Universitetsfotballen i USA er amerikansk fotballs vugge. Det var på dette nivået idretten oppstod, tok form, og i stor grad fant frem til det regelsettet som regulerer amerikansk fotball i dag. Særlig kan man takke Walter Camp for dette – det er ikke uten grunn at han blir benevnt som sportens far.
I dag er college-fotball noe som finnes også for USA sine grenser, med seriene i Kanada, Japan og Storbritannia som de mest nevneverdige utenfor sportens hjemland. Det er allikevel stort sett kun seriene i USA man tenker på hvis noen spør om man følger med på college-fotball.
Innen college-fotballen i USA finnes det tre organiseringsnivåer verdt å være kjent med:
- NCAA
- NAIA
- NJCAA
NCAA er den dominerende konkurransen, både i antall lag og kvalitet på de beste nivåene. NCAA sine fotball-lag er inndelt som følger:
- NCAA FBS
- NCAA FCS
- NCAA Division II
- NCAA Division III
Som om ikke dette var nok, har man også klubb-lag ved mange universiteter. Disse regnes ikke som en offisiell del av noe college-fotball system fordi de ikke er formelt knyttet til skolene, og er mer å se på som rekreasjonsspill selv om klubbene er organisert via to nasjonale forbund.
NCAA FBS er det høyeste nivået, og består av 130 lag. Det er stor forskjell på de aller beste av de 130 og ned til de dårligste. De beste NCAA FCS-lagene er kvalitetsmessig på høyde med de dårligere på nivået over, og kan på en god dag også slå gode lag fra NCAA FBS. FBS er et totalt sett klart bedre nivå, men det er altså en overlapp mellom nivåene sportslig sett.
Å spille college-fotball er ikke en selvfølge om man har spilt på high school. Mens det finnes over 1 million spillere til enhver tid på high school-nivå, er antallet på college rundt 70.000.
Mange spillere på college er helt eller delvis sponset gjennom studieårene på bakgrunn av sitt idrettstalent, og har stipend for å dekke utgiftene. Dette er ikke tilfelle i NCAA Division III, og heller ikke alle på høyere nivåer enn DIII har et slikt stipend. Tommelfingerregelen er at jo høyere opp i nivå man kommer, jo flere spillere på stipend vil man finne.
Stipend er helt OK, men spillerne har på ingen måte lov til å motta lønn for fotball-spillingen sin. Dette har vært et viktig prinsipp innen college-fotballen, men samtidig kontroversielt ettersom spillerne og lagene i mange tilfeller er pengemaskiner for universitetene sine. Mens trenere på de beste skolene har million-lønninger og skolene selv bruker amerikansk fotball-lagenes inntjening til finansiering av andre ting, sitter spillerne igjen med ingenting når den korte karrieren er ferdig. Dette er et konsept som har blitt kraftig utfordret de senere årene, og det ser ut som om man nå får en endring på dette i tiden som kommer.
Når det gjelder NAIA, er det en vanlig misoppfattelse at de også har flere nivåer. De hadde to nivåer fra 1970 til 1998, men har deretter igjen gått tilbake til en modell med ett nivå. Dette nivået er sammenlignbart med NCAA Division II.
NJCAA er junior-collegenes organisering. Dette er to-årige skoler som tilsvarer en form for høgskole. Det er ikke uvanlig at gode spillere som ikke når opp akademisk for å kunne komme inn på universitetene spiller NJCAA først. Der forbedrer de karakterer og tar studier som kvalifiserer til å studere videre på et høyere nivå, og ikke minst: De spiller amerikansk fotball på et nivå som er høyere enn high school men lavere enn godt college-nivå.
Siste saker om College-fotball: