Tacklefotball er kjernen i idretten vi alle elsker, men de siste årene har det vært økende bekymring for hvordan idretten vår påvirker barn og unge i utvikling. Dette har ført til en diskusjon rundt når det egentlig er trygt å begynne å spille tacklefotball, og om det i det hele tatt er en idrett som egner seg for barn.
På juniornivå i Norge i dag finnes det tre nasjonale serier – U19, U17 og U15, hvor man i sistnevnte kan konkurrere i fra det året man fyller 13 år. Alle disse seriene er tacklefotball slik man kjenner det med stort sett de samme reglene som man følger ellers i Europa, som er basert på NCAA-regelverket fra den amerikanske college-ligaen. Det er kun i U15 det finnes noen regeljusteringer av sikkerhetsårsaker og de består i av å fjerne sparkespill samt et forbud mot blokkeringer under livet.
For spillere under 13 år finnes det per i dag ikke et seriespill i Norge. Tilbudet eksisterer i form av en «jamboree»-ordning hvor klubber som har aktive spillere i aldersgruppen møter opp, før spillerne blir delt i blandede lag på tvers av klubb som så spiller kamper mot hverandre. Dette konseptet er relativt nytt da det generelt har vært få aktive spillere i Norge i denne aldersgruppen, og derfor har heller ikke et tilbud vært prioritert. Dette har dog endret seg de siste årene da forbundet NAIF har et ønske om mer aktivitet i aldersgruppen 13 år og yngre. «Jamboree»-konseptet som nevnt har slik vi har forstått det ingen nedre aldersgrense.
I nabolandet vårt Sverige har de en helt annen historie for tacklefotball for yngre spillere. Vi har snakket med Leo Billgren, hovedtrener for Kristiansand Gladiators og U19-landslaget og med over 20 års erfaring som trener i Sverige, og han forteller oss at det faktisk var et forbud mot tacklefotball for spillere under 14 år fremt til slutten av 90-tallet. Når dette forbudet ble opphevet førte dette til at «alle» klubbene skulle begynne å tilby tackle for aldersgruppen og det ble tilbudt tacklefotball for yngre og yngre aldersgrupper.
I Sverige i dag konkurreres det i tillegg til aldersgruppene vi kjenner igjen fra Norge også i tacklefotball for aldersgruppene U13, U11 og U9. Billgren er tydelig på at det er mye positivt med å begynne å spille tidlig, og at mye av suksessen Sverige har hatt i amerikansk fotball internasjonalt kan spores tilbake til at spillerne begynner tidlig med idretten – langt tidligere enn i f.eks Norge. Men han er likevel skeptisk til tacklefotball for såpass unge spillere, og nevner blant annet at han ikke hadde ønsket for egne barn at de begynte med fullkontakt så tidlig. Dette kommer vi tilbake til senere.
I vår idretts hjemland, USA, kan man begynne enda tidligere. Pop Warner Little Scholars er den største organisasjonen for barnefotball i USA, og den laveste aldersgruppen hvor de organiserer fullkontakt tacklefotball kalles Tiny-Mite og er for spillere fra 5 til 7 år. De spiller også med stort sett de samme reglene som voksne, med unntak av at sparkespill som kickoff og punt er fjernet. Hvert lag har også lov to trenere på banen, og de noterer ikke noe resultat og kårer ingen vinner.
En person kjent med dette konseptet er Greg Kleidon – tidligere hovedtrener for Sand Falcons, Eidsvoll 1814s og assisterende hovedtrener for U17 landslaget – og han er ikke positiv. Han vokste opp i USA og begynte selv med tacklefotball når han var 9 år gammel, og beskrev sitt første møte med idretten som noe han helst vil glemme og nesten fikk han til å slutte med idretten der og da. Kleidon er svært negativ til at barn skal begynne med fullkontakt så tidlig.
En tredje person vi har snakket med er Truls Bråthen – av mange sett på som gudfaren til juniorfotball i Norge da var med å opprette junioravdelingen til Vålerenga Trolls på 90-tallet som den første norske klubben med juniorlag. Han har selv vært trener for spillere ned til 9-års alderen i Norge med fullkontakt tackle, men også han er skeptisk. Det er enkelte spillere i denne aldersgruppen som kunne ha spilt tackle, men andre har fremdeles mye å gå på når det kommer til å utvikle god motorikk.
