Tennessee har begynt sesongen med 4 strake seiere, og i kveld er det LSU med sine 4 seiere og 1 tap de bryner seg på! Livestreamen går på YouTube, og du har den her. Anbefales!

Lag kommer til å gå all inn for å få sine spillere, det kommer til å være lag som føler de har skutt gullfuglen, noen lag kommer til å dra hjem med mer enn de hadde og noen med mindre enn når de startet. Det kommer til å være høy fart og spenning helt frem til siste slutt. Det var i går kveld… Nå er det draft time. Som kongen av rock sa, «Viva Las Vegas»!

Ta dette som en pekepinn, hva jeg syns lagene burde gjøre med en god miks av hva jeg tror kan skje. Denne mocken er for å skape samtaleemner rundt om og kanskje det er noe som ikke har blitt sett på før. Ikke ta alt for god fisk, men se mer på meg som sjamanen du finner i en bakgate. Så finn frem tebladene, ouija brettet og krystallkulen det er på tide å spå fremtiden.

Jacksonville Jaguars are on the clock!

1

Jacksonville Jaguars- Ikem «Ickey» Ekwonu OT/OG North Carolina State

Vi starter det hele med noe som var åpenbart ved slutten av sesongen. Da var det projected at Jags skulle ta en OT. Men de franchised taged Cam Robinson. «Ickey» i dette tilfelle kommer til å starte sin NFL karriere som venstre guard noe han gjorde hele 239 ganger i 2020.

Dette gir Jags en mulighet til å revurdere på denne tiden neste år om de skal signere Robinson til en ny kontrakt eller la «Ickey» ta over plassen. Dette handler om å maksimere potensiale til Trevor Lawrence og gi han muligheten til å vise seg frem i 2022.

2

Detroit Lions- Aidan Hutchinson, Edge Michigan

Lions fyller et svakt punkt på forsvarssiden og de beholder Michigan-spilleren Hutchinson i Michigan.

Hutchinson er det alle lag håper de får når de ønsker seg en Edge spiller. Han har alt, han er den prototypiske spilleren med det grunnleggende i bunn, en motor som aldri gir seg, og med både fart og styrke finner han flere måter å komme til fotballen på.

3

Houston Texans- Trevon Walker, Edge Georgia

Et av årets store Prosjekter. Trevon Walker fra Georgia har størrelsen man ønsker (6 fot 5) med lange armer og en do-it-all mentalitet. Han har lavere gulv enn Hutchinson, men taket for potensial er ekstremt mye høyere.

4

New York Jets – Garrett Wilson, WR Ohio State

Det er bare å bli vant til å høre om Ohio State WRs; de har to som kan gå i topp 25 i år og kanskje neste års beste WR. Når det er sagt så går Wilson til Jets for å skape den beste QB-WR komboen, Wilson og Wilson.

Wilson er en type mottaker som er like god med ballen i henda som han er uten. Han er nær toppen av alle rookies når det kommer til å løpe ruter. Han har også god forståelse av sin egen kropp og kan få de fleste cornerne til å se ut som lyktestolper når han løper forbi dem. Kommer nok til å starte i sloten, men kommer til å bli en viktig spiller uansett hvor han havner.

5

New York Giants- Keyvon Thibodeaux, Edge Oregon

Hadde han vært i 2021-draften hadde han vært første defensive spilleren tatt. Thibodeaux var snakket om som nr 1 valget i årets draft før sesongen.

Taket hans er All-Pro, som sier noe. God, eksplosiv atlet som finner nye måter å komme til QBen på. Holder basen og point of attack i løpet spillet som er et bonus. Klarer han å bli mer konsistent og får bort de dårlige spillene her og der så kan dette bli et ran for Giants på nr 5.

6

Carolina Panthers- Evan Neal, OT Alabama

Rett og slett for å oppgradere den offensive linja. Dette er starten på å bygge en god linje for McCaffrey å løpe bak; kanskje han ikke blir skadet?

Hva som skjer på QB-plassen gjenstår å se, kanskje Panthers allerede har øynene på 2023 draften? Det jeg vet er at de har vært åpne på å oppgradere linja som pri 1, og det gjør de med Neal.

Neal har størrelsen, fysikken og styrken til å flytte på hvem som helst, i både pasnings- og løpe-spill. Evan Neal kan spille på begge sider av linjen som gir en økt verdi dersom skader skal oppstå.

7

New York Giants – Ahmad «Sauce» Gardner, CB Cincinnati

Han kan spille press, off man, mann-mann og zone.

Han har aldri sluppet inn en TD på noen av de han har dekket på tre år i College. Er det så mye mer man kan si da?

8

Atlanta Falcons – Drake London, WR USC

En plug and play; kommer til å starte fra dag 1. Falcons trenger sårt noen til å hjelpe Kyle Pitts og Marcus Mariota. Den hjelpen får de i Drake London.

London klarte å få over 1000 yards og 7 touchdowns før han ble skadet etter 8 kamper spilt i 2021.

Med størrelsen London bringer så kan Mariota bare kaste i hans retning og han kommer ned med stort sett alle 50/50 ballene. Sett han på samme side som Pitts og la dem leke seg med lavere CB.

9

Seattle Seahawks- Jermaine Johnson II, Edge Florida State

Setter edgen blant de beste i draftet, hvis ikke den beste. Har en naturlig bøy i kroppen når han rusher QB noe som er en fordel. En av de beste defensive playmakeren i 2021 der han hadde et break out år for å sette han i topp 10-diskusjoner.

10

New York Jets- Kyle Hamilton, S Notre Dame

Hva kan man si om kanskje den beste defensive prospecten i draften?

Han har høyden og disiplinen til å bli en av de beste i NFL og en spillestil som passer både for dekking dypt av banen og for å spille med Linebackers der han kan matche Runningbacks og Tightends.

Det å kunne tette hull er hele poenget med draften, og med Hamilton så tetter Jets et stort behov.

