NFL er inne i sin offseason, og dermed handler mye nå om hvilke spillere som kommer til å spille hvor til neste år. For de som er vant til å følge med på andre sporter og ligaer er det et element i NFL som kan være litt fremmed – franchise tags. Vi skal her se på hva en franchise tag er og hvordan den fungerer.
Free Agency
Akkurat som i andre profesjonelle idretter er NFL-spillere knyttet opp til et lag gjennom en kontrakt som varer i et bestemt antall år. Når denne kontrakten utløper regnes spilleren som en free agent, det vil si at han er fri til å forhandle om en ny kontrakt med et hvilket som helst lag i ligaen, med en begrensning for spillere med tre eller færre år i ligaen (såkalte restricted free agents (RFA)), som kan forhandle om kontrakter hvor som helst, men som er nødt til å signere med sitt opprinnelige lag dersom dette laget velger å matche et konkurrerende kontraktstilbud. Spillere som har spilt i ligaen i fire eller flere år og som har en utløpt kontrakt, er unrestricted free agents (UFA), og det er disse spillerne som er viktige når vi snakker om franchise tags. Men hvordan fungerer da free agency?
Aller først, selv om en UFA er ubegrenset er det faktiske begrensninger på lag som ønsker å diskutere kontrakter med dem. Et lag kan ikke skrive en kontrakt med en spiller før den gamle kontrakten er utløpt, hvilket skjer ved starten av det nye ligaåret, som i år er den 9. mars kl. 22 norsk tid. På det tidspunktet vil alle UFA-spillere som ikke har signert en kontrakt med sitt gamle lag være en kontraktsløs spiller og åpen for tilbud fra alle lag i NFL.
Før dette tidspunktet er det ikke lov for et lag å ta kontakt med et annet lags spiller for kontraktsforhandlinger. Det er en kort periode fra 7. til 9. mars, den såkalte legal tampering-perioden, der et lag kan kontakte en spillers agent og diskutere kontrakter med agenten, men ingen kontrakter kan underskrives før 9. mars kl. 22 norsk tid. Videre, dersom et lag skulle ta direktekontakt med en spiller i stedet for en agent vil laget bli straffet for dette, noe eksempelvis Kansas City Chiefs fikk erfare i fjor.
Med andre ord, frem til starten på det nye ligaåret 9. mars kl. 22 norsk tid er det kun laget som eier en spillers kontrakt som kan diskutere nye kontrakter med den spilleren. Straks det nye ligaåret er startet er det derimot fritt frem for alle og det opprinnelige laget sitter ikke med noen spesielle rettigheter overfor sin UFA-spiller.
Noen ganger leser man at et lag vil velge å la en spiller test free agency (prøve ut free agency), hvilket betyr at laget med vilje ikke kommer frem til en kontraktsenighet med spilleren og lar spilleren snakke med andre lag som en UFA i håp om at spilleren vil oppdage at han ikke får noen bedre tilbud fra andre lag og dermed komme hjem og ta det opprinnelige tilbudet fra laget sitt.
En slik taktikk kan være god for å spare penger dersom den fungerer, men det er jo en åpenbar risiko blandet inn i det at det alltids kan være et annet lag som er villig til å betale det spilleren forlanger og at spilleren dermed forsvinner av gårde. For et lag som ønsker å beholde en spiller er det derfor viktig å ha en kontrakt på plass før starten av det nye ligaåret, men dersom kontraktsforhandlingene går dårlig har lagene et ekstra våpen i bakhånd – franchise tagen.
Franchise Tag
En franchise tag er en ettårskontrakt som et lag kan bruke på en UFA-spiller laget ikke klarer å komme til enighet med. Det som da skjer er at laget beholder rettighetene til spilleren i et år til, samtidig som spilleren får en årslønn som måles ut fra hva de best betalte spillerne i den spillerens posisjon får betalt. Franchise tagen gir altså et lag muligheten til å beholde en spiller de ellers ville kunnet mistet i free agency, samtidig som spillerens lønn blir såpass høy at franchise tagen nødvendigvis kun brukes på de beste og viktigste spillerne.
