Sommerens U-19-VM hadde én norsk deltaker, nemlig dommer Øyvind Løken. Som en av de mest erfarne dommerne i Norge, med mange internasjonale kamper på merittlisten, var det heller ikke overraskende at han ble plukket ut av IFAFs dommerkomite til å dømme i Kina. Øyvinds høydepunkter i karrieren før dette VM-et inkluderer Eurobowl både i 2003 og 2007, og senior-VM i 2011. Dagens spalte er Øyvinds reisebrev fra sommerens tur.
Dagens spalte er skrevet av Øyvind Løken.
U-19 VM Harbin Kina
I sommer fikk jeg det ærefulle oppdraget fra IFAF – å dømme Verdensmesterskapet for U-19 landslag. Turneringen gikk til den «velkjente» byen Harbin som ligger nord/øst i Kina.
Reisen
Reisen til Kina gikk helt fint frem til jeg landet i Beijing, men da var det slutt på koseturen.
18 timer forsinkelse gjorde at vi ble plassert på et flyplasshotell i nærheten i påvente av videre flight. Timene gikk med til å slå i hjel tiden med ipad, mat og ikke minst mase om mer informasjon. Kl. 0400 ankom jeg Campus i Harbin. En kuriositet er at det i Kina kun eksisterer én tidssone noe som betød at sola allerede var oppe og at det var 20 grader varmt ute. Altså ikke så lett å sovne de få timene før man skulle opp igjen.
Innkvartering
Innkvarteringen var på selve Campus. På campus lå også stadion, så det var kort vei mellom hotellrom, møterom og selve kamparenaen.
I hver etasje var det laget resepsjon hvor det satt frivillige mellom kl. 0800 og 2100.
De var ivrige etter å hjelpe oss med alt fra nye håndklær, vask av dommerklær og informasjon om turneringen og om Harbin by.
Dommerne ble innlosjert i tomannsrom, foruten et par stykker som fikk enkeltrom. Jeg var en av dem (nei, det var ikke pga. snorkingen). Med 30 grader pluss hver dag, var gleden stor da man så at det var aircondition på rommene. Varmt vann derimot var det verre med. Det var om å gjøre å være første mann ut av senga dersom man skulle få et par dråper varmt vann.
Toalettene ser litt annerledes ut i Kina. Kun et hull i bakken. Lite fristende. Prøvde å styre det slik at de fleste toalettbesøk ble gjort på hotellrommet hvor det var det vi vil kalle for et «normalt» toalett. Tanken på å måtte «bommelomme» i et av toalettene som kun var et hull i bakken, var skremmende.
På Campus hadde dommerne en hel etasje for oss selv. Der hadde vi dommermøter hver morgen. Enten et «før kampen møte» som ble avholdt av hoveddommerne og med deltagelse av dommercrewet, eller et oppsummeringsmøte med videoevaluering fra gårsdagens kamper. Dette ble gjennomført av våre 2 amerikanske kollegaer Mr. LeMonnier og Mr. Baringa. Til disse møtene fikk vi låne møterommet til Direktøren på skolen.
Turneringen
Kampene skulle spilles i perioden 29. juni til 10. juli.
Deltakende land var:
Australia
Canada
Japan
Kina
Mexico
USA
Østerrike
Ettersom det var 7 lag, så utgjorde dette at det ble ulikt antall kamper.
Litt diskusjoner oppsto mellom lagene. Det gikk på hvordan kampoppsettet skulle bli, da noen lag ville få en ekstra hviledag osv.
Vår supervisor (LeMonnier) fikk derfor en vanskeligere oppgave enn først antatt, men det fikset den erfarne karen greit.
Vi var 22 offisielle IFAF-dommere, men ble 23 dommere da Rookien Nesta fra Kina ble med for å lære mer om dømming. Reglene hadde han stålkontroll på, men mekanikken skulle han lære litt mer om.