11

Washington Commanders- Devin Lloyd, LB Utah

Lloyd er en god atlet med høy fotball IQ. Han fikk snaps som både Slot, corner og dyp safety i 2021, posisjoner han har spilt de siste 3 årene også.

Commanders (ja det er ikke noe jeg er vant til å si eller skrive) sliter med sitt. Hvis de skal utnytte dette året med Wentz som QB så må de se på både OG, CB, LB og S. Hamilton ble akkurat draftet, det er ingen OG som er verdt muligheten her på 11. De draftet Davis i 2021, men har fortsatt et hull på Will Linebacker plassen.

12

Minnesota Vikings- Trent McDuffie, CB Washington

Med Trent McDuffie så vet du hva du får – noe som er verdifullt i NFL. Han er en Corner med god mobilitet og som har det du ser etter i tekniske ferdigheter også. Har det du ser etter også i løpe-spillet der han er en villig tackler. Har så og si bare spilt utside corner, men har IQ og forståelsen til å ta det med til Slot om det skulle være ønskelig.

13

Houston Texans- Jameson Williams, WR Alabama

En av de raskeste WRs i årets draft. Williams en tidligere Ohio State spiller, kom til Alabama og ble fort nr 1. Han kan gjøre alt av løpe-ruter, både lange og korte, har farten til å slå press og har en god størrelse. Hadde han ikke røket ACL i championship kampen kunne han ha vært WR 1 i draften.

14

Baltimore Ravens- Jordan Davis, DT Georgia

En av årets freaks, han er 154 kg og løp 40 yards på 4.7 sekunder….

Davis er årets beste løpsforsvarer fra DT posisjonen og har vist en imponerende reaksjonshurtighet for å komme seg til ballen eller tette løpe-hull. Han har jobbet med passrush og når Davis har det enda bedre i repertoaret blir det neppe lettere å være NFL-QB. Tenk på Vita Vea i Tampa Bay.

15

Philadelphia Eagles- George Karlaftis, Edge Purdue

Endelig har NFL fått sin egen «Greek Freak»! Født i Athen, Hellas og med sine greske aner er Karlaftis kanskje den beste Power Rush Edgen i draften.

Sett han på utsiden av den defensive linja og la ha attakere tackles og se han vinne. THIS IS SPARTAAA!

16

New Orleans Saints- Charles Cross OT Mississippi state

Kanskje den beste på å passblocke i draften fordi han har spilt i et pass happy system på college.

Han faller litt i draften på grunn av tidligere spillere under Mike Leach som Andre Dillard, en OT Eagles valgte i første runden i 2019. Dillard har ikke klart å overføre det til NFL, for å si det sånn.

Selv om han kommer fra dette systemet så har han vist at han kan stå imot på pasningsspill og lage hull for løpere. Cross har de fysiske egenskaper i form av høyde og styrke på plass.

17

Los Angeles Chargers- Derek Stingley Jr, CB LSU

Chargers fortsetter denne defensive rebyggingen de gjorde tidligere i år med å fullføre det hele med Stingley.

Chargers håper også at Stingley kan finne 2019-formen hans, da han var sett på som den beste CB i hele college. Kommer Stingley tilbake til knallform så begynner dette laget å se skremmende ut…

18

Philadelphia Eagles- Nakobe Dean, LB Georgia

Det er mye man kan skryte av når det gjelder Dean. Han er både atletisk og har en god spillforståelse. Han kan også spille alle LB-posisjonene i et 4-3 forsvar slik det Eagles har.

Dean viste gode lederegenskaper gjennom hele året og spesielt i playoffs. En god solid spiller som passer rett inn i Eagles og blir starter dag 1.

19

New Orleans Saints- Chris Olave WR Ohio State

Saint har ikke vist noen tegn på at de skal trade seg videre opp. Kanskje skjer det hvis noen faller? Men alle tegn tyder på at de ønsker å vinne nå med Winston som QB, hvordan hjelper du han da? Få en LT, se valg nr 16 og en WR. Chris Olave var tidlig sett på som WR 1 før sesongen og flere var overrasket at han ikke valgte å gjøre seg disponibel for draften i 2021. Han kommer til å bli WR 2 uansett hvor han blir draftet pga hans ferdighet til å løpe ruter og ta i mot ballen. Han hadde også 13 touchdowns i 2021.

20

Pittsburgh Steelers- Devonte Wyatt DT Georgia

Wyatt er en 4-årig spiller for Georgia som ble bedre og bedre for hvert år. Det som gjorde Georgia til et fantastisk defence i fjor var at Davis og Wyatt utfylte hverandre perfekt. Wyatt er mer eksplosiv og bedre mot pass enn sin tidligere lagkamerat.

Wyatt har også en mobilitet som er så god at du glemmer at han er over 120kg. Der han kan bli bedre er å lære litt av Davis, bruke styrken sin til ren power og tette hull i løpespill.

21

New England Patriots- Zion Johnson OG Boston College

Johnson er en all-round pro klar Guard med All-pro potensial som gjør han til OG 1 i denne draften.

Patriots tradet Shaq Mason til Bucks i offseason for en pose Sørlandschips. Dette er han de må få for å erstatte Mason.

22

Green Bay Packers- Treylon Burkes, WR Arkansas

Nå erstatter Packers Adams med Burks.

Burks har en unik kombo av høyde og fart som ikke blir matchet i denne draften. Han kan spille både inside i slot der han var mesteparten av i Arkansas, men også på utsiden der han har kroppsstørrelsen til å være dominant.

Dette er en no brainer for Packers, men det har vi sagt om WR og Packers i flere år nå…

23

Arizona Cardinals- Andrew Booth JR Clemson

Booth har en god blanding av størrelse, atletiske ferdighet, ball skills og instinkt.

