I 2015 startet Atlanta Falcons sesongen sterkt og vant sine fem første kamper, før en totalkollaps på slutten førte til at laget endte 8-8. I offseason mellom 2015 og 2016 måtte Falcons-fansen tåle en del kommentarer om lagets kollaps, så da Falcons igjen startet bra i 2016 var det mange som ventet på kollapsen. Den kom aldri, og laget gikk helt til Super Bowl. Dermed har Falcons-fansen i år fått slippe å høre ertende kommentarer om episke kollapser, noe de sikkert har satt pris på. Vil Atlanta gi fansen grunn til å gå med hodet høyt hevet i neste års offseason også?
ORGANISASJONEN
- Eier: Arthur Blank
- GM: Thomas Dimitroff
- Hovedtrener: Dan Quinn
Stadion: Mercedes-Benz Stadium (71.000)
Resultater siste 5 år:
- 2016: 11-5
- 2015: 8-8
- 2014: 6-10
- 2013: 4-12
- 2012: 13-3
PERSONELL
Nøkkelspillere inn: DT Dontari Poe, DE Jack Crawford, WR Andre Roberts, FB Derrick Coleman
Nøkkelspillere ut: OG Chris Chester, FB Patrick DiMarco, TE Jacob Tamme, DT Jonathan Babineaux, DE Tyson Jackson, DE Dwight Freeney, WR Aldrick Robinson, KR Eric Weems,
Chris Chester legger opp etter 11 sesonger i NFL. Han spilte sine to siste sesonger i Atlanta og startet samtlige kamper på RG for dem. Chester var uansett gammel og sliten etter mange år, så å erstatte ham bør ikke være så vanskelig. Falcons signerte første Hugh Thornton for å spille guard, men så valgte også Thornton å legge opp, og dermed vil guardposisjonen i år bli bekledd av en tidligere backup.
Patrick DiMarco, en av de mest markante fullbackene i ligaen de siste årene, har dratt til Buffalo. For å erstatte ham kommer Derrick Coleman inn. Coleman huskes kanskje best for hendelsen i 2015 der han krasjet med en annen bil etter å ha røyket syntetisk marijuana. Han har ikke vært i ligaen siden da og må derfor sone en karantene på fire kamper før han får lov til å spille i år.
Den største signeringen i år er dog på den defensive linjen, der Dontari Poe kommer inn for å spille tackle. Poe har vært en av ligaens mest markante defensive linjespillere de siste årene og var en populær spiller blant fansen i Kansas City. Han har dog også slitt med en ryggskade de siste årene, og det er frykt for at skaden skal holde Poe tilbake. Forøvrig er Poe også en habil backup-quarterback dersom noe skulle skje med Matt Ryan.
Jack Crawford vil også bringe rutine inn på den defensive linjen, en linje som gjennomgår litt omveltninger ettersom Jonathan Babineaux, Tyson Jackson og Dwight Freeney – samtlige spillere med en god del snaps i fjor – har forsvunnet ut.
Til slutt har Eric Weems forsvunnet. Dette er nok mye av grunnen til at Andre Roberts er signert, ettersom Roberts kan være en returner, altså den rollen Weems hadde i laget.
DRAFT 2017
1.runde: DE Takkarist McKinley, UCLA
3.runde: LB Duke Riley, LSU
4.runde: OG Sean Harlow, Oregon State
5.runde: S Damontae Kazee, San Diego State
5.runde: RB Brian Hill, Wyoming
5.runde: TE Eric Saubert, Drake
Atlanta byttet bort første, tredje og syvenderundevalget sitt for å flytte seg opp fem plasser og ta Takkarist McKinley, før de så byttet vekk andrerundevalget sitt for å få tilbake to senere valg. Resultatet er en draftrunde med veldig mange mid-round-valg, men lite annet.
McKinley fikk en god del oppmerksomhet allerede i løpet av draften, da han gikk på scenen med et bilde av sin døde bestemor og holdt en veldig emosjonell tale om hvordan han hadde lovet henne på dødsleiet at han skulle komme seg til NFL og at nå hadde han klart det. Så ble han intervjuet av Deion Sanders og skapte litt furore da han brukte et ord man vanligvis ikke bruker på amerikansk TV («fucking», altså), men han slapp heldigvis unna en bot for det.
