Dommerspalten 19. januar 2017

I en tidligere spalte ble de nye reglene for 2017 presenterte. Ett av punktene der var at definisjonen av en scrimmagesparkeformasjon («Scrimmage Kick Formation») har blitt forandret. I dag ser vi på denne nye definisjonen, og går gjennom hvor i reglene denne kommer inn.

Definisjonen av scrimmagesparkeformasjon

Definisjonen er nå (IFAF):

  • En formasjon hvor det er ingen spiller til å ta imot en hånd-til-hånd snapp fra mellom snapperens bein, og:
    • Enten minst én spiller sju eller flere yards bak den nøytrale sonen.
    • Eller en potensiell holder og en potensiell sparker fem eller flere yards bak den nøytrale sonen i en posisjon for et holdt spark.
    • Og det må være opplagt at man skal prøve et spark.
  • Oppfylles kravene ved snappen gjelder de reglene som nevner scrimmagesparkeformasjon gjennom hele forsøket.

Denne regelen er en av de som nå er forskjellig fra college. I college er yardgrensene henholdsvis ti yards og sju yards. Grunnen til at IFAF har andre yardgrenser er at mange av lagene i praksis ikke oppfyller kravene som college nå har.
Tidligere var alle grensene satt til sju yards.

Etter filmen ser vi på hvilke regler en slik formasjon har innvirkning på. Filmen illustrerer ett av punktene.

Vanderbilt Executes Fake Field Goal for Touchdown vs. No. 15 Georgia

 

Hvor i reglene dukker scrimmagesparkeformasjon opp?

De viktigste punktene er:

  • Hovedregelen er at det angripende laget må ha minst 5 linjespillere med nummer 50-79 (som vanligvis er centeren, guardene og tacklene). Er laget i en scrimmagesparkeformasjon kan laget ha færre enn 5 stykker, ja til og med ingen.
    • Årsaken er at på punt så vil gjerne det sparkende laget ha flere hurtige spillere med gode takleegenskaper på banen, og da kan man bytte ut de tradisjonelle linjespillerne med for eksempel linebackere og safetier, og man trenger ikke å tenke på at de har rett nummer.
    • Derimot anses de som linjespillere som ikke har lov til å ta i mot en framoverpasning eller gå for tidlig nedover banen på framoverpasninger, i tilfeller det ikke blir et spark, men en pasning.
    • I praksis vil det si at de står der de vanlige linjespillerne gjør.
  • I en scrimmagesparkeformasjon kan man ikke initiere kontakt med snapperen før det har gått ett sekund.
    • Dette for beskytte snapperen, som i disse situasjonen ofte står med bøyd hode for å se bakover gjennom beina.
    • Dette er grunnen til at man noen ganger kan høre at umpire roper «Gi centeren tid» til det forsvarende laget før punt og field goal.
  • En spiller med kontroll på ballen og som har et kne i bakken gjør spillet dødt, med ett unntak. Og det er den som holder ballen på bakken når det forsøkes et field goal, eller om man kjører en «fake», altså at man later som om det skal sparkes. Dette gjelder så lenge man før snappen er oppstilt som om det er et field goal-forsøk, eller har latet som man har sparket ballen. Holderen kan da kaste ballen eller gi den fra seg både før eller etter han har reist seg opp.
    • Her nevner ikke regelen en scrimmagesparkeformasjon, kun at det lates som om det forsøkes et spark, men i praksis er det i de samme tilfellene som man stilller opp i en scrimmagesparkeformasjon.

Og så har man noen punkter som sjelden kommer til anvendelse:

  • Hvis et lag er i en scrimmagesparkeformasjon og ikke snapper i tide, altså ikke snapper før spillklokka går ut, skal kampklokka starte på snapp etterpå.
    • Dette for å forhindre at et lag bruker mye tid på slutten av en kamp ved å med vilje ikke snappe i tide slik at motstanderlaget får mindre tid til å skåre etterpå.
  • Stiller det angripende laget opp i en scrimmagesparkeformasjon uten å sparke, men ved å kaste en høy og dyp pasning som ligner på et spark i stedet, kan det ikke bli defensiv pasningsinterferens.
    • Dette for å hindre at de framprovoserer defensiv pasningsinterferens ved å late som om det er et spark. Vanligvis, på et spark kan jo forsvareren blokke angriperen, men ikke på en pasning.
  • Vanligvis er det kun den som snapper som har lov til å være i den nøytrale sonen på det angripende laget (han må jo holde ballen). Men i en scrimmagesparkeformasjon er det tillatt for de andre spillerne å ha hendene i den nøytrale sonen før snappen for å peke på en motspiller.
    • Dette har med at blokkeplanen til det angripende laget ofte forandrer seg når de skal punte/field goal, og da får man peke ut motspillere.
Subscribe
Notify of

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments
0
Would love your thoughts, please comment.x
()
x