Han spiller med en alfa mentalitet som kan både gagne han, men også være negativt til tider. I 2021 hadde han 3 INT som viser evnen til å lese spill og ha instinktene på plass samt mentaliteten til å ta ballen fra offence, men han hadde også 11 missed tackles som viser til overaggressivitet og dette er noe han må jobbe med.

All in all et supert prospekt der gulvet og taket er høyt.

24

Dallas Cowboys- Arnold Ebiketie, Edge Penn state

Arnold er overskygget i draften, ikke fordi noe han har gjort, mer det at de andre har mer hype. Men man skal ikke alltid leve på hypen.

Ebiketie er alltid rundt ballen, med 32 hurries, 12 hits og 8 sacks er dette en som beviselig vet hvordan han skal komme til QBen.

Dallas lot Randy Gregory gå tidligere i år så nå trenger de en for å erstatte han. Når Ebiketie får mer spilletid kommer han til å få spisset ferdighetene sine enda mer, noe som lover godt for Cowboys.

25

Buffalo Bills- Kaiir Elam, CB Florida

Elam har vært en solid CB for Florida de siste årene, bare i 2021 hadde han 1 INT, ga fra seg 18 mottak på 35 forsøk mot han, men han var på banen hele 359 passningsforsøk.

Elam har kanskje det beste man kan se etter i en corner; konsistent spill. Elam er primært en utside corner der han kan bruke press i både mann-mann og sone-forsvar. Elam spilte i kanskje den beste divisjonen innen college -SEC- der han møtte Alabama, Georgia og LSU på jevnlig basis.

26

Tennessee Titans- Malik Willis, QB Liberty

QB ALERT!! La oss ha det litt gøy og komme med et spicy valg for Titans. NFL er en business som er drevet frem av QBer. Titans var gode gjennom hele sesongen, de kommer til playoffs og har 9 sacks, men Tannehill roter bort ballen 3 ganger. Tannehill er også overraskende gammel, når 2022 sesongen starte kommer han til å være 34. Han har et cap nummer på 30 millioner, men med en «out» etter neste år på 18 millioner. Malik Willis trenger ikke å starte med en gang, la han sitte et år for å lære seg angrepet og så er det full kjør.

Willis har et høyt tak og er en playmaker som kan kaste og løpe med ballen, har blitt bedre alle årene i college, fra starten i Auburn til nå hos Liberty.

27

Tampa Bay Buccaneers- Kenyon Green, OG Texas A&M

Tampa må få erstattet Ali Marpet som la opp i år. De gjør det med å drafte en som var sett på som en topp 10 lock før sesongen. En all around guard som kan gjøre alt og trives med å være en power linjespiller. Green har spilt alt på den offensive linja utenom senter; den posisjonsfleksibiliteten er noe alle lag vurderer som en viktig kvalitet å ha.

28

Green bay packers- George Pickens, WR Georgia

Hvorfor ikke doubble down på en posisjon Packers har trengt i flere år. I Pickens får Packers en komplementær spiller til både Rodgers og Burks. Packers satser på at Pickens skal finne tilbake til formen han hadde i 2020 og 2019. Selvsagt så hjelper det ikke at han fikk en ACL skade i ’21, men han kom tilbake mot slutten av sesongen og spilte en stor rolle i championship-kampen.

29

Kansas City Chiefs- Dax Hill, CB/S Michigan

Chiefs har gjort noen moves for å forsterke secondarien sin, men ikke nok. De har fortsatt et par hull spesielt etter Mathieu. Dax Hill er alt du kan ønske deg, han er en box safety, deep safety og en nickle/slot cover corner. Denne fleksibiliteten gir Chiefs mye å leke med og kan gi (ny safety) Justin Reid og (ikke så nye) Juan Thornhill en de kan stole på i sloten som ikke er redd for å takle.

Hill er en clean cover safety med gode muligheter for å følge mottaker i mann mann enten via slot eller fra boksen.

Hill kommer til å være på banen som rookie, det er bare å følge med, her kan mye skje.

30

Kansas City Chiefs- Boye Mafe, Edge Minnesota

Mafe er det man vil kalle et prosjekt. Han har et høyt tak med alle ferdighetene til å være en solid edge. Han er en late riser etter kanskje den beste uka i senior bowl blant edge-forsvarere.

Her er det for Chiefs å få han på banen så fort som mulig og gi han reps i trening der han kan lære å gjøre mer enn bare å rushe QB. Chiefs trenger dessuten en som kan spille på andre siden av Clark og som gjør at Chris Jones kan få spilt sin naturlige posisjon, DT. Det er forøvrig denne posisjonen han også har tjent best på i NFL.

31

Cincinnati Bengals- Tyler Linderbaum, C Iowa

Linderbaum er den beste Centeren i årets draft. Noe Joe Burrow kan verdsette høyt.

Bengals har allerede signert Center Ted Karras, men hva gjør vel en til? Dessuten kan man flytte Karras ut til Guard og få en linje Burrow ikke har sett i Cincinnati.

32

Detroit Lions- Quay Walker, LB Georgia

Lions må få gjort noe med linebackerne sine. Enter Quay Walker. En rask og sterk linebacker som elsker å tackle og som har alt han trenger for å holde følge med tight ends og running backs i coverage. Som med resten av Georgias defensive spillere så er de alle klare for NFL, med et høyt tak for å levere og bli lenge i NFL.

Dette gir Lions mulighet til å få en dags pause for så å se på muligheter i 2 runde i form av QB eller safety med andre valget.

I denne spesialpodkasten får du bli nærmere kjent med den norske spilleren Kåre Vedvik, som har hele 8 NFL-lag og nå 1 CFL-lag på CVen!

Det er rett og slett ingen annen nordmann som har hatt en like tett og langvarig tilknytning til NFL i det 21ste århundre. Men visste du at Kåre begynte sin karriere innen sporten i Norge? At han drømte om å spille en helt annen posisjon, og til og med fikk en mulighet til det på topp collegenivå? I dette omfattende intervjuet tar vi for oss Kåres reise innen sporten fra A til nÅ!

Kåre er for tiden hjemme i Norge på en lengre ferie, og forrige uke tok han seg tid til å tilbringe tid med oss i AmFotball.com for et intervju hvor vi går igjennom hele hans ferd innen amerikansk fotball, fra den spede starten i Stavanger, via high school til beste universitetsnivå og videre til verdens aller beste nivå NFL, før han nå altså er å finne i verdens nest beste liga CFL og Saskatchewan Roughriders.

I dette intervjuet har du en flott mulighet til å bli bedre kjent med Kåre Vedvik og mange av de opplevelsene han har hatt på veien dit han er i dag. Dessuten får du status for hvor han står akkurat nå, veien videre og fremtidsplaner for vår for tiden aller fremste spiller.

I tillegg til at Amerikansk Fotball Podkast finnes her på denne siden, så vil du også finne oss via andre kanaler som er mer typiske for podkaster, som f.eks. iTunes, Spotify, Stitcher og Soundcloud. Om du har tips til andre kanaler som er relevante for hvordan du hører podkaster, så gi oss gjerne de tipsene. Vi tar også gjerne i mot tilbakemeldinger på innholdet; ikke minst innspill på hva du har lyst å høre mer om!

Relevante linker:

• Dybdeintervju Kåre Vedvik!
• Klart for Kåre Vedviks første kamp i CFL!
• Kåre Vedvik avsluttet suveren forsesong med å være banens beste!
• Stor oppmerksomhet rundt Kåre Vedviks kjempespark!
• Amerikansk Fotball Podkast på iTunes
• Amerikansk Fotball Podkast på Soundcloud
• Amerikansk Fotball Podkast på Spotify
• Amerikansk Fotball Podkast på Stitcher

Programleder for denne sendingen: Jarle Magnus Henriksen

Gjester og intervjuobjekter i denne sendingen: Kåre Vedvik.

Kåre er for tiden hjemme i Norge på en lengre ferie, og tidligere denne uken tok han seg tid til å tilbringe tid med oss i AmFotball.com for et intervju hvor vi går igjennom hele hans ferd innen amerikansk fotball, fra den spede starten i Stavanger, via high school til beste universitetsnivå og videre til verdens aller beste nivå NFL, før han nå altså er å finne i verdens nest beste liga CFL og Saskatchewan Roughriders.

I dette intervjuet har du en flott mulighet til å bli bedre kjent med Kåre Vedvik og mange av de opplevelsene han har hatt på veien dit han er i dag. Dessuten får du status for hvor han står akkurat nå, veien videre og fremtidsplaner for vår for tiden aller fremste spiller.

Vi gjør oppmerksom på at videoen har premiere på vår Youtube-kanal kl. 17:00 norsk tid søndag 16.januar 2022, samt at den er delt inn i kapitler slik at du enklere kan finne igjen de forskjellige temaene i dette lange og omfattende intervjuet. Intervjuet kommer også som en egen podkast-episode hos Amerikansk Fotball Podkast i løpet av den kommende tiden!

Her har du video-versjonen:

Forbundet arrangerer treningsleir for juniorspillere på Frogner i Oslo nå i august. Hva foregår der? Vi har tatt en prat med en sentral deltaker på arrangørsiden! Hva kan du om reglene for løpende klokke og reglene for ekstraperioder? Vel; hva enn du kan om det så bør du oppdatere deg på regelendringer innen disse to temaene, og vi tar en nærmere kikk på både reglene og regelendringene!

Først i denne episoden har vi med oss den som skreddersyr det sportslige innholdet i forbundets treningsleir 14-15.august; juniorlandslagets hovedtrener Leo Billgren! Han forteller oss hva som er bakgrunnen for treningsleiren, hva som skal foregå der, litt om de involverte – samt ikke minst hvem treningsleiren er for.

Vi fortsetter vårt fokus på regelendringer når vi sammen med dommer/regel-guru Einar Bolstad tar en nærmere kikk på reglene for løpende klokke og ekstraperioder, samt hvilke endringer som nå har kommet på disse.

I denne episoden av Amerikansk Fotball Podkast har vi med oss U19-landslagets hovedtrener Leo Billgren, dommer- og regel-guru Einar Bolstad, samt programleder Jarle Magnus Henriksen.

Du finner episode 45 av Amerikansk Fotball Podkast her:

Relevante linker:

• Spillercamp for amerikansk fotball på Frogner 14-15.august
• Regelendring løpende klokke (kommer)
• Regelendring ekstraperioder (kommer)

Programleder for denne sendingen: Jarle Magnus Henriksen

Andre deltakere i denne sendingen: Leo Billgren og Einar Bolstad.

En rekke svenske spillere får tilbud fra de beste lagene i NCAA FBS. Hva skyldes det, og kan det samme skje for norske spillere?

AmSportsTV har dekket norsk amerikansk fotball via livestreams og highlight-filmer de siste årene. Hva er planene videre, og får vi i det hele tatt et seriespill i Norge høsten 2021? Dette er blant temaene vi ser på i denne episoden av Amerikansk Fotball Podkast!

Til å se nærmere på «Svenske-bølgen» i universitetsfotballen har vi med oss en langvarig trenerveteran fra svensk amerikansk fotball, Leo Billgren. Leo er foruten å ha vært trener for mange svenske landslag og klubblag i årenes løp også hovedtrener for Kristiansand Gladiators og det norske U19-landslaget. I tillegg driver han forskjellige initiativer som f.eks. spesialtrening av QBer og er trenerkonsulent for RiksIdrottsGymnasiet – med mer!

AmSportsTV drives av primus motor Martin Gusterud, og det er ham vi har med oss for å se nærmere på hva AmSportsTV foretar seg fremover, samt at vi ser på hva vi tror om hvordan det blir med norsk seriespill høsten 2021.

