I går natt lå undertegnede i senga og hørte på sportskanalen fra Philadelphia, 97,5 The Fanatic, og funderte på hva neste artikkel om Eagles skulle handle om. Dette svaret sier seg nå selv, for det kom en aldri så liten bombe denne natten.
Min første umiddelbare reaksjon var at dette var noe jeg skjønte lite av. Spesielt siden det er under ett år siden eier Jeffrie Lurie ga Chip Kelly mer eller mindre full kontroll over laget hva angår spillere. Hva har så skjedd i mellomtiden?
Vel, hvilke spillere som har gått ut dørene og kommet inn er det skrevet nok om. Dette i seg selv tror ikke jeg er grunn nok til at Lurie, som ga Andy Reid 14 år i trenerstolen, gir Kelly sparken etter 1 dårlig sesong, og med 26 seiere og 21 tap. Det kan være verdt å merke seg at Kelly har bedre statistikk etter sine første 3 år enn hva Bill Belichick, Pete Carroll, Ron Rivera og Sean Payton hadde. Dette får meg til å tro at sparkingen skyldes retningen laget og kulturen var på vei, heller enn resultatene denne sesongen i seg selv. Andre analytikere som Andrew Brandt har også dette synet. Det kommer nå frem flere og flere opplysninger om at spillerne synes dette var på tide. Ryktene sier at DeMarco Murray sa til Jeffrie Lurie at spillerne hadde mistet tillit til Kelly på flyet hjem etter seieren(!) mot Patriots tidligere.
Resultatene har utvilsomt vært dårlige denne sesongen, spesielt defensivt. Eagles ligger an til å bli første franchise i NFLs historie som tillater over 6000 yards per sesong, 3 år på rad. I week 5 var laget ranket som nr 5 mot løpespill; i skrivende stund er laget nr 29. Men det virker også rart om dette skal være grunnen. Defensive coordinator Billy Davis hadde nok blitt sparket uansett, men sitter enda. Offensive coordinator Pat Shurmur leder laget mot New York Giants på søndag, i en kamp hvor vinneren «slipper» å dra til London for å spille mot Rams, men som til gjengjeld får en bortekamp mot Seahawks istedenfor en hjemmekamp mot en av Saints/Buccaneers. Det er gode muligheter for at han også må finne seg ny jobb i januar.
Flere detaljer vil utvilsomt komme frem i dagene, ukene og månedene som kommer, men det er ting som tyder på at Kelly har mistet garderoben og spillerne. Kanskje er det hold i ryktene om at han er vanskelig å forholde seg til og ikke sier hei i gangene, noe som har blitt påpekt av spillere som har forlatt laget. De færreste vil mene at å ta et lag som var 4-12 til 10-6, tap mot Saints i playoff, 10-6 påfølgende år og deretter 6-10/7-9 er sportslig grunn nok til å gi en trener som kom rett fra college sparken.
For å konkludere synes undertegnende, samt den minst reaksjonære delen av fansen, at sparkingen er litt prematur, men helt nødvendig dersom det skulle vise seg at han har mistet laget, garderoben, og ikke minst eieren. Den jevne Philly-fan vil i kjent stil si at dette måtte gjøres. Det er dog ingen tvil om at Kelly er en meget habil offensiv hjerne, som vil få ny jobb som hovedtrener i NFL ganske fort.
Veien videre
For fansen tror jeg nå det er konsensus om at det er ekstremt viktig at den nye treneren fungerer over tid. Uten kontinuitet på trenersiden kan det bli vanskelig å få tak i en skikkelig franchise QB hvis Sam Bradford ikke skulle fungere/bli værende. Da er veien kort til en nedadgående spiral og å ligne mer på Cleveland Browns enn et lag som bør og skal være i toppen av NFC slik det var i de aller fleste av årene under Andy Reid.
Jeg kommer til å skrive mer om dette senere, men det er viktig å beholde Bradford slik at han kan fortsette fremgangen og bygge kjemi med den unge WR-gruppen. Samtidig bør en ny trener kunne få mer ut av Demarco Murray som ikke går noen steder da det er masse penger investert i han. Et bedre løpespill vil hjelpe både Bradford og forsvaret. Særlig sistnevnte hadde vanskelig for å prestere bra under Chip Kelly denne sesongen da de var på banen i ca 80 snaps per kamp, og det gjerne kun gikk ett minutt fra offense gikk på banen til det måtte puntes på grunn av mangelen på produksjon.
Denne æraen tok brått slutt uten ønskede resultater, men i Rockys ånd vil laget og byen aldri gi opp før det etterlengtede Lombardi-trofeet er vunnet.