I følge Bråthen er det fremdeles mange som sliter med grunnleggende motorikk som å løpe riktig, ta imot ball og ikke minst kunne beskytte seg selv. Fra 10-11 års alderen mener Bråthen at disse tingene begynner å falle på plass og her mener han det er mulig å spille tacklefotball – dersom man gjør en individuell vurdering av spillerne, har gode trenere og et høyt fokus på sikkerheten. Det er også veldig viktig i denne aldersgruppen hvor det kan være såpass store fysiske forskjeller at man klarer å passe på at de største og beste spillerne ikke er til fare for andre, samtidig som man gir de den utviklingen de trenger.
Dette med sikkerheten er et viktig tema når det kommer til idretten vår, og også noe det har vært et økende fokus på de siste årene. Amerikansk fotball har samtidig fått et økende dårlig rykte og mange forelde er redde for å la barna sine begynne med amerikansk fotball. Da er det interessant å se at undersøkelser i USA viser at amerikansk fotball for barn fra 5- til 15-års alderen har 12% færre skader per spiller enn organisert soccer i samme aldersgruppe. Idretten har også 50% færre skader enn det å sykle og hele 74% færre skader enn skateboarding. Antall skader øker i idretten etterhvert som man blir eldre og tallene er ikke like gode for high-school, college og ikke minst NFL, men de yngste utøverne holder seg relativt skadefri.
Dette er noe Leo Billgren også kjenner seg igjen i for han forteller at det er ekstremt lite skader i den svenske U13 serien. Han mener årsaken ligger i at spillerne aldri kommer opp i noe særlig høy fart, noe som gjør at det ikke blir noen harde treff og dermed lite skader. Dette bygges igjen opp av studier gjort av USA Football som viser til at over 90% av spillere ikke fikk noen skader som hindret deltagelse. De vanligste skadene var forøvrig blåmerker etterfulgt av forstuelser. Men hva er da årsaken til at trenere med lang erfaring fra idretten som nevnte Greg Kleidon og Leo Billgren er så skeptiske? Det handler selvfølgelig om hodeskader!
Hodeskader i amerikansk fotball ble virkelig satt på agendaen av den nigeriansk-amerikanske nevropatalogen Bennet Omalu sammen med kollegaer ved Department of Pathology ved University of Pittsburgh når de i 2005 publiserte en rapport som dokumenterte sykdommen CTE (Chronic Traumatic Encephalopathy) hos en tidligere NFL-spiller. Dette ble etterfulgt av flere rapporter de kommende årene som bekreftet disse funnene, og fant nye funn i andre tidligere spillere. CTE er en nevrodegenerativ sykdom som knyttes til gjentatte slag mot hodet, og fører til atferdsproblemer, humørsvingninger og problemer med å tenkte. Den forverres over tid og kan føre til demens.
CTE linkes til gjentatte hjernerystelser, og det har lenge vært en antagelse at yngre spillere er mer utsatt for hjernerystelser enn eldre. Det har derimot ikke vært noe ordentlige studier for dette før Virgina Tech i Januar 2020 publiserte en rapport basert på en undersøkelse hvor de hadde sett på nettopp dette. De gjorde undersøkelser i aldersgruppen 9 til 14 år hos flere fotballag rundt om i USA, hvor spillerne fikk sensorer i hjelmene for å måle kraften de ble utsatt for over 4 sesonger – både trening og kamp. Funnene deres gjorde at de kunne bekrefte at yngre spillere i gjennomsnitt er mer utsatt for hjenerystelser ved lavere kraft enn spillere på high-school eller college nivå.
Det er likevel viktig å nevne at hjernerystelser i aldersgruppen er veldig sjeldne, ettersom yngre spillere selvfølgelig kolliderer med langt mindre kraft enn de eldre. Likevel er det en viktig tanke å ta med seg at det kreves langt mindre kraft for at det skal resultere i en hjernerystelse til yngre spillerne er.
Det har også blitt gjort undersøkelser rundt langtidsvirkningene av å spille amerikansk fotball fra ung alder. Forskere fra Boston University’s CTE Center studerte 214 tidligere amerikanske fotball spillere med varierende lengde på karrieren, og resultatene var skremmende.
