler og slosskamper utenfor banen, med både med- og motspillere. Smith er et klassisk eksempel på en spiller man enten elsker eller hater. Der noen ser en ekstremt lidenskapelig fotballspiller som i blant lar følelsene ta overhånd ser andre en voldelig bølle. Uansett hva man mener om Smith er det dog veldig vanskelig å ikke la seg underholde av mange av hans friske utspill gjennom årene. Kanskje aller mest kjent er hans utsagn etter et møte i Monday Night Football med New England Patriots og Aqib Talib i 2013. Smith og Talib røk i tottene på hverandre gjentatte ganger. Da reporteren Albert Breer spurte Smith om hva som var grunnen til slåssingen etter kampen falt de udødelige ordene «I don’t know, you go ask him, ’cause he didn’t finish the game. Ice up, son, ice up!»

Smiths kunne heller ikke unngå å komme med et siste stikk til defensive backs rundt om i ligaen når han nå valgte å legge opp. I hans brev til Roger Goodell skrev han kort og enkelt «This is to notify you that as of today I, Steve Smith Sr., will no longer be antagonizing defensive backs. I am retiring from the National Football Legaue».

Veien videre

Selv om Smith nå er ferdig som spiller i NFL er det definitivt ikke utenkelig at vi får se ham igjen i en annen kapasitet. Han har allerede rukket å ha en gjesteopptreden på ESPNs First Take der han gjorde en rimelig god figur. Kan det tenkes at vi får se Smith i en media-rolle i fremtiden? Mange fans hadde nok ikke sagt nei takk til det.

Ikke utenkelig er det også at vi en dag får se Steve Smith med en byste i fotballens Hall of Fame i Canton. Vi håper i hvert fall at han når dit en dag, for en ting er sikkert – innsettelsestalen hans har potensiale til å bli legendarisk!

• Forrige ukes power ranking finner du her
• NFL preview 2016 fra før sesongen finner du her

32: San Francisco 49ers

Selv om det finnes lag med færre seire enn 49ers klarer jeg ikke flytte dette laget lengre opp. Mye arbeid gjenstår før de kan begynne å konkurrere i toppen av egen divisjon.

31: Chicago Bears

Imponerende seier mot Minnesota til tross, dette laget er ikke spesielt skummelt.

30: Cleveland Browns

Irriterende nok for Browns-fans (hvis det finnes noen) er at laget spiller helt OK fotball – de bare klarer ikke å ha nok flaks til å dra iland seire. Det hjelper selvfølgelig ikke å ha brukt noe som føles som 10 forskjellige quarterbacks i løpet av første halvdel i sesongen heller.

29: Jacksonville Jaguars

Dette var et lag mange, inkludert meg, hadde større forhåpninger til før sesongen, mye grunnet oppgraderingene de gjorde i forsvar. Sålangt har det ikke betalt seg, og Jaguars er sist i det som kan sies å være en av de dårligste divisjonene i NFL.

28: Los Angeles Rams

Vinner de 8 kamper bør Jeff Fisher være storfornøyd. Og hvor er egentlig Jared Goff?

27: New York Jets

Todd Bowles begynner å miste taket her, og Jets har havnet langt bak i både divisjon og wild card løp. På tide å begynne å tenke på neste år (se Petty, Bryce, QB).

26: Tennessee Titans

DeMarco Murray har fått en liten gjenoppstandelse i Tennessee, men secondaryen er fortsatt et rot. Mariota sliter en del med turnovers, men det ser ut til at han kan bli en meget habil quarterback i denne ligaen.

25: Tampa Bay Buccaneers

Det føles rett å sette disse to lagene så nært, når begge lagene hentet QBer i samme draft. Min følelse er at forsvaret til Bucs er en smule bedre, samt at de har flere playmakere i angrep, og de er derfor et bedre lag totalt sett.

24: Arizona Cardinals

Mye har gått galt for denne gjengen i år, men merkelig nok er de bare 2 kamper bak Seattle i divisjonen. Og som Saints viste forrige uke, det er mulig å slå Seahawks. Så spørs det om Arizona kan skjerpe seg nok i siste halvdel av årets sesong.

23: Carolina Panthers

Det blir svært spennende å se om Panthers makter å komme seg til sluttspillet etter den katastrofale starten på årets sesong. Heldigvis for de er NFC South ikke den mest solide divisjonen i årets NFL, dog samtlige lag her spiller underholdende fotball for tiden.

22: Buffalo Bills

Ble Bills snytt av dommerne på mandag? Uansett hva du mener om avgjørelsene, Buffalo har tapt 3 på rad og begynner å havne på etterskudd når det kommer til kampen om wild card fra AFC.

21: Miami Dolphins

Stille og rolig har Dolphins kommet seg opp på andreplass i AFC East med 4 seire. Fortsatt et lite stykke unna wild card, men vi ser tendenser, spesielt i løpespillet.

20: Pittsburgh Steelers

Langt fall for Steelers, men de så fryktelig tafatte ut mot Ravens på søndag.

19: Indianapolis Colts

Colts har til tider sett helt forferdelige ut i år. Forsvaret har vært fullt av hull, den offensive linja sliter både med løp og pasninger, og bortsett fra lyspunkter her og der er det ikke mye som stemmer i dette laget. Flaks for Indianapolis spiller de i AFC South, en divisjon de fort kan vinne på 9-7. Og klarer de holde Andrew Luck oppreist er det gode sjanser for det.