I denne episoden av Amerikansk Fotball Podkast har vi med oss U19-landslaget (samt mye mer) sin hovedtrener Leo Billgren, AmSportsTV-sjef Martin Gusterud, redaktør for AmFotball.com sin dekning av Norge Harald Kruhaug, samt programleder Jarle Magnus Henriksen.

Du finner episode 42 av Amerikansk Fotball Podkast her:

Relevante linker:

• Svensker på vei til de største universitetene
• Norske spillere i USA
• Vil du jobbe heltid med amerikansk fotball?
• Rekordmye amerikansk fotball-utstyr til salgs på Finn.no!

Programleder for denne sendingen: Jarle Magnus Henriksen

Andre deltakere i denne sendingen: Leo Billgren, Martin Gusterud og Harald Kruhaug.

For kun få uker siden ble det klart at Nick Saban og hans University of Alabama har et svært godt øye til minst én svensk spiller som er på vei til college. Men: Den spilleren er ikke den eneste svensken på vei til universitetsfotballens toppnivå. Eller som allerede er der, for den saks skyld. Hva skyldes det?

Senere i dag publiserer vi en podkast som belyser dette emnet ytterligere, og link til den legges inn artikkelen du nå leser når publisering er gjort. Vi har nemlig tatt en kikk på og blitt nærmere kjent med hva som foregår på andre siden av Svenskegrensen.

At Skandinaviske spillere havner på college er ikke noe nytt. At det er såpass mange som både havner på og er aktuelle for de aller beste skolelagene i USA, er derimot av nyere dato. Det har vært en lang vei dit. En gang i tiden -og ikke så altfor lenge siden heller- var det gjerne en liten gruppe Skandinaviske, og særlig svenske, spillere på NAIA og NCAA Division III-nivåene, samt en og annen slenger på NCAA Division II. Gradvis har dette økt i omfang og nivå til at det nå er en hel rekke svenske spillere også på NCAA FBS-nivået.

For norske spillere er det ikke slik. Vi har riktignok hatt en og annen på toppnivået; akkurat nå er det ingen. Norge har noen få spillere på NJCAA, NCAA Division III og NCAA Division II-nivåene. Hva skal til for å øke dette antallet, om det i det hele tatt er et ønskelig mål?

Det sier seg nesten selv at det å spille på høyest mulig nivå er en ambisjon for mange spillere rent individuelt sett. Man får testet seg opp mot best mulig motstand og gjort det meste ut av en karriere som ikke akkurat varer livet ut. Om klubbfotballen og idretten amerikansk fotball i Norge og Sverige totalt sett er tjent med at spillere forsvinner til andre siden av kloden for å oppnå sine individuelle mål er faktisk et diskusjonstema i Sverige om vi forstår det riktig, og kan også diskuteres i andre land. Det er mange spørsmål rundt dét, hvor vi for eksempel kan trekke frem at et sentralt spørsmål kan være om disse spillerne er ledestjerner som fører til at andre også vil satse på en slik måte av sporten generelt hever nivået her hjemme, får større oppmerksomhet som igjen kan ha positive effekter som økt rekruttering, mediedekning og sponsorater. Et annet viktig element kan være om disse spillerne kommer hjem igjen og bidrar til å spre sin tilegnede kunnskap som spiller og/eller trener i årene etter at tiden i universitetsfotballen er ferdig, eller om de takker for seg i sporten når «høydepunktet» som college gjerne representerer er et tilbakelagt stadium.

Alt dette er relevante spørsmål som henger sammen med hva som er bakgrunnen for å i det hele tatt drive med amerikansk fotball – et spørsmål som både gjelder for den enkelte men ikke minst for klubb og lag. Det er tross alt en lagidrett vi snakker om.

Den svenske skolesatsingen

I Sverige har man tilrettelagt for en satsing som legger grunnlaget for å heve nivået gjennom at unge spillere kan fokusere på idretten parallelt med studier. I tett dialog og samarbeid med det svenske forbundet -SAFF- gjøres dette både via regionale tilbud på såkalte NIU-skoler rundt om i Sverige, men også via et nasjonalt rettet elite-tilbud på RiksIdrottsGymnasiet (RIG).

På Celsiusskolan i Uppsala holder RIG Amerikansk Fotboll til som en av flere linjer. Hele 30 elever, 10 pr. årskull, går på denne linjen. I tillegg er også en NIU-skole med amerikansk fotball i Uppsala, og et felles treningsopplegg på en del av det disse gjør bidrar til at RIG-skolan sine treninger kan ha et snitt på 50 spillere pr. økt. Da er det godt tilrettelagt for kvalitetsmessig habile treninger når man i tillegg har gode treningsfasiliteter og ikke minst dedikerte og kompetente trenere.

For kompetente trenere, det har det svenske opplegget på RIG. To heltidsansatte trenere med lang fartstid kan konsentrere seg helt og holdent om amerikansk fotball, og både Robert Johansson og Andreas Ehrenreich er velkjente og respekterte trenerkapasiteter i vårt naboland. I tillegg har NIU-skolen i Uppsala en ansatt trener, slik at det til enhver tid er tre kyndige trenere på plass i disse skolenes felles opplegg. Som om ikke det var nok henter de inn andre trenere for spesifikke posisjoner en rekke uker i året slik at hver posisjon har sin posisjonstrener og får nødvendig spesialistoppfølging på sine felt.

Blant de som drar nytte av dette opplegget finner vi også tre norske spillere på NIU, for selv om RIG er forbeholdt svenske statsborgere, så kan også andre være del av NIU-opplegget. De får et tilbud som ikke har sitt motsvar i Norge i dag.

Dette opplegget er nemlig et stykke fra det vi har sett av initiativer til idrettslinjer med amerikansk fotball-spesialisering her i Norge. Ikke at de har vært dårlige initiativer, men ressursene, antallet deltakere, og den helhetlige nasjonalt rettede oppfølgingen er ikke av samme kaliber. Dette er et av elementene som kan forklare noe av det svenskene har lykkes med for å få flere spillere opp på et høyt nok nivå til å skape interesse også langt utenfor landets grenser.

