Fra 26 Februar til 1 Mars ble det gjennomført en camp i regi av USA Football for kvinnelige fotballspillere i Tampa, Florida. Dette var andre året campen ble arrangert, og en dobling av antallet påmeldte spillere på 1 år tilsier at dette var et ettertraktet tilbud. WWFG er en del av USA Football sin satsing på kvinnefotball, der det langsiktige målet er at Amerikansk Fotball skal få innpass i OL.
Fra Norge reiste totalt 8 spillere fra Vålerenga Trolls og Kristiansand Gladiators. 9 svensker og 1 danske hadde også tatt turen over dammen. Mette Isaksen, som spiller for Vålerengas damelag i tillegg til å være involvert i Kolbotn Hunters, skal fortelle hvordan hun opplevde turen til Tampa:
Campen starta med informasjonsmøter torsdags ettermiddag, hvor vi blant annet fikk møte coachene vi skulle tilbringe de neste dagene sammen med. Listen over trenere var ikke så rent lite imponerende, med blant annet tidligere NFL-spiller Fabian Bowens og flere andre tidligere collegespillere og coacher.
Torsdag kveld dro vi ut for vår første trening, der det i hovedsak ble fokusert på grunnleggende teknikk og fotarbeid. Deltagerne på campen varierte fra helt ferske spillere (meg selv inkludert) til damer som hadde spilt fotball i et tosifret antall år, så det var naturlig nok noe nivåforskjell. Men jevnt over var det høy kvalitet på spillerne, og det var i hvertfall ingenting å si på innsatsviljen.
På fredagen dro vi til banen 10.00, og ble der til 17.00. Det var lagt inn to treninger, med en solid lunchpause mellom treningene. Da vi kom til banen var det en liten gjeng som trente i ene hjørnet av banen. Det viste seg å være Alex Smith (TE Bengals) som lå i hardtrening for å beholde plassen sin i NFL.
Vi starta dagen med grunnleggende trening på heads-up tackling, en sesjon som ble avslutta med en konkurranse der Sonja Drangsholt (LB, Gladiators) ble kåret til beste takler’n på campen, etter en spennende finale mot en av de svenske jentene.
Videre ble dagen brukt til mer sammensatte øvelser, vi på DB-gruppa ble satt sammen med LB’ene og fikk øvd på kommunikasjon, plassering og generelt samspill. Etter hvert fikk vi også prøvd oss mot offence (7vs7), noe som var utrolig gøy. Som damespiller i Norge er man ikke akkurat bortskjemt med for mange folk på trening, så det å få trene på reelle kampsituasjoner er gull verdt.
På defense var det først og fremst fokus på cover 2 og (press)man-defense, skulle gjerne ha gått mer i dybden på andre coverages, men når hele gjengen skulle bli kampklare på tre dager begrensa det seg litt hva vi fikk tid til.
Lørdags morgen dro vi ut til banen i et regnvær jeg knapt har sett maken til (og jeg har bodd i Bergen i 2 år, så det sier sitt). Vi ble delt inn i 4 lag for søndagens kamper: Black, White, Blue og Grey, og fikk trent sammen i de ulike gruppene.
På ettermiddagen skulle vi egentlig ha dratt til Clearwater beach for litt beachfotball og hygge, men det utgikk på grunn av været, så da fikk vi en “hviledag” før kampen dagen etter.
Søndag = Gameday, dagen vi alle hadde venta på. Team Black og Team White spilte første kampen, som starter med at QB Marthe Lillebø Eriksen hander off Team Black sin første TD på andre drive i kampen. Må sies å være godkjent innsats i første kamp som QB!
Team Black scorer enda en gang, før Team White utligner og det blir 14 – 14.
Før halvtime går imidlertid Team Black opp i ledelsen igjen, 21 – 14, og i siste quarter avslutter ene linjespilleren(!) til Team Black med en nydelig pick 6, som gir et sluttresultat på 28 – 14 til Team Black.
Når det gjelder egne prestasjoner er jeg fornøyd med min første kamp, sett bort i fra en liten uheldig episode som involverte kollisjon med egen corner og påfølgende TD til Team White klarte jeg meg gjennom kampen uten større fadeser.
En liten filmsnutt fra søndagen finnes her, Marthe sin TD-handoff kommer ca 25 sekunder inn i filmen, jeg er med på en takling ca 1:20 ut i filmen:
http://www.wfla.com/story/28242771/game-of-football-unites-women-from-16-countries-in-tampa
Kamp nummer to har jeg dessverre ikke like fyldig referat fra, det var sykt varmt og ikke en eneste skyggeflekk å oppdrive på tribunen, så kampen ble sett litt på avstand.
Men sluttresultatet ble i alle fall 7 – 6 til Team Blue, og de norske spillerne gjorde en solid innsats til tross for stekende sol.
Alt i alt var campen en helt fantastisk opplevelse, jeg har møtt utrolig mange dyktige, engasjerte, herlige mennesker, og lært en hel masse om fotball. Nå gleder jeg meg noe helt vanvittig til høstens dameliga!
Anbefaler alle damer som spiller amerikansk fotball å bli med på denne campen neste år, det er en helt unik mulighet til å trene med noen av verdens beste coacher og spillere.
Jeg skal definitivt tilbake!
Skrevet av Mette Isaksen, Vålerenga Trolls Damer