18: San Diego Chargers

San Diego har like mange tap og seire som Buffalo (4-5), men de har vært mye mer uheldig i enkelte av tapene sine. Det har blitt en greie for Chargers å rote bort kampene i 4. kvarter i år, men likevel henger de med i sluttspillkampen. Dersom de kan stabilisere skuta kan de om ikke annet stikke kjepper i hjulene for andre lag.

17: Green Bay Packers

Tja, hva skal man si? To tap på rappen og tredjeplass i divisjonen. Green Bay har talent og personale til å komme seg ut av sumpa, men det krever at de tar seg sammen og begynner å spille konsekvent fotball basert på sine sterke sider.

16: Minnesota Vikings

Vikings startet sesongen fantastisk, og var det siste ubeseirede laget i NFL. Nå har de tapt 3 på rad, og det virker som om ligaen har skjønt både hvordan man scorer poeng på de, og hvordan man stopper angrepet. Det hjelper selvfølgelig ikke at den offensive linja består av backups, men forsvaret har og slitt de senere ukene. Vikings sitter fortsatt på topp i NFC North, men plasseringen deres på denne rankingen står i fare dersom de fortsetter å tape.

15: Philadelphia Eagles

Darren Sproles ble erklært som starting RB for Eagles tidligere denne uken.

Hypen rundt Carson Wentz var stor ettersom Eagles karret seg til 3-0 og tidlig ledelse i divisjonen. De har etter dette falt ganske kraftig tilbake til jorda og bare vunnet 1 av siste 5. På grunn av tingenes tilstand i NFC er de fortsatt ikke langt bak i løpet mot et wild card, så det er litt for tidlig å avskrive dette laget.

14: Cincinnati Bengals

Bye week holder Tigrene i ro. Tyler Eifert er tilbake, så kanskje det blir lettere å score poeng for Andy Dalton og co.

13: Detroit Lions

Solid seier for Løvene borte mot Minnesota. Outsider til sluttspillplass.

12: Houston Texans

Bye week gjør ingenting for deres plassering.

11: Baltimore Ravens

Ravens har på ingen måte imponert noen i år. De har slitt med å kaste ball, front-7 har opptrådt ujevnt og de har ingen overbevisende seire under beltet, kanskje med unntak av kampen mot Pittsburgh sist helg (der Roethlisberger ikke var i nærheten av 100%). Det later til at AFC North blir en jevn divisjon, og det forundrer meg ikke om vinneren ender opp 8-8 eller 9-7. For øyeblikket er Baltimore bedre enn Pittsburgh, men ikke med spesielt mye.

10: Washington

For øyeblikket ligger Washington på tredjeplass i NFC East, men de er penslet inn som 6. seed dersom sluttspillet skulle startet denne uka. De er heller ikke langt bak New York for 2. plass i divisjonen, pluss at de eier en tie-breaker mot Giants, som kan bli meget viktig når plasseringene skal avgjøres i slutten av sesongen.

9: New Orleans Saints

Helt sykt at de har kommet seg så langt opp uten noe som ligner et forsvar.

8: New York Giants

Foreløpig det eneste laget som har slått Dallas. Giants brukte fryktelig mye penger på å hente forsvarsspillere før sesongen, og det virker som om det til en viss grad har båret frukter. De ligger godt ann til å kapre en sluttspillplassering dersom de fortsetter det gode spillet, og de har heller ingen avskrekkende motstandere igjen på papiret, dog de avslutter sesongen med 2 bortekamper mot divisjonsrivaler.

7: Denver Broncos

Tapte greit mot Oakland, og maktet ikke vise like mye her som tidligere i sesongen. Forsvaret er fortsatt meget godt, men Talib ute, og både Derek Wolfe og Brandon Marshall på skadelisten så er dybden i laget noe å sette spørsmålstegn ved. Hvis TJ Ward må gjør alt selv så blir dette en lang høst.

6: Seattle Seahawks

Tape mot New Orleans, vinne mot Buffalo. Seahawks leder NFC West, men spiller svært ujevnt fra kamp til kamp, så det er vanskelig å spå hvilken versjon av laget som faktisk stiller opp.

5: Atlanta Falcons

Vi husker vel alle Atlanta som startet knallbra i fjor og vant 5 på rad før de tapte 8 av de siste 11, og misset sluttspillet. Nå sitter de på førsteplass i NFC South, og de er faktisk bare en halv kamp bak Seattle i kampen om bye week i sluttspillet. Selv om forsvaret har vært littt porøst til tider (og de faktisk tapte mot Seattle tidligere) så spiller de jevnt over bedre fotball enn Seahawks, og de scorer mer poeng. Derfor får de plasseringen over.

4: Kansas City Chiefs

Sliteseier mot det som skulle vært enkel motstand i form av Jacksonville. Men det finnes ingen gratisseire i NFL. Alex Smith kommer tilbake fra hjernerystelse i uke 10, og det bør hjelpe angrepsspillet.

3: Oakland Raiders

De som har fulgt NFL-oppdateringene våre de siste årene vet hvor godt jeg liker nåværende versjon av Oakland, og mot Denver på søndag fikk de virkelig vist seg fram. En meget solid kamp både i forsvar og angrep, selv om pasningspillet var begrenset. Oakland viste hvordan man kan slå Denver, og befestet seg selv som et av de beste lagene i AFC. Michael Crabtree har opplevd en renessanse der ute, og dette laget må man absolutt se opp for de kommende ukene.