Hvordan havner spillere fra Europa på college?

Nå er det ikke slik at RIG og NIU drar på rekrutteringsturnéer for å bli kvitt spillerne sine; deres hovedsamarbeid ser ut til å være knyttet mot SAFF og landslagene. Men de står neppe i veien for at spillerne som har vært hos dem også lykkes på nivåer som andre ambisiøse spillere gjerne kan ha som sine egne langsiktige mål og derfor bruke som motivasjon i sin satsing via de svenske skolene. Promoteringen av spillerne gjøres i våre dager av organisasjoner som PPI Recruits; selskaper hvis mål er å bidra til at spillere signeres av universitetslag med alt det innebærer.

PPI Recruits er et av mange tilsvarende initiativer som begynte å få øynene opp for europeiske spillere for det som etterhvert begynner å bli noen år siden. En del av disse initiativene har vist seg å være lite mer enn enkeltpersoners ambisjoner om å tjene penger på å hjelpe noen til å oppnå sine drømmer, og det er ikke få spillere som gjennom årenes løp har blitt skuffet av opplegg og nivå både på slike prosesser og treningsleire med mer som disse organisasjonene har gjennomført.

Det er verdt å merke seg at dette ikke lenger er amerikanske talentspeidere som reiser til Europa og finner avdankede sukker-fotballspillere som kan bli kickere. Vi er ikke i 1974 lenger nå; vi snakker om universitetslag som ikke bare henter spillere til special teams, men en progresjon som har gått videre til linjespillere og nå altså også til posisjoner som håndterer ballen via mottak og løp.

Fremtiden og vår vei

Vi nærmer oss sakte den gjeveste posisjonen av dem alle, og om vi kikker forbi Sverige og til f.eks. Tyskland, så er det faktisk også QBer som havner på solid college-nivå. Det hører med til historien at en av de få norske spillerne som er på college-nivå akkurat nå er QB Anders Leine i NCAA Division II, så det er håp uansett posisjon om man er villig til å legge ned egeninnsatsen, oppsøke kunnskap og jobbe knallhardt for å lykkes også utenfor landets grenser.

Det høres også med at de svenskene som har endt opp på høyt college-nivå ikke bare kommer via skole-opplegget vi har beskrevet i denne artikkelen. Med gode fysiske forutsetninger hos den enkelte i kombinasjon med egentrening og tilgang til gode trenerressurser og opplegg i klubber er det også mulig å lykkes. Der hvor det for 25 år siden neppe var store muligheter heller da fordi ingen amerikanske universitetslag var spesielt interessert i å signere en spiller som de kun hadde sett noen svært kornete highlights-klipp av spille på en åker via en VHS-kassett sendt over Atlanteren flere uker i forveien, kan de nå se høykvalitets-film på internett, sågar cut-ups av hele kamper som ligger tilgjengelig via Hudl, Youtube eller andre kanaler.

Om internett har demokratisert den totale informasjonstilgangen i verden kan det stilles en del spørsmål til, men at det har utjevnet informasjonstilgangen om amerikansk fotball-spillere i Montana, California, Sverige, Tyskland og f.eks. Storbritannia – det er det åpenbart lett å argumentere for.

Det er mange faktorer med dette, men det er ingen tvil om at muligheten for enkeltspillere er større enn noensinne før, og muligheten til å strukturere det på en slik måte at også idretten amerikansk fotball her hjemme drar positiv nytte av det – den er også tilstede. Det førstnevnte er et faktum som samtidig kan forbedres ytterligere, det sistnevnte må vi arbeide med som miljø på tvers av klubbgrenser. Det er miljøet som helhet som til syvende og sist må ha verdien, ikke kun individet, og ikke kun én klubb. Da har vi lykkes med progresjon som idrett.

The U var nok Schnellenbergers mest kjente mesterstykke. Det er ingen tvil om at det han overtok i 1979 og det han forlot etter det nasjonale mesterskapet i 1984 var to vidt forskjellige ting. Men trenerlegendens virke hverken startet eller stoppet i Miami. Han begynte som assistenttrener i 1959, og hadde 20 års erfaring fra både college og NFL når han overtok Miami Hurricanes. Etter tiden hos The U gikk ferden videre til USFL, før det deretter bar hjem til stedet han kom fra og University of Louisville. Det ble en rekke sesonger der, kronet av en seier over Alabama i Fiesta Bowl i 1991 som høydepunkt.

Deretter fulgte et mislykket opphold som hovedtrener for University of Oklahoma, og et karriereskifte som tydet på at han var ferdig med treneryrket. Slik skulle det imidlertid ikke bli; turen gikk tilbake til Florida hvor Schnellenberger fikk oppdraget med å starte Florida Atlantic sitt fotball-lag helt fra bunns av. Fra 2001 til 2011 var han hovedtrener der etter først å ha ledet arbeidet med å i det hele tatt stable laget på beina fra 1998. Florida Atlantic ble også en suksess, og spiller den dag i dag på høyeste universitetsnivå.

Ikke alt Schnellenberger tok i ble en suksess. Tiden som hovedtrener hos Baltimore Colts samt året hos Oklahoma kan i milde ordelag omtales som mindre heldige. Men det han skapte med både University of Miami og Florida Atlantic står som bautaer over en mann som fortjener et godt ettermæle.

Les Miles er et trenernavn av de helt store på college-nivået de siste par tiårene. Miles, som var hovedtrener hos Oklahoma State før han hadde en lengre periode -inkludert et nasjonalt mesterskap- hos LSU, var nylig hovedtrener hos University of Kansas. Det tok brått slutt etter en skandale som i stor grad er knyttet til Miles sin oppførsel mot kvinnelige studenter ved LSU.

