I dag skal vi begynne en ny artikkelserie her på Amerikansk Fotball, hvor vi skal ta en kikk på amerikansk fotball i andre land enn Norge. Vi begynner merkelig nok i Polen av alle steder på denne jord, men det er det gode grunner til. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er ekstremt dyptpløyende arbeid som ligger bak, så når vi snakker om historien til amerikansk fotball i et land, så har vi ikke gjort research på hvorvidt amerikanske tropper spilte kamper i landet i kjølvannet av 2.verdenskrig etc.; det er den moderne fremveksten av amerikansk fotball i landet vi kikker nærmere på.
Landet
Polen er et land i Øst-Europa, med kyst langs Østersjøen, men primært tenker nok de fleste på Polen som mer «innland» enn kyst, og det er nok riktig om vi kikker på kartet. Landet er på ca. 312.000 kvadratkilometer, dvs. såvidt mindre enn Norge. Befolkningsmessig er det imidlertid mye større: Nesten 40 millioner mennesker kaller Polen for sitt hjem. Polen har en lang og komplisert historie, noe som blant annet skyldes den strategiske plasseringen mellom Tyskland og Russland (riktignok uten nåværende grense til Russland om vi ser vekk fra Kaliningrad-provinsen). Det er allikevel også en stolt historie; f.eks. er den polsk-litauiske konstitusjonen fra 1791 ansett som Europas første (og verdens andre, etter den amerikanske kom i 1789), og en inspirasjon til senere demokratibevegelser rundt om i verden.
Polen har en rekke større byer, med hovedstaden og millionbyen Warszawa som den største. Krakow, Lodz, Wroclaw, Poznan og Gdansk er byer som er over eller tipper halvmillionen. Om man ser på byregioner, så er de fleste av de nevnte godt over millionen; Krakow er f.eks. større enn Warszawa da (begge er over 2 millioner – avhengig av definisjon er sågar Krakow over 3 millioner også), og samtlige av de nevnte over millionen.
Det er forholdsvis korte avstander fra Polen til andre land som har amerikansk fotball. Avhengig av hvor man er i Polen, kan man f.eks. reise til nabolandene Tyskland, Tsjekkia eller Ukraina for å spille kamper, uten at man må krysse Nordsjøen, Kattegat eller lignende geografiske hindringer. Fra et norsk perspektiv er altså muligheten for internasjonale treningskamper o.l. stor.
Idrettsmessig er sukker-fotball den mest populære sporten i Polen. Andre idrettsgrener som ser ut til å fenge er speedway, basketball, ishockey, volleyball og håndball. Amerikansk fotball har imidlertid også fått innpass, og har blitt hevdet å være landets raskest voksende idrett. De sifrene skal vi se litt på nedenfor:
Amerikansk fotballs historie i Polen
Amerikansk fotball er en ny idrett i Polen, og hadde sin spede begynnelse i hovedstaden Warszawa i 1999. 5 år senere ble det polske forbundet, PLFA, opprettet. På det tidspunktet var det to lag i landet, men den første kampen mellom to polske lag fant ikke sted før sent i 2005. Deretter har det gått slag i slag som få andre steder noensinne.
I 2006 gjennomførte PLFA sin første sesong, med 4 lag i seriespillet. La oss se på utviklingen derfra:
- 2007: 9 lag
- 2008: 17 lag
- 2009: 22 lag
- 2010: 21 lag
- 2011: 34 lag
- 2012: 42 lag
- 2013: 74 lag
La oss samtidig ta med oss tilskuertallene for finalen, den såkalte SuperFinal, da disse tallene er noe vi skal komme tilbake til:
- 2006: 1.300 (Marymont Stadion, Warszawa)
- 2007: 400 (Marymont Stadion, Warszawa)
- 2008: 1.100 (Olympiske Stadion, Wroclaw)
- 2009: 1.200 (Marymont Stadion, Warszawa)
- 2010: 1.200 (Niskie Laki Stadion, Wroclaw)
- 2011: 1.500 (Bielawianka Stadion, Bielawa)
- 2012: 23.000 (Nasjonalstadion, Warszawa)
- 2013: 16.500 (Nasjonalstadion, Warszawa)
- 2014: 7.100 (Miejski Stadion, Gdynia)
Nåværende organisering
Polsk amerikansk fotball er som nevnt under ett forbund: PLFA. Organiseringen av ligaen er i et typisk divisjonssystem, og det er nok lag i Polen til å ha flere divisjonsnivå. Om vi ser på 2014-sesongen, så er det som følger:
- Topliga (høyeste nivå): 6 lag i seriespill.
- PLFA I (nest høyeste nivå): 10 lag fordelt på to grupper (5 i hver gruppe).
- PLFA II (tredje høyeste nivå): 22 lag fordelt på fire grupper (5 i to av gruppene, 6 i to av gruppene).