Det er også visse begrensninger på en franchise tag, der den mest åpenbare selvsagt er at et lag kun har lov til å designere én franchise tag i året. Et vesentlig problem med franchise tagen er også det at spillere flest hater hele konseptet. Franchise tagen er tross alt en ganske ensidig greie der et lag kan avgjøre en kontraktsdisputt ved å tvinge en spiller til å bli værende i laget et år til for mindre penger enn det spilleren ønsker. Som en følge av dette ser vi hvert år spillere som truer med at de vil nekte å gjennomføre hele eller deler av sesongen dersom de blir gitt en franchise tag. En spiller har ikke lov til å spille for et annet lag, men han kan velge å la være å spille i det store og hele.
For de fleste lag handler dog ikke franchise tagen om å tvinge en spiller til å spille et år til, men heller om å kjøpe mer tid til å utarbeide en langtidskontrakt. Et lag kan nemlig fortsatt signere en ny langtidskontrakt med spilleren de har franchise taget helt frem til 15. juli kl. 22 norsk tid. Ved å sette en franchise tag på en spiller har dermed et lag klart å skaffe seg fire måneder til der de kan komme til enighet med spilleren om en ny kontrakt, noe som kan være gull verdt dersom de ser at de ikke kommer til å klare å få enighet om en ny kontrakt får starten av det nye ligaåret. Dersom den franchise-taggede spilleren ikke får en ny kontrakt før 15. juli, dog, er ettårskontrakten den eneste veien videre for laget og spilleren den sesongen, med en ny kontraktsdiskusjon neste offseason.
Et alternativ som lagene også har dersom de har en franchise tag på en spiller de ikke klarer å komme til kontraktsenighet med er å trade bort rettighetene til spilleren. Selv om spilleren ikke har lov til å snakke kontrakter med andre lag, kan laget selv velge å bytte ham bort om de kommer frem til at det er den beste løsningen.
Franchise tags kommer forøvrig i to former – såkalt exclusive og non-exclusive. Forskjellen på disse to er at en exclusive franchise tag koster litt mer penger. Spilleren får med en exclusive betalt det som er størst av snittet av årslønna til de fem best betalte i hans posisjon i inneværende år eller 120% av spillerens forrige årslønn. Med en non-exclusive får spilleren betalt det som er størst av snittet av årslønna til de fem best betalte i hans posisjon i de fem foregående år eller 120% av spillerens forrige årslønn. En spiller med en exclusive franchise tag kan ikke diskutere kontrakter med andre lag, mens en spiller med en non-exclusive franchise tag kan gjøre det, men dersom et annet lag velger å tilby han en kontrakt kan hans opprinnelige lag velge å enten matche tilbudet eller motta to førsterundevalg i draften som kompensasjon. Ettersom prisen på to førsterundevalg er såpass høy er det særdeles sjelden at et lag velger å ta kontakt med en non-exclusive franchise tagged spiller. Derfor er det bare i tilfeller med de absolutt ypperste spillere at et lag velger å bruke en exclusive franchise tag.
Alle franchise tags må være meldt fra til ligaen før 1. mars kl. 22 norsk tid, altså ca. 7 timer etter at denne artikkelen publiseres.
Årets Franchise Tags
Følgende spillere er blitt franchise tagged i år:
- Le’Veon Bell, RB, Pittsburgh Steelers (exclusive)
- Kirk Cousins, QB, Washington Redskins (exclusive)
- Melvin Ingram, LB, Los Angeles Chargers (non-exclusive)
- Chandler Jones, LB, Arizona Cardinals (non-exclusive)
- Jason Pierre-Paul, DE, New York Giants (non-exclusive)
- Kawann Short, DT, Carolina Panthers (non-exclusive)
Det er fortsatt muligheter for at flere navn kan legges til denne listen før fristen utløper.