Fra 2005 til 2016 var Les Miles hovedtrener for LSU. I 2007-08 sesongen endte det med et nasjonalt mesterskap, og jevnt over var LSU alltid av høy kvalitet sportslig under Miles. Også utenfor banen var det et generelt godt inntrykk av både programmet og hovedtreneren. Nå har det imidlertid kommet frem at skolens sportslige leder Joe Alleva allerede i 2013 anbefalte at Les Miles fikk sparken som følge av seksualisert oppførsel mot kvinnelige studenter. Istedenfor endte det opp med at han i all hemmelighet måtte gjennomgå noen timers undervisning om seksuell trakassering. Dette i samme tidsrom som Miles fikk en kontraktsforlengelse av LSU.

I 2016 var det slutt for Miles hos LSU, men da primært av sportslige årsaker etter at laget startet sesongen med 2 tap i løpet av de fire første kampene. Hans ferd gikk etter et par års opphold videre til Kansas, hvor en 5 års kontrakt på rundt 25 millioner kroner pr. år ventet på ham. Den kontrakten er nå avsluttet.

Undersøkende journalistikk gjennomført nylig fortalte at det kanskje ikke bare var et glansbilde rundt Les Miles. Den strengt hemmelige interne undersøkelsen av forholdene som LSU gjennomførte i 2013 kom frem i dagslyset, og i kjølvannet har LSU fått et eksternt advokatfirma til å gå igjennom forholdene og lage en omfattende rapport på 150 sider om hva som skjedde dengang da.

Advokatfirmaet Husch Blackwell, som strengt tatt ikke høres så tillitsvekkende ut på norsk, har funnet ut at avgjørelsene LSU tok i 2013 både var tatt på feil grunnlag rent juridisk, men også at det ikke ble gravd nok i en seksualisert misogynistisk kultur hvor Les Miles var en sentral aktør og -i ordets verste forstand- kulturbærer. Vi siterer fra USA Today sin artikkel om saken:

Og videre:

Etter at USA Today begynte å grave i saken rundt årsskiftet 2020/21 begynte ballen for fullt å rulle igjen både hos Miles sitt juridiske støtteapparat, LSU og ikke minst i media og hos University of Kansas. Artikkelen til USA Today 4.mars satte fullt fyr i leiren, og etter en ukes betydelig støy er Les Miles sin tid som hovedtrener hos Kansas over. Trolig er hans tid som hovedtrener på høyt college-nivå også over for godt.

Natt til fredag foregår årets første forsesongs-kamp, og da er også en nordmann å finne som deltaker med garantert spilletid. Vi snakker naturligvis om Kåre Babajide Vedvik, Stavanger-mannen som er å finne hos Baltimore Ravens. Der har han overbevist stort på treningsfeltet så langt som både kicker og punter, og det er begge de to rollene han fyller når Ravens møter Chicago Bears i årets Hall of Fame-kamp.

Kåre, som også har spilt idretten i Norge, er rookie i 2018 etter en solid karriere hos universitetslaget Marshall Thundering Herd hvor han var både kicker og punter. Det er ofte separate roller, men ekstraordinært allsidige og talentfulle spesialister får noen ganger muligheten til å gjøre begge deler. I NFL er det lite trolig at så skjer, selv i Kåre sitt tilfelle, men i forsesongen vil lagene gjerne teste nye spillere for å se hva de har – og dermed ser vi nok et unntak denne kampen; Vedvik vil høyst sannsynlig vise igjen i begge rollene denne uka.

Kåre Vedvik har etterhvert vakt oppmerksomhet også i norske medier, hvor de fleste landsdekkende mediene nå har skrevet noen linjer om ham i løpet av de siste 10 månedene eller så. Riktignok er ikke oppmerksomheten på samme nivå som når Håvard «Kickalicious» Rugland youtubet seg inn i NFL, men så er da også historien noe mer tradisjonell kontra den svært spesielle veien Rugland tok.

Også i USA har Kåre Vedvik fått en del spaltemeter, både før og etter at han signerte for Baltimore Ravens. Skriveriene før den tid handlet primært om hans 92-yards punt for Marshall forrige sesong, som var det lengste sparket på øverste universitetsnivå på svært mange år. Om han gjentar slike bedrifter i NFL gjenstår naturligvis å se, men med 66-yards field goal (og med lengden til å gå inn fra 70) på trening hos Ravens har flere enn bare Baltimore sin trenerstab fått øynene opp for nordmannen.

Kåre selv er ydmyk ovenfor oppgaven, og samtidig fokusert og innstilt på å yte sitt beste. Til oss sier han følgende nå i kveld:

Så langt har det vært en kjempe erfaring og utrolig lærerikt. Sitter med kjempe god smak i munnen, som gjør meg enda mer gira og motivert på at drømmen skal gå i oppfyllelse!

Nå er jeg klar for å spille min første NFL kamp, så beveger seg framover med kjempeskritt

I det hele tatt preges intervjuer med ham av en modenhet som lover godt for at han skal takle presset både på og utenfor banen. Natt til fredag norsk tid skrus lysene for alvor på, når realiteten med et NFL-lag som motstander materialiserer seg for første gang i en reell kampsituasjon. Det er en lang vei fra U19-kamp for AFC Show mot Vålerenga Trolls på ISS-banen i Stavanger til Canton, Ohio og kickoff for NFL sin forsesong 2018 – men der er altså Kåre nå!

For vår del har vi fulgt Kåre Vedvik lenge; første artikkel av Amerikansk Fotball hvor vi finner hans navn kom allerede romjulen 2013. Da var det allerede gått flere år siden Kåre først dukket opp i amerikansk fotball-øyemed. Undertegnede, som da var hovedtrener for AFC Show, så ham først på treningsfeltet på Lassa i 2011, hvor han sammen med en annen fremtidig utvekslingsstudent –Odin Olesen– slang seg med AFC Show sitt U19-lag som en introduksjon til sporten. Om jeg ikke husker feil var målet til Kåre da å bli receiver, og hans atletiske evner tilsa at det ikke var en umulighet. Han fikk faktisk også teste seg såvidt i den rollen hos Marshall under vår-trening for noen år siden, noe som sier sitt om at vi her snakker om en spiller som kan mer enn bare å tuppe ballen nedover banen.

