Jimmy James Money stod ved vasken på et toalett i et fremmed land. Han hadde for kort tid siden ankommet Gardermoen, hilst på sine nye arbeidsgivere i Drammen Warriors, og når han om noen sekunder var ferdig med å vaske hendene ville han bli med dem ut av ankomsthallen, inn i en bil og fyke avgårde langs motorveien frem til leiligheten de hadde gjort klar for ham i Hokksund.
Gikk du glipp av del 1? Du finner den her: Quarterbacken som forsvant – del 1
Han visste lite om Hokksund, men for Andreas og Roger hos Drammen Warriors var det et strategisk riktig valg. Ikke bare var Hokksund midt mellom der de to bodde, men det var også et godt stykke fra nattelivet i Drammen som de gjerne ville holde importen sin unna. De hadde nemlig hørt at slikt kunne være et problem med enkelte importspillere, og ville sikre at fokuset til Jimmy James lå på å produsere på banen kontra andre steder. I tillegg var det å leie en leilighet i Hokksund billigere enn inne i selve bykjernen i Drammen, så det økonomiske var også et aspekt i det hele.
Alt dette lå inn i en nær fremtid denne ettermiddagen på Gardermoen. Nå stod Jimmy James ved en vask på et toalett ved ankomsthallen, Andreas og Roger stod i ankomsthallen, og en fremmed mann prikket Mr. Money på skulderen.
«Er dette noe kulturelt?» var Jimmy James sin første tanke. En fyr som prikker deg på skulderen inne på et offentlig toalett virket noe pussig sett fra hans synsvinkel, og han lurte på om nordmenn hadde interessante vaner som han ikke hadde fått med seg.
– «Hellåu Jimmy James, ai æm ST.» sa den fremmede.
ST? ST? Jimmy James måtte grave i hukommelsen. Hans spørrende blikk røpte for mannen som kalte seg ST at det ikke umiddelbart ringte en bjelle for QBen fra Utah.
– ST datt ju spåuk tu ånn Europlayers! Mai kåver neim is Safewood Numbershill, and ai æm here tu saiv ju fråm a diffikølt situasjon!
Den fremmede redder dagen
Det demret for Jimmy James hvem dette var. Den mystiske mellommannen som hadde representert et ukjent skandinavisk lag han ikke hadde villet si navnet på, stod foran ham!
Han hadde gitt et noe mer seriøst inntrykk via Europlayers og chatting på Skype selv om han ikke hadde røpet navnet sitt. Nå stod det altså en litt pjuskete og halvshabby langhåret fyr med en distinkt engelsk uttale foran ham. Hva var det han snakket om?
Jimmy James stusset også over navnet han presenterte seg som. Safewood Numbershill hørtes definitivt ut som et falskt navn, og ST forklarte at det var nettopp det – en engelsk utgave av navnet hans som han brukte fra tid til annen for å ikke røpe for mye detaljer om seg selv. ST merket Jimmy James sin betydelige skepsis til hele situasjonen, og etterhvert røpet han sitt egentlige fornavn, men de ble enige om at Jimmy James fortsatt kalte ham Safewood både for enkelhet og sikkerhetens skyld.
De ble stående inne på toalettet å snakke. Safewood forklarte at det skandinaviske laget han representerte, faktisk var et norsk lag det også! Han hadde i lengre tid fulgt rekrutteringen andre norske lag gjorde opp mot importspillere, og hadde notert seg at et par 1.divisjonslag hadde kommet på markedet. Via avansert hacking hadde han skaffet seg adgang til dialogen mellom Drammen og prospekter de snakket med, og lagt merke til at de helt hadde oversett en svært fundamental sak: Importspillere i norsk 1.divisjon må ha statsborgerskap fra et land innen det Europeiske økonomiske samarbeidsområdet for å kunne spille!
Dette endret alt. Jimmy James Money var ikke europeer, han var fullblods-amerikaner så god som noen – uten at vi her skal komme inn på mer detaljer rundt fullblods og amerikaner. Uansett; Jimmy James hadde ikke noe pass fra et europeisk land! Med vilje eller ei – han var satt i en vanskelig situasjon. Som Safewood forklarte det, og hadde med dokumentasjon til å støtte opp om, kunne han umulig spille i norsk 1.divisjon slik situasjonen var nå.
Safewood hadde en alternativ løsning:
– If ju kåm plæi for the team ai represæænt, vi hæv a solutiån!
Safewood, som visstnok hadde kjørt hele natten i forveien for å komme seg til Gardermoen fra en by han presenterte som «Norges tidligere hovedstad, med eget akvarium og mange spennende korps bestående av unge menn», forklarte at de for et par år siden hadde gjort en avtale med den islandske konsulen i byen som gjorde at de kunne fikse islandske pass til spillere som kom utenfra!
Dette var en potensiell løsning på en vanskelig situasjon for Jimmy James. Greit nok, det hørtes rimelig spesielt ut, men han var uansett i en situasjon som krevde handling. Safewood forklarte at de hadde erfaring med å gjøre dette allerede, da det var gjort med et par spillere i 2015-sesongen. Riktignok måtte man gjennom et kurs for å høres islandske ut i uttalen, og man fikk et nytt navn. Safewood hadde tenkt på alt, og kunne på stedet presentere Jimmy James med et nytt pass og hans islandske navn: Jimmur Ernestsson.
Flukten som endte brått
Jimmy James nølte. Han hadde knapt vært i Norge 55 minutter, og allerede stod han med et falskt pass i hånda. Eventyr på speed? Dette var mer enn han hadde sett for seg, såpass mye var sikkert og visst. Men samtidig; Safewood hadde forklart ham situasjonen, og gitt ham en vei ut. Dette var en sjanse å ta, men hva kunne gå galt?
2 minutter seinere sneik «Jimmur Ernestsson» og Safewood Numbershill seg ut av ankomsthallen uten å bli observert av Andreas og Roger. Det føltes feil for Jimmy James å forlate dem slik, men på den annen side hadde de ikke gjort forarbeidet sitt grundig nok – det var de som hadde satt ham i en vanskelig situasjon. Det hadde jo Safewood ettertrykkelig gjort klart for ham, og nå var de på vei til parkeringsanlegget der Safewood sin bil stod parkert. Det var forunderlig stille i underetasjen der bilen stod parkert, noe som stod i sterk kontrast til den ellers travle flyplassen. Der nede ventet også «the muscle» som Safewood kalte ham, en mann som presenterte seg selv som CHRISTIAN. «ICH BIN SO GLAD TO MEETZ YOU!» ropte han inn i øret på Jimmy James like ved den litt slitne Toyota Corollaen til Safewood.
CHRISTIAN hadde allerede gjort en jobb mens Jimmy James og Safewood var på toalettet. Mens Andreas og Roger var opptatt med å diskutere seg i mellom hva de burde gjøre, hadde han rappet med seg bagasjen til Jimmy James og tatt den med ut til bilen som stod trygt plassert i en øde del av parkeringsanlegget. Alt var klart for avreise med destinasjon Bergen istedenfor Hokksund!
Det var imidlertid ikke slutt på overraskelsene denne spesielle dagen i mars. Jimmy James hadde knapt rukket å sette seg i baksetet på Toyota Corollaen før en voldsom lyd smalt mot ham. Bildøren var fortsatt åpen når han hørte «PANG, PANG PANG!«. Hva pokker?!
Safewood og CHRISTIAN hadde for et øyeblikk siden stått utenfor bilen, sistnevnte opptatt med å omorganisere og stappe bagasjen inn i bilen -ingen liten oppgave når man snakker om en gammel Toyota Corolla- mens Safewood var på telefonen med den islandske konsulen for å ordne en detalj eller to når det gjaldt dokumentasjonen til Åsane Seahawks sin nye stjerne-QB; Jimmur Ernestsson.
Hjertet banket. Jimmy James Money lurte et sekund på om hans fordommer mot serbisk amerikansk fotball egentlig passet bedre på den norske varianten. Det kom ikke en lyd fra CHRISTIAN eller Safewood, men fotskritt nærmet seg. Flere par fotskritt. Hva i helvete ventet nå? Hadde Andreas og Roger oppdaget det hele, og reagert med et dobbelt-mord?!