2: Dallas Cowboys

Oppskriftsmessig seier mot Cleveland i helgen. Dallas troner fortsatt alene på toppen i NFC, uten noen reelle trusler. De har noen svakheter i laget, men den offensive linja gjør livet svært enkelt for rookiene Elliott (RB) og Prescott (QB). Det gjenstår en god del kamper for dette laget, men de har den lengste seiersrekken i ligaen per nå (7 kamper), og bortsett fra gjenstående divisjonsoppgjør er det ingen kamper som skiller seg ut som spesielt farlige.

1: New England Patriots

Det er ingen lag i NFL som er komplette. Til og med de 5-6 beste på denne listen har feil og mangler, og det inkluderer både nummer 2 og 1. Likevel virker New England som det laget med flest alternativer i lomma dersom noe uforutsigbart skulle oppstå. De har relativt god dybde, en solid og erfaren trenerstab, og 39 år gamle Tom Brady har virkelig vist seg fram siden han kom tilbake fra suspensjon. Hvis man ser på gjenstående kamper har nok Patriots en noe tøffere veg enn det Dallas har, blant annet en tur til Denver i midten av desember. Men per nå er dette det beste laget i NFL.

ORGANISASJONEN

• Eier: Jerry Richardson
  
• GM: Ron Rivera
  
• Hovedtrener: Ron Rivera
  

Stadion: Bank of America Stadium (75.412)

Resultater siste 5 år:

• 2015: 15-1
• 2014: 7-8-1
• 2013: 12-4
• 2012: 7-9
• 2011: 6-10

PERSONELL

Nøkkelspillere inn: DT Paul Soliai, WR Jarrett Boykin.

Nøkkelspillere ut: C DE Jared Allen, CB Charles Tillmann, CB Josh Norman, S Roman Harper.

Gamle men gode Charles Tillmann la opp etter en stor karriere, mens på motsatt side forlot Josh Norman laget på jakt etter penger da han og klubben ikke ble enige etter å ha blitt gitt franchise tagen, hvilket er høyst uvanlig. Å la en så god spiller forsvinne på grunn av uenighet rundt kontrakten er meget spesielt, og det kan skade Panthers helt bakerst hvis ingen andre står frem. I tillegg forsvant safety Roman Harper. Dette er mye utskiftninger i en lagdel som det er vanskelig å holde konkurransedyktig år etter år. Ellers har ikke Panthers hentet store navn i free agency. Kun Paul Soliai av kjente navn, som skal ta plassen i rotasjon på den defensive linjen, som allerede er meget talentfull, er kommet inn. I god tradisjon har Panthers gått for stabilitet fremfor store free agent signeringer i jakten på Superbowlseier.

DRAFT 2016

1.runde: DT Vernon Butler, Louisiana Tech

2.runde: CB James Bradberry, Samford

3.runde: CB Daryl Worley, West Virginia

5.runde: CB Zack Sanchez, Oklahoma

7.runde: TE Beau Sandland, Montana

Som forventet ble det fokusert veldig på forsvar, og spesielt secondary, hvilket var nødvendig. Vernon Butler er et fantastisk talent på defensiv linje, og vil sannsynligvis kunne bidra allerede i år. Bradberry er høy og passer i zone coverage, men hadde ifølge mange også vært tilgjengelig i runde 3 og kanskje 4, og spilte i tillegg ikke mot topp receivers på college. Det gjorde derimot Worley fra West Virginia, som de ga bort et fjerderundevalg for å flytte seg opp for å ta. Sanchez fra Oklahoma passer best i nickel, og mener selv han er den beste defensive playmakeren i draften. Minner det om noen? Sandland skal gis tid til å utvikle seg bak gode Olsen og Dickson. Alt i alt er dette en draft som minner om at stallen jevnt over er bra besatt, og de dermed kan unne seg luksusen å gå tungt inn for å forsterke en enkelt problemposisjon.

Karakter: B

ANGREP

Offensiv koordinator Mike Shula har klart å skape et helpotent angrep. Ikke bare har han klart kunststykket å bruke Cam Newton riktig, men han har også blandet et meget bra løpespill med et effektivt og allsidig pasningsspill. Laget var nr 2 totalt i rushing yards i 2015, men bare nr 24 i passing yards. Imidlertid var de også nr 2 i touchdowns totalt, hvilket sier mye om hvor effektivt angrepspillet faktisk var.

Quarterbacks

Cam Newton er en av de bedre dual-threat quarterbacks i ligaen, hvis ikke den beste. Det tidligere nr 1 valget har også utviklet seg stort som pocket passer, og er i stand til å avgjøre kamper med pasninger fra pocket, hvis han blir nødt til det(hvilket man må kunne i denne ligaen). Som en trussel på banen er han ikke bare meget rask, men stor, sterk, men samtidig smart nok til å ikke få seg selv unødvendig skadet. Han har i tillegg en fantastisk evne til å komme seg over målstreken, og er en ekstremt stor trussel i red zone. Derek Anderson er en rutinert tidligere starting QB for flere lag, som har nesten 10,000 pasningsyards i ligaen. Han ble stemt til Pro Bowl i 2007, og CBS rangerer han + tredjevalg Joe Webb som den beste dybden på QB i ligaen.