Kåre dro videre til high school i Kansas under utvekslingsåret på videregående, og gjorde sine saker skarpt der – spesielt i etterkant av sesongen når det foregikk posisjonsrettede treningsleire som han deltok på. Vi røper ingen stor hemmelighet når vi forteller at trenerne på high school fort så at Vedvik kunne bidra raskere og bedre til laget som kicker, og det var da også den posisjonen han overbeviste på under såkalte kicking camps hvor han gjorde det han også har gjort seinere; beviste at han har en enorm rekkevidde på sparkene. Dermed ble flere universitetslag interessert i nordmannen, og med idretts-stipend på høyeste universitetsnivå var det bare å glede seg til fortsettelsen!

I mellomtiden rakk Vedvik også hjem til Norge og både en U19-sesong og den påfølgende seniorsesongen for Stavanger-baserte AFC Show, forløperen til det nå Sandnes-baserte laget Lura Bulls. Kåre var blant annet med når AFC Show spilte treningskamp mot Helsinki Wolverines i Finland, i tillegg til flere kamper i den norske serien. Det er «en av våre egne» vi snakker om her altså; en som har brukt egne penger på å spille sporten, som har sittet på fly, i biler og busser for å reise på kryss og tvers av Norge for å spille amerikansk fotball, som har hjerte for idretten i seg selv, og som så siden har gått gradene til det ypperste nivået gjennom solid innsats. Derfor er det også litt ekstra grunn til å krysse fingrene for at Kåre Vedvik lykkes!

Karrieren hos Marshall, samt et sterkt fokus på posisjonsrettet trening også utenfor lagets regi -f.eks. på våren og sommeren mellom universitetssesongene- har lagt det grunnlaget som gjør at Kåre Vedvik nå befinner seg under kontrakt med et NFL-lag. Selv om Stavanger-regionen har fostret flere gode kickere som har vært signert hos NFL-lag (Atle Larsen hos Arizona Cardinals og Rhein Fire i NFL Europe og Håvard Rugland hos Detroit Lions er de andre), skal vi ikke la det være tvil om at det er i USA at kunnskapen som sikret den rette teknikken for å lykkes med å nå dette nivået, er lært. Så gjenstår det å se om Kåre Vedvik er den første av de tre nevnte herrer som ender opp med å vise igjen under den reelle sesongen; både Larsen og Rugland sin fremdrift stoppet opp før de kom så langt. Det samme gjaldt østlendingene Finn Seemann og Bernt Rognstad, som vi har omtalt i dyptpløyende artikler tidligere, mens stjerne-eksempelet på en norsk kicker som lykkes er han som allerede er å finne i Canton, Ohio (hjemstedet til Pro Football Hall of Fame, slik Hall of Fame-kampen gir deg en indikasjon om..) i byste-form: Jan Stenerud. Stenerud sin historie skal vi ikke gjenta i denne artikkelen, men du finner den her.

Hovedtrener John Harbaugh hos Baltimore Ravens er full av lovord om nordmannen og det han har levert hittil:

Head coach John Harbaugh was asked about Kaare after practice today and how he’s been assessed so far.

“Pretty impressive, all he does is come out here and impress,” Harbaugh said. “He had a little wind at his back (laughter). He just kicks them straight, he’s a very talented guy. I’m expecting either he beats Tucker out or someone trades us a draft pick for him.”
– Fra denne artikkelen hos Baltimore Beatdown.

Kan Kåre Vedvik lykkes? Svaret på det får vi ikke denne uka. Uansett om han skulle gjøre en god eller dårlig figur, så har talentet blitt så tydelig vist på treningsfeltet at han med stor sannsynlighet får muligheten et annet sted om han ikke lykkes i å ta plassen til Justin Tucker eller Sam Koch som kicker og punter hos Baltimore Ravens. Tucker og Koch er begge blant NFLs klart beste på sine felt, men la oss samtidig ikke glemme at Tucker selv var en udraftet rookie når han tok plassen fra en kicker med en Pro Bowl bak seg knapt ett år før… Stalltipset er allikevel at de nevnte herrer beholder jobbene sine, men samtidig at Kåre Vedvik har en god mulighet til å finne fast jobb i NFL allikevel.

For Kåre er Hall of Fame-kampen torsdag et utstillingsvindu av dimensjoner, la det ikke være tvil om det, men det er ikke det eneste. Om han lykkes særdeles godt i denne ene kampen, så skal vi også huske at selv vellykkede field goals (som Håvard Rugland stod for i sin store sjanse for Detroit Lions) ikke er hele resepten på om man sikrer seg en lang karriere på dette nivået. Trenerne ser på teknikk, kraft, allsidighet (hvor Kåre har et stort fortrinn kontra mange andre), og ikke minst hvem personen er. Det sistnevnte kan man sikkert diskutere når man ser på utenomsportslige problemer for en del spillere i NFL, men det vi sikter til her er evnen til å takle presset, håndtere seg bra i et profesjonelt miljø, og ikke minst å ikke være en distraksjon. Det er ingen NFL-lag som ønsker å bruke tid på noe slags sirkus rundt en kicker; han skal møte på jobb og få jobben gjort. Intet mer, intet mindre.

Vi gleder oss til å følge Kåre i fortsettelsen, og natt til fredag norsk tid er altså en stor milepæl i hans reise innen amerikansk fotball. Om selve NFL-reisen både begynner og ender i Canton, Ohio, så ville ikke akkurat det vært feil – forutsatt at det ikke skjer på samme dato