McKinley har fortsatt å få oppmerksomhet senere, men da for spillet på banen. I preseason har han vært meget god på treningsfeltet er rapportene fra Atlanta. McKinley er en pass rusher som bruker både hurtighet og styrke for å komme seg til quarterbacken, samtidig som han også kan fungere som en run stopper. Han har en veldig høy motor og spiller med intensitet på hver eneste snap.
Når Atlanta var så nære en Super Bowl-seier som de var i fjor handlet årets offseason i stor grad om å fylle de hullene de opplevde at de hadde. Med tanke på overhalingen som er blitt gjort på den defensive linjen er det klart at Atlanta mente at det var her de trengte å gjøre den største endringen. Man kan dog spørre seg hva de tenker om guardposisjonen. Sean Harlow kom inn i fjerde runde, men han er ikke klar til å starte nå. Atlanta mener antakeligvis at de har en løsning i laget på guard, men for utenforstående fremstår det underlig å gi opp så mye for McKinley og så ignorere den offensive linjen frem til fjerde runde. Skal det være verdt det må i så fall McKinley være en virkelig god spiller.
Samtlige draftvalg kom seg inn på 53-manns-rosteren, selv om Brian Hill og Eric Saubert hadde svake preseasons. Kanskje er de to inne litt på nåde?
Karakter: C
ANGREP
Kyle Shanahan er borte, etter to gode år i Atlanta. Den nye offensive koordinatoren heter Steve Sarkisian. Sarkisian var offensiv koordinator for Alabama i fjor, og har vært hovedtrener for USC og Washington før det. Dette er Sarkisians første koordinatorjobb i NFL, dog han hadde en kort runde som quarterback-trener i Oakland Raiders i 2004. Både Sarkisian og Atlantas hovedtrener Dan Quinn har en bakgrunn som assistenter for Pete Carroll, dog ikke på samme tid. Sarkisian vil ikke ha tid til å implementere en egen playbook i årets Falcons, og vil dermed fortsatt være avhengig av Shanahans gamle playbook, men hvis trenden hans fra college er en indikator kommer Sarkisian til å lene seg litt mer på running backene enn forgjengeren gjorde. Sarkisians angrep i college har brukt en god del løp og også involvert running backene mye i pasningsspillet. Kyle Shanahans playbook med flere løp, altså. Det var kanskje situasjoner i fjor der noen vil mene at Shanahan kunne callet flere løpsspill i stedet for pasninger, uten at vi kommer på noen akkurat nå. Og så får vi også se om løpstrenden fortsetter nå som han har ligaens regjerende MVP, Matt Ryan, til å kaste ballen for seg.
Quarterbacks
I 1999 vant Kurt Warner NFLs MVP-pris og Super Bowl i samme sesong. I de påfølgende 17 sesongene har ingen MVP klart å vinne Super Bowl. Matt Ryan er den som har vært definitivt nærmest å kopiere bragden, men han kom til slutt til kort. Det skal også en del til for at han vil få flere sjanser. Siden MVP-prisen startet opp i 1957 har kun ni mann vunnet den mer enn én gang, og det er lite ved Ryans karriere som tilsier at han vil bli tiendemann. Fjoråret fremstår i stor grad som en klassisk «outlier», en sesong der alt klaffer og man plutselig får langt bedre resultater enn man noen gang har fått før. Det vil si, Ryan har vært en veldig god quarterback i mange år, men han har aldri vært i nærheten av den elite-produksjonen han hadde i 2016 før. Det er ikke akkurat lovende at han må bytte til en ny offensiv koordinator i år, heller. Konvensjonell NFL-visdom tilsier at han vil oppleve et tilbakesteg i år. Men for all del, det kan også være at han evner å opprettholde nivået fra i fjor og fortsetter MVP-formen, det ville ikke en gang vært det mest usannsynlige til å skje på en fotballbane i 2017, vi sier bare at vi ikke ville regnet med det.