- PLFA 8-mannsfotball: 13 lag fordelt på fire grupper (4 i en av gruppene, 3 i de tre andre gruppene).
- PLFA J (Junior, dvs. U19 såvidt vi kan forstå): 19 lag fordelt på fem grupper (4 i fire av gruppene, 3 i en av gruppene).
Totalt er det altså 70 lag i polsk seriespill i år. Legg merke til at disse tallene inkluderer juniornivå.
Kort fortalt har polsk amerikansk fotball hatt sin begynnelse likt som de fleste norske klubber: Noen i grenseland mellom junior og senior i alder er interessert i å begynne med sporten, og starter lag. Dermed er det topptungt aldersmessig, med senior som den store driveren. Juniorserien er av nyere dato, men har som seniornivået hatt en rask fremvekst.
Den polske seniorserien går omtrent parallelt med den norske, men har noen flere kamper og dermed starter den også noe før vår serie, og avsluttes noe etter.
Polen har et landslag, som har rukket å spille noen få kamper, bl.a. en «Arena league»-lignende kamp foran et stort publikum på hjemmebane mot Sverige. De tapte klart der, men det er vanskelig å komme vekk fra at organiseringen og markedsføringen polakkene gjør rundt laget sitt, girer det hele opp et ekstra hakk eller ti kontra landslagskamper vi som regel ser nye amerikansk fotball-nasjoner gjøre.
Nivå på og utenfor banen
Amerikansk fotball er en ung idrett i Polen, og nivået har stort sett vært lavt på banen og ikke minst treningsfeltet. Med det mener vi at de beste norske lagene typisk har vært bedre enn det beste Polen har å by på, med tilsvarende lavt nivå lenger ned i ligasystemet. Trenere som har vært i Polen rapporterer også om tildels kaotiske forhold på klubbnivå, men samtidig om en veldrevet liga. De siste årene har Topligaen sett en stor mengde importer ankomme landet, og disse har både satt sitt preg på lagene på banen, og ikke minst bidratt til å heve kunnskapsnivået. Dette kombinert med bredden polakkene har fått på kort tid, gjør at de beste polske lagene nå er jevngode med de beste norske, og rapportene forteller at årets polske mesterlag -Gdynia Seahawks- nok hadde tatt tittelen i Norge også. Med den tidligere Danube Dragons-runningbacken (og 3x All-American i NCAA Div.III) Tunde Ogun som katalysatoren, har polsk amerikansk fotball inneholdt lag og prestasjoner som er verdt å se.
De beste polske lagene er for tiden Gdynia Seahawks, Wroclaw Panthers og Warszawa Eagles. Ut fra det vi har sett av kamper er de betydelig bedre enn samtlige andre motstandere, selv om Kozly Poznan har kunnet utfordre i en og annen kamp. Wroclaw er kanskje den mest interessante amerikansk fotball-byen i Polen i våre øyne, da de til tider har hatt to topplag. En sammenslåing av lagene i byen har imidlertid ikke ført til den forventede dominansen man så for seg.
Polakkene har lagt mye krefter ned i det organisatoriske rundt kampdag, og den årlige polske finalen -SuperFinal- er kroneksempelet på dette. Gjennom å få arrangementet inn på Nasjonalstadionen (2012, 2013), ha en full dag med arrangement for både store og små utenfor arenaen, TV-dekning og ikke minst solid promotering, har polsk amerikansk fotball vært kanskje det fremste eksempelet på hvordan man trekker publikum til amerikansk fotball i Europa.
At nivået på banen fortsatt er ganske lavt, har allikevel ikke hindret publikum fra å dukke opp. Her har polakkene forstått noe svært viktig: Hvis du presenterer et nytt produkt -som få kjenner fra før av- på en profesjonell måte, så vil nivået på det man ser automatisk oppfattes som bedre enn det det er.
Hva kan vi lære av Polen?
En studietur til Polen for å snakke med de som arrangerer SuperFinal vil være vel verdt pengene. Man kommer ikke unna at organisatorene har utvist både talent, teft og dyktighet i sin promotering og gjennomføring av arrangement, og de er utvilsomt blant de ledende nasjonene i Europa på dette punktet.
Denne korte filmen (3 min) fra fjorårets SuperFinal viser litt av det arrangementsmessige vi snakker om:
Her har vi en tilsvarende film fra årets SuperFinal, om enn noe mer fokusert på ett lag og selve kampen:
Websiden til det polske forbundet er også verdt å merke seg. Her er den engelskspråklige utgaven.
Om man har ett offisielt sted å finne oppdatert og lett tilgjengelig informasjon, så blir idretten straks noe man kan forholde seg til som noe mer enn en diffus gjeng som finnes rundt på balløkker og som man har hørt at spiller kamp, men ikke greier å finne frem til.
Polske lag har også begynt å livestreame kampene sine på internett. Her er de ikke ledende i kvalitet, men de er allikevel foran Norge, hvor vi så langt kun har hatt et par kamper livestreamet.