Dommerne kom fra:
2 stk. Australia
2 stk. Canada
2 stk. Danmark
1 stk. Italia
4 stk. Japan
1 stk. Kina
2 stk. Mexico
1 stk. Nederland
1 stk. Norge
2 stk. Storbritannia
1 stk. Ungarn
2 stk. USA
2 stk. Østerrike
Kamper
Stadion som tok ca. 20 000 tilskuere var en flott stadion med splitter nytt kunstgress lagt nettopp for denne turneringen.
Her ble åpnings- og avslutningsseremonier holdt og alle kampene spilt.
Jeg fikk gleden av å bli tatt ut til å dømme åpningskampen. Vi måtte derfor være med under hele åpningsseremonien. En flott opplevelse, men å stå ute i sola i 2 timer mens seremonien pågikk var nok ikke den beste oppladningen for oss dommerne.
Det var mye publikum, ca. 10 000 hver dag. Mange av dem hadde aldri vært på en kamp før nå. Man måtte fint stille opp på arrangementet så lenge turneringen pågikk. Dette var et krav fra direktøren på skolen fikk vi vite fra noen av de frivillige.
Under åpningskampen begynte det å lyne og tordne. Dette resulterte i at vi måtte stanse kampen til uværet hadde passert. Etter ca. 1 time var kampen i gang igjen, på den tiden hadde tilskuerne sett sitt snitt til å dra hjem. Igjen satt det kun noen få hundre mennesker.
Kampene gikk som regel annen eller hver tredje dag.
Innledende fikk jeg dømme følgende kamper:
29/6 Australia – Kina, SD
30/6 USA – Østerrike, FD
2/7 Japan – Australia, FD
7/7 USA – Japan, FD
Etter hvert som turneringen skred frem gikk man og tenkte på om man fikk dømme en av finalekampene. Da jeg ble tatt ut til å dømme finalen mellom USA – Canada ble jeg veldig glad. Posisjonen jeg fikk tildelt var SD.
Denne turneringen besto av lag med stort sprik når det kommer til prestasjoner. Spennet gikk fra USA og Canada i den ene enden til Kina i den andre enden, som kun hadde spilt amerikansk fotball i 4 år. Det var derfor artig å se at USA og Canada som var «topplagene» faktisk tok så alvorlig på turneringen at det var de lagene som var mest opptatt av at «lover og regler» skulle følges. Selv hvor mye luft som var i ballene ble et tema og noe de ønsket å kontrollere.
Fritid
På hviledagene ble vi tatt med på guidet tur til sentrum av Harbin og til en Tigerpark.
En stor del av hviledagene gikk også med til og utforske det Kinesiske kjøkken.
Vi utfordret oss selv og spiste på de lokale gaterestaurantene. Det så helt forferdelig ut der, men maten smakte veldig bra.
Det var spesielt å se at gutta forsøkte å spise larver og andre rare ting, mens det lengste jeg strakk meg til var å spise kyllinghode…lite kjøtt…mye bein…
Det var flere som sa at de skulle spise grillet skorpion, men alle trakk seg.
Ris derimot fikk vi til ALLE måltider. Så det ble man rimelig lei av etter kort tid.
Heldigvis fikk man kjøpt pizza på en lokal pub litt bort i gata. Pizzarestauranten ble med ett et samlingspunkt på kveldstid.
Oppsummering
Dette var som det alltid er med slike sluttspill, en fantastisk erfaring å ta med seg videre. Våre 2 amerikanske dommere gjorde en flott jobb med evalueringer etter hver kamp. Da fikk man konstruktiv kritikk og gode råd til videre dømming. Slike tilbakemeldinger er noe av det jeg setter størst pris på. Her kan man lære mye.
Jeg anbefaler alle dommere å jobbe seg opp til et nivå som gjør at dere får muligheten til å dømme med dommere fra andre nasjoner. Våre egne lokale mentorer er mer enn gode nok, men det er både artig og kunnskapsrikt å høre hva andre dommere har i sekken av både erfaringer og artige historier fra sin karriere.
Øyvind