Karakter: A

Running backs

I mange år var det running backs som ble prioritert i Carolina, og både Jonathan Stewart og DeAngelo Williams(nå Steelers) hadde fete kontrakter. Det samme hadde altmuligmannen Mike Tolbert, som fungerer som både fullback og running back på 3rd down. Tolbert gjør alt dette meget bra. Problemet var at Stewart var, og er, meget skadeutsatt, i tillegg til at resten av laget ikke var bra nok. Med utviklingen av Cam Newton som trussel langs bakken løpespillet har løpespillet tatt store steg fremover, og samtlige nevnte i tillegg til Fozzy Whittaker er viktige bidragsytere. Stewart er en av de mest undervurderte spillerne i ligaen på denne posisjonen, og er en utmerket spiller når han er skadefri. Cameron Artis-Payne hadde en skuffende rookiesesong i 2014, kom seg noe i 2015, og kan forhåpentligvis fortsette utviklingen. Da Stewart og Tolbert er godt over 30 år og Whittaker 28 hadde det vært et velkomment bidrag.

Karakter: B-

Receivere

Newton har nok av forskjellige våpen å kaste til. Ekstremt hurtige Ted Ginn Jr samt Corey Brown, store sterke Kelvin Benjamin og Devin Funchess, samt den fantastiske tight enden Greg Olsen. Greg Olsen er meget rask og atletisk, og er meget farlig på såkalte «seam routes» ned langs midten. Offensiv koordinator Mike Shula er flink til å legge opp spillet slik at han blir involvert. I tillegg er backup tight end Ed Dickson en habil og rutinert spiller.

Håpet er at Kelvin Benjamin finner tilbake sin 2014 form etter å ha mistet hele 2015 med skade. Gjør han det, har Cam Newton et fantastisk stort mål å kaste til i alle mulige deler av banen. Han viste i 2014 at han rett og slett er meget god til å score touchdowns Ginn Jr er en av de aller raskeste spillerne i ligaen, og kan strekke ethvert forsvar ved behov. I tillegg klarer de faktisk å bruke han effektiv. Corey, tidligere Philly(navn, ikke byen) Brown er også en deep threat av bra format. Funchess er treg, men har en meget stor catch-radius og viste seg frem mot slutten av fjorårets sesong, som rookier gjerne gjør. Greg Olsen begynner så smått å dra på årene, men er helt i ypperste sjiktet i ligaen. Hvis alle holder seg skadefrie er dette en fantastisk gruppe receivere.

Karakter: A-

Offensiv linje

Ifølge Pro Football Focus er linjen foran Cam Newton ligaens nest beste. Michael Oher, Andrew Norwell, Trai Turner og center Ryan Khalil er meget bra. I tillegg har de blåst liv i Michael Oher etter en dårlig periode i Tennessee. Motsatt har Mike Remmers vært solid etter han kom inn på laget mot slutten i fjor. Denne enheten har en meget stor del av æren for at løpespillet, inkludert Cam Newton, har vært så bra de to siste årene. Spesielt center og guards har vært fantastisk gode de to siste årene. Hvis tackles kan prestere på det samme nivået eller bedre blir dette en meget stor styrke for laget også i år.

Karakter: A

FORSVAR

Panthers har et meget sterkt forsvar, og spesielt den defensive linjen og linebackers i midten holder høyt nivå. Imidlertid slet de veldig med både kvalitet og skader helt bakerst, og dette ble adressert tungt i draften. Sean McDermott har vist seg å være en strålende defensiv koordinator med kreative blitzer til å komplimentere et bra pass rush fra deres 4-3 forsvar. I både totale yards og i poeng innsluppet var Carolina nr 6, noe som er meget bra. Det ble hentet inn hel del talent i årets draft, så vi regner med at Panthers har et meget sterkt forsvar også i år.

Defensiv linje

Kawann Short, Star Lotulelei, Mario Addison, Vernon Butler, Kyle Love, Kony Ealy, Paul Soliai, Charles Johnson. Alle disse deltar i rotasjonen på den defensive linjen enten som tackle eller end. De er forøvrig alle meget habile eller meget gode spillere. Ingen vet helt hvorfor Vernon Butler falt til nr 30 i årets draft, og Charles Johnson viste i Superbowl at han holder nivået etter 9 år i ligaen. Dette er en meget god lagdel, som kommer til å skape masse problemet for enhver motstander. De er både solide mot løp, og de setter masse press på motstanderens qb både fra midten og sidene. Det merkverdige her er at det ikke er noen som stikker seg veldig ut. De er alle jevnt over solide spillere som bidrar positivt. Vi regner derfor med at denne posisjonen kommer til å være en stor styrke i år også.

Karakter: A-

Linebackere

Luke Kuechly og Thomas Davis er fantastiske spillere, og tilhører ligaens absolutt beste i denne posisjonen. Tilsammen (og hver for seg) kan de gjøre absolutt alt som kreves. Stoppe løp, forsvare pasninger og blitze blir gjort av begge med jevne mellomrom. I tillegg er de fantastiske rollemodeller med sine gode holdninger. Shaq Thompson, valgt som nr 25 i 2015, har hatt en en bra start på sin karriere på strongside linebacker posisjonen. Han er også enda bare 22 år. Disse tre utgjør en meget god trio som ikke står tilbake for noen lag. Håpet er at årets undrafted rookie(noe overraskende) som egentlig er safety, Jeremy Cash fra Duke, skal bli en solid nickel linebacker. Så lenge de 3 faste holder seg skadefrie er det denne lagdelen svært sterkt, og muligens NFLs beste. Problemet er at dybden ikke er spesielt bra, og skulle en av de gå ned med skade er det et stort tap.

Karakter: B+

Defensive Backs

I denne lagdelen er det mange nye startere, og kun SS Kurt Coleman, FS Tre Boston og CB Bene Benwikere av antatte startere var på laget ifjor. Vi har tidligere skrevet om hva slags spiller Kurt Coleman er. Om han klarer å ta ytterligere steg å bli en leder i midten av forsvaret bakerst er usikkert, men han er en solid spiller som passer forsvaret perfekt. Tre Boston har også hatt en fin utvikling det lille han har vært i ligaen. Bene Benwikere er forhåpentligvis like god på slot corner som han var før skaden i fjor. Som nevnt ble også denne posisjonen. Zack Sanchez, Daryl Worley og James Bradberry ble alle valgt høyt med tanke på å kunne bidra både fra start og ved skadesituasjoner. På papiret er de ikke veldig svekket til tross for at Josh Norman har forlatt laget. Det ser ganske så bra ut på cornerbackplassen, men noe usikkert og tynt ut på safety. Hvis Kurt Coleman blir skadet er det ikke sikkert nestemann er klar til å steppe opp.

Karakter: B-

SPECIAL TEAMS

Ted Ginn er en elektrisk returner, og har bidratt til å avgjøre flere kamper med lange returns fra både punt og avspark. Det er vanskelig å finne en bedre enn akkurat han. Mike Scifres kom fra Chargers, og er en habil punter, men ikke så mye mer. Graham Gano har vært litt over snittet, og har faktisk blitt bedre etter at han ble frigitt av Redskins i sin tid.

Karakter: C+

VÅR VURDERING

NFC South var en heller svak divisjon forrige sesong, men kan synes å være på vei oppover. Saints har forsterket forsvaret kraftig, og Buccaneers fikk adressert sine største behov utenfor sesongen. Imidlertid bør Panthers ha for mye klasse og stabilitet i laget og på trenersiden til å ikke vinne denne divisjonen. Hvis Kelvin Benjamin kommer tilbake noe i nærheten av formen han viste i 2014 blir angrepet også merkbart bedre. De får de en stor trussel i red zone, som kommer på toppen av Cam Newton selv. Imidlertid har de et vanskelig program, og skal møte både AFC og NFC West. Det skal imidlertid de andre lagene også, og de bør dermed kunne vinne divisjonen om enn kanskje ikke med like solide sifra som ifjor. I år kommer Panthers til å spille med en bullseye på ryggen, og få ting er vanskeligere enn å holde seg stabilt i toppen i NFL.

Plassering: 1.plass i NFC South med 11-5.

Oppdatering 08.09.2016:

Sesongen er så rett rundt hjørnet som det kan få blitt, og det er et par uker siden vi publiserte denne saken. Her er de viktigste endringene hos Panthers i det tidsrommet:

• DL: Kyle Love ble kuttet.
• DB: Zack Sanchez greide ikke å karre seg til en plass i 53-mannstroppen, men er på practice squad.
• Special Teams: Mike Scifres endte ikke opp med å være punter her; det er det Andy Lee som er! Scifres ble kuttet 31.august, 2 dager etter at Panthers handlet til seg Lee fra Cleveland Browns.

Nyttige linker:

• Spillerstall
• Dybdekart
• Kampoppsett og resultater
• Statistikk

Charles «Peanut» Tillman har 13 sesonger bak seg i NFL, hvor han har spilt for både Chicago Bears og Carolina Panthers. Når han nå velger å legge opp, så gjør han det med stil og en hjemmelaget video som spiller på det faktum at han ble spesielt godt kjent for å være særdeles dyktig til å forårsake fumbler.

Ingen defensiv back i NFLs historie har såvidt vi vet gjort nettopp det å forårsake fumbler flere ganger enn Charles Tillman. Det gjorde han ved hjelp av den såkalte «Peanut punch». Det får du se noen versjoner av i videoen:

Tillman spilte forøvrig på Louisiana-Lafayette, samme skole som Harry Peoples, under college-årene, og det er derfor han har på seg en skjorte fra ULL i flere av klippene i videoen.

New Orleans Saints

Valg: 1-12, 2-47, 3-78, 4-112, 5-152, 7-237.

Behov: DL, CB, LB, OG, WR.

Saints har som i de siste årene et relativt slagkraftig angrep, men et tilsvarende porøst forsvar. Vi forventer at det blir sett mest på forsvar også i år. Siden sist sesong har WR Marques Colston lagt opp, TE Ben Watson forsvant til Raiders, mens CB Brandon Browner og G Jahri Evans har blitt frigitt.

Av spillere som har kommet synes undertegnede at Saints har vært lure. Erfarne LB James Laurinitis har kommet fra Rams, sammen med DT Nick Fairley. I tillegg har TE Coby Fleener tatt turen fra Colts.

Samtlige mock drafts undertegnede har sett viser forsvar på #12, hvorav de fleste defensive tackle, inkludert min egen. Navn som Sheldon Rankins fra Louisville, A’shawn Robinson fra Alabama og lagkamerat Jarran Reed er navn som ofte går igjen her. Edge rusher er også et stort behov og heller ikke en umulighet. Shaq Lawson eller Kevin Dodd fra Clemson kan bli valgt, eller Leonard Floyd fra Georgia, selv om undertegnede er noe skeptisk til hans tynne kropp og udefinerbare posisjon på banen. I en draftklasse så dyp på DT mener mange det er dumt å bruke et så høyt valg på dette. Imidlertid mener undertegnede at dette er fornuftig da behovet er såpass stort, og man aldri vet hvem som er tilgjengelig senere. Hvis det hypotetisk skulle forsvinne 6 DT til de velger på #47 ville det være skuffende.

