De siste dagene og ukene har det svirret mange rykter om hva som hender i og rundt våre juniorlandslag. Noen har overhørt uttalelser, noen har sett en SMS, andre skal ha fått løfter om fordeler ved overgang til andre klubber o.s.v.Kanskje er det mest rykter, kanskje ikke. Uansett er dette nå i ferd med å forsure det vanligvis så gode klimaet mellom klubbene i landet. Så hva er greit å gjøre på en landslagssamling for juniorspillere?
En trener, leder eller et støttepersonell som trer inn på en landslagsarena må legge sin klubbtilhørighet igjen hjemme. På denne arena representerer man ikke egen organisasjon, men er underlagt forbundet og vårt felles ønske om å utvikle talenter, uavhengig av hvor ungdommene til vanlig utøver sin idrett.
La oss slå fast at den enkelte utøver er fri til å delta for den klubb de selv vil, så lenge det signeres en overgang i tråd med gjeldende regelverk. Det som ikke er greit er om overgangene kommer som følge av avtaler gjort mer eller mindre i hemmelighet mellom en voksen trener/leder og en mindreårig utøver.
Det bør alltid være kontakt fra rekrutterende klubb til nåværende klubb før man kontakter den aktuelle spilleren om en mulig overgang
De siste årene har vi blitt bombardert av nyheter om personer i maktposisjoner som oppnår personlige fordeler som følge av sin stilling, uten sammenligning forøvrig, men det er helt klart at trenere og ledere på ethvert landslag også er i en maktposisjon i møte med unge talenter.
Dersom uttak baseres på annet enn sportslige prestasjoner, som for eksempel en klubbovergang, har voksenpersonen lagt igjen alt av etikk hjemme.
Vi må også anta at klubbtrenere i Norge har en interesse om at utøverne blir møtt med nøytralitet når de sender sine beste i retning landslags apparatet. En aktiv rekruttering av unge utøvere vil på sikt føre til færre klubber, en mindre liga, og en fattigere idrett. Det vil ingen av oss tjene på.
Hvor går grensen for hva som er greit, og hva som ikke er greit når det gjelder rekruttering i en landslagssammenheng?
Hva synes du?