Europeiske spillere til NFL kan være en ny trend.

De fleste har fått med seg at den Polske offensive linjespilleren Babatunde Aiyegbusi har signert kontrakt med Minnesota Vikings i NFL. Det er et svært sjeldent tilfelle at en ikke-kicker går direkte fra en Europeisk klubb til NFL, om enn bare i off-season før roster-cutene hvor det koster NFL lag svært lite å signere spillere og uten spesiell risiko da de ikke er underlagt salary cap-reglene før serien faktisk starter. Men var dette et enkelttilfelle eller står vi ovenfor en ny trend, hvor NFL klubbene utvider speidingen til utenfor USA, og samtidig tør å ta sjansen på spillere som ikke har vært gjennom det tradisjonelle high school- og college-systemet?

Med litt velvilje kan vi påstå at NFL lag begynner å rette blikket utover USA for å se etter spillere som kan fylle roster-plassene på NFL lag, og potensielt øke den totale kvaliteten i stallen. Og årsaken til dette er ikke så ulogisk som man skulle tro, om man dykker litt dypere i hvordan spillersammensetningen til NFL lagene:

• Det er til enhver tid 1.696 spillere i NFL under sesongen (53 spillere fordelt på 32 lag). Av disse har hvert lag et sted mellom 5-8 spillere som er stjerner som fansen kjøper drakter av (tenk Tom Brady, Payton Manning, Andrew Luck, Marshawn Lynch, A.J Green, JJ Watt osv). Tilsammen utgjør dette om lag 200 «jersey players». Disse spillerne holder ofte ut langt lengre enn gjennomsnittet, gjerne 8-15 år avhengig av posisjon.

• 

  Under dem finner man et stort antall veteraner som utgjør stammen i hvert sitt lag. Dette er spillere som Chad Greenway, Dwayne Bowe, Toby Gerhart, Nick Folk og Vince Wilfork – navn du ikke har hørt om før de har noen sesonger på baken (mer enn 2-3 år) og har vist sin vekt i systemet de spiller. Dette er gjerne spillere som begynner på en edruelig lønn, før de tar større og større del av kaken etterhvert som de spiller. Mange av dem er gjerne special teamere som kickere, puntere, long snappere eller andre som har bevist en nisje lagene trenger. De selger ikke mange jerseys men de har sin verdi i beviselig kvalitet og man kan få OK draft picks om man trader dem vekk. Noen ganger vokser de seg for kostbare mot salary cap i forhold til hva tilgjengelig kvalitet blant andre spillere kan gi og de blir dermed kuttet, slik vi så med Green Bays AJ Hawk. Det er antakeligvis rundt 20-25 slike spillere per lag og totalt utgjør de rundt 650 spillere.

• Dette gjør at det er 900 spillere i NFL som ikke helt har bevist sin verdi. Det kan være alt fra spillere som er draftet høyt men ikke fått spilletid i sin rookie sesong og blir litt glemt til undrafted free agents som kjemper med nebb og klør om å få etablert seg på laget. De er stadig utfordret av mer profilerte rookies gjennom draften som skal inn i NFL. College-draften er blitt et lite sirkus, og det skal draftes 32 spillere i 1.runde. Generelt sett vil en athetic director i NFL si at man kan være trygg på å få god kvalitet blant topp-10 i enhver draft. I praksis vil kanskje ned i 3.runde picks være noenlunde trygg på å få roster plass. Det vil si at det er tilsammen 100 spillere som rimelig sikkert vil fylle roster plasser NFL etter en college draft. Men da må noen andre ut.

• 

  Det vil si at det til slutt er om lag 800 roster plasser i NFL som skal fylles av ukjente spillere med minimal eller ingen NFL erfaring.Dette er omtrent halvparten av alle tilgjengelige plasser i NFL og det vi på godt norsk kaller stallfyll. Som oftest skal du enten være veldig stor fan av ditt NFL lag, eller kjenne NFL svært godt for å kjenne til disse spillerne. Ettersom NFL spillere er svært skadeutsatte med liten grad av jobbsikkerhet har disse spillerne en høy rotasjonsprosent og gjennomsnittelig varighet i NFL er om lag 2 år. Det forteller at det er stort antall spillere som konkurrerer i dette sjiktet, og kvalitetsgapet opp til de topp 800 plassene kan være veldig stor. Flere spillere reiser gjerne til Europa for å spille om de ikke sikrer seg en NFL plass. Men av og til greier en spiller i dette sjiktet å ta steget opp og vise hva de er god for, slik som Malcolm Butler, en undrafted rookie fra en Div 2 skole gjorde i årets Superbowl da han avgjorde kampen til fordel Patriots med en interception like før slutt. Greier å han å vise til nok en sesong med kamper for Patriots er veien opp til kontraktsforhandling og veteransjiktet betydelig kortere.

Minnesota Vikings gjør altså det utradisjonelle valget med å se til Europa etter talent. Flere amerikanere sammenligner topplag i Europa med gjennomsnittelige College lag i USA. Men Europa har en annen fordel foran NCAA: ingen restriksjoner på antall treningstimer hverken laget eller spilleren kan legge ned i løpet av en sesong. Dette kan gjøre Europa interessant og attraktivt for NFL. Polske Baba har fysikken og størrelsen til å spille i NFL, men mangler erfaringen og tempoet. Han vil likevel kunne konkurrere med de nevnte 800 plassene med stallfyll, om enn bare på practice squad. Og har et NFL lag først valgt å hente inn en offensiv linjespiller, kan det være mer naturlig for andre å lag å se på skill positions som wide receivere, runningbacks og defensive backs – posisjoner der det er lett å måle spillerens atletiske og tekniske evner som hvor fort de løper, hvor smidige de er og hvor bra de griper en fotball. Posisjoner hvor det er høy slitasje og rift om talentene.

Men vil vi se en Europeisk quarterback bli hentet fra Europa til NFL? Nei, hvertfall ikke før både junior- og seniorfotballen i Europa opplever like bra kvalitative programmer som de beste college programmene. Og det hjelper ikke med ett bra juniorprogram i Europa heller. Det må være flere av dem og de må spille mot hverandre for å utvikle NFL-kvalitet blant quarterbacks. Inntil videre kan Europa være en interessant arena for NFL å holde øye med på de største og råeste atletene for så å gi dem en sjanse. Det er uansett en svært spennende utvikling å følge med på. Og det er nok heller ingen tvil om at det hjelper på motivasjonen blant unge Europeiske talenter.