Dugnadsarbeid er for de aller fleste amerikansk fotball-klubber i Norge en sentral del av inntektsgrunnlaget. Ofte er det greit avtalemessig: Man gjør en avtalt jobb og får betalt for det. Noen ganger skjærer det seg imidlertid, og det er noe Eidsvoll 1814s har fått kjenne på.
Rundt midten av april ble det kjent at Puls-festivalen, arrangert på Sundet, forsvinner etter 12 års eksistens, for å erstattes av et noenlunde tilsvarende arrangement ved navn Sunddagene. Samtidig tok primus motor for arrangementet hatten og gikk. Det ble behørig dokumentert i lokalavisa Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB), blant annet i artikkelen ‘– Rune fortjener å bli båret på gullstol nå‘. Den vinklingen var det langt fra alle som var enige i:
Dermed var føljetongen i gang, og EUB har fulgt opp med artikler som belyser tematikken på en litt annen måte enn i deres sak fra 13.april:
Begge sakene ble publisert på nett 25.april, og understøtter synspunktene som ble ytret på Facebook i underkant av 14 dager før, ref. skjermbildet ovenfor.
Dette er et godt eksempel på en type sak som av og til treffer frivillige organisasjoner, egentlig på noenlunde lik linje med næringslivet til tider, i møtet med aktører som enten ikke har likviditet til å gjøre opp for seg, eller ikke er særlig pålitelige samarbeidspartnere. Noen ganger er det som i eksempelet ovenfor, mens det i andre tilfeller kan være som Kristiansand Gladiators opplevde for en del år siden; at samarbeidspartneren går konkurs; slik Quart-festivalen gjorde. Også senere gikk Gladiators på en smell av samme kaliber:
Det lønner seg å inngå skriftlige kontrakter eller i det minste ha en skriftlig dokumentasjon som understøtter hva som er avtalt av arbeid, innsats og beløp. Når de økonomiske forpliktelsene ikke blir overholdt har man da i det minste en mulighet til å gripe fatt i det på en hensiktsmessig måte som gir en viss sannsynlighet for å få inntektene i havn etterhvert. Riktignok vil det være konkursbo og lignende situasjoner hvor det ikke er penger å hente i boet eller hos ansvarlige; det er trolig unntakene – ikke alle av dem er så enkle å forutse.
Så gjenstår det å se når Eidsvoll 1814s får sine penger på bok – de har ihvertfall utvilsomt gjort arbeidet, dokumentert det, fått aksept for det også i forliksrådet, og da er det neppe tvil om hvor ansvaret for å ordne utbetalingen ligger.