Tampa Bay Buccaneers

Valg: 1-9, 2-39, 3-74, 4-108, 5-148, 6-183, 6-197.

Behov: CB, S, DE, DT, C.

Mange mente det var merkelig at Lovie Smith fikk sparken som trener etter sist sesong. Men for en som skal ha forsvar som sin spesialitet var Bucs skuffende dårlige i forsvar, og det er også her fokuset vil ligge i denne draften. Offensivt er Buccaneers på mer enn godkjent nivå, men i forsvar er behovene store.

Buccaneers har gjort noe for å fylle hull i vinter. Blant annet har den gode men aldrende CB Brent Grimes tatt turen over Florida fra Dolphins, DE Robert Ayers (Giants), LB Daryl Smith (Ravens) og P(!) Bryan Anger fra Jaguars. I tillegg har de beholdt S Chris Conte, RB Doug Martin og CB Mike Jenkins.

Det er dermed behov både bakerst og forrerst i forsvaret hvor Gerald McCoy sårt trenger hjelp. Som hos Saints har nesten samtlige mock drafts forsvar til Bucs på #9. CB Vernon Hargreaves III fra Florida, DE Shaq Thompson fra Clemson, men også DE DeForest Buckner fra Oregon etter de siste to store trades blir nevnt her. Når det gjelder Buccaneers er undertegnede av den oppfatning at de ikke kan velge «feil» hvis de tar beste defensive spiller tilgjengelig, uavhengig av posisjon.

Atlanta Falcons

Valg: 1-17, 2-50, 3-81, 4-115, 7-238.

Behov: WR, DE,TE, LB.

Falcons startet utmerket ifjor, RB Devonta Freeman hadde et fantastisk år ingen så komme, og ble fantasy RB nr 1, og Julio Jones ble Fantasy WR nr 2. Imidlertid falt hjulene helt av vogna. Rookie DE Vic Beasley sluttet å produsere, og lite fungerte i forsvar. Laget kollapset og endte midt på treet.

Siden den gang har klubblegende WR Roddy White gitt seg, WR Leonard Hankerson har gått til Buffalo,og DT Paul Soliai dro til Panthers. Ellers har Falcons vært aggressive og hentet C Alex Mack fra Browns, DE Derrick Shelby fra Dolphins, LB Courtney Upshaw fra Ravens og WR Mohamed Sanu fra Bengals. I tillegg ble spillere som OT Ryan Schraeder, DE Adrian Clayborn, G Chris Chester og S William Moore beholdt.

De fleste mock drafts har linebackers til Falcons på #17. Vi snakker om enten outside linebacker Darron Lee fra Ohio State, tidligere nevnte Leonard Floyd fra Georgia, eller inside linebacker Reggie Ragland fra Alabama. Undertegnede liker Ragland godt da han er en naturlig leder fra en solid skole som kan spille fra dag 1. Skepsisen er stor til de to andre, som er raske atleter man håper kan finne en posisjon og bli eksepsjonelle spillere på sikt. Etter mitt syn hører ikke slike spillere hjemme i første runde av draften. Ellers har noen, inkludert meg selv WR til Falcons på 17. Josh Doctson fra TCU og Laquon Treadwell fra Ole Miss burde være aktuelle her, da de kan gi Matt Ryan noen å kaste til på motsatt side av Julio Jones.

Carolina Panthers

Valg: 1-30, 2-63, 3-93, 4-129, 5-168, 7-252.

Behov: OT, CB, S, WR.

Panthers hadde en enorm sesong ifjor, og tapte kun en kamp før Superbowl. De hadde et utrolig defence, men hadde ikke nok offensiv slagkraft til å komme tilbake mot Broncos. De får tilbake WR Kelvin Benjamin, men det er fortsatt et lite behov på reiceverplassen. Ellers forsvant gode (men så gode?) Josh Norman til Redskins og ble ligaens best betale corner.

Panthers friga først DE Charles Johnson, men han ble senere signert igjen. Ellers hadde ikke Panthers veldig mange med utgående kontrakter. FB Mike Tolbert ble resignert, det samme ble G Amini Silatolu, G Chris Scott og CB Charles Tillmann, som forøvrig er 35 år gammel. De fikk hentet en solid slot corner i Brandon Boykin fra Steelers, DT Paul Soliai fra Falcons og C Gino Gradkowski, også fra Falcons.

Panthers har ikke verdens beste offensive tackles, og har et behov her. I tillegg er det behov for CB etter at Norman dro, og både Benwikere og Tillmann er tilbake fra langtidsskader. Mock drafts har OT Jason Spriggs fra Indiana til Panthers på #30, samt DE Kevin Dodd fra Clemson, i tillegg til CB Eli Apple fra Ohio State. Selv har jeg CB William Jackson III fra Houston til Panthers på #30, men han har skutt opp draft boards den seneste tiden og er muligens allerede gått.

1. Tennessee Titans  Laremy Tunsil, OT, Ole Miss. Marcus Mariota må beskyttes, og denne dansende bjørnen gjør det best av alle. Skal DeMarco Murray kunne gjenopplives trengs det blokking også.
   