Så hørte han en stemme:
– Jimmy James, I knew your father.
Spillets Voktere entrer banen
Var livets siste time kommet? Jimmy James Money hadde aldri i sitt liv vært så redd. Det luktet krutt. Han kunne se armen til Safewood i en raskt ekspanderende blodpøl på utsiden av bilen hvor Jimmy James krøket seg sammen i baksetet. En voksen og dyp manns-stemme hadde nettopp sagt de bevingede ord «Jimmy James, I knew your father».
Flere par fotskritt nærmet seg bildøra. Inn kikket en eldre herremann i en stor frakk. Ved siden ham stod det Jimmy James oppfattet som en mann i uniform. Han fikk inntrykk av at det ikke var en politiuniform, men snarere en flyplass-ansatt av et eller annet slag. Rundt halsen hadde de begge to gullkjeder som røpet at de hadde en slags relasjon utover å stå ved siden av hverandre: En gullbelagt Fox 40-fløyte hang ned som et sært fotball-relatert smykke.
– «I’m sorry to scare you like this, but the situation had to be resolved.» sa den eldste av de to, mannen som hadde på seg en stor tung frakk. Den var beige, og på tross av et godslig bestefar-aktig hvitt skjegg fremstod den eldre karen litt som en figur fra en spion-novelle. Dette var ikke en slik novelle, dette var ekte. Dette var her og nå, og for Jimmy James var det som om livet stod på spill.
Mannen ved siden av brøt inn og forsøkte å roe tempoet på Jimmy James sine hjerteslag:
– «My name is Echo India November Alpha Romeo, with an emphasis on Alpha and Romeo, and I monitor every movement of import players to the airports of this country. For years I’ve been undercover at Gardermoen, stopping teams from ruining the lives of players that they have no business of bringing in to our pristine and glorious league. I also had this entire floor of the parking lot sealed off from other people to make sure our little operation here went according to plan.»
Så kom forklaringen. Mens Åsane Seahawks tydeligvis hadde overvåket Drammen Warriors, hadde Alpha Romeo under kommando av gudfaren Eigil overvåket ikke bare de to 1.divisjonslagene, men alle norske klubber. De forklarte at det ikke var tilfeldig at klubber hadde forsvunnet i årenes løp, noe Jimmy James Money kjente lite til. Fredrikstad Eagles, Asker Lynx, Arendal Wildcats, Kolbotn Kodiaks, Sandnes Oilers, Hamar Ruins…alle forsvant de i etterkant av Spillets Voktere -Guardians of the Game som de kalte seg på engelsk- nødvendige inngripen for å bevare orden, kunne Alpha Romeo forklare.
En mørk dodge van kom skrensende inn i parkeringsanlegget i et vanvittig tempo, men Eigil og Alpha Romeo foretrakk ikke en mine. Få sekunder seinere bråbremset den store bilen ved siden av der de tre stod, og ut hoppet sjåføren og en medhjelper som raskt åpnet sidedøra, før de lempet likene av CHRISTIAN og Safewood inn. Samtidig hadde Alpha Romeo gått noen meter bak en nærtstående bil og hentet frem en vannslange. Dette var tydeligvis godt forberedt. På noen minutter hadde likene blitt fjernet, Alpha Romeo hadde spylt vekk blodet, og så spaserte Eigil, Alpha Romeo og Jimmy James rolig tilbake mot der Safewood og Jimmy James for ytterligere noen minutter siden hadde kommet ut til parkeringsanlegget. Skjønt, Jimmy James var ikke akkurat så rolig i hverken sjel eller kropp.
Hva ville skje nå? Hvordan kjente Eigil til Jimmy James sin far? Hvorfor drev Spillets Voktere på med rene likvideringer innen norsk amerikansk fotball, og hvordan kunne det ha gått upåaktet hen i flere tiår?
Fortsettelse følger…her i del 3!
Vi gjør oppmerksom på at dette er en påskekrim, og dermed fiksjon. Enhver likhet med ekte personer og hendelser er nesten tilfeldig.