«The study showed that participation in youth football before age 12 increased the risk of problems with behavioral regulation, apathy, and executive functioning by two-fold and increased the risk of clinically elevated depression scores by three-fold.«
Alosco, M., Kasimis, A., Stamm, J. et al. Age of first exposure to American football and long-term neuropsychiatric and cognitive outcomes. Transl Psychiatry 7, e1236 (2017).
Det ble undersøkt andre aldersinndelinger enn over/under 12 år også, men forskerne fant at 12 var det som ga de mest robuste funnene, grunnet at hjernen hos gutter gjennomgår en nøkkelperiode for utvikling og modning i alderen 10-12 år. Leder av studien var også klar på hva han mente i sin konklusjon:
“This study adds to growing research suggesting that incurring repeated head impacts through tackle football before the age of 12 can lead to a greater risk for short- and long-term neurological consequences”.
Michael Alosco, Boston University School of Medicine.
En viktig ting å ta hensyn til i studien over er at den har blitt gjort på tidligere spillere i USA. Gjennomsnittsalderen på deltagerne var 51 år, noe som betyr at når de spilte juniorfotball fantes ikke den samme kunnskapen rundt dette som i dag. Det har de siste årene vært stort fokus på dette, og både regelendringer og endringer i spillestil har blitt gjort for å gjøre idretten tryggere, og spesielt med tanke på hodeskader. I tillegg har utviklingen av beskyttelsesutstyr vært enorm og en hjelm i dag kan ikke sammenlignes med det man spilte med for 30 år siden. Det er derfor nesten garantert at om man gjør lignende undersøkelser om 30-40 år med deltagere som spiller juniorfotball i dag, så vil resultatene forbedre seg drastisk.
Jeg har snakket med flere trenere i Norge de siste ukene og spurt de når de mener at det er riktig at vi skal begynne med tacklefotball i Norge og det er en bred enighet om at vi ikke ønsker dette for barn på samme måte som i USA eller i Sverige. Truls Bråthen mener som nevnt at fra 10-11 års alderen er mulig, dersom man har høyt fokus på sikkerhet og utvikling. Greg Kleidon mener at man kan begynne å introdusere spillere for pads og hjelm fra de fyller 12 år, men da kun i form av å vende seg til utstyret, takle på puter og trene teknikk. Han ønsker ikke fullkontakt før de fyller 13, som etter hans erfaring er da spillerne er godt nok utviklet og gode nok til å ta coaching til at det er forsvarlig.
Leo Billgren er åpen på at han har endret mening, og at han før var tilhenger av U9 og U11 seriene i Sverige, men at han i dag med den økte kunnskapen vi har fått ikke ville ønsket at hans egne barn skulle være med. Han syntes nå at fra året man fyller 12 år er riktig, og viser til forskningen vi har nevnt over om at hjernen er mye i utvikling frem til dette.
Billgren forteller samtidig at i Sverige har U9 og U11 seriene fortsatt stor støtte, og at flertallet mener at det er positivt så lenge man har høyt fokus på sikkerheten. Han nevner samtidig at de signalene han har fått fra Norge tyder på at selv om de ikke er noen aktivitet for denne aldersgruppen i Norge i dag, så tror han ikke at det hadde vært noen motstand fra forbundets side dersom noen ønsket å starte det opp. Og dette bringer oss tilbake til det som egentlig er hovedpoenget her:
Det er ingen tvil om at amerikansk fotball har vært forbundet med skader både i hode og kropp, men idretten har gjennomgått en enorm endring de siste årene med økt kunnskap. Ting vi i dag vet er farlige er fjernet fra idretten i form av endringer i regler og spillestil, og det gjøres fremdeles kontinuerlige endringer for å gjøre idretten sikrere. Men likevel vet vi igjennom forskning at yngre spillere er spesielt utsatt, og da spesielt spillere under 12år. Selv om det er gjort mange endringer for å gjøre idretten tryggere, er det vanskelig å vite med sikkerhet at disse endringene faktisk vil eliminere problemet. Da kommer vi til spørsmålet rundt hvilke forhåndsregler vi ønsker å ta som idrett, for vi kan ikke vite med sikkerhet før om mange år enda.
Hva mener du? Burde vi forby tacklefotball under en viss alder i Norge, eller holder det å fortsette arbeidet med å gjøre idretten så sikker som mulig?
Si din mening i kommentarfeltet!