2. Cleveland Browns  Carson Wentz, QB, North Dakota State. Ny start i Cleveland, og offensiv guru/hc Hue Jackson velger Wentz som har høyest potensial av de tilgjengelige QBs i år. Wentz har det meste, inkludert fysikken. I tillegg er han vant med vind og vær hvilket gjør seg i AFC North.
   
3. San Diego Chargers  Jalen Ramsey, CB/S, Florida State. Den perfekte erstatter for Eric Weddle. OT er også aktuelt her, men et talent som Ramsey som er elite på to posisjoner kommer sjeldent.
4. Dallas Cowboys Joey Bosa, DE, Ohio State. QB er også aktuelt her, men Dallas tenker ikke på livet etter Romo enda. Bosa er en massiv forsterkning til en allerede habil d-line.

   

5. Jacksonville Jaguars Vernon Hargreaves III, CB, Florida. Skal Jaguars hevde seg i AFC South må de ha en corner som kan forsvare seg mot DeAndre Hopkins og luftangrepet til Colts. Soleklart beste rene CB i år.
   
6. Baltimore Ravens DeForest Buckner, DE, Oregon. Ravens har tradisjon for å velge «best player available» i første runde, og gjør det her, selv om de hadde en respektabel linje ifjor. Enorm fysikk, fantastisk motor og pass rush ferdigheter, trenger kun litt teknikk for å kunne bli i det helt øverste sjiktet.
7. San Francisco 49ers  Jared Goff, QB, California. Presis, smart, bra fotarbeid, lokal. Goff, som minner om Matt Ryan i spillestil, er perfekt for Chip Kelly i 49ers.
8. Philadelphia Eagles(byttet med Miami) Ronnie Stanley, OT, Notre Dame. GM Howie Roseman har sagt det er 10 spillere som er aktuelle her. Med Ramsey og Hargreaves borte blir det beste gjenværende OT. Et stort behov, både på kort og lang sikt.
9. Tampa Bay Buccaneers  Shaq Lawson, DE, Clemson. Bucs addresserte secondary i free agency, og fortsetter å bygge bra forsvar. Gerald McCoy vil få stor nytte av en ordentlig edgerusher.
10. New York Giants Myles Jack, LB, UCLA. Giants har flere behov i forsvar, men linebacker som kan spille coverage har vært nødvendig i flere år. Med Jack får de dette, og enda litt til.
11. Chicago Bears  Reggie Ragland, LB, Alabama. Ikke siden Brian Urlacher og Lance Briggs har Bears hatt en bunnsolid linebackerduo til å stoppe løp. Inntil nå.
12. New Orleans Saints Sheldon Rankins, DT, Louisville. Saints har hatt blant de svakeste forsvarene flere år. I fjor kom en god rookie LB i Stephon Anthony, nå er det bunnsolide Rankins som skal forsterke linjen. Minner om Aaron Donald i Rams, men kan falle på grunn av høyden. 
13. Miami Dolphins (byttet med Philadelphia) Eli Apple, CB, Ohio State. Dekker et meget stort hull etter at Brent Grimes forsvant. Viktig i en divisjon med Brandon Marshall og Sammy Watkins. Høy og atletisk, men mangler litt på det mentale. Det kan trenes opp.
    
14. Oakland Raiders Jack Conklin, OT, Michigan State. Raiders er ikke lenger et lag man ler av. CB er også aktuelt, men Derek Carr må holdes oppreist i en divisjon med Broncos og Chiefs. Conklin kan spille både guard og tackle.

    

15. LA Rams Laquon Treadwell,WR, Ole Miss. Rams har ikke hatt en nr 1 receiver på evigheter. Treadwell har sikre hender, enorm størrelse, og er meget god med ballen i hendene. God blokker. Mangler imidlertid toppfart, og litt finesse i løpingen av rutene sine. Dez Bryant light.
16. Detroit Lions Taylor Decker, OT, Ohio State. Lions klarte ikke løpe i fjor, og dette må addresseres hvis Stafford skal overleve. Decker er erfaren med solide holdninger, og kan spille både guard og tackle.
17. Atlanta Falcons Josh Docton, WR, TCU. Roddy White er borte og Mohamed Sanu er hentet inn, men det er ikke nok. Doctson er ekstremt god til å vinne kampen om ballen i lufta, og komplementerer Julio Jones bra.
18. Indianapolis Colts Jason Spriggs, OT, Indiana. Edge rusher er også aktuelt her, men som hos Titans, må deres franchise QB beskyttes. Beistet fra Combine passer bra her.
    
19. Buffalo Bills Robert Nkemdiche, DT, Ole Miss. Røde flagg hos personligheten stopper sjeldent Rex Ryan, og tar her en av de aller beste linjespillerne med skyhøyt potensiale.
20. New York Jets Darron Lee, OLB, Ohio State. Rask og meget god til å forflytte seg til der ballen er. Kan takle hardt, men mangler litt teknikk og muskler.
21. Washington Redskins Kendall Fuller, CB, Virginia Tech. Fysisk og med ekstremt gode instinkter. Hadde gått høyere hadde han ikke manglet litt fart og høyde. Kommer i tillegg fra en kneskade som avsluttet forrige sesong etter 3 kamper. Stort behov for Redskins på denne posisjonen. 
22. Houston Texans A’shawn Robinson, DT, Alabama. Enorm kraft både mot løp og med pass-rush potensiale. Ledertype, men mangler litt på det atletiske mot løp som går rundt «edgen», i tillegg til teknikk.
23. Minnesota Vikings Von Bell, S, Ohio State. Vikings har etterhvert fått et meget bra forsvar, men kan oppgradere plassen ved siden av Harrison Smith. God i lufta, men mangler litt fart og punch i taklinger mot løp. WR er også høyaktuelt, men Vikings går for Michael Thomas, Sterling Shepard eller Pharoh Cooper senere.
24. Cincinnati Bengals Will Fuller, WR, Notre Dame. Fantastisk hurtighet, gjør alle de små tingene bra og effektiv med ballen i hendene. Liten av størrelse og sliter litt med konsentrasjonen. Fattigmanns Desean Jackson, og dette er ment som et kompliment da svakhetene hans kan korrigeres.
25. Pittsburgh Steelers Mackensie Alexander, CB, Clemson. Steelers slet veldig med bakre del av forsvaret ifjor. Alexander er god valuta så sent i første runde. Veldig kompetitiv, smart og selvsikker. Lag er imidlert bekymret over tallene. 0, ja 0, INT i college. Stor trash-talker, for hva det er verdt.
26. Seattle Seahawks Kevin Dodd, DE, Clemson. CB og offensive line er høyaktuelt, men Dodd er for bra til å passere her. Enorm masse, endeløs motor men trenger taklingstrening og bli lært til å bruke hendene sine bedre.

    

27. Green Bay Packers Andrew Billings, DT, Baylor. B.J. Raji la nettopp skoene på hylla. Denne 20 år gamle tidligere vektløfteren har naturligvis enorm styrke, men mangler motor for å kunne holde intensiteten oppe gjennom hele spillet, samt teknikktrening. Enorm fart for størrelsen.
28. Kansas City Chiefs Leonard Floyd, OLB, Georgia. Chiefs forbreder seg så smått på livet etter Justin Houston og Tamba Hali. Ekstremt kjapp på korte avstander, meget god i coverage med bra teknikk for pass-rush. Tynn kropp som må legge på seg masse muskler. Sies at han muligens kun kan brukes i sub-package(pasningssituasjoner), men slik NFL er på vei er det ikke sikkert det betyr noe. 
29. Arizona Cardinals Hunter Henry, TE, Arkansas. Gresham begynner å dra på årene. En solid run-blocker som kan utfordre motstanderen på kort, mellomlang og lang distanse? Ja takk.
30. Carolina Panthers  William Jackson, CB, Houston. Bak Norman og Tillmann er det skralt. Høy, rask og  med gode ballferdigheter. Mangler imidlertid styrke, både mot løp og mot større receivers i lufta.
31. Denver Broncos Ezekiel Elliot, RB, Ohio State. Hvis han varer så lenge tror jeg ikke løpe-glade Kubiak klarer å motstå dette talentet. Ikke helt på nivå med Gurley fra ifjor, men ikke langt unna. Mindre styrke, men bedre hender. Ellers er alt av linjespillere aktuelt her etter at Broncos ikke (kunne) beholdt Malik Jackson, samt at guard var et gigantisk behov fra før.

Det var ikke mye oppstyr rundt Allen da han kom inn i ligaen i 2004, som et fjerderundevalg for Kansas City Chiefs. Der de store navnene på forsvaret er de som kommer fra sørøst – SEC – var Allen en som kom bokstavelig talt fra den andre siden av landet. Idaho State og the Big Sky conference. Han brukte dog ikke lang tid på å bevise at han hadde noe å gjøre i NFL og ble kåret til årets rookie i Chiefs det første året, etter hele 9 sacks. Det store gjennombruddet nasjonalt kom i 2007, da han ble årets sackmester. Året etter byttet Minnesota Vikings til seg Allen og ga ham det som da var den største kontrakten noensinne for en forsvarsspiller. I Vikings hadde Allen kanskje sine aller beste år, spesielt i 2011 da han kun manglet en halv sack på å sette rekorden for antall sacks i løpet av en sesong. De siste årene har han spilt i Chicago Bears og til slutt i Carolina Panthers, hvor han nesten fikk seg en Super Bowl-ring.

Det er dog i midt-vesten-statene Missouri og Minnesota han nok vil huskes best, logisk nok. Ikke bare var Allen en sack-maskin i løpet av tiden i KC og Minneapolis, men den opprinnelige California-gutten Allen var egentlig en midt-vesten-mann opp av dage. Allen handlet om fotball, jakt, fiske og villmark. Han hadde alltid ærlige og oppriktige svar til intervjuerne. Han var hardtarbeidende og røff. Og så hadde han selvsagt hockeysveisen, den som i følge Allen var en livsstil, ikke en hårstil. Kort sagt, Allen var alt det folk forbinder med midt-vesten, og fansen elsket ham for det.

Hvor veien går videre nå vet vi ikke. Det er absolutt ikke utenkelig at vi vil se Allen på en talerstol utenfor Hall of Fame i Ohio om noen år. Hvorvidt han hører hjemme der vil nok bli debattert ganske kraftig blant fans i det kommende årene. Uansett om han kommer seg dit vet vi at Allen nå vil få tid til å komme seg ut på jakt igjen. Som han en gang sa, det eneste negative med å spille i NFL var at det ødela for noe av jaktsesongen.

Vi ønsker ham lykke til på neste jakt!