Bak Matt Ryan finner vi to blad Matt, Schaub. Schaub er gammel og veldig langt unna pro bowl-formen han hadde med Houston Texans for fem år siden, men han er fortsatt en helt dugelig backup.
Med norske øyne har også quarterbackposisjonen i Atlanta vært artig å følge i år, ettersom udraftede Alek Torgersen har fått muligheten til å spille for dem i løpet av årets preseason. Han klarte dessverre ikke å ta seg inn i årets 53-manns-roster.
Uansett om Ryan tar et tilbakesteg eller ikke i år er Atlanta i gode hender på quarterbackposisjonen. En litt dårligere variant av det Ryan var i 2016 er fortsatt en veldig god quarterback.
Karakter: A-
Running backs
Devonta Freeman og Tevin Coleman var et særdeles godt tospann for Atlanta i fjor. Til sammen løp de inn over 1.500 yards og 19 touchdowns, og de ser klare ut til å gjenta bedriften i år. Freeman er hovedvåpenet i løpespillet og vil antakeligvis få ca. to tredjedeler av løpene dem imellom, mens Coleman tar resten. Coleman er en veldig kompetent backup, mens Freeman kunne vært en feature back på en majoritet av lagene i NFL. En fordel med en slik arbeidsfordeling mellom backene er at det holder dem friske og uthvilte, noe som er positivt dersom man for eksempel trenger en frisk back på slutten av kampen for å kontrollere klokka og beskytte en ledelse.
En kilde til bekymring for Falcons er at Patrick DiMarco nå er borte. Atlanta bruker fullbacks en del, og DiMarco har vært blant de beste fullbackene i ligaen. Nå ser det ut til at fullbacken blir Derrick Coleman, som ikke har vært i ligaen siden han ble arrestert i 2015 og som må stå over årets fire første kamper.
Karakter: B+
Receivere
Med fare for å bli bannlyst fra å noen gang kunne reise inn i Allegheny County igjen – Julio Jones er den beste wide receiveren i NFL i dag. Det er ingenting som Julio Jones ikke kan gjøre, han er høy, rask og sterk samtidig som han er teknisk veldig dreven. Han er den komplette receiver og han ville kunne gått inn på et hvilket som helst lag i NFL og gjort laget bedre. Det er ingen tvil om at Jones, så lenge han ikke blir skadet, kommer til å ha en ny monstersesong for Atlanta.
Spørsmålet er dog hvem andre som skal ta imot ballen i Atlanta. Mohamed Sanu kom inn fra Cincinnati Bengals i fjor for å spille slot receiver og var stort sett middelmådig. Taylor Gabriel hadde en veldig god avslutning på sesongen som flanker i fjor, men den udraftede fjerdeårsspilleren har ikke så veldig mye annet å bygge på av historie i ligaen. Dersom Gabriel fortsetter i samme spor som i fjor vil han være et veldig bra tillegg til Jones i pasningsangrepet, men et halvt år med produksjon er litt snaut med bakgrunn for å slå fast noe om en receiver. Atlanta har dog ikke gjort noe for å oppgradere receivergruppa si – free agenten Andre Roberts er kommet til Atlanta hovedsakelig for å være returner – så de må jo tilsynelatende være fornøyd med det de har.
På tight end vil vi få se Austin Hooper. Hooper hadde en grei sesong som rookie tight end i fjor og vil nok bygge på den nå som han er den klare starteren i laget. Han kan bli en spennende spiller å følge, og det er ikke umulig at han får et aldri så lite breakthrough i år.
Karakter: B-
Offensiv linje
Atlantas offensive linje var god i fjor, mye takket være overgangen til Alex Mack, en av ligaens beste centere. Mack er tilbake i år igjen og vil være hjernen i det som bør være en god linje i år igjen. Linjen er ellers nesten uforandret. Jake Matthews, sønnen til NFL-legenden Bruce Matthews, hadde en god sesong på left tackle og fortsetter der. Andy Levitre er fortsatt LG, posisjonen han har hatt de siste to årene i Atlanta, mens Ryan Schraeder fortsetter på RT. Den eneste forskjellen fra i fjor er at Chris Chester har lagt opp, så der trer enten Ben Garland eller Wes Schweitzer inn. Både Garland og Schweitzer har vært backups som har fått se minimalt med spilletid i Atlanta de siste årene. Heldigvis var nok Chester det svakeste leddet på en ellers god linje, så de bør kunne klare å holde nivået oppe selv etter at Chester er borte.
Atlantas offensive linje gikk forøvrig gjennom hele sesongen i fjor uten endringer i startere. Det er aldri galt å ha kontinuitet i linjen, og hvis de klarer å være like friske og stabile i år vil det bare være positivt. Den offensive linjen var en viktig del av at Atlanta hadde den offensive eksplosjonen de hadde i fjor.
Karakter: B+
FORSVAR
Dan Quinn ble hentet inn som hovedtrener etter 2014-sesongen fordi Atlanta da hadde det dårligste forsvaret i ligaen. Tanken var at Quinn ville få orden på forsvaret samtidig som det gode angrepet kunne fortsette i samme spor. Siden den gang har Atlanta fått et av de beste angrepene i ligaen, mens forsvaret – Quinns spesialfelt – bare i beste fall er middelmådig, og da er man egentlig snill i omtalen. I fjor scoret Atlanta 540 poeng, klart flest i ligaen (de var det eneste laget som gikk over 500 poeng). Samtidig tillot forsvaret 406 poeng, 6. flest i ligaen. «Defense wins championships,» heter det jo, og, vel, så langt har i hvert fall ikke Atlanta vunnet noen Super Bowl championships. Men, er det grunnlag for optimisme i Atlanta i år?
Defensiv linje
Den defensive linjen fikk seg en overhaling i årets offseason. Dontari Poe er årets store signering, og 157-kilos-mannen skal nå spille DT i et 4-3-forsvar etter å ha vært NT i et 3-4-forsvar i Kansas City Chiefs. Poe gjør det man forventer av en stor tackle, han tvinger frem dobbeltblokker, er vanskelig å flytte bakover og plugger opp rushing lanes, men samtidig har Poe tidvis en veldig god evne til å komme seg raskt forbi på innsiden av linjen i pass rush. En pass rusher som kommer seg fri opp midten er jo som kjent en seier for forsvaret så å si alltid. Poe er allikevel en gamble for Falcons på et vis. Som de fleste menn på hans størrelse har han en del ryggproblemer, noe som også har påvirket produksjonen hans i Kansas City de siste årene. I Falcons, hvor han altså skal spille 4-3 DT og ikke NT, har han blitt bedt om å gå ned i vekt, noe han da også har klart i løpet av årets offseason. Håpet i Atlanta er at Poe nå når han er en mindre DT vil kunne klare å komme seg over ryggproblemene.
Sammen med Poe er også Jack Crawford kommet inn for å spille pass rusher. Crawford har stort sett vært en backup som er blitt rotert inn på DE på passing downs for Dallas Cowboys og Oakland Raiders, og når han har vært inne har han vært en effektiv pass rusher. Vi kan forvente at han vil gjøre mye av det samme for Atlanta i år.
Det siste nye ansiktet på den defensive linjen er Takkarist McKinley. Førsterundevalget fra årets draft er hentet inn for å sacke quarterbacks, og vi kan forvente å se ham gjøre en del av det i år. McKinley er en end med veldig høy arbeidsmoral, mye styrke og god hurtighet.
Ellers er Brooks Reed og Courtney Upshaw fortsatt å finne på defensiv end i Atlanta. Disse vil være startere i følge dybdekartet, men de bringer ikke mye når det kommer til pass rush. Pass rush har vært et stort problem i Atlanta de siste årene, og skal de få skikk på dette trenger de nok å rotere inn Crawford og McKinley ofte.
Den siste starteren her er DT Grady Jarrett. Jarrett er ung og har sett lovende ut som DT så langt. Nå som han har fått Poe ved siden av seg, som vil ta mye av oppmerksomheten fra motstandernes offensive linje, kan Jarrett fort ha en god sesong på DT i år.
Karakter: C+
Linebackere
Det er litt ironisk at vi snakker om at Atlanta har et pass rushing-problem når NFLs sack-leder i fjor, Vic Beasley, spiller for laget. Beasley hadde en monstersesong som andreårsspiller i fjor der han samlet opp 15,5 sacks etter en litt beskjeden rookiesesong. Problemet er bare at Beasley er den eneste gode pass rusheren på dette laget, og skulle noe skje med ham kan det se meget stygt ut. Foruten Beasley finner vi Deion Jones og De’Vondre Campbell som startere. Begge var rookier i fjor, og selv om de har en del potensiale var det også tydelig at de slet en del i fjor, spesielt Campbell. Deion Jones har dog mye potensiale spesielt som pasningsforsvarer. Faktisk var det ingen linebacker i ligaen som forsvarte flere pasninger enn Jones i fjor.
Duke Riley ble også hentet inn i årets draft for å spille linebacker. Riley vil i stor grad hjelpe run stoppingen til Atlanta i år, da han ikke har mye pass rush å skryte av. Han er dog en solid takler, med god spilleforståelse. Hvis ikke Campbell forbedrer spillet sitt kan han fort se at Riley tar over starterjobben i Atlanta.
Karakter: C+
Defensive Backs
Atlanta ga opp mange yards i luften i fjor, uten at det nødvendigvis behøver å være denne gruppens feil. Lag med et skrantende pass rush slipper ofte mye til i luften. Når man legger til at Atlanta har et godt angrep og derfor ofte spilte med en ledelse er det kanskje ikke så rart at det ble kastet en del mot dem.
Atlantas secondary er uforandret fra i fjor, med de samme fire starterne og den samme nickelbacken.
Desmond Trufant er tilbake, etter at han gikk ned med skade i fjor. Da Trufant forsvant var det mange som forventet at Atlanta skulle få problemer, men de klarte seg godt allikevel. Uansett, det er nok for det beste at han er tilbake. Han er ikke blant de ypperste i ligaen, men han er en god cornerback som hever forsvaret.
Sammen med Trufant finner vi Robert Alford og Brian Poole. Alford vil starte på cornerback, mens Poole vil komme inn som nickelback når det trengs. Ingen av disse er kjempespennende backs, men helt habile spillere.
Til slutt vil Ricardo Allen og Keanu Neal være safeties. Allen er ikke stort mer enn habil, men Keanu Neal var en rookie i fjor som viste mye spennende potensiale. Han er veldig god i pasningsforsvar. Han har også vist at han er en allsidig spiller som kan fungere både når han blir trukket opp i boksen som en linebacker, fra dyp safety-rollen og i en slot corner-rolle.
Karakter: C+
SPECIAL TEAMS
Matt Bryant er en solid kicker som kan skaffe deg poengene du trenger, så lenge du ikke lar sacks og holding-penalties ta deg ut av kicking range. Matt Bosher er også en velfungerende punter og blant de bedre i ligaen.
Som returner er Andre Roberts kommet inn. Roberts er litt sånn hit-or-miss som returner. Han kan ha noen riktig dårlige returns, men han kan også skape noen skikkelig gode plays i returnspillet.
Karakter: B+
VÅR VURDERING
Atlanta var gode i fjor, spesielt offensivt. De har brikkene på plass til å fortsette i samme stil i år, med gode lagdeler overalt i angrepet. Men hvor mye vil det ha å si at angrepet i år styres av et nytt ansikt? Var Kyle Shanahan arkitekten bak suksessen i fjor, eller var det bare det at spillerne var så gode? Uansett, skal Atlanta komme seg tilbake til Super Bowl i år må det være på bakgrunn av angrepet, for dette forsvaret er fortsatt bare i beste fall middelmådig. Vi tror det kan bli et tilfelle av klassisk Super Bowl-hangover for Atlanta, uten at det kommer til å gå rett vest, og setter dem på en 2. plass i divisjonen. Wild Card er dog fortsatt definitivt en mulighet.
Plassering: 2.plass i NFC South med 9-7
Nyttige linker: